Fylkesmannen i Nord-Trondelag

Transkript

1 Fylkesmannen i Nord-Trondelag Saksbehandler: Sissel Elisabet Slapgard Tlf. direkte: E-post: fmntses@fylkesmannen.no Deres ref.: 2012/927-2Var dato: Var ref.: 2012/5970Arkivnr: Meråker kommune 7530 Meråker Fylkesmannen uttalelse til planprogram for kommuneplanens arealdel for Meråker kommune Fylkesmannen viser til Deres oversendelse av 5. februar Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som har følgende merknader: Fra Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen er opptatt av at kommunen gjennom arealplanprosessen forsøker å finne gode løsninger for arealbruken som er i samsvar med nasjonale mål om økt matproduksjon. Regjeringen har som kjent lagt opp til at Norge skal ha en selvforsyningsurad på 50 % og at produksjonen skal økes i takt med befolkningsveksten. Dette tilsvarer en økning på 1 % per år frem mot Trøndelagsregionen har, ut fra naturgitte forhold og god produksjonsevne, lagt til grunn en økning på 1,5 % per år i denne perioden. For å nå disse målene er det sentralt at dyrka og dyrkbar mark ivaretas, samtidig som det legges til rette for en bedre utnyttelse av utrnarksressursene og for grovffirbasert produksjon. Landbruksavdelingen finner det positivt at Meråker kommune ønsker å bruke regional plan for arealbruk som premissleverandør for sin arealdel. Videre finner vi hovedmålsettingen om å ivareta verdifulle områder for primærnæring (forstås som all dyrka og dyrkbar mark), reiseliv, natur og friluftsliv, samt legge til rette for en bærekraftig arealbruk, å støtte opp om regionale og nasjonale landbruksinteresser. Vi vil imidlertid være tydelig på at vår hovedoppgave er å ivareta de regionale og nasjonale interesser som til enhver tid gjelder. Så langt vi kan prøver vi å påvirke regionale planer som f.eks. regional plan for arealbruk, til å ivareta også våre interesser på det aktuelle tidspunkt. Det er viktig for oss å påpeke at regional plan for arealbruk ikke er til hinder for å fremme innsigelse mot planen dersom vi finner at nasjonale landbruksinteresser blir vesentlig berørt. Nasjonale retningslinjer tilsier et fortsatt strengt jordvern. Forslag til omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark må utredes grundig, herunder er alternative lokaliseringer sentralt. De retningslinjene kommunen har foreslått som grunnlag for vurdering av utbyggingsområder er et godt utgangspunkt for den kommende planprosessen. De er imidlertid så lite konkrete i.f.t stedsangivelse og størrelse på nytt utbyggingsareal. at det på nåværende tidspunkt er vanskelig for Landbruksavdelingen å si om våre interesser vil bli berørt. Postadresse: Besøksadresse: Telefon Postboks 2600 Statens hus Telefax Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: e-post: fmntpost@ fylkesmannen.no Internett: www. fylkesmannen.no/nt

2 Side 2 av 5 Landbruksavdelingen vil oppfordre Meråker kommune til å definere kjerneområder for landbruk/kulturlandskap. Landbruks- og Matdepartementet har utarbeidet en veileder som definerer begrepet og beskriver framgangsmåten og fordelene med slike områder. Internettadresse for veilederen: landbruk.html?id= Videre har kommunen bedt om veiledningsmateriell og informasjon. I den forbindelse vil Landbruksavdelingen trekke fram følgende internettadresser: http :// erin gen.no/en/dep/rnd/documents-and-publications/handbooks-and - brochures/2005/t Plan-og-bygningsl oven-og- Landbruk.html?id= Landbruksavdelingen vil for ovrig gjerne bidra i den videre prosessen og oppfordrer kommunen til å ta kontakt ved behov. Fra Miljavernavdelingen: Miljøvernavdelingen vurderer det som svært positivt at kommunen setter i gang arbeidet med å rullere arealplanen. Det vil gi storre forutsigbarhet og effektiviserer saksbehandlingen, og gir også et grunnlag for en samlet avveining av bruk og vern av arealene i kommunen. Miljøvernavdelingen viser til at Regjeringen har vedtatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, jf. rundskriv pdf. Dette er et helhetlig dokument som handler om hva fylkeskommunene, kommunene og statlige myndigheter forventes å ta særlig hensyn til i planleggingen. Ut fra et miljøvernsynspunkt er det hvordan den kommunale planleggingen ivaretar hensynet til klimaog energi, bruk og vern av areal, naturmangfold, landskap, friluftsliv og barn- og unges oppvekstsvilkår som vil ha størst fokus i planprosessen. Ut fra det som framkommer i planprogrammet, synes de ovennevnte viktige miljøhensynene å kunne bli godt ivaretatt i det kommende planarbeidet. Hovedmålet for planprosessen legger opp til en langsiktig, bærekraftig areal- og ressursbruk og forvaltning av verdifulle natur- og friluftsområder. Dette synes vi er et godt utgangspunkt for å få til en miljømessig god kommuneplan. Miljøvernavdelingen har ingen kommentarer til planområde og avgrensing, utover at vi syns det høres svært fornuftig og hensiktsmessig ut å oppheve flere av kommunedelplanene. De nye planverktøyene gjør det enklere å håndtere flere delområder mer detaljert i samme plan, og vi tror det vil forenkle planstrukturen, effektivisere planarbeidet og sikre en god sammenheng mellom de ulike delene av kommunen. Med utgangspunkt i at kommunen velger ikke å utarbeide en samfunnsdel i forkant av, eller i samband med arbeidet med arealdelen, er det gjennom planstrategi og planprogram kommunen kan gi en beskrivelse av kommunens samfunnsutvikling, utfordringer og

3 Side 3 av 5 satsingsområder. Dette blir til en viss grad gjort i planprograrnrnet, men vi savner en mer konkret drøfting av alternative utviklingsretninger og beskrivelse av konsekvenser for arealbruken av de strategiske valg en gjør. Miljøvernavdelingen finner det derfor vanskelig å vurdere hvorvidt planen vil kunne komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, og vil kun gi noen mer generelle tilbakemeldinger på noen av de problemstillingene som kommunen har trukket fram som viktige i planprogrammet. Hyttebygging Miljøvernavdelingen støtter kommunens strategier om at ny hyttebygging skal utvikles enten som fortetting eller som utvidelse av eksisterende hyttefelt, at det ikke skal tas i bruk nye områder til hyttebygging, at det ikke planlegges for spredt hyttebygging og at ny hyttebygging skal foregå med nærhet til veg. Her viser vi bl.a. til tidligere omtalte 'Nasjonale forventninger" hvor regjeringen uttrykker forventning om at «hensyn til inngrepsfrie naturområder uten tyngre tekniske inngrep (INON-områder) vektlegges i planleggingen.» og at det forventes at «... kommunene legger til rette for en mer miljøbasert utbygging av fritidshus, der hensynet til landskap, naturmangfold, ressursbruk, energibehov og estetikk blir vektlagt.» Vi tror kommunens strategier vil kunne ivareta mange av disse hensynene på en god måte. I forhold til utbygging langs vassdrag, forventes det at det «tas hensyn til allmenne interesser, og at kommunen vurderer behov for å fastsette et byggeforbud i en sone på inntil 100 meter langs vassdrag i kommuneplanen.» Vi vil be kommunen legge dette til grunn for planlegging av områder for fritidsbebyggelse i kommuneplanen, spesielt med tanke på de verna vassdragene i kommunen. Kommunen har i følge planprogrammet ca eksisterende hytter og ca hyttetomter i ulike reguleringsplaner. Planprogrammet legger opp til at en skal gjennomgå videre utvikling innen hyttebygging i kommunen, og bl.a. vurdere om gamle reguleringsplaner kan oppheves. Videre blir det sagt at arealplanen kan legge til rette for inntil 200 nye hyttetomter. Vi vurderer det som fornuftig å gå gjennom gamle reguleringsplaner, oppheve de som ikke er aktuelle lenger, vurdere behovet for totalt antall hyttetomter og peke ut de områdene en ønsker at disse skal komme i. Ønsker kommunen å styre utbyggingen, vil vi tilrå kommunen å ikke legge ut for mange og store områder. Planen forutsettes å gjelde for ti år, og et antall på 200 nye hytter vurderer vi som et betydelig antall. Legges det ut mange felt, vil det kunne føre til at bare de beste tomtene blir solgt i hvert felt, slik at det blir mer en form for spredt utbygging. Vi er også av den oppfatning at både i områder med en gammel reguleringsplan der det legges opp til fortetting, og ved en ny utbygging av mer enn tre enheter, bør det kreves reguleringsplan. Gamle reguleringsplaner vil ofte mangle opplegg for moderne infrastruktur i området, og en oppgradering av eldre hytter og i tillegg en fortetting av området, vil etter vår oppfatning medføre såpass store endringer i bruken av området at det håndteres best gjennom en reguleringsplanprosess.

4 Side 4 av 5 Boligbygging, næringsareal Planprogrammet uttaler at det vil bli et behov for boligtomter over en ti-årsperiode, dvs, i snitt 3 8 boliger pr år. Dette er til dels et ganske høyt antall, men med et relativt stort sprik mellom laveste og høyeste anslag. Miljøvernavdelingen savner en noe grundigere analyse av boligbehovet i kommunen i neste ti-årsperiode. Videre vil vi tilrå kommunen ved planlegging av grendefelt og annen ny boligbygging å legge vekt på nærhet til lokale tjenestetilbud, bl.a. for å redusere transportbehovet. Her vil vi vise til rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging (RPR ATP), samt de nasjonale forventningene nevnt tidligere. Miljøvernavdelingen mener planprogrammet uttrykker en god strategi for å planlegge evt. nye næringsareal. Frdulisliv og nuturmangfidd, utredninger og konsekvensvurderinger Miljøvernavdelingen mener kommunen har en god strategi for å ivareta friluftsliv og naturmangfold. Vi tror det vil være svært fornuftig å utarbeide et eget ternakart for naturmangfold slik det skisseres i planprogramrnet. Et slikt temakart vil gjøre kunnskapen om naturmangfoldet i kommunen lettere tilgjengelig, og sikre at eksisterende kunnskap tas i bruk. Det er gjort en førstegangs naturtypekartlegging, men med de naturkvalitetene Meråker kommune har, er det etter vår vurdering behov for å øke kunnskapen. Dette gjelder spesielt i områder der kommunen mener det vil bli større aktivitet i tiden som kommer. Miljøvernavdelingen vurderer beskrivelsen av utredningskrav og konsekvensutredninger som grundig og utfyllende, og at det legges opp til en god prosess med hensyn til medvirkning. Vi deltar gjerne i videre dialog omkring planarbeidet. Fra Kommunalavdelingen: Samfunnssikkerhet Kommunen har pekt på behovet for å gjennomføre en ROS-analyse som premissgiver for kommuneplanens arealdel, og har i den forbindelse spesielt lagt vekt på utfordringer knyttet til kvikkleire og skredutsatte områder. Det er absolutte relevante tema å sette fokus på i en slik analyse, men vi vil påpeke at det også er andre tema som bør vurderes (som f.eks. trafikksikkerhet og sårbarhet knyttet til vei/bane, e\ entuell sårbarhet knyttet til industri og andre virksomheter osv.) Fylkesmannen viser til vår uttalelse til Meråker sin kommune planstrategi som nylig var på høring, og minner om at kommunen er lovpålagt å utarbeide en overordnet ROS-analyse for hele kommunen som skal gi et helhetsbilde av Meråker kommune sine utfordringer og tiltak knyttet til samfunnssikkerhet. Denne har ingen direkte sammenheng med revisjon av kommuneplanens arealdel, men bør være en premissgiver for den ROS-analysen som skal utføres som grunnlag for kommuneplanens arealdel. ROS-analysen som skal gjennomføres i

5 Side 5 av 5 forbindelse med arealdelen må ta for seg alle de aspekter som kan representere en risiko som konsekvens av arealdisponeringen i kommunen, og vi ber her om at DSB sin veileder «samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» benyttes som verktøy i denne sammenheng. Med hilsen Sissel E. Slapgård (e.f) fg. kommunaldirektør Kommunalavdelingen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfar ingen underskrui Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Kristin Bjerke Denstadli Miljovernavdelingen: Maia Vardenær Kommunalavdelingen.: Camilla Støre