En skolestruktur for fremtiden Høringsutkast mars 2012 høringsfrist 18.5.2012. Adresse for høringsuttalelser: skolestruktur@notodden.kommune.no 1
Utredning - en skolestruktur for fremtiden Bakgrunn i saken: Kommunestyresak 50/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Saken utsettes til møte 24.06.10. Kommunestyresak 60/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Nåværende skolestruktur beholdes. Kommunestyresak 108/10: Oppvekstsenter i Lisleherad Vedtak: 1. Lisleherad barnehage legges ikke ned. 2. Det opprettes et oppvekstsenter i Lisleherad ifølge investeringsplan for skolebygg. Kommunestyresak 109/10: Prioritert investeringsplan skolebygg Vedtak: 1. Prioritert investeringsplan for skolebygg gjennomføres med gjeldende økonomiplan for investeringer. 2. Resterende investeringsbehov vurderes i framtidige investeringsbudsjett. Kommunestyresak 116/11: Skolestrukturen i Notodden Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende endringer i skolestrukturen: a. Yli, Rygi og Nordbygda på Rygi. Dersom utredningen skulle vise at Rygi skole ikke lar seg utbygge, skal også ny skole (skolebygg) utredes. b. Yli, Rygi og Nordbygda på Nordbygda. c. Tinnesmoen og Lisleherad på Tinnesmoen. d. Lisleherad, Tinnesmoen og Sætre på Sætre. e. Lisleherad, Tinnesmoen, Tveiten og Sætre på Sætre. NUSK flyttes til Tveiten. f. Lisleherad oppvekstsenter. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede barnehagestrukturen. 2
Faktagrunnlag: Elevtall ved grunnskolene skoleåret 2012-13 i Notodden basert på tall pr 31.1.2012: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum GR b-skole 7 5 9 5 11 12 7 56 Høgås 12 29 21 20 19 27 21 149 Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 Nordbygda 8 14 5 10 11 15 15 78 Rygi 16 17 16 15 19 18 21 122 Sætre 25 28 17 23 25 35 28 181 Tinnesmoen 17 17 14 17 12 21 16 114 Tveiten 24 26 20 25 30 26 30 181 Yli 13 6 13 6 19 10 7 74 GR u-skole 13 8 12 33 HUSK 31 41 36 108 NUSK 93 90 91 274 130 150 125 126 156 167 149 137 139 139 1418 Fødte barn Registrert i Oppad Antall elever SSB Antall Født i Antall Skolestart Antall 1996 136 1996 138 1997 1412 1997 124 1997 139 1998 1441 1998 114 1998 130 1999 1437 1999 141 1999 138 2000 1475 2000 132 2000 151 2001 1524 2001 146 2001 168 2002 1510 2002 150 2002 155 2003 1482 2003 110 2003 123 2004 1430 2004 120 2004 128 2005 1431 2005 129 2005 150 2006 1415 2006 125 2006 145 2007 1429 2007 121 2007 141 2008 1456 2008 129 2008 155 2009 1435 2009 121 2009 132 2010 1412 2010 130 2010 120 2011 1414 2012 1410 3
Allerede vedtatt utbygging i gjeldende investeringsplan: Høgås skole - byggestart 2012 anslag på ca 16 mill. kr for å dekke dagens behov. Plan for hvordan skolen kan bygges ut til å romme to paralleller på hvert klassetrinn foreligger. Skoleanleggene på Sætre: Anslag på 70 millioner - start i 2014 I denne utredningen legges følgende til grunn: Tidligere utredninger om skolestruktur med fokus på kvalitet. (K-sak 0050/10) Prioritert investeringsplan for skole i sammenheng med budsjett 2011. Endringer i investeringsbehov er vurdert opp mot det som ligger i denne planen. (K-sak 0109/10). Utbyggingskostnad på 30 000 kr pr m 2 ved nybygg inkl. mva. (Unntak: Evt. utbygging av barneskole på Vidarvoll antas å kunne bli noe billigere opererer med 27 000 kr pr m 2 ) Renoveringsbehov: Ut fra erfaringstall fra HUSK - 15 000 kr pr m 2 inkl. mva på skolene som er med i denne utredningen. Tall i tidligere vedtatt investeringsplan er justert opp slik at de er sammenlignbare og i tråd med erfaringstall fra ombyggingen av gamle lokaler ved Heddal ungdomsskole. Denne oppjusteringen er gjort sammen med utbyggingsavdelingen i Notodden kommune og ekstern arkitekt. Årlige driftsutgifter på 500 kr pr m 2 (oppvarming, reinhold, vedlikehold) ut fra gjennomsnittlige erfaringstall. 1 rektorstilling koster årlig om lag 700 000 kr inkl. sosiale kostnader. 1 lærerstilling koster årlig om lag 550 000 kr inkl. sosiale kostnader. Merkantile stillinger er ikke redusert i forslagene, men de må ses i sammenheng med valgt struktur. Kvalitet i skolen: Denne utredningen tar utgangspunkt i kvalitetskriterier fra tidligere utredning om skolestrukturen i Notodden, jfr. kommunestyresakene 50/10 og 60/10. Den utredningen bygde i stor grad på stortingsmelding 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen. Kort oppsummert peker meldingen på 6 områder som påvirker kvaliteten i skolen: (Sitat satt i kursiv) Samspill mellom lærer og elev Lærernes kompetanse slik den kommer til uttrykk i samspillet mellom lærer og elev er det viktigste i opplæringen som kan fremme elevenes læring. Det finnes en rekke undersøkelser som har identifisert hvilke trekk ved dette samspillet som har betydning (Sammons 1998, Mortimer 1998). Dette er lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø, skape ro og orden i undervisningssituasjonen, legge vekt på læring, gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger, samt å samarbeide godt med hjemmene. (s. 26) Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig i livet. Regjeringens barnehageløft og St.meld. nr. 16 (2006 2007) inngår i satsingen på tidlig innsats og livslang læring. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur for å gripe inn uansett alder. ( s. 33) Lærerens utdanning Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse. God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring (Darling-Hammond 2004). En studie av norske lærere finner også at det er en sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevresultater, men at effekten av formalkompetanse er ulik i ulike fag (Falck og Naper 2008). For matematikk gir økt formalkompetanse bedre faglige prestasjoner, både på nasjonale prøver og avgangsprøver. Det er spesielt en sterk effekt når læreren er lektor, det vil si lærer med faglig fordypning på master- eller hovedfagsnivå. Effekten på resultater i lesing på de nasjonale prøvene, er svært lik det som avdekkes for matematikk. For engelsk skriftlig til avgangsprøven og for de nasjonale prøvene i engelsk lesing finner forskerne derimot ingen signifikant effekt av økt formalkompetanse. (s. 35) Systematisk kompetanseheving Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter i yrket og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeierne som har hovedansvaret for at lærere får den kompetanseutviklingen de trenger. (s. 39) 4
Ledelse i et skolefelleskap Læreren står ikke alene i sitt arbeid, men er del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes. Det er godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene (Marzano 2003). En OECD-studie slår også fast at skoleledelsen har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø (OECD 2008). Rektor og den øvrige ledelsen har betydning for elevenes læringsutbytte og trivsel på flere måter. Først og fremst ved å ha ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen må også prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. (s. 44) Lokale skoleeiere og statlig styring Staten setter nasjonale rammebetingelser for grunnopplæringen. Kommunen har ansvaret for gjennomføringen. Ansvaret for gjennomføringen forutsetter at skoleeier har evne og vilje til å ha fokus på kvalitet i grunnopplæringen. Skoleeier må vurdere sterke og svake sider ved egne skoler, og ha styringsvilje og evne til å pålegge tiltak der det er nødvendig. I kommunestyresakene 50/10 og 60/10 vurderte rådmannen at en organisering av skolene i Notodden i færre og større enheter ville bidra til å fremme kvaliteten. Den vurderingen står fortsatt ved lag, og her følger noen av begrunnelsene: Notodden kommune bør organisere skolene sine etter følgende hovedprinsipp: 1. To eller flere paralleller (2 eller flere klasser på samme årstrinn) ved hver skole. 2. Der det ikke er mulig bør skolene være fulldelte. ( Skolen har egne klasser på hvert årstrinn) Skolene bør organiseres med flere paralleller på denne måten: 1. 7. klasse innen samme skole. 8. 10. klasse på en skole. Flere paralleller begrunnes i følgende: Lærers betydning for elevers læring. - Større enheter vil legge til rette for at hver skole har større bredde i sin samla kompetanse. Dette vil legge til rette for solide faglige miljøer som kan utvikle hverandre faglig. - Ved å ha færre enheter, vil lærertettheten i hver enkelt klasse økes. Forutsatt at dagens ressursnivå beholdes, vil det si at man har større mulighet til tidlig innsats, tilpassa opplæring og flere delingstimer på den enkelte skole/i den enkelte klasse. En høyere pedagogtetthet kreves for å nå sentrale føringer på en god måte. - Notodden kommune vil kunne oppnå en mer effektiv skoleledelse som vil bli mer i stand til å utøve pedagogisk ledelse og legge til rette for god tidsbruk. Stortingsmelding 31 peker på at dette er viktig for kvaliteten på undervisningen. - PPT og helsestasjon vil kunne bruke mer tid på hver enkelt skole. Det vil hjelpe lærerne til å få god kvalitet på undervisningen. Legge til rette for et mer likeverdig skoletilbud for alle elever i kommunen, uavhengig av bosted. - SSB KOSTRA viser at Notodden kommune har større driftsutgifter pr elev enn landsgjennomsnittet på grunnskole. Når en går inn på fordelingen av denne ressursen mellom skoler i Notodden kommune, viser det seg at den er svært ujevnt fordelt. - Større enheter vil sikre at alle elever i Notodden får en mer jevn fordeling av kommunens ressursinnsats til grunnskole. - Det forutsettes at antall elever per lærer ikke skal øke, men at frigjort ressurs brukes fleksibelt for å styrke læringsmiljøet etter behov. - Færre enheter vil øke skolens forutsigbarhet når det gjelder endringer i elevtall. Sikre alle elever og lærere et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. - Færre skolebygg vil kunne effektivisere drift og vedlikehold. - Større skoler vil gi elever et større utvalg av venner. - Elever og lærere sikres et større faglig miljø. 5
- Alternativ A: Heddal barneskole lokalisert på Rygi 6
A: Rygi + Yli + Nordbygda på Rygi vil kreve mer plass + ombygging 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi 16 17 16 15 19 18 21 122 Yli 13 6 13 6 19 10 7 74 Nordbygda 8 14 5 10 11 15 15 78 I alt 37 37 34 31 49 43 43 274 M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Bygg A: "Midtbygget" 3 etg. A 176m2 Rundsum 300 000 riving Bygg B: gymsal osv. 900 15 000 13 500 000 oppgradering Bygg C: utenom barnehage. 700 12 000 8 400 000 oppgradering Uteområde inkludert evt tomtekjøp Rundsum 2 500 000 oppgradering Nye bygg + å bygge sammen med gammelt 1 400 30 000 42 000 000 nytt bygg SUM 3 000 66 700 000 ( inkl.mva) En utbygging på Rygi skole må ta hensyn til gjeldende reguleringsbestemmelser av 05.03.92. Området er regulert som spesialområde. Det innebærer at: Alle endringer som i utforming, materialvalg og fargevalg har betydning for landskapsbildet, bygningsbildet og historisk/antikvariske forhold så vel som nyanlegg, nybygg, tilbygg, vedlikehold eller riving av hus/deler av hus skal utføres på en slik måte at omkringliggende kulturlandskap, med Heddal stavkirke og Rygigårdene som dominerende landskaps- og bygningselementer, blir vernet/styrket. Meldepliktige arbeider skal forelegges fylkeskonservatoren til uttalelse før behandling i bygningsrådet/hts. De trafikale forholdene ved Rygi skole må gjennomgås grundig i denne sammenhengen, men etter rådmannens vurdering bør det være mulig å finne gode løsninger også på dette området. Utearealet er stort nok til å møte minimumskravene i veileder fra Sosial og Helsedirektoratet, som sier at en middels stor skole (mellom 100 og 300 elever) skal ha 10 000 m 2. Dagens areal ved Rygi skole er på drøye 15 000 m 2. Skolen har god tilgang til ytterligere areal via gang- og sykkelveien gjennom området. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1 Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca 830 000 kr 2 Reduksjon av areal hvis Rygi velges: Nordbygda skole ca 1810 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca 905 000 kr 3 Økt areal på Rygi skole økte årlige driftsutgifter på ca 350 000 kr 4 Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 5 Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 6 Økt administrasjon på Rygi skole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca 700 000 kr 7 Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn. 8 Ingen endring av merkantil ressurs 9 Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10 Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag 200 000 kr. 11 Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12 Skoleskyss: De fleste elevene fra Yli og Nordbygda vil ha krav på skyss til Rygi skole. Spesialskyss til elever erstattes av normal skoleskyss. 13 Midtbygget rives og blir erstatta av nytt bygg i 2 etasjer. 14 Må erverves areal for parkering og legge til rette for utvidet uteområde. 15 Utbygging på Rygi må ta høyde for mulig utvidelse av barnehagen der. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov hvis Rygi velges som lokalisering: ca 67 000 000 kr. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til i underkant av 200 000 kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Yli og Nordbygda. 7
Alternativ dersom Rygi ikke kan bygges ut: Alternativ A1: Heddal barneskole lokalisert på Vidarvoll 8
A1. En ny barneskole i Heddal lokalisert på Vidar nybygg på ca 3200 m 2 inkl. grendehusfunksjon 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi 16 17 16 15 19 18 21 122 Yli 13 6 13 6 19 10 7 74 Nordbygda 8 14 5 10 11 15 15 78 I alt 37 37 34 31 49 43 43 274 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Rive eksisterende grendehus 400 000 Skole med gymsal 3 000 27 000 81 000 000 nytt bygg Grendehusfunksjoner, garderober for utendørsaktiviteter (dagens grendehus er i overkant av 400 m2) 200 27 000 5 400 000 nytt bygg Tomtekjøp og riving + uteområder for elever og parkering Rundsum 4 000 000 SUM 3 200 90 800 000 ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca 830 000 kr 2. Reduksjon av areal Nordbygda skole ca 1810 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca 905 000 kr 3. Reduksjon areal på Rygi skole ca 1500 m 2 reduserte årlige driftsutgifter på ca 750 000 kr 4. Økt areal på ny felles barneskole økte årlige driftsutgifter på ca 1 600 000 kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 6. Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda/Rygi skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 7. Økt administrasjon på ny barneskole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca 700 000 kr 8. Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn 9. Ingen endring av merkantil ressurs 10. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 11. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag 200 000 kr. 12. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 13. Mange av elevene fra Yli og Nordbygda og Rygi vil ha krav på skyss til en ny felles barneskole for Heddal. Spesialskyss til elever erstattes av normal skoleskyss. Skolen bygges på kommunal grunn, men det må erverves noe ekstra areal. 14. Grendehus i Heddal må rives for å gi nok areal til den nye skolen, som også skal fungere som grendehus for bygda videre. 15. Svært bra med uteareal. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen ca 91 000 000 kr. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til i underkant av 300 000 kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 3 tomme skoleanlegg på Yli, Rygi og Nordbygda. Deler av Rygi skole kan benyttes til barnehage. 9
Alternativ B: Heddal barneskole lokalisert på Nordbygda 10
B: Rygi + Yli + Nordbygda på Nordbygda vil kreve mer plass + ombygging 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi 16 17 16 15 19 18 21 122 Yli 13 6 13 6 19 10 7 74 Nordbygda 8 14 5 10 11 15 15 78 I alt 37 37 34 31 49 43 43 274 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Kjeller (190 m2) Rundsum 200 000 oppgradering Bygg A. Gymsal: 440 15 000 6 600 000 oppgradering Bygg B. 1 klasse 140 15 000 2 100 000 oppgradering Bygg C.Mediateket:: 420 15 000 6 300 000 oppgradering Bygg D. Klasserom: 420 15 000 6 300 000 oppgradering plan 2 etg: OK 190 15 000 2 850 000 oppgradering Tilbygg: SFO Avdeling 200 30 000 6 000 000 nytt bygg Overbygget inngangsparti: 50 15 000 750 000 oppgradering Bygge inn noe av dette til garderobe. Ca 50m2 Uteareal og tomt Rundsum 1 700 000 Nybygg 1 140 30 000 34 200 000 nytt bygg SUM 3 000 67 000 000 ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca 830 000 kr 2. Reduksjon av areal hvis Nordbygda velges: Rygi skole ca 1500 m 2 utenom barnehagen årlig besparelse på driftutgifter med ca 750 000 kr 3. Økt areal på Nordbygda skole økte årlige driftsutgifter på ca 350 000 kr 4. Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 6. Økt administrasjon på Nordbygda skole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca 700 000 kr 7. Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn 8. Ingen endring av merkantil ressurs 9. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag 200 000 kr. 11. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12. Antatt økte utgifter til skyss dersom Nordbygda velges som lokalisering av en felles barneskole for Heddal, fordi flere barn vil ha behov for skyss. Ekstra årlig utgift beregna til 650 000 kr. 13. Uteareal som i dag fungerer bra. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov hvis Nordbygda velges som lokalisering: ca 67 000 000 kr. Flere elever vil ha behov for skyss ved å velge Nordbygda som lokalisering av felles barneskole i Heddal. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til ca 650 000 kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Yli og Rygi. Deler av Rygi skole kan benyttes til barnehage. 11
Alternativ C: Tinnesmoen skole (for Tinnesmoen og Lisleherad) 12
C: Lisleherad + Tinnesmoen på Tinnesmoen skole: a) Permanent løsning: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 Tinnesmoen 17 17 14 17 12 21 16 114 I alt 25 25 24 22 22 24 20 162 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A 200 15 000 3 000 000 oppgradering Nytt bygg for SFO 200 30 000 6 000 000 nytt bygg Kjeller: Bygg B. Gymsal: 800 15 000 12 000 000 oppgradering Bygg C. Personal, forming: 700 15 000 10 500 000 oppgradering Uteområde Rundsum 1 500 000 Nytt bygg/ utvidelse for personal 100 30 000 3 000 000 nytt bygg SUM 36 000 000 ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Lisleherad skole og barnehage (oppvekstsenter) ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca 500 000 kr 2. Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 3. Ingen endring av merkantil ressurs 4. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 13,5 stillinger, i dag har de to skolene til sammen ca 15,5 stillinger. Årlig besparelse på 2 stillinger utgjør en årlig innsparing på ca 1,1 mill. kr. 5. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 1 skole anslag 100 000 kr. 6. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 7. Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Tinnesmoen skole, og den kommunale andelen til spesialskyss blir dermed redusert. 8. Denne skolen vil i hovedsak ha elevgrunnlag til 1 klasse på hvert årstrinn. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 2,6 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 36 000 000 kr. Skyssutgifter: Reduksjon i årlige utgifter beregna til ca 70 000 kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av tomt skoleanlegg i Lisleherad. C: Lisleherad + Tinnesmoen på Tinnesmoen skole: b) Midlertidig i løsning dersom alternativ D eller E velges: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 Tinnesmoen 17 17 14 17 12 21 16 114 I alt 25 25 24 22 22 24 20 162 1. Leie brakker for å dekke behov for areal personalrom og arbeidsrom for de ansatte. 2. Leie brakker dersom SFO må ha større plass. 3. Ekstra areal på Tinnesmoen er bare aktuelt inntil ombyggingen av Sætre skole er ferdig. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 2,6 mill. kr. Total årlig kostnad for denne løsningen: ca 300 000 kr. Skyssutgifter: Reduksjon i årlige utgifter beregna til ca 70 000 kr. 13
Alternativ D: Sætre skole (for Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad) og NUSK på Sætre 14
D: En barneskole på Sætre utenom Høgås og Tveiten - NUSK blir på Sætre: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre 25 28 17 23 25 35 28 181 NUSK Tinnesmoen 17 17 14 17 12 21 16 114 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 93 90 91 274 I alt 50 53 41 45 47 59 48 343 Totalt elevtall på skolen 617 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A (NUSK) 970 15 000 14 550 000 oppgradering Kjeller (484 m2) loft: ( 150 m2) Mellom bygg mellom A og B: 80 15 000 1 200 000 oppgradering Bygg B (NUSK) 1 300 15 000 19 500 000 oppgradering Kjeller (655 m2) Rundsum 3 000 000 oppgradering Bygg C: 400 15 000 6 000 000 oppgradering Kjeller (100 m2) Mellom bygg mellom C-D-E-F 180 15 000 2 700 000 oppgradering Bygg D: 1 310 15 000 19 650 000 oppgradering Kjeller (655 m2) Bygg F: 380 700 266 000 oppgradering Kjeller (187 m2) Ekstra bygg for barneskole 700 30 000 21 000 000 nytt bygg Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg 500 30 000 15 000 000 nytt bygg Bygg E: 1 160 15 000 17 400 000 oppgradering Kjeller (400 m2) Uteområder: må oppgraderes. Rundsum 3 000 000 oppgradering Heis Rundsum 2 000 000 oppgradering SUM 6 980 122 266 000 ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1 Reduksjon av areal Lisleherad skole ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca 500 000 kr 2 Reduksjon av areal Tinnesmoen skole ca 1855 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med kr 927 500 3 Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 4 Reduksjon av administrasjon rektor Tinnesmoen skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 5 Økt administrasjon på Sætre skole utvidelse av inspektørfunksjon til 100 % - økte årlige driftsutgifter på ca 350 000 kr 6 Barnekolen vil ha elevgrunnlag til tre paralleller på alle trinn 7 Ungdomsskolen vil ha elevgrunnlag for 3-4 paralleller på alle trinn. 8 Ingen endring av merkantil ressurs 9 Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 28 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 31 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10 Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag 200 000 kr. 11 Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12 Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Sætre skole, og den kommunale andelen til skyss som følge av farlig skolevei blir dermed redusert. Elever fra Tinnesmoen vil ikke ha krav på skyss, bortsett fra elevene i 1. klasse. 13 Med mindre det skjer en boligutvikling på Tveiten ut over mot Gjestrud, vil elevtallet på Tveiten etter all sannsynlighet være på dagens nivå. Det vil bety at det ikke er elevgrunnlag for to paralleller på alle trinn. 14 Utearealet er noe begrensa på Sætre, men en har idrettsanlegg og naturområder i umiddelbar nærhet. 15
Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 4,4 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 122 000 000 kr. Evt. erverv av D-blokka anslag på 5 mill. kr. kommer i tillegg. Skyssutgifter: Ingen vesentlig endring ut fra dagens nivå. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Tinnesmoen og Lisleherad. Tinnesmoen bør vurderes brukt til barnehageformål. 16
Alternativ E: Sætre skole (for Sætre, Tinnesmoen, Lisleherad og Tveiten) på Sætre 17
E: En barneskole på Sætre utenom Høgås - NUSK flyttes til Tveiten: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre 25 28 17 23 25 35 28 181 Tinnesmoen 17 17 14 17 12 21 16 114 Tveiten 24 26 20 25 30 26 30 181 Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 I alt 74 79 61 70 77 85 78 524 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A 970 15 000 14 550 000 oppgradering Kjeller (484 m2) loft: Mellom bygg mellom A og B: 80 15 000 1 200 000 oppgradering Bygg B 1 300 15 000 19 500 000 oppgradering Kjeller (655 m2) Bygg C: 400 15 000 6 000 000 oppgradering Kjeller (100 m2) - Mellom bygg mellom C-D-E-F 180 15 000 2 700 000 oppgradering Bygg D: 1 310 15 000 19 650 000 oppgradering Kjeller (655 m2) - Bygg E: 1 160 15 000 17 400 000 oppgradering Kjeller (400 m2) - Bygg F: 380 700 266 000 oppgradering Kjeller (187 m2) Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg 700 30 000 21 000 000 nytt bygg Uteområder: må oppgraderes. Rundsum 3 000 000 oppgradering Heis Rundsum 2 000 000 oppgradering SUM 6 480 107 266 000 ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Lisleherad skole ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca 500 000 kr 2. Reduksjon av areal Tinnesmoen skole ca 1855 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med kr 927 500 3. Ingen reduksjon av areal på Tveiten skole arealet tas i bruk av NUSK 4. Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Tinnesmoen skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 6. Reduksjon av administrasjon rektor Tveiten skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 7. Reduksjon av administrasjon inspektør Tveiten skole - årlig besparelse på ca 700 000 kr 8. Økt administrasjon på Sætre skole utvidelse av inspektørfunksjon til 200 % - økte årlige driftsutgifter på ca 1 050 000 kr 9. Ingen endring av merkantil ressurs 10. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 44 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 47 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 11. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 3 skoler anslag 300 000 kr. 12. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 13. Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Sætre skole, og den kommunale andelen til skyss som følge av farlig skolevei blir dermed redusert. Elever fra Tinnesmoen og Tveiten vil ikke ha krav på skyss, bortsett fra elevene i 1. klasse. 14. Denne skolen vil ha elevgrunnlag for 3-4 paralleller på alle årstrinn. 15. Utearealet er noe begrensa på Sætre, men en har idrettsanlegg og naturområder i umiddelbar nærhet. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 5,2 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 107 000 000 kr. Evt. erverv av D-blokka anslag på 5 mill. kr. kommer i tillegg. 18
Denne løsningen krever at NUSK flytter til Tveiten skole. Da må den skolen bygges ut. Alternativ E fortsetter: NUSK flytter til Tveiten 19
NUSK har behov for noe mer spesialrom til M&H, naturfag, K&H og, Krøv. Nåværende bygningsmasse på Tveiten dekker ikke behovet for arbeidsrom og personalrom for ungdomsskolens ansatte. Elevtall for ungdomsskolen: 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum 93 90 91 274 M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Oppgraderinger og tilpasninger 2400 Rundsum 5 000 000 Oppgradering Utvidelse av gymsal 100 Rundsum 3 000 000 nytt bygg Nybygg: 2 klasserom, sløyd, forming, 800 30 000 24 000 000 nytt bygg heimkunnskap, personal SUM 3300 34 000 000 ( inkl.mva) Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Ingen endring ut fra dagens nivå. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 34 mill. kr. Skyssutgifter: Noe økning ut fra dagens nivå fordi noen elever fra deler av Skogen, Høgås og Tinnesmoen vil ha krav på skyss. Anslag på ca 1000 kr pr elev per år. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Tinnesmoen og Lisleherad. Tinnesmoen bør vurderes brukt til barnehageformål. Summert for tiltak som omfatter skoleanlegg både på Sætre og Tveiten (Alternativ E): Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 5,2 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 141 mill. kr. Skyssutgifter: Noe økning ut fra dagens nivå fordi noen elever fra deler av Skogen, Høgås og Tinnesmoen vil ha krav på skyss. Anslag på ca 1000 kr pr elev per år. 20
Alternativ F: Oppvekstsenter i Lisleherad 21
F) Oppvekstsenter i Lisleherad. (Fra utredning i kommunestyresak 108/10 sitat i kursiv) Hva er et oppvekstsenter? Det som kjennetegner et oppvekstsenteret er at barnehagen og skolen er slått sammen til en virksomhet, med en virksomhetsleder for både barnehage og skole. Målsettingen er at barnehage og skole sammen skal skape en oppvekstarena som bidrar til å sikre gode lærings- og aktivitetsmuligheter for barn fra 0-13 år i nærmiljøet rundt barnehagen og skolen. Delmålene er at det sammen med og i forståelse med barnas hjem skal bidra til å sikre kontinuitet og kvalitet for det enkelte barns utvikling og læring, og sammen bidra til å videreutvikle et godt oppvekstmiljø i nærområdet. For at det skal være attraktivt for familier med barn og flytte til dette området bør det være gode oppvekstvilkår. Det innebærer for de fleste at det er barnehage og skole i nærmiljøet. At skolevei en oppleves som trygg og helst i gåavstand for barna er et pluss. Det er nok fremdeles slik at unge foreldre velger seg til boområder der det er skole og barnehage i umiddelbar nærhet. Med felles ledelse, felles arealer og med gode muligheter for å utnytte ressursene best mulig er det vært mulig å følge barna fra de starter i barnehagen til de går ut av syvende klassetrinn. For barn med spesielle behov kan det være ekstra utfordringer knyttet til det å skifte miljø. Slik har en mulighet for å følge disse barna fra barnehage til skole og legge til rette på en god måte pga. samarbeidsformen som et oppvekstsenter skal inneha. Små skoler har ikke bedre resultater enn store skoler er det slått fast. Det betyr ikke nødvendigvis at små skoler ikke har livets rett. Lisleherad skole er en «liten» skole. Det har vist seg at små skoler ikke har bedre resultater enn store skoler. Da er det i stor grad skoleresultater en har sett på som vurderingskriterier. Verdier som ikke måles i skoleprestasjoner får lite uttelling i målinger. At elever er i stand til å ta andres perspektiv, at de er ansvarsfulle og kan gi omsorg til elever med funksjonshemninger er verdifull erfaring som ikke er like lett å måle. Hvis vi vil kan en liten skole være en god skole. Den kan være med på å fremme respekt for det enkelte individ og respekt for at alle er like mye verd, uansett. Det kommer an på hvordan skolen er organisert, hvilke verdier den bygger på og om den har gode lærere som vet og sette pris på de mulighetene som ligger i at skolen ikke er en stor enhet hvor mye tid må gå til nødvendig planlegging/organisering osv. At det er kort vei til alle ledd- både i fht. barnehage, leder, foreldre er en fordel. For at etablering av et oppvekstsenter skal bli vellykka, må følgende faktorer være på plass: Barnehage og skole må være samlokalisert Ledelsen ved barnehagen og skolen må ha felles mål og ønske om å skape et fellesskap av likeverdige samarbeidspartnere Ledelsen må motivere for og til rette for samarbeid på tvers av profesjoner Roller og forventninger må avklares Alle i senteret må oppleve å være del av en mestrings- og omsorgsarena Vi-følelsen er svært viktig Fellesskapet skal dyrkes og odles, samtidig som egenarten i barnehage og skole må ivaretas Samla lederressurs i et oppvekstsenter må sikre at alle blir sett Lisleherad barnehage er vedtatt nedlagt fra og med 1.8.2012. (Jfr. kommunstyresak 123/11). Vedtaket innbefatter en innsparing i 2012 på 3 millioner kroner, med ytterligere innsparing på 1 million kroner i 2013. Dersom en skulle etablere oppvekstsenter i Lisleherad, må den vedtatte innsparingen reverseres, samtidig som det vil skape et behov for investering i skole/barnehage i Lisleherad. 22
Elevtall ved Lisleherad oppvekstsenter: (Antall barn i barnehage ukjent) 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 Barnehage? M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Skole 1 000 15 000 15 000 000 oppgradering Uteområde/Tomt Rundsum 1 000 000 oppgradering Barnehage 300 30 000 9 000 000 Nytt bygg SUM 1 300 25 000 000 ( inkl.mva) Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Økning på om lag 4 mill. kr. som følge av reetablering av barnehage i Lisleherad. Økte driftsutgifter som følge av økt areal: ca 150 000 kr Investeringsbehov for denne løsningen: ca 25 000 000 kr Ingen endring av dagens skyssutgifter. Ingen pedagogisk eller økonomisk gevinst sammenligna med dagens struktur bortsett fra nybygde/renoverte bygninger. Samla oversikt over alternativene: *Finanskostnader ved byggestart Omfatter: Investering: Driftsutgifter: 2014 A: Rygi 67 000 000-3 800 000 Barneskole Nordbygda 3 618 000 på Rygi Yli A1: Rygi 91 000 000-3 700 000 Barneskole Nordbygda på Vidarvoll Yli 4 914 000 B: Rygi 67 000 000-3 300 000 Barneskole Nordbygda på Nordbygda Yli 3 618 000 C: Barneskole Tinnesmoen 36 000 000-2 500 000 på Tinnesmoen Lisleherad 1 944 000 D: Sætre 122 000 000-4 400 000 Barne og u-skole Tinnesmoen på Sætre Lisleherad 6 588 000 E: Sætre 107 000 000-5 200 000 Barneskole Tinnesmoen på Sætre Tveiten Lisleherad NUSK til Tveiten NUSK 34 000 000 F: Lisleherad oppvekstsenter Lisleherad 25 000 000 Ombygging + nybygg på Sætre 5 778 000 Ombygging + nybygg for NUSK 1 000 000 på Tveiten Skyss og økt areal 1 836 000 4 000 000 Reetablere barnehage 1 350 000 Oversikten viser at alle alternativene til løsninger kan gi betydelige årlige innsparinger på drift med unntak av etablering av oppvekstsenter i Lisleherad. Oversikten viser også at det er svært store investeringsbehov vi står ovenfor de kommende åra. *Forutsetninger for finanskostnadene: 1) 40-års avdragstid, 2) Rentebanen følger økonomiplanen, 3) Ingen rentekompensasjonsmidler tilgjengelig. 23
0-alternativet: Ingen endring av dagens struktur men oppgradering av alle skoler (ikke Tveiten) som omfattes av utredningen til den standarden det legges opp til for framtidens skole i Notodden: Areal Kostnad Sum *Finanskostnader ved byggestart 2014 Lisleherad 1 000 15 000 15 000 000 810 000 Nordbygda 1 800 15 000 27 000 000 1 458 000 Rygi 1 600 15 000 24 000 000 1 296 000 Sætre og NUSK Beregna 122 000 000 6 588 000 Tinnesmoen 1 700 15 000 25 500 000 1 377 000 Yli 1 600 15 000 24 000 000 1 296 000 237 500 000 Ikke med i beregningene: Høgås Tveiten HUSK Gransherad O-alternativet viser store investeringsbehov de kommende åra, uten at en oppnår noen økonomisk eller pedagogisk gevinst. *Forutsetninger for finanskostnadene: 1) 40-års avdragstid, 2) Rentebanen følger økonomiplanen, 3) Ingen rentekompensasjonsmidler tilgjengelig. Barnehagestrukturen Endringer i barnehagestrukturen må ses i sammenheng med beslutninger som gjelder skolestrukturen. Rådmannen vil legge fram egen sak om dette høsten 2012. Oppsummering Rådmannen vurderer at det er mulig å fatte vedtak på endret skolestruktur i Notodden kommune våren 2012. Endringer som ikke krever ombygging/utvidelse av skolebygg er tidligst mulig å gjennomføre fra skolestart 2012. Det kan bare bli aktuelt for alternativ C b. Endringer som krever ombygging/utvidelse av skolebygg må innarbeides i investeringsplanen, og endring vil kunne iverksettes når ombygging/utvidelse er ferdig. Notodden har høye kostnader på grunnskole. Endret skolestruktur bør bli mer økonomisk effektiv, uten at det går ut over den pedagogiske kvalitet. I de ulike alternativene er det tatt hensyn til følgende: 1. Faktagrunnlag a. Elevtall: i. Antall elever registrert på hver enkelt skole ut fra gitt telledato og ut fra registrerte fødselstall. ii. Det er ikke vurdert endring i bosettingen i kommunen som følge av etablering av mulige nye tomtefelt. iii. Selv etter strukturendringen er skolene i Notodden relativt små. Den største skolen romme ca 525 elever. Ingen av de andre skolene vil ha et elevtall på over 300. 24
b. Bemanning i. Utredningen tar utgangspunkt i dagens ressursfordelingsmodell. Det betyr at det i gjennomsnitt blir om lag 11 elever pr lærer på skolene i Notodden som omfattes av strukturendringen. ii. Strukturendringene er begrunna både pedagogisk og økonomisk ved at det legges opp til færre og større enheter. Dette åpner for stort handlingsrom for skolene. c. Ressurser i. Driftsutgiftene i budsjettet beholdes på dagens nivå. ii. Innsparing i driftsutgifter er knytta til at vi får færre enheter som har relativt store utgifter knytta til lisenser, diverse støttefunksjoner (som IT-veileder, teamledere, tillitsvalgte med mer) iii. Det er ikke redusert på antall kontaktlærere. 2. Pedagogisk a. Kvalitetskriterier i. Strukturendringene vil legge til rette for kvalitet i skolen. ii. Ved alternativene A, B, D og E vil de skolene ha flere paralleller på hvert årstrinn. Litt usikkert når det gjelder Høgås skole og Tveiten skole (i alternativ D). iii. Erfaringer fra KILO-skolen i Lisleherad kan benyttes innenfor ny struktur dersom skolene mener det er med på å fremme kvaliteten i tilbudet. iv. Læringsmiljøet for elevene utvikles ved at det får flere medspillere i en større gruppe av elever og lærere. b. Psykososialt miljø i. Alle skolene i Notodden er pålagt å ha et godt og forsvarlig system for å ivareta elevens rett til et trygt psykososialt miljø. Det er lagd en felles mal på hvordan skolene våre skal møte kravene i opplæringslovens 9A. ii. Seksjon for oppvekst vil også framover ha fokus på elevenes arbeidsmiljø når tilsyn gjennomføres i henhold til opplæringslovens 13.10. c. Handlingsrom i. Administrasjon: 1. Det legges opp til at den enkelte skole innenfor den nye strukturen får administrasjon bestående av minst 2 ledere. Dette er i seg selv en kvalitetsheving ved skolen. 2. Ingen av dagens ledere vil bli overflødige alle vil kunne fortsette med lederoppgaver dersom de ønsker det. 3. Videreutvikling av lederkompetanse vil også framover bli et sentralt område å jobbe med. Færre enheter gjør det enklere å gjennomføre en slik skolering uten at skolens ledelse oppleves som fraværende ved skolen. ii. Organisering av undervisning 1. Flere paralleller ved skolene gjør det lettere å benytte den enkelte lærers fagkompetanse på en bedre måte. Det blir mulig å møte krav om spesialkompetanse på flere områder. d. Fagmiljø i. Kompetanse: Skolene vil kunne ha en bred kompetanse innenfor alle fag i KL06. Flere lærere vil måtte samarbeide og i fellesskap utvikle et mer kompetent fagmiljø. ii. Kompetansebygging: Ved at det etableres større fagmiljøer øker en mulighetene for å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen hos den enkelte. For kommunen vil en lettere kunne legge til rette for slik kompetanseheving. iii. Sammensetning: Grupper av lærere vil kunne utvikle mer spesialisert kompetanse på årstrinn og fag de jobber mye med. Ved å ha et større fagspekter hos lærerne vil elevene også lettere kunne møtes med utfordringer tilpassa deres behov. iv. Vi-skole: Flere lærere og flere elever på samme skole krever stor grad av samarbeid, noe som bidrar til økt fellesskap og utvikling. e. Stabile rammer i. Forutsigbarhet: Ved å ha færre og større enheter vil skolene oppleve mer forutsigbarhet i det langsiktige arbeidet. Mindre endringer i elevgrunnlaget på en liten skole kan være dramatisk ved større skoler har en større muligheter for å håndtere det innenfor gitte rammer. På skoler som har fra en til to klasser på hvert årstrinn, kan en eller to ekstra elever på samme årskull gi store utslag på hvordan en må løse oppgavene, for eksempel ved klassedeling. Dersom skolen neste år mister samme antall elever på trinnet, slås klasser sammen. 25
ii. Sårbarhet ved endringer: På en liten skole vil endringer i staben kunne ha større konsekvenser enn på en skole som har flere lærere. iii. Avvik: Fleksibiliteten og endringsmuligheter er større på store skoler enn ved små. f. Overganger: Ved å ha færre enheter er en med på å sikre trygge og ensartede overganger, både fra barnehage til skole, og fra barneskole til ungdomsskole. g. SFO: Utredningen går ikke i detalj på hvilke konsekvenser den nye strukturen vil ha for SFO-tilbudet, men alt tyder på at en vil få bedre ressursutnyttelse ved å ha færre enheter. Noe større avstand til hjemmene vil muligens føre til at noen flere velger å ta barna ut fra SFO eller etablere alternative tilbud i nærområdene sine. h. Leksehjelp: Ved å ha leksehjelp på større enheter, ligger det bedre til rette for å differensiere leksehjelpen ut fra elevenes alder og klassetilhørighet, slik at kvaliteten på tilbudet kan bli bedre. i. TPO spesialundervisning: Større skoler har flere muligheter for å samordne spesialundervisningstilbudet til elever som har rett på det. Dette kan skje uten at tilbudet til den enkelte blir dårligere. Ved å bruke ressursene til spesialundervisning på en mer effektiv måte, frigjøres ressurser til tilpassa opplæring ved skolen. Det vil alle elevene kunne tjene på, også de elevene som har behov for større utfordringer enn det alderen deres skulle tilsi. j. Mottaksskole: Mottaksskolen må i dag spre sine knappe ressurser på alle de skolene som har elever som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk når de kommer til skolen. Ved denne strukturendringen gis mottaksskolen bedre arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter, selv om dagens bemanning forblir uendra. 3. Økonomisk a. Drift: I denne utredningen legges årlige driftutgifter (vedlikehold, fyring, reinhold, kostnader knytta til hver enhet) inn med 500 kr pr m 2 ut fra erfaringstall. I 2009 var utgiftene beregna til 460 kr pr m 2 ved Høgås skole og sannsynligvis er de høyere i eldre skolebygg. b. Bemanning (lærere, assistenter, annet personale, funksjoner, leksehjelp) er ikke vurdert redusert på annen måte enn det som følger av å videreføre dagens ressursfordelingsmodell i en endra struktur. Reduksjoner i noen funksjoner vil ikke ha merkbar effekt på de gjenværende skolene, og administrasjonen i den nye strukturen vil bli opplevd som styrka. c. Investeringsbehov: Ved å ta utgangspunkt i dagens bygningsmasse til skoleformål, legger denne utredningen opp til å utnytte eksisterende areal på en hensiktsmessig måte. d. Skyss: Endinger i skyssutgifter er tatt med i de ulike alternativene. 4. Samfunnsmessig a. Lokalsamfunnets betydning. En skole blir i mange sammenhenger sett på som et vesentlig og bærende samfunnselement. Å skape en god skole er et viktig samfunnsansvar, og det engasjerer hele lokalsamfunn og det politiske miljøet. Derfor vil også endringer i den etablerte strukturen føre til store diskusjoner, der det ikke alltid er like lett å skille følelser og saklig argumentasjon. Når skoler vurderes lagt ned, vil skolen som trivselsfaktor i nærmiljøet nesten bestandig komme i fokus, og det blir derfor viktig å holde fast ved det som er grunnlaget for denne utredningen: Å skape en skolestruktur for framtida innenfor de økonomiske rammene Notodden kommune kan bære. b. Distriktspolitiske vurderinger: Den beste skolen er ofte den som har en vid funksjon i lokalsamfunnet både som læringsarena og kulturell/sosial møteplass. Vår kommune er likevel ikke større enn at det bør være mulig å gi skolene våre også de dimensjonene i en endra struktur. Det er viktig å tenke helhet og likeverdighet i tilbudet for alle deler av kommunen, og en videreføring av dagens struktur er så kostbar at alle elever vil bli skadelidende på sikt. c. Endringer i bosetting: Tendensen de siste åra viser svakt synkende elevtall, og i utkantene av kommunen er nedgangen størst. Lite tyder på at dette vil endre seg. Befolkningstallet i kommunen er relativt stabilt, og hovedtyngden av boligbyggingen skjer i sentrumsnære områder. d. Trafikale forhold: i. Endringer i skolestruktur medfører endringer i opplegget for skoleskyss. Vurderingen av de ulike løsningsforslagene har tatt høyde for endringer i skysskostnadene, men det understrekes at dette må baseres på grove anslag. Avstanden til skole blir større for mange elever som følge av foreslått struktur, men vi snakker likevel ikke om dramatiske endringer for de fleste. ii. Fylkesveien gjennom skoleanleggene på Sætre er en faktor som ikke er vurdert i denne utredningen. Den utgjør en utfordring som bør løses uavhengig av hvilke elever som går på skolen. Omlegging av fylkesveien gjennom området (i tråd med gjeldende reguleringsplan) blei i 2007 beregna til å koste 23 mill. kr. (Kommunestyresak 10/07) 26
5. Annet a. Støttefunksjoner (PPT, helse, mottaksskole) kan utnyttes bedre i en endra struktur. Ved færre enheter vil de ulike tjenestene kunne sette av mer tid på hver enkelt skole, noe som gir mer tid og økt tilgjengelighet for brukerne. b. Vedlikehold og drift: Ny struktur gir mulighet for beder vedlikehold og lavere driftsutgifter. Dagens bygningsmasse bærer preg av minimalt vedlikehold gjennom tid, noe som på sikt er kostbart. Daglig opphold og arbeid i slike omgivelser er heller ikke med på å fremme trivsel og læring. Rådmannens foreløpige anbefaling: Barneskole for Heddal på Rygi (Alternativ A) Midlertidig løsning for Lisleherad og Tinnesmoen (Alternativ C b). Felles barneskole for Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad på Sætre. NUSK blir værende på Sætre. (Alternativ D) Rådmannen vil gå gjennom innkomne høringsuttalelser og vurdere disse. Endelig innstilling til politisk behandling kan bli endret som følge av dette. 27