Oslo kommune Bymiljøetaten Møtereferat Til stede: Sykkelprosjektet i Oslo kommune ved Rune Gjøs og May Andrine Gran, Bymiljøetaten i Oslo kommune ved Brita Høyesveen (prosjektleder), Rikard Lund (eiendomserverver) og Aslaug Vassbotn, Eiendoms- og byfornyelsesetaten ved Nina Kronkvist, Norconsult (prosjekterende) ved Vegard Triseth og Øydis Holsdal, ca. 25 beboere i Tåsenveien Frafall (kopi): Møtested: Nydalen videregående skole Møtetid: 23.09.2015 Referent: Brita Høyesveen INFORMASJONSMØTE SYKKELTILTAK I TÅSENVEIEN Nr. Sak 1. Sykkelsatsing i Oslo Rune Gjøs, direktør i sykkelprosjektet, fortalte kort hvorfor det er ønskelig med sykkeltilrettelegging i Oslo generelt og i Tåsenveien spesielt. Han påpekte også at det var et samlet bystyre som stilte seg bak en nylig vedtatt sykkelstrategi og at det var stor politisk vilje til å bygge sykkelveier i Oslo. Rune Gjøs opplever også et stort ønske fra byens befolkning at det skal bli bedre å sykle i Oslo. 2. Informasjon om prosjektet Brita Høyesveen, Bymiljøetaten sin prosjektleder for planlegging av sykkelfelt i Tåsenveien/Uelandsgate fra Stavangergata til Ring 3, informerte kort om prosjektet. Reguleringsplan for strekningen på 1,3 km ble vedtatt 30.1.2013. Målet med prosjektet er bedre fremkommelighet for syklister og fotgjengere, økt trafikksikkerhet og trygghetsfølelse, samt estetisk opprustning. Vedlagt referatet ligger et typisk snitt som viser veien etter tiltak, det er også vedlagt en plantegning som viser strekningen. Senterlinje og vegkant for eksisterende og ny vei er tegnet inn. Brita Høyesveen informerte også om at overvannsproblematikk var diskutert og tatt hensyn til i prosjektet, da veien er flomutsatt. Det er behov for tiltak for håndtering av overvannet over og under bakken, herunder fordrøyningsbasseng og regnbed langs vestsiden i Uelandsgate. I tillegg til sykkelfelt og fortau på begge sider av veien, vil det plantes trær på nedre del av strekningen. Nye trær blir plantet i eksisterende rabatt ved Tåsen allé som opprettholdes. Bussholdeplasser blir oppgradert i henhold til krav om høystandard og universell utforming. Holdeplassen ved Irisveien tas bort. Kabler som i dag er i luftstrekk blir lagt i grøft i bakken. Dagens gateparkering forsvinner da det ikke er lov å parkere eller stoppe i sykkelfelt. Fremdrift: Vi er nå ferdig med detaljprosjektering og starter med grunnervervsprosessen. Det arbeides mot anleggsstart i 2018. Beregnet anleggsperiode er ca. 1½ år. Side 1 av 5
3. Eiendomserverv. Rikard Lund, som arbeider med eiendomserverv for Bymiljøetaten, informerte om grunnervervet i Tåsenveien. Han fortalte at det er 41 berørte eiendommer, og at det dreier seg om både permanent og midlertidig erverv. Det er tatt med et utdrag av presentasjonen i referatet. Det vises til vedlagt informasjonsbrosjyre om grunnerverv for ytterligere informasjon. Grunnerverv kan hovedsakelig gjennomføres på tre måter: 1) Minnelig avtale (kjøp) 2) Arbeidstillatelse/forhåndstiltredelse 3) Ekspropriasjon Han informerte videre om at det er viktig for kommunen å gjennomføre en ryddig og ordentlig prosess. Beboernes rettigheter skal ivaretas av kommunen. Rikard Lund informerte videre om at det ved alle eiendommer er snakk om det som gjerne kalles «stripeerverv». Da disse stripene sjelden har en egen salgsverdi, er man etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper henvist til å gjøre en differansebetraktning, der tapet for grunneier beregnes etter eiendommens salgsverdi med og uten det avståtte arealet. Når det gjelder dekking av advokatutgifter, gjør kommunen dette først etter at ekspropriasjon er varslet. Dersom det blir behov for ekspropriasjon, og kommunen skal dekke advokatutgifter, er det viktig for kommunen at et fåtall advokater får i oppdrag å representere de ulike grunneierne. W-tegning og frisikt Den tegningen som beskriver eiendomservervet kalles W-tegning. Den viser hva som ønskes ervervet, både permanent og midlertidig. W-tegningene viser også siktlinjer, som er viktig informasjon til grunneier, særlig med hensyn til avkjørsler. Det skal ikke stå sikthindrende elementer i siktsonen. Samtlige berørte grunneiere vil få utdelt grunnervervstegninger på befaring, samt per e-post. Veien videre: Kommunen, ved Bymiljøetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten, vil invitere samtlige grunneiere til befaring. Her er det viktig for kommunen å få så mye informasjon om eiendommen som mulig. Kommunen skriver referat fra befaringen som sendes grunneiere i etterkant. Kommunen håper å få til befaringer med alle grunneiere før årsskiftet. 4 Organisering BYM og EBY Nina Kronkvist, Eiendom- og byfornyelsesetaten (EBY), informerte om at det er EBY som er kommunens grunneier. Det betyr at det er EBY som har fullmakt og oppgavene med å erverve grunn. EBY stiller derfor med en saksbehandler som vil være delaktig i hele prosessen. Nina Kronkvist fortalte videre at kommunen har god praksis med å komme til enighet med grunneierne i minnelighet, og at det er sjelden at ekspropriasjon er nødvendig. 5 Spørsmål fra salen og svar fra kommunen a. Avkjørsler/uteområder: -Det er enkelte bratte avkjørsler i dag, hvordan blir dette hensynet ivaretatt ved utvidelse av veien? Svar: Avkjørsler er tegnet opp og det er foreslått løsninger. Dette er et aktuelt tema på befaringer og kommunen vil presentere sine løsninger der. Side 2 av 5
-Kan kommunen hjelpe til å planlegge uteområdene i den nye situasjonen? Svar: Kommunen kan bistå med noen forslag, men kan ikke detaljprosjektere. b. Justering av eiendomsgrenser / utnyttingsgrad: -Dagens eiendomsgrense går stedvis til midt i veien. Veien ligger altså på den enkeltes eiendom. Har det betydning for erstatning og/eller utnyttingsgrad? Svar: Det blir som regel ikke utbetalt erstatning for areal som er vei i dag. Dersom avståelsen medfører et økonomisk tap, skal dette erstattes. c. Fremdrift/ strakstiltak: -Hvorfor har det tatt så lang tid? Reguleringsplanen ble vedtatt januar 2013, hvorfor har ikke ervervprosessen kommet i gang tidligere? Svar: Det har vært nødvendig å anskaffe en ny prosjekterende konsulent. Planen som ble utarbeidet før reguleringen har nå blitt kvalitetssikret og detaljert. Dette har vært nødvendig for at kommunen skal ha nok detaljkunnskap for å gå i dialog med dere grunneiere. -Beboerne ønsker tiltak nå som trygger forholdene i gata. Kan kommunen gjøre strakstiltak som gjør forholdene noe bedre for gående og syklene som er i gata? Det er lenge å vente til 2018. Svar: Kommunen skal se på muligheter for strakstiltak, men kan ikke gjøre noe på privat grunn før ervervet er i orden. Det kan være kostnadskrevende å anlegge noe «to ganger». Dersom grunneierne er positive og vi får avtale (arbeidsavtale) med alle raskt, er vi klare til å starte anlegget. d. Fart og trafikkmengde -Hva blir fartsgrense etter tiltaket er gjennomført, og hvordan sikre at farten holdes lav? Svar: Vi planlegger for å beholde 40km/t som i dag. For å holde farten nede, ønsker vi å anlegge tre opphøyde gangfelt. Forslaget om opphøyd gangfelt må ut på høring blant ulike brukere, deretter sendes forslag til Byråd for Miljø og samferdsel. Vi har håp om å få dette gjennom på strekningen. -Har kommunen noe plan B dersom det ikke blir aktuelt å anlegge opphøyd gangfelt (Tåsenveien er f.eks utrykningstrase til Ullevål sykehus)? Svar: Det er vanskelig å tenke seg noe godt alternativ. Automatisk trafikkontroll, ATK (fotoboks) er ikke lett å få til på denne type vei. Det er ulike kriterier som må oppfylles, blant annet ulykkefrekvens og hastighet. BYM er i gang med gjennomgang av bydeler i Oslo for å se på blant annet endring av fartsgrensene. Bydel Aker og Tåsenveien vil bli gjennomgått i 2016 og blir vurdert i sammenheng med prosjektet. -Hva er ÅDT (årsdøgntrafikk/ trafikkmengde) i dag? Trafikken har økt hvert år. Svar: 12.500 i dag -Dersom farten virkelig kommer ned i 40km/t og det er samme trafikkmengde, betyr det at det blir sprengt kapasitet/stillestående kø? Svar: Det er ingenting som tilsier at kapasiteten blir endret som følge av tiltaket. e. Støy -Det er høye støyverdier i Tåsenveien, og trafikken øker år for år. Hva er tenkt å gjøre for å bøte på støyforholdene? Svar: Tiltaket øker ikke støyverdiene og det er ikke planlagt støydempende tiltak. Side 3 av 5
-Dersom senterlinje av veien flyttes, betyr det at støykilden flyttes nærmere noen beboere. Vil det da være krav om støyskjerming? Svar: Nytt kjøreareal (for biler, ikke sykkelfelt) ligger innenfor eksisterende kjøreareal på hele strekningen. Ny senterlinje følger eksisterende, bortsett fra på et lite parti nord for midtrabatten hvor ny senterlinje blir liggende lenger vest enn eksisterende. Nytt kjøreareal for kjøretøy vil derimot bli liggende innenfor eksisterende kjøreareal selv om senterlinjen flyttes noe. Kjørebanen vil ikke komme nærmere husene, kun sykkelfeltet og fortauet. Støyforholdene vil ikke endre seg etter tiltaket. Se vedlagte plantegning hvor eksisterende og ny senterlinje, samt veikant, er vist. -Noen eiendommer har gjerder og hekker som støyisolerer i dag. Det må forventes at situasjonen ikke blir verre for disse. Svar: Eksisterende støyskjermer som må bort, erstattes. Hekker erstattes etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper. -Kan støyskjermer av torv erstatte hekker? Svar: Grunneier har mulighet til å sette opp støyskjerm. Utforming er opp til grunneier selv. Skjermen må plasseres i henhold til siktkravet. -Støyspørsmålet er viktig for alle beboere langs strekningen. Vi ønsker 1)svar på hvorfor støyskjerming ikke er med i prosjektet, 2)En utredning som viser helhetlig støyskjerming langs hele strekningen. Svar: Det ble foretatt en støyutredning i reguleringsplanprosessen og støyskjerm ble vurdert som avbøtende tiltak, men ble ikke tatt med i prosjektet fordi tiltaket ikke øker støyverdiene. f. Gjerder og hekker -Erstattes gjerder? Svar: Det tilbys at nye gjerder settes opp som erstatning for gjerder som må tas ned pga anlegget. -Erstattes hekker? Svar: Hekker erstattes ved at det betales ut erstatning. Grunneier velger selv om de ønsker å plante ny hekk. Erstatningene skal også inkludere ulempe med en nyplantet hekk kontra en utvokst hekk. -Hekkene blir «rare» når vi må ta hensyn til frisikt. Svar: Frisiktkravet gjelder også i dagens situasjon. Det er viktig trafikksikkerhetsmessig at det er nok sikt fra avkjørsler. g. Ulykkessituasjon -Hvordan er ulykkessituasjonen i dag? Svar: Prosjektet har sjekket «politirapporterte ulykker». Det er registret en del ulykker på strekningen, spesielt ved kryss. Det er enkelte ulykker med bil og fotgjengere og bil med syklister. Ved at syklistene og fotgjengere får sitt eget areal, og parkerte biler bortfaller, vil det gi et mer oversiktlig trafikkbilde og ulykkesrisikoen reduseres. Opphøyde gangfelt vil redusere hastigheten. -Trafikklys / lyssignal i Østhellinga er viktig. Det var mange ulykker før dette kom på plass. Beholdes dette? Svar: Lyssignalet opprettholdes. h. Parkering -Er det tanker om å «erstatte» parkering som forsvinner i Tåsenveien? Side 4 av 5
Svar: Parkering i gata er ingen rettighet beboere har. Det er ikke kommunens plikt å sørge for parkering for den enkelte. Fjerning av parkering bidrar til økt trafikksikkerhet og er en forutsetning for å gjennomføre tiltaket. -Kan kommunen være behjelpelig med å etablere parkering på egen grunn? Svar: Dersom det er lovlig parkering på egen grunn i dag, som må endres eller fjernes pga tiltaket, vil prosjektet erstatte dette etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper. i. Eiendomserverv -Hvordan inngås avtalen dersom det er flere eiere på samme eiendom Svar: Avtale må i utgangspunktet signeres av samtlige hjemmelshavere. Signaturfullmakt kan imidlertid gis til styret eller andre personer. I borettslag og seksjonssameier kan det være krav om avstemming. Dette vil vi komme tilbake til underveis i prosessen. -Hvor kommer ny eiendomsgrense i forhold til veianlegget? Svar: Den nye eiendomsgrensen vil i de fleste tilfeller følge ca. 0,5 meter utenfor bakkant fortau. j. Sykkelfeltene -Hvorfor anlegges sykkelfelt i nivå med kjørebane for bil. Er det ikke bedre å ha sykkelfelt i nivå med fortau? Svar: Syklende er kjørende, ikke gående. Dersom det sykles på fortau/ i nivå med fortau må det sykles slik at det ikke er til hinder for fotgjengere. Dersom kommunen hadde startet planlegging nå ville sykkelfeltene vært planlagt 1,8 meter brede, alternativt at det ville vært sett på «dansk løsning» med sykkelfelt på et mellomnivå mellom fortau og kjørebane som i så fall ville krevd minst 2,2 meters bredde. Disse alternativene ville krevd mer erverv. Side 5 av 5