Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken kmmunene i Møre g Rmsdal Utarbeidet av: Bdil Finnvik Hansen (Ålesund kmmune), Anne Skrede (Vlda kmmune), Mnika Stavseng (Nrddal kmmune), Dris Anne Eide (buf-etat), Vigdis Stavseng (Helse Møre g Rmsdal), Elin Ytterbø (Helse Møre g Rmsdal) Gdkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skgeng Side : 1 Dat: 27.10.15 Bakgrunn Det er behv fr gd samhandling mellm Kvinneklinikken g kmmunene rundt risikutsatte barn g freldre. Tidlig intervensjn er viktig fr å gi barna trygge ppvekstvilkår g gde utviklingsmuligheter. I mange tilfeller freligger det bekymring allerede i svangerskapet, eller familien har fra før et kjent hjelpebehv. Andre ganger ser man først under / etter fødsel at det er behv fr kartlegging / intervensjn. Økt samhandling g felles rutiner skal bidra til standardisering av ppfølging fr denne gruppen, samtidig sm det må gjøres individuelle vurderinger. Persner g familier med risik fr å utvikle prblemer får ikke alltid den riktige hjelpen i tide. Helsepersnell kan vegre seg fr å gripe inn, eller symptmene g tegnene på at ne er galt, kan være vage. Svangerskaps-, fødsels- g barselmsrgen er en peride med hyppig kntakt mellm pasient g helsepersnell. Med helhetlig ppfølging g kntinuitet bør frhldene ligge gdt til rette fr at prblemer kan kartlegges tidlig. Prsedyren er utarbeidet g senere revidert i samarbeid mellm Helse Møre g Rmsdal HF ved Kvinneklinikken g representanter fra kmmunehelsetjenesten g barnevernstjenesten. Hensikt Så tidlig sm mulig i svangerskapet avdekke familier i en sårbar g utsatt livssituasjn Så tidlig sm mulig i svangerskapet tilrettelegge g planlegge individuell ppfølging av risikutsatte gravide g familier Sikre systematisk ppfølging g tidlig invlvering i svangerskap, fødsel g barseltid der bekymring fr barn g freldre kan kreve økt innsats Bidra til en sikker verføring av infrmasjn mellm de ulike aktører Sikre gde rutiner når det fattes vedtak m midlertidig msrgsvertagelse (akuttvedtak), mens mr g barn er i barselavdelingen Sak 2015-08 - vedlegg 02 - Risikutsatte barn g freldre -samhandling -ferdig juni 2015 Rev. Februar 2015
Side : 2 Omfang Gjelder risikutsatte freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging g hjelp/støtte under svangerskap, fødsel g barseltid Gjelder barn sm ventes født inn i familier med kjente hjelpebehv, eller det freligger bekymring/ behv fr ekstra ppfølging etter fødsel Nasjnal faglig retningslinje fr barselmsrgen legger vekt på helhetlig ppfølging g kntinuitet. Retningslinjen påpeker at utfrdringer/prblemer bør kartlegges tidlig ved: rusrelaterte prblemer psykisk g fysisk langtidssykdm funksjnsnedsettelser vld, vergrep g msrgssvikt enslige frsørgere g unge freldre/mødre vanskelige psykssiale g øknmiske frhld innvandrere, asylsøkere, persner med ulvlig pphld pplevelse av tap, fr eksempel dødsfall, sykdm, arbeidsløshet, brudd i parfrhld Ansvar Persnellet ved føde/barselavdelingen / pliklinikker Samarbeidende persnell ved kmmunenes helsestasjner / barnevern Fastleger Persnell ved barneavdelinga Når kmmunen/barnevern etterspør egen rapprt har seksjnsleder ved føde-barselavdelingene et verrdnet ansvar knyttet til dkumentasjn Den enkelte virksmhet (kmmunene g Kvinneklinikken) har ansvar fr tilpassing, ppfølging, revisjn g implementering av prsedyra i sin virksmhet Handling Svangerskapsmsrgen Punktene gjelder både jrdmr g fastlege i kmmunehelsetjenesten, samt jrdmr g gyneklg ved svangerskapsppfølging i spesialisthelsetjenesten Kartlegging av anamnese ved første svangerskapskntrll (fysiske, psykiske g ssiale frhld), bruk helsekrtet Planlegging av den videre svangerskapsmsrgen med kntrllprgram, kurs g veiledning Dkumentere bservasjner g tiltak fra alle svangerskapskntrllene i den gravides jurnal Revisjn:
Innhente infrmert samtykke fr samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser Det skal være lav terskel fr å benytte seg av annym drøfting med barnevernet. NB! Frmelt samarbeid med barnevern før fødsel kan kun etableres ved samtykke Side : 3 Vurdere behvet fr tverrfaglig samarbeid, g iverksette dette. Aktuelle samhandlingspartnere: Kmmunejrdmr, helsesøster, barnevern, NAV ssial, fastlege, DPS, BUP, Kvinneklinikken v/seksjnsleder føde-barselavd. Fastlege / kmmunejrdmr kan ved samtykke fra den gravide sende infrmasjnsbrev til Kvinneklinikken Helsesøster i kmmunen bør invlveres allerede i svangerskapet Når den gravide har ppfølging ved Kvinneklinikken må det på samme måte etableres tverrfaglig samarbeid med samhandlingspartnere i kmmunen Jrdmr g lege ved pliklinikken har ansvar fr infrmasjnsverføring til føde-barselavdelingen Er det snakk m rusmiddelbruk i svangerskapet kan samarbeid med barneavdelinga starte allerede i svangerskapet (se relatert) NB! Fr kmmunehelsetjenesten er seksjnsleder ved fødebarselseksjnen kntaktpersn Fødsel- g barselmsrgen (spesialisthelsetjenesten) Punktene gjelder både jrdmr, barnepleier g lege Sørg fr tett ppfølging (bservasjn, veiledning g infrmasjn) g kntinuitet under pphldet. Ålesund: Ved behv fr tett bservasjn i barseltiden innlegges mr g barn i Barsel 1 (8. etg.) legge til rette fr at gså far/partner kan innskrives g b sammen med mr g barn på barsel Vær bs på muligheten til annym drøfting med barnevernet ved usikkerhet m frhldet bør meldes sm bekymring dersm man mistenker akutt fare fr barnet når freldre blir infrmert m at bekymring blir meldt til barnevernet Infrmer mr når bekymring meldes videre til kmmunen (helsestasjn eller barnevern) Dersm barnevern har behv fr å bservere familien i barselavdelingen må dette tilrettelegges Når kmmune/barnevern etterspør rapprt fra pphld i fødebarselavdelingen må det tilpasses sak g pphldstid presis utfrming/spørsmålsstilling Revisjn:
Side : 4 benytt egen «Mmentliste fr dkumentasjn i NATUS» sm hjelpemiddel fr rapprtering i pasientjurnal (se relatert) innhldet ppsummeres i en sluttrapprt av seksjnsleder i samarbeid med utskrivende jrdmr mmentlisten kan gså brukes sm hjelpemiddel i rapprtskriving uten at kmmunen/barnevern har meldt m spesifikke bservasjner, fr eksempel i situasjner der bekymring fr familien melder seg under pphldet i føde-barselavdelingene Dkumentasjn skal skille mellm beskrivelse g vurdering vær nøktern g knkret, unngå subjektive tlkninger Kntakt helsestasjn så tidlig sm mulig (pr. telefn) når det er behv fr tidlig g tett ppfølging av barn g freldre etter hjemkmst Sørg fr gd infrmasjnsverføring g tett samarbeid dersm barnet verflyttes barneavdelinga g/eller mr verflyttes annen barselenhet Ved verflytting til barneavdelinga fr abstinensvurdering skal prsedyren Gravide rusmiddelbrukere i føde-barselavdelingen følges (se relatert) Utskrivende jrdmr har ansvar fr rapprtering g samhandling med kmmunen Er det fattet vedtak m midlertidig msrgsvertagelse direkte etter fødsel skal barnevern kntaktes i frkant, eller like etter fødsel NB! Jrdmr, barnepleier g lege har selvstendig meldeplikt til barnevern ved bekymring fr freldres msrgsevne Oppfølging etter hjemkmst Krever tett samarbeid mellm helsesøster g kmmunejrdmr (event. fastlege) Tidlig hjemmebesøk, tilstrebe å møte begge freldre Nasjnal faglig retningslinje fr barselmsrgen (kapitel 5.6) anbefaler ett hjemmebesøk av jrdmr innen første-andre døgn etter hjemreisen ytterligere hjemmebesøk av jrdmr første uke etter individuell vurdering videre ppfølging skjer ved helsesøster, g det anbefales hjemmebesøk 7.-10. dag etter fødselen Revisjn:
Side : 5 Skriftlig plan fr videre ppfølging Hyppigere kntakt med helsestasjnen (utver rutinemessig ppfølging) vurdere flere hjemmebesøk jrdmr g helsesøster kan gjennmføre hjemmebesøk sammen Tidlig kntakt med barnevern fr veiledning (event. annym drøfting) Vurdere behvet fr tverrfaglig samarbeid rundt familien («ansvarsgruppe») Beskrive g vurdere samspillet mellm barn g freldre Dkumentere hvilke råd/veiledning sm er gitt freldrene Meldeplikt til barnevern ved bekymring fr freldres msrgsevne Relatert/Vedlegg Mmentliste fr dkumentasjn i NATUS (til bruk i føde- barselavdelingen) Gravide rusmiddelbrukere i føde-barselavdelingen Kvinneklinikken (til revisjn) Referanser Lv m pasient- g brukerrettigheter av 2.7.1999 Lv m helsepersnell m.v. av 2.7.1999 Lv m spesialisthelsetjenesten m.m. av 2.7.1999 Lv m barn g freldre av 8.4.1981 Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester m.m. av 24.6.2011 Lv m barneverntjenester av 17.7.1992 Helhetlig plan fr svangerskap, fødsel g barselmsrg i Midt-Nrge 2011-2014 Nasjnal faglig retningslinje fr svangerskapsmsrgen (IS-1179). Helsedirektratet, 5/2005. Nasjnal faglig retningslinje fr barselmsrgen. Nytt liv g trygg barseltid fr familien (IS-2057). Helsedirektratet, Juni 2013. Revisjn:
Side : 6 Freskrift m kmmunenes helsefremmende g frebyggende arbeid i helsestasjns- g sklehelsetjenesten (2003). Fra bekymring til handling. En veileder på rusmrådet. Helsedirektratet; 2012. IS-1742. Helsekrt fr gravide. Helsdirektratet. Revisjn: