Hva setter vi fokus på? Ø Elevene skal ha en jeg kan opplevelse vi MÅ alltid ta utgangspunkt her. Ø Jo flere jeg kan opplevelser eleven får jo sterkere står han/ hun.
Den største utfordringen ligger i normal tilpasning for elever med spesielle behov. Ø Aksept av særegenheter i kombinasjon med integrering i klassen. Ø Hva kan gjøres i klassen under hvilke forutsetninger? Ø Hva skal en særtrene på i 1:1 situasjoner?
Hvordan takle reaksjon på enkelte utfordringer som turer, gruppearbeid, etc? Ø Godkjenn nei i nuet. Ø Godkjenn ikke nei i et langtidsperspektiv, hvis det er hemmende for sosial og faglig utvikling.
Diagnosekriterier: Ø Fremmende eller hemmende? Ø Viktig bakgrunnsinformasjon bruk sunn fornuft i tillegg.
Hvor vil vi??? Ø Fungere i et rom med fire vegger. Ø Ut i Norges land
Hvordan undervisningen er tilrettelagt Nye erfaringer Målrettet handling Sosiale sammenhenger Jeg kan oppleve Identitetsdannelse
Tilrettelegging Ø Strukturering Ø Forutsigbarhet Ø Spesielle hensyn
Tilrettelegging Ø Utvikling av selvstendige arbeidsvaner Ø Faglige mål Ø Sosiale mål Ø Spesielle mål Ø Utvikling av fin- og grovmotoriske ferdigheter
Tilrettelegging Ø Enetimer Ø Gruppetimer Ø I klassen Ø Prosjektarbeid, gruppearbeid Ø Lekser
Kjennetegn på et godt skoletilbud Ø Det er klare opplæringsmål for hver undervisningstime. Ø Det er formulert kriterier for når de enkelte opplæringsmålene er nådd. Ø Lærestoffet er valgt og lagt til rette ut fra elevens kognitive særtrekk og forutsetninger. Ø Skoledagen er strukturert for å gjøre den forutsigbar.
Kjennetegn på et godt skoletilbud Ø Det sosiale miljøet på skolen er lagt til rette for å gjøre skoledagen mindre belastende for eleven. Ø Lærerne forholder seg på en helhetlig måte til elevens liv og eleven som person og samarbeider med familien. Ø Det er samsvar mellom innholdet i undervisningen og målene i elevens individuelle plan
Tilegnelse av skoleferdigheter Ø Skreddersy undervisningen: Ø Ta hensyn til de kognitive særtrekkene i valg av læringsmål. Ø Forbered undervisningen grundig og i god tid. Ø Planlegg nedtrapping av hjelp.
Tilegnelse av skoleferdigheter Ø Sats på elevens sterke sider. Ø La eleven lære mange faktakunnskaper. Ø Bruk ulike prosedyrer i undervisningen. Ø Konkretiser oppgavene for elevene. Ø Bruk elevens interesser som motivasjon for ny læring.
Stress, fortvilelse, tapsopplevelser og passivitet. Ø Demp stress. Ø Hjelp eleven til å få kontroll over dagen. Ø Unngå kognitiv overbelastning. Ø Ikke mas på elevene. Ø Lag mestringsopplevelser for elevene. Ø Lær elevene å si fra når det blir for mye. Ø Legg til rette for sosial skjerming ved behov
Stress,fortvilelse, tapsopplevelser og passivitet Ø Avhjelp engstelse og vegring. Ø Sett ikke engstelige og usikre elever i fokus for andres og egen oppmerksomhet. Ø Demp og unngå uheldig prestasjonsorientering. Ø Forbered vanskelige situasjoner.
Planlegging. Ø Lag konkrete planer. Ø Ha på plass plan A,B og C etter elevens dagsform.
Dagsplan Ø 1.time. Norsk: Lese historien side 10 i lesebok. Svare på spørsmål 1-6 side 14. Ø 2.time.Matematikk: Regne oppgavene 30-35 på side 25. Ø 3.time.Musikk: Øve på sanger til FN dagen. Ø 4.time. Gymnastikk. Stiv heks. Trene til idrettsdagen Ø 5.time. Rle. Lese side 10-15 oppgaver 1-5 side 16.
Eksempel på utvikling av selvstendige arbeidsvaner. Ø Programmet starter med jobbing med tilrettelagte oppgaver og pauser etter 5 min. jobbing. Ø Målsettingen er at eleven skal jobbe en hel dag med tilrettelagte oppgaver. Må vurdere pauser/belønning underveis.
Utvikling av selvstendige arbeidsvaner. Ø Jobbe 5 min. med norsk lese. Ø Pause 5 min. Ø Jobbe 5 min. med norsk skrive. Ø Pause 5 min. Ø Jobbe 5 min. med matematikk. Ø Pause 5 min. Ø Jobbe 5 min. med motorikk. Ø Pause 5 min. Ø Belønning.
Utvikling av selvstendige arbeidsvaner Ø Jobbe 10 minutter med matematikk Ø Pause 5 minutter Ø Jobbe 10 minutter norsk skriftlig Ø Pause 5 minutter Ø Jobbe 10 minutter motorikk Ø Belønning
Utvikling av selvstendige arbeidsvaner Ø 15 minutter jobbing med norsk lesning Ø 5 minutters pause Ø 15 minutter jobbing samfunnsfag Ø 5 minutters pause
Utvikling av selvstendige arbeidsvaner. Ø Jobbe en time i klassen med tilrettelagte oppgaver. Ø Jobbe tre timer i klassen med tilrettelagte oppgaver. Ø Jobbe en hel dag i klassen med tilrettelagte oppgaver.
Pluss/minus skjemaer Ø Å forstå forståelsesproblemet Ø Visuelt og konkret redskap. Ø Gir en oversikt over elevens sterke og svake sider.
Belønning Pluss Se på høyspentmasret Samle på kupler Refleksbrikker Brannalarmer Veiskilt Plakater Minus Fotballkort Klinkekuler Tamme klistremerker Ros
ROS Pluss Minus Hun tar meg på håret
Mat Pluss Spagetti Taco Pizza Kjøttkaker Minus Fisk Suppe Poteter Brus
Skolefag Skolefag Pluss Norsk lese Rle Kunst og håndverk Musikk Minus Engelsk Gymnastikk Norsk skrive
Gymnastikk Pluss Minus Kaldt vann Bli sist ferdig
Engelsk Engelsk Pluss Minus For lette oppgaver Kjedelig Kan alt
Skolefag Ø Pluss Ø Gym Ø Musikk Ø Norsk Ø Samf.fag Ø Geografi Minus Matte. Engelsk
Matematikk Pluss Minus Praktisk Matte. Vil ikke ha lik bok som klassen.
Engelsk Pluss Minus Fine historier. Hyggelig lærer. Vanskelig Mye å lese.
Tinestafett Pluss Minus Løpe stafett med klassen. Tine produkter Sykle til Nadderud
Idrettsdag Pluss Minus Sykle til Løpe Nadderud stafett. Idretts- Mye i merke hodet
Fritiden Fritiden Pluss Sykle for å finne morsomme veier. Minus Løpe Finne fuglefjær. Se på godstog
Løpe Løpe Pluss Minus Ser svette mennesker Blir svett Startpistol
Redd Redd Pluss Alene hjemme Mørket Minus Ballonger Høyder Brann Klassefester
Klassefester Klassefester Pluss Godteri Være sammen med de andre Minus Høy musikk Ballonger
Elevens atferdsskjema Atferd Pluss Knipse på kinnet Kallenavn Samle på lykter Minus Spytte Slå
Lærerens atferdsskjema Pluss Samle på ting Atferd Minus Spytte Slå Knipse på kinnet Kallenavn
Knipse på kinnet Knipse på kinnet Pluss Minus Lyden Får kontakt De blir sure Voksene blir sinte
Alle Ungdomsskolen. Kontaktlærer. Liker å gå alene i Friminuttene. Spisesituasjonen. Brå høy musikk. Palmer. WC. Overarmer. Fugler.
Fyrstikkmenneskene Ø Konkret jobbing med hvordan man tar kontakt med andre. Ø Hvordan man svarer andre medelever. Ø Hvordan man tolker de svarene man får på spørsmål.
Hva jeg tenker Hva jeg sier KROPPSSPRÅK
Friminutt Pluss Friminutt Minus Fri Slåsskamper Leke figurer Basketball Containere Gå alene
Slåsskamper Pluss Slåsskamper Minus Det er ikke noe positivt med slåsskamper Noen slår seg og gråter Vet ikke hva jeg skal gjøre Går hjem
Hva kan jeg gjøre Hva skal jeg gjøre Pluss Minus Hente en voksen Ikke hente hjelp Heie Gå hjem
Samtaletrening slåsskamp 1 Ø Eleven Ø Slåsskampen Hva skal jeg gjøre?
Samtaletrening slåsskamp 2 Ø Elev Håper hun hjelper til. Jens og Per slåss Ø Lærer Det er mye å gjøre i dag. Hvor er de?
Samtaletrening slåsskamp 3 Ø Elev Håper de ikke kaller meg sladdrehank. Ved klatrestativet. Ø Lærer Jeg får gå dit. De får være med til rektor.
Samtaletrening 1 Ø Eleven i skolegården vil leke. Håper han bare sier hei. Hei! Ø Medelev Hei! Så hyggelig at han tar kontakt på en ok måte.
Særinteresser Ø Man kan ikke fjerne en atferd uten å erstatte den med noe annet. Ø Positiv bruk av særinteressene Ø Dette er noe elevene KAN
Pluss Interesser Interesser Minus Prinsesse Diana Gresk mytologi Norrøn mytologi Kroppen Data, film Fotball SPORT
Interesser Interesser Pluss Høyspentmaster Kupler Veiskilt Skyer Fugler Fotball Minus Snakke med jenter
Pluss Interesser Interesser Minus Sabeltann Leke med Brita, Steven Torhild Leke med barn
Interessebank Eksempel på et opplegg Ø Eleven liker å fortelle historier( ikke skrive) og tegne til historiene. Han er også veldig opptatt av filmer og video. Ø 1. Elev og lærer bytter roller. Lærer blir elevens sekretær og skriver ned det eleven forteller. Det er eleven som velger hva historien skal handle om. Ø 2. Eleven tegner til historien.
interessebank Ø 3. Historien blir tatt opp på video. Ø 4. Klassen får se på videoen.
Sosialisering, Ø Ikke sosialisering for enhver pris. Disse elevene trenger ofte litt tid for seg selv. Dette må planlegges og tilrettelegges. Ø Vær åpen med å fortelle hva eleven trenger hjelp til.
Sosialisering Ø Søk etter en positiv fortolkning av elevens reaksjoner. Ø Vær elevens tolk i forhold til andre elever og voksne som ikke kjenner eleven godt. Ø Bygg på samvær med andre på elevens interesser og ferdigheter. Ø Behandle eleven mest mulig likt andre elever.
Sosialisering Ø Tilrettelegging i klassen i forhold til tema og prosjektarbeid. Ø Lekekulturen i skolegården. Ø Assistentens rolle i friminutt og klasserommet. Ø Regler/atferd i lek. Ø S,F.O
Hva trenger man for å fungere i et sosialt fellesskap. Ø Empati Ø Positiv selvhevdelse Ø Selvkontroll Ø Prososiale ferdigheter Ø Impulskontroll Ø Problemløsningsferdigheter Ø Aggresjonskontroll Ø Evne til lek, glede og humor.
Empati lære å forstå hverandre. Ø FØLELSER: Kjenne etter, kjenne igjen, sette ord på. Ø TANKER: Ditt utgangspunkt er ulikt mitt, stille spørsmål, reflektere.
Empati Oppdage og gjenkjenne andres følelser. Ø Har ferdigheten : Ø Legger merke til hva andre sier. Ser etter ansiktsuttrykk og kroppsspråk hos andre. Skille mellom egne og andres følelser. Ø Har ikke ferdigheten. Ø Uoppmerksom når andre forteller/ snakker.
Positiv selvhevdelse Ø Hevde meninger og ønsker. Ø Stå imot press, Ø Positiv selvoppfatning. Ø Optimisme. Ø Alle barn har rett til å oppleve positiv mestring minst en gang hver dag.
Positiv selvhevdelse Ta kontakt med andre. Ø Har ferdighet: Ø Henvender seg til andre på en positiv måte. Ø Ber om hjelp på en høflig måte. Ø Har ikke ferdighet: Ø Er aggresiv og brautende i sin kontakt med andre. Ø Er redd for å ta kontakt med andre.
Selvkontroll. Ø Kontrollere impulser. Ø Utsette ønsker og behov. Ø Planlegge og vurdere. Ø Vente på tur
Selvkontroll. Vente på tur. Ø Har ferdighet: Ø Rekker opp handa. Venter rolig på å få hjelp. Ø Går rolig ved innmarsj og holder «køen». Ø Har ikke ferdigheten: Ø Snakker utenom tur/ avbryter. Maser og roper. Ø Vanskelig for å stå i kø
Individuell opplæringsplan Ø Fra plandokument, til arbeidsdokument.
To prinsipper omtales av Udir. Ø «HØVLE» en lærerplan eller Ø «BESKJÆRE» en lærerplan.
«Høvle» en lærerplan. Ø Dette betyr å beholde alle kompetansemålene, men lage nye opplæringsmål for eleven som sikter mot en kompetanse på et lavere nivå. Ø Opplæringsmålene hentes fra skolens lokale fagplaner. Ø Altså ikke avvik mht innhold, eleven kan følge trinnets plan på et lavere nivå.
«Beskjære» en lærerplan Ø Dette betyr at man velger bort kompetansemål. Ø Det vil si en IOP med avvik i forhold til innhold. Ø Karakterer på ungdomsskolen velges bort.
Individuelle opplæringsplaner Ø Konkrete,målbare målsettinger Ø Nøyaktig beskrivelse av metode Ø Hvor ofte skal målsettingene evalueres, spesielt viktig ved IOP som nå er skrevet for å gjelde et helt år!! Ø Hva slags materiell en bruker
Hvordan velge ut hovedmål Ø Faglige mål ut i fra tester Ø Atferd skoleregler klasseromsregler Ø Utvikling av selvstendige arbeidsvaner Ø Utvikling av sosial kompetanse Ø Pedagogisk bruk av særintereresser Ø Utvikling av motoriske ferdigheter
Individuell opplæringsplan Ø Hvem Hvem har ansvaret. Ø Hva Hva skal eleven lære Ø Hvor Hvor skal undervisningen foregå Ø Hvordan På hvilken måte Ø Hvorfor Hva gjør at eleven skal ha spesialundervisning