Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Like dokumenter
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Vold i nære relasjoner og psykisk helse

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Fra bekymring til handling

PROSEDYRE VED BEKYMRING

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Selvskading og spiseforstyrrelser

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Den viktige samtalen med barn

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Fastlegens rolle i en barnevernsak

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

STAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN

Krisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE oktober 2013

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Endringer i lovverk gjeldende fra

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Unge som begår overgrep

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Til deg som har opplevd krig

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Vold kan føre til: Unni Heltne

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Fra bekymring til handling.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal Tjörn

Mentalisering og tilknytning

Mot til å møte Det gode møtet

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

MOT SEKSUELLE OVERGREP

Temadag NETTOVERGREP

Hvorfor er vold så vanskelig?

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet

Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Barnevernvakten Romerike

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

Selvskading. Legevaktskonferansen i Sandes Psykiater Per Jonas Øglænd

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Hvorfor er vold så vanskelig?

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Traumebevisst omsorg. Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Psykisk helse hos eldre

Innføringskurs om autisme

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik

NAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP

Transkript:

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig 260 000 (23%) 70 000 (7%) 290 000 (26%) Alvorlig 115 000 (10%) 30 000 (3%) 135 000 (12%)

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Vitne = Utsatt

Får isteden Frykt Underskudd Kaos Forstyrret døgnrytme Ensomhet Nervøs aktivering Nummenhet Dårlig konsentrasjon

Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger (Main & Hesse, 1990)

Disorganisert tilknytning Det er ikke noe system i hvordan barnet forholder seg til omsorgspersoner. Nettopp fordi samhandlingen i relasjonen er uforutsigbar. Barnet har ikke fått anledning til å lære hva som fungerer for å skaffe og holde på omsorg. Mangelen på en meningsfull tilknytningsstrategi vises av motsetningsfylte og forvirrede handlinger, som å nærme seg omsorgsperson, men med plutselige utrop, med ryggen vendt til eller med uttrykksløst ansikt for eksempel.

Vanlige symptomer hos barn utsatt for omsorgssvikt (vold, overgrep, rus, neglekt og/eller betydelig psykisk lidelse) Adferd Fysiologisk Emosjonelt Kognitivt Aggresjon Søvnløshet Angst Dårligere skoleresultat Stille og innesluttet Endokrine utfall Depresjon Språkutvikling Utagering Spiseforstyrrelser Uro Dissosiasjon Lav impulskontroll Psykosomatiske symptomer Såret selvbilde Skrivevansker Selvskading Sengevæting Sinne Redusert mentalisering Motoriske problemer Sykdom (PTSD-Symptom) Problemer med oppmerksomhet Subkulturtilhørighet Vegetative symptomer Tilknytnings- forstyrrelser Vansker med aktiv problemløsning Rus/krim. Stress/aktivering Affektlabilitet Evaluere situasjon

Atferd Fysiologisk Emosjonelt Kognitivt Stille og innesluttet Stress Angst Ukonsentrert Rastløs Smerter Depresjon Mindre mental kapasitet Utagerende Vanskelig med fordøyelse Sinne Dårlige skoleresultater

Vanlige symptomer hos barn utsatt for omsorgssvikt (vold, overgrep, rus, neglekt og/eller betydelig psykisk lidelse) Adferd Fysiologisk Emosjonelt Kognitivt Aggresjon Søvnløshet Angst Dårligere skoleresultat Stille og innesluttet Endokrine utfall Depresjon Språkutvikling Utagering Spiseforstyrrelser Uro Dissosiasjon Lav impulskontroll Psykosomatiske symptomer Såret selvbilde Skrivevansker Selvskading Sengevæting Sinne Redusert mentalisering Motoriske problemer Sykdom (PTSD-Symptom) Problemer med oppmerksomhet Subkulturtilhørighet Vegetative symptomer Tilknytnings- forstyrrelser Vansker med aktiv problemløsning Rus/krim. Stress/aktivering Affektlabilitet Evaluere situasjon

Mentalisering For å lese andre må noen ha lest deg

DTD: Developmental Trauma Disorder 1. Regulering av affekt og kroppslige tilstander (veksling i intense, affektive tilstander, langvarig nedstemthet, hypersensitiv, forsinket motorikk, søvn, spisevansker) 2. Regulering av oppmerksomhet og atferd (innsnevret, trusselorientert, misfortolkning, redusert mentalisering, impulsivitet, selvskading, likegyldighet) 3. Sosio-emosjonell fungering (manglende tillit til seg selv og andre, konstant i beredskap for avvisning) (Bessel A. van der Kolck 2009)

Nervøs aktivering

Kjønnsforskjeller karikert Eksternalisering Internalisering Aggresjon Rus Kriminalitet Depresjon/angst Selvskading Utmattelse/smerte Fengselskarriere Psykiatrikarriere

Risiko Vitne til eller offer for vold Flere voldsutøvere i tillegg til omsorgsgiver Varighet og grad Seksuelle overgrep Umodenhet og neglekt Psykiske vansker hos foreldrene Rusmisbruk i familien Fattigdom Kaotisk og uforutsigbart hjem Isolasjon fra nærmiljø

Beskyttelse Utviklingsstøttende omsorg Kontakt med viktige andre Fleksibel bruk av varierte mestringsformer Integrert selvopplevelse Mestringserfaringer Ansvaret er plassert (begripelig, håndterlig og meningsfullt) Sosiale ferdigheter

Mindre av det de har fått og mer av det de ikke har fått

Refleksjon om tverrfaglighet Krisesenteret melder bekymring til barnevern når hun flytter hjem Barnehager innhenter samtykke til å informere helsestasjon om helse Barnehager snakker med foreldre om vanskelige temaer og teamleder mottar veiledning Barnevernet anmelder til politi som barnehager melder bekymring til barnevern Barnevernet går til Fykesnemda når det er 90% vinnersjanse Barnehager har foreldresamtaler, men ikke ved mistanke om seksuelle overgrep og vold direkte mot barn. Barnevern/politi undersøker/etterforsker. Barn som pårørende, endringer i Helsevernloven «Barnevernet er nav»

Besøkshjem? Kontakt din lokale barneverntjeneste

Har volden økt det siste året? Har han tilgang på våpen? Bruker han narkotika? Er han sintere når han drikker? Har du et barn som ikke er hans? Har han noen gang forsøkt å kvele deg? Har han presset deg til sex? Er han arbeidsledig? Truer han med å drepe deg? Forsøker han å kontrollere hvem du er med? Er han sjalu? Kaller han deg med foraktfulle og nedsettende ord? Har du blitt slått av han mens du var gravid? Har han slått deg mens du holdt barnet ditt? Har han truet med å skade barna dine? Har han truet med å ta livet sitt? Har han truet med å ta fra deg barna dine? Tror du han er i stand til å drepe deg?