Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen

Transkript

1 Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen

2 Hva opplever du som utfordrende i samtaler med barn? Sum sammen to og to

3 Hvorfor samtaler med barn? - For å innta et barneperspektiv!! Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten barn inngår i. Det er bare barnet som vet hvordan det opplever sin livssituasjon, og for å få vite om dette må vi spørre barnet selv. Barn som har det vanskelig har behov for å bli sett og hørt.

4 Hvem er barna vi møter? - Vanlige barn med ulike grader av sårbarheter

5 Barn i utfordrende livssituasjoner Psykisk syke foreldre, i hverdagen og som pårørende Alvorlig sykdom i nære relasjoner Foreldre som ruser seg Utsatt for omsorgssvikt Flyttes akutt ut av hjemmet Flyttes i fosterhjem Lever i fattigdom Kan ha opplevd vold og overgrep Eksponeres for voksne konflikter ved samlivsbrudd - samvær Enslige mindreårige flyktninger

6 Ulike formål med samtaler Avdekkende samtaler Informasjonsgivende samtaler Bearbeidende samtaler Strukturerte og planlagte Spontane samtaler Situasjonsbestemte samtaler

7 Omsorgssvikt, traumer, vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn De siste 10 årene har gitt oss ny forskning om hjernens utvikling Vi vet mer om traumers påvirkning på atferd og psykisk helse enn tidligere

8 Utviklingen forløper slik: God omsorg = hjelp til å regulere seg selv og sine følelser, blir etter hvert internalisert som egne ferdigheter i egen atferd Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem. Konsekvens: Hyper sensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjoner Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angst lidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PSTD osv.

9 Typiske vansker etter vold og overgrep: Regulering av affekt og kroppslige tilstander: Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensetiv for følelsesladet stimuli, for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker

10 Typiske vansker fortsatt : Regulering av oppmerksomhet og atferd: Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier til å trøste seg selv med, for eksempel selvskading

11 Typiske vansker fortsatt : Sosio emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert i sin kontaktetablering med andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv, se hvordan egen atferd kan påvirke andre

12 Film: Hvordan traumer påvirker hjernen Q9bI

13 Derfor kan Litt sorg bli til bunnløs fortvilelse Litt redsel bli til panikk Litt sinne bli raseri Litt usikkerhet bli kaos Litt smerte bli uutholdelig

14 Når minner triggere aktiveres

15 En trigger, en påminner - en tanke, et ord, en lukt.

16

17

18 Toleransevinduet

19 Å hjelpe barnet å regulere følelser - Den voksnes oppmerksomhet på egne følelser og reaksjoner - Fokus på barnets følelser mindre enn atferd - Hjelpe barnet å finne roen mer enn å stoppe atferden - Samarbeid og veiledning mer enn konfrontasjon på atferd

20

21

22 m/watch?v=hiogpljncta Noranger

23 Hvem er du som kommunikasjonspartner? Kva kjennetegner deg i samtale med barn og unge? Summing - to og to

24 Hva bør vi gjøre og hva er til hinder for oss? Den nødvendige samtalen.

25 Det er behov for avdekkende samtaler Når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig Når signalene gjør oss bekymret

26 Fortolkning av tegn Hvilke refleksjoner gjør vi oss om årsaksforhold til de symptomer og tegn barna viser oss? Hvilke tolkningskategorier opererer vi med? Hva når vi voksne har ulik fortolkning av tegn? Manglende fortolkning og refleksjon over årsaksforhold, kan det skyldes vårt forhold til tabuer?

27 For å få mot til å se - og trygghet til å handle trengs det: Kunnskap og handlingskompetanse Som innebærer å vite hva man skal se etter Å vite hvordan man skal nærme seg barnet og snakke med det om de signalene man ser!

28 Signal kan være på bakgrunn av: Noe barnet har sagt Til andre barn Til leker i rollelek Til voksne Noe barnet har vist I handling I tegning I lek Atferdsendring hos barnet: Utagering Tilbaketrekking Seksualisert atferd

29 Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenter når de er uvanlige: Hva er det du har tegnet her Fortell meg om den tegningen Hva er dette? Hvem er det du har tegnet? Hva gjør og tenker den og den (på tegningen)?

30 Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting: Synet på barnets troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv, legalisert vegring Voksne tror de beskytter barnet Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Redd for å ødelegge for eventuell etterforskning Har en oppfattelse av at det «sikkert er noen andre» som bør snakke med barnet

31 Hvorfor forteller ikke barn om det vanskelige? Minnene om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensen av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfull, skyldbetynget og skitne Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Overgrepene er tabubelagt Det har ikke skjedd noe De har prøvd å fortelle og har resignert

32 Kommunikasjon som åpner, -aktiv lytting Bydende form: «Fortell» Gjentagelse Bekreftelse Bruke barnets egne ord Oppsummere underveis Lytt mer enn du snakker Unngå for mange spørsmål Tenk på ordene/språket du bruker Tåle pauser

33 Film: Åpne og lukkete spørsmål

34 Kommunikasjon som lukker, - passiv lytting Hvorfor spørsmål Ja/nei svar Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Ledende spørsmål Projisere Overføre Tvil og benekting Skifte av tema utspørring

35 Innledning til samtale om overgrep: Ta utgangspunkt i barnets signaler Generaliser:» jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/tegner akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også tenker på noe du ikke har turt å si?» Snakk med barn om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle.

36 Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter At barn er redd for å bryte vonde hemmeligheter At barn er redd for ikke å bli trodd At barn er redd for trusler At barn er redd for hva som kan skje hvis de forteller

37 Generelle prinsipper i avdekkende samtaler Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk! Det er barnet som avdekker, ikke den voksne

38 Historien kommer sjelden av seg selv.. Må ha hjelp til å fortelle Vi må nøste. Også i fortellingen..

39 Barn som strever i sin hverdag

40 Samtaler med ungdom Selvbilde Selvtillit Venner Følelser og hormoner «Omprogrammering av hjernen» Ny forskning viser

41 Hvem er barna.atferd som uttrykk, - og atferd som utfordrer Redd for å være annerledes Usikre og utrygge Ofte lav selvtillit / selvfølelse Kaotiske / glemsomme Unngåelsesatferd Utprøvende / utagerende / frustrerte Innadvendte / usynlige / «pleasing» Fantasiverden, fantasivenner Ofte liten evne til å se, og forstå, seg selv i samspill med andre

42 Hvordan møte barna i samtalen Samtalemetoder 1 - Se dette barnet - gjør det betydningsfullt Generalisering Undre seg sammen Jeg budskap Åpen og direkte Benevne hendelser tanker følelser Anerkjenne Gi handlingsstrategier

43 Hvordan møte barna i samtalen Samtalemetoder Fortelle historier Bruk av temabøker Snakke med bamsen Å bruke tegning i samtalen Billedtenking Skaper raskt oversikt Veldig konkret Mer «ufarlig» Enkelt å bruke

44 Ulike måter å bruke tegning i samtalen Som støtte Tegne aktuell hendelse Gi informasjon Øke forståelse Mentalisere