NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005



Like dokumenter
Diabetesbehandling i Norge NSAM Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Nye Nasjonale retningslinjer: Prosess, metodikk og mål. Tor Claudi, medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Mann 50 år ringer legekontoret

Kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis2570 4

Kvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Norsk diabetesregister for voksne

Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Utredning og behandling av diabetes type 2

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Diabetes i en fastlegepraksis ble behandlingsmålene nådd?

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Får norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

DWi`edWb[ \W]b_][ h[jd_d]ib_d`[h aehjl[hi`ed :?78;J;I?I#',/* <eh[xo]]_d]" Z_W]deij_aa e] X[^WdZb_d] < KORTVERSJON

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Svangerskapsdiabetes

Diabetesnytt Trond Jenssen

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Utredning, behandling og strukturert kontroll av type 2 diabetes i allmennpraksis

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd?

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Diabetes i svangerskapet

Forebygging av hjerteog karsykdom

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Insulinbehandling av type 2 diabetes

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Nye blodsukkersenkende

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:

Kosthold ved diabetes

Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes Hildegunn Aarsetøy

DIABETES OG REVMATISME

Transkript:

NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø

Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120 000 har kjent diabetes, nesten like mange kan ha uoppdaget diabetes Stene LC et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:1511-4. Andre diabetesformer (0,6%) Svangerskapsdiabetes (0,7%) Uklassifiserbar (2,7%) Type 1 (7,9%) Type 1 (LADA) (9,2%) Kristian Midthjell: Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97.

Antall personer med diabetes (millioner) i 2000 og 2010, og prosent økning Zimmet et al. Nature,13 des.. 2001

Hvordan behandles pasienter med type 2-diabetes i Norge? Ro-Sa 2 Claudi T, Cooper JG, Hausken MF,Michaelsen T, Harboe K, Ingskog W, Østrem A. Tidsskr Nor lægeforen 2004;124:1508-10.

Aldersfordeling i 1995 og 1999/2000 hos hhv.1698 og 1582 pasienter med diabetes behandlet i allmennpraksis i Rogaland og Salten Figur 1 35,00 % 30,00 % 25,00 % Prosent 20,00 % 15,00 % RoSa 1 RoSa 2 10,00 % 5,00 % 0,00 % 0-10 11-20 21-30 31-40 41-50 51-60 61-70 71-80 81-90 >90 Aldersgrupper Claudi, Cooper,, Hausken, Michaelsen, Harboe. Upubl.. data

Måloppnåelse i forhold til NSAMs behandlingsmål (n=2003) 52,4% 34,9% 25% Hb A 1c BT med diagn.. hypertensjon < 7,5% < 140/85mmHg < 140/85 Claudi T, Cooper JG, Hausken MF,Michaelsen T, Harboe K, Ingskog W, Østrem A. Tidsskr Nor lægeforen 2004;124:1508-10.

Utførte undersøkelser i 1995 og i 1999 / 2000 (n = 1698 og 1582) Prosedyre Måling av HbA 1c Måling av blodtrykk Måling av kolesterolnivå Henvisning til øyelege etter retn.l. Undersøkelse av føtter Dokumentasjon av røykevaner Høyde Vekt %andel hvor under- søkelsen var utført 1995 2000 88 98 85 90 50 76 53 78 45 38 21 39 15 28 42 47 Claudi T, Cooper JG, Hausken MF,Michaelsen T, Harboe K, Ingskog W, Østrem A. Tidsskr Nor lægeforen 2004;124:1508-10.

Type behandling av pasienter med type 2-diabetes (%) n = 1698 / 1582 Type behandling 1995 1999/2000 Kun kostbehandling Sulfonylurea monoterapi Metformin monoterapi Acarbose monoterapi Kombinasjon sulfonylurea og metformin Insulin monoterapi Kombinasjon insulin og tabletter 26,1 29,8 1,9 0,7 5,4 23,1 1,4 25,3 19,2 7,5 0,6 9,6 29,7 8,3 Claudi T, Cooper JG, Skogøy K, Hausken MF, Melbye H. Michaelsen T. Tidskr Nor Lægeforen 1997;117:3661-4./upubl.data

Metabolsk kontroll RoSa-2 n=1529 (Rosa-1) Pasientgruppe % Pasienter < 76 år Pasienter 76 år Type 1-diabetikere1 Type 2-diabetikere2 Type 2-diabetikere 2 kostbehandling Type 2-diabetikere 2 tablettbehandling Type 2-diabetikere 2 insulinbehandling Type 2-diab 2 komb- insulin tabl (alle) 70,5 29,5 10,1 89,9 25,3 39,1 29,7 5,2 HbA 1c (%) gjennomsnitt 7,66 (7,79) 7,66 (7,75) 8,36 (8,08) 7,58* (7,74) 6,70 (6,73) 7,69* (7,91) 8,34 (8,41) 8,29 (8,60) *p< 0,05 Claudi T, Cooper JG, Hausken MF,Michaelsen T, Harboe K, Ingskog W, Østrem A. Tidsskr Nor lægeforen 2004;124:1508-10.

Therapy requirement number of antihypertensive agents None one two > two 100 LessTight Control Policy Tight Control Policy % of patients 80 60 40 20 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Years from randomisation 1 2 3 4 5 6 7 8 154/87 mmhg 144/82 mmhg UKPDS

Blodtrykksenkende medikamenter hos 776 pasienter med diabetes og diagnosen Antall BT senkende med. hypertensjon % pasienter Mean SBT mmhg Mean DBT mmhg 0 18,9 150 + 20 85 + 9 1 40,3 150 + 20 85 + 9 2 28,6 152 + 19 83 + 10 3+ 12,1 163 + 24 82 + 14, Claudi T, Cooper JG, Hausken MF,Michaelsen T, Harboe K, Ingskog W, Østrem A. Tidsskr Nor lægeforen 2004;124:1508-10.

Medikamentell lipidsenkende behandling hos 3334 type 2-diabetikere < 75 år behandlet i norsk allmennpraksis Påvist hjerte- og karsykdom Røyker BT > 140/85 Påvist mikro- albuminuri Medikamentell lipidsenkende behandling 2154 47,6% 2154 421 52,3% 2154 421 218 46,3% 2154 421 218 51 39,2% Claudi T, Thoresen M. Njølstad I, Furuset K, upubliserte data.

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 www.nsamdiabetes.no Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø John G. Cooper, Kristian Midthjell, Cecilie Daae, Kristian Furuseth, Kristian F. Hanssen

1988, 86 sider Kristian Midthjell (red), Tor Carlsen, Kristian F. Hanssen, Gisle Roksund, Michael F. De Vibe

1995, 107 sider. Tor Claudi (red), Kristian Midthjell, Kristian Furuseth, Kristian.F. Hanssen, Paal-Inge Hestvold, Petter Øgar.

2000, 147 sider Tor Claudi (red), John G. Cooper, Kristian Midthjell, Cecilie Daae, Kristian Furuseth, Kristian F. Hanssen

Blir handlingsprogram brukt?

Mange leger og medarbeidere hadde liten kjennskap til retningslinjer publisert i Tidsskriftet eller veiledere og handlingsprogram utgitt av Statens legemiddelverk, Statens helsetilsyn og Senter for medisinsk metodevurdering. Det var ett unntak: 52% av legene rapporterte at de brukte NSAMs handlingsprogram for diabetes Treweek S, Flottorp S, Fretheim A, Håvelsrud K, Kristoffersen DT, Oxman A. Retningslinjer for allmennpraksis blir de lest og blir de brukt? Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125: 300-3.

Diagnostikk av diabetes Diabetes mellitus Venøst plasma/serum Kapillær prøve (plasma) Fastende verdi > 7,0 mmol/l > 7,0 mmol/l og/eller 2h etter OGTT > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l Tilfeldig prøve /symptomer > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l Nedsatt glukose toleranse Fastende verdi < 7mmol/l < 7 mmol/l Og verdi 2h etter OGTT > 7,8 og < 11,1 mmol/l > 8,9 og < 12,2 mmol/l

Behandlingsmål Yngre (mindre senkomplikasjoner) HbA1c < 7-7,5% f-glukose 4,5-8 mmol/l glukose 4,5-10 mmol/l BMI < 25 kg/m 2 Ratio tot.kol/hdl < 3,5 triglyserider < 2,2 mmol/l BT <135/85 Røyking 0 Eldre (> 80 år symptomreduksjon) HbA1c < 9% f-glukose 6-9 mmol/l glukose 6-12 mmol/l BMI individuell vurdering ratio tot.kol / HDL triglyserider BT Røyking 0 NSAM 2005

Glykemisk indeks (GI), glykemisk load (GL) Matvare GI-verdi 50g karbohydrat Kcal GL (vanlig porsjon) Loff 82-136 106g (3-4 skiver) 270 15 per skive Potet (kokte) Gulrøtter (kokte) Yoghurt (naturell) 50-144 277g, 4 stk 215 11-18, 2 stk 46-131 675 g, 9 stk 210 1-2, 2 stk 51 9 dl 650 3, per 200g Peanøtter 10-33 265 g 1560 1 per 50 g NSAM 2005

Medikamentell lipidsenkende behandling; primærprevensjon Pas < 80 år uten kjent arteriosklerotisk sykdom som: har mer enn 5 års forventet levetid og har ratio tot.kol/hdl > 5 og en eller flere av følgende risikofakt. BT > 140/90 eller pågående BT behandling mikroalbuminuri /nefropati dagligrøykere som ikke klarer å slutte familiær belastning av hjerte- og karsykdom NSAM 2005. www.nsamdiabetes.no

Medikamentell lipidsenkende behandling; sekundærprevensjon Hos pasienter med kjent arteriosklerotisk sykdom som er < 80 år, har mer enn 5 års forventet levealder og som har ratio tot.kol/hdl > 3,5 bør medikamentell lipidsenkende behandling vurderes. Det er en forutsetning at man har forsøkt livsstilsintervensjon med økt fysisk aktivitet og kostomlegging før medikamentell behandling startes. NSAM 2005. www.nsamdiabetes.no

Acetylsalicylsyre Pasienter med diabetes og en eller flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom: hypertensjon dyslipidemi mikroalbumin- eller proteinuri hjerte- og karsykdom i nær familie røykere som ikke greier å slutte Dosering 75 ( 160) mg daglig NSAM 2005 www.nsamdiabetes.no

< 55år, - risiko > 55år - risiko > 75år SH mikroalb uminuri angina/ hjerteinf. Behandlingsstrategier ved hypertensjon 1.valg 2.valg 3.valg 4.valg 5.valg ACE-h. (A II-ant) tiazid tiazid ACE-h. (A II-ant) tiazid Ca-antag ACE-h. ACE-h. (A II-ant) alfablokker betablokker ACE-h. (A II-ant) NSAM 2005 tiazid ACE-h. (A II-ant) Tiazid Ca-antag Betablokker alfablokker (A II-ant) Ca-antag betablok Ca-antag alfablokker betablokker alfablokker betablokker Tiazid Ca-antag alfablokker Hjertesvikt Betablokker Loopdiuretika Ca-antag