Utredning med Scid 2
Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen nødvendig for å sikre overlevelse, og patologiske former for avhengighet er et utrykk for utrygg tilknytning (engstelig eller ambivalent) Moden avhengighet: relasjonssøkende, også for støtte/gjensidig, åpenhet, sensitiv til andres behov, situasjonsspesifikk avhengig atferd Maladaptiv avhengighet: Omfattende (ikke situasjonsspesifikk), rigiditet/lite fleksibel, manglende gjensidighet
Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer i kollektivistiske kulturer, som Japan og India - som frembyr mer avhengige trekk? Kvinnelidelse? Oppmuntret til lydighet og passivitet? Lever alene eller er skilt, mer enn en skulle forvente (?) NB Ikke bare avhengig struktur og relasjonell dynamikk, men kontekst (lav utdannelse)
Het tidligere infantil eller innadekvat. Litt agorafobisk forlate hjemmet Se etter intensiteten i behovene
Skiftende definisjoner i DSM systemet DSM 1: Passiv-Avhengighet er en undergruppe av P-A PF, karakterisert ved hjelpesløshet, ubesluttsomhet og klengete atferd DSM 2: P-A personlighet ble rubrisert under andre PF, uten nærmere beskrivelse DSM 3: Definert ved 3 kriterier: Passivitet og manglende uavhengighet, underordning av egne behov og mangel på selvtillit DSM 3 R: Utvidet til 9 kriterier, mangel på selvtillit ble fjernet og erstattet med sensitivtet
Og inn med kriterier for utrygg tilknytning, som frykt for avisning og separasjon og vanskeligheter med å være alene DSM 4: Få endringer, utover at kriteriet sensitivitet for kritikk ble tatt ut igjen, fordi det ble funnet å kjennetegne mange typer av PF DSM 5: Ute. Bedre med dimensjonal modell, enn terskel? Eller Pers-trekk: 1. Separasjonsangst, 2. Underkastelse, 3. Engstelse
Nokså likt: Begge deler manglende beslutningsevne og evne til å ta ansvar for viktige aspekter ved eget liv uten betydelig støtte fra andre, samt ettergivenhet og tendens til å strekke seg langt for å oppnå omsorg, samt initiativløshet og følelsen av hjelpesløshet og inkompetanse. Forskjell: ICD 10 legger noe mer vekt på passivitet og manglende livskraft, og inkl. de 4 undergruppene passiv, astenisk, inadekvat og selvutslettende PF. I DSM 4 er selvutslettende PF, havnet under PF
Essens: Avhengig PF inneholder to dimensjoner (Gude, m.fl., 2006) 1. Dysfunksjonell tilknytning behov for kjærlighet, fysisk og følelsesmessig nærhet til en tilknytningsperson, og protest mot og frykt for atskillelse fra denne 2. Selvopplevd inkompetanse lav selvfølelse som skaper avhengighet behov for råd, bekreftelse, støtte, samt underkastelse
Definisjon: Vedvarende og overdrevent behov for å bli tatt vare på, og som fører til underdanig klengete atferd, og frykt for atskillelse Minst 5 kriterier av 8
Spm: Trenger du mange råd og forsikringer fra andre før kan ta dagligdagse avgjørelser? Eksempler? Årsak: Har vansker med å ta dagligdagse avgjørelser, så sant vedkommende ikke mottar en mengde råd og forsikringer fra andre.
Spm: Er du avhengig av andre msk for å klare deg på viktige områder i livet ditt. For eksempel økonomi, barneoppdragelse og boforhold? Gi meg eksempler på at mer enn alminnelige råd Årsak: Trenger andre til å ta ansvaret for de fleste vesentlige områder av livet.
Spm: er det vanskelig for deg å vise at du er uendig med andre, selv når du mener de tar feil? Gi meg noen eks på at du har gjort det, hva redd skal skje hvis uenig? Årsak: Vansker med å gi uttrykk for uenighet med andre av frykt for å miste støtte eller aksept.
Spm: Er det vanskelig for deg å begynne med noe eller arbeide med oppg når ingen er der for å hjelpe deg? Gi meg noen eks. Hvorfor er det slik? Fordi du ikke er sikker på at du kan gjøre det riktig? Årsak: Har vansker med å sette i gang med prosjekter eller gjøre ting på egen hånd. NB: Skal handle om manglende selvtillit når det gjelder egne vurderinger eller dyktighet, heller enn mangel på motivasjon eller energi
Spm: Har du ofte frivillig tilbudt deg å gjøre ting som er ubehagelige? Eks? hva gjorde du? Hvorfor? Årsak: Går ekstremt langt for å oppnå hjelp og støtte fra andre, enda så langt som til frivillig å gjøre ting som er ubehagelig. NB: Gjelder det å bli likt, ikke andre intensjoner, som f eks. å få en bedre jobb.
Spm: Er det vanligvis ubehagelig å være alene? Gi noen eksempler. Hvorfor er det slik? Årsak: Føler seg uvel og hjelpesløs alene pga en overdreven frykt for ikke å være i stand til å ta vare på seg selv
Spm: Når et forhold tar slutt, trenger du da raskt å finne en annen du kan stole på? Fortell om det. Er det slik de fleste gangene? Årsak: Søker med stor iver etter et nytt forhold for å få omsorg og støtte når et nært forhold tar slutt
Spm: er du svært redd for å bli igjen alene uten noen til å ta vare på deg? Skjer det ofte at du bekymrer deg for dette? Årsak: Er urealistisk opptatt av frykten for å bli forlatt og måtte ta vare på seg selv
Forsvar: Regresjon og unngåelse Forlegging oppmerksomheten dreies vekk fra pasienten og mot andre nære. Reaksjonsformasjon sinne mot dominerende andre, kan maskeres som bekymring og underkastelse. Idealisering jo mer avhengig en føler seg, jo større er fristelsen til å idealisere.
Søker (stadig) oppmerksomhet (for sine plager), forståelse, omsorg og sosial kontakt (ikke like interessert i endring ). Jeg har fått et symptom! Symptomene kommer når det skjærer seg i primære relasjoner.
Unnvikende er ofte avhengige, men avhengige har ikke vansker med å bonde med andre, noe unnvikende har. Avhengige driver altså ikke med sosial tilbaketrekning, noe unnvikende gjør. Begge deler lav selvfølelse og sensitivitet for kritikk, men de reagerer forskjellig. De avhengige reagerer med ettergivenhet, de unnvikende trekker seg/unngår relasjoner av frykt for avvisning Når unnvikende er alene føler de seg frie, når de avhengige er alene føler de at de ikke mestrer livet
Unnvikende føler seg sosialt mislykket og uattraktive og bekymrer seg for å bli ydmyket og avist, mens avhengige er bekymret for at de ikke får nok omsorg. Unnvikende handler om overdrevent sjenerthet, avhengig handler om overdrevne avhengighetsbehov.
Både avhengig og ustabile deler tilknytningsproblemene - eks separasjonsangsten, mens de ustabile reagerer med tomhet, raseri, selvskading, manipulatorisk atferd, vil den avhengige reagere med underkastelse, klamrende atferd og snarlig erstatning av omsorgsfigur Begge deler vanskene med å være alene. De ustabile sliter pga indre tomhet og tap av identitet, mens de avhengige sliter pga forestillingen om hjelpeløshet/inkompetanse (og at ingen er der til å hjelpe dem og gi dem
En undergruppe: The help rejecting complainer hører til her den trygge erfaringen ved å mislykkes (samtidig som de kritiserer andre for ikke å stille opp). Denne holdningen må utforskes sinne, skuffelse og skam ligger ofte under
Overbeskyttende foreldre skaper forestillingen om at en ikke kan overleve uten mektige og beskyttende foreldre/andre. Autoritære foreldre lærer barnet å se utover for guiding og dirigering, og å underkaste seg andres ønsker Mye (kronisk) syk som barn, altså trengt mye Separasjonsangstlidelse som barn Essens: Ikke fått den selvtilliten på at de kan klare seg alene (stimulert autonomi).
Psykodynamisk: Problematisk avhengighet skyldes: A) en ubevisst konflikt mellom to ønsker (ønsket om omsorg vs. et ønsket om å konkurrere) B) en impuls - forsvar konflikt (ønske om omsorg vs. forventning til voksen atferd) C) En konflikt mellom behovet for nærhet vs. protest mot/frykt for atskillelse fra denne. Kognitiv teori: Personen har en automatisk tanke om mangel på kompetanse og selv-devaluering. Skjema: Jeg er sårbar, svak og hjelpeløs. Resultat: attribusjon som skaper økt hjelpeløshet og avhengig atferd, som igjen forsterker selvbilde
Sosial læringsteori: Passiv/avhengig atferd er belønnet, har blitt belønnet og blir sett av personen som sannsynlig for at vil bli belønnet Vikarierende læring: sett andre bli belønnet for passivitet.