VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 Gjelder fra november til november
Innhold Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages visjon... 3 Slagord... 3 Vår verdiplattform... 3 Syn på barn og barndom - Om barns danningsprosser og å se på barnet som subjekt... 3 Livskompetanse og mestring... 4 Anerkjennende væremåte... 4 Omsorg... 5 Lek... 5 Læring... 6 Medvirkning og mangfold... 7 Kjønn... 7 Fysisk miljø - Organisering av rom... 8 Samarbeid... 8 Vurdering og mål... 9 Satsningsområde...10 Hva er så Den gode barndom?...10 Temaarbeid...11 Praktisk organisering...11 Innhold i de ulike aldersgruppene...12 1-åringene...12 2-åringene...12 3-åringene...13 4-åringene...13 5-åringene...14 Oppsummering av ulike aldersgrupper...15 Årshjul...16 2
Innledning Alle barnehager er forpliktet til å drive barnehagen i samsvar med lov og rammeplan for barnehager. Den gir føringer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. I Bråten barnehage har vi et felles planverk for hele barnehagen. Det å være opptatt av det samme, styrker fellesskapet for både voksne og barn. Våre planer er arbeidsdokumenter for personalet, samtidig som de synliggjør vårt pedagogiske arbeid for foreldrene og styrende myndigheter. Informasjon som er stabil fra år til år finnes på barnehagens hjemmeside www.bbhage.no. Barnehagens verdiplattform er beskrevet i vår virksomhetsplan og viser vårt pedagogiske ståsted. Virksomhetsplanen er en treårsplan som skal sikre progresjon og sammenheng i barnas utvikling og læring. Årsplanen er en konkretisering av denne og gir en mer detaljert beskrivelse av hva vi skal fordype oss i det enkelte år. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (fra 1 i barnehageloven) Bråten barnehages visjon I Bråten barnehage skal du bli sett, lyttet til, møtt med respekt og oppriktig engasjement. Slik skal vi bidra til at du utvikler et godt selvbilde. Dette er det beste utgangspunktet vi kan gi deg for et rikt liv i samspill med andre. Slagord Gode selvbilder gir gode liv. Vår verdiplattform Syn på barn og barndom - Om barns danningsprosser og å se på barnet som subjekt I Bråten Barnehage jobber vi etter slagordet Gode selvbilder gir gode liv. Dette handler om hvilke forventninger en har til seg selv og hvordan en oppfatter seg selv. Vi er opptatt av at barnet skal ha det godt med seg selv og sammen med andre barn og voksne i barnehagen. Barnet skal oppleve at de har en verdi, uavhengig av prestasjoner. Barndommen har en egenverdi på lik linje med alle andre epoker i livet. Barn skal slippe å få følelsen av at de står på vent til voksenlivet. Ved å gi barn mulighet for mestring og utvikling i eget tempo, samt gi rom for barns naturlige spontane lek og fantasi, bidrar vi til dette. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning kan sees på som 3
hjelp til å mestre livet ved at man får mulighet til utforske og utfordre omverdenen, samtidig som man ser på seg selv som et verdifullt medlem og bidragsyter av det større fellesskapet. Barn er kunnskapssøkende og har en grunnleggende sosial innstilling. Barns oppfattelse av seg selv er avhengig av de erfaringer og tilbakemeldinger de får fra sine omgivelser. Dette betyr også at barnets væremåte vil skifte avhengig av konteksten det befinner seg i. Basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra omgivelsene vil barn utvikle forståelse for hva slags adferd som er gunstig og akseptert i den enkelte kontekst. Ved å se på barnet som et subjekt, respekterer vi barnet spesielt og barndom generelt. Med et syn på seg selv som verdifull, vil barn ha en større iver etter å utfordre seg selv og ta til seg ny lærdom. Dette handler igjen om at de må respekteres og anerkjennes for den de er, hva de føler og mener, samt få muligheten til å påvirke egen hverdag. Barna vil da få en styrket tro på seg selv. Dette mener vi er den viktigste livskompetansen vi kan gi dem. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (fra 1 i barnehageloven) Livskompetanse og mestring Livskompetanse handler om å ha det godt i livet sitt, og inneha nødvendig kompetanse til å forholde seg til seg selv, sine følelser og utfordringer en møter. Vi skal gi hvert enkelt barn bistand, muligheter og utfordringer som gjør at det utvikler evner og ferdigheter til å klare seg i livet. Samtidig vil det som er nødvendig for å klare seg i livet sitt, henge nært sammen med samfunnets krav og forventninger. Samfunnet stiller krav til at det enkelte menneske skal bli en god samfunnsborger som følger sosiale normer. Vi er opptatt av å ha en balansegang mellom denne tilpasningen til fellesskapet og behovet for individuell frihet. Å lære seg de grunnleggende verdiene og normene i samfunnet er en viktig del av sosialiseringen. Livskompetanse handler også om å lære å mestre motgang. Vi ønsker ikke å ta fra barnet utfordringer eller utelukkende skjerme barnet fra vanskelige situasjoner, konflikter eller det de ikke mester. I barnehagen erfarer barn at andre barn vil noe annet enn de selv vil, eller at de må dele oppmerksomheten med andre. I et fellesskap må barn lære å tilpasse seg de sosiale normene som gjelder, og også å jenke seg i situasjoner der egne ønsker går på tvers av fellesskapets. Dette er viktige erfaringer og barna trenger ofte hjelp til å forstå hva som skjer, og finne gode løsninger som for dem gir mening. Det er viktig at barns utfordringer står i forhold til det de har mulighet til å mestre. På denne måten bygges mestringskompetansen opp, det gir barnet tro på seg selv og de blir i stand til å møte lignende utfordringer senere. Anerkjennende væremåte I samspill med andre påvirker vi hverandre og skaper forutsetninger for hverandre. Alt samspill er sirkulært. Vi står i forhold til hverandre i relasjoner og hva den andre sier og gjør, sier noe om mitt bidrag i samspillet. I samspill med andre blir vi bevisst oss selv via den andres reaksjoner, og det den andre uttrykker. 4
Å ha en anerkjennende væremåte innebærer å la barn ha rett til å ha sine egne meninger og opplevelser, slik som voksne. Vi tar barns uttrykk og innspill på alvor og er opptatt av å få tak i deres intensjoner og meninger. I de fleste tilfeller finnes det ikke en sannhet, men mange ulike perspektiv og opplevelser. Ulike synspunkter kan vi få frem ved å lytte til hverandre og gi rom for ulikhet. I løpet av hverdagen oppstår det stadig situasjoner der barn trenger hjelp og støtte til å sette ord på egne følelser, og til å lytte til hva andre mener og føler. Vi bistår barna med å håndtere sine følelser slik at for eksempel sinne og frustrasjon ikke går ut over andre. Å sette grenser på en anerkjennende måte handler om å sette grenser for barnets handlinger, ikke barnet selv. Ved å korrigere barnets handlinger får barn større forståelse av hva som er rett og galt, i tillegg til å utvikle en empatisk side. For at barnet skal forstå den annen må de selv oppleve seg forstått. Ved å hjelpe de til å lytte til hverandres perspektiver, får de anledning til å forstå den andre og de mestrer da i større grad å finne en felles løsning. Målet er at barn etter hvert mestrer å løse konflikter på egenhånd. Omsorg Å bli møtt med omsorg er grunnleggende for alle mennesker, og er en forutsetning for at vi skal føle oss trygge. Omsorg handler både om å ivareta grunnleggende behov som trygghet, mat, tørre klær og fysisk nærhet, og om relasjonen mennesker i mellom. Det kan være vanskelig å sette ord på hva god omsorg er, fordi den må føles og oppleves. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Våre gode intensjoner er fånyttes hvis barnet ikke føler omsorgen som god. Vi mener at å se barnet som det er, å engasjere oss positivt følelsesmessig i barnet, vise empati til barnet og å ha realistiske forventninger til barnets mestring er vesentlig for at god omsorg skal finne sted. Kvaliteten på relasjonen mellom voksen og barn er viktig for barnets opplevelse av omsorgen. Både barn og familie skal føle en relasjonell omsorg basert på tillit, trygghet og forståelse. Å vise omsorg handler mye om nærhet, men skal også handle om å vise respekt, vise forventninger og å være støttende uten å ta bort utfordringer. Lek Å leke er det viktigste barn gjør. Leken har for barn en verdi i seg selv. Den er lystbetont, morsom, frivillig, den engasjerer, er en arena for utfoldelse og en arena for læring på alle områder. Lek er på liksom. Her kan barna prøve ut ting som opptar dem, de kan tøye grenser for hva som er tillatt i det virkelige liv, og de får bearbeidet inntrykk. Leken bidrar til å utvikle sosiale ferdigheter som for eksempel å knytte relasjoner til jevnaldrende, hevde egne meninger, lytte til andres innspill og vente på tur. Lek bidrar til at vennskapsrelasjoner dannes. Å ha venner i barnehagen skaper tilhørighet både til andre barn og til barnehagen som helhet. Barn som mester i lek får med seg verdifull læring og en opplevelse av å høre til, som igjen virker positivt inn på barns selvbilde. Gjennom lek opplever barn å skape mening i sin tilværelse. De bearbeider inntrykk og opplevelser fra hverdagslivet og får en større forståelse av eget liv. For å kunne bistå barn best mulig i deres utvikling og læring er det da en forutsetning at voksne i barnehagen deltar i barns lek. Det er i leken vi blir best kjent med barna og får virkelig tak i hva de tenker, føler og er opptatt av. Barna opplever seg selv som betydningsfulle og blir tatt på alvor når voksne viser genuin interesse for deres viktigste aktivitet. Gjennom aktiv deltagelse fra oss voksne 5
kan vi balansere mellom å la leken flyte fritt, gi støtte, tilføre nye impulser eller gi nye utfordringer. Vi er opptatt av å legge til rette for ulike typer lek. Lekemateriellet skal inspirere til felles lekeopplevelser, være tilpasset mangfoldet og ulike aldersgrupper. Barn er ulike og har ulike behov for materiell og tilrettelegging av dette. Det er viktig å tilby materiell som inspirerer til lek som for eksempel rollelek, konstruksjonslek og formingslek. Ved å ha nøytrale leker uten en forhåndsbestemt historie eller fokus rettet mot et bestemt kjønn innbyr vi til varierte lekeopplevelser. Lekene skal inspirere til samlek og kreativitet, og tilbys på en innbydende måte og være tilgjengelig. Samtidig har vi også lekemateriell som må hentes frem av en voksen. For å skape ny inspirasjon må vi ved jevne mellomrom også tilføre nytt, eller bytte ut lekemateriell. Læring Barn lærer i alle situasjoner i løpet av en dag. Læringen kan skje uformelt (i lek og samspill) og formelt (planlagt og ledet av de voksne). Vi ønsker at de skal få en positiv opplevelse av det å lære, der mestring og glede står i fokus. Derfor må vi legge opp til en variert og innholdsrik dag der barna vil kunne få utfordringer innenfor deres egne interessefelt og bli introdusert for nye temaer. Vi er opptatt av å legge læringen inn i en helhet, slik at læringen blir meningsfull for barna. For å gi lysten til å lære best mulige vilkår, bestreber vi oss på å gripe tak i det barn er opptatt av. Vi fokuserer også på å stimulere lysten til å lære ved å oppmuntre nysgjerrighet og vitebegjær, og ved å undre oss over oppdagelser i fellesskap. Sammen med barna setter vi erfaringene inn i en sammenheng, skaper mening og grunnlag for fortsatt lærelyst. Dette forutsetter at vi har et aktivt forhold til barns læringsprosesser og også fanger opp de barna som er tilbakeholdne når det gjelder å oppsøke nye situasjoner og formidle sine interesser. Når barn fatter interesse for et tema eller fenomen kan formidling av relevant kunnskap gi ytterligere ønske om å vite mer eller stimulere til lek og aktivitet rundt tema. Alt dette bunner ut i et helhetlig læringssyn og står i motsetning til å måle barn etter hva de kan og hva de presterer. Vi deler ikke et syn der barns læring kun forstås ut fra hva som kan testes, måles og kartlegges, og ønsker heller å fokusere på utvikle og stimulere den generelle lærelysten barn har. Dette vil i mindre grad stigmatisere barn og vil gi de et sterkere verktøy for videre læring og utvikling. I rammeplanen gis det føringer om at barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på ulike fagområder (kommunikasjon, språk og tekst; kropp, bevegelse og helse; kunst, kultur og kreativitet; natur, miljø og teknikk og etikk, religion og livssyn). Ved å ha et bredt tilbud både i aktiviteter og innhold vil vi hver dag jobbe med disse. Vi ønsker at fagområdene skal være en naturlig del av hverdagen og vi som voksne har da et spesielt ansvar for å være samtalepartnere og bidragivere, planlegge og gi varierte opplevelser. Rundt tegnebordet kan det være at en trenger hjelp til å skrive navnet til bestemor, en ønsker å tegne et fjes slik som Picasso gjør det og noen igjen prøver å gjenskape historien de så på teater dagen før. Når vi går på tur i ulendt terreng snakker vi sammen om hvor maurene kommer fra og fantaserer fram en historie om trollet som bor i treet. Samtidig kan en gruppe 4-åringer ha en mer målrettet språkgruppe fordi nettopp de har behov for det. Sosial kompetanse utvikles i samspill med andre mennesker. Å støtte og fremme barns tilegnelse av sosiale ferdigheter er en av barnehagens viktigste oppgaver. Sosial 6
kompetanse handler om å kunne omgås med andre på positive måter og balansere mellom selvhevdelse og å se andres behov. Å tilegne seg sosiale ferdigheter skjer i alle situasjoner i løpet av dagen og uka, og er også en viktig del av den formelle læringen. Medvirkning og mangfold Med vår grunnfilosofi blir fokus på barns medvirkning en naturlig del av hverdagen i Bråten barnehage. I praksis må vi være oppmerksomme på barns interesser, ønsker og, ikke minst, opplevelsen de har av sin egen hverdag. Vi må jevnlig stoppe opp og spørre oss selv hva barna får ut av en situasjon eller aktivitet. Styrker eller svekker den barnas opplevelse av mestring og tro på seg selv? Vi tar tak i det enkelte barns muligheter og evner, samtidig som vi er til stede og støtter de i situasjoner det er nødvendig. At barn har medvirkning på egen hverdag innebærer blant annet at de blir tatt på alvor samtidig som de blir stilt krav til. Når barn erfarer å bli tatt på alvor vil de på sikt lære å ta andre på alvor. I barnehageloven kommer barns rett til medvirkning, og behov for utvikling av ansvarlighet tydelig frem. For oss er det viktig å lytte til, eller tolke barns innspill og ønsker. Det betyr ikke at barn kan følge enhver impuls og til en hver tid gjøre som de vil. Det er den voksnes ansvar å vurdere hva barnet kan få lov til og ikke. Ved å ha medvirkning på ulike valg og vurderinger i hverdagen lærer barn å bli selvstendige, og de får tro på seg selv. Slik lærer barna seg selv å kjenne og er en viktig del av barns subjektskaping. Medvirkning handler også om å delta i demokratiske prosesser og å se seg selv som en del av et fellesskap. I barnehagen skal barns stemmer være med på å forme fellesskapet. Å sosialisere barn inn i et fellesskap betyr for oss både at de oppfordres til å tenke selv og stiller kritiske spørsmål, og at de lærer å innordne seg et system. I noen prosesser må vi bøye oss for et flertall, men alles stemmer er like verdifulle og har rett til å bli hørt. Dagens samfunn stiller også store krav til den enkeltes refleksjonsevne. Gjennom samtale, samarbeid og fellesaktivitet er vi bevisste på å utfordre barna på å reflektere over egne og andres tanker, følelser og handlinger. En viktig del av danningsprosessen er å få definere seg selv som individ. Det finnes en rekke normer for hvordan man skal oppføre seg, kle seg og snakke avhengig av hvor man kommer fra, hvilket kjønn man har eller hvilket sosialt lag man har bakgrunn fra. Som voksne har vi et ansvar for at disse normene ikke kommer i veien for barnets mulighet for å utvikle seg fritt. Om barnet har klær som er for fine til å leke med i sandkassa finner vi et annet plagg, vi nekter ikke barnet å leke i sandkassa. Og om en gutt vil leke mor i dukkekroken er det verken rart eller bekymringsfullt, men snarere en viktig lek som kan stimulere til læring og samspill. Det er ikke nødvendigvis et mål at barn skal bryte med vanlige normer, men de skal ha muligheten til å gjøre det. Vi ønsker en mangfoldig og selvstendig barnegruppe som samtidig er en del av et større fellesskap. Dette bidrar til raushet og toleranse. Kjønn Barn i dag vokser opp i et samfunn som er preget av to distinkte kjønnsroller. Det stilles ulike forventninger og krav til gutter og jenter, som kommer til uttrykk både gjennom media som reklame, leketøy og film, og gjennom sosialisering fra voksenverdenen. Vi er opptatt av at barna skal kunne utvikle seg fritt uavhengig av hvilket kjønn de har. Derfor vil vi etterstrebe å minimere kjønnsspesifikke forventninger i barnehagen. I praksis betyr det både at vi har få kjønnsspesifikke leker og barnelitteratur med mange ulike jente- og gutteforbilder, og at de voksne er bevisst sin egen praksis i forhold til gutter og jenter. Vi skal ikke viske ut skillene 7
som ofte oppstår mellom gutter og jenter, men vi skal heller ikke forsterke de ytterligere, og snarere gi barna like muligheter uavhengig av kjønn. Å arbeide mot å forsterke kjønnsrollene gir først og fremst oss voksne et stort ansvar. Vi er alle et resultat av det samfunnet vi har vokst opp i, og er preget av de rådende normene og forventningene. Vi må derfor aktivt jobbe med oss selv og vår bevissthet rundt kjønnsroller i hverdagen. Mye av kjønnssosialiseringen foregår ubevisst, for eksempel ved at voksne kan være raskere ute med å trøste jenter mens guttene i større grad må være tøffe og klare seg selv, at man fokuserer mer på konkurranser og prestasjoner hos gutter enn hos jenter, eller at jentene får mer oppmerksomhet for hva de har på seg, mens guttene for hva de gjør. Ved å jevnlig løfte disse problemstillingene inn i personalgruppa skaper vi en større bevissthet, og forhåpentligvis klarer bedre å møte barna som individer enn som kjønn. Fysisk miljø - Organisering av rom Barnehagen skal være et godt sted å være. Det fysiske miljøet skal være til for barna og deres egen kultur. Leker og andre ting står tilgjengelig i barns høyde, og utformingen av rommene har barnas bevegelser og aktiviteter i fokus. Barnehagen er en læringsarena, og det fysiske miljøet skal inspirere til læring og utvikling. Rommene skal innby til lek, samspill og utforskning. Vi etterstreber å ha en lav kompleksitet i rommene våre. Det vil si at farger er samstemte, alt har sin plass og de har et ryddig uttrykk. Bråten barnehage er inndelt i to fløyer, som hver består av to gamle avdelinger. Vi har lagt ned mye arbeid i at hver fløy skal ha et givende fysisk miljø for alle barn fra 1 til 5 år. For å ivareta barn i ulike aldre er en del av hver fløy i hovedsak innredet for 1-3-åringer, og en for 4-5-åringer. Dette kommer til uttrykk i form av små eller store perler, duplo eller lego, nivået på bokutvalget og mye annet. Samtidig ligger aldersblandingen som et grunnprinsipp, slik at barna vil finne seg til rette på hele fløyen uavhengig av alder. Gjennom arbeidet med det fysiske miljøet har vi lagt vekt på at rommene kan brukes på ulike måter. Rommene er derfor tilrettelagt for ulike former for lek, og hvert rom har en spesiell hensikt. Samtidig må vi være lydhøre for barns innspill underveis, og se på hvilke måter barna selv ønsker å bruke rommene. Inndelingen av rom vil derfor jevnlig tas opp til vurdering i fellesskap. Når denne virksomhetsplanen kommer ut ønsker vi å dele inn rommene på følgende måte: Rosa og Grønn har hovedfokus på de små. De består av en kjøkkenkrok, et stort rom med mye gulvplass og store fellesleker, et tumlerom og et sanserom. Gul og Blå har hovedfokus på de store. De består av et teaterrom, et stort rom med mye gulvplass og mer avanserte fellesleker, et tumlerom og et byggerom. Samarbeid Vår barnehage er foreldredrevet. Barnehagens drift er avhengig av et godt samarbeid med foreldrene. Foreldrene skal gis gode muligheter til å påvirke barnehagens innhold, og barnas hverdag. En forutsetning for at dette skal la seg gjennomføre er en god dialog mellom de ansatte i barnehagen og foreldrene. Dialogen må være basert på gjensidig respekt og tillit. Det er viktig å gi tilbakemeldinger og de små samtalene i det daglige. Det kan være små beskjeder 8
angående hverdagslige nødvendigheter, eller tilbakemeldinger med mer alvorlig innhold. Uansett skal det alltid være åpenhet og direkte kommunikasjon, til barnas og barnehagens beste. I løpet av et barnehageår er det også faste arenaer der foreldrene deltar. Vi inviterer til to foreldresamtaler i løpet av året, der vi samtaler rundt barnets utvikling, hverdag og trivsel i barnehagen. I tillegg kan vi avholde ytterligere samtaler dersom foreldre eller barnehagen føler behov for det. Det arrangeres også flere foreldremøter hvert år. På høsten starter vi med et foreldremøte for nye foreldre hvor vi presenterer barnehagen. Det blir og holdt et møte for foreldrene til femåringene om det siste året før skolestart. Senere på høsten avholdes et møte for alle foreldre hvor årets satsningsområde og aktuelle temaer blir presentert. Over nyttår dykker vi i et bestemt tema, og på foreldrerådsmøtet drøfter vi barnehagens drift og framtid. Det avholdes også dugnader og ulike sosiale arrangementer, der foreldrene deltar og gis mulighet til å bli videre kjent med og videreutvikle barnehagen. Foreldrene velger også representanter til barnehagens styre. Vurdering og mål Vurdering er viktig for å utvikle barnehagens kvalitet. Rammeplanen stiller krav til vurdering av barnehagens innhold og barnehagen som organisasjon. Vurdering handler om å se, tolke og forstå det kompliserte nettverk av relasjoner, samspill og pedagogiske aktiviteter som utgjør barnehagens daglige virksomhet. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal ( ) observeres og vurderes fortløpende. Vi skal hele tiden ha fokus på samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Vi har en kultur for at vi hele veien ser kritisk på vår praksis. Dette gjøres gjennom: - Observasjon - spontant i her og nå situasjoner og systematisk - Barnesamtaler - Fortløpende veiledning av personalet - Fløymøter, ledermøter og personalmøter - Brukerundersøkelser - Praksisfortellinger - Foreldresamtaler - Diskusjoner på foreldremøter Når vi skal sette oss mål er det viktig at målene er konkrete slik at det er mulig å vurdere vår praksis opp i mot dem. Vi nedfeller mål som skal vurdere prosessene vi gjennomfører og sikre kvalitet. Ved å ha disse målene å jobbe mot vil vi kunne tilby barna best mulig og bredest mulig grunnlag for trivsel og utvikling med et variert tilbud som treffer det enkelte barn og barnegruppa som helhet. Dette vil ikke si at alle får akkurat det samme tilbudet i barnehagen. Barnets individuelle behov vil alltid bli vurdert fortløpende og vil være med å påvirke både planlegging og gjennomføring av barnehagens virke. 9
Rammeplanen poengterer tydelig vårt mandat: Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier. Den sier videre at: Dersom det skal settes opp spesifikke mål for enkeltbarn, må dette ha en begrunnelse, og målene må settes i samarbeid med foreldrene og eventuelle samarbeidsparter utenfor barnehagen. Der vi trenger å ha et særskilt fokus i forhold til ulik tematikk for enkeltbarn lager vi planer for dette. Dette skjer i nært samarbeid med foreldrene og eventuelt eksterne samarbeidspartnere, der foreldre og personalet finner ut at det er behov for dette. Satsningsområde Hovedsatsningsområdet for de neste tre år er Den gode barndom. Hva er så Den gode barndom? Vi ser en trend i dagens samfunn der det fokuseres på at barn skal lære mest mulig for å oppfylle voksenverdenens krav og forventninger. Med Den gode barndom ønsker vi å sette fokus på barndommens særpreg og egenverdi. Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. [...] Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Lek er en av de viktigste aspektene ved den gode barndom. Vi vil at barnehagen skal være et sted der barna skal få oppleve lek som grunnlag for læring og utvikling, men først og fremst ønsker vi at barna skal få leke for lekens skyld, og for den gleden og opplevelsen det gir. Det finnes også mange andre områder ved den gode barndom som er viktig. Vi ønsker at dagens barn skal kunne oppleve hvor godt det er å bare være, det å kjenne sanden mellom tærne, vinden i ansiktet eller stå i øsende regn uten regntøy. Vi vil gi felles opplevelser som grunnlag for samhold, vennskap og det å kjenne at man er en del av det store fellesskapet. Vi ønsker at barna skal ha muligheten til stille spørsmål ved, mene noe om eller undre seg over temaer de er opptatt av. En god barndom avhenger av evnen til å mestre sitt eget liv og alle utfordringer som følger med. For å fordype oss i ulike aspekter ved den gode barndom har vi valgt ut ett hovedfokus for hvert av de neste tre år: 2011/2012: Det er på lat. 2012/2013: Den selvstendige tanke - Hvem er jeg? Hvem er du? 2012/2014: Mestring, selvstendighet og livskompetanse. 10
Temaarbeid Gjennom et utfordrende og spennende temaarbeid gir vi barna opplevelser og innspill som igjen kan inspirere dem i deres lek og væremåte. Fagområdene i årsplanen vil løftes frem og veves inn i temaarbeidet på ulike måter, hele tiden med vekt på en helhet og mening for barna. Temaarbeidet har sitt utspring i satsningsområdet og varer over et år. Vi deler tema inn i bolker. Lengden på bolkene avpasses etter barnas og personalets engasjement. Det gir oss rom og mulighet til å planlegge, gjennomføre og vurdere temaarbeidet underveis og på den måten ivareta barnas interesser og fremme kunnskaper og ferdigheter. Temaarbeidets innhold konkretiseres i periodeplanene som kommer ut til både personal og foreldre gjennom hele barnehageåret. Temaarbeidet tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppenes sammensetning og øvrige forutsetninger. Innholdet i oppleggene vil variere innenfor ulike aldersgrupper, slik at barn i ulik alder skal ha mulighet til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. I praksis betyr dette at alle barna ikke deltar på alt. Temaarbeidet skal være en inspirasjonskilde til lek og læring. Barnehagen har et helhetlig læringssyn som ligger til grunn i planlegging, gjennomføring og vurdering av temaarbeidet. De emosjonelle, estetiske og kreative aspektene ved læringen, må likestilles med det intellektuelle og logiske, for å gi en optimal utvikling hos barnet. Ved å ha et variert temaarbeid, med ulike uttrykksformer og innfallsvinkler vil vi ha større mulighet for å oppnå dette. En fast gruppe i personalet har ansvar for å holde en rød tråd i temaarbeidet gjennom året. Temagruppa involverer det øvrige personalet og barna underveis. Gjennom at personalet blir involvert og får et eierforhold til tema, får alle bidra med glede og entusiasme inn i temaarbeidet og fellesskapet. Praktisk organisering Våre fløyer har barn fra 1-6 år. I en 1-6 års gruppe har barn rikelig anledning til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter fra et større spekter av rollemodeller. Denne modellen gir også barn og familie en økt stabilitet og trygghet ved at de forholder seg til en fløy hele barnehageløpet. Med en slik aldersblanding må vi sørge for at alle barn får anledning til å finne venner på egen alder. I løpet av uken foregår det aktiviteter der barn på samme alder er i grupper, både på den enkelte fløy og mellom fløyene. Flere dager i uken har vi planlagte smågrupper på fløyen og en dag i uken har vi klubbdag for alle kull (følger fødselsår). Hver høst begynner det nye barn i barnehagen og barnegruppene er derfor ulike fra et år til et annet. Når barnegruppene dannes på høsten ser vi hvilke hensyn vi bør ta i forhold til organiseringen av barnegruppa, og hva som er viktig i forhold til enkeltbarn. For å skape en trygghet rundt de nye barna og å hjelpe de gamle barna til å danne vennskap og gode normer til samhandling, vil vi dele oss mer aldersrent på høsten enn i resten av året. Vi mener det er viktig å ha en balansegang mellom struktur på dagen og barnas mulighet til å velge ulike aktiviteter. Vi har derfor en fleksibel dagsrytme og en generell ukeplan for å 11
organisere hverdagen. Dagene skal være forutsigbare for barna, samtidig som dette ikke skal hindre dem i å få varierte erfaringer og mulighet til selvvalgte aktiviteter i hverdagen. Barn har ulike behov i forhold til forutsigbarhet. Barnets alder, personlighet og grad av selvstendighet kan også spille inn her. Vi tar også hensyn til blant annet vennskap, barn som strever og hvilke interesser de har når vi deler inn i grupper. Vi legger til rette for at barn skal få leke med jevnaldrende barn i klubber, smågrupper og ved å ha åpenhet mellom fløyene. Innhold i de ulike aldersgruppene Vi ønsker å tilrettelegge hverdagen best mulig for den enkelte aldersgruppe, slik at de får mulighet til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Dette vil være hovedfokus i de enkelte aldersgruppene: 1-åringene Ettåringene skal oppleve trygghet, omsorg og nær tilknytning til de voksne. I starten av barnehageåret vil ettåringen ha faste rutiner, skjermede omgivelser og få voksne å forholde seg til. På denne måten vil overgangen til barnehagen kunne skje på barnas premisser, og etter hvert som barnet opplever en større grad av trygghet og tilhørighet vil de kunne forholde seg til større og større deler av barnehagen. De voksne skal være tett på i samspill og lek. Ettåringens lek er utforskende og sanselig. Gjenstander skal kjennes på, smakes på og ristes på. I samspill med andre barn deler de latter og glede over opplevelsen der og da. Barna leker gjerne hver for seg, men kan dele oppmerksomhet rundt felles opplevelser og ting som skjer. For de voksne blir det viktig å tone seg inn og følge perspektivene til ettåringen. Gjennom ettårsalderen tar barnet i større og større grad i bruk kroppen sin. Ofte er det i denne alderen de lærer å gå, og å bruke armene mer aktivt til å for eksempel gripe etter ting. Vi vil legge til rette for at ettåringen skal få tumle, herme, bære, klyve, klatre og skyve. 2-åringene Toåringens lek er grunnleggende sosial og de søker i denne alderen mer og mer ut mot de rundt seg. For at deres egenart eller Todlerkultur skal kunne blomstre, trenger de å være sammen med jevnaldrene. Todlerkulturen kjennertegnes ofte ved felleskap i form av hermeleker og kroppslig lek. Ute i den lange garderoben kan barna løpe frem og tilbake. Faller en av de så kaster alle de andre seg ned. Rundt bordet starter en å dunke i kanten med blyantene og snart har vi et jevnt og stødig trommeorkester. De hermer etter omgivelsene, og vil ofte leke det samme som det de ser andre gjør, også med de samme lekene. Det er ofte morsommere for disse barna å samhandle om en madrasslek enn det er å leke sammen med små figurer. Denne fellesskapsfølelsen ser vi at gir en stor glede og er noe vi ønsker å gi rom for i de minste barnas hverdag. De voksnes oppgave er å være tilstede der barna er (på gulvet), og veilede barna i lek, konflikter og dagligdagse gjøremål. Toåringen skal få hjelp til å etablere lek, samspill og relasjoner til de andre barna, men stadig med den voksne som den trygge base. Vi må gi barna varierte arenaer, hensiktsmessige rekvisitter for leken både ute og inne og ikke minst, være med å leke! Barna opplever større grad av trygghet og tilknytning til barnehagen når de 12
voksne er nære i samspillet med barna. Lek på tvers av alder er også viktig, da de yngste barna lærer sosiale ferdigheter av de eldre barna. Toåringen skal få utvikle sin nysgjerrighet, utvide sin radius, få øve seg på turtaking. 3-åringene I treårsgruppa ser vi ofte at rolleleken utforskes. Barna har ikke alltid samme mål for leken, så behovet for å kjempe sin sak står sterkt. De utvikler en større forståelse for den andres perspektiv samtidig som de trener på å ta plass i samspillet. Det er viktig at disse barna får muligheten til å trene på selvstendighet og oppleve mestring. Vi voksne må balansere veiledningen, slik at barna ikke blir fratatt muligheten for utvikling av sin selvstendighet. Barna skal få ulike opplevelser som kan inspirere dem i leken. Dette kan være naturopplevelser, kunst, kultur og samvær med ulike voksne og barn. Treåringene har behov for voksne som deltar aktivt i leken. Dette er viktig for å veilede barna i samspill med andre, inspirere og variere innholdet i leken og bistå i konflikthåndtering. Det vil ikke si at vi som voksne skal ordne opp for barna der det oppstår konflikter, men vi skal være der og hjelpe de å finne konstruktive løsninger. Motorisk skjer det ofte kvantesprang i denne alderen. Det er dermed viktig at vi legger tilrette for et variert innhold som gir rom for både mestring og utvikling. Vi prøver oss fram med tegning, maling, klipping, liming, perling, bygging, plastelina etc. Vi løper fortere, klatrer høyere, sykler og gjør alle de nye tingen vi ikke kunne før. Det er fint for treåringene å være i lek med barn i ulik alder, de lærer av de eldre barna, som har kommet lenger i utviklingen, og har glede av å bli inkludert i deres lek. Denne rollen tar de selv overfor de yngre barna. De får også da øvd seg på å ta hensyn og vise omsorg. 4-åringene Fireåringen trenger utfordringen det er å gå fra å være i en liten gruppe med barn til å måtte forholde seg til flere barn over lenger tid. Fellesaktiviteter er i stor grad sammen med femåringene og mer av innhold handler om å samarbeide. Femåringene som er vant til denne måten å jobbe på fungerer som gode rollemodeller for fireåringene. Det er større krav til selvstendighet og innordning til fellesskapet. Det er en lavere voksentetthet, noe som bidrar til at mange utvikler seg raskt når det kommer til å stå på egne ben. Fireåringen har et bredere og mer avansert tilbud når det kommer til motorikk. Vi drar på lenger turer i skog og mark, som krever både styrke, smidighet, koordinasjon og utholdenhet. De får mer trafikkopplæring med rammer og regler for hvordan ferdes i nærheten av trafikk. Vi jobber med formingsmateriell og utstyr som krever trening og voksenveiledning. Her vil også femåringene fungere som gode rollemodeller Vi vil gi mye plass til lek i hverdagen og fireåringenes lek blir mer og mer avansert etter hvert som lekkompetansen og kreativiteten utvikles. Leken baserer seg i større grad på historier som gir større kontinuitet. Den voksnes rolle handler i stor grad om å være gode rollemodeller og støttende veiledere i leken, enten det handler om sosial kompetanse eller lekeferdigheter. Det er i denne perioden også at barna blir mer bevisst på sin likhet og ulikhet i forhold til andre mennesker. De etablerer nære relasjoner basert på en større kjennskap til seg selv og sine egne lyster og behov. Barna har større ønske om, og får mer ut av en-til-en-samspill der 13
dialog er et viktig element. Med større kjennskap til seg selv og sine følelser blir det også lettere å jobbe med å se den annen og kunne sette seg inn i andres perspektiv. 5-åringene Femåringen har sitt siste år i barnehagen og vi legger vekt på at dette skal være et minnerikt år. Året bærer preg av mange felles opplevelser som leirskole på Vangen, Sagstua, overnatting i barnehagen, lange turer og ulike markeringer eller fester. Det å være eldst i barnehagen innebærer også større krav til selvstendighet og flere ansvarsoppgaver som leder inn mot skolen. Samtidig gir vi barna rike muligheter til å samarbeide med andre i ulike prosjekter, i lek og aktivitet. Med tanke på at det neste året i skolen vil kreve at barna må danne nye relasjoner og få nye venner jobber vi aktivt med dette det siste barnehageåret. Vi fokuserer på det å være inkluderende og hjelpsom, og man må oftere samhandle og forholde seg til andre barn enn de man vanligvis er sammen med, med større krav til samarbeid og likeverd. Vi er opptatt av at femåringene skal få avsluttet barnehagetiden på en god måte. Vi snakker mye om hva det siste året skal innebære og vi jobber med å forberede barna på og skape nysgjerrighet til hva som blir annerledes når de skal over i skolen. Forestillinger om det å begynne på skolen skaper mye forventinger. Det blir viktig å hjelpe barna til å utvikle selvstendighet og evne til både å bidra og innordne seg i fellesskapet. Når du kommer på skolen har ikke læreren tid å hjelpe alle på do, eller kle på seg når man skal ut. Det forventes at man er en del av fellesskapet og det stilles større krav til konsentrasjon og utholdenhet. 14
Oppsummering av ulike aldersgrupper Vi har forsøkt å oppsummere de ulike aldersgruppene i dette skjemaet. Barns utvikling er individuell, og det er viktig å ta hensyn til at barn utvikler seg på ulike områder i ulikt tempo. Dette er generelle trekk, med hovedfokus på hva vi som voksne vil tilrettelegge for. Alder 1 2 3 4 5 Særtrekk Tilknytning Trygghet Sanse Fellesskap Kroppslig lek Selvstendighet Jeg kan, jeg klarer Vennskap Lek Likhet/ulikhet Siste år i bhg Fellesskap Overgang bhg - Sosial Språk Motorikk Voksenkontakt Gryende todlerkultur og lek med andre barn Babling Benevne Kjenne på språket Enkle sanger Gå Krype Bære Løfte Todlerkultur Utforskning Fysiske Større radius Imitasjon Samhandle Enkeltbegrep Gjentagelse Begynnende samtale Sanger med bevegelse Løpe Hoppe Falle Danse Konflikt Finne sin integritet Symbollek Interaksjon Oppstart enkel rollelek Hele setninger Språklek Rim og regler Sanglek Finmotorikk Klatre Lekemateriell Samarbeid Etablere relasjoner Se den andre En-til-ensamspill Historier Dialog Jobbe med spessifike språkvansker. Koordinasjon Klatre høyere Trygghet rundt ferdigheter skole Trygg på seg selv Selvstendighet Større ansvar Innordne seg Vennegjeng Samarbeid Utvide horisont Samtaler Utforskning av skriftspråket Tall og begreper Lage fortellinger Lek med språk Utholdenhet Fart og spenning Konkurranse Ballspill og regellek 15
Årshjul Årshjulet inneholder de faste tingene som vi gjentar hvert barnehageår og går fra august til august. Vi starter høsten ved å være mye aldersrent. Det skjermer de minste barna slik at det oppleves trygt og godt å begynne i barnehagen, og samtidig kan vi gi de større barna et tilbud tilpasset dem. Videre ut over året vil vi jobbe gradvis mer aldersblandet. Dette årshjulet bærer preg av at 5-åringene har flest planlagte aktiviteter som er de samme fra år til år. 1-4- åringene gjør ikke noe mindre, men innholdet er i mindre grad lagt ved årets start. 16