Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap?



Like dokumenter
Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen.

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Sør-Odal. - Kommunesammenslåing

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Østre Agder Verktøykasse

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kommunereform - Status

Resultater fra innbyggerundersøkelse i Sunndal kommune. Sunndal kommunestyre Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Gruppe 4: Demokratisk arena

Prosjektplan for kommunereformen

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Første analyse ferdig uke Kommunerapportene ferdig vår Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre

Muligheter og utfordringer

KOMMUNEREFORM grensejusteringer. Lokalutvalgene 21. januar 2016

Kommunereformen. Kommunestyret

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Eidskog. - Kommunesammenslåing

Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa

Kommunereform. Ope møte i Volda

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Kommunereform utvikling av Oppland

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Våler. - Kommunesammenslåing

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Prosjektplan - kommunereformen

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

Kommunereformen i Sunndal Folkemøte Harriet Berntsen, ass. rådmann og Per Ove Dahl, rådmann

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Oppdrag Kommunereform

Kommunereformen - retningsvalg for Sunndal

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Oppdrag kommunereform. Aure

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Kommunereformprosessen Innherred

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN

Kommunereform Lofoten Status v/ordfører Remi Solberg, Vestvågøy kommune

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Velkommen. til folkemøte.

Horten kommunes ansvar for asylsøkere, flyktninger og integrering. Åpent møte for innbyggerne i Horten kommune 5.november. 2015

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Kommunereform på Nordmøre

Oppdrag kommunereform RINDAL

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Ny kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

informasjon om kommunereformen informasjon

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

MOTTATTE INNSPILL TIL ORDFØRERENS POSTKASSE - KOMMUNEREFORMEN MIDTDALEN PR (6 sider)

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

Agenda møte

Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet. mellom. Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa

HVA ER EN INTENSJONSAVTALE?

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Ørland kommune Arkiv: /2568

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap /16 Bystyret Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen.

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Møte for Forhandlingsutvalget desember

Kommunesammenslåing og grensejusteringer. Anja Hjelseth, Jevnaker

Transkript:

Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap? Tingvoll kommune Folkeavstemning: Egen kommune: 70,7 % 6K-alternativet: 24,4 % Blankt: 4,8 % Valgdeltakelse 46,6 Innbyggerundersøkelsen - antall forespurte 433 Vurdering av kommunesammenslåingsalternativ - Holdning til en sammenslåing mellom Tingvoll, Kristiansund, Aure, Averøy, Gjemnes og Halsa Kommunens innbyggere gir ikke noe tydelig signal om i hvilken retning Tingvoll kommune bør gå. Mens 36 % mener det er best at Tingvoll består som egen kommune, er det 25 % som peker på Sunndal, mens 32 % peker på ny kommune i henhold til intensjonsavtale. Det er signifikant flere som er negative (53 %) enn positive (44 %) til en sammenslåing mellom Tingvoll og kommunene Kristiansund, Aure, Averøy, Gjemnes og Halsa. Bestå som egen kommune Ny kommune i henhold til intensjonsavtale mellom kommunene Kristiansund, Aure, Averøy, 32% 36% Ny kommune sammen med Sunndal 25% Vet ikke 7%

Strutsen (går ikke an å forholde seg til)

Kunsten å tenke fremover start med å se bakover 1990 Papir Stasjonært Telefax Leksikon 2016 IT Mobilt Nettverk, epost Google

VI KAN ALLE VÆRE ENIGE OM Å AVLYSE HELE KOMMUNEREFORMEN SOM MEDISIN FOR Å MØTE FRAMTIDIGE UTFORDRINGER

MEN VI KAN IKKE AVLYSE FRAMTIDSBILDET SOM REFORMEN BYGGER PÅ

Dilemma Folket har talt flertall for egen kommune Rådmann skal fremlegge et saksfremlegg hvor prosess og faglige vurderinger belyses Skjæringspunkt mellom politikk og administrasjon Prinsippsak Kommunestyremedlemmene er valgt av folket hvor nesten 70 % av de stemmeberettiga stemte i 2015 Politikerne er valgt for å prioritere og må av og til ta de vanskelige beslutningene

Dilemma Vi er oss selv nærmest samtidig er vi valgt av folket for å så langt det er mulig og ivareta innbyggerne sine interesser Er situasjonen bukken og havresekken, hvem gir frivillig fra seg makt, posisjoner Tingvoll hadde to alternativ egen kommune og 6K alternativet hvor byen Kristiansund var det naturlige sentrum Hadde det vært mer strategisk lurt og valgt et alternativ med en klynge av omlandskommuner? Fylkesmann er neste instans som skal ta sin vurdering av situasjonen i fylket, kan kommunene forvente at innstillingen fra fylkesmann er likelydende med vedtak i den enkelte kommune?

Dilemma Inntektssystemet - er endret men samtidig er det absolutt. Hvis noen får mer får andre mindre. Er en fornøyd så lenge min kommune får mer? Er reformen kun en økonomisk teori Er reformen en sentraliseringsreform eller er målet å skape kommuner som er mer jevnbyrdige i størrelse for maktinnflytelse og for å skape større arbeidsmarkedsregioner? Skal en skape endring blir ofte kultur, identitet og holdninger nevnt Skal en vinne et valg blir en oppfordret til å «treffe» følelsene til folk? Min oppfatning er at rekkefølgen i kommunereformen er feil?eller skulle det avtroppende kommunestyret i 2015 tatt valget? Skulle kommunene fått et ferdig tegnet kart og deretter tilpasset seg eller at de måtte begrunne hvorfor dette ikke er mulig?

Veien videre I Tingvoll var 5 av 7 gruppeledere for en storkommune Innbyggerundersøkelsen og rådgivende folkeavstemning gir tydelig styringssignal Tingvoll skal bestå som egen kommune 6K er ikke et alternativ Kommunestyret i Tingvoll skal ta sin beslutning 16.6.16 Min påstand er at beslutningen blir at Tingvoll skal fortsette som egen kommune uansett hva som kommer frem i saksfremlegget i saken Min ettertanke er om det var feil å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning i et så komplisert valg? Kommunereformen: Ekspresstog lokaltog kommer flytoget? Hva gjør fylkesmann? Hva gjør regjeringa? Går dette over eller kommer flytoget fortere enn kommunene er forberdet på?

- Vurdering av kommunesammenslåingsalternativ - Holdning til en sammenslåing mellom Tingvoll, Kristiansund, Aure, Averøy, Gjemnes og Halsa 74 % er enig med kommunestyret om at Tingvoll kommune ikke bør deles ved en eventuell kommunesammenslåing. 24 % er uenig med kommunestyret i dette spørsmålet. Av de som er uenig med kommunestyret som altså ser for seg en deling av kommunen ved en eventuell kommunesammenslåing: De sender ikke noe entydig signal om hvordan kommunen bør deles. 42 % ønsker å dele av ytre del av kommunen mot Kristiansund. 41 % ønsker å dele av kommunen mot Sunndal. Signifikant flere mener det må være minst tre omlandskommuner med i sluttforhandlingene enn at det er tilstrekkelig med to, inkludert Tingvoll, eller at det er tilstrekkelig med bare Tingvoll. Økt kvalitet på de kommunale tjenestene kommer på topp i spørsmålet om hvilke mål for en fremtidig kommune man mener er viktigst (blant de som leses). Viktig at de aller fleste tjenestene blir lokalisert som i dag. Lokalisering av kulturtjenester og NAV-funksjon synes noe mindre viktig.

Tingvoll som egen kommune Godt og variert tjenestetilbud. Korte linjer fra innbygger til tjenesteyter oversikt. Tingvoll har tjenester som ikke er lovpålagt ( asylmottak, skolehage, MOT, partnerskapsavtaler med videregående skole) Desentraliserte tjenester Flere gode interkommunale ordninger (f.eks. legevakt, barnevern) Kommunen har oversikt og god gjennomføringsevne. Avhengig av interkommunalt samarbeid. Gode og likeverdige tjenester Rekrutteringsutfordringer til de minste fagmiljøene. Mange deltidsstillinger Ny kommune på Ytre Nordmøre Større fagmiljø, økt kompetanse, lettere å rekruttere Kan avvikle interkommunalt samarbeid Større bredde i tilbud; større valgfrihet ( eks. private barnehager, privat helsehjelp) Kan tilpasse tjenestetilbud til brukergrupper m/spesielle behov Kan standardisere tjenester Større rom for å tenke nytt. Mer strategisk kapasitet i en stor organisasjon Fare for opplevd dårligere tjenestetilbud Risiko for at mindre distriktsenheter legges ned Større avstander Vanskeligere å få oversikt over tjenestetilbudet Sentralisering av strategisk ledelse i kommunen