NOTAT OM I OMRÅDET OTTESTAD-STANGEBYEN 10. oktober 2004
Dette notatet om grøntstruktur er utarbeidet av siv.ark Gunn A. Lersveen, Aursand og Spangen AS Sivilarkitekter, i samarbeid med og engasjert av Stange kommune 12.05. 01.09.2004. Innhold: side Innledning 2 Utfordringer i kommunene 3 Overordna mål 3 Bakgrunn 3 Grønnstrukturens flerfunksjonelle rolle 3 Hva menes med grønnstruktur? 3 Grønnstrukturens betydning og funksjoner 3 Biologisk mangfold i byer og tettsteder 3 Fortetting og transport 4 Fortetting 4 Transport 4 Roller og virkemidler 5 Rikspolitiske retningslinjer 5 Kommuners arealnormer og arealkrav 6 I STANGEBYEN OG OTTESTAD 6 Hvilke av grønnstrukturens funksjoner som behandles her 6 Friluftsliv, rekreasjon og lek 7 Størrelser, avstander, kvalitet og beliggenhet 7 Vedtekter til 69 i Plan- og bygningsloven 7 Lokalisering av grøntarealer 7 Lekeplasser arealer for barns lek og utvikling 8 Friluftsliv og rekreasjon i tettstedets nære omgivelser 9 Det blå er også en viktig del av grønnstrukturen 10 Bolignære strandområder Sandvika 10 Myk transport GST-vegnettet 11 Gang-sykkel-turvegnettet 11 Planfrie kryssinger 11 Skilting av GST-vegnettet 12 Smett er viktige 12 Litt om landskap og kulturhistorie 13 Langsiktig helhetsplanlegging for å hindre bitvis nedbygging 13 Anbefalinger/prinsipper for Stangebyen og Ottestad 14 Forslag Stangebyen 14 Forslag Ottestad 15 Eksempel på hvordan hensynet til grønnstrukturen er innarbeidet i 16 kommuneplanens arealdel Bærum kommune SIDE 2 AV 17
Innledning (hentet fra håndbok 12 (1997) Direktoratet for Naturvaltning) Grøntarealene i byer og tettsteder utsettes for endringer, fragmentering og reduksjon. Tre overordnede miljømål aktualiserer en hard kamp om grøntarealene: * reduksjon av energibruk og klimagasser, gjennom fortetting og samordnet transport * ivaretakelse av biologisk mangfold * ivaretakelse av folks helse og livskvalitet De grå arealene (veier, parkeringsplasser o.l.) øker på bekostning av de grønne. Dette fører til en klar forringelse av miljøet i byene og tettstedene våre. Utfordringen for by- og tettstedskommuner nå er å identifisere og prioritere de områder som er særlig viktige for grønnstrukturens funksjon, og foreta en forsvarlig avveining av de tre miljømålene. SIDE 3 AV 17
Utfordringer i kommunene * Ivareta hensynet til grønnstrukturen ved fortetting og samordnet transportplanlegging * Sikre barns behov for tilgjengelige og gode lekearealer * Utarbeide strategisk plan for grønnstrukturen ("Grønn Plakat" og "Grønn Plan") * Gi grønnstrukturinteressene politisk forankring og oppfølging Overordna mål * Det langsiktige målet er bærekraftige byer og tettsteder med gode miljøkvaliteter for dagligliv og næringsutvikling * Det er et mål å sikre og tilrettelegge natur områder og grøntområder på en naturvennlig måte for friluftsliv og bevaring av biologisk mangfold, i byer og tettsteder St.prp. nr. 1 (1995-96), Miljøverndepartementet * Arealøkonomisering gjennom fortetting er en strategi for utviklingen av utbyggingsmønsteret som gir mulighet for begrensinger på den videre tett stedsekspansjonen og nedbygging av verdifullt natur- og kulturlandskap St.meld. nr 31 (1992-93) Den regionale planleggingen og arealpolitikken * Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, Rundskriv T-5/93, Miljøverndepartementet Bakgrunn Tre av fire nordmenn bor nå i byer og tettsteder. Tettstedsarealet i Norge er nesten fordoblet siden 1970. Gjennomsnittlig arealbruk pr. innbygger har økt med 23 %. Norge har trolig verdens mest romslige boliger. Videre har transporten hatt en klar økning. Dette har gitt både en nedgang i grønne arealer i løpet av de siste 40-50 årene og en endring i innholdet av disse. Hovedtendensene er at sammenhenger brytes, områdene blir færre og mindre, mer oppflikete og punkterte i midten. Særlig forsvinner områder med mer enn 40 % dekning av trær. Grå arealer (veier, parkeringsplasser o.l.) har en tydelig framgang. Videre er strandsoner og bekkeløp blitt reduserte. Det går mot en mindre variert, mer kultivert og "frisert" bynatur. Grønnstrukturens flerfunksjonelle rolle (hentet fra håndbok 12 (1997) Direktoratet for Naturvaltning) Hva menes med grønnstruktur? Grønnstruktur er veven av store og små naturpregede områder i byer og tettsteder, som kan være mer eller mindre sammenhengende. Vi kan dele en by inn i flere soner med ulike arealtyper. Grønnstrukturens betydning og funksjoner Natur i tettsteder og byer har betydning først og fremst for menneskers helse, trivsel, friluftsliv og lek. Blant annet fungerer den som hvilested for de som bor i sterkt trafikkerte områder med mye støy og forurensing. Videre har natur i byer og tettsteder: * stor pedagogisk betydning, særlig for barn * særlig kulturhistorisk verdi da den gir by- og tettstedslandskapet identitet * betydning for lokalklima, luftkvalitet og som rensesystem * potensiale som et attraktivt transportnett for fotgjengere og syklister Biologisk mangfold i byer og tettsteder En variert natur gir grunnlag for ulike opplevelser og aktiviteter. Undersøkelser viser at mennesker først og fremst ønsker følgende typeområder (Grahn 1991): SIDE 4 AV 17
* store områder uten støy: "det ville", "det store uendelige", "det artsrike", "det rolige" * mindre områder: "det festlige", "det lekevennlige", "det kulturelle", "sletta" For å kunne ivareta disse behovene må det taes hensyn til at planter og dyr har visse arealkrav, Byene har også særtrekk og særegne livsbetingelser for planter og dyr (jf. heftet "Grønnstrukturen i miljøby- prosjektet. Indikator på biologisk mangfold". DN 1996). Vi finner typiske generalister som brunrotte, rødrev, kråke og måke og spesialister som flaggermus, bydue og tårnseiler. Ender trives ofte godt fordi det er lite is på elver og vatn om vinteren. Både gamle og nyere introduserte plantearter som spres med mennesker, transport eller handel er vanligere her enn andre steder. Mange slike arter er nå truet på grunn av ødelagte voksesteder. Fortetting og transport (hentet fra håndbok 12 (1997) Direktoratet for Naturvaltning) I vår by- og tettstedsutvikling er det først og fremst fortetting og samordnet transport som truer de grønne arealene. Fortetting Fortettingsprosjekter stiller større krav til prosjektering og saksbehandling i kommunene enn det som er vanlig ved utbygging på "jomfruelig mark". Utbygging i etablerte områder innebærer store krav til medvirkning av beboere og hensyn til eksisterende struktur og bruk av grønne arealer. Transport Minsket transportbehov i byer og tettsteder vil gi miljøgevinst i form av mindre energibruk. Fortetting og utbygging og samordning av transportnettet er en forutsetning for å oppnå dette. Videre er det et mål å utvikle sammen- hengende gang-, sykkel- og turvegnett i nærmiljøene, mellom boligområdene, bydeler, sentrum, aktivitetsområder og turområder. Grønnstrukturen vil være en viktig del av dette transportnettet og utgjør også målpunkter for det. Eksisterende snarveger er viktige å identifisere og integrere i et slikt nettverk (se "Snarvegene", info-brosjyre gitt ut av Statens vegvesen, i samarbeid med DN, 1996). I noen tilfeller kan imidlertid utbygging av gang- og sykkelstinett være en belastning for plante- og dyrelivet. Det er derfor viktig å ha oversikt over ulike grøntområder og hvor sårbare de er. Utbygging av veier og veisystemer utgjør en av de største truslene overfor grønnstrukturen. Samarbeid med veimyndighetene er derfor viktig. Grønn Plakat vil her tjene som et grunnlag for hvordan man skal ivareta hensynet til grønnstrukturen. Det bør utarbeides krav til hvor grønnstrukturen ikke kan krysses med veier, hvordan de eventuelle krysningspunktene kan utformes av hensyn til grønnstrukturen, og videre hvordan de grønne arealene skal håndteres langs med veitraseer. Plan- og bygningsloven gir kommunene mulighet til å styre arealbruken ved fortetting og ved samordning og lokalisering av tranportnettet. Følgene anbefalinger med hensyn til grønnstrukturen gies: Anbefalinger i forhold til grønnstrukturen, menneskers bruk, klima og luftkvalitet og arealomdisponeringer. For nærmere informasjon, se "Fortetting med kvalitet", MD 1996 og DNhåndbok 6, DN 1994. Områder og forhold som bør prioriteres høyt som del av grønnstrukturen, dvs. hvor det ikke bør fortettes av hensyn til grønnstrukturens plante- og dyreliv eller bygges ut transportnett som forringer SIDE 5 AV 17
kvalitetene : * Sammenhengende grøntarealer, særlig viktig er de store områdene med opprinnelig og gammel vegetasjon * Små naturrester i byggesonen, særlig de med gammel vegetasjon * Vann i form av sjøer, dammer bekker, elver og våtmarker, inkludert kantvegetasjon * Områder med typiske eller sjeldne arter * Stort biotopmangfold må sikres (dvs. variasjonen i naturtyper innenfor et område, tettsted eller by) * Områder med velutviklet tresjikt * Registrerte nøkkelbiotoper (områder av sentral betydning for biologisk mangfold, f.eks. overvintringsplass for fugl) * Trekkveier for dyr Områder av stor betydning for menneskers bruk, og som det bør taes spesielt hensyn til ved fortetting: * Markaområder * Store, sammenhengende områder inne i byen * Sammenhenger mellom store områder inne i byen og markaområdet * Små bolignære leke- og rekresjonsarealer Områder hvor en bør være varsom med fortetting og transportutbygging av hensyn til klima og luftkvalitet: * Friskluft-tilførselsområder (eks. store skogkledde områder rundt tettstedet/by og skogpartier i byggesonen) * Ventilasjonskanaler (åpne grønne arealer, eks enger, grassletter og elver/bekker med åpne kanter) * Filterområder (både store, skogkledde områder og smale vegetasjonsbelter) * Stagnasjons- og kaldluftområder (lavereliggende partier i landskapet som myr, sumpskog og dalbunner) Roller og virkemidler (hentet fra håndbok 12 (1997) Direktoratet for Naturvaltning) Det er kommunene som har de viktigste virkemidlene for å ta vare på og forvalte naturverdiene knyttet til grønnstrukturen i byer og tettsteder, gjennom arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Så vel som det utvikles strategier og planer for bolig- og næringsutvikling, vegutbygging, energiforsyning, avfallsbehandling m.v., skal strategier for sikring og forvaltning av de grønne verdiene klarlegges. Problemet med forvaltningen av grønnstrukturen er at det er så mange andre interesser som påvirker den. Kommunens bevissthet om grønnstrukturens verdier, vilje til å ta hensyn til dem og til å ta virkemidlene aktiv i bruk er derfor avgjørende for grønnstrukturens skjebne. Det vil ofte være snakk om et verdivalg. Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) er hjemlet i plan- og bygningslovens 17-1 og har som formål å formidle nasjonal politikk. De skal legges til grunn i utarbeidelsen av kommunale planer. Det kan gis innsigelse til kommunale planer som ikke har tatt hensyn til RPR. Av betydning for grønnstrukturen er RPR for barn og unge (BU) og RPR for samordnet areal- og transportpolitikk (ATP). RPR BU skal styrke barn og unges interesse i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Dette kan og skal benyttes til sikre viktige deler av grønnstrukturen. RPR ATP har som hovedmål å sikre en helhetlig, samordnet utvikling der arealbruk og transportsystemer sees i sammenheng. Bestemmelsene skal bl.a. sikre at gang- og sykkelvegnett blir samordnet med annen SIDE 6 AV 17
utbygging og hindre at natur- og friluftsområder og grøntdrag i byer og tettsteder forringes Kommuners arealnormer og arealkrav Det viser seg at kommunene har svært varierende praksis når det gjelder krav til grøntarealer. Ofte brukes normer for parkeringsdekning, mens minstestandard for grøntarealer ikke er vanlig. Krav til oppholdsareal må prioriteres foran krav til parkering. Kravspesifikasjon er ofte et nødvendig virkemiddel for å sikre kvalitetene i et boligområde. I STANGEBYEN OG OTTESTAD Hvilke av grønnstrukturens funksjoner som behandles her Bærum kommune har i sin kommuneplan definert sju funksjoner og verdier knyttet til grønnstrukturen: 1. Landskapsverdier og kulturhistorie 2. Naturverdier, plante- og dyreliv, essensielt for biologisk mangfold i byene 3. Friluftslivs- og rekreasjonsverdier, bl.a hvilested for de som bor i sterkt trafikk-, støy- og forurensningsbelastede områder 4. Verdi for barns lek og utvikling 5. Funksjon for myk transport, stier og sykkelveger 6. Verdi for bedre lokalklima og luftkvalitet 7. Funksjon som avløps- og overflatevannsystem I det følgende er det i hovedsak verdi / funksjon 3, 4 og 5 i og rundt Stangebyen og Ottestad det fokuseres på. Temaet kulturhistorie berøres også så vidt, men det er på ingen måte systematisk behandlet. SIDE 7 AV 17
Friluftsliv, rekreasjon og lek Størrelser, avstander, kvalitet og beliggenhet I forbindelse med arealplanlegging er det ofte spørsmål om arealnormer, avstander og kvalitetskrav. Håndbok 12-97 fra Direktoratet for naturforvaltning inneholder anbefalinger om hva som bør være dagens offentlige arealnormer og krav. I tillegg kan vises til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser og Husbankens krav ved ekstra låneutmåling. Direktoratet for naturforvaltning Anbefalinger Husbanken Krav ved ekstra låneutmåling Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Kommunens vedtekt til Plan- og bygningsloven 69.3 Fellesarealer = private arealer 50 m² pr bolig 25 m² i konsentrert bebyggelse 50 m² pr bolig 25 m² i konsentrert bebyggelse Regulerte friområder Park / nærpark / grendelekeplass 5 da (eller 2x2.5 daa) maks 200 m fra boligen En ballplass for hver 200 bolig i nærområdet Nærpark 1.5 daa 150 m fra bolig Grendelek 5 daa (eller 2x2.5 daa) maks 200m fra Regulerte friområder Stort friområde / parker Et grønt område 500 m fra boligen, hvor man kan gå en tur på min 2 km Regulerte friområder Turvegkorridor 30-50 m bredde, maks 500 m fra bolig boligen Det anbefales at Stange kommune utarbeider vedtekter med utgangspunkt i anbefalingene fra Direktoratet for naturforvaltning. Vedtekter til 69 i Plan- og bygningsloven Mange kommuner har vedtatt egne vedtekter med hensyn til areal-, avstands- og kvalitetskrav til fellesog friarealer og barnehagers uteareal. En slik vedtekt kan knyttes til PBLs 69. Stange kommune praktiserer og støtter seg på anbefalingene og retningslinjene i oversikten over, men har ikke noen formelt vedtatte vedtekter. Lokalisering av grøntarealer Både for fellesarealer og parker, nærparker, grendelekeplasser og store friområder er det best om de ligger sentralt i de boligområdene de skal tilhøre fordi de skal være sosiale, sentrale møteplasser. Med sentral beliggenhet kan felles-/friarealet dekke flere boliger innenfor de anbefalte avstandene, enn om de ligger i utkanten av det området de fungerer som grøntområde/lekeplass for. Under planlegging av nye boligområder vil det i det naturgitte landskapet peke seg ut egnede friområder, turdrag og naturområder som av hensyn til sammenhengende grøntstruktur bør bevares. Det er viktig at vurderingen og planleggingen av grøntstrukturen skjer før eller parallelt med planleggingen av byggeområdene. Friområder / lekeplasser skal ikke være restarealer som var vanskelig å utnytte til bebyggelse (på engelsk kalt SLOAPs = space left over after planning). SIDE 8 AV 17
Lekeplasser arealer for barns lek og utvikling. Plen er velegnet for ballspill mv Men plen er opplevelsesmessig og økologisk fattig og vedlikeholdskrevende. Lekeplass like sør for Kjonerud gård. Hele arealet er opparbeidet med plen. Lekeplass Nordstad med naturlig vegetasjon. Lekeplass Kvilavegen. Fin blanding av plen og naturområde. Privat lekeområde. Rik både på vegetasjon og møbler egnet for lek. SIDE 9 AV 17
Friluftsliv og rekreasjon i tettstedets nære omgivelser her eksempler fra Ottestad Fra badestranda i Sandvika Ottestadstien langs Åkersvika naturreservat Gapahuker Åkershagan Åkersvika naturreservat sett fra Åkershagan SIDE 10 AV 17
Det blå er også en viktig del av grønnstrukturen Stange har del i Norges største innsjø, og dette vannspeilet er en viktig del av landskapsbildet og viktig for friluftsliv, rekreasjon og lek. Møtet mellom grønn vegetasjon og blåe bekker, elver, vann, tjern og sjøer er viktige og opplevelsesrike områder. Ottestad har en lang strandlinje, mens Stangebyen derimot ligger høyt og tørt og led av vannmangel i byen s spede begynnelse. Fra Stangebyen sees ikke Mjøsas vannspeil. Det gjør Stangebyen og Ottestad kvalitetsmessig forskjellige. Ottestad har et potensiale i å bevare og videreutvikle en alment tilgjengelig strandlinje. Bolignære strandområder Sandvika veksling mellom offentlig privat og framkommelig - uframkommelig Sandvika like vest for jernbanen. Tilgjengelig nærmest jernbanen. Oppleves mer privat og uframkommelig i sørvestlig retning. Alment tilgjengelig, fin badestrand for de som vet om den. Tre anonyme turveger/smett fra Sandvikavegen leder ned til området. Offentlig strandområde med båthavn og bademuligheter - åpent mot Sandvikavegen. Privat og uframkommelig strandområde i nordøstlig retning sett fra utsiktspunkt ved Mjøslivegen SIDE 11 AV 17
Myk transport gang-sykkel-tur-vegnettet (GST-nettet) Gang-sykkel-turvegnett (GST) GST-hovednettet i Stangebyen og Ottestad bør ha planfrie kryssinger av jernbane og hovedveger og i størst mulig grad binde sammen større friområder / lekeplasser / ballbaner /akebakker, idrettsanlegg, skoler, barnehager, grendehus osv. Det bør også ha forbindelser til tettstedenes omgivende (kultur)landskap med større naturområder / friluftsområder / lysløyper / utsiktspunkter / strandlinjer / bekkedrag / kulturminner osv. Ottestad har Ottestadstien som gir mulighet for lange turer i kulturlandskapet, skogen og i strandområder, men mangler etablerte forbindelser ut til stien i sør og øst, som kunne gi mulighet for kortere turer. I overgangssonen mellom Stange tettsted og det åpne landskap er det mulighet for å etablere en tilsvarende tursti som mest mulig følger eksisterende gutuer, åkerrenner, eiendomsgrenser og lignende. Radiære forbindelser i form av gang- og sykkelveger, grøntkorridorer, boliggater fra sentrumskvartalene og ut til tur-ringen vil gi mange muligheter til å bruke lengre og kortere deler av turvegnettet. Tur-ringen bør ligge nærmere tettstedsbebyggelsen enn det Ottestadstien gjør. Det vil gjøre den mer egnet for hverdagsbruk. Turringen bør ha god kontakt ut mot skogsområdene ved Navneberget / Våletjern. Gang- sykkel- eller turforbindelse som følger eksisterende gutuer, grøntdrag og lignende mot Stange kirke og Gillundstranda bør også overveies. Planfri kryssing av jernbane og hovedveger er meget viktige ledd i et overordnet og sammenhengende GST-nett. Jernbaneundergang mot Nordstad. Rene turveger i forlengelsen av Nordstadundergangen. SIDE 12 AV 17
Skilting av GST-vegnettet Gjennomgående og ensartet skilting av GST-nettet er viktig. Smett er viktige. Smett ut mot RV222 lengst sør i Ottestad. Smett inn mot gang- og sykkelveg og barnehagen i Skaunvegen. Regulert forbindelse fra boliggate inn mot turveg Nordstad boligområde. SIDE 13 AV 17 Port og sti i retning jernbaneundergang mot Sandvika fra Steinerskolens barnehage.
Litt om landskap og kulturhistorie Rester av og gløtt ut til kulturhistorie og landskap i tettstedet Ottestad er verdifulle. De gir steder identitet, tilknytning til historie/landskap, variasjon og grønne pusterom. Kjonerud gård Beitemark inntil Nordstad boligområde Gløtt fra Nordstad boligområde mot gårdsbebyggelse og Helgøya Landbrukslandskap og bebyggelse sett fra boligbebyggelse inntil Tokstad gård. Langsiktig helhetsplanlegging for å hindre bitvis nedbygging. De anbefalinger og prinsipper som er vist for Stangebyen og Ottestad gjelder hovedstrukturen av friområder og et hovednett av GST. Det mer finmaskede nettet av mindre friområder og fellesarealer, smett og snarveger som anbefales og som bør inngå i kommunale vedtekter omhandles ikke. For å sikre store, egnede friområder med gunstig, sentral beliggenhet i forhold til framtidig utbyggingsområder / fortetting og gode, helst grønne, GST-forbindelser mellom, er det viktig at disse identifiseres i en langsiktig overordnet planlegging. De andre funksjonene som hovedgrøntstrukturen har (se sirkel side 6) må også registreres og vurderes på et tidlig tidspunkt som del av en langsiktig, helhetsplanlegging. Bitvis planlegging kan resultere i bitvis nedbygging av viktige områder i en overordnet grønn sammenheng. SIDE 14 AV 17
Anbefalinger / prinsipper Stangebyen og Ottestad De fleste prinsipielle GST-forbindelser som er vist i Forslag Stangebyen og Forslag Ottestad - kan ha en turveg/snarveg-funksjon med dagens bebyggelse, mens behovet for sentrale, store friområder, som er vist, forutsetter framtidig utbygging av arealene rundt. Disse arealene rundt er for det meste jordbruksarealer som pr i dag ikke er godkjente byggeområder. Forslag Stangebyen SIDE 15 AV 17
Forslag Ottestad tettsted SIDE 16 AV 17
Eksempel på hvordan hensynet til grønnstrukturen er innarbeidet i kommuneplanens arealdel Bærum kommune. Som formål på like linje med Friområde har Bærum kommune innført Grøntstruktur under Byggeområder (PBL 20-4 nr. 1) i sitt forslag til arealdel av kommuneplanen. De har i samme plan Områder med veiledende retningslinjer herunder Viktige landskapsturvegdrag/grøntstruktur der bygge- og anleggstiltak kan tillates Utdrag fra Bærum kommunes bestemmelser og retningslinjer til arealdelen med mine understrekninger: KAP. II HOVEDGRØNTSTRUKTUR 6. HOVEDGRØNTSTRUKTUR Innenfor byggeområdene grøntstruktur, friområder, idrettsanlegg, grav- og urnelund og i landbruksnatur- og friluftsområder og områdene vist med retningslinjer, skal sammenhengende framtidig hovedgrøntstruktur ivaretas eller forbedres. Hovedgrøntstrukturen skal ivareta allmennhetens mulighet til uavbrutt ferdsel i natur eller naturlike omgivelser, barn og unges leke- og utfoldelsesmuligheter i kontakt med natur eller naturlike omgivelser, opprettholde nærområdenes biologiske mangfold, sikre bevegelses- og spredningskorridorer for ville dyr. KAP. III BYGGEOMRÅDENE 7 VILKÅR FOR GJENNOMFØRING AV PLANEN Retningslinjer til 7: 1) I områdene som er vist som Områder med veiledende retningslinjer gjelder følgende: Områder med veiledende retningslinjer skal være et grunnlag for vurdering av arealbruken i regulerings- og byggesaker. Ved alle bygge- eller plansaker skal det redegjøres for hvordan tiltaket påvirker mulighetene til å ivareta eller forbedre den sammenhengende hovedgrøntstrukturen i det aktuelle området. Det skal redegjøres for hvordan tilfredsstillende hovedgrøntstruktur kan etableres gjennom området i framtiden og hvordan tiltaket påvirker disse mulighetene. Framtidige regulerings- og eller bebyggelsesplaner skal fastlegge hovedgrøntstrukturen. Dersom det slås fast at tiltaket fjerner en mulighet til å framføre hovedgrøntstrukturen, skal det redegjøres for hvilke alternativ til framføringen gjennom området som da fortsatt finnes. KAP.IV LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Med hjemmel i pbl. 20-4, annet ledd, bokstav c, fastsettes det at innen LNF-områder kan det, såfremt forholdet til friluftsinteresser, estetiske retningslinjer og hensynet til hovedgrøntstrukturen er ivaretatt, tillates utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i en etasje ot til totalt 80 kvm grunnflate. I tillegg kan det tillates frittliggende uthus i en etasje på ikke over 40 kvm. GRØNNE RETNINGSLINJER 1. Kommunens registrerte områder for biologisk mangfold skal sikres gjennom plan- og byggesaksbehandlingen. 2. Kantvegetasjonen langs elver og bekker skal bevares og utvikles. I alle planer som berører lukkede bekker, skal mulighet for gjenåpning vurderes. 3. Innen nåværende byggeområder bør partier med sammenhengende vegetasjon søkes bevart. 4. Ved bygge- og anleggstiltak bør viktige trær bevares, og derfor beskyttes under anleggsperioden. 5. Allèer, trerekker og annen vegetasjon langs veier skal i størst mulig grad bevares. Langs bilveier med funksjon som turtrasèer, bør grønne omgivelser, lav trafikkmengde og gode trafikksikkerhetstiltak tilstrebes. SIDE 17 AV 17