Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord Presentasjon av en rapport fra Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) 2008 Møte i prosjektgruppa pp 8. januar 2009
Hva og hvem er SKDE Eid av Helse Nord RHF, del av Fagavdelingen i HN RHF, lokalisert på UNN Oppgaver: Styringsinformasjon Kvalitetsregistre Helsetjenesteforskning Målsetting: Å fremme innholdsstyring i Helse Nord Sammenlikning mellom enheter ( benchmarking ) Sammenheng mellom ressurser og leveranse Kvalitetssikring av tjenesten Fra 2009: SKDE som nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre del av en samlet nasjonal satsning på medisinske kvalitetsregistre (HOD).
Oppdraget til SKDE fra Helse Nord RHF: (sommer 2007) Framskaffe dokumentasjon av hvordan aktivitet og faglig innhold i lokalsykehusene har utviklet seg i perioden 2002-2006 Som bakgrunn for Helse Nord RHFs arbeid med å etablere en strategi for lokalsykehusene i Helse Nord.
Hvorfor en egen rapport om lokalsykehus? Sterkt fokus på lokalsykehusenes rolle og oppgaver - utvikling av lokalsykehusstrategi i alle RHF Frykt for nedbygging av lokalsykehusene Regjeringens Soria-Moria erklæring Medisinsk faglig utvikling og eventuelle behov for endret arbeidsdeling mellom nivå i spesialisthelsetjenesten Ønske om desentralisering Pasientenes behov for nærhet til tjenesten Helseforetakenes behov for å begrense reisekostnader
Helse Nord RHFs uttalte oppdrag til lokalsykehusene: Lokalsykehusene skal være gode på å diagnostisere pasientene: Hva feiler pasienten? Hvilken behandling er nødvendig? Hvem skal gi behandlingen? Akuttilbud Lokalsykehusene skal ha mange tilbud innen generell indremedisin og geriatri (eldremedisin). di i Dette er medisinske i områder med mange pasienter. Fødselsomsorg
Disposisjon for omtalen av Lokalsykehusrapporten: Bakgrunn Metode Resultater Oppsummering
Hovedspørsmålene som søkes belyst i Lokalsykehusrapporten: k Har aktivitet og faglig innhold i lokalsykehusene endret seg i perioden 2002 2006? Har arbeidsdelingen mellom lokalsykehus og mer spesialiserte sykehus endret seg i samme periode? Av praktiske grunner begrenset til ISF-finansiert aktivitet Dere finner rapporten på: www.skde.no/publikasjoner
Hvilke problemstillinger er vurdert: Endringer i behandlingsnivå? i Endring i lokalsykehusenes aktivitetsprofil? Endringer i lokalsykehusenes l k innhold indremedisin? di i Endringer i lokalsykehusenes innhold kirurgi? Endringer i mønster for ulike aldersgrupper? Behandles pasientene på forventet nivå? Tidstrend for andel opphold i lokalsykehus, etter sykehusopptaksområde.
Definisjoner på begrep brukt i rapporten Lokalsykehus: Alle sykehus i HN unntatt UNN Tromsø og NLSH Bodø. Lokalsykehusbefolkning: Innbyggerne i lokalsykehusenes opptaksområder. Unntak: Bindal kommune og opptaksområdene for NLSH Bodø og UNN Tromsø Behandlingssted: Lokalt nivå: Behandling ved et lokalsykehus i Helse Nord Sentralisert nivå: Behandling ved UNN Tromsø eller NLSH Bodø Ut av Helse Nord: Behandling ved HF i Sør-Norge eller ved private institusjoner
Analyseperspektiv I: Store, overordnede d grupper Gir et overordnet og beskrivende bilde Ulemper: Gir liten informasjon om årsaken til endringer Endringer i motsatt retning kan nøytralisere hverandre
Hvilke overordnete grupper: Døgn-/dagopphold Liggetidslengde DRG Medisinske / kirurgiske rgiske opphold (DRG) Hastegrad (ø.hjelp / elektiv) Aldersgrupper Eldre ( >66, >79 ) Barn (1-15)
Analyseperspektiv p II Egendefinerte, mindre pasientgrupper innen: Indremedisinske og kroniske tilstander Koronar hjertesykdom Enkel kirurgi / akutte tilstander Kreftkirurgi For hver gruppe finnes en hypotese om forventet t behandlingsnivå i Ulempe: Små pasientgrupper
Hva er undersøkt: Omfang (antall opphold) Behandlet sentralt eller lokalt Endring ila perioden?
Metodiske utfordringer / begrensninger Ikke konsesjon på pasientidentifiserbare data Måler åe hendelser, dese, ikke epase pasienter Ikke mulig å identifisere pasientforløp mellom flere sykehus Begrenser evnen til tolkning av resultatene Definisjon av de enkelte pasientgruppene Valg av kodeverk for variabeldefinisjon (ICD-10, NCSP, DRG) Variabeldefinisjon i som både fanger opp og begrenser seg til de vi vil undersøke Konsultasjon av klinikere innen de ulike områdene Kodekvalitet Betydelig usikkerhet knyttet til kodekvalitet Avveining knyttet til bruk av hhv hoved- og bidiagnoser som inklusjon
Kodekvalitet: Funn i journalgjennomgang av Riksrevisjonen i 2007 Hoveddiagnoser: Hoveddiagnoser endret for 37 % av oppholdene* De alvorligste feilene er de vanligste (diagnose fra feil kapittel i ICD-10 manualen) Hoveddiagnose endret til bidiagnose i 7 % av tilfellene Bidiagnoser: 55 % av registrerte t bidiagnoser ikke dokumentert t i journal 30 % av journalførte prosedyrer ikke kodet i PAS Feilene størst i lokalsykehus * Dialyse og kjemoterapi ikke inkludert i beregningsgrunnlaget
Metodiske utfordringer, forts. Teknisk rendyrking av pasientgrupper vs faktisk kompleksitet i pasientgrunnlaget Erfaring: Stor diagnosekompleksitet i pasientmaterialet Umulig å definere faktisk omfang av utvalgte pasientgrupper / problemstillinger uten journalgjennomgang Ender opp med veldig små, sannsynligvis ikke veldig representative, rendyrkete pasientgrupper til sammen hhv 14% (lokalsykehus) og 7% (sentralsykehus) av respektive nivås aktivitet overfor undersøkelsesbefolkningen Konklusjon: Rapporten begrenses av hvilke data vi faktisk k har, og av deres representativitet.
Resultater:
Bakgrunnsvariable: Utvalget: Ca 265 000 innbyggere redusert med ca 3000 i 5-års perioden (ikke korrigert for endringen dvs observerte forskjeller er svakt underestimert) Volum: Ca 80 000 sykehusopphold per år Fødestuer, psykiatri og poliklinikk ikke inkludert
Samlet aktivitetsutvikling Absolutt økning på alle nivå, lokalsykehusenes andel reduseres. Antall opphold (dag/døgn) per 1000 innbygger etter behandlingssted. Andel opphold (dag/ døgn) per 1000 innbygger etter behandlingssted. 2500 2000 1500 1000 500 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 5 % 7 % 23 % 23 % 72 % 70 % 0 Lokalsykehus i HN Sent ralsykehus i HN Andre 0 % Lokalsykehus k i HN Sentralsykehus i HN Andre NB: Bosted i lokalsykehusenes opptaksområder
Døgnopphold : Andel døgnopphold reduseres i lokalsykehusene. 250,0 Antall døgnopphold per 1000 innbygger etter behandlingssted 100 % Andel døgnopphold per 1000 innbygger etter behandlingssted 4 % 6 % 90 % 200,0 22 % 80 % 24 % 150,0 100,0 50,0 0,0 Lokalt i HN Ut av HN Sent ralt i HN Totalt 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 74 % 70 % Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN
Dagopphold: Stor økning av dagopphold i lokalsykehusene. 150,0 130,0 110,0 90,0 70,0 50,0 30,0 10,00-10,0 Antall dagopphold per 1000 innbygger etter behandlingssted Lokalt i HN Ut av HN Sentralt i HN Totalt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel dagopphold per 1000 innbygger etter behandlingssted 4% 6% 27 % 24 % 69 % 71 % Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN
Aktivitet fordelt etter oppholdslengde og behandlingssted Absolutt økning av ett-døgnsopphold, reduksjon i lokalsykehusenes relative andel. 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Antall opphold med liggetid 1 døgn etter behandlingssted Lokalt nivå HN Ut av HN Sentralt nivå HN Totalt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel opphold med liggetid 1 døgn etter behandlingssted 5 % 22 % 73 % 7 % 25 % 68 % Lokalt nivå HN Sentralt nivå HN Ut av HN
Hva skyldes økningen i dagoppholdene? Dialyse og kjempterapi forklarer til sammen 65 % av økningen, dagkirurgi g 2 %. 10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 Endring i antall dag- og ettdøgnsopphold ved lokalsykehusene 2002-2006 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2002-2006 Dialyse Kjemoterapi Dagkirurgi (inkl elektive kirurgis ke ettdøgns opphold) Øvrige dag- og ettdøgnsopphold 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Relativ andel av endring i antall dag- og ettdøgnsoppholdvedlokalsykehusene lokalsykehusene 2002-2006 0 % -20 % 2002-2003 -40 % Dialys e 2003-2004 2004-2005 2005-2006 36 % 29 % 33 % 2002-2006 Kjemoterapi Dagkirurgi (inkl elektive kirurgiske ettdøgnsopphold) Øvrige dag- og ettdøgnsopphold
Aktivitet fordelt etter oppholdslengde og behandlingssted Både absolutt og relativ reduksjon av flerdøgnsopphold i lokalsykehusene 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Antall opphold med liggetid over 1 døgn etter behandlingssted Lokalt nivå HN Ut av HN Sentralt nivå HN Totalt 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Andel opphold med mer enn 1 liggedag etter behandlingssted 0% 5% 6% 22 % 25 % 73 % 69 % Lokalsykehus i HN Sentralsykehus i HN Andre
Liggedøgn g samlet forbruk: Reduksjon i både antall og andel liggedager i lokalsykehusene Sum liggedager etter behandlingssted Andel liggedager etter behandlingsnivå 250 000 100 % 7% 8% 200 000 80 % 22 % 25 % 150 000 60 % 100 000 40 % 71 % 67 % 50 000 20 % 0 0 % Lokalt i HN Sentralt i HN Ut av HN Lokalsykehus i HN Sentralsykehus i HN Andre
Lokalsykehus - medisinske og kirurgiske opphold: Andel opphold i medisinske DRG-er øker Andel opphold ved lokalsykehusene etter type DRG. 2002 5 % Andel opphold ved lokalsykehusene etter type DRG. 2006 4 % 28 % 24 % 67 % 72 % Opphold i medisinske DRG-er Opphold i kirurgiske DRG-er Opphold i andre DRG-er Opphold i medisinske DRG-er Opphold i kirurgiske DRG-er Opphold i andre DRG-er
Medisinske døgnopphold: Andel medisinske døgnopphold reduseres i lokalsykehus 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5000 Antall døgnopphold i medisinske DRG-er etter behandlingssted 0 Andel døgnopphold i medisinske DRG-er etter behandlingssted 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5 % 6 % 18 % 20 % 77 % 74 % Lokalt i HN Sentralt i HN Ut av HN Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN
Medisinske dagopphold Betydelig økning av medisinske dagopphold i lokalsykehusene 16 000 14 000 12 000 10 000 8000 6 000 4 000 2000 Antall dagopphold i medisinske DRG-er etter behandlingssted 0 Andel dagopphold i medisinske DRG-er etter behandlingssted 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5 % 30 % 65 % 5 % 25 % 70 % Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN
Lokalsykehus - kirurgiske opphold Andel kirurgiske opphold i lokalsykehusene reduseres Ingen endring i forholdet mellom dag- og døgnopphold Opphold i kirurgiske DRG-er ved lokalsykehusene som andel av alle opphold. 2002 13 % Opphold i kirurgiske DRG-er ved lokalsykehusene som andel av alle opphold. 2006 12 % 15 % 12 % 72 % 76 % Dago pphold i kirurgis ke DRG-er Døgnopphold ldiki kirurgiske i k DRG-er Medisinske og andre opphold Dagopphold i kirurgis ke DRG-er Døgnopphold i kirurgis ke DRG-er Medis ins ke og andre opphold
DRG-poeng Stabil DRG-produksjon lokalt Lokalsykehusenes andel går ned
DRG-indeks Betydelig reduksjon i DRG-indeks i lokalsykehusene
DRG-indeks, døgn og dagopphold. Døgnopphold: Stabilt høy indeks, markert forskjell mellom lokalsykehus og sentralisert nivå. Dagopphold: Lav og fallende indeks, liten forskjell mellom nivåene. DRG-indeks (når antall > 3) for døgnopphold etter behandlingssted DRG-indeks (når antall > 3) for dagopphold/-behandling etter behandlingssted 1,50 1,50 1,00 1,00 0,50 0,50 0,00 0,00 Lokalt i HN Utenfor HN/ private Sentralt i HN Lokalt i HN Utenfor HN/ private Sentralt i HN
DRG-indeks, kirurgiske og medisinske opphold. Kirurgi: Betydelig forskjell mellom lokalsykehus og sentralisert nivå Medisin: Liten forskjell DRG-indeks for kirurgiske DRG-er etter behandlingssted DRG-indeks for medisinske DRG-er etter behandlingssted 2,00 1,80 160 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,68 0,66 0,64 062 0,62 0,60 0,58 0,56 0,54 0,52 Lokalt i HN Ut av Helse Nord Sentralt i HN Samlet Lokalt i HN Ut av Helse Nord Sent ralt i HN Samlet
Alder 0 15 år Redusert andel opphold for aldersgruppen 0 15 år i lokalsykehusene
Alder 16 66 år Økt aktivitet for denne aldersgruppen. Lokalsykehusenes andel redusert 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Antall opphold for pasienter i aldersgruppen 16-66 år etter behandlingssted Lokalt i HN Sentralt i HN Ut av HN Totalt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel opphold for pasienter i aldersgruppen 16-66 år etter behandlingssted 6% 8 % 24 % 26 % 70 % 66 % Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN
Alder - >66 år Økt aktivitet Lokalsykehusenes andel økt 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 - Antall opphold for pasienter i aldersgruppen over 66 år etter behandlingssted 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel opphold for pasienter i aldersgruppen over 66 år etter behandlingssted 3% 3% 20 % 20 % 77 % 78 % Lokalt i HN Sentralt i HN Ut av HN Totalt Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN
Lokalsykehusene og befolkningen over 67 år Økende andel medisinske i opphold, redusert andel kirurgiske i k opphold for personer >66 år. Opphold for pasienter over 66 år som andel av alle opphold ved lokalsykehusene. 2002 28 % Opphold for pasienter over 66 år som andel av alle opphold ved lokalsykehusene. 2006 31 % 63 % 65 % 7 % 6 % Opphold i medisinske DRG-er for pasienter over 66 år Oppho ld i kirurgiske DRG-er for pasienter over 66 år Øvrige opphold Opphold i medisinske DRG-er for pasienter over 66 år Opphold i kirurgiske DRG-er for pasienter over 66 år Øvrige o ppho ld
Endring fordeling av kirurgisk aktivitet overfor den eldre befolkningen Både absolutt og relativ reduksjon i kirurgiske opphold i lokalsykehusene for personer >66 år. Antall opphold i kirurgiske DRG-er for pasienter eldre enn 66 år Andel opphold i kirurgiske DRG-er for pasienter eldre enn 66 år 5000 100 % 4 % 4 % 4000 80 % 3000 60 % 62 % 55 % 2000 1000 40 % 0 20 % 35 % 40 % 0 % Sentralsykehus i HN Lokalsykehus k i HN 2002 Sentralsykehus 2003 i HN 2004 Lokalsykehus 2005 2006 i HN Andre Andre sykehus
Oppsummert lokalsykehus: Dagopphold øker Dialyse og kjemoterapi øker Medisinske opphold øker Opphold >66 år øker Samlet antall liggedager reduseres Kirurgiske opphold reduseres DRG-indeks reduseres
Endringer i faglig g innhold Utvalgte pasientgrupper Indremedisinske tilstander unntatt koronarsykdom Hjertesvikt, akutte brystsmerter, pacemaker, KOLS/astma, lungebetennelse, feber av ukjent årsak Akutt hjerteinfarkt med og uten PCI Enkel kirurgi / skader Primære hofteproteser, lårhals- og håndleddsbrudd, hjernerystelse, blindtarmoperasjon, akutt abdomen, åreknuter, fjerning av mandler, prostatahyperplasi Kreftkirurgi Bryst, tykktarm, endetarm, prostata, blære, bukspyttkjertel og spiserør
Hjertesvikt opphold for utvalgsbefolkningen etter behandlingssted Reduksjon i lokalsykehus: p=0,0009
Innlegging g / skifte av pacemaker Reduksjon i lokalsykehus: p<.0001 Innlegging eller bytte av pacemaker. Antall opphold etter behandlingsnivå. Innlegging eller bytte av pacemaker. Andel opphold etter behandlingsnivå. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 36 % 58 % 64 % 42 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Brystsmerter Stabilt i lokalsykehus: p=0,5
Lungebetennelse / influensa Reduksjon i lokalsykehus: p=0,03 Lungebetennelse/influensa. Antall opphold etter behandlingsnivå. Lungebetennelse/influensa. Andel opphold etter behandlingsnivå. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 97 % 96 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Feber av ukjent årsak Reduksjon i lokalsykehus: p=0,009
KOLS / astma Stabilt i lokalsykehus: p=0,56
Hjerneslag Redusert i lokalsykehus: p=0,002
Indremedisinske tilstander samlet Behandles overveiende i lokalsykehus Tidstrenden er synkende: p=<.0001
Angina pectoris/ akutt hjerteinfarkt uten PCI Redusert i lokalsykehus: p=<.0001
Angina pectoris / akutt infarkt med PCI Øker, utelukkende sentralt
Kirurgi
Primære hofteproteser Redusert i lokalsykehus: p=0,002 Primære hofteproteser. Antall opphold etter behandlingsnivå. Primære hofteproteser. Andel opphold etter behandlingsnivå. 700 100 % 600 500 400 80 % 60 % 300 200 100 40 % 20 % 89 % 85 % 0 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Operasjoner for lårhalsbrudd Stabilt i lokalsykehus: p=0,6
Åreknuteoperasjoner Stabilt i lokalsykehus: p=0,9
Prostatahyperplasi p Stabilt i lokalsykehus: p=0,3
Blindtarmsoperasjoner Stabilt i lokalsykehus: p=0,7
Fjerning av mandler Øker i lokalsykehus: p<.0001 Fjerning av mandler. Antall opphold etter behandlingsnivå. Fjerning av mandler. Andel opphold etter behandlingsnivå. 1000 800 100 % 80 % 34 % 25 % 600 60 % 400 200 40 % 20 % 66 % 75 % 0 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Akutt abdomen Stabilt i lokalsykehus: p=0,1 Akutt abdomen Antall opphold etter behandlingsnivå. Akutt abdomen Andel opphold etter behandlingsnivå. 350 100 % 300 250 200 150 100 50 80 % 60 % 40 % 20 % 97 % 95 % 0 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Hjernerystelse Stabilt/svakt økende i lokalsykehus: p=0,054
Enklere kirurgi / skader samlet Økende i lokalsykehus: p=0,003
Kreftkirurgi - brystkreft Redusert i lokalsykehus: p<.0001 Brystkreft (kirurgi) Antall opphold etter behandlingsnivå Brystkreft (kirurgi) Andel opphold etter behandlingsnivå. 200 100 % 150 80 % 43 % 100 50 60 % 40 % 20 % 57 % 95 % 0 0 % 5 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Endetarmskreft Redusert i lokalsykehus: p<.0001
Tykktarmskreft Stabilt i lokalsykehus: p=0,7
Prostatakreft Utelukkende sentralt Prostatakreft (kirurgi). Antall opphold etter behandlingsnivå. Prostatakreft (kirurgi). Andel opphold etter behandlingsnivå. 35 100 % 30 80 % 25 20 60 % 89 % 15 40 % 10 5 20 % 0 0 % 100 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Blærekreft Stabil andel av enkelttilfelle i lokalsykehus: p=0,9
Kreftkirurgi samlet Redusert andel i lokalsykehus: p<.0001 Kreftkirurgi. Antall opphold etter behandlingsnivå. Kreftkirurgi. Andel opphold etter behandlingsnivå. 350 100 % 300 250 200 80 % 60 % 150 100 50 40 % 20 % 63 % 27 % 0 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Kreftkirurgi antall utførende sykehus Reduksjon for bryst- og endetarmskreft. Antall lokalsykehus i Helse Nord som utførte elektiv kreftkirurgi (utvalgte prosedyrer). 2002 og 2006 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Brystkreft Kreft i endetarm Kreft i tykktarm Prostatakreft Blærekreft 2002 2006
Behandles pasientene på forventet nivå? Forventete lokalsykehusoppgaver : I lokalsykehus, stabilt (p=0,5) Forventede lokalsykehusoppgaver. Antall opphold etter behandlingsnivå Forventede lokalsykehusoppgaver. Andel opphold etter behandlingsnivå. 8000 7000 6000 100 % 80 % 13 % 12 % 5000 4000 3000 60 % 40 % 87 % 88 % 2000 1000 0 20 % 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sentralsykehus
Forventete sentralsykehusoppgaver: Overveiende sentralt, økende (p<.0001) Forventede sentralsykehusoppgaver. Antall opphold etter behandlingsnivå Forventede sentralsykehusoppgaver. Andel opphold etter behandlingsnivå. 700 100 % 600 500 400 80 % 60 % 58 % 85 % 300 40 % 200 100 0 20 % 0 % 42 % 15 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus
Fellesoppgaver : Overveiende lokalt, lt men sentraliseringstendens i t (p<.0001)
Lokalsykehusoppgaver fordelt på ulike boområder i Helse Nord. Lavere rater for UNN Tromsø og NLSH Bodø, ingen relativ endring i perioden. Antall opphold per 1000 innbygger med forventet behandling på lokalt nivå etter boområde i Helse Nord. Alders- og kjønnsjusterte rater. 30,00 25,00 20,00 15,00 Boområde: lokalsykehus Boomr: NLSH Bodø Boomr: UNN Tromsø Andel opphold per 1000 innbygger med forventet behandling på lokalt nivå etter boområde. Prosentvis endring i forhold til basisår (2002). Alders- og kjønnsjusterte rater. 115 % 110 % 105 % 100 % 95 % 90 % 85 % Boområde: lokalsykehus Boomr: NLSH Bodø Boomr: UNN Tromsø
Oppsummering utvalg II Lokalsykehus Indremedisin øker Enklere kirurgi øker Forventete t lokalsykehusoppgaver øker Sentrailsert nivå Kreftkirurgi øker Avansert hjertemedisin øker Forventet sentraliserte oppgaver øker 14 % av all lokalsykehusaktivitet 7 % av aktivitet på sentralisert nivå for utvalgsbefolkningen lk er belyst i disse undergruppene
Hovedkonklusjoner fra rapporten: Lokalsykehusene i Helse Nord representerer et stabilt og viktig tilbud til store pasientgrupper. Lokalsykehusenes aktivitet har endret seg i perioden: Økt andel dagopphold Redusert andel døgnopphold Redusert samlet DRG-indeks Økt andel pasienter over yrkesaktiv alder Økt andel indremedisinsk virksomhet Redusert andel samlet kirurgisk virksomhet Økt andel enklere kirurgi Redusert andel kreftkirurgi Fordeling av oppgaver mellom lokalsykehus og sentralisert nivå for utvalgte pasientgrupper er som forventet.
Takk for oppmerksomheten og lykke til med prosjektarbeidet!