Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader. Regionstyret til TINE i Nord-Norge ønsker å gi et bidrag i debatten både ut fra behovene for rekruttering og til kompetanse i melkeproduksjonen. Dette gjelder både kvalitet, kapasitet og kritiske faktorer i landbruksutdanninga. Behov, kapasitet og kvalitet Landbruket er ei næring som krever høy og relevant kompetanse i mange fagområder som biologi, økonomi og bedriftsutvikling, strategi og ledelse, regnskap, administrasjon, kvalitetsstyring og produksjonsfag som husdyrernæring, jord- og plantekultur, dyrehelse osv. I tillegg er store krav til et mangfoldig praktisk gårdsarbeid som krever en svært allsidig fagutdanning og praktisk erfaring og trening. Ei god utdanning innenfor de biologiske fagene, økonomi og bedriftsledelse/bedriftsutvikling, de praktiske fagene (fagarbeid) vil være en forutsetning for landbruket i landsdelen, og utdanningen vil også være relevant i forhold til mange andre yrker. Derfor må en satse på landbruksutdanninga og videreutvikling av den i landsdelen, også som et element i arktisk næringsutvikling. Dagens melkeproduksjon stiller særdeles store krav til kompetanse innenfor mange fagdisipliner og også til praktiske ferdigheter. Dette må skole- og utdanningssystemet ta inn over seg i sine fagplaner, modeller og opplegg for utdanning slik at de produserer egnede kandidater til framtidas landbruk i landsdelen. Den landbruksfaglige utdanninga er relevant i forhold til: a) Arbeid på gård/i landbruket b) I tilknytning landbruket som rådgiving, regnskap, i bedrifter som leverer varer og tjenester til landbruket, offentlig forvaltning, bank og finans og flere c) Videre studier i blant annet naturbruk, veterinær- og matfag, økonomi og biologiske fag 1
d) Som selvstendig næringsdrivende (gårdbruker) e) I tillegg ser en at personer med faglig utdanning og praksis i landbruket er attraktive i en rekke andre næringer og bransjer. I melkeproduksjonen i landsdelen vet vi at det er svært mange bruk som står overfor rekruttering i nær framtid. Skal vi klare denne utfordringa, må vi lykkes med rekruttering til fagutdanning i landbruk, og utdanninga må ha høy kvalitet. Vi kjenner ikke til at det er gjort samlede behovsvurderinger i landsdelen, men vi ønsker at det blir gjort. I alle fall er det klart at det i dag utdannes alt for få. Grunnutdanning i landbruk (videregående skole) må være nært elevenes heimplass! Rekruttering til landbruket er en meget stor utfordring for landbruket i landsdelen. Samtidig vet vi at svært mange av melkebrukene i landsdelen står overfor behov for eierskifte. Derfor er det avgjørende viktig at landbruksfaglig utdanning opprettholdes i rimelig nærhet til elevenes heimplass, og at flere tar slik utdanning. I klar tekst betyr det at de fire utdanningsstedene i landsdelen; Tana, Gibostad, Kleiva og Marka (Vefsn) må opprettholdes og videreutvikles. (i dette notatet brukt benevnelsen «landbruksskole» om skolestedene). En nedlegging av utdanningssteder i landsdelen er å gå motsatt vei av det som sies både i regionale utviklingsplaner og St. meld nr. 9. Der konstaterer man at landbruket er ei svært kompetanseintensiv næring som stiller store krav til den enkelte bruker. I St. meld nr. 9 sier en at et høyt kompetansenivå er viktig for å nå målet om økt matproduksjon i landet. Dette gjelder også i høy grad i Nord-Norge. Hvis tilbudet om landbruksutdanning blir redusert i landsdelen, vil rekrutteringen til landbruket bli sterkt svekket. Det er utelukket for de fleste ungdommer å reise langt for å ta landbruksutdanning. Det er andre utdanninger som vil bli foretrukket, og det vil ikke bli utdannet nok agronomer i landsdelen. Det vil svekke rekrutteringen til landbruket og i neste omgang føre til at råvareproduksjonen og næringsmiddelindustri vil bli svekket. Vi vil minne om hva som er gjort på andre sektorer der rekruttering har vært en flaskehals. Det er blant annet etablert lege- og tannlegeutdanning i Tromsø, og en har greid å få til en god tilgang på disse yrkesgruppene i regionen. I våre bestrebelser på å opprettholde produksjon og verdiskapning i landbruket, vil derfor nedleggelse av landbruksfaglig utdanning i landsdelen være svært negativt. «Landbruksskolene» (videregående skoler) må utdanne «arbeidere» til landbruket. Videregående skole i landbruksfag vil være en port inn til landbruket og tilknyttede næringer/arbeidsplasser. Kandidatene må få en faglig utdanning og en praktisk innføring i yrket som gjør dem kvalifisert til å arbeide selvstendig i landbruket, men under en ledelse. Det betyr at de har fått innsikt i grunnleggende biologi og allmennfag, og i de anvendte produksjonsfagene (husdyrfag, 2
jord- og plantekultur, tekniske fag mm). Og de skal kunne utøve praktisk arbeid i landbruket. Slik vil en kunne bidra til rekruttering og til å skaffe landbruket kvalifisert arbeidskraft. I neste omgang vil en ha grunnlag for å utvikle selvstendige næringsdrivende i landbruket. Utviklingen vi ser til større bruksenheter, vil øke behovet for leid arbeidskraft i framtida. Denne arbeidskraften må det være det offentliges ansvar å utdanne. Næringa må på sin side legge til rette for praksis og i beskrivelse av behovene som næringa har. For å lykkes med både omfang og kvalitet må en: 1. Opprettholde dagens utdanningssteder (de fire landbruksskolene) 2. Utvikle undervisningen og skolegården som undervisningsarena - Gårdsdrifta som undervisningsarena må opprettholdes og videreutvikles. - Den teoretiske undervisningen og de praktiske øvingene på skolene må reformeres og moderniseres. Det betyr blant annet mye tettere kontakt med landbruksnæringen og de landbruksfaglige/biologiske miljøene. For å få dette til må også skolene i langt større grad bruke landbruksbedrifter/gårder i sine øvelser og for å anskueliggjøre moderne landbruk. Skolene må være i forkant av utviklinga i landbruket. - Det understrekes at de fire landbruksskolene må være baser for både teoretisk utdanning, praktiske øvelser og praksis i utdanninga. Landbruksutdanning lagt til andre videregående skoler må kun benyttes i unntakstilfeller. Landbruksskolene og skolegårdene er en forutsetning for en god og framtidsrettet utdanning til landbruksyrkene. - Landbruksskolene er og vil fortsatt være internatskoler. Dette gir en unik mulighet til å utvikle gode, utviklende, trygge og attraktive skolemiljø som samfunnet vil få igjen for. Ei bevisst og målrettet satsing på disse miljøene, gjerne basert på natur, kultur og sosialt fellesskap, vil kunne gi gode resultater. Foreldre og elever må vite at ungdommene kommer til et trygt og utviklende skolemiljø som utvikler dem til gode samfunnsmennesker. 3. Lærlingeordning må etableres For å få kvalifisert arbeidskraft i landbruket, vil neppe landbruksskolene kunne makte å tilby nok praksis til å kunne yrket. Derfor er det nødvendig å få på plass ei lærlingeordning for landbruket som i andre yrkesretninger. Først når den videregående skole og lærlingetida er på plass, vil bøndene kunne ta mot kandidatene som kvalifisert arbeidskraft for landbruket. 4. Større mangfold knyttet til «landbruksskolene» For å gjøre skolestedene mer attraktive, må en lokalisere flere utdanningstilbud til «landbruksskolene». For grunnleggende fag som matematikk, fysikk, norsk, kroppsøving, ernæring, biologi, miljøfag, språk osv., vil en kunne få synergier. Videre er det naturlig å tenke fag som bygningsteknikk, maskin og anleggsfag, matfag, reiseliv og turisme, natur- og natursport og ikke minst de blå fagene, knyttet til disse skolestedene. Dette fordrer skoleledelse som vil og kan, og politikere som ser disse mulighetene. Slik vil en kunne utvikle spennende skolemiljø som vil være attraktive for ungdommene. 3
Bedriftslederutdanning til landbruket (selvstendig næringsdrivende) på høyskolenivå Å lede og utvikle dagens og framtidas melkeproduksjonsbruk krever svært høy kompetanse innenfor mange fagområder. Ikke minst krever rollen at en kan forholde seg konstruktivt til ny kunnskap, andre aktører og virksomheter og i selve lederrollen. Ved siden av det som en kan tilegne seg gjennom fagutdanning på videregående skole, lærlingeordning og praksis, vil en måtte ha innsikt i strategiutvikling, økonomi, regnskap, analyse, bedriftsutvikling, administrasjon og ledelse, personaladministrasjon, styring og styringssystemer mv. Et slikt tilbud bør komme først etter «fagutdanninga» og helst etter noen år i arbeidslivet. Ofte vil denne påbygginga være aktuell og nyttig når en er i ferd med å overta gården. Vi foreslår følgende: a) Det opprettes et studietilbud på høyskolenivå ved en av dagens «landbruksskoler» i «bedriftsledelse i landbruket (og andre mindre foretak)». b) Studietilbudet samordnes og utvikles i nært og forpliktende samarbeide med en av høyskolene/et av universitetene i landsdelen. c) Det opprettes samtidig en trainee/mentor-ordning for studentene ved studieopplegget. Dette innebærer at kandidatene skaffer seg teoretisk kompetanse i «bedriftslederfagene» ved utdanningsinstitusjonen, og samtidig gjennom oppgaver og case får testet kunnskapen i praksis. Her ser vi for oss at en finner fram til ordninger knyttet opp mot dyktige bønder/veiledere i landbruket i form av trainee- og/eller mentorordninger. d) Det kan gjerne knyttes opp studietilbud for bedriftsledere i andre «småbedrifter» i samme opplegg. Behovet er der, og det kan utvikles sterkere fagmiljøer og skapes synergier ved å bringe flere næringer sammen. Rekruttering til utdanning i landbruk, naturbruk, biologiske Utdanningsløpene og yrkesretning legges gjerne allerede ved valg av videregående skole. Dette er svært tidlig for ungdommene, og vi tror at fagretninger som landbruk gjerne blir valgt bort til fordel for mer «populære» studieretninger. Derfor må landbruksskolene og næringa gå bredt ut. Det er derfor svært viktig at det blir gitt langt bedre informasjon og beslutningsgrunnlag om landbruksfaglig utdanning og mulighetene for de unge. Følgende satsing er aktuell: - Skolene må bli mer attraktive blant annet slik vi har foreslått i dette notatet 4
- Skolene må være mer aktive og offensive i forhold til utdanningsmesser, informasjon, kontakt mot ungdomsskolene og studieveiledere - Næringa og næringas organisasjoner må ta tak for å få fram landbruk som et aktuelt og spennende alternativ. - Landbruket og utdanninga må framsnakkes! Landbruket og tilknyttede næringer kan framstå som attraktive og spennende utviklingsnæringer også i Nord-Norge. Hvis vi skal få det til må utdanning og kompetanseutvikling være et prioritert område. 5