Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1
Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig økende nasjonale krav og forventinger til barnevernet Lokale behov for styrking av barnevernet. Mange små barneverntjenester NAV-reformen Stor økning etter 2007. Innføring av vertskommunemodellen Over 200 kommuner inngår i interkommunale samarbeid om barnevern I Sør-Trøndelag: Fylkesinitiativ for økt samarbeid om barnevern i Trøndelag (2010). NIVI utredet kunnskapsgrunnlag for arbeidet. 2
Kort om barnevernssamarbeidene Fosen barneverntjeneste (Rissa), 2012 Barnevernstjenesten i Hemne og Snillfjord (Hemne), 2003, 2008 Frøya og Hitra barne- og familietjeneste (Frøya), 2011 Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu (Oppdal), 2010 Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os (Røros), 2008 Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun (Orkdal), 2005, 2008, 2011 Værnesregionen barneverntjeneste (Stjørdal), 2005, 2008, 2009 3
Overordna mål evalueringen Evalueringen skal: gi et godt grunnlag for kunnskapsbaserte prosesser og beslutninger ved etablering og drift av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag bidra til videreutvikling og forbedring av eksisterende interkommunale barneverntjenester bidra til forståelse av utfordringer og suksesskriterier en interkommunal barneverntjeneste står overfor 4
Tematisk og fokus og metodikk Etablering og oppstartsfase Organisering og bemanning, kompetanse og rekruttering Utvikling av barneverntjenestene Samarbeid med andre instanser Økonomi Kunnskapsstatus (erfaringer fra andre utredninger) Eksisterende informasjon fra kommunene Statistikk SSB/KOSTRA Intervjuer (besøk og telefon) Spørreundersøkelse til ansatte og samarbeidspartnere 5
Formål med samarbeidene Alle har målsetninger knyttet til styrking og videreutvikling av barneverntjenesten og bedre forutsetningene for å gi innbyggerne de tjenestene de har krav på: Etablere større og sterkere fagmiljøer Sikre bedre kompetanse Lette rekrutteringen Redusere sårbarhet og sikre mer stabilitet i tjenesten Styrke tjenestetilbudet Sikre habilitet og rettssikkerhet Noen har også mer spesifikke målsetninger knyttet til at tjenesten: Skal bli mer tilgjengelig At det forebyggende arbeidet i samarbeid med andre hjelpeinstanser skal styrkes At saksbehandlingen skal være rask og effektiv 6
Etablerings- og oppstartfase Krevende etablerings- og oppstartsfase Lite tid til planlegging og tilrettelegging av tjenestene Liten bevissthet om hva et samarbeid om barnevern innebærer Flere samarbeid har startet opp uten at uten at rammebetingelsene og forutsetningene for å få til et godt samarbeid har vært på plass Samarbeidene har større eller mindre grad vært preget av problemer knyttet til: Samkjøring av ulike kulturer og ulike organisatoriske løsninger Forskjellige datatekniske løsninger og ulike rutiner og systemer for styring og samhandling både internt i tjenesten og i forhold til samarbeidskommunene Ulike forventninger knyttet til hvordan det skal jobbes med barnevern, har gjerne vært en kime til misnøye og konflikt både internt i tjenestene og blant samarbeidspartnere Økt saksmengde vanskelig oppstart høyt sykefravær hyppige lederskifter liten kontinuitet i utviklingsarbeidet Problemer med tilstedeværelse på de forebyggende arenaene 7
Organisering og bemanning Alle samarbeidene er organisert etter vertskommunemodellen med hjemmel i kommunelovens 28 Flesteparten av samarbeidene er organisert etter generalistmodellen Værnesregionen barneverntjeneste og Barneverntjenesten for Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun har gått over til teamorganisering Teamorganisering kan gi grunnlag for økt spesialisering, bedre struktur på tjenesten og økt trygghet blant de ansatte Også muligheter for spesialisering uten teamorganisering (bedre muligheter for å fordele saker etter faglige interesser og økte muligheter for etterutdanning) Større tjenester har gitt bedre muligheter for rekruttering Graden av desentralisert organisering varierer mellom kommunene Fordelen med flere oppmøtesteder er at det kan være lettere å samarbeide med samarbeidspartnerne i samarbeidskommunene, spesielt dersom avstandene er store Fordelen med ett felles oppmøtested er det kan være lettere å lede tjenesten, bygge èn felles tjeneste, bygge felles kultur og felles rutiner De samarbeidene som ikke har fast oppmøtested utenom vertskommunen, har faste kontordager i samarbeidskommunene eller disponerer kontor som kan benyttes etter behov 8
Betydning for tjenesten Alle tjenestene har stort sett hatt store positive effekter når det gjelder å Etablere et sterkt fagmiljø og rekruttere god kompetanse Redusere sårbarhet overfor sykdom, ferieavvikling og skifte av bemanning Håndtere av tunge og krevende saker og gjennomføre av undersøkelser Erfaringene er mer varierende på tiltakssiden når det gjelder å utvikle: En bredere tiltaksportefølje Mer spesialiserte tiltak Mer endringsorienterte tiltak og å kunne skaffe til veie riktige tiltak De største samarbeidene har det bredeste og mest spesialiserte tiltakstilbudet Tiltakskompetansen har økt også i de mindre samarbeidene (sterkere fagmiljøer og økt rom for videreutdanning) En krevende oppstartsperiode har gjort det vanskelig å drive utviklingsarbeid på tiltakssiden For flere av samarbeidene vil det være krevende å overta oppgaver fra BUF-etat 9
Utviklingstrekk Noen av de mindre kommunene hadde før sammenslåingen: Utgifter til tiltak i hjemmet omtrent på landsgjennomsnittet eller litt over Lavere utgifter knyttet til drift av tjenesten og til omsorgsovertakelser sammenlignet med utgiftene på landsbasis Etter at det interkommunale samarbeid har blitt etablert, har noen kommuner hatt en utvikling der: Utgiftene til drift- og omsorgstiltak økt Utgiftene til tiltak i hjemmet har gått ned Kommuner med store økninger i utgiftene til barnevern har i første rekke sammenheng med omsorgsovertakelser Når andelen omsorgsaker går opp, og andelen saker med tiltak i hjemmet går ned, kan dette lett forstås som at økningen i omsorgsaker skyldes at barnevernet gjør en dårlig forebyggende jobb, men det kan være andre årsakssammenhenger som ligger til grunn Mulige årsaker til endret tiltaksprofil i etterkant av etablering av interkommunale samarbeid: Det interkommunale barnevernet har fått bedre forutsettinger for å ta tak i krevende saker Rydding saker/avklaring av hva som er barnevernssaker og ikke Mindre bruk av avlastningstiltak og mer fokus på kort varige endringstiltak/råd og veiledning i familien 10
Samarbeid med andre instanser Generelt behov for forbedring av tverrfaglige hjelpearbeidet rettet mot barn og unge Tilfredsheten med samarbeidet varierer noe mellom de interkommunale samarbeidene Samstemte oppfatninger blant ansatte i barnevernet og blant samarbeidspartnerne, men samarbeidspartnere gir uttrykk et noe sterkere forbedringsbehov Årsaker til samarbeidsutfordringer Dårlig planlegging og tilrettelegging før oppstart Krevende oppstart for de interkommunale barneverntjenestene, manglende kapasitet til deltakelse på forebyggende arenaer Manglende felles forståelse av hvordan man skal jobbe tverrfaglig med forebyggende barnevern i kommunene Ulike forventninger til barnevernets rolle og innsats i det forbyggende arbeidet skaper misnøye I etableringsfasen har det vært krevende å sy sammen ulike kulturer internt i tjenestene, men det er en vel så stor utfordring å bygge felles kultur med et bredt spekter av samarbeidspartnerne i kommunene 11
Samarbeid med andre instanser Samarbeidspartnerne etterlyser: Mer kontakt med barnevernet i det daglige Bedre samarbeidsrutiner Lettere tilgjengelighet Mer gjensidig informasjonsutveksling, dialog og felles fagutvikling Mer innsats på tverrfaglig forebyggende arenaer/lavterskelarbeid Bedre kommunikasjon rundt familier som trenger hjelp fra flere instanser/mer systematisk bruk av samtykke for fritak fra taushetsplikt Mer bruk av faste kontaktpersoner i ulike samarbeidsfora Sammenlignet med om man hadde vært en felles kommune, blir det gjennom interkommunalt samarbeid ekstra krevende å koordinere og ivareta et helhetsperspektiv på den kommunale tjenesteproduksjonen I noen av samarbeidene er det mange kommuner og aktører involvert, og ansvaret for å få til gode løsninger ligger ikke kun hos den interkommunale barneverntjenesten 12
Tiltak for bedre samarbeid I og med at de interkommunale samarbeidene gjerne bører svært mange samarbeidspartnere i samarbeidskommunene, er det behov for å finne løsninger som er forankret på administrativt og politisk nivå i kommunene med tanke på: hva man konkret ønsker å oppnå hvordan det skal jobbes med tverrfaglig forebyggende arbeid hvordan rolle- og ansvarsfordelingen skal være Fordel med mest mulig like strategier, planer, mål og rutiner for hvordan samarbeidet skal foregå for å styrke forutsetningene for å hente ut stordriftsfordeler 13
Samlet vurdering Til tross for de tverrfaglige samarbeidsutfordringene, synes fordelene med å samarbeide å være langt større enn ulempene Barneverntjenesten ville ikke blitt bedre dersom man gikk tilbake til de kommunale tjeneste man hadde tidligere Det er krevende å jobbe i barnevernet, og det stilles stadig økende krav til tjenesten. For de ansatte er det derfor nødvendig å være en del av et solid fagmiljø Et sterkt fagmiljø vil også være nødvendig for videreutvikling av tjenesten og håndtering av nye oppgaver 14
Anbefalinger for kommuner som ønsker å etablere samarbeid om barnevern 1. Ha klare mål for samarbeidet og vær tydelig på hva som forventes 2. Sørg for tilstrekkelig tid til planlegging, organisering og tilrettelegging av samarbeidet før oppstart 3. Sørg for at nødvendig infrastruktur er på plass før samarbeidet starter 4. Vær bevisst på hva som kreves for å lede endrings- og omstillingsprosesser 5. Involver ansatte, tillitsvalgte og samarbeidspartnere tidlig i prosessen forut for etableringen av samarbeidet 6. Vær bevisst på at det er krevende å samkjøre ulike kulturer og rutiner, dette gjelder ikke bare i barneverntjenesten, men ikke minst i forhold til samarbeidspartnerne 7. Klargjør hva det tverrfaglige forebyggende arbeidet innebærer, hvordan det skal jobbes, hvordan rolle- og ansvarfordelingen mellom ulike tjenester skal være, og hva som kreves av barneverntjenesten og samarbeidspartnerne i den forbindelse 8. Legge til rette for mest mulig like samhandlingsrutiner for kommunene som inngår det interkommunal samarbeidet 9. Klargjør hva slags type tiltak det forventes at det interkommunale barnevernet og kommunen i felleskap selv skal kunne tilby, og hvilke tilbud og tiltak som man må skaffe på annen måte 10. Sørg for nødvendige rutiner for rapportering av status og utvikling mellom det interkommunale barnevernet og samarbeidskommunene 15
Takk for oppmerksomheten! 16