INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN - ORIENTERING

Transkript

1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN - ORIENTERING Arkivsaksnr.: 13/1196 Arkiv: F40 &01 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Hovedkomiteen (HOV) tar saken til etterretning. Innledning / bakgrunn Jevnaker kommunestyre fattet i sak 5/11 «Styrking av barnevernstjenesten», kulepunkt 4 følgende vedtak: «Det jobbes aktivt for opprettelse av interkommunal barnevernstjeneste». Per juni 2011 har 160 kommuner forpliktende interkommunalt samarbeid om barnevern, men samarbeid om utsatte barn handler om langt mer enn barneverntjenesten i kommunen. Mange kommuner har valgt å satse på samarbeidsmodeller mellom tjenester, for eksempel mellom barnevern, barnehager, PPT, helsestasjoner og psykisk helsevern. Beskrivelse av saken Det er store fylkesvise variasjoner i omfanget av interkommunalt samarbeid. Det henger blant annet sammen med faktorer som kommunestørrelse, geografiske avstander og tradisjoner for samarbeid. Vest-Agder (14 av 15 kommuner), Nord-Trøndelag (18 av 24) og Telemark (10 av 18) skiller seg ut som fylker med mye kommunesamarbeid på barnevernområdet. Formålet med en felles organisering og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet er å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, en aktiv forebyggende innsats i begge kommunene, bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen og en rask og effektiv saksbehandling. Særlig i små kommuner kan det være vanskelig å være saksbehandler i barnevernet. Tette bånd mellom innbyggerne (alle kjenner alle) kan gjøre det svært belastende å fatte de nødvendige avgjørelser som kan være svært inngripende i mange familieforhold. Små fagmiljø vanskeliggjør nødvendig rekruttering og nødvendig kollegaveiledning, og kvaliteten på tjenesten blir ofte for dårlig. Våren 2012 ble det gjort sonderinger mellom fagmiljøene i kommunene i forhold til muligheter for å etablere en interkommunal barnevernstjeneste. Etter en formell Side 79 av 208

2 Sak 27/13 s. 2 henvendelse fra rådmannen i Jevnaker ble det den inngått en intensjonsavtale mellom Jevnaker kommune og Ringerike kommune. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av: Mona Dalen, barnevernsleder Ringerike kommune Lisa Omtvedt, tillitsvalgt FO Cicilie Ingridrud, advokat Ringerike kommune Henrik Brørby, kommunalsjef Jevnaker kommune Tom Lien, barnevernsleder Jevnaker kommune Bjørn Andreassen, tillitsvalgt NKF Sveinung Homme, spesialrådgiver Ringerike kommune Dersom et barnevernsamarbeid mellom Ringerike kommune og Jevnaker kommune skulle realiseres, var det enighet mellom partene om at følgende problemstillinger/utfordringer måtte avklares: Nemndproblematikk Dispensasjoner Lokalisering Bemanning Ansvarsforhold/rapportering Delegasjoner Juridisk bistand Forebyggende arbeid Vaktordninger/døgnberedskap Vertskommunens «overheadkostnader»/fordeling av stordriftsfordelen Videre var det enighet om at et eventuelt samarbeid måtte organiseres som et «Vertskommunesamarbeid» (jf. 28 1a-1k i kommuneloven). Slikt samarbeid innebærer at beslutningsmyndighet overføres til en annen kommune (vertskommunen). De øvrige kommuner i samarbeidet betegnes som samarbeidskommuner. I et vertskommunesamarbeid kan en kommune overføre beslutningsmyndighet til en annen i enkeltsaker, eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det var enighet om at Ringerike kommune skulle defineres som vertskommune og Jevnaker kommune samarbeidskommune i et eventuelt samarbeid. Rådmannens vurdering Arbeidsgruppa har vurdert følgende fordeler og utfordringer ved en mulig etablering av et interkommunalt barnevern mellom Ringerike og Jevnaker kommune. En sammenslåing av barnevernet vil etter arbeidsgruppens syn kunne gi følgende fordeler: Side 80 av 208

3 Sak 27/13 s. 3 Større fagmiljø En interkommunal barnevernstjeneste vil: Gi mer robust og stabilt barnevern for å takle de meget krevende og belastende oppgavene som arbeid med barnevern kan innebære. Være mindre sårbart ved sykdom, permisjoner og avvikling av ferie hos ansatte. Gi bedre muligheter for spesialisering og faglig utvikling. Det vil være en bredere og mer tilgjengelig kollegaveiledning, muligheter for faglige diskusjoner og muligheter for å arbeide to og to sammen på kompliserte saker. Gi muligheter for saksbehandlere å skjerme seg i forhold til problemstillinger som gjelder nær omgangskrets eller nærmiljø. Et større barnevern vil bidra til å redusere potensielle utfordringer knyttet til nærhet og inhabilitet. Gi en bredere kompetanse og derigjennom en bedre kvalitet på tjenestene Øke attraktiviteten i forhold til rekruttering av kompetent arbeidskraft. Gjøre det lettere å etablere vaktordninger som ikke blir for belastende for ansatte. Være bedre rustet til å møte de økende krav til barnevernet som følger av den omorganiseringen BUF-etat nå står ovenfor. Større muligheter for å kunne utløse statlige tilskudd og til å kunne påvirke sentrale styringssignaler. Gjennom samarbeid/interkommunalt barnevern vil kommunene være bedre forberedt på å møte nye og endrede krav fra staten overfor kommunesektoren. Dette inkluderer også endringer i kommunestrukturen. Bredere ledersjikt En interkommunal barnevernstjeneste vil gi barnevernstjenesten en felles leder, en felles organisasjon og felles arbeidsrutiner. Det blir lettere å etablere lik praksis på barnevernarbeidet i kommunene, og positive samarbeidsløsninger fra en kommune kan enkelt overføres til den andre kommunen. Det vil med stor sannsynlighet kunne etableres en bedre oppfølging og veiledning av enkeltansatte. Styrket merkantilfunksjon Mindre sårbart ved sykdom og permisjoner hos ansatte Full/bedre utnyttelse av IT-verktøyet «Familia» «Familia» utnyttes i dag litt forskjellig i kommunene. Systemet kan generere «utbetalingsfiler» direkte opp i mot kommunekassa, noe som vil kunne gi større effektivitet og økonomiske gevinster i økonomiavdelingen. Om disse forsvarer merkostnadene ved at dette arbeidet gjøres av barnevernet selv, må utredes. «Familia» må tas i bruk på en slik måte at rapporteringer knyttet mot den enkelte kommune og den enkelte bruker blir forenklet. En felles server vil være gjenstand for felles vedlikehold og oppdatering. Side 81 av 208

4 Sak 27/13 s. 4 Bedre utnyttelse av advokatressurser. «Det du gjør ofte, - blir du god på». Et interkommunalt barnevernstilbud vil kunne forsvare dedikert juristbistand i full stilling. Dette vil gi: Rimeligere advokatkostnader Bedre juridisk oppfølging Bedre og mer tilgjengelig juridisk veiledning En sammenslåing av barnevernet på Jevnaker og i Ringerike kommune vil etter arbeidsgruppens syn kunne gi følgende utfordringer: Problemstillinger for et interkommunalt barnevern knyttet til samarbeid over fylkesgrense (Oppland/Buskerud) Der interkommunale barnevernet må forholde seg til to fylkesmenn (Oppland/Buskerud). Dette vil kunne gi følgende ulemper/utfordringer: Rapporteringsrutiner: Klientrapportering til to fylkesmenn Tilsyn av to fylkesmenn (to tilsynsordninger) Blir vanskelig og uhensiktsmessig. Vi vil fortsatt være to tjenester. Ved et interkommunalt samarbeid vil i realiteten barnevernet på Jevnaker være nedlagt, men vi må fortsatt «leke» at vi er to barnevern, slik at det skal være noe føre tilsyn med. Det interkommunale barnevernet må forholde seg til to fylkesnemnder. Ikke i seg selv problematisk, men vil være upraktisk og utgjøre en merbelastning, bl.a. ved lengre reisevei. Det må også genereres to rapporter Problemstillinger for et interkommunalt barnevern knyttet til et samarbeid som omfatter to BUF-etatsregioner. Barn fra Jevnaker som trenger statlige tiltak skal ha dette i Region øst mens barn fra Ringerike skal ha dette i Region sør. Dette kan skape problemer i forhold til: Tilgang på plasser Samarbeidsrelasjoner Rutineforskjeller Problemstillinger for et interkommunalt barnevern i samarbeid med andre etater i kommunen i forhold til forebyggende tiltak i forhold til barn og unge. Det generelle forebyggende arbeid i forhold til barn og unge er forskjellig organisert i Jevnaker og Ringerike kommune. I Ringerike kommune er flere forebyggende tiltak organisert under barnevernet, mens i Jevnaker er dette ansvaret bredere fordelt på flere aktører. Ved et eventuelt interkommunalt samarbeid, kan det bli mange aktører å forholde seg til, noe som krever strukturerte og formaliserte samarbeidsrutiner. Side 82 av 208

5 Sak 27/13 s. 5 Jevnaker kommune arbeider for tiden med en egen plan for forebyggende arbeid i kommunen, der barnevernet er en viktig del av et framtidig samlet tilbud. Usikkerhet rundt framtidig organisering av barnevernet fører naturlig nok til usikkerhet i organisasjonen og i verste fall kunne føre til forsinkelser i planprosessen, som måtte operere med en rekke forbehold. En implementering av barnevernet kan være viktig for å lykkes med en slik plan, og stor grad av tilstedeværelse fra barnevernets side kan være en kritisk suksessfaktor. Det er også mulig at Ringerike kommune vil kunne ha mye og lære av det planarbeidet Jevnaker er i gang med, noe som igjen kan resultere i at Ringerike justerer sin organisasjon slik at tjenestene bedre harmoniseres med Jevnaker. Etablering av felles database/arkivsystem. Felles database/arkivsystem: Må ha konsesjon. Må ha nok plass og være hensiktsmessig lokalisert. Kontor, data, fagsystem Et eventuelt interkommunalt barnevern vil bli organisert iht. Kommunelovens 28 etter en vertskommunemodell, med Ringerike kommune som vertskommune. Dette innebærer at: Kontorfasiliteter vil ligge i Hønefoss. Det vil være vertskommunens ansvar å etablere tilfredsstillende lokaliteter. Ansettelsesforhold vil bli i forhold til Ringerike kommune. Ansatte fra Jevnaker vil dermed måtte forholde seg til de vedtatte regelverk, avlønningssystemer og avtaler som gjelder i Ringerike kommune. Dagens fagsystem vil videreføres Transport, biler Barnevernets transportbehov er i dag ikke tilfredsstillende dekket, hverken på Jevnaker eller i Ringerike. Ved en etablering av et interkommunalt barnevern, vil transportbehovet eskalere. Konklusjon Arbeidsgruppa ser at det i begge kommuner er interesse og vilje til, gjennom interkommunalt samarbeid å dele på hverandres ressurser i tillegg til å kunne dra nytte av stordriftsfordeler og ha mulighet til å etablere mer robuste fagmiljø. Dette er også i tråd med statlige/sentrale råd og føringer. Det er derfor betenkelig at nettopp de statlige forvaltningsorgan representerer de største utfordringer når det gjelder et samarbeid om barnevernet mellom kommunene, som går på tvers av fylkes- og regioninndeling. Et rigid regelverk i forhold til rapporteringsrutiner (ressursbruk, antall saker, tidsfrister) som knyttes opp i mot enkeltkommuner og ikke opp i Side 83 av 208

6 Sak 27/13 s. 6 mot samarbeidskonstellasjoner, vanskeliggjør mulighetene for å ta ut samhandlingsgevinster. Det er også lite rasjonelt og måtte forholde seg til to fylkesmenn og to fylkesnemnder (Drammen og Lillehammer). Likeens må et interkommunalt barnevern forholde seg til to statlige aktører innen barnevernet (BUF-etat) alt etter hvilken region barnet bor i. I løpet av den tiden arbeidsgruppen har fordypet seg i problemstillingene har også situasjonen i barnevernet i de to kommunene endret seg positivt. Samhandlingen med andre kommunale instanser som arbeider med barn og unge er blitt meget bedre, og da kommunene er noe ulikt organisert, vil et interkommunalt barnevern ikke kunne involveres i lokale prosesser på samme måte som det i dag praktiseres. Ringerike kommune ville vært positiv til et interkommunalt samarbeid innen barnevernet dersom kommunestyret i Jevnaker vedtok dette. Slik situasjonen derimot er i dag, og med de utfordringer som fylkesgrense og Buf-etatsregioner representerer, anbefales det etter en helhetlig vurdering ikke at et slik interkommunalt samarbeid etableres på nåværende tidspunkt. Et faglig samarbeid initiert av respektive fagmiljø vil derimot være positivt, og berede grunnen til framtidige interkommunale løsninger som helt sikkert kommer i overskuelig framtid. Saken ble behandlet i Jevnaker kommunestyre , sak 0014/13, der det ble vedtatt at man ikke skulle gå videre med planer om å slå barnevernet sammen med Ringerike kommune på nåværende tidspunkt. Det ble derfor heller ikke aktuelt for Ringerike kommune å rette tilsvarende forespørsel til Hole kommune slik hovedkomiteen ba om. Vedlegg Ingen Ringerike kommune, Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef: Kirsten Orebråten Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf Side 84 av 208