NHOs innspill til Regjeringens arbeid med Gründerplan

Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato 10.07.2015 Postboks 8090 Dep Deres dato 0032 Oslo Vår referanse A-273-33462 Deres referanse NHOs innspill til Regjeringens arbeid med Gründerplan NHO viser til regjeringens varslede gründerplan og innspillsmøte i Bergen 24. juni 2015 i denne forbindelse, hvor vi også deltok. Nedenfor følger våre innspill til det videre arbeidet med gründerplanen. Hovedpunkter Ved å stimulere til flere gründere som kan lykkes med sine bedrifter settes samtidig verdien av privat eierskap i førersetet. Privat eierskap er viktig og nødvendig for økonomien og utgjør en bærende bjelke for både arbeidsplasser, verdiskaping og for utvikling av lokalsamfunn. Våre hovedpunkter til det videre arbeidet med gründerplanen er: Rammevilkår som fremmer etablering, privat eierskap og verdiskaping, herunder god tilgang på kapital. Skape økt etterspørsel etter nye løsninger, herunder betydningen av krevende og betalingsvillige kunder. Bygge kompetanse for fremtiden ved å satse på entreprenørskap i skole og utdanning. Øke oppmerksomheten om verdien av immaterielle rettigheter og patenter. Disse punktene er utdypet nærmere nedenfor. Vi stiller gjerne til et møte for ytterligere utdyping. Generelt Mange norske bedrifter sliter med å komme seg gjennom de første leveårene etter etablering. De møter hindringer i form av byråkrati, pengemangel og tekniske og markedsmessige utfordringer. Slik går vi glipp av nye vekstbedrifter. For et høykostland som Norge er det avgjørende at vi satser på kunnskapsbasert vekst. NHO mener det viktigste for både nytt og gammelt næringsliv er stabile, forutsigbare og gode rammebetingelsene. Det er like viktig å ha en god næringspolitikk, som også er bra for gründere, som en egen gründerpolitikk. Norsk økonomi går fra å være i en særstilling til omstilling. Næringslivets økonomibarometer, som er NHOs kvartalsundersøkelse blant medlemsbedriftene, viser at bedriftene tror på svekkede konjunkturer i norsk økonomi i år og neste år. Forventingene til fremtidig salg og inntjening har ikke vært så lav i NHO-bedriftene siden like etter

2 finanskrisen i 2008-2009. Makrobildet er preget av nedskjæringene i oljesektoren og svak utvikling i næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien. NHO mener at i en tid med sterkt behov for endring og omstilling i næringslivet, er det viktig med en politikk som legger til rette for gründere og private næringsinitiativ. Rammevilkår som fremmer etablering, privat eierskap og verdiskaping Når nye bedrifter utvikles og kommersialiseres, er de sårbare før det blir overskudd. I Norge er det færre store, kompetente eiermiljøer som kan bidra med kapital enn det vi ser i en del andre land. Tilgang til kapital er svært viktig i de første årene av en bedrifts liv når risikoen ved investeringer, utvikling og markedsføring er stor. Mangel på kapital kan føre til salg til utenlandske investorer. Utenlandsk eierskap kan ha mange positive sider. De kan tilføre verdier som kompetanse, ny teknologi og lettere adgang til nye markeder. Rammebetingelsene bør imidlertid ikke gi norske eiere ulemper i konkurranse med utenlandske. Skattesystem som stimulerer til verdiskaping Tilgang på tidligfasekapital er et gjennomgangstema i oppstartsmiljøer. NHO vil understreke at en omlegging av skattesystemet i tråd med våre anbefalinger til Scheel-utvalgets rapport NOU 2014:13 også vil bidra til å styrke nyetableringer og investeringerslysten i gründervirksomhet. Det er behov for å øke tilgangen på privat kapital til aksjemarkedet. Norge er ett av få land som fortsatt har formuesskatt. Den er skjevt utformet, den kan gi en svært høy marginalskatt og rammer personlig norsk eierkapital i næringsvirksomhet. Den påvirker nivå og sammensetning på investeringene og skaper konkurransevridninger mellom personlig eide bedrifter og bedrifter som har eiere som ikke betaler formuesskatt, som utenlandske, offentlige eller innenlandske institusjonelle eiere. Formueskatten er heller ikke gunstig for gründere. Gründere kan komme i posisjon til å betale formuesskatt før de har tjent en eneste krone. Ulik verdsettelse av forskjellige eiendeler gjør at kapital vris vekk fra aksjeselskaper, og høy sats gjør at den samlede skatten på investeringer blir svært høy. Enklere å etablere og drive AS NHO mener det må bli enda enklere å etablere og drive AS. Det bør legges mer til rette for at gründere velger å etablere ny virksomhet som aksjeselskaper (AS) fremfor enkeltpersonsforetak (ENK). I tillegg til å begrense risikoen for den enkelte gründer som i seg selv er et viktig punkt, gir det rom også for rettigheter som ansatt selv for gründere. Det kan være vesentlig for å stimulere dyktige unge mennesker til å etablere egen virksomhet fremfor å velge ansettelse i en eksisterende bedrift. Gjennom helelektronisk registrering av AS i Brønnøysundregistrene, fjerning av revisjonsplikten og reduksjon av minimumskrav til aksjekapital til kr. 30.000 er det blitt både enklere og billigere å starte og drive et AS. NHO mener at det i tillegg bør gjøres ytterligere forenklinger aksjeloven og i regnskaps- og bokføringsreglene for å unngå at ENK-formen foretrekkes. Krav til årsberetning bør fjernes for små foretak i tråd med regnskapslovutvalgets forslag. Norsk Regnskapsstiftelses forenklingsforslag i bokføringsreglene bør i størst mulig grad etterkommes, terskelen for revisjonsplikt heves og krav til minimums aksjekapital reduseres ytterligere.

3 Revisjon av konkurs- og gjeldsforhandlingsinstituttet NHO mener at dagens bestemmelser om plikt til å slå seg selv konkurs (begjære oppbud) også ved midlertidig tap av egenkapital, samt mangel på et fornuftig og virksomt gjeldsordningsinstitutt, kan bidra til å dytte oppstarts-bedrifter "utenfor stupet" og hindre at bedrifter med livets rett ikke overlever. NHO mener at dagens regler både for frivillig gjeldsordning og tvangsakkord bør endres. NHO er kjent med at en endring av regelverket her er under utredning, og vil peke på betydningen av at denne følges opp med konkrete forsalg når den foreligger. Særlig vil vi peke på behovet for endringer av vedtaksreglene rundt frivillig gjeldsordning, krav til minimumsdividende og vedtakelse ved tvangsakkord, finansiering av drift under gjeldsforhandlingsperioden, mulighet for konvertering av gjeld til egenkapital, samt ansattes rettigheter og lønnsgarantiordningens deltagelse som viktige forhold å se nærmere på. NHO mener en tilsvarende gjennomgang av konkursreglementet for å se på om plikten til oppbud er hensiktsmessig utformet bør gjennomføres, samt at man arbeider med holdninger knyttet til det å gå konkurs. Mange gründere går konkurs en eller flere ganger før de etablerer et mer levedyktig selskap, men det kan være mye læring også i slike prosesser. Det er derfor viktig at "konkursstigmaet" ikke blir for sterkt, men kan anses som en mulighet til å prøve på nytt. Målrettede offentlige virkemidler i tidlig fasen Det offentlige virkemiddelapparatet utgjør en viktig rolle for mange gründere og nyoppstartede bedrifter. Norge er et høykostland og vi må derfor ha god tilgang på innovasjonsfremmende virkemidler som sikrer økt verdiskaping og forbedrer Norges konkurranseevne. De offentlige innovasjonsvirkemidlene bør i hovedsak være landsdekkende og støtte de mest innovative prosjektene. NHO er glad for styrkingen av etablerertilskuddet. Det vil være behov for å styrke dette ytterligere i lys av de omstillingsutfordringene som enkelte bransjer nå møter. Vi er også fornøyd med etableringen av to nye såkornfond og at Stortinget fikk på plass en ordning med presåkornfond gjennom revidert budsjett 2015. Dette gir en god innretting for videre styrking av innsatsen mot gründere. SkatteFUNN-ordningen er viktig fordi den mobiliserer til økt bruk av forskning og utvikling blant mindre, forskningsintensive bedrifter. NHO mener timesatsen bør økes for ytterligere å øke potensialet for denne ordningen. De ulike klynge-, nettverk- og inkubatorprogrammene er betydningsfulle for både gründere og nye bedrifter. NHO er positive til styrking av disse miljøene. Det er særlig viktig å tiltrekke seg kompetent kapital for gründere. En presåkornordning bør innrettes slik at tilført kapital matches med den kompetansen og erfaringene private investorer kan bidra med. Møteplasser for kobling mellom gründere og mulige investorer er etterspurt. NHO mener også det er bra å styrke TTO'enes rolle for å styrke kommersialiseringen og ta nye ideer til markedet. Dette støttes også av Produktivitetskommisjonen og av OECDs økonomiske landgjennomgang av Norge, knyttet til entreprenørskap.

4 Skape økt etterspørsel etter nye løsninger offentlig som krevende kunde Den aller viktigste kapitalen en gründer kan få er betalende kunder. NHO mener at det offentlige har et stort ansvar når det gjelder innkjøp. Det offentlige foretar innkjøp for rundt 430 mrd. kr. i året. NHO mener bedre utnyttelse av innovasjonsmuligheten vil gi bedre tjenester, mer effektiv ressursutnyttelse i offentlig sektor og positive spill-over effekter for samfunnet, bl.a ved å stimulere norske bedrifter (leverandører) til å øke innovasjonstakten ytterligere. Offentlige innkjøp bør bli et strategisk verktøy for å videreutvikle evnen til å skape verdier i offentlige tjenester og i norsk næringsliv. Her kan gründere bidra med nye løsninger og ny kompetanse. I følge en rapport utarbeidet av MENON på oppdrag for NHO og Akademikerne i 2014 vektlegges innovasjon og utvikling av nye teknologier og løsninger i for liten grad i forbindelse med offentlige innkjøp. Rapporten viser at svak vektlegging av innovasjon kan knyttes til særtrekk ved offentlig sektor som sterk hierarkisk styring og liten risikovilje, samt liten sammenheng mellom resultat og belønning. Styrking av leverandørutviklingsprogrammet NHO har gjennom de siste fem årene drevet "Nasjonalt program for leverandørutvikling" (http://www.leverandorutvikling.no/ ), etter hvert i samarbeid med mange offentlige instanser og etater. Hovedformålet her er at man gjennom dialog i tidlig fase kan komme frem til bedre løsninger for både brukere, bestillere og bedrifter. NHO mener derfor det bør settes av minst 10 millioner årlig, for å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser, og øke kunnskap om handlingsrommet for offentlige innkjøpere, kompetanse om hvordan dialogen med markedet kan utføres, og risikovilje til å tenke nye løsninger. Etabler bedre incentiver for innovasjon i offentlige anskaffelser NHO mener også det er behov for å etablere en risikoavlastningsordning for å fremme risikoviljen i offentlig sektor, f.eks. ved å etablere en søknadsbasert tilskuddsordning som avlaster offentlige virksomheter som ønsker å foreta særlig krevende innovative innkjøp, jf. våre tidligere innspill i forbindelse med statsbudsjettetene de siste årene. Uoppnåelige kvalifikasjonskrav Nyetablerte bedrifter og gründere har vanskelig for å komme inn på det offentlige markedet fordi det stilles uoppnåelige kvalifikasjonskrav, herunder krev til dokumentasjon av leverandørens finansielle og økonomiske stilling, og dokumentasjon av leverandørens tekniske eller faglige kvalifikasjoner, som eksempelvis erfaring. Som nyetablert bedrift er det ofte umulig å dokumentere slike krav, som f. eks omsetning i de tre siste tilgjengelige regnskapsår. Det betyr at nyetablerte bedrifter sjelden eller aldri kan konkurrere på det offentlige markedet før de har vært leverandør i det private markedet. Det er heller ikke sjelden at offentlige oppdragsgivere stiller krav om kompetanse og erfaring fra det offentlige markedet, før en leverandør slippes inn på det offentlige markedet. Dermed er gründere så godt som utelukket fra det offentlige markedet. NHO ser i tillegg at det er et stort behov for arenaer for å koble gründere inn mot mer etablerte virksomheter i slike prosesser og det trengs arenaer hvor gründere kan få pilotere sine prosjekter i mindre skala for å skaffe seg erfaring og nødvendige referanser i tilknytning til offentlige oppdrag.

5 Oppdeling av kontrakter Et virkemiddel for å hjelpe små bedrifter, herunder gründere inn på det offentlige markedet, er oppdeling av kontrakter. Dette kan være et godt og effektivt virkemiddel for etablerte mindre bedrifter som har vært i markedet i en lengre periode. Det nye EU-direktivet om offentlige innkjøp stiller krav om at oppdragsgivere i den enkelte anskaffelse skal foreta en vurdering om oppdeling av kontrakter og gi en begrunnelse dersom kontrakten ikke deles opp. Dette er et insitament for å få den enkelte oppdragsgiver til å tenke "smått", slik at kontrakter kan deles opp i mindre biter. Det vil ofte være en god ide selv hvor det ønskes store kontrakter, å dele opp i et par mindre kontrakter i tillegg til den store. Dermed vil man få tilbud fra et mangfold av bedrifter, både store og små. Oppdragsgiver kan f. eks benytte seg av formuleringen " tilbud på hele eller deler av kontrakten", noe som ikke bare legger til rette for mindre bedrifter, men også lokale bedrifter. For å tilrettelegge for at små bedrifter og gründere skal komme inn på det offentlige markedet, må ledelsen og politikerne ha en bevisst strategi for å få dette til. Kompetanse for fremtiden Entreprenørskap i skole og utdanning Flere må tilegne seg kunnskap og kompetanse om det å starte og drive egen virksomhet. NHO var initiativtaker til, og har gjennom mange år arbeidet for, Ungt Entreprenørskap som gjør et betydningsfullt, langsiktig arbeid for å øke entreprenørskapstakten i Norge. Her lærer unge mennesker at det er mulig å realisere en idé og skape både sin egen og andres arbeidsplasser basert på det. Arbeidet i UE er også viktig når det gjelder holdninger til privat og seriøst næringsliv. NHO mener alle elever og studenter bør lære og utvikle entreprenørielle ferdigheter gjennom utdanningen. Det innebærer nytenkning og kreativitet, evne og vilje til å ta initiativ og gode samarbeidsevner. Det innebærer også egenskaper som selvtillit og risikovilje. Ungt Entreprenørskap jobber etter følgende motto: bidra til at dagens ungdom blir fremtidens verdiskapere, og er noe NHO stiller seg bak. Mer gründerskap i ordinær skole- og utdanningstilbud NHO mener videre at skoleverket må legge til rette for kreativitet og nyskapning fra grunnskole til doktorgradsutdanning, og at det fortsatt gis støtte til konkurransearenaer for gründerskap, som Ungt Entreprenørskaps arrangementer på skole-, region- og nasjonalt nivå; gründercamp, elev-, ungdoms- og studentbedrifter. I tillegg bør det tilrettelegges for kurs for lærere, slik at de styrker sin kompetanse om entreprenørskap og innovasjon. På sikt bør alle studieprogrammer i høyere utdanning bør legge til rette for innovasjon og nytenkning innen eget fagfelt, og dette bør tydeliggjøres i læringsutbyttebeskrivelsene. Immaterielle verdier og rettigheter Nyere EU-studier slår fast at immaterielle rettigheter har stor betydning for Europas økonomi. Så mye som en av tre jobber oppstår i relasjon til immaterielle rettigheter, og slike rettigheter utgjør over 50 pst. av bedriftenes markedsverdi. For stadig flere norske bedrifter avhenger derfor konkurranseevnen i stor grad av de immaterielle rettighetene de sitter på. Det kan være tale om patenter, varemerker, opphavsrettigheter, know-how osv. NHO opplever imidlertid at mange bedrifter, og særlig de små og nystartede, har behov for økt bevissthet, kunnskap og bistand om hvordan

6 bedriften best kan etablere og forvalte disse immaterielle rettighetene. Immaterielle verdier og rettigheter av ulik karakter kan utgjøre store verdier også i små og nyetablerte bedrifter som ikke innehar særskilt IPR-kompetanse. For disse bedriftene er det viktig at regjeringen legger til rette for et lovverk og et virkemiddelapparat som vil kunne bidra til at bedriftene blir bedre til å utnytte det verdiskapingspotensialet som ligger i en bevisst forvaltning av potensielle immaterielle verdier og rettigheter. Patentforsikring NHO vil særlig peke på etableringen av en IPR/patent-forsikring som et konkret tiltak som vil kunne bidra til at små og nyetablerte bedrifter i større grad enn i dag velger å rettighetsregistere sine unike ideer og på den måten bedre utnytte sitt verdiskapingspotensial. En mulig forklaring på den relativt lave patenteringsgraden blant norske virksomheter er at små og nyetablerte bedrifter opplever det som vanskelig og kostnadskrevende å forsvare rettighetene sine i en eventuell rettssak mot større aktører. En patentsøksmålsforsikring eller IPR-forsikring kan redusere risikoen for at små og nyetablerte bedrifter må ut med store beløp til rettssaker eller til erstatninger i saker om immaterielle rettigheter, og bidra til øket patenteringsgrad. I Stortingsmelding 28 (2012-2013) den såkalte IPR-meldingen - fremkommer det at Patentstyret skal utrede hvorvidt det er mulig å etablere et slikt tilbud. NHO mener det er viktig at dette arbeidet snart følges opp, og at man ser hen til hvordan et slikt tilbud er blitt etablert i Danmark. Vennlig hilsen NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Område næringspolitikk Per Øyvind Langeland Avdelingsdirektør Innovasjon og næringsutvikling Ingebjørg Harto Avdelingsdirektør Næringsjus