Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods Prosjektstatus (UIS/IRIS sitt bidrag i prosjektet): Aktivitetsområde 1 - Kartlegging og datainnsamling: Utfylle eksisterende kartlegging, Kartlegging av andel farlig gods i unitisert transport, Kartlegging av logistikk- og transportaktørenes handlings- og tilpasningsrom i et risikostyringsperspektiv. Status: innsamling av relevant empiri og data gjennomført, relevante notat hhv. rapport utskrevet eller under utskrivelsen, paper utarbeidet og presentert (nordisk konferanse). Aktivitetsområde 2 Utvikling av grunnlagene for risikostyringsverktøy ift. transport av farlig gods, videre myndighetsorganisering, regelverk og aktører Status: innsamling av relevant empiri og data gjennomført, relevante notat hhv. rapport utskrevet eller under utskrivelsen, paper utarbeidet og presentert (internasjonal konferanse), artikkel under utarbeidelse.
Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods Delprosjekt Farlig gods i unitisert transport Av Anett Bjelland og Gottfried Heinzerling International Research Institute of Stavanger,
Bakgrunn: Endringer i transportsektoren: Grad av unitisering/containerisering er økende ved alle former for landog sjøbasert transport. Verdensbasis, siden 1980, årlig vekst på 9,5 % i containertransport. 1 % økonomisk vekst generer 3 % vekst i containertransport. I Norge har bl.a økonomisk utvikling ført til 22 % økning i transportarbeidet (målt i mill.tonnkm) mens godsmengden er forholdsvis uforandret, i perioden 2000-2006.
Omfang: 12 mill. tonn farlig gods fraktes per år i Norge. Utgjør 5,5 % av all fraktet gods innenlands. 42 ulykker/hendelser med transport av farlig gods per år (SSB). Lite omfang gjør at det sjelden gjennomføres rene farlig gods transporter innenfor unitisert transport. Økt containserisering/unitisering gjør at det ofte transporteres andeler farlig gods i kombinasjon med vanlig gods.
Metode: Kartlegging og analyse er basert eksplorerende intervju med 10 sentrale aktører innenfor transport- og logistikkbransjen og utvalgte vareeiere. Informantene var i hovedsak sikkerhetsrådgivere og logistikksjefer. Logistikkaktører Schenker (tidl. Linjegods) SR Transport CargoNet DHL Tollposte Globe NorCargo Produsenter/vareeiere Statoil, Stavanger Halliburton, Stavanger Lilleborg, Ski Jotun, Sandefjord
Noen funn: Resultatene fra intervjuene viser det gjennomgående eksisterer gode rutiner mellom partene involvert i transport, og i transport av farlig gods spesielt. Lav grad av ukultur gir seg utslag i relativt få avvik fra gjeldende prosedyrer. Tilfeller med avvik fra regelverket knyttes til: Manglende kunnskap Mangelfull rapportering/deklarasjon ofte grunnet tidspress (JIT leveranser).
Noen funn forts: Strukturelle endringstrekk ved transport- og logistikk bransjen: - Økt konsolidering - Vareeiere outsourcer logistikktjenester - Økt bruk av tredjepartslogistikk ( lagerhotell ) - Tett samarbeidsrelasjon mellom transportforetak og deres faste kunder Økt profesjonalisering og bruk av totalleverandør er med på å redusere risiko for hendelser og avvik under transport av farlig gods.
Noen funn forts: Forholdet mellom totalleverandør og vareeier: - Langsiktige kontrakter (opptil 6 år) fører til kunnskapsutveksling og tilrettelegger for enhetlige prosedyrer med hensyn til transport av farlig gods. - Fysisk samlokalisering: totalleverandør kan utplassere personell hos vareeier, som kun behandler deres forespørsler. - Totalleverandør spesialiserer seg innenfor ulike segment i markedet (offshore industri, dagligvareprodukter).
Noen funn forts: Gråsoner: - Økt bruk av fjerdepartslogistikk gir større avstand og mindre enhetlige prosedyrer/kontrollmuligheter av transportaktiviteter. - Sterk konkurranse om anbud skaper prispress. Underleverandører opplever pris som et avgjørende kriterium mht. vinne frem ved anbud. - Det generelle prispresset gir konsekvenser i siste ledd i leverandørkjeden (oftest lastebilsjåførene). Omdømme er viktig. Frykt for media oppmerksomhet virker strukturerende mht. sikkerhet ved transport av farlig gods.
Forslag til anbefaling Selv om egenkontroll med tilhørende rutinisering synes å være på plass med positive effekter, så tyder mye på et behov for kontroll fra myndighetene ute i transportnettverkene: Forbedret adgang til å foreta stedlige stikkprøver, mht. å fastslå hvilke kjemikalier som fraktes. Kontroll (særlig på veinettet) bør i hovedsak rettes mot trafikk- og kjørereglement, og grove ytre brudd på gjeldene regleverk (ADR/RID/IMDG).