Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune
Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo kommune har i samarbeid utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med ADHD. I denne manualen beskrives det hvilken rolle de enkelte aktørene har i behandling og oppfølging av barn og unge med ADHD. Det foreligger manualer for henholdsvis foresatte, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fastlege, psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og barneverntjenesten. Disse manualene foreligger både i elektronisk versjon og i papirversjon. Alle manualene er bygget opp på samme måte og er basert på modell fra Sykehuset Østfold, behandlingslinje for barn og unge med ADHD. Innrammet tekst går igjen i alle. Generelt om uro og konsentrasjonsvansker Det er mange årsaker til uro og konsentrasjonsproblemer hos barn og unge. Det kan være forhold både i og utenfor pasienten som kan være en mer sannsynlig eller medvirkende årsak til de aktuelle symptomene. Det kan dreie seg om somatisk sykdom, reaksjon på aktuelle eller tidligere belastninger, store bekymringer, barn og unge som lever under dårlig omsorg, sykdom hos foreldre og andre forhold. 2
Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Generelt om ADHD ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er betegnelsen på en av de hyppigst forekommende tilstandene innen psykisk helsevern for barn og unge. ADHD, som er diagnosebetegnelsen i diagnosemanualen til den amerikanske psykiaterforeningen, kalt DSM, står for Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder, mens Verdens helseorganisasjon i sin diagnosemanual, ICD, bruker betegnelsen Hyperkinetisk forstyrrelse. Betegnelsen ADHD er mest utbredt og vil bli brukt videre i manualene. ADHD kjennetegnes ved påfallende høyt aktivitetsnivå, impulsive (uoverveide) handlinger og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, sett i forhold til hva som forventes ut i fra alder og situasjon. En undergruppe av ADHD har lite, eller kun lettere grad av hyperaktivitet og impulsivitet, men betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Forekomsten blant barn i skolealder regnes å være fra 3-5 %. Symptomene skal ha vist seg før skolestart, og vart ved over tid (mer enn 6 mnd.). De skal kunne ses i ulike situasjoner som hjem, barnehage og skole, men ikke nødvendigvis i nye omgivelser, en-til-en situasjoner, eller ved selvvalgt aktivitet. Vanskene skal være av en slik karakter at de har ført til en funksjonsnedsettelse hos barnet for at diagnose skal kunne settes. Diagnosen settes vanligvis i spesialisthelsetjenesten (BUP). Svært ofte foreligger det tilleggsvansker som atferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker, motorisk klossethet m.m. At foresatte sliter i samhandlingen med barnet er ikke uvanlig. Andre utviklingsforstyrrelser, psykiske, atferdsmessige eller familiære vansker utelukker ikke ADHD. Det er godt dokumentert at ADHD innebærer risiko for skjevutvikling. De fleste har behov for ulike tiltak over lang tid, bl.a. informasjon, foreldrerådgivning, støttetiltak i barnehage og skole og eventuelt medisinering. Individual-, familie- eller gruppeterapi kan være aktuelt i forhold til tilleggsvansker. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet 2007 3
Generelt om oppfanging Det er viktig at barn og unge med ulike vansker fanges opp tidlig slik at nødvendige hjelpetiltak kan settes i verk. Dette må kombineres med et romslig normalitetsbegrep. De sentrale aktørene når det gjelder å fange opp barn og unge med vansker, inkludert ADHD, er foresatte, barnehagen/skolen og helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens rolle ved oppfanging Helsestasjonene har kontakt med alle førskolebarn, og er således i en unik posisjon i forhold til tidlig oppfanging. Man har et godt grunnlag for å vurdere om det dreier seg om vanlige vansker, eller forhold som bør utredes nærmere. Barn i førskolealder: Overaktivitet, dårlig konsentrasjon / oppmerksomhet og impulsivitet kan prege mange førskolebarn. Grunn til bekymring er det når det skaper betydelige vansker for barnet og / eller andre, og alminnelige tiltak ikke har ført fram. Det er vanlig at foreldre til førskolebarn har spørsmål knyttet til høyt aktivitetsnivå og dårlig konsentrasjon. I de fleste tilfellene forsvinner bekymringen etter en tid. Helsesøster eller helsestasjonslege kan som hjelp for sin egen vurdering fylle ut vedlagte symptomsjekkliste for små barn (2) og vurdere sjekklisten eller annet verktøy i samtale med foresatte. Foreldrene gis råd om håndtering av barnets atferd (Tiltak for barn og unge med ADHD). Videre henvisning til fastlegen må vurderes. Elever på barnetrinnet I barneskolealder kan en mulig bekymring for ADHD dukke opp i helsesøsters kontakt med elevene. Bekymringen skal i samråd med foresatte meldes til skolens 4
ledelse som videre melder saken inn til skolens ressursteam. I samarbeid med foresatte kan skolen med skriftlig samtykke henvise til PPT. Foresatte kan også anbefales å kontakte fastlege for videre utredning dersom det ikke er bekymring rundt elevens likeverdige opplæring. Ungdom Helsesøster har ofte samtaler med ungdom. Noen av ungdommene framstår med sammensatte vansker, der ADHD kan være en mulighet. Helsesøster eller helsestasjonslege kan som hjelp for sin egen vurdering fylle ut vedlagte symptomsjekkliste (2) sammen med ungdommen omgjort til jeg-form. Mulig bekymring meldes til skolens ressursteam. I samarbeid med foresatte kan skolen henvise til PPT og foresatte kan anbefales å kontakte fastlege. For ungdom over 16 år trengs ikke foresattes samtykke. Generelt om henvisning Det er lege (i hovedsak fastlegen) som henviser til BUP. (se Henvisningsskjema) Legen bør innhente skriftlig informasjon, observasjoner og vurderinger fra foreldre, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, barnehage / skole, barnevern og eventuelt andre. Barneverntjenesten har også henvisningsrett til BUP, men sender kopi av henvisning til fastlege med foresattes skriftlige samtykke. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens rolle ved henvisning For barn i førskolealder kontakter helsesøster barnehage eller rett faglig instans i bydel. Henvisninger til hjelpeapparatet skjer i samarbeid med foresatte. Dersom det er skolemessige implikasjoner meldes saken til skolens ledelse, eller foresatte anbefales kontakt med fastlege. 5
Generelt om utredning/diagnostisering ADHD diagnose stilles vanligvis i spesialisthelsetjenesten, som regel BUP. Tilsendte vurderinger fra barnehage, skole, PPT, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege og barneverntjenesten er av stor betydning for BUP i dette arbeidet. Det finnes ingen blodprøve eller enkelttest som gir diagnosen. Ved diagnostisering baserer man seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner og grad av funksjonsnedsettelse. Til hjelp har man ulike intervjuskjemaer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner. Barn og unge med normal uro, periodevis dårlig konsentrasjon eller kun atferdsvansker, får ikke ADHD-diagnose. Den vanskeligste delen av diagnostiseringsarbeidet er å vurdere om symptomene best kan forstås som uttrykk for noe annet enn ADHD, samt å kartlegge tilleggsvansker. En utredning skal ikke bare munne ut i en formell diagnose (ADHD), men også komme med forslag til tiltak. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet 2007 Helsestasjons- og skolehelsetjenestens rolle ved utredning Helsestasjons- og skolehelstjenesten skal på forspørsel gi opplysninger til PPT, fastlege eller BUP i forbindelse med utredningsarbeid. Samtykke fra foreldre og ungdom over 16 år innhentes. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten rolle ved oppfølging og tiltak Helsesøster har en viktig rolle i samarbeidet med andre faginstanser rundt barn og unge med ADHD, bl.a. som deltaker i ansvarsgruppemøter og gjennom foreldreveiledning. Informasjonsutveksling har en sentral plass i det tverrfaglige samarbeidet. Støttesamtaler med barn og ungdom på skolene er en annen viktig oppgave. 6
Generelt om oppfølging og tiltak For de fleste barn og unge med ADHD vil følgende prinsipper for oppfølging og tiltak være viktige: Informasjon er av stor betydning både for barnet / ungdommen, foresatte, barnehagen / skolen og andre. Det er viktig med informasjon og kunnskap både om ADHD generelt og hvilken betydning det har for den enkelte. Det må også gis informasjon om tilleggsvansker, utfordringer og tiltak. I like stor grad trenger man å få informasjon om det enkelte barnet/ungdommens ressurser. Tiltak må være individuelt tilrettelagt og omfatte veiledning til foresatte, samtaler med barnet/ ungdommen, tilrettelegging i barnehage / skole og eventuell medikamentell behandling. Tiltakene må ha et langsiktig perspektiv. Det kan være behov for ulike former for tilrettelegging i ulike livsfaser. Overgangsfaser er ofte særlig sårbare, for eksempel overgangen fra barnehage til skole, barne- til ungdomsskole, fra grunnskole til videregående opplæring og ved myndighetsalder. For foresatte og barnet/ungdommen er det viktig å vite hvem i hjelpeapparatet man kan henvende seg til. Et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktører i hjelpeapparatet er viktig. For barn og unge med omfattende hjelpebehov over tid er ansvarsgruppemøter og Individuell Plan nyttige elementer i slikt samarbeid. Bydelene er ulikt organisert, men i hver enkelt bydel skal det være avklart hvem som har et koordinerende og oppfølgende ansvar. Generell informasjon og brosjyremateriell om AD/HD kan fås fra: Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi: Nettside: www.nasjkomp.no, tlf. 23 01 60 30, e-post: post@nasjkomp.no ADHD Norge: Nettside: www.adhdnorge.no, tlf.: 67 12 85 85, e-post: post@adhdnorge.no Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Nettside: www.ulleval.no/autisme 7
Det finnes følgende manualer: Manual for barnehage Manual for skole Manual for foresatte Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Manual for barnevern Manual for BUP Manual for fastlege Manual for PPT Grafisk design: Pagina AS