MELØY KOMMUNE ARBEIDSHEFTE HELHETLIG ØKONOMISK OMSTILLING

MELØY KOMMUNE ARBEIDSHEFTE HELHETLIG ØKONOMISK OMSTILLING TREDJE ØKONOMISAMLING 23. OKTOBER 2013

Innholdsfortegnelse 1. Inntekter Rammetilskudd etter forslag til statsbudsjett... 3 Driftsinntekter - samlede inntektsrammer... 5 2. Driftsutgifter Samlede driftsutgifter... 6 3. Finans Finansinntekter og finansutgifter... 7 4. Korrigert omstillingsutfordring Korrigert konesekvensjustert økonomiplanoversikt... 8 5. Investeringer Investeringsbehov og ønsker... 10 6. Tiltak Utredede tiltak med konsekvenser og økonomisk effekt... 12 2

1. Inntekter Rammetilskudd etter forslag til statsbudsjett MELØY KOMMUNE - ØKONOMIPLAN 2014-2017 RAMMETILSKUDD 800 OG SKATT 870 Stolp! (1000 kr.) R-2011 R-2012 B-2013 Innbyggertilskudd 126 189 138 498 143 942 149 651 Utgiftsutjevning 39 995 40 599 46 064 48 444 Overgangsordninger/INGAR fra 2009-975 -461-406 -403 Saker med særskilt fordeling 2 220 1 728 0 416 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 9 646 9 975 10 318 10 511 Regionaltilskudd/Småkommunetilskudd Ekstra skjønn fra KRD Ordinært skjønn 800 0 390 Systemomlegging ny kostnadsnøkkel,jf tabell 7.1 kol 3 Skjønn tap endr av inntektssytemet, jf tabell 7.1 kol 8 Komp lønn 2006/fysioterapimidler 2009 Kompensasjon Samhandlingsreformen 297 307 316 Feil inntektsutjevning 2007 Tiltakspakken - økte frie inntekter / komp skattetap RNB2009-økt innb.tilsk./trekk storbym. til psyk. helse 146 134 67 Selskapsskatt Netto inntektsutjevning -1 983 887-2 647-726 Bykletrekket -6 Korrigering trekk interkommunal planlegging Sum rammetilskudd 176 032 191 658 198 034 208 209 0 0 0 3

Forutsetninger Modellen er satt opp ut fra forslag til statsbudsjett for 2014 og detaljer som fremkommer i Grønt Hefte for 2014 knyttet til det første året i økonomiplanperioden for 2014-2017. Nasjonalt skatteanslaget for 2013 og 2014 bygger på de forutsetninger som er opplegget i fremlagt forslag til statsbudsjett med en forventet vekst nominelt med 6,2 pst fra 2012 til 2013 og med 3,3 pst fra 2013 til 2014. Det er lagt inn et anslag på landsbasis basert på det relative skattenivået for årene 2010-2012 samt bruk av folketall pr 1.7.2013 for et nytt nivå enn så lenge for 1.1.2014. Merk dette avviker fra KRD sine beregninger som er gitt i Grønt hefte. Det er lagt inn et forsiktig anslag på en skattevekst i Meløy på 0,5 %. For 2014 bygger alle tall på en kommunal deflator oppgitt i statsbudsjettet på 3,0 pst. 4

Driftsinntekter - samlede inntektsrammer MELØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING DRIFTSINNTEKTER ( 1000 kr. ) ART INNTEKTSARTER R-2011 R-2012 B-2013 800 Rammetilskudd 178 447 191 657 199 684 208 209 870 Skatt på inntekt og formue 150 914 154 527 166 262 167 028 874 Eiendomsskatt 36 991 38 829 41 072 41 071 877 Andre direkte og indirekte skatter 17 161 17 165 18 160 18 160 810 Andre statlige overføringer 7 601 11 078 8 372 8 565 Sum frie inntekter 391 114 413 256 433 550 443 033 0 0 0 600-619 Brukerbetalinger 20 407 20 278 25 139 23 289 620-670 Salgs- og leieinntekter 33 343 34 845 32 416 38 277 700-780 Overføringer med krav til motytelse 90 035 87 945 49 421 49 106 830-890 Andre overføringer 47 439 27 310 27 310 27 310 SUM DRIFTSINNTEKTER 582 338 583 634 567 836 581 015 0 0 0 5

2. Driftsutgifter Samlede driftsutgifter MELØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING DRIFTSUTGIFTER EKSKL. AVSKRIVNINGER 590 ( 1000kr. ) ART UTGIFTSARTER R-2011 R-2012 B-2013 010-080 Lønnsutgifter 326 138 340 787 329 480 340 347 090-099 Sosiale utgifter 52 916 57 413 60 250 73 417 100-285 Kjøp av varer og tjenester i prod. 101 236 115 342 95 908 98 064 300-380 Kjøp av varer og tjenester erstatt. prod. 25 598 26 344 22 806 22 484 400-490 Overføringer 34 412 51 333 44 991 50 519 590 Avskrivninger 13 518 16 909 0 0 290-790 Interne overføringer 0 0 0 0 690 Fordelte utgifter -13 234-11 449-8 372-9 061 SUM DRIFTSUTGIFTER (ekskl. 590) 527 066 579 770 545 063 575 770 0 0 0 6

3. Finans Finansinntekter og finansutgifter MELØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING FINANSINNTEKTER 900-920 (1000 kr.) R-2011 R-2012 B-2013 Renteinntekter næringsfond 529 460 300 Renteinntekter bankinnskudd 4 218 4 348 3 534 4 814 Renter formidlingslån/startlån 245 423 600 Andre renteinntekter 93 34 50 Aksjeutbytte/avkastning 4 000 2 000 2 000 Mottatte avdrag utlån 208 179 150 150 FINANSINNTEKTER 9 293 7 444 6 634 4 964 FINANSUTGIFTER 500-520 (1000 kr.) R-2011 R-2012 B-2013 Renteutgifter ordinære lån 6 781 8 338 10 132 9 549 Renteutgifter formidlingslån 259 254 775 Omsorgsboliger 503 504 504 Vann 1 127 847 1 250 Avløp 577 421 650 Tap finansielle instrumenter 10 10 20 Avdrag på lån 19 673 23 618 25 177 28 761 Utlån 196 195 150 75 FINANSUTGIFTER 29 126 34 187 38 658 38 385 0 0 0 7

4. Korrigert omstillingsbehov Korrigert konsekvensjustert økonomiplanoversikt MELØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING BUDSJETTSKJEMA (1000 kr.) R-2011 R-2012 B-2013 Sum driftsinntekter 582 338 583 634 567 836 581 015 Momsrefusjon investeringer 0 1 647 0 0 0 0 0 Sum reelle driftsinntekter 582 338 581 987 567 836 581 015 0 0 0 Sum eksterne finansinntekter 9 293 7 444 6 634 4 964 Sum eksterne finansutgifter 29 126 34 187 38 658 38 385 Til drift og finansiering av investeringer 562 505 555 244 535 812 547 594 0 0 0 Sum driftsutgifter (ekskl. avskrivn. ) 527 066 579 770 545 063 575 770 0 0 0 Effektivisering 2013 - videreført 0 Til nye tiltak og avsetninger 35 439-24 526-9 251-28 176 0 0 0 Momsrefusjon investeringer 0 1 647 0 0 0 0 0 Brukt til investeringer 12 830 9 472 1 100 1 000 0 0 0 Øk. belastning nye tiltak 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 41 872 76 781 39 945 35 537 Avsetninger (ekskl. brukt til inv.) 55 845 44 430 29 482 29 322 Netto avsetninger 13 973-32 351-10 463 0 0 0 0 Inndekning tidligere underskudd 0 0 112 0 0 0 0 Årets underskudd/overskudd 8 636 0 0 0 0 0 0 OMSTILLINGSUTFORDRING 0 0 0-22 961 8

Kommentarer Med de forutsetningene som nå er lagt inn står Meløy kommune i følgende situasjon: Netto driftsresultat er negativt med 28, 2 mill.kr. Omstillingsutfordringen etter netto avsetninger er 22,9 mill.kr. Det er denne utfordringen kommunestyret skal drøfte opp mot utredede tiltak. Kommunestyret skal gi signaler til formannskapet om hvilke tiltak som skal innarbeides i budsjettet for 2014 for å få reell balanse! 9

5. Investeringer Investeringer i økonomiplanperioden Investeringer (Tall i 1000 kr) Tidl.bev. Merknad EDB-uts tyr 1 000 1 000 1 000 1 000 Plan- og utviklingsavdelingen planlegging og kartlegging 200 200 200 200 Sentrumsutvikling Glomfjord 12 000 Ikke igangsatt Grønøy havn 17 150 Ikke i gangs att Helse- og omsorgssenter Sykehj em, dags enter helsesenter 3 500 50 000 100 000 100 000 100 000 egen tekst Omsorgsboliger 0 0 0 0 0 utgår - eller selvkost Halsa barnehage 17 750 Ikke igangsatt 40 år/5 % rente 1.år 1 300 Barnehageløsning Nord 0 0 0 0 0 utgår Opprus tni ng kommunal e bygg 0 0 0 0 Sal g av bygg går til opprustning bygg Universell utforming 0 0 0 0 inngår i opprustn. bygg Hall Enga skole 12 000 0 0 0 0 Ikke igangsatt utgår egen tekst Enga skole trafikale forhold 2 265 Renovering Ørnes skole 21 000 8 000 0 0 0 igangsatt og fullføres Nyas fal teri ng komm.vei er 0 0 0 0 Gang- og sykkelveier 0 0 0 0 Egne saker ved ev. nye prosjekter Oppgraderi ng kai er 1 400 700 s om ti dl.vedtatt Sum investeringer 62 165 101 200 101 200 101 200 10

Finansiering Merknad Investeringstilskudd pr. plass 1 120 sykehjemsplasser 71 680 64 plasser Momskompensasjon helse/omsorgssenter 41 680 28 320 Omdisponering fra Hall Enga til trafikal løsning m.m. Enga 2 265 lånemidler Låneopptak, nye 59 900 101 200 59 520 1 200 Sum finansiering 62165 101200 101200 101 200 Kapitalisering av lån Merknad Halsa barnehage restfin. 4 050/40år/5 % 303 298 288 273 Avdrag/renter 5 % - 0,5 år 248 1 020 1 223 1 473 Helse/omsorgssenter: 0 låneopptak Avdrag/renter annuitet 5 % sum208320 pr. 1 000 000 i låneopptak kr.54 500 5 450 9 764 11 353 1/2 årlig Sum kapitaliseringsutgifter 551 6768 11275 13099 belaste drift 11

6. Utredede tiltak Nedenfor følger i stikkordsform de utredede tiltakene som er bestilt av formannskapet. Det vises til mer utførlig utredning i vedlegget til dette arbeidshefte. Tiltak som er saksutredet Tiltak 1: Vurdere vakante stillinger. Naturlige avganger etc. Vurdere om formannskapet skal godkjenne utlysninger. Rådmannen har fått fullmakt til å vurdere stillinger som blir ledige om de skal utlyses eller ikke. Noen stillinger er vedtatt holdt vakant. Gjelder i liten grad stillinger i omsorg (pleie) og i undervisning (undervisning). Dersom de samme stillinger som er vedtatt holdt vakant i 2013 også holdes vakant i 2014 vil dette ha følgende økonomiske effekt: 2 500 000 0 0 0 Økonomisk effekt kan bli større ved å videreføre godkjenningsordningen også i 2014. Tilfeldig hvilke stillinger som ble ledige og holdt vakant. Det er ikke sikkert at det er disse stillingene som en burde holde vakant. Kanskje er det andre stillinger som burde holdes vakante. Bør vurderes nærmere og evt. la ansatte få andre arbeidsoppgaver. 12

Tiltak 2: Vurdere investeringsbehovene på nytt opp mot redusert driftsnivå. Se spesielt på investeringer som gir netto økonomisk belastning 13

Tiltak 3: Nordtun Helse ReHab vurdere bortfall av tilskudd Kommunestyret vedtok i 1996 å gi årlig tilskudd til Nordtun Helse Rehab i forbindelse med utbygging av fysikalsk avdeling. Tilskuddet har vært år vært på kr. 100.000,-. På disse årene har det vært utbetalt 1,6 mill. kroner. Forutsetningen for tilskuddet var at en samarbeidsavtale skulle inngå. Dette er ikke gjort. Tilskuddet er tidligere av adm. foreslått avviklet, men kommunestyret har opprettholdt det. 100 000,- 100 000,- 100 000,- 100 000,- Ansatte som i dag trener gratis på Nordtun vil sannsynligvis ikke få det dersom tilskuddet bortfaller. Tiltak 4: Meløy kirkelig fellesråd vurdere reduksjon i tilskudd Meløy kirkelige Fellesråd får i 2013 et årlig tilskudd for å drive kirker og kirkegårder samt administrasjon på kr. 5 126 000,-. Som de kommunale seksjoner/enheter er det også naturlig at Fellesrådet får redusert sin bevilgning. Hver % i reduksjon utgjør kr. 51.000,-. All reduksjon vil gå ut over aktiviteten. 14

Tiltak 5: Eie eller lease biler Kommunen leier i dag en god del biler særlig til helse og omsorgstjenesten. Spørsmålet er hva som er rimeligst for kommunen på sikt, å eie eller lease bilene. Det er ikke gjort egne beregninger på hva som er mest lønnsomt, leie eller eie. Andre kommuner har gjort dette og kommet fram til at det ikke er store forskjellen. Det som har størst betydning kostnadsmessig er bilens pris og hvor mange biler kommunen har. Leasingavtalene kommunen har i dag går ut i 2014 og det hadde vært interessant å kjøpe noen biler og lease noen for å sammenligne kostnadene. Fra 2014 er det inngått avtale med Autolease. Forventer en besparelse på minst kr. 100.000,- med samme antall biler som i dag. 100 000 100 000 100 000 100 000 15

Tiltak 6: Posthenting/bringing Kommunen har avtale med Posten om henting og bringing av post. Bringing koster 56.000,- pr. år, mens henting koster oss 45.000,- pr. år. 101 000 101 000 101 000 101 000 Vi føre til merarbeid for servicetorget/arkivet i og med at personell herfra må bringe/hente posten hver dag. Mindre tid til oppgaver i servicetorget/arkivet. 16

Tiltak 7: Vurdere de kommunale betalingssatser. Sammenlign med andre kommuner. Det er utarbeidet et skjema der det er ført opp flere betalingssatser fra til sammen 8 kommuner i tillegg til Meløy. Meløy kommune ligger sånn midt i laget når det gjelder betalingssatsene. Tilknytningsavgifter boliger ligger vi høyt. BETALINGSSATSER 2013 I MELØY SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER Betalingssats Meløy Gildeskål Saltdal Fauske Bodø Brønnøy Målselv Hadsel Kautokeino Elevkont. kult.skolen 2 280 (50%)* 2 040 (30%) 1 800 (50%) 2 469 3.118 (25%) 1100pr. Sem 2 500 2330 1350/skoleår Matpenger b.h. 300 Har? 360 Har? Har? 200 225 150 SFO skoledagene 1670 (10)** 1470 (11) 1 550 1 426 2 251 1 875 1800 Matp. SFO skoledagene 168 Har? nei Har? 200 Middag omsorg 78 76 78 71 72 75 74 95 inkl kjøring Leie tryggh. alarm 125 160 98 182 328*** 600 + 235/mnd 223 120/mnd 53 Vannavgift bolig 3 400 6 153 4 359 2 415 550 + 14,83m34,32/m3 607+17,43 m31035 +4,32/ M3 1187+16,56/m3 Tilknytn. bolig 12 404 8 500 2 000 5 065 5 000 3 000 5 000 3000 5278 Avgift avløp 3 045 2 737 3 075 1 543 424 +14,63/m24,81/m3 1162 + 4,81/m3 2010+23,19/m3 Tilknytn. bolig 13 689 8 500 2 000 4 276 5 000 3 000 5 000 3000 6566 Badet, barn 52 15 67 20 Badet, voksne 93 25 89 40 Byggesaksgeb. 101-150m² 6 020 5 120 8 770 85 pr4. m² 14 000 6 460 9 077 8092 Garasje naust etc 1 830 2 560 1 900 6 000 2 130 3 404 2150 oppmålingsgebyr, 501-2000 19 300 15000+ 1250/500m2 23 000 10 250 12231 10249 Hj. hjelp 1-2 G pr. t. 170 175 56 170 320 180 2-3 G pr. t. 250 250 95 197 320 67 3-4 G pr. t. 330 250 147 197 320 235 102 > 4 G pr. t. 330 250 199 197 320 235 140 Tak 1-2G 170 175 170 170 175 175 175 175 180 2-3 G 1 035 680 836 984 991 640 500 709 3-4 G 1 315 1060 1522 984 1542 1280 825 1175 4-5 G 1967 1994 1 576 1872 1025 1643 > 5 G 2458 3304 1 425 2124 * Søskenmoderasjon ** Betaling antall mnd. *** 175 opp til 3G 17

Få satser utenom selvkostområdene som kan økes. Begrenset inntektspotensiale. SFO og kulturskolesatser kan økes mer enn 3,5%. SFO +10% og kulturskole + 10% vil gi en økning på rundt kr. 200.000,-. Søskenmoderasjon både i SFO, b.hager og kulturskole foreslås tatt bort. 250 000 250 000 250 000 250 000 18

Tiltak 8: Vurdere kontigenter og abonnementer Kommunen betaler for en rekke kontingenter og abonnementer. En har tilskrevet seksjoner og enheter og bedt om en oversikt og noe er kommet inn. Av de tallene en har fått inn brukes det rundt kr. 175.000,- i abonnement aviser, tidsskrifter samt TV lisenser. Tar en med de som ikke har svart vil totalkostnaden ligge på rundt kr. 250.000,- pr. år. Kostnader i forbindelse med de forskjellige dataprogram kommunen har, er ikke med her. Noen abonnement kan kuttes ut og det foreslås også fra enhetene. Ikke den helt store besparelsen. Må være mulig å redusere disse utgiftene med kr. 50.000,- pr. år. 50.000,- 50.000,- 50.000,- 50.000,- 19

Tiltak 9: Vurdere møteaktivitet samt andre måter å kommunisere på internt. Mye møte virksomhet internt i kommunen. Kommunen er langstrakt og personell fra sør som skal til rådhuset bruker uforholdsmessig mye tid på reise. Spørsmålet er om en kan bruke data, telefon ev. videokonferanse istedenfor å reise til rådhuset. Også en reduksjon i møtevirksomheten generelt må vurderes. Hvor stor den økonomiske effekten evt. blir, er vanskelig å vurdere. Største effekten er at arbeidstid kan brukes til produksjon istedenfor reiser/kjøring. Tar her bare med rene besparelser i kr. 150 000 150 000 150 000 150 000 20

Tiltak 10: Veterinærer vurdere bortfall av tilskudd Er bortfalt!!!!!!!!!!!!!!!!!! 21

Tiltak 11: Se på overtidsbruken - lønnsanalyse Bedriftskomptanse utarbeider en lønnsanalyse for 2012 som legges til grunn for en nærmere vurdering. Dette er gjort Rådmannen og administrasjonen må studere lønnsanalysen nærmere med sikte på å redusere variable lønnskostnader betydelig i 2014. Hvor mye det er mulig å redusere variabel lønn må fastsettes nærmere i det videre budsjettarbeidet. Lønnsanalysen for 2012 viser følgende avvik: Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid - merforbruk 3,8 mill.kr - merforbruk 12,7 mill.kr. - merforbruk 3,8 mill.kr. - merforbruk 6,0 mill.kr. Annen lønn og godtgjørelse - merforbruk 3,7 mill.kr. Samlet merforbruk 28,2 mill.kr. Samtidig hadde kommunen merinntekter i sykelønnsrefusjon på vel 16 mill.kr. slik at netto merutgifter på all lønn beløper seg til om lag 12 mill.kr. Med større fokus på styring og ledelse av bruk av vikarer og ekstrahjelp samt fortsatt arbeid med sykefravær skulle det være mulig å redusere variable lønn med 2 mill.kr. til neste år. 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 22

Tiltak 12: Total gjennomgang av IKT Her er det igangsatt eget kartleggingsprosjekt eventuelle besparelser vil få effekt fra 2015. 23

Tiltak 13: Sykefravær og HMS Det arbeides videre med å redusere sykefraværet. Fraværet pr siste 12 mnd. Ved utgangen av august var på 9,9 % - mot 10,6 i hele 2012. Dette er en reduksjon på 6,6 %. På bakgrunn av dette settes mål om å redusere det totale fraværet til under 9 %, d.v.s godt under forventet landssnitt. Det bør da være mulig å redusere vikarbehovet vesentlig og reduksjonen er satt til kr. 500.000. 500 000 500 000 500 000 500 000 Et vellykket arbeid med sykefraværet vil i tillegg til reduserte kostnader til inntak av vikar (eller uavhengig av dette) ha som effekt en bedre tjenestekvalitet. 24

Tiltak 14: Vurdere nedlegging av sommer SFO se på egenbetaling Ihht. opplæringsloven er kommunen forpliktet til å ha skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov for 1. 7. klassetrinn. Plikten gjelder for skoleåret. Kommunen er ikke forpliktet til å gi tilbud i skoleferier. Opplæringsloven gir ikke elevene rett til plass i skolefritidsordningen. 175.000,- 190.000,- 200.000,- 210.000,- Konsekvensen vil bli at kommunen ikke har noe SFO tilbud i juli måned, med de følger det får både for barn som kjøper ekstrauker i juli og barn med helårs SFO som har den obligatoriske ferien på 4 uker til andre tider. Tilbudet har heller ikke vært mye brukt. I juli 2011 var det 3 barn, i juli 2012 var det 4 barn og i juli 2013 var det 2 barn som kjøpte plasser. I tillegg var det? barn (varierende antall uker) i juli, som har helårs SFO. 25

Tiltak 15: Vurdere stenging av basseng ved Enga og Bolga skoler ½ år. I tillegg til Fritidsbadet i Glomfjord er det basseng ved Enga og Bolga skoler. Bassenget ved Enga skole er de senere år restaurert for flere millioner kroner. Svømming er en del av faget kroppsøving og kommunen har relativt stor frihet i å bestemme når svømmeundervisning skal foregå. Vanskelig å beregne hva en sparer ved redusert oppvarming av bassengene. Har stipulert dette til kr. 50.000,- på 6 mnd. Når bassengene skal settes i drift igjen vil strømforbruket øke i oppvarmingsperioden. I tillegg kommer besparelser i kjemikalier og renhold etc. 125.000 125 000 125 000 125 000 Ved Bolga skole kan svømmeundervisningen organiseres på annen måte enn i dag ved stenging i 6 mnd. Vil ikke skape spesielle problemer. Bassenget er et av få tilbud til befolkningen når det gjelder fysisk aktivitet. Dette tilbudet vil da falle bort i tidsrommet. Ved Enga skole vil det være en del utfordringer i forbindelse med organisering av undervisningen. 26

Tiltak 16: Mopedopplæring Kommunestyret vedtok i 2010 at mopedføreropplæring skulle gjeninnføres som et ikke lovpålagt tiltak for alle elever som ønsket det på 10. trinn fra skolestart 2011. I opplegget inngår trafikalt grunnkurs, mopedføreropplæring med praktisk kjøring og mørkekjøring. 2013/2014 2014/2015 2015/2016 2016/2017 4-500.000 4-500 000 4-500 000 4-500 000 Ikke mopedopplæring i grunnskolen. Trafikk er et av valgfagene en kan ha i ungdomsskolen. Øvelses kjøring med moped inngår ikke i valgfaget. 27

Tiltak 17: Barnehagesatser for de som ikke har full dag Barnehagesatsene er delt opp i hel plass (5 dager pr. uke) og plasser der en kan kjøpe 1 og opp til 4 dager pr. uke. I tillegg har en en ordning med timebaserte plasser. Disse plassene er vanskelig å administrere og kan føre til blokkering av plass. I tillegg er det søskenmoderasjon på 50 %. Forslag om at kutte ut de timebaserte plassene og søskenmoderasjon 100 000 100 000 100 000 100 000 Barnehageplass blir dyrere for familier med flere enn ett barn i barnehagen. 28

Tiltak 18: Vurdere nedleggelse av bibliotekfilialer/bokbuss Meløy kommune har i dag hovedbibliotek, 4 filialer og bokbuss i samarbeid med Gildeskål. Det er utredet mulighet for nedleggelse av filialer eller bokbuss. Det er få kommuner som opprettholder både filialer og bokbuss. Opprettholdelse av filialer krever en stor oppgradering på utstyrssiden da de ikke har pc-er, utlånssystem eller annet utstyr ihht dagens behov. På en del filialer har vi også dårlig utlån. En nedleggelse av filialene betyr ikke nedleggelse av skolebibliotekene på de respektive plassene da disse driftes av skolene. Når det gjelder bokbussen så er det en samarbeidsavtale med Gildeskål kommune, det er mulig å jobbe for å få en kommune til med i samarbeidet. Det er inngått avtale ang. drift av bokbussen til 1. nov. 2015. Bokbussen er godt besøkt og etterspurt. Bokbussen er den mobile «forlengelsen» av hovedbiblioteket, og den tjener vår visjon om å tilby litteratur og kultur til alle i kommunen ved så mange steder som mulig. Skal man kunne forbedre bibliotekdriften i Meløy kommune og ha et godt tilbud, må driften reduseres noe slik at det kan legges flere ressurser i færre instanser. Det er ønskelig å beholde bokbussen og legge ned filialene. 300 000 300 000 300 000 300 000 Dette beløpet inkl. lønn til ansatte samt midler avsatt til innkjøp av bøker. Innkjøp av bøker utgjør kr. 71 000 i budsjett for 2013, det er ønskelig å få beholde noe av dette hvis filialene legges ned slik at hovedbiblioteket kan styrkes. Utvikling av hovedbiblioteket og bokbussen til et bedre tilbud. Bokbussen vil være oppsøkende på alle steder i kommunen. Bibliotekdriften kan konsentreres om færre steder og i stede konsentrere arbeidet mot utviklingen som skjer framover. Det vil være ansatte som måtte få tilbud om andre stillinger. 29

Tiltak 19: Vurdere betalingssatser kulturskolen. Hvordan er de i forhold til andre kommuner, og i forhold til de utgifter vi har i kulturskolen. Dagens kontingent er kr. 2 280,- med 50 % søskenmoderasjon. Meløy Kommune ligger sånn «midt på treet» sammenlignet med nærliggende kommuner, noe under større bykommuner. De reelle kostnadene pr. elev beregnet ut i fra 22,5 min enetime varierer noe utifra lærerens lønn, men ligger på mellom 9-12.000 kr. pr. skoleår. Det anbefales ikke økning i kontingent eller endring i satsen for søskenmoderasjon Tar en bort søskenmoderasjonen blir økt inntekt kr. 18.000,-. Økning av satsene med 3,5 % vil utgjøre kr. 13-14-000,-. 32 000 32 000 32 000 32 000 En økning i betalingssatsene kan føre til oppsigelse av elevplasser da mange kanskje synes det blir for dyrt. 30

Tiltak 20: Turnus og deltid Tredelt turnus gir rett til redusert arbeidstid som igjen gir mindre bemanning. Dette må unngås så langt som råd, derfor bør det ikke gis tillatelse til 3 delt turnus. 2-delt turnus bør være en hovedregel. Det er i tillegg vedtatt handlingsplan for nye turnusløsninger og redusert deltid i sak 118/12. Dette følges opp i 2013 og 2014. Evaluering skjer høsten 2013 og høsten 2014. Vanskelig å si noe om økonomisk effekt før evaluering er gjennomført samt sikre budsjettkontroller for 2013.. Dette har vært et problem i inneværende år på grunn av overgang til nytt økonomisystem. Andre kommuner har vist at gode turnusløsninger, ønsketurnus mm har hatt betydelig effekt på sykefravær, overtid og ekstrahjelp. Det er det for tidlig å si noe om enda. 31

Tiltak 21: Matombringing Matombringing går med et underskudd på kr. 168 000. Skal dette tiltaket videreføres kan det gjøres til selvkost og betyr en økning i pris pr. middag med ca. kr. 10,-. 170.000,- 170.000,- 170.000,- 170.000,- En økt inntekt på kr. 168 000, samt videreføring av et viktig forbyggende tiltak for at det skal være mulig å bo hjemme så lenge som mulig. Noe økt kostnad kan føre til at færre vil kjøpe mat. Dette gjør beregningen noe usikre. 32

Tiltak 22: Behovsprøving hjemmehjelp 1. Ikke hjemmehjelp oftere enn hver 3 uke 2. Ikke hjemmehjelp oftere enn hver 4 uke 3. Alle med inntekt over 2 G (kr. 170 430) må selv skaffe privat hjelp. 1. 2. 3. 100 000 200 000 300 000 400 000 200 000 250 000 350 000 550 000 450 000 450 000 450 000 450 000 Det innføres et betydelig strengere kriterium for å få hjemmehjelp. Det vil være vanskelig å gjennomføre på andre enn nye søkere, slik at det vil ta tid før det får full effekt. De som bor på øyer og utkanter kan få problem med å skaffe seg privat hjelp. Mange hjemmehjelpere blir uten jobb. (3 4 ansatte). Det blir merarbeid for hjemmesykepleien, som har stort press på seg fra før. 33

Tiltak 23: Kjøkkendrift Det vises til eget vedlegg med sammenligning med andre kommuner. Det kan se ut som der er mulighet for effektivisering av kjøkkendriften i kommunen. Det bør igangsettes en vurdering sammen med konsulent og partssammensatt arbeidsgruppe. Noen tiltak har stor konsekvens for de ansatte og det er viktig med en tett dialog med tillitsvalgte. For tidlig å si noe om dette i denne omgang, men kan være et stort effektiviseringspotensial. All kjøkkendrift fjernes fra dagens institusjoner. Kan føre til fjerning av inntil 10 14 arbeidsplasser i kommunen. Kan ha ernæringsmessig betydning. Kan ikke gjennomføres uten dialog med tillitsvalgte og øvrige ansatte. Kan kreve midler til innhenting av konsulentbistand. 34

Tiltak 24: Egenandeler helse- og omsorg 35

Tiltak 25: Salg av hybelhus Glomfjord, Støtt skole og andre kommunale bygg Salg av en del bygg er vedtatt. Pr. dd. er det solgt/under salg bygg for 6 mill. kr. I tillegg ligger det bud på tannklinikken og Støttskole på til sammen 890.000,-. Fra 01.01.14 er KF for eiendom opprettet og KFet har fått fullmakter til bl.a. å selge bygg en ikke har bruk for. Hvor mye bygg blir solgt for i 2014 er vanskelig å ha noen formening om. Kfet har fått fullmakt til å selge bygg kommunen ikke har bruk for. Salgsinntektene kan ikke brukes til ordinært vedlikehold over driften. Alle salgsinntekter bør stilles til KFets disposisjon til større verdiøkende vedlikehold. KFet bør få disponere salgsinntektene i sin helhet. Mindre areal å vedlikeholde. 36

Tiltak 26: Nedklassifisering av kommunale veier Meløy kommune har ca. 124 km kommunal vei, pluss fortau/gang-sykkelveier. Liste foreligger over veier som er utredet for nedklassifisering. Utvalget baserer seg på en gjennomgang av alle kommunale veier. Det er bl.a. tatt utgangspunkt i: - Veier som var utredet for nedklassifisering i 2003 (ingen ble vedtatt da) - Vedtatte kriterier for overtakelse av private veier (vedlagt) - Antall oppsittere langs vei, så lang det er kjent Rene boligfelt, tett bebyggelse, sentrumsområder, samleveier osv. er ikke med. Veier som er regulert til offentlig vei kan ikke nedklassifiseres uten reguleringsendring. Lista er ikke å forstå som en klar anbefaling fra administrasjonen om veier som bør nedklassifiseres, men som et grunnlag for utplukk av veier som skal tas med i videre prosessen. Om en vei fyller materielle kriterier er det andre momenter som klart kan veie tyngre. Lista kan inneholde unøyaktigheter, feil og mangler som korrigeres/suppleres ved en evt. videre prosess. Oversikten summeres opp til 24,3 km og maksimal besparelse på 1 187 000 på sikt. Veglovens 7 gir kommunestyret hjemmel til å legge ned kommunal vei. Loven setter ikke krav om teknisk tilstand ved nedklassifisering. Veien går da over til å være privat. Veglovens 8 angir at hvis en kommunal veg blir privatisert så skal den fortsatt kunne nyttes til vegformål for alle som har bruksrett langs den tidligere kommunale vegen. Det vil si at alle som bor langs vegen eller innehar andre bruksretter, fortsatt kan bruke vegen. Om private veier sier lovens 54 og 55 at hver eier eller bruker har plikt til vedlikehold, at disse utgjør et veilag som skal organiseres og drifte veien etter nærmere bestemmelser. Vegloven har ingen bestemmelser om saksbehandling eller prosess. Andre kommuner har oftest en åpen høring før vedtak fattes, og det anbefales at det også gjennomføres i Meløy dersom nedklassifisering er aktuelt. I tillegg bør alle berørte oppsittere/brukere og kontraktører. 37

Maksimale besparelser ifht regnskap 2012. 0 600 000 1 000 000 1 000 000 Regnskap for 2012 er lagt til grunn for beregning av enhetskostnad, hvilket gir høyere anslag enn om budsjettet for i 2013 brukes, som er vesentlig mindre. Felleskostnader/administrasjon og brøyteberedskap er holdt utenfor. Det føres ikke regnskap for den enkelte vei, eller for rydding av plasser (areal). Kostnadene er ikke proporsjonale med veilengde og areal, og varierer sterkt fra år til år. Mange andre usikkerhetsfaktorer spiller inn, som f.eks. hvordan entreprenørene justerer seg inn med beredskap og timepris i anbudene. Regnskap vei 2012, minus fellesk./beredskap 6 932 000 Når kostnadene fordeles på 124 km kommunal vei, uten hensyn til areal, blir det 55,90 pr. m. I beregningen er det brukt kr. 50,- pr. meter vei. Beløpet på kr. 1 187 000 anses som maksimal besparelse som kan oppnås over tid. De fleste veistrekningene som er utredet er lite brukt og lavt prioritert mht. jevnlig vedlikehold. Andre påkostes mye enkelte år, f.eks. Mesøy i 2012/2013. Her er atkomsten kostnadsdrivende for brøyteentreprenører utenfra og for grusing mm. Reelle besparelser på kortere sikt bør antakelig settes til maks. halvparten av det som beregningen viser som maks innsparing. Andre momenter som spiller inn på sparepotensialet: - Brøyting skal ut på nye anbud i 2015, der konkurranseforhold og prisnivå avgjør kommunens kostnader for de enkelte roder. - Skal kommunen ruste opp/utbedre veiene til en viss standard før nedklassifisering? I så fall blir det høyere kostnader i forkant (2014). - Oppsittere bør gis rimelig tid til å organisere seg i veilag og få på plass egen vedlikeholdsordning. - Størst effekt blir det hvis hele roden bortfaller, f.eks. Holandsfjord og Mesøy. - Det er andre veier enn de som er utredet som påkostes mest årlig, med grusing osv. - Evt. tilhørende gatelys er ikke tatt med. - Erfaringer fra andre kommuner er dessverre at antall km vei ikke er proporsjonal med kostnadene, og at forhåndsberegnet innsparing sjelden oppnås. 38

Det er ikke tatt hensyn til ikke gjennomførte forpliktelser som kommunen har pådratt seg, ved vedtak av reguleringsplaner med nye offentlige veier eller tidligere inngåtte avtaler. Dette vi øke kostnadene framover. Heller ikke er det tatt hensyn til etterslep på vedlikehold eller behov for oppgraderinger. For veier som privatiseres er det en besparelse, for gjenværende veier en vesentlig kostnadsfaktor. Her nevnes spesielt behov for reasfaltering, som er en driftsoppgave. En reduksjon av kommunale veier har positiv betydning for kapasiteten til driftspersonell og administrasjon. Overtidsbruken kan bli kritisk i forhold til lovgivningen, jfr. utredning om private veier. Alt i alt anses det nødvendig med en gjennomgang av porteføljen av kommunale veier, og at det er rimelig å starte med nedklassifisering. Nedklassifisering av veier vil garantert engasjere innbyggerne og vil gi stor negativ oppmerksomhet til kommunen. Det er derfor viktig med en god og åpen prosess der de berørte gis god anledning til å uttale seg. 39