Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Like dokumenter
Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Vestregionen 18. Juni Grunnmuren

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

NY KRAFT TIL ELDRE. Rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre forslag til mål og strategier

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Stener Kvinnsland Adm. dir.

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Kommunestyre 25/ SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Glemmes de eldre i dagens helsetjeneste? Trond Egil Hansen

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Sakspapirene ble ettersendt.

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Anne Sissel Faugstad, viseadministrerende direktør

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Lykkes vi på Storetveit?

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Strategi 2020 Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Adm. direktør si innstilling:

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Frisklivs- og mestringssenter

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Helsetjeneste på tvers og sammen

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE

erfaring med kortidsbehandling Olaf Bergflødt

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Ledelse og strategi 10 år i helsereformen. Kvalitet, medvirkning og prioritering. Sykehusreformen et eier - og ledelsesperspektiv i 2002

"7"1,111::) s "N og kornamnene

samhandlingen mellom kommuner og

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Spesialisthelsetjeneste for eldre. Handlingsplan Helse Sør-Øst

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

23. januar Samarbeidsutvalget i Hallingdal Samhandlingsreformen sett i sammenheng med ny sjukehusstruktur Vestre Viken

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Styret Helse Sør-Øst RHF Årlig melding for Helse Sør-Øst med styrets plandokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Verktøy for arbeidsprosess- støtte og samhandling

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samhandlingsreformern i kortversjon

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Samhandlingsreformen -

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor

Pasientforløp kols - presentasjon

Transkript:

Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst

Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir møtt med respekt det ikke er tilfeldig hvilken behandling jeg får jeg ikke utsettes for unødvendige undersøkelser jeg ikke blir påført en infeksjon eller annen unødvendig komplikasjon jeg får samme informasjon av de som er involvert i behandlingen behandlingen er planlagt og koordinert, uten unødvendig ventetid min integritet blir ivaretatt jeg blir involvert i behandlingen alle involverte parter samarbeider rundt meg og min sykdom

Grunnmuren Pasientenes behov skal være v førende f for struktur og innhold i tjenestene

Vi skal Bedre samordningen mellom nivåer Samordne på fag og styrke forskningen Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi Sikre et fortsatt desentralt tilbud Ta ut stordriftsfordeler Bedre koordinering og utnyttelse av personell, arealer, IKT, støttefunksjoner, innkjøp og investeringer mv Økonomisk resultatkrav skal sikres Omstille slik at det kommer hele nasjonen til gode

Det handler om - kvalitet, medvirkning og prioritering for å møte pasientenes behov, nå og i fremtiden Målet er å sikre kvalitet i tjenestene. De skal være: virkningsfulle (fører til helsegevinst) trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser) involverer brukerne og gi dem innflytelse samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte tilgjengelig og rettferdig fordelt

Utfordringer 6-8 % av pasientene som forlater sykehuset har blitt påført en infeksjon i løpet av sykehusoppholdet 25-40% av helsetjenestens kostnader beror på medisinske feil og infeksjoner, viser flere internasjonale undersøkelser 50% av de medisinske feilen beror på mangelfull kommunikasjon i helsetjenesten Mangelfullt samarbeid innad i sykehus, mellom sykehus, mellom sykehus og private spesialister og i forhold til primærhelsetjenesten = Pasientene påføres belastninger, forsinkelser, unødvendige komplikasjoner og opplever at ingen har et totalt ansvar Pasienten opplever en fragmentert og uoversiktlig helsetjeneste

Flere eldre, flere med sammensatte lidelser Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025

Helsepyramiden bygger på kommunehelsetjenesten - Midlertidig utskrevet til spesialisthelsetjenesten Regionog områdesykehus Lokalsykehus: Dekker en svært stor andel av sykehusbehovet DMS/sykestue/DPS Kommunehelsetjenesten er grunnmuren : >90% av helsetjenestebehovet Sykehjem/sykestue Fastlege Hjemmetjenester

Utfordringer ved helsetjeneste til eldre I dag sendes eldre pasienter mellom hjem sykehjem - sykehus T/R pga for lav kompetanse innenfor/utenfor sykehus Dette må løses på en helt annen måte av hensyn til pasienten Kompetansestyrking utenfor sykehus Mer fleksibel bruk og samarbeid mellom helsepersonell Med støtte av IKT-løsninger, som allerede er tilgjengelige Behandlingslinjer som ivaretar helheten for pasienten uavhengig av omsorgsnivå

Nasjonal strategi I November 2008 kom: Nasjonal strategi for spesialisthelsetjeneste for eldre 6 fokusområder: mestring av egen sykdom og funksjonssvikt forebygging og helsefremmende tiltak utvikling av helsetjenestetilbudet for eldre i sykehus og samhandling med kommunene utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell forskning gjennomgang av finansieringsordninger

Hva gjør Helse Sør-Øst Høst 2008: Etablering av Handlingsplan for Spesialisthelsetjeneste for eldre 2009-2020

Historie Rett før sammenslåing av Helse Sør og Øst: Plan for styrking av spesialisthelsetjeneste for eldre i Helse Øst 2006 Handlingsplan for spesialisthelsetjeneste til eldre i Helse Sør 2006 2008: Sammenstilling av de to overnevnte planer til en Handlingsplan for spesialisthelsetjeneste for eldre i Helse Sør-Øst.

Handlingsplan i Helse Sør-Øst

Kvantitative versus kvalitative utfordringer

Den kvantitative utfordringen Områder der spesialisthelsetjenesten fungerer godt for de eldre, men hvor et økende antall eldre vil gi en kapaistetsutfordring: Onkologi inkludert palliativ medisin Ortopedisk kirurgi Øye Audiologi Dialyse Intensivmedisin......

Den kvalitative utfordringen Områder der spesialisthelsetjenesten allerede i dag fungerer suboptimalt: Sammensatte helseproblemer Akutt på kronisk Psykiatri + somatikk Aldring med psykisk lidelse Hjerneorganisk betingede atferdsforstyrrelser Polyfarmasi Funksjonsproblemer og pleiebehov Behov for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer Til sammen omtrent 50% av akuttinnlagte 75+

Effekt av geriatrisk intervensjon Overlevelse MW=Medisinsk post GEMU=Geriatrisk post Saltvedt og medarbeidere. J Am Geriatr Soc 2002

Geriatri Må være forankret i dedikert geografisk enhet Direkte innleggelse fra akuttmottak Må finnes i alle sykehus med indremedisinsk akuttfunksjon Integrert i fullverdig somatisk sykehus med nødvendige støttefunksjoner Klart økende rekruttering, men stor variasjon mellom sykehus

"Vurdering og behandling i egne geriatriske enheter eller avdelinger i sykehus har gunstig effekt på sjansen for å være i live i egen bolig snarere enn å dø eller bli innlagt i sykehjem." Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2006

Handlingsplan i HSØ - forslag Opptrappingsplan for Spesialisthelsetjeneste for eldre med tidsperspektiv 2009 til 2020 med spesielt fokus på: Den eldre pasient generelt Geriatri Alderspsykiatri

Handlingsplan forts Innen alle sykehusområder skal alle HF med medisinsk akuttfunksjon medio 2009 ha en plan som omfatter: Etablering av akutt geriatrisk enhet med dedikerte geriatriske senger og poliklinikk Etablering av enhet for alderspsykiatri med øremerkede senger, poliklinikk og utadrettet behandling

Handlingsplan forts. Utdanning, kompetanse, rekruttering og forskning Prioritere og opprette med oppstart 2009: Overlegehjemler innen geriatri / alderspsykiatri Utdanningsstillinger geriatri / alderspsykiatri Annet helsepersonell (kompetanseheving) Forskning på eldres helse

Handlingsplan forts. Forpliktende samarbeid og samhandling med primærhelsetjenesten: Videreutvikle forpliktende samarbeidsavtaler som har fokus på den eldre pasient. Videreutvikling av forsterkede sykehjemsplasser, kortidsavdelinger, ambulante tjenester og rehabilitering. Gjensidig kompetanseutveksling og opplæring. Gjensidige hospiteringsordninger

Helhetlig behandlingslinjer 80 90 % av tjenestene skal foregå nær pasientene Desentralisere det vi kan sentralisere det vi må.. Tverrfaglighet..

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN