Læringssamtalen Sarpsborg 21. oktober 1
Innhold Innledning Fokus på elevenes læring Vurdering Tilbakemelding Læringssamtalen Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn Samtalen i starten av et undervisningsforløp Samtalen underveis i undervisningsforløpet Samtalen i slutten av et undervisningsforløp Elevmedvirkning Dokumentasjon Læringssamtalen knyttet til sosial kompetanse Lærerrollen Elevrollen 2
Fokus på elevenes læring Det er glidende overganger mellom undervisning, vurdering og veiledning. Alt dreier seg om læring. I læringssamtalene underviser, vurderer og veileder vi. 3
Fokus på elevenes læring (forts.) Skolens oppgave er å legge til rette for at alle elever lærer mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen. Dette gjelder så vel skolefaglig som sosial læring og utvikling. 4
Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger (forts.) 5
Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger (forts.) Kan allerede Ønsker å lære Hvordan lære Lært 6
Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger (forts.) Konstruktivismen Bourdieu 1930-2002 Vi konstruerer og rekonstruerer mening ut fra vår kulturelle kapital 7
Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre Elevene skal møte krav og utfordringer som stimulerer til ny læring, alene og sammen med andre. 8
Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre (forts.) Sosiokulturell læring Vygotskij 1886-1934 Den optimale læringssituasjonen er der man strekker seg etter et mål man kan nå med assistanse. "Den nærmeste utviklingssonen" 9
Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre (forts.) Kierkegaard 1859 Forholdet mellom hjælperen og den der skal hjælpes, maa være saadan at man, naar det i sandhed skal lykkes en, at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. 10
Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger, alene og sammen med andre (oppsummering) Sosiale ferdigheter læres etter de samme prinsipper som andre ferdigheter. T. Nordahl 2002 11 11
Fokus på elevenes læring Oppgave Gå et år om igjen Skifte skole Testing Lekser Egenvurdering Nivåinndeling Åpne vs lukkede romløsninger God feedback praksis Vise eksempler på gode presentasjoner Etterutdanning av lærere Ros til elevene ( Basert på Hattie & TImperley 2007) 12
Fokus på elevenes læring Oppgave (resultat) 1. Egenvurdering 2. God feedback praksis 3. Etterutdanning av lærere 4. Vise eksempler på gode prestasjoner 5. Effekt av testing 6. Lekser 7. Gi elever ros 8. Nivådeling 9. Åpen vs lukkede romløsning 10. Gå opp igjen ett år 11. Skifte skole 13
Hvorfor vurdere? Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og Wiliam (1998) 14
Hvorfor vurdere? (forts.) Vurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. OECD-rapporten 2004 I samtale med eleven kan vi gi gode tilbakemeldinger som viser hva elevene kan og hvordan de kan lære mere trene dom til å vurdere seg selv 15
Hvorfor vurdere? (forts.) Forskning Manglende vurderingskultur har ført til at elevene ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dette har redusert deres faglige utviklingsmuligheter. Etableringen av ny evalueringskultur er antakelig den viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen. Fra OECD-rapporten 2004 Lærerens fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av standarder og krav i klasserommet. Klette 2003 16
Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter Oppsummering: Det skal være klart for elevene hva som er målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt. 17
Hva er vurdering? Vurdering kan utdypes som Vurdering som læring Vurdering for læring Vurdering av læring Hvordan vurderer jeg? Vurdering involverer samhandling basert på gjennomtenkte spørsmål, lytting og reflektert respons. Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet Læringssamtalen! 18
Hva er vurdering? Vurdering som læring Læringen foregår best ved at elevene Reflekterer over kjennetegn på det som skal læres Er med på å sette læringsmål som skal nås Deler egne ambisjoner og oppnådd suksess med andre Vurderer egen læring gjennom samtale med lærer, egenvurdering og kameratvurdering Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet Læringssamtalen! 19
Hva er vurdering? Vurdering for læring Informasjon om elevens kompetanse brukes av læreren til å tilpasse undervisningen og av eleven til å justere egne, mål og læringsstrategier Læringen foregår best ved at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem får melding om kvaliteten på arbeidet sitt og hva de kan gjøre for å forbedre seg får veiledning om hvordan de skal gå frem for å forbedre seg er med på å bestemme hva de skal gå videre med og hvem som kan gi dem hjelp når de trenger det Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet Læringssamtalen! 20
Hva er vurdering? Vurdering av læring Beskriver elevenes læringsutbytte på et gitt tidspunkt, oftest ved hjelp av nivåer, tall, karakterer Lærerne: Tar i bruk en rekke vurderingsmåter og kjennetegn på måloppnåelse i til dag til dag aktiviteter Snakker og arbeider sammen for å bli enige om delmål og kjennetegn på måloppnåelse Bruker vurderingsinformasjon for å sjekke tilstand og framgang og planlegge forbedringstiltak Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet Dette skal vi også snakke med elevene om! 21
Tilbakemeldinger (forts.) Erfaringer: Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand. Dewey 22
Tilbakemelding Vurdering av læring Tilbakemelding som vurdering av læring Gis i slutten av et undervisningsforløp/en periode Oppmerksomheten rettes mot det som har vært Intensjonen er å gi en karakter eller en eller annen form for skåring ofte for å rangere elevene Læringssamtalen! 23
Tilbakemelding Vurdering for læring Tilbakemelding som vurdering for læring Gis underveis som en integrert del av læringssituasjonen Oppmerksomheten rettes framover Intensjonen er å skaffe informasjon som kan gjøre undervisningen og veiledningen bedre slik at elevene lærer mer Læringssamtalen! 24
Tilbakemelding Hyppighet Hvor ofte? Etter et langt tidsrom en termin Etter et mellomlangt tidsrom 4-6 uker Etter et kort tidsrom - dag for dag Hvor ofte gir jeg tilbakemelding? 25
Tilbakemelding Hyppighet (forts.) Den tilbakemeldingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni 2008 26
Tilbakemelding Forskning Tilbakemelding gitt etter Virkning på elevenes læring et langt tidsrom (en termin) Liten påvirkning et mellomlangt (ca. 4-6 uker) Stor påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning William 2008 27
Tilbakemelding Sosial kompetanse Mål og planer for sosial kompetanse blir sjelden evaluert. Det gjør at de oppleves som lite forpliktende både av elev og lærer. Elevenes sosiale kompetanse må evalueres jevnlig. Skolen må gi anvisninger på dette. Hva skal vurderes? Hvor ofte? Hvordan? T. Nordahl 2002 28
Tilbakemelding Sosial kompetanse (forts.) Elevene bør kontinuerlig få tilbakemelding på sine sosiale ferdigheter. Tilbakemeldinger som kan nyttes til konkrete situasjoner og er spesifikke har størst betydning for elevenes læring og utvikling. T Nordahl 2002 29
Tilbakemeldinger Mange veier Mange veier fører til Rom, men ikke alle. 30
De ulike samtalene De små samtalene, Den faglige veiledningssamtalen Vurderingssamtalen Vurderingsdialogen Plansamtalen Coachingsamtalen Mentorsamtalen Elevsamtalen Utviklingssamtalen Konferansesamtalen Oppfølgingssamtalen 31
Læringssamtalen Vi tror at den gode læringssamtalen fremmer både faglig og sosial læring og utvikling. 32
Læringssamtalen (forts.) En planlagt dialog for å forstå, planlegge og tilrettelegge forhold rundt eleven som er av betydning for elevens læring og utvikling. Kan læringssamtalen defineres annerledes? 33
Læringssamtalen (forts.) Utgangspunktet er elevens skolefaglige, personlige og sosiale utvikling sett i forhold til konkrete mål. Samtalen har fokus på hva eleven mestrer og hva eleven kan gjøre for å oppnå en enda høyere kompetanse. Den peker på veien fremover. Samtalen er planlagt, forberedt, strukturert, avgrenset, personlig og fortrolig. Kan læringssamtalen defineres annerledes? 34
Den faglige samtalen Elevene kan bare nå et læringsmål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam (1998) 35
Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? - Det kommer an på hvor du skal, sa katten - Det spiller ingen rolle, sa Alice - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland 36
Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn (forts.) En samtale om et undervisningsforløp knyttes til et eller flere av disse punktene: Hovedområdet Kompetansemål Delmål Kjennetegn på måloppnåelse: Kan litt Kan ganske godt Kan veldig godt 37
Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn (forts.) Vi må sjekke at elevene aktivt kan bruke kjennetegnene. Hjelper kjennetegnene elevene til å finne et nivå å arbeide på som gir dem faglige utfordringer, eventuelt etter veiledning fra lærer? se hvordan de må arbeide for å nå neste trinn? se et de er på rett vei mot målet? vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet? Dette krever metakognitiv kompetanse vi må samtale med elevene om dette 38
Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn (forts.) Vi må sjekke at læreren aktivt kan benytte kjennetegnene Hjelper kjennetegnene læreren til å få eleven til å reflektere over egen læring? gi elevene underveisvurdering under arbeidet og i slutten av et undervisningsforløp? gi en rettferdig vurdering av elevenes læring? til å dokumentere elevenes læring? 39
Den faglige samtalen Eksempel på kjennetegn for faglig kunnskap, faglig ferdighet og grunnleggende ferdigheter Engelsk 6. trinn Hovedområde: Kultur, samfunn og litteratur Kompetansemål: Eleven skal kunne o lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og sjangere, inkludert prosa og dikt o sammenlikne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker Delmål: Du skal muntlig kunne o fortelle om en forfatter og en bok han/hun har skrevet o sammenlikne boken med en annen bok du har lest 40
Den faglige samtalen Eksempel på kjennetegn for faglig kunnskap, faglig ferdighet og grunnleggende ferdigheter Engelsk 6. trinn (forts.) Kjennetegn på måloppnåelse: Kan litt Kan ganske godt Kan veldig godt Kan noen lese opp noen fakta om forfatteren og om bokens innhold Bruker enkle og riktige setninger Har en uttale som blir forstått av de andre Viser at du kan bruke en del verb riktig både i nåtid og fortid Ser opp av og til når du leser opp det du har skrevet Forteller med egne ord om forfatteren, bokens innhold og hva du mener er det viktigste forfatteren sier i boken Bruker mange forskjellige ord i det du sier. Kan binde sammen setninger, slik at de blir ganske lange og fine. Uttaler de fleste ordene helt riktig Snakker både i nåtid og fortid Snakker ganske fritt, men kikker i manuset ganske ofte Kan si noe om hvor kjent forfatteren er i hjemlandet. Kan sammenlikne boken med noe annet som forfatteren eller en annen forfatter har skrevet Viser at du kan si ting på mange forskjellige måter og kjenner til typiske engelske uttrykk Bruker ulike typer setninger og kan binde dem sammen på en god måte Uttaler bortimot alle ord riktig Snakker både i nåtid og fortid og bøyer alle verbene riktig. Kikker bare av og til i manuset 41
Den faglige samtalen Når bruker vi kjennetegnene? Vi bruker kjennetegnene når vi snakker med elevene i begynnelsen av et undervisningsforløp underveis i arbeidet i slutten av undervisningsforløpet 42
Den faglige samtalen Samtalen i begynnelsen av undervisningsforløpet Hva kan du fra før om dette emnet/temaet? Hva er dine kjennetegn på måloppnåelse? Hvordan (arbeidsmåter), når (tidsplan) og hvor skal arbeidet gjennomføres? Hvordan kan du finne ut om du lærer noe underveis? Hvordan skal du vurdere mitt eget arbeid til slutt? Hvordan skal arbeidet vurderes av lærer? 43
Den faglige samtalen Samtalen underveis i arbeidet Læreren er samtalepartner og bruker kjennetegnene til å finne ut om elevene henger med gir spesifikke tilbakemeldinger på det elevene holder på med veileder dem i det videre arbeidet. stiller spørsmål som får elevene til å reflektere over og vurdere egen læring Denne type læringssamtale er den form for tilbakemelding som har størst påvirkning på elevenes læring. William 2008 44
Den faglige samtalen Samtalen underveis i arbeidet (forts.) Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering underveis: Sjekker du mål og kjennetegn mens du jobber? Hvordan bruker du mål og kjennetegn for å sikre deg at du er på rett vei? Har du klart for deg hva du skal lære kan du si noe om det? Forstår du hva du skal gjøre for å lære dette hva da? Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot målene? Hvordan trekker dere elevene inn i vurderingsarbeidet? 45
Den faglige samtalen Samtalen underveis i arbeidet (forts.) Forslag til spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering underveis, forts: Hvor er du i læringsprosessen nå? Hva er neste trinn i prosessen? Hvordan skal du jobbe videre? Hva lærer du når du jobber med denne oppgaven? Hvordan vet du hva du skal gjøre for å nå læringsmålet? 46
Den faglige samtalen Samtalen i slutten av undervisningsforløpet Når vi gir tilbakemeldinger, benytter vi et positivt språk Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan, eleven mestrer, eleven behersker Utdanningsdirektoratet 47
Den faglige samtalen Samtalen i slutten av undervisningsforløpet (forts.) Hva var målene dine? I hvilken grad var de målene du arbeidet mot, presise og lette å vurdere? Hva har arbeidet med kjennetegn på måloppnåelse betydd for læringen din? Hva har du lært? Hvordan vet du at du har lært dette? Hva har vært lett? Hvorfor? Hva har vært vanskelig? Hvorfor? Hvilke deler av undervisningen var spesielt nyttig eller viktig for deg? Hvilke arbeidsmåter valgte du? 48
Den faglige samtalen Samtalen i slutten av undervisningsforløpet (forts.) Hvordan har valg av arbeidsmåter hjulpet deg i å nå målene dine? Hvordan har valg av arbeidssted fungert? Har du fulgt tidsplanen? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva vil du gjøre mer av eller mindre av neste gang? Er det noe du ønsker å drøfte med lærer? Er det noe du trenger hjelp til for å forstå? Hvordan kan du arbeide i tiden fremover, for å lære enda mer? Hva vil være viktig for deg å huske på når du skal i gang med et nytt læringsarbeid? Hvorfor? 49
Den faglige samtalen Som du spør, får du svar Vi må vite hva vi ønsker å vurdere Vi må hvite hvordan oppgavene påvirker det som vurderes Vi må vite hvordan spørsmål og oppgaver påvirker hva elevene leser / hvordan de jobber 50
Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Læringssamtalen knyttet til kompetansemål, delmål og kjennetegn for måloppnåelse, gir mulighet for en god dokumentasjon 51
Dokumentasjon (forts.) Kjennetegnsarbeidet dokumenterer mål og innhold i undervisningen dokumenterer elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt gjør det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner gjør det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning gjør det lettere å observere og dokumentere elevenes samhandling med hverandre gjør det lettere å strukturere og være konkret i elevsamtalen gjør det lettere å strukturere og være konkret i utviklingssamtalen 52
Samtalen knyttet til sosial kompetanse En samtale om sosial kompetanse knyttes til kunnskaper, ferdigheter og holdninger det er viktig å beherske ut fra tre forhold: Mestre ulike sosiale miljøer Etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap Øker trivsel og fremme utvikling 53
Samtalen knyttet til sosial kompetanse (forts.) En samtale om sosial kompetanse knyttes til den felles forståelse skolen har av hva sos komp innebærer. Det vil vanligvis dreie seg om : Empati Samarbeidsferdigheter Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet (bl.a. arbeidsvaner, orden, oppførsel) Lek, glede og humor 54
Samtalen knyttet til sosial kompetanse (forts.) Skolen setter opp konkrete mål for kompetansen i et språk elevene forstår. Språket er positivt. Skolen gjør elevene kjent med kjennetegn som viser om elevene nærmer seg/mestrer målene. Disse kjennetegnene vil i praksis være kjøreregler skolen vil at elevene skal følge. Reglene vil gå på adferd. Disse reglene gjør dagen forutsigbar for elevene og redusere handlingsrommet for negativ adferd. Skolen innarbeider rutiner og strukturer for å hjelpe eleven til å ta gode valg. 55
Samtalen knyttet til sosial kompetanse (forts.) Få eleven med på å formulere mål og kjennetegn unngå ukontrollerbare forklaringer finne handlingsrettede forklaringer / forslag Lærer hjelper fra det generelle til det konkrete ikke forminske ikke forstørre Lærer gir positive tilbakemeldinger som ikke hindrer videre læring! vurderer bruken av råd 56
Samarbeidsferdigheter (eks.) Mål: Å samarbeide godt i gruppe Kjennetegn: Ja Av og til Sjelden Jeg lytter til hva andre sier. Jeg roser når andre gjør noe bra. Jeg sier hva jeg mener om det andre sier og gjør. Jeg deltar aktivt i samtaler i gruppen Jeg konsentrerer meg om oppgavene i gruppen 57
Ansvarlighet (eks.) Mål: Å ta ansvar for andres eiendeler og arbeid Kjennetegn: Ja Av og til Sjelden Jeg spør om lov når jeg låner noe av andre Det jeg låner av andre, behandler jeg pent Jeg viser respekt for det andre har gjort, så jeg ikke ler eller fleiper slik at andre blir lei seg 58
Lærerollen Det du tror om meg Slik du er mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg Hvordan du lytter til meg Slik blir jeg 59
Lærerrollen (forts.) Læreren får kunnskap om hvordan eleven oppfatter situasjonen innsikt i elevenes perspektiv mulighet til å vise at hun forstår, anerkjenner, respekterer og verdsetter eleven. mulighet til å bygge gode relasjoner skape gjensidig tillit mellom lærer og elev 60
Lærerrollen (forts.) I læringssamtalen er det viktig å kunne beherske kommunikasjonsferdigheter: Aktiv lytting Omforming Speiling og oppsummering De gode spørsmålene Åpnere og lukkere Øyekontakt 61
Elevrollen I fagsamtalen: Eleven er en aktiv samtalepartner som får et medansvar for egen læring Eleven: Deltar i drøftinger rundt eget læringsarbeid knyttet til kompetansemålene. Er med på å utarbeide realistiske delmålene og kjennetegn for måloppnåelse for seg selv i ulike fag. Er med på å velge arbeidsmåter. Samtalen knyttes til læringsstrategier. 62
Elevrollen (forts.) I samtalen om sosial kompetanse Eleven: Deltar i drøfting omkring sosiale ferdigheter. Er med på å finne ut hvilke rutiner og strukturer som hjelper eleven å arbeide mot de ulike målene og hvilke kjennetegn eleven skal ha fokus på. 63
Elevrollen (forts.) I begge samtalene deltar eleven i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring sett i forhold til målene. Regelmessig deltakelse og medbestemmelse gir eleven trening i å delta i demokratiske prosesser. 64
Alt dreier seg om elevenes læring Den viktigste holdning som kan skapes, er ønsket om å fortsette å lære. Dewey 65
Alt dreier seg om elevenes læring (forts.) Når vi lykkes med god underveisvurdering, har vi også tilrettelagt for en tilpasset opplæring som fremmer læring. 66
67
Hva husker elevene mine? La meg få takke disse som drar oss opp. Utvider oss. Gjør oss bedre enn vi er. Som viser oss at vi kanskje tross alt, er mer i slekt med englene enn dyrene. Som får oss til å tro at vi kan overskride våre egne grenser. J Kjærstad. Takketale for N R. litteraturpris 2001 68
Kilder I tillegg til læreplanen, lover og forskrifter: Utvikling av sosial kompetanse Læringssenteret (2003) K Klette: Klasserommets praksisformer etter R97 (2003) Høigaard mf: Veiledningssamtaler med elever (2001) T Nordahl: Eleven som aktør (2002) K Limstrand: Elevsamtalen (2006) O Dyste: Læring gjennom dialog (1996) Metze og Nystup: Samtaletrening (1998) Black and Wiliam: Assessment and classroom learning (1998) D Wiliam: When is assessment learning oriented? (2008) 69