Den digitale tidsklemma

Like dokumenter
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

IKT utvikling i samfunnet.

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Helsefremmende samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.

Barns utviklingsbetingelser

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Evaluering av MEMOplanner

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

FaceBook gjennomsnittsalder: år og år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

Fellesdel: Vi startet med en Fotostorry som viser litt av hverdagen her i barnehagen.

Naturfag barnetrinn 1-2

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, og kl NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Om å være faglig best for 1-åringene

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

Om å være faglig best for 1-åringene

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

MÅLPLAN FOR FEBRUAR Tema: Prosjekt (for perioden januar fram til påske) «Torbjørn Egner»

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

Tilknytning i barnehagen

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

Program for foreldreveiledning

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Barn på smarttelefon og nettbrett

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim oktober 2009

Innhold. Forord til den norske utgaven Om forfatterne... 15

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

Grunnleggende ferdigheter

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Årsplan «Naturfag»

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

8 temaer for godt samspill

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

Last ned Digital dømmekraft. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Digital dømmekraft Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Læring Visjon: i alt for alle. Læring i alt for alle. Godkjent i barnehagens SU 29/

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Skolebilde skoleåret

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Hvorfor og hvordan kommunisere bioteknologi? FUGE-seminar 21. mai 2008

De unges sosiale verden

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Innspill elevråd/ungdomsråd

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Kari Strømsøe Mæland

Forelesning 19 SOS1002

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

Helse- og OverdoseTeamet Trondheim kommune

DET ER NÅ DET BEGYNNER

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

«Voksen med blikk for leken»

LUKE 1 den 1.desember 2010

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Mobilbruk kan være en stille form for omsorgssvikt

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Medievaner og holdninger

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE

Referat fra møte i FAU ved Holla Ungdomsskole Torsdag kl

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Samfunnsvitenskapelig følgeforskning på e-helsefeltet EHIN Anne Granstrøm Ekeland PhD

Transkript:

Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen

Disposisjon Bakgrunn for valg av tema Vår digitale hverdag Teoretisk grunnlag Forskningsprosessen Resultater fra studien Diskusjon Oppsummering

Vår digitale hverdag Å være tilgjengelig og oppdatert til enhver tid er et kjennetegn på den moderne familie i vårt samfunn Vi benytter oss daglig av smarttelefonen til kommunikasjon, informasjon og underholdning Også i situasjoner der en tenker at barnets behov skal være i fokus, ser en at smarttelefonen ofte dominerer

Mobilbruk 98% av Norges befolkning mellom 9-75 år eide eller disponerte en mobiltelefon i 2014, 80 % av disse hadde smarttelefon Kvinner 16-24 år : 98% Kvinner 25-44 år : 92% (SSB 2014) Ut fra dette kan vi konkludere med at en stor del av dagens mødre er brukere av slik teknologi

Samspill Samspill med barnet er en kompleks aktivitet som krever oppmerksomhet. Et godt samspill kjennetegnes ved at barn og omsorgspersoner er samstemte. Det innebærer at de deler erfaringer og opplevelser, samt at omsorgspersonene er sensitive og responsive på barnets signaler og greier å fange opp dets initiativ (Smith, 2004)

Teoretisk grunnlag En amerikansk observasjons studie undersøkte omsorgsgiveres mobilbruk når de var sammen med barn. (Radesky m.fl, 2014) Resultatet viste at omsorgsgivernes grad av mental tilstedeværelse ble bestemt av: - hvor hyppig mobilen ble brukt - lengde/tidsaspektet - bruksmåte - barnets reaksjon/ søken etter oppmerksomhet.

En annen studie så på hvordan TV-eksponering virket inn på samspillet mellom foreldre og barn (Kirkorian m.fl 2009) - Foreldrene var mindre aktive i lek med barna - De responderte mindre på barnas søken etter oppmerksomhet og gav dem mindre verbale stimuli - Barnas sosiale interaksjon mot foreldrene ble også redusert

Tilknytningsteori - Det nyfødte barnet søker sine omsorgspersoner rett etter fødsel og er åpen for stimuli og respons (Bowlby) - Det er viktig å være nærværende og tilstede for barnet med både blikk, smil og fysisk kontakt for å etablere et godt samspill og en tidlig sterk tilknytning (Bowlby) - Foreldrenes sensitivitet for barnets behov bestemmer kvaliteten på deres tilknytning. Dette er essensielt for den videre sosiale og følelsesmessige utviklingen (Ainsworth)

Hvilke tanker og erfaringer har mødre ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår? Hvilke erfaringer har småbarnsmødre med bruk av smarttelefon? Hvilke tanker og erfaringer har mødrene i forhold til smarttelefonens mulige påvirkning av samspill med barnet?

Gjennomføring av studien Design og metode Kvalitativ studie med bruk av individuelle intervjuer Helsesøstre i en større bykommune ble spurt om å inviterte mødre til studien 13 småbarnsmødre med barn mellom 3-12 måneder deltok Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og nedskrevet ord for ord i etterkant

Dataanalyse Benyttet kvalitativ innholdsanalyse Utarbeidet koder og underkategorier med utgangspunkt i tekstmaterialet Disse munnet etterhvert ut i tre hovedkategorier som beskriver mødrenes tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon

Resultat Smarttelefonen har en nyttig FUNKSJON som hjelpemiddel i hverdagen, men den oppleves også som en UTFORDRING i samspillet med barnet da den krever mye tid og oppmerksomhet. Mødrene beskriver et BEHOV for å begrensemobilbruken i tillegg til mer kunnskap og bevissthet på området

Funksjon Informantene formidler at smarttelefonens viktigste funksjon er som kommunikasjonsmiddel Spesielt bruk av sosiale medier som FB, Instagram og Snapchat blir trukket frem Smarttelefonen brukes også som kilde til kunnskap (søkemotor), informasjon (nyheter og artikler) og underholdning (spill) Mange av mødrene nevner smarttelefonens funksjon som hjelpemiddel i hverdagen, både til musikk, som fotoapparat, GPS og ulike applikasjoner.

Utfordring Bruk av smarttelefon er tidkrevende og blir betegnet som en tidstyv Det er utfordringer knyttet til kravet om å alltid være tilgjengelig Smarttelefonen er oppmerksomhetskrevende Det er vanskelig å begrense og kontrollere bruken av smarttelefonen, noe som kan føre til overdrevet bruk i perioder. Avhengighet blir nevnt som en utfordring

Behov Behov for økt kunnskap om temaet slik at mødrene kan ta et bevisst valg om bruk av smarttelefon i barnets våkentid Behovet for å begrense bruken av smarttelefon Flere nevner helsestasjonen som en viktig arena for kunnskapsformidling og veiledning. De mener at bevisstgjøring er viktig for å endre vaner og bremse utviklingen.

Diskusjon Er det forskjell mellom analog avhengighet (bok, avis, strikketøy) og digital avhengighet? Dilemma mellom å være tilgjengelig for barnet versus tilgjengelig for andre Er det nødvendig å være konstant tilgjengelig for barnet? Hvordan oppleves mors fraværende tilstedeværelse, der hun er fysisk tilstede men oppmerksomheter er et annet sted (Ex:still face) Er mødrene bevisst sin ubevisste bruk av smarttelefonen?

Hvorfor er denne studien viktig? Vi vet fremdeles for lite om langtidsvirkningene av dette fenomenet til å kunne trekke en konklusjon i forhold til skadeomfang. Resultatet av studien kan være retningsgivende for hvordan helsesøstre kan tilpasse sin samspill veiledning til de utfordringer dagens foreldre står ovenfor. Det er viktig at vi som helsepersonell følger samfunnets utvikling for å kunne fange opp skjevutvikling og forebygge i en tidlig fase.

Logge av mobilen - for å logge på livet?

Takk for oppmerksomheten