Barn på smarttelefon og nettbrett

Transkript

1 Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) beskriver sammenhengen mellom barns tilgang til smarttelefoner og nettbrett og barnas mediebruk og spilladferd. Det er kommet mange smarttelefoner og nettbrett inn i barnefamiliene de siste årene. Hva gjør dette med barnas mediebruk og spilladferd? Hvordan regulerer foreldre barnas mediebruk? Hva slags råd om dette er tilgjengelig for foreldre? Og synes foreldre de er nyttige? Dette er temaer som er undersøkt i et arbeid som nå presenteres i rapporten «Barns bruk av mobiltelefon og nettbrett - en kvalitativ undersøkelse av reguleringens idealer og praksiser». Rapporten er utarbeidet av SIFO forskerne Ardis Storm-Mathisen og Ingrid Kjørstad med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning (RAM), spillmidlene. Praktiske forordninger Etter gjennomgang av råd om mediebruk, samtaler med foreldre og observasjon av familier, påpeker forskerne at god regulering av barns mediebruk handler om mye mer enn å snakke med barna, sette regler og spille eller bruke mediene sammen med dem. Dette handler om de mange små praktiske forordningene og tilpasningene foreldre gjør i forsøk på å etablere rutiner for barna. Forordningene balanser hensynet til barnas individuelle interesser og behov med familiens på kort og lang sikt, sier SIFO-forsker Ardis Storm- Mathisen. SIFO-forskerne identifiserte ulike praktiske reguleringsformer foreldre brukte. Foreldrenes kontroll med anskaffelse og tilgjengeliggjøring er en del av reguleringen. Brukerprofil som foreldrene styrer er en annen kontrollmulighet. Plassering og brukssted blir også mye brukt som kontroll av barnas medieaktiviteter. Men det er også vanlig å definere at telefonen eller nettbrettet eies av foreldrene eller familien og ikke av barnet. Dessuten er hverdagsrutiner omkring andre aktiviteter viktige regulatorer. Hjelpemidler for å sikre at reglene blir overholdt er for eksempel klokker, alarmer og lekepenger. For at barna ikke skal forstyrre andre aktiviteter i familien, bruker barn ofte øreklokker og stillefunksjon. Én regulerende faktor handler om hva andre mener om oss. Flere foreldre forteller at de også til en viss grad orienterer sin regulering av barnas mediebruk til hvordan de selv som foreldre og barna deres - kan bli forstått og oppfattet av omverdenen, sier Ardis Storm-Mathisen.

2 Vekt på innhold SIFO-forskerne har merket seg at de rådene som er tilgjengelige i dag, legger stor vekt på innholdet og viktigheten av å snakke med barna om det de gjør på nettet. Det ser imidlertid ut til at mange foreldre opplever at praten lett dreier mot tidsbruk og regler. Foreldre ønsker derfor råd om praktiske forordninger som kan legge til rette for ønsket mediebruk, sier Storm-Mathisen. I observasjon av familier i SIFO-studien, kommer det fram at barn gjerne bruker telefon og nettbrett når foreldrene ikke kan være fullt engasjert i dem. Det kan tenkes at foreldre vil regulere mer aktivt og hensiktsmessig når de opplever at gapet mellom deres oppfatninger av idealer og hva de får til i praksis ikke er for stort, sier Ardis Storm- Mathisen. Etablering av gode rutiner omkring mediebruk er mye lettere å få til fra barna er små og når nye teknologier introduseres enn i etterkant når eventuelt et problem har oppstått. SIFO-forskerne anbefaler at råd til foreldre differensieres tydeligere omkring det som gjelder etablert mediebruk og det som er tilknyttet nyanskaffelser, og med det også med hensyn til alder. Med barnas overgang til tenårene kommer helt nye utfordringer for foreldre når det gjelder å følge med, støtte og regulere fordi barnas mediebruk gjerne blir mer personlig og interaktiv når de får opprette egne brukerprofiler og samtidig i større grad begynner å benytte smarttelefonen aktivt i sosiale medier. SIFO-forskerne sier at foreldreforedrag i barnehager og barneskoler er viktig, og at slike foredrag bør omfatte samtaler mellom foreldrene i etterkant der de kan dele erfaringer, etablere nettverk og lage avtaler. Les mer: Ardis Storm-Mathisen & Ingrid Kjørstad «Barns bruk av mobiltelefon og nettbrett - en kvalitativ undersøkelse av reguleringens idealer og praksiser». SIFO Fagrapport nr Kontakt: Ardis Storm-Mathisen e-post : [email protected] Mobil: Ingrid Kjørstad e-post: [email protected] Mobil:

3 MER OM SIFOs UNDERSØKELSE: Intervjuer og videoobservasjon I studien bak rapporten «Barns bruk av mobiltelefon og nettbrett - en kvalitativ undersøkelse av reguleringens idealer og praksiser» har forskerne gått gjennom innholdet på nettsider med informasjon om barn og mediebruk. De har også deltatt på tre ekspertforedrag holdt for foreldre ved ulike barneskoler i Oslo. Og de har gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med foreldre som var på disse foredragene. I tillegg har forskerne gjort videoobservasjoner av hverdagsrutinene til småskolebarn i alderen 6,5 til 12 år hjemme hos ni av disse familiene. Gjennomgang viser at foreldre kan finne mange ulike råd om barn og mediebruk på nettet og det kommer stadig nye. Foreløpig finnes imidlertid få råd spesielt for mobile teknologier som nettbrett og smarttelefon, utover råd knyttet til innstillinger i teknologiene for å begrense barn og unges muligheter for tilgang, nedlasting og kjøp av uønsket innhold og applikasjoner. Selv om de fleste råd som gis om barns mediebruk er generelle, gis det også aktivitetsspesifikke råd for eksempel omkring utfordringer når det gjelder barns bruk av spill og sosiale medier. Et generelt hovedråd er at foreldre bør engasjere seg i det barna gjør på nettet, ved å snakke om innhold, etablere regler og gjøre ting der med dem. Regler om spill dreier seg ofte om å lage klare avtaler med barna om å følge aldersmerking, oppfordre barna og å være forsiktig i dialog med fremmede og ivareta eget og andres personvern. Reglene kan også omfatte tilrettelegging for spilling i fellesrom og avtale om en tidsbruk som gjør at spilling ikke går ut over andre ting. Rådes til å engasjere seg Foredragene om barn og mediebruk var tettpakket med muntlig og visuell informasjon til foreldre om hvilke nettsider, aktiviteter og spill mange barn liker og hva som kjennetegner disse. Hovedrådet i foredragene var, som på nettsidene, at foreldre bør engasjere seg i og diskutere barnas mediebruk og det ble gitt eksempler på hva foreldre burde være oppmerksomme på (for eksempel omkring risiko i chattekanaler i spill på nettet) og litt om hva de praktisk kunne gjøre (for eksempel sette på filter osv). I foredragene ble det også lagt vekt på at foreldrene skal engasjere seg i barnas mediebruk, og foreldrene fikk for eksempel tips om å være oppmerksomme på risiko i chattekanaler og spill. Foreldre som har vært til stede på slike foredrag, sier i fokusgruppeintervju med SIFO at de opplever at noe av informasjonen de fikk var litt skremmende og fjernt fra deres egen hverdag. De var opptatt av sine barns mediebruk, men syntes rådet om å engasjere seg i barnas bruk var vanskelig å følge i praksis. Barna deres spilte mest når foreldrene var opptatt med noe annet, og foreldrene hadde også opplevd at snakk om det de gjorde lett dreide i retning av restriksjoner. Foreldrene ga uttrykk for at deres idealer om hva barna skulle gjøre ikke alltid passet med hverdagsrealitetene, og de savnet for mer konkrete råd om hvordan de kunne gå frem for å regulere og engasjere seg i sine barns mediebruk. Alle foreldrene fortalte at de i noen grad hadde satt regler, både omkring tidsbruk og innhold for barnas mediebruk. Et fellestrekk ved håndhevingene av reglene syntes å være at barnas mediebruk var grei så lenge aldersgrenser

4 ble fulgt og den ikke gikk utover andre viktige aktiviteter i og utenfor familien. De færreste hadde absolutte tidsbegrensninger for spilling. Vevd inn i alle rutiner Videoobservasjoner hjemme hos ni familier viste i SIFOs studie at mediebruk var vevd inn i alle barnas hverdagsrutiner. Det var stor variasjon i hvilke medieteknologier barna hadde tilgang til, hvor mye de brukte dem, hvordan de brukte dem og i hvilken grad og på hvilken måte foreldre regulerte denne bruken. Fellestrekk hos alle barna var likevel at de spilte litt daglig og at det gikk mest i småspill på nettbrett og smartmobil. Det vanlige var også at de så på barne-tv og TVserier daglig og at innholdet de konsumerte var i tråd med aldersgrenseanbefalinger. Det meste av barnas mediekonsum var konsentrert til ettermiddagen, men ikke til hinder for andre organiserte aktiviteter. De fleste barna SIFO besøkte hadde tilgang både til nettbrett og smarttelefon hjemme. Småskolebarna som hadde tilgang til begge deler, foretrakk nettbrettet mest og vanligvis også mer enn pc, tv og andre spillkonsoller som var tilgjengelige. Barna med nettbrett ga inntrykk av å bruke mer tid på spill og annet medieinnhold enn de som ikke hadde nettbrett. Mye av barnas bruk var orientert mot apper, åpne søk på nettet syntes mindre vanlig selv om nettstedet YouTube ble brukt av flere. Mens smarttelefonen ble brukt en gang i blant for å ringe eller sende tekstmeldinger, eller som ekstrateknologi for småspill når ikke andre plattformer var tilgjengelige, var nettbrettet i bruk i det daglige og på svært varierte måter. Vanskelig å styre SIFOs videoobservasjoner viste at barnas mediebruk var underlagt mange praktiske reguleringer gjennom rutiner som var etablert i familien. Barnas bruk av nettbrett og smarttelefon var mer variabel og mindre stasjonær enn deres bruk av for eksempel andre typer spillkonsoller. Barna brukte gjerne telefon og nettbrett når foreldrene ikke kunne være fullt engasjert i dem. Dette gjorde reguleringen mer kompleks. Et hovedprinsipp i familiene syntes å være at barnas mediebruk var helt ok så lenge det fulgte aldersgrenseanbefalinger, foregikk på en slik måte at det ikke forstyrret, men ga flyt i og mellom ulike aktiviteter som var viktige for familien og det enkelte barnet. Flere typer regulering SIFO-forskerne identifiserte ulike praktiske reguleringsformer i bruk av foreldre. Foreldrenes kontroll med anskaffelse og tilgjengeliggjøring er en del av reguleringen. Brukerprofil som foreldrene styrer er en annen kontrollmulighet. Plassering og brukssted blir også mye brukt som kontroll av barnas medieaktiviteter. Men det er også vanlig å definere at telefonen eller nettbrettet eies av foreldrene eller familien og ikke av barnet. Dessuten er hverdagsrutiner omkring andre aktiviteter viktige regulatorer. Og hjelpemidler for å sikre overholding av reglene er for eksempel klokker, alarmer og lekepenger. For at barna ikke skal forstyrre andre aktiviteter i familien, bruker barn ofte øreklokker og stillefunksjon. Én regulerende faktor handler om hva andre mener om oss. Flere foreldre forteller at de også til en viss grad orienterer sin regulering

5 av barnas mediebruk til hvordan de selv som foreldre og barna deres - kan bli forstått og oppfattet av omverdenen. I undersøkelsen ser det ut til av tv og stasjonære spillkonsoller fremdeles er den foretrukne plattform for felles medieaktiviteter. Selv om nettbrettene i hovedsak var definert som felles verktøy, brukte foreldre og barn i liten grad nettbrett sammen, men det hendte at søsken og venner brukte det sammen. Smarttelefonen oppfattes som en enda mer personlig teknologi enn nettbrettet, både av barn og voksne.