Trygg trafikk Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet
Litt om innholdet : Utviklingstrekk i Norge og Internasjonalt Risikoutviklingen Trafikantgrupper og alder Kan vi forklare utviklingen? I så fall hvor mye kan vi forklare? Hvorfor kan vi ikke forklare? Vegen videre mot nullvisjonsmålet 2
Drepte i trafikken, 1950-2015 600 500 560 Antall drepte i vegtrafikk 539 452 400 365 352 300 200 338 255 224 255 208 187 100 133 118 0 2015 er foreløpig 13.04.2016 TS-konferansen, TT 2016 3 Arild Ragnøy Vegdirektoratet
Drepte i Europa - 2015 100 90 80 Drepte pr million innbygger 70 60 50 40 30 24 51.5 20 10 0 Norge Malta Sverige Nederland Storbritannia Danmark Island Sveits* Irland Spania Tyskland Finland Estland Serbia EU Frankrike Østerrike Italia Luxemburg Slovenia Portugal Kypros Ungarn Belgia Tjekkia Hellas Polen Serbia* KroaQa Litauen Latvia Bulgaria Romania * 2014 Kilde: ETSC (mars 2016) 13.04.2016 TS-konferansen, TT 2016 Arild Ragnøy Vegdirektoratet 4
Viktige «TS-hendelser» i Norge Årstall Hendelse, tiltak etc. Årstall Hendelse, tiltak etc. 1807 Høyrekjøring innføres i Norge 1990 Forskrift om krav til sykkel vedtas 1899 De første bilene registreres i Norge 1990 Strenger krav til mønsterdybde og minstekrav til vinterdekk 1926 Trafikkregler vedtas (justeres i 1938, 1957, 1986) 1990 Høyeste tillatte fartsgrense økes fra 80 til 90 km/t 1936 Promillegrense på 0,5 innføres 1991 Påbud om montering av bilbelte på utsatte seter i turbusser innføres 1937 UP opprettes 1992 Krav til ABS bremser i enkelte tunge kjøretøy 1938 Rundskriv om varselskilt og signaler for regulering av ferdselen vedtas 1992 Hold avstand kampanjen etableres av Gjensidige 1947 Lov om godkjenning av bilverkssteder vedtas 1993 Obligatorisk glttkjøringskurs innføres 1952 Importbegrensing av lastebiler fjernes 1994 Periodisk kjøretøykontroll innføres for tunge kjørety 1956 Landsrådet for fremme av trygg trafikk opprettes 1994 Vegvesent får gebyrmyndighet for vegtrafikkforseelser 1957 Nye trafikkregler avløser trafikkregler gitt i 1938 1994 SVV fokuserer på utbedring av ulykkespunkter og - strekninger 1959 Første kjente trafikkaksjon - Trivsel i trafikken 1994 Bilbeltegebyret økes til kr 500 1959 Komite for trafikkundersøkelser opprettes 1994 Aldersgrensen for øvingskjøring endres fra 17 til 16 år 600 1960 Trafikktjenesten i UP startes 1995 Periodisk kjøretøykontroll innføres for vare- og kombinertbiler 560 1960 Privatkjøp av bil blir frigitt 1995 Aksjon bilbelte startes opp (Gjensidige, NAF, politiet og SVV) 1961 Bilansvarsloven vedtas 1995 Kravene til obligatorisk opplæring reduseres 1965 Någjeldene vegtrafikklov avløser loven fra 1926 1996 Stortinget vedtar at 500kommunene skal lage ts planer 1965 De generelle fartsgensene endres fra 40/70 til 50/80 km/t 1997 Vegdirektoratet får ansvar for samordning av ts arbeidet 1966 Barnas trafikklubb blir startet 1998 Periodisk kjøretøykontroll av personbiler innføres 1967 Skiltregler vedtas 1999 Senk farten kampanje 400 (SVV og politiet) 1967 Ny veglov med førerkort- og kjøretøyforskrift, samt skiltregler 2000 Forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon 365 under kjøring 1968 Registrering av trafikkulykker på flyfoto 2000 SVV starter å montere midtrekkverk og forsterkede midtlinjer 1968 Avtale om utlån av saksdokumenter for personskadeulykker inngås 2000 Bilbeltegebyret økes til kr 750 300 1968 Forskrift om øvingskjøring og trafikkopplæring innføres 2001 Trafikksikkerhetsinpeksjoner innføres 1969 Kjøretøyforskrift vedtas 2001 Aksjon skoleveg legges inn i rammetilskuddet. 1970 Største antall trafikkdrepte (560) 2001 Promillegrensen reduseres fra 0,5 til 0,2 1970 Statens kjørelærerskole startes 2001 Høyeste tillatte fartsgrense 200 økes fra 90 til 100 km/t 1971 Landsrådet endrer navn til Trygg trafikk 2001 Nedskilting fra 90 til 80km/ og fra 80 til 70 km/t 1971 Statens trafikklærerskole startes 2001 Krav om ABS bremser i tungekjøretøy og tilhengere innføres 1971 Forskrift om støy fra kjøretøy vedtas 2001 Nullvisjonen forankres 133 100 politisk 1971 Påbud om å montere bilbelte i forsetene på personbil innføres 2002 Første nasjonale handlingsplan for trafikksikkerhet lages 1971 Forskrift om gebyr for overlast innføres 2003 SD utgir"trafikkopplæring-vegen tiltrafikkforståelse" 1972 Trafikkforseelser kan bøtelegges med forenklet forelegg 2004 Arbeidet med Nasjonalt Personskaderegister startes opp 1973 Någjeldene bilverkstedslov avløser loven fra 1947 2004 0 Prikkbelastning innføres 1974 Trafikkopplæring i grunnskalen innføres i mønsterplanen 2005 Ny førekort- og opplæringsforskrift 1975 Statens trafikksikkerhetsråd blr Trafikksikkerhetsrådet 2005 Statens vegvesen oppretter ulykkesanalysegrupper 1975 Sanksjonsfritt påbud om bruk av bilbelte innføres 2005 Statens havarikommisjon for transport oppretter veiavdeling 1976 ADR forskriften innføres i Norge 2005 Nye forskrifter om opplæring i alle førerkortklasser innføres 1976 Statens trafikksikkerhetsråd oppnevnes 2006 Kunnskapsløftet tar inn ts som forpliktende tema 1977 Hjelmpåbud for MC og moped innføres 2006 Stopp og sov og Bilbelte kampanje startes 1978 Forskrift for fritthengende fotgjengerrefleks innføres 2007 FOU prosjektet Høyrisikogrupper etableres (SVV) 1978 Påbud om bruk av kjørelys på dagtid for mopeder og motorsykler 2007 Tunnelsikkerhetsforskriften innføres for riksveger 1979 Gebyr på kr 200 innføres for manglende bruk av bilbelte 2007 Krav om refleksvest i bil innføres 1979 Nye førerkortforskrifter avløser forskriften av 1967 2008 Krav om yrkessjåførutdanning 1979 Krav om obligatorisk føreropplæring innføres 2008 Et nasjonalt personskaderegister opprettes 1980 Forskrift om offentlige trafikksilt vedtas 2009 Streknings ATK innføres 1980 Aksjon skoleveg etableres som tilskuddsordning 2009 Fartskampanjen startes 1981 Forskrift om fartsskriver for registrering av kjøre- og hviletid vedtas 2009 Politisk forankret mål for reduksjon av drepte og hardt skadde i NTP 1982 TØI utgir Trafikksikkerhetshåndboka 2010 Forvaltningsreformen omfordeler vegansvaret 1983 Forskrift om sikringsutstyr for barn vedtas 2010 Trygg Trafikk lanserer Barnas trafikklubb app 1984 Forskrift om varsling av arbeid på offentlig veg 2010 Bilbeltegebyret økes til kr 1500 1985 Påbudt bruk av kjørelys om dagen for personbiler 2011 Prikkbelasningsordningen justeres 1985 Rammeplan for trafikksikkerhetsforskning utarbeides av SD 2011 Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen 1986 Nye trafikkregler avløser trafikkregler gitt i 1957 2012 Vegtilsynet opprettes 1987 Forskrift om avgasser fra motorkjøretøy vedtas 2012 Forskrift om faste grenser for andre rusmidler (20 stoffer) 1987 Bilbeltegebyret øker til kr 300 2012 NS39001 Styringssystem for trafikksikkerhet 1987 Krav om mopedførerbevis og obligatorisk opplæring innføres 2013 FOU programmet Bedre sikkerhet i trafikken (BEST) startes (SVV) 1988 Punkt ATK innføres 2014 Trafikalt grunnkurs blir mulig valgfag 1988 Forskrift om sikring qv last vedtas 2014 Høyeste tillatte fartsgrense økes fra 100 til 110 km/t 1988 Påbudt bruk av kjørelys om dagen innføres for alle motorkjørety 2016 Forskrift om faste grenser for andre rusmidler (utvidet med 8 stoffer) 1988 Påbudt bruk av bilbelte i baksetet og sikring av barn (0-3 år) i sete 1988 Bot avløser ubetinget fengsel ved promille under1,5 1989 Obligatorisk oppplæring i landevegskjøring innføres Antall drepte i vegtrafikk 5 539 338 452 255 352 224 255 208 2015 er foreløpig 187 118
Risikoen har sunket betraktelig fra 1970 til 2015 2500 2000 1500 1000 500 0 Antall drepte i vegtrafikk 1945-2014 Faktisk antall Antall med Risiko som i 1970 560 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Med samme risiko i 2015 som i 1970, hadde vi hatt over 2000 drepte og 35000 ulykker i 2015 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Risiko relativt til 1970 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 13.04.2016 Arild R TS-konferansen, TT 2016 6 Arild Ragnøy Vegdirektoratet
Drepte eller hardt skadde per mill. personkm 1.40 1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 0.00 Bilfører Bilpassasjerer Fotgjengere Syklister Moped LeU MC Tung MC 1985 0.030 0.032 0.138 0.248 0.426 0.946 1.205 1992 0.024 0.021 0.191 0.192 0.258 0.306 0.402 1998 0.020 0.019 0.144 0.197 0.198 0.230 0.353 2001 0.016 0.013 0.124 0.090 0.136 0.368 0.222 2005 0.013 0.014 0.073 0.080 0.122 0.404 0.199 2009/10 0.010 0.010 0.039 0.071 0.051 0.392 0.133 2013/14 0.007 0.006 0.058 0.090 0.055 0.370 0.115 7
Bilføreres skaderisiko etter alder Drepte eller skadde pr mill personkm 0.7 0.6 0.5 0.4 1992 1998 2001 2005 2009/10 2013/14 0.3 0.2 0.1 0 18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75 + 8
Bilpassasjerers skaderisiko Drepte eller skadde per million personkm 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 1992 1998 2001 2005 2009/10 2013/14 0.3 0.2 0.1 0 0-12 13-17 18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75 + 9
Alle trafikkskadde etter alder 70.0 Antall trafikkskadde per 100.000 innb. 60.0 50.0 40.0 30.0 20.0 10.0 0.0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Under 18 18-24 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-64 år 13.04.2016 65-74 år 75-84 år 85 år eller eldre 10
Vegen videre er tøff Målsettingene i Nasjonal transportplan 2014-2023 er høye 11
Antall drepte siste 12 måneder mars 2016 300 Antall drepte siste 12 måneder- mars 2016 ---- "mållinje" (mot 100 drepte i 2024) ----trendlinje 300 250 250 200 200 150 125 150 100 100 50 50 0 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 13.04.2016 TS-konferansen, TT 2016 12 Arild Ragnøy Vegdirektoratet
1800 1593 1600 I neste forslag til NTP 2018-2029 er måltallene ennå tøffere Antall drepte og hardt skadde 1400 1200 1000 800 600 400 840 821 600 500 1007 627 526 200 350 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 13.04.2016 Registrert antall drepte og hardt skadde Middels ambisjonsnivå (beregnet) Forslag Ql målkurve fram Ql 2030 TS-konferansen, TT 2016 Kurve for nullsituasjonen Høyt ambisjonsnivå (beregnet) 13 Arild Ragnøy Vegdirektoratet
Tiltak for å redusere antall drepte /hardt skadde i tiden som kommer Hva gjør vi for å velge riktige tiltak Hvordan leter vi etter tiltak med stort potensiale framover? Trafikant tiltak Ny teknologi Kjøretøy tiltak Veg tiltak Vi samler kunnskap Vi evaluerer tiltak 13.04.2016 TS-konferansen, TT 2016 14 Arild Ragnøy Vegdirektoratet
Kan utviklingen fra i antall D+HS fra 2000-2012 forklares? TØI rapport 1299/2014 15
Andeler (%) av forklart nedgang i D+HS fordelt på de ulike tiltakene TØI rapport 1299/2014 Utviklingen i antall D+HS 2000-2012 3 Totalt 9 «målbare» tiltak Kjøretøytiltak Vegtiltak Tiltak mot fart Tung MC Unge mopedister Unge bilførere i eneulykker Barn med fotgj og sykkel Beltebruk ATK 16
Andeler (%) av forklart nedgang i D+HS fordelt på de ulike tiltakene 3 En reduksjon i antall D+HS 330 av 1076 ble forklart DVs 30.8 % TØI rapport 1299/2014 17
Andeler (%) av total nedgang i D+HS 30,8% er forklart med de aktuelle tiltakene DVS 69,2% er IKKE forklart 18
TØI beskriver også noen tiltak som kan virke, men som er vanskelig å tallfeste Tiltak på vegnettet Reduserte fartsgrenser Vegbelysning Tiltak i kurver Utbedring av gangfelt Siderekkverk og sideterreng Utbedring av kryss/rundkjør Kjøretøytiltak Biler med forbedret kollisjonsvern for fotgjengere TØI rapport 1299/2014 19
Hvorfor blir det slik? (1) Ikke alle effekter av tiltak kan måles Ikke alle omfang kan måles like presist Vitenskapelig sikkerhet for at et tiltak virker Når vi skal trekke vitenskapelig holdbare konklusjoner om effekter, må vi være sikre på at vi gjør rett Dette er enklere når effekten (i %) er stor enn når den er liten. Det er vanskeligere å påvise effekten av en fartskampanje enn det er av automatisk trafikkontroll (ATK) 20
Hvorfor blir det slik? (2) Spørsmålet til slutt blir om vi må være så vitenskapelige. Det vi må forhindre er at de tiltakene vi satser på ikke virker MOT sin hensikt og faktisk ØKER antall drepte og skadde. Så får det ikke være så nøye om vi bruker noen medisiner som ikke virker. Bare vi ikke blir syke av dem 21
Hvilke tiltak er det som virker? Tiltak med stort potensiale for å redusere antall drepte og hardt skadde er et produkt av Effekt (reduksjon i %) Eksponering (kjtkm) Virkningsmekanisme (hvilke ulykker påvirkes) Dette betyr at et tiltak med stor utbredelse og beskjeden effekt ( som f eks en fartskampanje), kan ha et større potensiale for ulykkesreduksjoner enn et tiltak med høy effekt og liten utbredelse (som f ekse ATK) 22
31% Andre tiltak som kan virke, men som ikke kan eller er forsøkt tallfestes som signifikant Demografiske endringer / endringer i bosettingsmønster Prikkbelastning Opplæring og holdningsskapende arbeid Omlegging av føreropplæringen Bilbeltekampanjen Fartskampanjen Jentenes trafikkaksjon Sei Ifrå kampanjen Stopp og sov Konjunktursvingninger Forbedret akuttberedskap Trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner.og listen kan sikkert vøre lengre 23
Hva er egentlig tiltak med stort potensiale? Ikke glem de «små» tiltakene med høy eksponering Enkeltvis kan de være vanskelig å påvise signifikante effekter Men i sum kan de små tiltakene få tilstrekkelig effekt til å nærme oss målet om en nullvisjon Og de «beste» tiltakene er brukt opp. Nå må vi bruke akt vi har!! 24
Takk for oppmerksomheten arild.ragnoy@vegvesen.no 25