Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.
Side 2 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Innhold Side 3 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
1. Sammendrag Elever og undervisningspersonale Antall elever over tid viser en nedgang, men med en svak økning for siste skoleår. Antall undervisningsårsverk har også gått noe ned. Det er ikke samme nedgang i undervisningsårsverk som i elevtall over tid. Det skyldes at det ikke er en direkte sammenheng mellom antall elever og undervisningsårsverk. Dette da tallene omhandler alle timer, også spesialundervisning og timer til norsk for fremmedspråklige. Læringsmiljø Indikatorene som her er brukt er trivsel med lærerne, mobbing, faglig veiledning, fagilge utfordringer og mestring. Undersøkelsen viser at vi på de fleste områdene scorer rundt landssnittet. Imidlertid er det en økning i antall elever som opplever mobbing på 7.trinn. Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse som er obligatorisk for elever i 7. og 10. trinn. I skoler med få elever per årstrinn kan dette gi utslag fra år til år, da en enkelt elevs svar vil ha stor innvirkning på prosentfordelingen. Skolen har gjennomført undersøkelsen på 5. - 10. trinn, og for senere år kan det vurderes om det er mer hensiktsmessig å benytte tall for disse trinnene da det har man et bedre statistisk grunnlag. Resultater I denne rapporten vises det til nasjonale prøver og fordelingen på mestringsnivåer fra år til år. Tallene viser at det er store variasjoner fra årskull til årskull på de enkelte prøvene. Det er imidlertid en trend for nasjonale prøver at man scorer litt under eller på landssnittet i 5.trinn og litt over landssnittet på 8. trinn. Selv om man ligger rundt landssnittet vil skolen fokusere på prøvene på 5.trinn for neste skoleår. Det er interessant å se fremgangen fra 5. til 8. trinn, her kan man høste erfaringer. Ser man på nasjonale prøver for 9.trinn i lesing er Folldal i landstoppen over resultatene i de siste 3 år. Grunnskolepoeng er et mål for summen av elevenes avsluttende resultater. Her scorer Folldal over nasjonalt nivå i standpunktkarakterer, mens det for eksamen i norsk er på landssnittet. Tallene vil naturlig nok variere fra år til år, men avviket mellom standpunkt og eksamen bør ikke være for stort. Det er et fokus på vurdering i skolen og fagdager i eksamensfagene er et ledd i felles vurderingsrutiner. Gjennomføring Tallene viser at alle elever som gikk ut fra skolen 2010 var registrert i videregående skole påfølgende høst. Dette er gledelig. Vi har imidlertid ikke tall for frafallet. Side 4 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Folldal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Talet på elevar 207 196 195 198» Årsverk for undervisningspersonale 21,0 22,2 21,6 21,1 Folldal kommune skoleeier, Grunnskole Tabellen beskriver elevtallet og antall årsverk for undervisningspersonalet. Tallene viser at elevtallet har gått noe ned. Dette er i henhold til prognosene. Antall ellever per årsverk har gått fra 9,8 elever per årsverk i 2000-2010 til 9,4 elever per årsverk i 2012-2013. 2.1.2. Lærertetthet Side 5 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Forskjellene i størrelsen på undervisningsgruppene fra 1.-7.trinn og 8.-10.trinn skykdes en bevisst bruk og prioritering av ressursene. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Side 6 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 2.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Folldal skole skal score over 4 på indeksen for trivsel med lærerne. Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 7 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Tabellen viser variasjoner. Dette kan skyldes flere forhold. Tallene i Elevundersøkelsen er hentet fra 7. og 10.trinn da undersøkelsen er obligatorisk for disse trinnene. Da undersøkelsen årlig baserer seg på elever på samme trinn vil man få større variasjoner på en skole med få elever per trinn enn på nasjonalt nivå. Tallene viser at skolen ligger rundt landssnittet, men med variasjoner fra år til år. 2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Det er nulltorleranse for mobbing ved Folldal skole. Side 8 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Det er variasjoner fra år til år. Folldal skole ligger rundt landssnittet både på 7. og 10. trinn. Tallene viser en økning i antall elever som oppgir at de har blitt mobbet på skolen på 7.trinn fra 2010-2011 til 2011-2012, mens det i samme periode har vært en nedgang på 10.trinn. I tillegg til faktorer som gjør at elever faktisk opplever mobbing på skolen gir få elever per årstrinn utslag i statistikken fra år til år. Definisjon av begrepet mobbing er også en utfordring. Hva den enkelte legger i begrepet varierer. 2.2.3. Faglig veiledning Side 9 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Folldal skole skal score som landssnittet på indeksen for faglig veiledning. Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Tallene viser en trend der elever på 7.trinn ligger under landsnittet for i hvilken grad de føler de får god faglig veiledning. På 10.trinn er det store variasjoner fra år til år, fra 2,5 i 2008-2009 til 3,5 i 2006-2007. 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Foldlal skole skal ligge på landsnittet i indeksen for mestring. Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indeksen viser at det er varierenede tall fra år til år. Skolen ligger rundt landssnittet. 2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 12 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Det er lite sammenligningsgrunnlag for 7.trinn da indeksen var ny for skoleåret 2011-2012. For 10.trinn ligger det rundt landsnittet, men med en markant økning for siste skoleår. 2.3. Resultater Om Resultater Side 13 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Folldal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Tabellen viser at i 3 av 5 år ligger opp mot halvparten av elevene på mestringsnivå 1. Skolen har satset på lesing bl.a. ved å opprette en egen ressurs til leseveileder på småskoletrinn. Det kan synes som om satsingen på lesing i varierende grad har gitt utslag på resultatene i nasjonale prøver i lesing på 5.trinn. Få elever per trinn vil gi variasjoner fra år til år og det ble avsatt mindre til leseveilederressurs enn det som opprinnelig var fastsatt fra sentralt hold. Dette er også faktorer som vil påvirke resultatene. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Folldal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Det er også her store variasjoner, men tabellen viser at man i overveiende grad scorer høyere enn det man gjør på nasjonale prøver i lesing på 5.trinn. Det kan tyde på at det skjer en utvikling i løpet av 5.-.7 trinn. Her kan man nevne faste årlige leseprosjekter som en faktor. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 16 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Tabellen viser også her store variasjoner fra år til år, men med unntak av 2008-2009 ligger hovedtyngden av elever på mestringsnivå 1 og 2. 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 17 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Det er variasjoner fra år til år, men det er en trend at den prosentvise fordelingen viser flere elever på de høyere mestringsnivåene enn for 5.trinn. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 18 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Det er samme trend her som på de andre nasjonale prøvene for 5.trinn, store variasjoner fra år til år og flertallet av elevene på mestringsnivå 1 og 2. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 19 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Resultatene varierer fra år til år, men det er en trend at flertallet av elevene ligger på mestringsnivå 2 og 3. 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 20 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Det er samme trenden som tidligere år. Skolen ligger over landssnittet i standpunktkarakterer. Ved skriftlig eksamen er imidlertid bildet at man ligger på landssnittet. Dette er forøvrig en trend for Nord- Østerdalsregionen. 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Side 21 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Folldal kommune ligger over landssnittet i grunnskolepoeng ved innsøking til videregående opplæring. Det er en trend at Nord-Østerdalsregionen ligger godt over landssnittet i grunnskolepoeng. (Imidlertid er det en nedgang etter et år på videregående skole). 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Side 22 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Folldal kommune Kommunegruppe Hedmark Nasjonalt skoleeier 03 fylke 100,0 98,6 96,2 96,6 Folldal kommune skoleeier, Grunnskole, 2010-2010 Tabellen viser at alle elever som ble uteksaminert ved Folldal skole i 2010 er registrert i videregående opplæring høsten etter. Dette er meget positive tall. Side 23 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
3. System for oppfølging (internkontroll) Folldal skole har hatt tilsyn på lokalt arbeid med læreplaner og skolebasert vurdering. Tilsynet ga følgende pålegg: Skoleeiers plikter i forbindelse med det lokale arbeidet med læreplanen Skoleeiers system for å sikre lovmessige lokale læreplaner 1. Folldal kommune skal sikre at Folldal skole lager eller jobber etter lokale planer som oppfyller LK06. Folldal kommune skal i den forbindelse: a: Utarbeide et overordnet skriftlig kvalitetssystem på skoleområdet, som blant annet skal sikrer at det utvikles lokale planer for opplæringen og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06. b: Utarbeide rutiner for at de lokale planene ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering. c: Utarbeide rutiner for å vurdere og å komme med tilbakemelding om arbeidet med lokale læreplaner til Folldal skole. Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført 2. Folldal kommune skal påse at Folldal skole jevnlig vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen i forhold til måloppnåelsen fastsatt i LK06. Folldal kommune skal i den forbindelse: a: Utarbeide et skriftlig system med rutiner for å påse at Folldal skole vurderer måloppnåelse i henhold til læreplanverket, at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå målene fastsatt i LK06. b: Utarbeider rutiner for å påse at de lokale læreplanene ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt og hva som er grunnlaget for vurderingene. c: Utarbeide en tilstandsrapport etter kravene i opplæringsloven. Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen 3. Folldal kommune skal sikre at Folldal skole fordeler fag- og timer i henhold til regelverket. Folldal kommune skal i den forbindelse: a: Utarbeide et skriftlig system for å sikre at fag- og timefordelingen blir iverksatt i tråd med regelverket. Skolens plikter i forbindelse med det lokale arbeidet med læreplanen Rektors organisering av det lokale planarbeidet 4. Folldal kommune skal sørge for at rektor ved Folldal skole kvalitetssikrer skolens arbeid med læreplaner. Folldal kommune må i denne forbindelse se til at Folldal skole: a: Utarbeider rutiner for å kvalitetssikre at skolens arbeid med lokale læreplaner er i tråd med gjeldende læreplaner. Side 24 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Skolens arbeid med individuelle opplæringsplaner Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning 5. Folldal kommune skal sørge for at Folldal skole fatter enkeltvedtak om rett til spesialundervisning i samsvar med forvaltningsloven. Folldal kommune skal i denne forbindelse se til at Folldal skole: a: Utformer enkeltvedtak som er tydelige i forhold til hvorvidt de åpner for avvik fra ordinær læreplan i større eller mindre grad, jf. opplæringsloven 5-1 og5-3 første ledd, smh. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Særlig om klassens plan 6: Folldal kommune skal sørge for at Folldal skole samordner IOP med klassens periodeplan. Folldal kommune skal i denne forbindelse se til at Folldal skole lager rutiner for å utarbeide individuelle opplæringsplaner hvor det fremgår i hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning og hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen: a: Utarbeider og samordner IOP i tråd med klassens årsplaner/periodeplaner. Innholdet i de individuelle opplæringsplanene 7. Folldal kommune skal sørge for at Folldal skole utarbeider individuelle opplæringsplaner for alle elever med vedtak om spesialundervisning. Folldal kommune må i den forbindelse: a: Utforme operasjonaliserte mål og kjennetegne på måloppnåelse i IOP som samsvarer med lokale læreplaner for klassen og LK06. b: Utforme maler for IOP som henviser til opplæringsloven kapittel 5 og/eller opplæringsloven 5-1 og 5-5. Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering 8. Folldal kommune skal sørge for at Folldal skole utarbeider en halvårlig vurderingsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Folldal kommune skal i den forbindelse: a: Utarbeide halvårsvurdering knyttet til operasjonaliserte mål, kriterier for måloppnåelse og en vurdering av oppnådd kompetanse. b: Utarbeide halvårsvurderinger som gir retning for det videre arbeidet, med konkrete innspill på hvilke tiltak som skal videreføres og hvilke som bør endres. Lukking av pålegg: Pålegg 1 Folldal kommune har nå utarbeidet et kvalitetssystem som skal sikre at det utvikles lokale læreplaner for opplæringen, og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06. Pålegg 2 Folldal kommune har utarbeidet rutiner for å påse at Folldal skole jevnlig vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring i opplæringen i forhold til måloppnåelsen fastsatt i LK06. Pålegg 3 Side 25 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
Folldal kommune har utarbeidet et skriftlig system for å sikre at Folldal skole fordeler fag og timer i henhold til regelverket. Pålegg 4 Det er utarbeidet felles maler for årsplaner. Frist er satt til 15/9. De lagres digitalt på et område som skoleledelsen har tilgang til, slik at dette blir kontrollert Pålegg 5 Dette blir presisert i fremtidige enkeltvedtak. Tas inn i formuleringene. Pålegg 6 Ny mal for IOP er utarbeidet. Her er det egen rubrikk hvor IOP skal samordnes med klassens plan. Pålegg 7 Ny mal for IOP er utarbeidet. Mål, kjennetegn på måloppnåelse samt henvisninger er innarbeidet. Pålegg 8 Ny mal for halvårsvurdering er utarbeidet. Mål, kriterier for måloppnåelse og vurdering er innarbeidet. I tillegg fremkommer det retninger for det videre arbeidet. Pålegg 1, 4, 5, 6, 7 og 8 er rettet og bekreftet lukket av Fylkesmannen 14.12.13. Pålegg 2 og 3 er utdypet med rutinebeskrivelser og sendt Fylkesmannen 15.02.13. Disse er per 25.03.13 ikke bekreftet lukket. Forøvrig vises til kvalitetssystemet for utarbeidet i forbindelse med tilsynet. Side 26 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013
4. Konklusjon Tilstandsrapporten gir nyttig informasjon om dagens situasjon og viktige fokusonråder i tiden fremover. Resultatene viser at tilstanden i Folldal er god. Men det betyr ikke at man ikke kan bli bedre på enkelte områder. Elevtallet og antall undervisningsårsverk har en svak nedgang. Antall elever per underviningsårsverk er forholdsvis stabilt. Læringsmiljøet scorer stort sett rundt landssnittet. For senere år bør man vurdere å bruke tall fra hele skolen, selv om man da vil miste noe av sammenligningsgrunnlaget fra årstrinn til årstrinn. Resultatene viser variasjoner i nasjonale prøver, men det er en trend at man scorer noe lavere på 5. trinn enn på 8. trinn. Dette vil være et viktig fokusområde i året som kommer. Det er viktig å sette mål for resultatene i skolen. Det er uttalt at resultatene i nasjonale prøver skal ligge på landsnittet i forbindelse med årsmelding og tertialrapportering. Kanskje bør man ta en evaluering av målene. Det er f.eks. en mulighet å gå mer inn materialet for å sette delmål i forhold til prosentvis fordeling per mestringsnivå. Kommunstyret som skoleeier utfordres til å komme med synspunkter på dette. Side 27 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 26. mars 2013