Årsmelding 2011-2012. Storsteigen vg skole. Foto: DMT Alvdal v. Ole Sylte Heggset

Årsmelding 2011-2012 Storsteigen vg skole Foto: DMT Alvdal v. Ole Sylte Heggset

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1. Innledning... 3 1.1. Interne prosesser for skoleutvikling... 3 1.2. Kommentarer og vurderinger av interne prosesser for skoleutvikling (tabell 1)... 3 2. Virksomheten skoleåret 20... 4 2.1. Virksomhetsdata... 4 2.2. Kommentarer og analyse av virksomhetsdata (tabell 2)... 4 2.3. Rapportering av minste årstimetall... 5 3. Statistikk og resultatindikatorer for skoleåret 20... 5 3.1. Innledning - Opplæringspolitisk plattform (OPP)... 5 3.2. Hovedmål 1 (tabell 3): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp... 6 3.2.1. Utfyllende data knyttet til hovedmål 1 i tabell 3... 6 3.2.2. Analyse av hovedmål 1 (tabell 3, 3 a,b,c,d): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp... 7 3.3. Hovedmål 2 (tabell 3.3): Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Læringsmiljø... 8 Svarprosent av Elevundersøkelsen for 2012: 95,7%... 8 3.3.1. Analyse av hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring - Læringsmiljø (tabell 3.3)... 8 3.3.2. Utfyllende data knyttet til hovedmål 2... 9 3.3.3. Analyse av bruk av It`s learning (ITL) i vurderingsarbeidet (tabell 3.3.2)... 10 3.4. Hovedmål 3: Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Kommentarer og analyse... 10 3.5. Hovedmål 4 (tabell 3.5 a, b, c): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark... 11 3.5.1. Kommentarer og analyse av hovedmål 4 (tabell 3.5 a, b,c): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark... 11 4.1. Prosjekter, sentralt initiert skoleåret 20... 12 4.1.1. Ny GIV Vedtak i Fylkestinget desember 2011: 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015... 12 4.1.2. KLL... 12 4.2. Prosjekter, lokalt initiert skoleåret 20... 13 5 Elevrådets vurdering av skoleåret 20... 13 6 Rektors vurdering av virksomheten i skoleåret 20, og framtidige utfordringer og satsingsområder for skolen... 15 Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 2

1. Innledning Årsmeldingen er skrevet med bakgrunn i evalueringer, drøftinger og analyser i kollegiet. Kontaktlærere leverer rapport på hvordan det er jobbet i den enkelte klassen. Dette sammenholdt med resultatindikatorer i elevundersøkelse/lærerundersøkelse, fravær og karakterer, er et godt grunnlag for de analyser som er gjort. Resultatene er drøftet i fellestid med lærerne og i drøftingsmøte med de tillitsvalgte, og har også med jevne mellomrom vært tema i lederguppa. Både elever og ansatte har vært med hele veien inn mot sluttbehandling av årsmelding og utviklingsplan i skoleutvalget. 1.1. Interne prosesser for skoleutvikling Tabell 1: Data fra Lærerundersøkelsen våren 2012. Spørsmål i Lærerundersøkelsen Snitt Skala: 5= i svært stor grad, 4= i stor grad, 3= i noen grad 2010/11 2= i liten grad, 1= ikke i det hele tatt Snitt 20 I hvilken grad har du vært med på å diskutere/analysere skolens resultater innenfor fullføringsgrad, elevfravær, antall elever som har sluttet og karakterutvikling? (5=best) Har du vært med på å diskutere/analysere resultatet fra elevundersøkelsen forrige skoleår? (2=best)* Er du kjent med skolens utviklingsplan og de måltall som skolen har satt i denne? (2=best)* I hvilken grad er skolens måltall brutt ned slik at de har betydning for deg? (5=best) * Ja/nei spørsmål der svaret ja har verdien 2,00, svaret nei har verdien 1.00. Svarprosent Lærerundersøkelsen 2012: 68,75 % Snitt Hedmark 20 3,45 4,09 3,32 1,84 2,00 1,80 1,90 2,00 1,91 3,10 3,73 3,03 1.2. Kommentarer og vurderinger av interne prosesser for skoleutvikling (tabell 1) Tallene fra lærerundersøkelsen viser god utvikling fra sist år, og er også gjennomgående bedre enn snittet for Hedmark. I og med at svarprosenten er liten og antall potensielle svarende på en liten skole er få i seg selv, er det grunn til å bruke denne undersøkelsen med forsiktighet. Selv om mye ble gjort for å tilrettelegge og motivere for å ta lærerundersøkelsen, må vi jobbe for at svarprosenten neste år økes. De lærerne som har svart sier de i stor grad har vært medvirkende til å diskutere og analysere skolens resultater, og er godt kjent med skolens utviklingsplan. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 3

Det er grunn til å tro at økt fokus i alle ledd har gitt en større bevissthet på målrettet jobbing, og en opplevd større sammenheng mellom utviklingsplan og det daglige elevrettede arbeidet. Med jevne mellomrom har utviklingsplan vært fokusert i fellestiden med lærerne. Spesielt i forbindelse med planleggingsdager ved skolestart og halvårsskifte. Ved skolestart er det som en følge av frister for ÅM og UP fokus på resultater fra sist skoleår, tolking og analyse av disse og hva som kan løftes inn i ny utviklingsplan. ÅM og utviklingsplan drøftes også med tillitsvalgte, elevråd og behandles til slutt i skoleutvalg. Tidlig på høsten ble det etter forslag fra elevrådet lansert en konkurranse i forhold til fravær. Kake til klassen med minst fravær 1.halvår, klassen med best fraværsutvikling fra 1. til 2.halvår og klassen med minst fravær 2.halvår. Vanskelig å si noe om effekten av dette, men det er uansett med å skape oppmerksomhet om tilstedeværelse som viktig faktor for elevenes læring og skolemiljø. Samtidig veldig positivt at elevene selv er opptatt av dette. Det ble gjort en full evaluering og gjennomgang av resultatene (halvårskarakterer og fravær) for første halvår både i klasseteamene og i plenum i fellestiden med alle til stede. Foruten karakterer og fravær, brukes elevundersøkelsen i skoleutviklingsarbeidet. Men minst like viktig er dialog rundt pedagogikk og læring. Elevsamtaler 2-3 ganger for året er viktig i den sammenhengen, samt medarbeidersamtaler med pedagoger og andre ansatte. Kartleggingsprøver er i starten av skoleåret sentralt får å finne elevenes ståsted faglig sett, samt vurdere tilretteleggingstiltak innenfor handlingsrommet for Ny Giv og skoletrøkk. 2. Virksomheten skoleåret 20 2.1. Virksomhetsdata Tabell 2: Virksomhetsdata og generell statistikk Virksomhetsdata 10/11 Antall elever ved skolen pr. 1.oktober 77 68 Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 10 6 Antall elever med IOP 10 5 Antall elever med OLA-avtaler 0 0 Antall årsverk i undervisningsstillinger* 16,9 14,8 Antall årsverk i lederstilling* 2,75 2,6 Antall årsverk andre ansatte 15,9 15,15 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 26 429 200 25 664 000 Skolens nettobudsjett for kalenderåret 20 247 900 20 482 700 * Dersom ansatte er kombinert i leder/undervisningsstilling, fordeles ressursen på de to feltene 2.2. Kommentarer og analyse av virksomhetsdata (tabell 2) En nedgang på 9 elever fra skoleåret 10/11, i overkant av 10 %, merkes på en liten skole. Nedgangen var spredd jevnt over, slik at ventelister på alle klasser ble oppbrukt. Det betyr en høy andel av elever som kom inn på sitt første ønske, som er bra i forhold til motiverte elever. Men det var nok også elever/elevgrupper som kom inn med svært lave inngangskarakterer, som i neste omgang ga utfordringer. Spesielt så vi dette utover i skoleåret på VG3 naturbruk studieforberedende. Det var også nedgang av elever med spesialundervisning og IOP. Men de som ble tatt inn var elever med store tilretteleggingsbehov. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 4

Liten rekruttering av elever til naturbruk er bekymrende i en landbruks- og naturbruksavhengig region som Fjellregionen. Flere kommuner i rekrutteringsområdet har en verdiskaping og sysselsetting i landbruket opp mot eller over 20 %, mens søkningen til naturbruk ligger på knappe 5% av elevkullet. Dette bør gi ettertanke både for næringen og kommunene i regionen. Det er selvsagt også bekymringsfullt at søkingen til den eneste skolen med VG2 hest- og hovslagerfag i Hedmark ikke er større. Dette er helt klart et tilbud med potensial for verdiskaping og næringsutvikling over hele Hedmark.. 2.3. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall sikres ved en grundig timeplanlegging hvor fagene sikres å være utlagt med nok timer, og at det blir minst mulig endringer på timeplanen gjennom året. Det er selvsagt umulig å planlegge et skoleår uten at det oppstår endringer, så som ekskursjoner, avvikling av større prøver, eksamen med mer. Endringer som følge av dette kompenseres for en stor del med timebytter. I tillegg er det etablert rutiner for tilbakemelding fra lærerne i forhold til minste årstimetall. Ved tilbakemeldingsfrist i april var det kun en lærer som meldte avvik på timetall, og det var på for mange timer. Vil også nevne at vi på Storsteigen har videreført ordningen med klassens time. En ukentlig time hvor kontaktlærer (og team), sammen med elevene fokuserer læringsmiljø, tilstedeværelse, studieteknikk, planlegging, organisasjonsarbeid/tillitsarbeid og annet som ellers kunne ha beslaglagt uforholdsmessig tid fra kontaktlærers undervisningsfag. Dette er en uketimetime som kommer i tillegg til fagenes årstimetall. 3. Statistikk og resultatindikatorer for skoleåret 20 3.1. Innledning - Opplæringspolitisk plattform (OPP) Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark 2009/13 har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 5

3.2. Hovedmål 1 (tabell 3): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Tabell 3.2) Resultatindikatorer for gjennomføring, fravær og sluttere skoleåret 20 Hovedmål i OPP/U.P. Resultatindikator Resultat 10/11 Resultat Måltall Hovedmål 1 Prosent fullført og bestått av elever per 76,3 82,2 81 1.10 unntatt IOP Hovedmål 1 Samlet fravær fra skolen i prosent.* 7,8 8,6 6,5 OBS: Tallene skal vektes. Hovedmål 1 Prosentandel elever sluttet etter 1.oktober 4,5 1,6 ---- (kode = S)** Hovedmål 1 Prosentandel elever fullført men ikke 10,5 6,3 ---- bestått (kode = I) Hovedmål 1 Prosentandel elever som mangler karakter i ett eller flere fag (kode = M) 10,5 9,5 ---- *Fravær i hver klasse i prosent av elever registrert per 1.oktober skoleåret 2011-12 i tabell 3.2 a) ** Skolene skal fylle inn tabell 3.2 b) med utfyllende fakta om elever sluttet etter 1.oktober skoleåret 2011-12. 3.2.1. Utfyllende data knyttet til hovedmål 1 i tabell 3 Tabell 3.2 a) Fravær i hver klasse i prosent av elever (registrert per 1.oktober) skoleåret 2011-12 Fraværsprosent for den enkelte klasse 10/11 1.halvår Hele året VG1 A landbruk 5,36 3,6 3,2 VG1 B hest 6,10 10,2 10,4 VG2 A landbruk og gartneri 3,21 8,6 7,5 VG2 B hest og hovslager 15,35 10,2 11,8 VG3 A landbruk 7,17 5,2 3,4 VG3B Studieforberedende/studiespesialiserende 10,24 15,1 12,9 Totalfraværet for Storsteigen skoleåret 20 ble 8,6 %. Totalfraværet for første halvår var 9,2 %. Tabell 3.2 b) Utfyllende fakta om elever sluttet etter 1.oktober skoleåret 20 Årsaker til skoleavbrudd 2010/11* Antall 10/11 Antall Totalt antall elever sluttet etter 1.oktober (se tall i ---- ---- tabell 3 over) Begynt på annen skole/kurs (AS), Flyttet (FL), Fått arbeid (AR), Personlig årsaker/sykdom (PS), Militærtjeneste (MI), Svangerskap/fødsel (SV) Skolelei/motivasjon (LS), Stort fravær (FR), Feilvalg (FV), Fagvansker (VA) Annen frafallsårsak (AF) * Dataene skal basere seg på elevenes egen årsak oppgitt i Melding om opplæringsavbrudd. Hvis det er færre enn 5 oppgis ikke tallene av hensyn til personvern. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 6

Tabell 3.2 c) Gjennomsnittskarakterer for elever på studieforberedende utdanningsprogram for skoleåret 20 Trinn Gjsnkar ved inntak Gjsnkar 1. halvår Gjsnkar ved årets slutt, inkl eksamen Karakterutv Karakterutv 10/11 Måltall Vg3 SF 4,44 4,01 3,67-0,77-0,31-0,25 Tabell 3.2 d) Gjennomsnittskarakterer for elever på yrkesfaglig utdanningsprogram for skoleåret 2011/2012 Trinn Gjsnkar ved inntak Gjsnkar 1. halvår Gjsnkar ved årets slutt, inkl eksamen Karakterutv Karakterutv 10/11 Måltall Vg1 YF 3,77 3,90 4,07 0,30 0,25 0,3 Vg2 YF 3,88 3,75 3,81-0,06 0,11 0,2 Vg3 YF 4,06 4,30 4,64 0,58 0,19 0,2 3.2.2. Analyse av hovedmål 1 (tabell 3.2 a,b,c,d): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Gjennomføring: Tallet for gjennomføring viser en liten forbedring fra skoleåret 2010/11. Antall elever som slutter er stabilt lavt. Det jobbes iherdig for å holde potensielle sluttere i gang, både fra kontaktlærere, team og rådgiver. For mange av dem tas det kontakt med OT, ofte med det som resultat at elevene velger å fortsette på skolen med enda tettere oppfølging. Noen settes rett og slett på kontrakt. Dette er elever som bidrar til statistikken for ikke bestått eller fullført, og er med på å dra opp tallene for fravær. Det viser seg imidlertid viktig for disse elevene å være i skolemiljøet, og mange får med seg resultater som de kan komplettere og bygge videre på fram til bestått videregående opplæring. Det er derfor god grunn til å tro at tiltakene i utviklingsplanen bør videreføres. Kartlegging ved skolestart, tidlige og forpliktende foreldre- og elevkonferanser, evaluering og justering av tiltak ved halvårsskifte i viktige momenter i så måte. Skoletrøkk og Ny Giv er også viktige tiltak for elevenes gjennomføring. Fravær: Elevfraværet har de 2 siste årene hatt en stigende tendens og ligger også over målsettingen for skoleåret 2011-12. Tabell 3.2 a viser imidlertid at fraværet er forskjellig mellom klassene, og noen klasser har meget høy tilstedeværelse ned mot 3 %. Gjennomgående er det høyere fravær på enkeltklasser, og de samme klassene går igjen fra tidligere år. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 7

Det er ingen grunn til å si at det jobbes noe annerledes i klasser med høyt fravær, det kan snarere være andre forhold som ligger bak. Likevel er det aktuelt tidlig i skoleåret å se nærmere på dette, analysere og se nærmere på aktuelle tiltak. Tiltak som at fravær er fast tema i elev- og foreldrekonferanser, klassens time, utsending av varsel om høyt fravær tidlig vil være viktig også kommende år. I lag med elevrådet vil rektor følge opp fokuset på tilstedeværelse som viktigste forutsetning for elevenes læring. Karakterutvikling: Tallene for karakterutvikling er høyst variabel. Et spenn fra +0,58 til -0,77 er stort, men det må pekes på at det er et forholdsvis lite datamateriale. VG1 YF har en framgang på 0,3, likt med målsettingen. VG2 YF stod på samme sted i forhold til inngangskarakterene, men VG3 YF hadde en markant framgang. Gjennomgående må dette sies å være gode tall. Det dårlige tallet for VG3 SF skyldes en gruppe elever som året igjennom slet med motivasjon og tilstedeværelse, men som fullførte året med delvise resultater. Skilles disse elevene ut ser tallene vesentlig annerledes ut både for karakterer, fravær og bestått. Statistikken viser en helt klar sammenheng mellom tilstedeværelse, karakterutvikling og gjennomføring. Det er vanskelig å se noen klare forskjeller mellom kjønn, verken på karakterutvikling eller fravær. Men det er en tendens til at klassene med blanding mellom jenter og gutter er bedre på tilstedeværelse og karakterutvikling enn rene jenteklasser. Men dette kan jo skyldes andre forhold enn kjønn. 3.3. Hovedmål 2 (tabell 3.3): Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Læringsmiljø Tabell 3.3 Elevundersøkelsen 2011 og 2012 6 indikatorer (skala 1-5, der 5 er best) Hovedmål i OPP/ U.P. Indikator fra Elevundersøkelsen Resultat 10/11 Resultat Måltall Hovedmål 2 Trivsel med lærerne Vg1 Vg3 3,76 4,15 3,9 Hovedmål 2 Mestring Vg1 Vg3 3,78 3,69 3,9 Hovedmål 2 Faglig utfordring Vg1 Vg3 4,26 4,41 4,35 Hovedmål 2 Faglig veiledning Vg1 Vg3 3,03 3,33 3,2 Hovedmål 2 Mobbing Vg1 1,3 1,3 1,0 (Resultat med reversert skala der 1 er best, kommer i Skoleporten juni 2012) Hovedmål 2 Arbeidsro 3,32 3,51 3,5 Svarprosent av Elevundersøkelsen for 2012: 95,7 % 3.3.1. Analyse av hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring - Læringsmiljø (tabell 3.3) Resultatene i elevundersøkelsen viser gjennomgående en god tendens sammenlignet med forrige skoleår. Trivsel med lærerne går fra god til enda bedre, en signifikant framgang og over måltallet. Den sosiale trivselen for elevene er også god. Gledelig framgang i forhold til faglig veiledning som viser at tiltakene og fokuset på undervegsvurdering og framovermeldinger virker. Likevel grunn til fortsatt å holde trykket på dette. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 8

Ventelig vil siste året av prosjekt klasseledelse (KLL) løfte dette videre med tredje og siste år av prosjektet rettet mot vurdering for læring. Vurderinger som lærerne selv har gjort i lærerundersøkelsen tyder på at det kan være aktuelt med ekstra tiltak mot elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Mange av dem signaliserer også at de synes det er vanskelig å legge til rette for at alle elever skal oppleve økt læringsprogresjon. Det er ingen signifikante forskjeller mellom kjønn på noen av indikatorene i tabellen. Vi er også fornøyd med at resultatene gjennomgående er bedre enn fylkesvise og nasjonale resultater. Ut i fra dette bør tiltakene i utviklingsplanen for en stor grad videreføres. Elevmedvirkning i planlegging og vurdering er det aktuelt å forsterke i kommende års utviklingsplan. I lærerundersøkelsen mener lærerne at elevmedvirkning er viktig for elevenes læring. Mens samme undersøkelse viser at det kunne vært høyere score på elevmedvirkning i planleggingen og vurdering av undervisning. 3.3.2. Utfyllende data knyttet til hovedmål 2 Hedmark fylkeskommune hadde ekstra spørsmål i Elev- og Lærerundersøkelsen 2012 knyttet til bruk av av It`s learning(itl) i vurderingsarbeidet. Tabell 3.3.2 Elev- og Lærerundersøkelsen 2012, spørsmål om bruk av It`s learning (ITL) i vurderingsarbeidet IKT spørsmål Elevundersøkelsen(EU) Lærerundersøkelsen(LU) Skala: 5= i svært stor grad, 4= i stor grad, 3= i noen grad 2= i liten grad, 1= ikke i det hele tatt EU Lærerne mine legger ut oppgaver med mål, kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier på It`s learning (5=best) LU Jeg legger ut oppgaver med mål, kjennetegn på måloppnåelse/ vurderingskriterier i mine fag på It`s learning (5=best) EU Lærerne mine bruker It`s learning som en av flere måter å gi meg vurderinger og tilbakemeldinger på (5=best) LU Jeg bruker It`s learning som en av flere måter å gi vurderinger og tilbakemeldinger på (5=best) LU Jeg har den kompetansen jeg trenger for å bruke It`s learning i vurderingsarbeidet (5=best) Skolens snitt Vg1-Vg3 20 Hedmarks snitt Vg1-Vg3 20 4,21 3,92 3,91 4,09 4,47 4,21 4,64 4,35 4,00 4,00 Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 9

3.3.3. Analyse av bruk av It`s learning (ITL) i vurderingsarbeidet (tabell 3.3.2) Svarene i tabell 3.3.2. viser at læringsplattformen Its Learning brukes i stor grad både av elever og lærere. Plattformen har vært fokusert over flere år, først gjennom motivasjon og grunnopplæring. For lærerne som kursing i fellestiden, og det har vært avsatt tid over den individuelle arbeidsavtalen. For elevene er det innføringskurs. Det at lærerne innehar god kompetanse, samt bruker verktøyet, smitter over på elevene. Lærerne har blitt flinke til å følge opp vurdering av elevens læring og legge dette ut i Its Learning. Mye tyder imidlertid på at vi har et utviklingspotensial på å gi eleven god nok oversikt i det enkelte fag. For en stor grad skyldes dette store fag med mange involverte lærere. Læringsplattformen bør være et nyttig og godt hjelpemiddel for å gi elevene informasjon om faget og undervisningen. Noen av lærerne gir uttrykk for at de i mindre grad legger ut oppgaver med mål, kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier i sine fag på Its Learning. Dette er også et område som er aktuelt å fokusere tiltak på i utviklingsplanen framover. 3.4. Hovedmål 3: Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Kommentarer og analyse Rekruttering av søkere til utdanningsprogram naturbruk er en utfordring. I dag er det et gap mellom andelen som søker seg til naturbruk, og andelen av befolkningen som er sysselsatt i næringen. I underkant av 5 % av ungdomskullet i region 1 søker seg til naturbruk, mens sysselsettingen for kommunene ligger på fra 10-25% innen landbruket. Dette kompenseres noe ved tilbudet agronomutdanning for voksne, men det er fortsatt mange nåværende eller framtidige gardbrukere som skal overta gard, men som ikke har formalkompetanse i naturbruk på videregående nivå. Vi samarbeider med næring, informerer rådgivere og inviterer ungdomsskolelever til skolen for å gjøre noe med dette. Vi har lykkes med å dra i gang et landbruksforum som har det som målsetting å drøfte og initiere kurs og fagdager rettet mot landbruket i vid forstand. Samarbeidspartnere i forumet er landbrukskontorene, Norsk Landbruksrådgivning, Fylkesmannen, Nord-Østerdal bondelagskrets m.fl. Storsteigen blir på denne måten en aktiv part, som resulterer at mange kurs legges til Storsteigen eller at vi på andre måter bidrar som medarrangør. Alt dette medfører at vi framstår som en aktiv samarbeidspartner i lokalmiljøet og fokuserer kompetanseheving som bidrar til regional utvikling. Mange med et forhold til landbruk og naturbruk blir hyppige brukere av Storsteigen. I løpet av sist skoleår ble det arrangert 6 bondefrokoster med til sammen 140 besøkende. Dette er rett og slett en møtearena for lokale bønder, hvor det fokuseres et bestemt tema for hver gang. Det var ca 200 deltakere innom de ulike fagkursene som ble arrangert sist år.. Det er i løpet av sist skoleår tegnet 11 partnerskapsavtaler med lokale næringsutøvere og bedrifter, spesielt med tanke på utplassering av elever i PTF og bedriftsbesøk. Næringslivet stiller positivt opp, noe som er viktig for at vi kan gi elevene opplæring tilpasset deres ønsker og behov. Flere slike avtaler er på trappene. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 10

3.5. Hovedmål 4 (tabell 3.5 a, b, c): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Tabell 3.5 a): Virksomhetsdata knyttet til voksenopplæring Virksomhetsdata voksenopplæring 10/11 Antall årsverk knyttet til veiledning og 0,85 0,6 opplæring av voksne Tabell 3.5 b): Resultatindikatorer for voksenopplæring skoleåret 2010/11 Resultatindikatorer Hovedmål 4 Resultat 10/11 Antall kandidater som har søkt om veiledning 20 25 Antall søknader om realkompetansevurdering 12 Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs. 1 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Resultat 11 8 3.5.1. Kommentarer og analyse av hovedmål 4 (tabell 3.5 a, b,c): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Skoleåret 20 har 8 elever fullført agronomkurs for voksne. Et toårig nettstøttet komprimert opplæringsløp som startet med 13 deltakere høsten 2010. De 8 gjenværende deltakerne fullførte våren 2012 med svært gode resultater, og kan da med rette kalle seg agronomer. I løpet av våren 2012 har skolen fått 25 søkere til nytt voksenagronomkurs. Det planlegges oppstart for 18 deltakere høsten 2012. Deltakerne vil da bli realkompetansevurdert i forhold til å inneha kompetanse tilsvarende Vg1 naturbruk, samt kompetanse i fellesfag på Vg2 og Vg3. Dette er et viktig tilbud for de som skal overta eller kjøpe seg gard, eller på annen måte har behov for landbruksfaglig utdanning. Noen av deltakerne er også inngifte på gardsbruk, og ønsker i den sammenheng kompetanse. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 11

4.1. Prosjekter, sentralt initiert skoleåret 20 4.1.1. Ny GIV Vedtak i Fylkestinget desember 2011: 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 Overgangsindikatorene fra prosjektet Ny GIV gir informasjon om den fortløpende progresjonen i videregående opplæring. Nasjonal telledato for elevantall ved skolene er 1.oktober hvert år, og registrering av overgang kan først skje etter denne dato. Tallene publiseres i august året etter siste tellingsdato for elevtallet. Det vil si at tallene foreligger 10 måneder etter overgangen, men gir allikevel et langt ferskere tall for progresjon i opplæringen enn det gjennomføringsindikatorene gjør. (De som måler grad av gjennomføring fem år etter første gangs oppstart i videregående opplæring). Derfor har vi ikke overgangstall for skoleåret 2011-12, og Fylkessjefen for videregående opplæring må måle skolens arbeid innen overgang fra tall for ett skoleår tilbake i tid. Tabell 4.1 Ny GIV Resultater fra Skoleporten fra skoleåret 2010-11 2009-10 Total prosentandel 2010-11 Total prosentandel Overgang Vg1-Vg2 100 100 Overgang Vg2-Vg3 92,3 81,8 Fullført Vg3 85,7 85,2 Overganger 2011 Alle Jenter Gutter Nasjonalt 79,3 80,0 78,5 Hedmark fylke 77,8 79,9 75,6 Storsteigen vg skole 88,8 84,8 93,0 Overgangstallene for Storsteigen er gode sammenlignet med hele fylket og nasjonalt. Vi registrerer at det er en nedgang i overgangen fra Vg2 til Vg3, men ikke mer enn at det er bedre enn landsgjennomsnittet. Resultatet tror vi henger tett sammen med arbeidet for økt gjennomføring og tilstedeværelse. Overgangsindikatoren viser bedre tall for gutter enn for jenter. En utfordring kan være at elever som går VG1 naturbruk og VG2 hest- og hovslagerfag i realiteten kun har begrensede muligheter videre. Enten ut i lære innen hestefag eller som hovslager, eller til VG3 naturbruk studieforberedende. De med dårligst grunnlag fra Vg1 og Vg2, stiller bakerst i køa for læreplass. De samme elevene opplever store utfordringer ved å velge studieforberedende. Det kan derfor være aktuelt å sette inn tiltak i både i forhold til læreplasser og støttetiltak for å hjelpe elever gjennom studieforberedende. Kan hende tilrettelegging for kryssløp over til VG3 landbruk også hadde vært aktuelt å jobbe med oppover i systemet. 4.1.2. KLL Prosjekt KLL passer veldig godt inn som tiltak rettet mot hovedmålene 1 og 2. Prosjektet har gitt økt oppmerksomhet på læreren som viktig faktor for læring, samt medført refleksjon og deling av lærernes undervisningspraksis. Det er god grunn til å tro at dette har påvirket elevenes læring og det som skjer i klasserommet i positiv retning. Fortsatt har vi på Storsteigen ett år igjen av prosjektet, og vil ventelig ha effekt også året 2012/13. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 12

Det at prosjektet har involvert alle ansatte medfører et mer bevisst forhold til at alle har en rolle i elevenes læring, og at både pedagoger og andre ansatte har blitt mer bevisste dette. Velger å tro at framgangen på indikatoren arbeidsro som eksempel kan ha sammenheng med KLL. 4.2. Prosjekter, lokalt initiert skoleåret 20 4.2.1 Nye driftsbygninger Et prosjekt som må nevnes i denne sammenhengen er bygging av nye driftsbygninger. En stor og viktig sak for Storsteigen og landbruket i Fjellregionen. Skolen har nok vært noe preget av byggingen, i og med at tomtene var midt i inntunet. Etter en litt trøblete start, må en likevel i ettertid si at dette har gått tålelig greit. Elevene har fått den opplæringen de skal ha, til tross for fjøs og dyr spredt på 3 plasser. Rive- og byggeprosessen har krevd mye energi i virksomheten gjennom at noen fikk en annerledes arbeidssituasjon med lang fjøsvei, mens de som har vært involvert virkelig har stått på i forberedelser til riving og videre i byggeprosessen. Jeg tror vi kan si at alle ser fram til å ta i bruk nye og moderne bygg, og har store forventninger til at dette blir gode arenaer for læring og arbeid i mange år framover. 4.2.1 Fagskoletilbud i innovativt Fjellandbruk Med utgangspunkt i skolens generalplan er det igangsatt utredning av et fagskoletilbud innen fjellandbruk lokalisert til Storsteigen. Det har vært flere møter med aktuelle samarbeidspartnere, hvor også Fagskolen Innlandet har deltatt. Fagskolen Innlandet gir veldig positive signaler på et fagskoletilbud innen landbruk i vårt distrikt. Andre samarbeidspartnere er VEA Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, Hvam vgs i Akershus og Ål vgs i Buskerud. Det er fristilt ressurs hos Næring og Nyskaping for å jobbe videre med saken. Det må videre jobbes med finansiering av videre arbeid og igangsettes utvikling av læreplaner. 5 Elevrådets vurdering av skoleåret 20 Saker elevrådet har jobbet med året 2011/2012: - Skoleklær: det var mye frem og tilbake, vi bestilte klær igjennom University, men etter å ha snakket med fylkeskommunen fikk vi avslag av bruk av Storsteigen-logoen. Vi har et sterkt ønske om å bruke dette bu-merke som logo, og har nå sendt mail til Brede Skogbakken for hjelp angående denne saken. Vi håper på å få ordnet saken i løpet av høsten. - OD: Vi sendte inn forslag til hva pengene skulle gå til neste skoleår, som ble tatt videre opp på Elevtinget. - Juleball: Passet på at alle hadde eget underholdningsbidrag, elevrådet hadde også eget innslag. - Aktivitetsdag: Denne dagen ble kuttet ut av skole ledelsen på grunn av mangel på penger både til juleball og aktivitetsdag, og skolen valgte da juleball. Vi i elevrådet synes denne dagen er viktig for et enda bedre miljø på tvers av klassene. Vi sendte inn søknad til skoleledelsen hvor vi fikk avslag, men vi kunne velge mellom juleball og aktivitetsdag neste år. - Samarbeid med andre skoler: Vi i elevrådet synes et samarbeid med andre naturbruksskoler vil kunne styrke landbruksmiljøet, lære på tvers av ulik landbruks produksjoner, få til mer turer igjennom skole året, men også gjøre skolen mer interessant for søker, når det er flere skoleturer. Storsteigen ligger plassert sånn at vi har mange andre naturbruksskoler rundt oss, Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 13

som Solør, Jønsberg, Øya, Skjetlein, og Gjermundnes, men utnytter dette lite. Her sendte vi inn en søknad til skoleledelsen. - Bedre gardsdrift: Flere elver og lærere ønsker seg dette bladet. Vi får allerede sponset Norsk Landbruk av Norsk Landbruk. Vi ringte da direkte til Bedre Gårdsdrift, men de ville dessverre ikke sponse oss, men kunne hjelpe oss med noen prosenter avslag. - Adskilte jente- og guttedoer: Vi ordnet det sånn at det ble adskilte jente- og guttedoer etter ønske fra andre elever. - Elevtinget: Dette året ble Storsteigen representert på Elevtinget i Oslo med en observatør og delegat fra elevrådet. Dette var både interessant og lærerikt og vi fikk være med å avgjøre og komme med viktige saker som styre i Elevtinget skal jobbe med det kommende året. Det er helt klart ønskelig å sende elver også de kommende årene. -Elevrådsmøtene har blitt avholdt en til to ganger i måneden, har kommet litt an på om det er noen spesielle saker som har vært ønsket å tatt opp. Hver uke har hver klasse også hatt klassens time hvor hver enkelt elev kan ta opp ønskede saker som blir tatt med videre til elevrådet. -Det første møte vi hadde skoleåret 2011/2012 var rektor Eivind Aaen med oss for å hjelpe oss med å komme i gang og for å høre hva som ble jobbet med det siste året. Det var også en del tillitsvalgte som var tillitsvalgte det forrige skoleåret, noe som gjorde det enklere å komme i gang. Vi fikk også et møte med elev- og lærlingeombudet. - Vi har en kontaktperson i ledelsen, men støtten derifra har vært dårlig. Vi har ikke fått alle sakene våre igjennom, men rektor Eivind Aaen har vært behjelpelig. - Vi gikk i gjennom elevundersøkelsen med rektor Eivind Aaen, der vi fikk et innblikk inn i svarene fra undersøkelsen. Vi ser at skolen ligger positivt til i forhold til Hedmarkfylke. Vi har steget litt i de fleste punktene, unntatt i mestring der hadde vi gått litt ned, men har et mål om at det skal gå opp igjen. Vi i elevrådet synes vi ligger veldig godt til, men ønsker vi kan stige litt mer på fraværsfronten. -Synes året har godt greit, vi har fått tatt opp mange gode saker og håper på å jobbe videre på dem i løpet av neste skole år. Vi vil også jobbe litt mer med valget av tillitsvalgte sånn at de som blir valgt inn i elevrådet er villige til å jobbe seriøst og målrettet for en bedre skole. Vi har hatt noe fravær fra de samme klassene igjennom hele året, noe som ikke er ønskelig. Elevrådet v/ Storsteigen Videregående skole 11.06.12 Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 14

6 Rektors vurdering av virksomheten i skoleåret 20, og framtidige utfordringer og satsingsområder for skolen På veldig mange områder kan vi være godt fornøyde med skoleåret 2011-12. Det er gode resultater fra brukerundersøkelsene, og spesielt elevundersøkelsen viser gjennomgående forbedring fra året før og at vi er over snittet for fylke og nasjonalt. Vi ser imidlertid at vi har utfordringer i at fraværet har vært økende. Viljen er stor fra ledelse, pedagogisk personale og elevråd til å snu denne trenden. Prosjekt KLL går nå inn i sitt siste år, da med fokus på vurdering for læring. Dette passer godt inn for at vi skal utvikle både den individuelle og kollektive vurderingskompetansen, som igjen forhåpentligvis ytterligere gir seg utslag i elevenes læring og resultater. Prosjekt KLL har gitt oss god mulighet til pedagogisk refleksjon og erfaringsdeling, noe som det også er viktig å ta med seg videre etter endt prosjektperiode. Samtidig er det viktig at vi som skole utvikler oss faglig som naturbruksskole. Vi skal videreutvikle samarbeid med næring og lokalt næringsliv. Vi skal legge til rette for at ansatte kan utvikle sin fagkompetanse, også på nye områder, og som i neste omgang sikrer en framtidsrettet opplæring av ungdommen og andre brukere av Storsteigen. Alvdal, 14.september 2012 Eivind Aaen -Rektor- Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret 2011-2012 15