Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.05.2011 33028/2011 2011/4779 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Bystyret 16.6.2011 Høringsuttalelse til planprogram for Transportplan Nordland Sammendrag Nordland Fylkeskommune har sendt på høring planprogram for Transportplan Nordland som angir rammer for og organisering av planarbeidet jfr. plan- bygningsloven 4-1 første ledd. Planprogrammet sier noe om formålet med planarbeidet, hvem som skal delta i utformingen av planen, tema og behov for utredninger. Bodø kommune er høringspart men hvor Fylkeskommunen ønsker i størst mulig utstrekning at innspillene samordnes gjennom Salten Regionråd. Dette er fulgt, men ut fra kommunens særstilling som fylkeshovedstad og viktige rolle som samferdselsknutepunkt er det i tillegg valgt å sende innspillene direkte til Fylkeskommunen. Bodø kommune har valgt samme planstruktur som fremgår av høringsutkastet fra Fylkeskommunen hvor de forskjellige plantema er listet opp og som skal danne grunnlag for et handlingsprogram. Uttalelsene anses å omfatte de fleste viktige momenter av betydning for å utvikle en god BASregion og ivareta Bodø kommunes interesser og utvikling. Som innspill til høringen vektlegges spesielt: Bodø har et særskilt ansvar og utfordring knyttet til transportinfrastrukturen i Nordland og ser det som viktig at kommunen er representert direkte inn i arbeidsgruppene som skal etableres i forbindelse med Transportplan Nordland. Saksopplysninger Fylkestinget vedtok i sak 006/2011 oppstart av regional transportplan for Nordland fylke. Med utgangspunkt i vedtaket har avdeling for samferdsel utarbeidet et planprogram som i brev av 29/4-2011 ble sendt ut på høring. Høringsfrist er satt til 15.juni 2011. Bodø kommune er høringspart, men hvor Fylkeskommunen ønsket samlet tilbakemelding gjennom Salten Regionråd. Med kommunens særstilling innen transportinfrastrukturen er det valgt en løsning hvor uttalelsene både går direkte til Fylkeskommunen men også til Salten Regionråd for en samlet uttalelse. I lovforarbeidet til plan- og bygningsloven står det at det er viktig at regionale planer og planbestemmelser følger opp nasjonale mål. Det vil si at planlegging på regionalt og lokalt nivå skal skje innenfor rammene av nasjonal politikk. På samme måte er planlegging på regionalt nivå et viktig grunnlag for statlige planprosesser. Slik kan en regional transportplan fungere som et effektivt innspill i nasjonal transportplan. Det overordna målet i nasjonal transportplan er å gjøre transportsystemet effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig, og på den måten dekke samfunnets
behov for transport og samtidig styrke en regional utvikling. Hovedmålene er 1)bedre fremkommeligheten og redusere avstandskostnadene. Det betyr blant annet at næringslivet styrker sin konkurranseevne og hovedtrekkene i bosetningsmønsteret opprettholdes. 2) Økt trafikksikkerhet. Her tilsier nullvisjonen at antall drepte eller hardt skadde i transportsystemet skal reduseres. 3)Oppfylle miljø- og klimamål. Transportsystemet må utformes slik at det bidrar til å redusere klimagassutslipp og miljøskadelige virkninger samt medvirke til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale krav. 4) Sikre tilgjengelighet for alle. Transportsystemet skal gjøres tilgjengelig for alle gjennom universell utforming. Oppsummering av uttalelsene. Høringsutkastet legger opp til en planoppbygging med fem hovedtema. Plantema 1. Veg. I vår høringsuttalelse er det fokusert på fylkes- og riksveinettet innad i Bodø kommune, Saltenregionen og tilstøtende regioner hvor vedlikehold, utbedringer og nye prosjekt er tema. Under plantema veg er det følgende undertema: Gang- og sykkelveier. Her er Handlingsplan for gjennomgående sykkelveinett i Bodø fremhevet, hvor det må legges til rette for sykling slik at flere velger sykkel fremfor bil, spesielt på korte reiser. I tillegg er det temaet om klimabeskyttelse for gående og syklende tatt opp. Ferjesamband. Her er kommunens tre ferjestrekninger kommentert. Trafikksikkerhet. Kommunens handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid er et viktig styringsverktøy hvor planen inneholder fire satsingsområder: Satsing på gående og syklende Trafikksikkerhet rundt skolene Tgygge soner Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter i kommunen. Rassikring. To områder i kommunen som trenger oppfølging/utbedringer. Plantema 2. Kollektivtransport. I høringsuttalelsen om kollektivtilbudet i kommunen er både buss, hurtigbåt og jernbane tema hvor det henvises til utredninger/prosjekt som har vært gjennomført. Her tenkes på Kollektivplan Bodø, Båtpakke Salten I og II, Jernbaneverkets utredning om holdeplasstruktur Rognan Bodø samt utarbeidet hovedplan for togstopp Tverlandet. I tillegg er det følgende deltema: Enhetlig kollektivsatsning.et viktig tema er å utrede bruk av ITS i Nordland samt samhanliing mellom de forskjellige transpoortsystememe både på pris, bilettsystem rutetider, omstignigsmuligheter osv. Infrastruktur for kollektivtrafikk. Bodø er et knutepunkkt for de fleste transportmidler og dermed viktig å utvikle/utforme. Det tenkes her på flyplassenn, sentrumsterminalen, jernbanestasjonen, City nord, universitetet og Tverlandet. Alternativ kollektivtransport. I enkelte områder av Bodø kommune kan bestillingsskyss være effeketivt. Det bør utredes behov for bestillingsruter for buss og båt i samhandling med drosjer.
Universell utforming. Her er igangsatt flere prosjekt for utforming av materiell, busstopp og knutepunkt både for buss, tog og båt. Reiseliv. En av oppgavene for utvikling av BAS-regionen er å utvikle reiseliv i samhanling med kollektivtibludet. For eksempel Saltstraumen og Kjerringøy er to magneter som på hver sin side av byen har et dårlig kollektivtilbud. Plantema 3. Sjøtransport. Her er tatt inn de generelle føringene som legges sentralt (NTP) samt EUs politikk for i større grad å legge til rette for økt bruk av bane, indre vannveier og sjøtransport i en ambisiøs målsetting om satsing på multimodal transport. Videre fokuserer vi på de nye spesielle vilkårene og begrensningene som Kystverket har lagt inn i nye losforskrifter. Endringen her er at alle skip som er lengre enn 70 meter er lospliktige. Dette medfører at svært mange skipninger blir rammet av de nye bestemmelsene. Derfor er det et behov for en kartlegging av ringvirkninger Kystverkets omlegging av farledsbevis har for sjøtransporten i tilknytning til Nordland. Innseilingen til Bodø er en av de mest trafikkerte farledene i Nordland. Ytre del er værutsatt, indre utsatt for vind fra sørøst. Leden er enkelte steder smal og skipene må foreta kursendringer for å komme inn til Bodø. Kystverket har i sin Stamnettsutredning 2011 opprettholdt tiltaket med utdyping og bedre merking av innseilingen til Bodø. Det anses som nødvendig med oppfølging lokalt og regionalt for å opprettholde fremdriften. Plantema 4. Luftfart. I høringsutkastet fra Fylkeskommunen tar planprogrammet opp forslag om å vurdere flyplass-strukturen i fylket i forhold til det samla transportbehovet. I vår uttalelse støtter Bodø kommune forslaget fullt ut, men flyplass-strukturen må ikke utelukkende vurderes i forhold til alternative transportformer. Det må også vurderes i forhold til hvordan endring i flyplass-struktur vil slå ut for det totale flyrutetilbudet i fylket. Dagens flyrutetilbud i Nordland er dels bygget opp rundt et nav-eike prinsipp hvor Bodø er navet. Et ønske om endring av flyplasser, for eksempel forlengelse av baner, bygger i mange tilfeller på forventninger om flere direkteruter til Oslo. Dette må antas å føre til lavere frekvens eller bortfall av rutene mellom Bodø og resten av fylket. Et annet viktig forhold er flyplassprosjekter og hvor viktig det er at Bodø kommer på lista nør det gjelder utbyggings/investeringsbehov for lufthavnsiden. I dag opereres det med dispensasjon som medfører operative begrensninger. En ny rullebane i Bodø vil kunne løse alle behov både for sivil og militær sektor. Dette vil være en god felles samfunnsmessig løsning for både Forsvaret, Avinor, Bodø by og lufttrafikken i landsdelen. Oppsummert: Avinors utfordringer og behov bør framkomme i fremtidig Norsk Transportplan (NTP), og dermed også løftes fram som utfordringer i Transportplan Nordland.
Plantema 5. Jernbane. Under dette tema er det fokusert på Nordlandsbanens utfordringer og at den nå står i fare for nok en gang å bli prioritert ned til fordel for satsing i sør med fokus på høyhastighetstog og kapasitetsøkning rundt hovedstaden. Nå må det settes fokus på opprusting av Nordlandsbanen slik at den fullt ut tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav til sikkerhet, kapasitet, frekvens og fremføringshastighet. Saltenpendelen har vært en suksess og skal den kunne videreutvikles må det legges til rette for kapasitetsøkning. Det gjelder både vognsett og utvidelse av mulighet til at flere benytter samme spor. Altså utvikling av flere både korte og lange krysningsspor. Dette innebærer blant annet: Godstransporten til og fra Nord-Norge skjer i dag innenfor et intermodalt transportsystem basert på veg, jernbane og båt. For strekningen fra Oslo (Alnabru) til Trondheim og Bodø har jernbanen en høy andel av godstransporten på land. I regional målestokk går nesten 90% av godstransporten til Bodø eller Narvik med jernbane, mens ca 10% går med vegtransport. Fra knutepunktet i Bodø blir gods videredistribuert med båt og lastebil i landsdelen. Jernbane er særlig konkurransedyktig på stykkgods og for større partier over lengre avstander, mens lastebil er dominerende i distribusjonstrafikk og transport over kortere avstander (under 30 mil). På grunn av dieseldrift, er Nordlandsbanen pålagt avgifter på blant annet NOx som ikke andre banestrekninger har. Avgifter slår også inn på jernbanen uten at tilsvarende belastes vegtrafikken, noe som er konkurransevridende. Utviklingen i teknologi bør på sikt medføre utskifting av diesellokomotiv med gass- eller el-drevne togsett som vil ytterligere forbedre miljøregnskapet for Nordlandsbanen. Det bør derfor ses på både en mer treffsikker avgiftspolitikk og mulighet for alternative driftsformer Nordlandsbanens mangel på trafikkfjernstyring som gjør at tettheten av tog må holdes lavere, og en liten forsinkelse på passasjer eller godstog fører til lange ventetider. I tillegg er kapasitet og regularitet på strekningen sterkt påvirket av øvrige flaskehalser og trengselsproblematikk i sentrale strøk på Østlandet som forplanter seg videre nordover. Manglende fjernstyring av Nordlandsbanen medfører store kapasitetsbegrensninger og driftsforstyrrelser som fort kan medføre en forsinkelse til Bodø på 3-4 timer. Dette medfører også at utbygde kryssingsspor ikke kan tas i bruk. Kombinasjonen av lange blokkstrekninger bidrar til forsterking av forsinkelser og uforutsigbar kvalitet og kapasitet på togtilbudet. Når det gjelder jernbane kommer også miljøriktig transport ned til kontinentet inn. ARE-toget kan koble seg på tog videre til kontinentet. Det samme kan Nordlandsbanen gjennom Meråkerbanen til Sverige. Her er det mange politiske initiativ på gang, ikke minst innen EU for å sikre grønne transportkorridorer. Bruk av ordninger som Marco Polo-programmet kan bidrar til eksperimentering med nye transportkonsepter og overflytting av gods fra vei til bane og sjø. Dessverre er en her avhengig av å koble slike forsøk til andre lands jernbaner i EU ettersom en ikke har slike virkemidler for uttesting av innenlandske transportløsninger i Norge. Fjerning av flaskehalser på stasjonene, et økt antall kryssingsspor og bedre kontroll og koordineringssystemer vil gi større flyt i transportene. Bedre banelegemer vil gi større fart og økt transportmengde pr tog. For Dovrebanen/Nordlandsbanen er ambisjonen å kunne presse tiden ned med 1-2 timer.
Konklusjon og anbefaling I høringsutkastet til planprogram for Transportplan Nordland er formålet med planarbeidet, hvem som skal delta i utformingen av planen, tema og behov for utredninger, ivaretatt. I vår høringsuttalelse er planstrukturen fulgt hvor hvert tema er utdypet og fremhever de utfordringene som Bodø kommune og Salten står overfor for å utvikles til en god BAS-region. Det er i tillegg pekt på utredninger og prosjekt som ønskes gjennomført. I planprogrammet legges det opp til en organisering med styringsgruppe, administrativ prosjektgruppe, arbeidsgrupper og referansegrupper. Bodø kommune er i en særstilling hva angår transportinfrastrukturen i Nordland basert på: rollen som fylkeshovedstad rollen som knutepunkt for persontrafikk rollen som knutepunkt for godstransport spesielle utfordringer knyttet til befolkningsvekst og intern transport Samlet sett gjør dette at Bodø kommune ønsker å få være direkte representert inn i arbeidsgruppene som skal etableres i forbindelse med Transportplan Nordland. Bodø kommune samordner innspillene sine gjennom Salten Regionråd, men ut fra sin særstilling som fylkeshovedstad og viktige rolle som samferdselsknutepunkt er det i tillegg valgt så sende innspillene direkte til Fylkeskommunen. Forslag til innstilling Bodø bystyre gir sin tilslutning til høringsuttalelsene til Planprogram for Transportplan Nordland som fremgår av vedlagte notat av 31.5.2011. Det vektlegges spesielt at Bodø kommune har et særskilt ansvar og utfordring knyttet til transportinfrastrukturen i Nordland og ser det som viktig at kommunen er representert direkte inn i arbeidsgruppene som skal etableres i forbindelse med Transportplan Nordland. Saksbehandler: Geir Steinar Hanssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Høringsutkast Planprogram Notat Høringsuttalelse til Planprogram Utrykte vedlegg: Ingen