Nr. 9 November 2007 www.nslf.no Felles ledelse i skole og oppvekst? side 6
Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden 1995. Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: www.smartskole.no 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. www.smartboard.no Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: www.smartboard.no Importør: Interactive Norway
Skole LEDEREN I N N H O L D n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Obligatorisk rektorutdanning i Sverige n 6 Felles ledelse n 10 Min anbefaling n 12 Fokus: skoleledelse n 15 Skolelederens favoritter n 16 Flatene skule n 17 Tegneserie n 18 Dronning Sonjas skolepris n 19 Konkretisering istedenfor bøker n 20 Seniorpolitisk barometer n 21 Debatt n 22 Spørrespalten FORSIDE: Elisa Reedlone og Maria Pedersen på det flotte uteanlegget til Slåtten skule i Førde. (Foto: T. Smedstad) Gode ledere gir gode lærere Gode lærere gir motiverte elever Motiverte elever har lyst til å lære Elever som har lyst til å lære, lærer mer! Kunnskapsdepartementet inviterte nylig til fagseminar. En dag var faktisk i sin helhet viet temaet skoleledelse! Åpningen sto vår nye sjef for grunnopplæringen for, og statsråd Bård Vegar Solhjell ga klart uttrykk for at skoleledelse var et område han ville prioritere i tiden som kommer. Statsråden sa videre at han mener det er viktig å innse at det å være rektor ikke innebærer det samme over alt. Rektor på en liten skole med få lærere og få elever opplever en helt annen virkelighet med andre utfordringer, behov og krav til seg og virksomheten enn rektoren på en stor skole med flere hundre ansatte og nær 2000 elever. Om den ene har det lettere eller vanskeligere enn den andre skal vi ikke ha noen mening om her. Men sikkert er det at de begge har behov for å være godt forberedt i forhold til oppgaver og ansvar, de trenger tilstrekkelig handlingsrom for å utføre oppgavene, god støtte i kompetente medarbeidere på alle nivå og en ambisiøs og støttende skoleeier. Fagseminarets inviterte innledere og øvrige deltakere representerte meget stor kompetanse på området skoleledelse. Departementets forventning til seminaret var å få bedre innsikt i erfaringer og forskningsresultater når det gjelder skoleledelse. Fag- og forskningsmiljøene, organisasjonene i arbeidslivet og andre aktuelle meningsberettigete fra praksisfeltet var invitert til å komme med sine synspunkt når det gjelder hva som bør være kompetansekrav til skoleledere og eventuelt behov for en nasjonal skolelederutdanning. Dette området er NSLF naturligvis svært opptatt av. Ikke minst har Sveriges nylig vedtatte satsning på ny Rektorsutdanning gitt nytt liv til diskusjonen. Rektorsutdanningen ble da også presentert på seminaret, og langt på vei ser det ut til at svenskene har funnet frem til en oppskrift på skolelederutdanning som kan bidra til at deres nytilsatte rektorer sertifiseres for det unike oppdraget snarest mulig etter tilsetting. Det ble sagt at en slik type sertifisering fører til at lederne opplever større trygghet i forhold til arbeidet. Innledningsvis peker jeg på sammenhengen mellom god ledelse og bedre læringsutbytte for elevene. Det forskes mye i inn- og utland i disse dager om, og i tilfelle hva slags, skoleledelse som fører til bedre elevresultater. At god ledelse er en avgjørende faktor er ikke NSLF i tvil om. Men for å være en god leder må en del forutsetninger være på plass. Å være en av Norges viktigste ledere er et mektig ansvar som krever både pedagogisk og lederfaglig kompetanse, handlingsrom og støtteapparat. Men mer spennende og interessant jobb skal en lete lenge etter! Skolelederen Nr. 9 2007 22. årgang Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN 082-2062. Utgivelsesplan 2007: nr materialfrist utgivelse 10 03.12 17.12 Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10 E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf. 24 10 19 16 E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: 23 33 92 00 Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: 22 17 35 23 Fax: 23 16 34 31 e-post: lars-kristian.berg@c2i.net Utgivelsesplan 2008, Skolelederen nr materialfrist utgivelse 1 14.01 24.01 2 11.02 21.02 3 05.03 14.03 4 15.04 25.04 5 19.05 29.05
Budsjettproposisjon: Obligato Sverige Kjært barn har lange navn Virksomhetsleder, oppvekstleder, resultatsenhetsleder, enhetsleder, områdeleder og grendeleder er noen av de nyere begrepene for ledere i oppvekstsektoren. (Og noen av disse begrepene finnes definitivt ikke i retteprogrammet til word, ser jeg!). Behovet for nye begrep henger ofte sammen med omorganisering og ansvarsforflytning og utvidelse av ledelsesoppgavene. I historisk forstand kan vi nok si at dette illustrerer rektors vandring fra lærerrollen til kommunehuset. De nevnte titler innebærer også ofte at det er tilsatt en felles leder for flere virksomheter. Spørsmålet er om vi er i ferd med å utvikle et nytt mellomnivå i oppvekstsektoren etter at den sentrale skolefaglige kompetansen forsvant i to-nivå kommunene? Er man sikker på at man får ivaretatt den enkelte virksomhet godt nok når lederen må dele sin nærhet på flere? En undersøkelse som KS har fått utført og som er gjengitt i dette bladet viser at felles ledelse av virksomheter har blitt et utbredt fenomen. 39 % av kommunene og 23 % av fylkeskommunene i utvalget i undersøkelsen har etablert felles ledelse i hele eller deler av kommunen/fylkeskommunen. 20 kommuner oppgir at de har gått bort fra en ordning med felles ledelse. I utgangspunktet er tiltaket oftest økonomisk motivert, men det viser seg at de fleste er usikre på om det faktisk gir økonomisk gevinst. Det kan være mange grunner til å tilrettelegge for felles ledelse i vårt mangfoldige skolerike. Det kan sikkert også gi pedagogiske og administrative gevinster. Men det bør diskuteres om det sterke og tydelige lederskapet blir svakere og mer diffust ved denne modellen? I alle tilfelle er det vanskelig å være motstander av utviklingen i retning av krav om formalisert kunnskap og kompetanse for lederskap i skolen. I Sverige ligger det nå et nytt forslag på bordet om obligatorisk rektorutdanning. Den heter «Tydligare ledarskap i skolan och förskolan». Kunnskapsdepartementet i Norge signaliserer at de vil se nøyere på denne løsningen og vurderer en sterkere formalisering av kompetansen og muligheten for nasjonal styring med innholdet i en skolelederutdanning. Ingen tvil om at det er stor interesse for skoleledelse! Loven sier at lederskap må ha nærhet til den organisasjonen de skal lede. Evnen til å analysere og bruke data for å utvikle virksomheten blir sterkt vektlagt som suksesskriterium for en leder. En utfordring blir det uansett hvordan man organiserer seg! Endelig nå er det en realitet! sier Lars Flodin som er leder for Sveriges Skolledarförbund. Nå foreligger forslaget «Tydligare ledarskap i skolan och förskolan». Tekst: Kerstin Lööv Oversettelse, bearbeiding og foto: Tormod Smedstad Det har tatt lang tid, men når forslaget om ny statlig rektorutdanning først kom, ble stort sett alle våre krav imøtekommet. Først og fremst at utdanningen blir obligatorisk, at den gjelder nytilsatte rektorer og førskoleledere og at det også åpnes for assisterende skoleledere. Videre skal det bli mulig å avlegge mastereksamen og forske på skoleledelse, sier Flodin. Tydeligvis har regjeringens agenda på sett og vis vært sammenfallende med det svenske skolelederforbundets synspunkter. Ikke bare rektorer, men alle «skolledare med läroplansstyrd verksamhet» skal få ta del i den nye rektorutdanningen. For rektorer og styrere i førskolen blir den obligatorisk. Dette er en stor faglig seier for Sveriges Skolledarförbund. Det er svært gledelig at regjeringen vil satse på lederskapet i skolen, sier forbundsleder Lars Flodin. Forbundet har arbeidet mål- Skolelederen 9-07
risk rektorutdanning i rettet i lang tid for en obligatorisk rektorutdanning, som er åpen for alle skoleledere, og nå er vi der. En velutdannet og engasjert skoleleder er den viktigste enkeltfaktoren for en velfungerende skole. For assisterende rektorer kommer utdanningen til å være et tilbud, men det er tenkt at antallet plasser også skal dekke dette behovet om arbeidsgiverne er interesserte. Viktig verktøy Skolelederne er et viktig verktøy i den nasjonale styringen av skolen, og deres rolle skal framfor alt innrettes på kunnskapsoppdraget. For å gi rektorene forutsetninger for å kunne gjennomføre sitt oppdrag, vil regjeringen altså forbedre kvaliteten på rektorutdanningen og gjøre den obligatorisk. Det pedagogiske oppdraget i førskolen skal utvides når det gjelder barns språkutvikling, og førskolens læreplan skal forandres slik at den omfatter dette. Styrere i førskolen omfattes derfor også av den utvidede rektorutdanningen. I førskolens oppdrag ligger det også krav om oppfølging, vurdering og dokumentasjon av måloppnåelse. Man ser for seg at rektorutdanningen fortsatt blir drevet som en oppdragsutdanning som bestilles av en skolemyndighet. I Sverige er strukturen på instanser som arbeider med skolespørsmål til utredning, så det er ikke klart hvilket nivå som får dette ansvaret. Når det gjelder innholdet i rektorutdanningen, skal rektors kunnskap om de mål og regler som gjelder for skolen få et større omfang, og utdanningen skal ha et tydeligere Lars Flodin er leder av Sveriges Skolledarförbund. fokus på rektors ansvar for å følge opp både elevenes og virksomhetens krav. Bevilgningen til rektorutdanningen fordobles, fra 50 til 100 millioner per år. Holder dette når målgruppen blir så mye større og utdanningen blir obligatorisk? Jeg håper at dette er tilstrekkelig, men tenker vel egentlig at behovet er større. Særlig med tanke på at det allerede i dag står sju hundre skoleledere i kø for å komme inn på rektorutdanningen og at det finnes virksomheter som i det hele tatt ikke har meldt på sine skoleledere, sier Lars Flodin. Flodin påpeker at budsjettproposisjonen ikke inneholder et fullstendig forslag til rektorutdanningen. Sveriges Skolledarförbund kommer til å kommentere dette nærmere i høringsrunden i løpet av oktober. Det satses også på en ny og mer omfattende videreutdanning for lærere Lärarlyftet. Den skal først og fremst innrettes på å forsterke lærernes fagteoretiske og fagdidaktiske kompetanse, men også annen videreutdanning «som fremmer elevenes måloppnåelse». Målet med denne utdanningen tilsvarer målet i rektorutdanningen. n Skolelederen 9-07
Felles ledelse i sk Det viser seg at felles ledelse er en utbredt ledelsesmodell. Hele 132 av kommunene i en undersøkelse utført for KS har etablert felles ledelse i hele eller deler av kommunen. Tekst: Tormod Smedstad Rambøll management har på vegne av KS undersøkt forskjellige aspekter ved felles ledelse i oppvekstsektoren. Hva er motivasjonen for dette, hvilket omfang har det, hvilke ledelsesprinsipper ligger til grunn og hvilke gevinster ser man eventuelt? Hva er lovverkets muligheter og begrensinger? KS sine mål for prosjektet har vært å støtte utviklingen av godt lederskap i offentlig sektor generelt og sette fokus på effekter av felles ledelse. Økonomi og elevtall Det er mange virkeligheter i Skole-Norge. I Verdal kommune hadde de et akkumulert underskudd på 24 millioner kroner, så her var de nødt til å gjøre noen grep. De måtte blant annet delegere det økonomiske ansvaret og samle skoler og barnehager innenfor seks virksomheter med tilsvarende antall ledere. Disse lederne fikk 15 20000 ekstra i lønn, men ikke så mye mer tid. I Tromsø var det en annen virkelighet som førte til felles ledelse; to bittesmå skoler på hver sin øy (med til sammen om lag 16 elever) stod i fare for å legges ned. De fikk felles leder sammen med en tredje litt større skole. Dermed ble det mulig å fortsette driften. Det har blitt en utfordring for lederen å reise mellom de tre skolene og holde oversikten, men også gevinster i form av lærings- og lærerutveksling. Lovverkets muligheter og begrensninger Det er sentrale krav i Opplæringsloven som må fylles ved enhver skole. Skolen skal ledes faglig, pedagogisk og administrativt forsvarlig av en rektor med pedagogisk kompetanse og nødvendige lederegenskaper. Det er mulig å delegere en rektors oppgaver, men det øverste faglige og pedagogiske ansvaret ligger hos rektor. Det er et krav at rektor er fortrolig med skolens daglige virksomhet og arbeider for å videreutvikle skolen. I det tilfelle en rektor skal ha ansvar for en barnehage i tillegg til skole, må også to krav i Barnehageloven være oppfylt; barnehagen skal ledes pedagogisk og administrativt forsvarlig, og daglig leder skal ha skal ha høyskoleutdanning med barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Mye av dette vil basere seg på skjønnsmessige vurderinger. En utfordring i forhold til avtaleverket er det at det vanligvis tilsettes en daglig leder eller stedsansvarlig på den enkelte virksomhet. Denne stillingsbenevnelsen eksisterer ikke i gjeldende avtaleverk. Det kan ligge an til en uklar fordeling av ansvar og oppgaver mellom fellesleder og daglig leder. Det er også en utfordring å få noen til å påta seg oppgaven som daglig leder eller stedsansvarlig, fordi uten stillingsbenevnelse knyttes det ingen tittel, prestisje eller kjennskap til rollen. Undersøkelsen Datagrunnlaget i den nevnte undersøkelsen består av casestudier i seks norske kommuner/fylkeskommuner samt en breddeundersøkelse blant samtlige norske kommuner og fylkeskommuner med respons fra 373 kommuner og 13 fylkeskommuner. Det utgjør en svarprosent på 78. Det viser seg at felles ledelse er en utbredt ledelsesmodell. 39,2 % av kommunene (132) og 23 % av fylkeskommunene i utvalget har etablert felles ledelse i hele eller deler av kommunen/fylkeskommunen. 20 kommuner oppgir at de har gått bort fra en ordning med felles ledelse. De vanligste modellene for felles ledelse er enheter med barnetrinn og barnehage (53,3 %), enheter med barnetrinn, ungdomstrinn og barnehage (35,6 %), og initiativet til slik organisering kommer oftest fra politisk nivå og fra rådmann. Argumentene som er mest framtredende for å sette i gang med felles ledelse er administrativ forenkling og økonomisk innsparing. En del peker også på at det vil føre til kvalitetsutvikling. Respondentene i undersøkelsen er også spurt om hva de tenker om resultatene av felles ledelse. Organisatoriske resultater er tydeligst 59 % mener at felles ledelse i meget høy eller høy grad fører til en enklere og mer oversiktlig organisasjon, mens 46 % mener at det har ført til ut- Skolelederen 9-07
ole og oppvekst vikling av skolen som organisasjon. Hvis utgangspunktet for å sette i gang med felles ledelse har vært økonomisk innsparing, sier 40 % at det i meget liten eller liten grad har ført til dette. Noen mener at økonomiske gevinster vil komme på lengre sikt. Få tror at felles ledelse gir positive resultater i form av elevresultater, men case-kommunene påpeker at det ligger bedre til rette for større grad av samarbeid mellom skoler og økt åpenhet og innsyn. n Moltemyr oppvekstområde Arendal kommune består av 8 oppvekstområder. I Moltemyr oppvekstområde finner vi Jovannslia og Moltemyrskogen barnehage med til sammen 131 fulle barnehageplasser, Moltemyr 1-10 skole med 450 elever, SFO med ca 60 plasser, PPT, oppvekstmedarbeider og fritidsarbeider. Totalt omfatter det omtrent 85 årsverk. Moltemyr oppvekstområde har to enhetsledere/områdeledere med felles ledelse. Disse rapporterer til kommuneleder/rådmann. Vi har spurt enhetsleder Janne Andersen om bakgrunnen for at man har organisert seg på denne måten? Bystyret har vedtatt Arendalsmodellen hvor det legges vekt på videreutvikling og styrking av det tverrfaglige og forebyggende arbeidet. En faglig helhet skal ligge til grunn både i systemarbeid og individrettet arbeid. I 2005 startet Moltemyr oppvekstområde et prosjekt med felles/likeverdig ledelse. Det var enhetslederne selv som ønsket en prosjektperiode med denne ledelsesstrukturen. Enhetslederne mente at skulle vi lykkes i arbeidet med å tenke helhet og sammenheng til barn i et 0 16 perspektiv, måtte vi jobbe tettere sammen enn hva vi hadde gjort tidligere. Det utfordret oss på nye samarbeidsformer og resultatet ble at vi organisatorisk knyttet oss nærmere hverandre. De siste årene har vi også vært igjennom store omstillings og nedskjæringsprosesser og vi ønsket å se på effektiviseringspotensiale ved å jobbe og knytte oss tettere sammen. Det å finne økt handlingsrom for å ha fokus på kvalitet har vært viktig. Hvordan foregår samarbeidet mellom de to enhetslederne, og hvordan har dere fordelt ansvaret mellom dere? Enhetsleder med skolefaglig bakgrunn, Egil Mjåvatn, har fagansvar og base på skole, og jeg som har barnehagefaglig bakgrunn har fagansvar og base i barnehage. Utgangspunktet for oppgavefordelingen er at vi bruker hverandre på det vi er gode på. Vi jobber sammen om de store linjene, de strategiske grep besluttes i fellesskap. Vi er også stedfortredere for hverandre i forhold til møtevirksomhet og fravær. I forhold til områdelederfunkjonen har én arbeidsgiveransvar for PPT og oppvekstmedarbeider, og den andre har ansvar for presentasjon av virksomheten utad. Oppvekstforum og forebyggende arbeid har vi felles ansvar for. Hvordan sørger dere for at dere er fortrolig med den enkelte virksomhet, og hvem har ansvaret når enhetslederne ikke er tilstede? Hvis enhetslederne er borte, er det faglederne som har ansvar. Vi har fagledere på barnehage, SFO, barnetrinn skole og ungdomstrinn skole. Vi har en prosjektgruppe som jobber med felles pedagogisk plattform for oppvekstområdet. Gruppa er representert på tvers av skole og barnehage, og mye av skolens og barnehagens arbeid drøftes i denne gruppa. Felles ledermøter, øvrige prosjektgrupper, felles studieturer brukes til å diskutere strategi og pedagogikk. Det gjør at vi er oppdatert og fortrolig med den enkelte virksomhet. Dere har hentet inspirasjon til felles ledelse i Danmark? Vi har prøvd å komme i kontakt med andre som har drevet med felles ledelse i Norge, men det har vist seg vanskelig. Vi kontaktet noen høyskoler i Danmark Janne Andersen er en av enhetslederne i Moltemyr oppvekstområde. (Foto: Gry Haugen) som videreformidlet kontakt til kommuner/enheter som drev med alternativ ledelse. Vi har besøkt skoler, barnehager og fritidshjem i Helsingør, Kerteminde og Silkeborg. Vi har sett spesielt på hvordan de har jobbet med felles verdigrunnlag hvordan skape helhet og sammenheng i barns hverdag, den røde tråd og overgangsrutiner ved barnehage skole. Vi har sett på hvordan struktur understøtter verdier og beslutninger som taes i en organisasjon med felles ledelse... og veien videre? Målsettingen vår er at Moltemyr oppvekstområde skal være et inkluderende oppvekstområde både på dagtid og fritid. Vi ønsker et aktivt nærmiljø som tar vare på barna våre. En inkluderende skole og barnehage som snakker om våre barn der tilbudet er tilpasset det enkelte barn og helhetlig tilrettelagt. For å ivareta dette må vi ha en fremtidsrettet organisasjon der medarbeiderne er kompetansebærende, har delegert oppgaver, er myndiggjorte og gitt handlingsrom. n Skolelederen 9-07
Hundsund grendesenter Bjørg Nakling er grendeleder. Hun skal lede Hundsund grendesenter som omfatter en ungdomsskole, som etter hvert får 540 elever, en barnehage med 114 barn, et miljøverksted for ungdom, et idrettsanlegg og en svømmehall. Grendesenteret skal stå klart på Fornebu i Bærum høsten 2008. Planleggingen er selvfølgelig i full gang. Her skal det bli helhet på tvers, sier Bjørg Nakling. Alle de ansatte skal kunne jobbe på tvers; lærere, assistenter, førskolelærere og administrasjon i skole og barnehage, i svømmehall, idrettsanlegg og bibliotek og på miljøverkstedet. Det er regnet med at grendesenteret skal være 3 % mer effektive på drift. Nakling har tilsatt en nestleder og kontorleder for hele virksomheten. Det blir videre en administrasjonsressurs på 150 % for koordinatorene på ungdomsskolen, 50 % i barnehagen og 50% på miljøverkstedet. Vikarinnkalling for alle jobbene på senteret vil ligge sentralt i administrasjonen. Skolen vil få en vikarressurs lagt til teamene for å dekke behovet for enkeltdager. Det er foreløpig ikke satt en grense for hvor lenge grendesenteret vil være åpent på kveldstid, det blir opp til brukernes behov, definert som lokalbefolkningen. Nakling regner med yrende aktivitet fra morgen til kveld. Hun håper for eksempel at miljøverkstedet blir et samlingssted for ungdom og at pensjonister kan ta en tur innom senteret og kantina etter at de har lånt svømmehallen. Vi har allerede fått en avtale med Snarøya kvinne- og familielag som har tilbudt seg å servere varm lunsj til elevene i den store kantina. I den sammenheng har jeg måttet bruke svenske retningslinjer for servering av varm mat med hensyn til ernæring og størrelse på porsjonene, forteller Nakling. Det skal også bli mulig å få kjøpt frokost på grendesenteret. Politikerne har noen visjoner for det nye senteret, og Bjørg Nakling tar også utgangspunkt i det hun mener er viktige mål; ungdomsskolen må ha som mål å heve karakternivået blant de svakeste elevene og ellers skal de utvikle elevenes/ barnas sosiale engasjement i grendefellesskapet. Det blir opp til den nye personalgruppa å konkretisere og definere veien videre. Det blir en spennende prosess å gå i gang med ansettelser. Vi ønsker folk som vil være med på en helhetlig tenkning og et engasjement utenom det å undervise i faget sitt. Vi har ikke drøftet arbeidstidsavtale enda, men jeg ønsker at vi binder mer av den ubundne tida. Vi kommer også til å legge vekt på frivillighet slik at man kan gi litt av sin tid der hvor det trengs. Det vil også gjelde oss i administrasjonen, det kan godt hende at jeg tar en time i svømmehallen når det er behov for ekstra hjelp, sier Nakling. Hun ønsker for øvrig en litt annen tilsettingsprosess gjennom å se mer på hvordan folk Bjørg Nakling skal lede et grendesenter med ungdomsskole, barnehage, miljøverksted, idrettsanlegg og svømmehall. (Foto: Tormod Smedstad) arbeider sammen ved at de jobber med for eksempel case. Jeg ønsker ansatte med mot og fleksibilitet! Det blir over 100 ansatte til sammen på grendesenteret, og det er mye som skal på plass før det åpner. Det virker som grendeleder Bjørg Nakling har det pågangsmotet, engasjementet og humøret som skal til for å gå løs på denne store oppgaven. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel til skolen. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS Telefon 22 47 75 30, info@gnresound.no www.gnresound.no, www.resoundmodex.se Skolelederen 9-07
Felles ledelse kan gi gevinst i enkelte tilfeller, men NSLF kan ikke akseptere at en slik ordning innføres med kun ett formål: å spare penger! Vi har spurt forbundslederen i NSLF, Solveig Hvidsten Dahl, Har NSLF noen prinsipielle synspunkter når det gjelder bruk av felles ledelse? Til grunn for tilsetting av leder i skoler og barnehager stiller barnehageloven og opplæringsloven krav som naturligvis må oppfylles. Men ingen av disse kravene er i dag til hinder for at kommuner/fylkeskommuner kan velge å samle virksomheter under en felles ledelse. Det er en kjensgjerning at det er store variasjoner i landet vårt når det gjelder virksomheters størrelse i forhold til antall barn og ansatte. Det er også store variasjoner i forhold til geografisk beliggenhet. Dette må det naturligvis tas hensyn til i vurdering av ledelsesform. NSLF ser at det i flere tilfeller kan være gevinst i forhold til både pedagogisk arbeid og mulighet for mer helhetlig tenkning omkring det enkelte barn dersom en velger å ha felles ledelse. Det vil kunne gjelde både oppvekstsentra der skole og barnehage får felles ledelse, ved at flere små skoler får felles ledelse og ved at en eller flere små skoler får felles ledelse med en større skole. KSprosjektet viser at erfaringene er ulike, men at flere faktisk peker på gevinst i forhold det pedagogiske arbeidet. Men i alle situasjoner der det vurderes å innføre felles ledelse, må de pedagogiske og personalmessige konsekvenser utredes nøye. NSLF kan ikke akseptere at felles ledelse innføres med kun ett formål - å spare penger! Hvilke gevinster og betenkeligheter ser du i forhold til denne problematikken? Betenkelig er det dersom felles ledelse innføres uten at om forbundets holdning til felles ledelse. konsekvenser er godt nok utredet. Er formålet utelukkende økonomisk innsparing, og en ikke kan se gevinst i form av bedre kvalitet på noen områder, kan ikke NSLF støtte en slik ordning. Dersom felles ledelse fører til flere oppgaver og mer ansvar for ledelsen uten at dette blir kompensert i tilstrekkelig tid til ledelse, kompetent støtteapparat omkring ledelsen og økt lønn for økt ansvar, kan vi heller ikke støtte ordningen. Og sist, men ikke mindre viktig; dersom en skal få felles ledelse til å fungere bra, er det vesentlig at lederen jevnlig er tilstede på alle enhetene for å følge opp de ansatte og læringsarbeidet. Skal en dra nytte av større pedagogisk fellesskap vil også lærere måtte reise mellom de ulike enhetene. NSLF mener at alle ekstra driftsutgifter som følger av at enheter legges under felles ledelse, må kompenseres fra skoleeiernivå. En kan (foto: T.Smedstad) ikke akseptere at de berørte enhetene skal belastes med slike eventuelle økte utgifter. Vi mener også at det er avgjørende for at felles ledelse skal fungere bra, at det er ført gode prosesser i forkant der alle involverte har fått anledning til å fremme sine synspunkter. Gevinst er det naturligvis dersom felles ledelse fører til gode pedagogiske resultater og fornøyde medarbeidere, elever og foresatte. Dersom det også fører til økonomisk gevinst, er det også bra forutsatt at gevinsten beholdes i skole- og oppvekstsektoren. På den måten kan jo ressursene brukes til andre nødvendige tiltak slik at kvaliteten kan bedres. n Skolelederen 9-07
Min anbefaling Skoleledere anbefaler bøker, cd-er, film, teater o.s.v. Historien om Pi av Yann Martel Av: Geir Olav Øye, Skien videregående skole En 16-årig indisk gutt og en sulten tiger - alene ombord i en livbåt i Stillehavet. Det var i alle fall en introduksjon egnet til å vekke nysgjerrigheten og smilet hos meg. Selv for en som bestandig har likt å lese og se på film kommer det fra tid til annen en historie som er så overraskende i sin form eller innhold at man virkelig nyter hele opplevelsen underveis. Og går og kjenner på den i lang tid etterpå. Forfatteren Yann Martel er Canadier, født i Spania og har bare et par tre bøker bak seg, men denne har fått strålende kritikker, og etter min mening med god grunn. Historien om Pi er altså fortalt av en 16 år gammel indisk gutt som etter et skipsforlis havner ombord i en livbåt i Stillehavet sammen med en skadd sebra, en orangutang, en hyene, en rotte, en håndfull kakerlakker. Og en Bengalsk tiger på 250 kg. Og denne usannsynlige lille gruppen har begynt på en lang og opplevelsesrik reise der alle gjør det de kan for å overleve havet, haiangrep, været, mangel på mat og drikke. Og hverandre... Dette er helt klart ikke en idyllisk Noas Ark, men behøver det å være den sikre død? Nei, i hvert fall ikke for alle. Men det blir tidlig klart at her er det alle mot alle. Ingen allianser eller lagspill. Men historien er likevel så inderlig og varm, og så overraskende at den var umulig å legge fra seg. Gutten med dette rare navnet (som vi også blir forklart bakgrunnen til) har vokst opp i en familie som drev en zoologisk hage, og kunnskapene han har fått der berger livet hans flere ganger. Frykten og respekten for tigeren blir faktisk en av de viktigste motivasjonene til å holde seg i live, etter hvert som sult og tørst virkelig setter det lille samfunnet på prøve. Det viser seg også at hans pasifistiske syn på livet og sine medskapninger kommer ut til hans fordel i flere farlige situasjoner om bord. Historien er så totalt annerledes at den virket forfriskende selv når det så som svartest ut for Pi. Og det ligger det mye god ettertanke og kanskje til og med læring i den for en travel skoleleder? Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Skole Datasystemet for enkel og god skoleadministrasjon. Kontakt oss i dag på telefon 46 40 40 00 Alltid oppdatert på nettet! www.visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: +47 46 40 40 00 Faks: +47 21 52 53 01 visma.no
LA STÅ! BARE VI FÅR HA LOGOEN VÅR PÅ KORTET DITT Som medlem i Norsk Skolelederforbund får du 38 øre i rabatt pr. liter bensin og diesel (på pumpepris) og 20 % rabatt på bilvask. Kortet har ingen årsavgift. Med Esso MasterCard kan du handle varer og tjenester og få inntil 45 dagers rentefri kreditt. Kortet kan brukes på alle MasterCard brukersteder over hele verden. Du får rabatt på drivstoff og bilvask hos Esso og du betaler ingen årsavgift! Klikk deg til dine medlemsfordeler pa www.ys.no/medlemsfordeler og last ned søknadsskjemaet.
Fokus skoleledelse Departementet inviterte topp kompetanse på skoleledelse til sitt fagseminar. Her flankeres NSLFs leder av professorene Sølvi Lillejord, Universitetet i Bergen og Jorunn Møller fra ILS, Universitetet i Oslo. Statsråd Solhjell: I forlengelsen av at det legges større vekt på ledelse i skolen er det naturlig at det bør stilles formelle og andre kompetansekrav til en leder. Tekst og foto: Tormod Smedstad Departementet viet i slutten av oktober en hel fagdag til temaet skoleledelse. Dit hadde de invitert en kompetent forsamling med forskere, organisasjoner og byråkrater for å drøfte spørsmål rundt skoleledernes betydning for læringsresultat og synspunkter på om en burde skjerpe kompetansekravene til skoleledere og eventuelt styring av innhold i en skolelederutdanning. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl var også invitert for å redegjøre for NSLFs synspunkter i denne saken. Ny statsråd Den nye kunnskapsministeren, Bård Vegar Solhjell, åpnet fagdagen. Hans assosiasjoner til rektor gikk til den litt autoritære, strenge mannen som han kjente fra egne skoledager. Solhjell la vekt på at lederrollen har endret seg sterkt siden den tid. For all del lederen må fortsatt være en viktig person med autoritet men lederen må også kunne spre entusiasme, inspirere og dra med seg andre. Lederen skal vise retningen. Et komplekst samfunn stiller krav til lederens profesjonalitet, til en som kan faget sitt nemlig å lede. Statsråden 12 Skolelederen 9-07
mente at det var naturlig i forlengelsen av det å legge større vekt på ledelse at det burde stilles formelle og andre kompetansekrav til en leder. Det er en utfordring å tilrettelegge en utdanning for skolelederes ulike behov fordi virkeligheten er så forskjellig rundt omkring i landet; noen ledere har en halv stilling som leder og resten som lærerstilling, mens andre leder store skoler med et team av ledere rundt seg. Statsråden ville også ha råd i forhold til i hvilken grad en skolelederutdanning skal styres sentralt fra. Solhjell avsluttet med at han synes representantforslaget fra Høyre om styrket skoleledelse var interessant (omtalt i Skolelederen nr. 5/07). Rektorutdanning i Sverige Som det redegjøres for annetsteds her i bladet er det nå lagt fram et nytt forslag til obligatorisk rektorutdanning i Sverige. Janne Nylund fra Gøteborgs Universitet tok for seg hvilke erfaringer de har hatt med rektorutdanningen i Sverige som faktisk har vært tilbudt i 30 år. En forutsetning for å delta i utdanningen har vært at man først har vært tilsatt som rektor, og det er kommunene som sender deltakere på utdanningen. Staten betaler utdanningskostnadene og kommunen betaler overnatting og litteratur. De har delt inn landet i åtte regioner som hver er suveren og har monopol på skolelederutdanningen i sin region. Det er Skolverket som har besluttet retningslinjene for utdanningen. Den går over 3 år og er et deltidsstudium. Innholdet i utdanningen dreier seg om skolen som samfunnsinstitusjon, skolen som lokal organisasjon, læring, skoleutvikling og analyse av vurdering og kvalitet. Man må forstå læring før man begynner å organisere det, sa Nylund. Bærende ideer i utdanningen er deltakerinnflytelse, erfaringslæring, prosessinnrettet arbeid, involvering av egen skole, selvinnsikt og personalutvikling. Dette er ikke så ulikt de skolelederutdanningene som ILS og BI tilbyr i Norge, men alle med litt forskjellig vektlegging. Professorene Jorunn Møller fra ILS og Johan From fra BI ga på seminaret en nærmere presentasjon av utdanningene de tilbyr. Disse har vi presentert fyldig i tidligere nummer av Skolelederen. Behovet for faglig skoleledelse Professor Sølvi Lillejord fra Universitet i Bergen holdt et kort foredrag om faglig ledelse som hun mente var kjernen i skoleledernes arbeid. Hvis kunnskap om faglig ledelse mangler, vil en heller ikke evne å bygge en struktur som ivaretar det å legge til rette for alle elevenes læring. Det krever nemlig en annen struktur om en skal arbeide med læring og ikke bare administrere undervisning. Pedagogikk har lange tradisjonerfor å være ørets disiplin, og skoleledelsen har derfor nøyd seg med å administrere lærernes arbeid. En skoleleder må ha kunnskap om Utdanningssjef Janne Nylund, Universitetet i Gøteborg. hva det vil si å lede læringsprosesser og lære seg å arbeide empirisk med egen praksis. Skolelederen får sin legitimitet gjennom at han/hun kan lede skolens kjernekompetanse som er læring og undervisning. Det må legges til rette for lærernes hverdagslæring gjennom en forståelse av hva lærernes faglige arbeid går ut på. Skolelederens kompetanse må rettes mot praksis, ikke mot spesielle fag. Evnen til å evaluere og forbedre praksis blir viktig, og en forutsetning for dette er det å kunne samtale om undervisning og læring. Undervisning må fornyes fordi den fungerer i en ny kontekst Skolelederen 9-07 13
NSLF-leder fikk også mulighet til å utveksle noen synspunkter med statsråden. et samfunn i endring blant annet med multimedial innflytelse og elever med annen kulturell bakgrunn. Skolelederens kommunikative fokus vil avgjøre kvaliteten på samtalen med elever, lærere, foreldre og næringsliv. Han/hun må lytte og gi kritisk og konstruktiv tilbakemelding på det arbeidet som gjøres. Det må føres en dialog om hva som er god undervisning. En skoleleder skal ikke veilede hver enkelt lærer, men må kjenne til det faglige arbeidet. Det er dessverre mange skoleledere som ikke ser ut til å forstå hvordan en skal integrere eksterne undersøkelser og tester i sitt forbedringsarbeid. Å lære å vurdere er vanskelig, det krever åpenhet og trygghet og evnen til å tolke data. NSLF mener Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl var også invitert til å presentere NSLFs synspunkter i løpet av ti minutter på sammenhengen mellom ledelse og elevenes læringsutbytte og eventuelle kompetansekrav og styring av utdannelse for skoleledere. Det første spørsmålet er det vanskelig å finne entydig forskningsmessig dokumentasjon på, men Dahl pekte på at skolelederne må følge opp elevenes læring. Lederne i et læringsorientert lederskap skal være gode rollemodeller og sikre at lærerne får optimale arbeids- og utviklingsmuligheter. Gode lærere gir motiverte elever og motiverte elever ønsker å lære. En god sirkel! Skal du bli en god skoleledere, må du være forberedt på hvilke oppgaver du går til og hvilket ansvar det innebærer. Det er nødvendig at rektor har pedagogisk kompetanse, og relevant erfaring fra undervisning er avgjørende for å ha nødvendig forståelse og legitimitet i læringsarbeidet. Lederkompetanse er også en forutsetning, og det er derfor viktig at en nytilsatt rektor raskt sertifiseres. Det vil også være et krav at en stadig utvikler seg og holder seg a jour med nyere forskning. Når det gjelder områder som bør inngå i en rektorutdanning, pekte Dahl på skolejus og utøvelse av myndighet og innsikt i styringsdokumenter. Videre må den inneholde mål-og resultatstyring gjennom kunnskap om og oppfølging av læringsarbeidet, støtte til lærerne i læringsarbeidet og systematisk oppfølging av elev- og skoleresultater. Utvikling av virksomhetene som lærende organisasjon, må også med. Skoleledere må sikres et tilstrekkelig handlingsrom, men kravet om sterk og tydelig ledelse kan ikke være et soloprosjekt. Det å lede en kompleks virksomhet krever at lederen har et tilstrekkelig og kompetent støtteapparat rundt seg. Det er et faktum at stadig mer delegeres fra skoleeiernivå til virksomhetsnivå. Rektor må som følge av dette få nødvendige fullmakter. Ledelsesressursen må stå i forhold til dette omfattende oppdraget. Det er viktig å skape rom for å prioritere pedagogisk ledelse. Enn så lenge vil det ikke være mulig å kreve skolelederutdanning før en blir tilsatt som rektor. Det viser seg at mange opplever liten interesse for disse lederstillingene. Alle nytilsatte rektorer bør bli stimulert til å ta skolelederutdanning, og det må legges til rette både praktisk og økonomisk slik at det blir overkommelig å gjennomføre utdanningen. En modulbasert utdanning bør gjøre det mulig å tilpasse utdanningsløpet til ledernes tidligere erfaring og kompetanse. Det vil være hensiktsmessig å se nærmere på hvordan Sverige har bygget opp sin rektorsutbildning. Utviklingen av en slik utdanning bør skje i samarbeid med alle aktuelle parter. Så må en huske at en ikke er utdannet en gang for alle; lederne må sikres oppdatering med jevne mellomrom. n Mats & Margrete C Per-Erik Pettersen/ts 14 Skolelederen 9-07
Skolelederens favoritter Navn: Tom Moen Skole: Manglerud Skoleslag: Barneskole Skolens visjon: På Manglerud har vi ALT. Aktivitet, læring og trygghet. (Utarbeidet av skolens PALS-gruppe.) Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Fokusere på hverdagen. Gode resultater skapes gjennom å fokusere på og skape trygghet i forhold til de dagligdagse utfordringene spesielt i skolen. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Søk råd i tide. Bruk den erfaring som finnes i personalet. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Kombinerer grensesetting med omsorg. Skaper trygghet ved å stille krav basert på kunnskap om den enkelte elev. Barn har forskjellige behov. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Mye aktivitet spesielt fysisk. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Den norske skjærgården om sommeren. Hvilken bok er du glad for å ha lest? John Holt: How children learn. Hvilken cd må du bare lytte til når du er i godt humør? Jeg spilte i band som ung. CD-er fra 60-tallet trives jeg godt med. Hva kunne du tenke deg å ha vært enda flinkere til? Det meste selvinnsikten øker med alderen. Har du et favorittsitat eller favorittordtak? Konsentrer deg om problemet, ikke personen. Hvilket måltid serverer du helst når du får gode venner på besøk? Sjømat, men oppunder jul er pinnekjøtt favoritten i hyggelig lag med gode venner. Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb. 6458 Etterstad 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 Faks: 22 08 98 80 salg@bibits.no www.bibits.no
Ny demonstrasjonsskole: Flatene skule Vi baserer vår ledelse av skolen på en felles forståelse av visjon og verdier og knytter disse direkte opp mot tiltak, sier rektor Åge Stafsnes. Tekst og foto: Tormod Smedstad Flatene skule er akkurat utnevnt som ny demonstrasjonsskole. Når vi spør rektor Åge Stafsnes om hva som er grunnen til at de har søkt om dette, svarer han: Vi har tenkt helhetlig når det gjelder oppfølging og kvalitet og har gode systemer for å vurdere virksomheten. Vi baserer vår ledelse av skolen på en felles forståelse av visjon og verdier og knytter disse direkte opp mot tiltak. Flatene skule ligger i Førde, har 1. til 5. trinn og over 300 elever. Det er 50 tilsatte. SFO er stor med 192 barn fra 1. til 4. klasse. Det er 100 % oppslutning fra elever og foresatte i 1. klasse. Vi har hatt en samtale med rektor Åge Stafsnes og SFO-leder Eli Britt Danielsen, og de presiserer at den helhetlige tenkningen det snakkes om innledningsvis også gjelder for SFO. SFO-lederen er med i ledergruppa på skolen, personalet på SFO har felles planlegging med skolen en gang i året, og de samme holdningene og verdiene skal ligge til grunn i møte med barnet. Utprøving av heldagsskole Et eksempel på det tette samarbeidet mellom SFO og skole er utprøving av heldagsskole for de minste barna to dager i uka. Her er man naturligvis også avhengig av tilslutning fra foreldrene siden de betaler for SFO-delen. Tirsdag og torsdag starter barna på SFO klokka 08.00. Klokka 09.00 starter ei økt på en og en halv time med parallelt opplegg undervisning for halvparten av elevene, mens den andre halvparten går i SFO. Da får man delt elevgruppa, og det gir bedre rom for individuell oppfølging i og med at man forholder seg til grupper på 8 10 elever istedenfor 20. I neste økt bytter man om på de to gruppene. Midt på dagen har man en felles matpause/friminutt i om lag 45 minutter, og så fortsetter man med samme system etterpå: halvparten på SFO halvparten på skole. Slik får man strekt skoledagen til 14.30 for de minste. Etterpå er det vanlig SFO. Visjon og verdier Flatene skule har hatt en omfattende På Flatene skule samarbeider skole og SFO godt. Her ser vi rektor Åge Stafsnes og SFO-leder Eli Britt Danielsen. prosess når det gjelder å jobbe fram sin visjon og sitt verdigrunnlag. Det har vært diskutert på forskjellige nivå i felles forum, i storteam og i grupper. Det har vært viktig å involvere alle og forplikte alle. I slike prosesser er det også nyttig å anvende seg av enkle verktøy for eksempel brainstorm og gallery walk for å dokumentere og systematisere. De nevnte gruppene la fram ti verdisetninger hver, og disse ble stemt over i fellesskap for å komme fram til hvilke som skulle gjelde for skolen. Det har vært viktig for skolen at disse verdiene får direkte konsekvenser for den praktiske virksomheten. I denne prosessen har skolen samarbeidet med Ringer i vann. Det ble også utdannet endringspiloter ved skolen lærere som ble lært opp til å bruke de verktøyene som skulle bli viktig i alle prosesser. Pluss/delta skjemaet, for eksempel, der man på den ene siden beskriver hva som var positivt med (lærings)aktivitetene og på den andre siden beskriver hva som kan bli annerledes og bedre. Dette brukes i mange sammenhenger av elever, personale i SFO og skole og foreldre. Rektor sier at han gjennom slike verktøy får god oversikt; hvordan var trivselen i fjor sammenliknet med i år? Hvis det er problemer på skoleveien, ber han om en 16 Skolelederen 9-07
FN-dagen blir markert hvert år. Da samles skolen omkring grana, holder hverandre i hendene og synger. Noen elever leser opp appell. Elevene trives på Flatene rapport på hvilke tiltak som skal settes i verk. Han får også god oversikt over hvilke elever som sliter på skolen. Et annet viktig aspekt er at foreldrene (FAU) har utarbeidet sine forventninger til skolen, som skolen sjekker ut om de når, og skolen har skrevet ned sine forventninger til foreldrene. Læringssyn Ved Flatene skole legger de følgende til grunn for sitt pedagogiske arbeid: Elevane skal lese og bli lest for på skulen minst 15. min kvar dag. Kvar elev skal kvar dag få seie noko som andre lyttar til. Elevane skal oppleve tydelege vaksne med klare grenser. Elevane skal ha fysisk aktivitet kvar dag. Gje elevane oppgåver som dei meistrar. Saman med eleven setje faglege mål og stille krav til elevane sin eigeninnsats for å nå målet. Skolen har for øvrig satt seg som mål å bli best i landet på begynneropplæring. SFO Det er en viktig verdi for skolen at den enkelte elev skal bli sett og hørt. I en helhetstenkende organisasjon er det viktig at SFO baserer seg på de samme verdiene. Skolen er så praktisk innrettet at den har tre bygninger som elevene hører til og her kan de ha både skole og SFO i samme bygning. SFO-ansatte møter barna hver dag i klasserommet og starter med en samtale om de ulike tilbud de har denne dagen. Den gode samtalen er sentral, og akkurat som i skoletida har de en strategi på catch them being good, nemlig å bemerke de positive handlingene. Når det gjelder aktivitetstilbudet, sier SFO-leder Eli Britt Danielsen at det er viktig at barna får velge, det er jo fritida deres det dreier seg om. Men tilbudene er godt planlagt, og hvis de for eksempel har hatt uteaktiviteter på skolen, legger de ikke opp til det på SFO. Skolen legger også til rette for større stillinger på SFO ved å bruke de ansatte her som assistenter. Det er lagt opp til et fleksibelt system på SFO der foresatte kan velge mellom 6 tilbud med gradert betaling når det gjelder omfang. Det krever god planlegging og oversikt og godt samarbeid med foreldrene. Skolevandring Skolen har utarbeidet et metodehefte og beskrevet hva som skal være felles på hvert trinn. Rektor etterspør og observerer hvordan dette fungerer i praksis ved å besøke klassene. Han er innom hver klasse 6 8 ganger i løpet av året. Det er ulike fokusområder for disse besøkene. Det er viktig med en oversikt over praksis når en skal gjennomføre utviklingssamtaler med den enkelte lærer. SFO-lederen deltar mer i miljøet på de tre basene, men hun bruker samme mal for utviklingssamtale med sine ansatte. I disse samtalene er det også systematikk og verktøy for å sammenlikne utsagn og mål fra år til år. Periodisering Flatene har inndelt skoleåret i seks perioder der uteskole er en viktig ingrediens i flere av dem. Men det er viktig at dette knyttes opp mot faglig innhold, sier Stafsnes. I disse periodene har vi fokus på fag som matematikk, natur og miljø. I andre perioder jobber elevene i aldersblanda grupper. Så vurderer de hvordan hver periode har fungert i pluss/delta-skjemaet og neste team har et godt grunnlag for å foreta forbedringer. Og mye mer kunne vært fortalt om skolen om bruk av portfolio, om organisering av spesialundervisningen, om ledelsesstruktur og om aktivitetstilbudet på SFO. Du får ta deg en tur til Flatene skule i Førde så får du vite mer. n Skolelederen 9-07 17
P R E S S E M E L D I N G E R Dronning Sonjas skolepris 2007 delt ut Dronning Sonjas skolepris ble mandag 29. oktober delt ut til Apeltun skole i Bergen. Prisen ble delt ut av H.M. Dronning Sonja. Prisen blir delt ut til skoler som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim deltok også på arrangementet. Apeltun skole fikk prisen fordi skolen legger systematisk til rette for at alle elever skal oppleve å lykkes med noe. Gjennom alt fra utforming av skolebygg og utearealer til leseveiledning for både elever og foreldre, viser skolen at den er tilrettelagt for alle. Dronning Sonjas skolepris ble opprettet etter initiativ fra Dronning Sonja, og ble delt ut første gang i 2006. Prisen består av et kunstverk av kunstneren Eli Hovdenak, et diplom og kr 150 000. (Pressemelding fra Utdanningsdirektoratet.) Skal inspirere andre skoler og lærebedrifter Seks skoler og tre lærebedrifter skal de to neste årene motivere Utdannings-Norge til å bli stadig bedre på opplæring, kreativitet og nyskaping. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell utnevnte de nye demonstrasjonsvirksomhetene 1. november. Det foregår mye spennende arbeid rundt omkring i norske skoler og lærebedrifter. Gjennom demonstrasjonsvirksomhetene spres gode eksempler som kan inspirere og motivere andre skoler og lærebedrifter, sier Solhjell. Ordningen med demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter har eksistert siden 2002. Tolv skoler, fire kulturskoler og syv bedrifter er nå med i ordningen, som Utdanningsdirektoratet har ansvaret for. De utvalgte demonstrasjonsskolene viser til helhetstenkning, pedagogisk kreativitet og et godt arbeid med Kunnskapsløftet og de nye læreplanene. Skolene har drevet målrettet og systematisk på mange fronter og er opptatt av å utvikle alle sider ved skolehverdagen. God oppfølging av kartlegging, forsøk og evalueringer som grunnlag for forbedringer dokumenteres også. Demonstrasjonsbedriftene utmerker seg ved at de er godt i gang med innføring av Kunnskapsløftet og samarbeider med aktuelle aktører for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Det er lagt vekt på at de har systemer som kan være interessante for andre bedrifter uavhengig av bransje. Demonstrasjonsskolene får et tilskudd på én million kroner fordelt på de to årene, mens demonstrasjonsbedriftene får 50 000 kroner for hver lærling, begrenset opp til én million kroner fordelt på de to årene. Nye demonstrasjonsskoler 2007-2009: Kastellet skole, Oslo (1.-10.trinn) Flatene skule, Førde (1.-5. trinn) Ener ungdomsskole, Hamar (8.-10.trinn) Rosenvilde videregående skole, Akershus Horten videregående skole, Vestfold Bergeland videregående skole, Rogaland Nye demonstrasjonsbedrifter 2007-2009: Anton Letnes AS, Nord-Trøndelag Elkem Solar AS, Vest-Agder Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss, Oppland (Pressemelding fra Utdanningsdirektoratet.) Helhetlig skoleutvikling Fra kenguruskole til lærende organisasjon Læringsstrategier og utviklingsverktøy Tom Rune Fløgstad og Grete Helle Bøkene presenterer en modell for helhetlig skoleutvikling og inneholder bruksanvisninger og praktiske eksempler på utviklingsverktøy, læringsstrategier og ulike skjemaer. I bøkene kan du blant annet lese om Flatene skule i Førde, utnevnt til demonstrasjonsskole 2007-2009. De har jobbet etter denne modellen siden 2004. Bestillingsinformasjon: Internett: www.kommuneforlaget.no Telefon: 24 13 28 50 E-post: bestilling@kommuneforlaget.no 18 Skolelederen 9-07
Konkretisering istedenfor bøker På Slåtten skule byttet de ut mattebøkene med konkretiseringsmateriell i 1. og 2. klasse. Mye tyder på at eleven har fått et bedre grep på begrepene! Tekst og foto: Tormod Smedstad Det kan lett bli slik at boka styrer undervisningen og at poenget blir å komme igjennom boka istedenfor og gå grundig inn i det matematiske begrepsapparatet. Matematikk er språk, og det er svært viktig at elever og lærere snakker om det de gjør. Det sier rektor Torhild Hvidsten. Etter at hun og tre lærere deltok i et 3-årig matematikkprosjekt som Sogn- og Fjordane fylke arrangerte, bestemte de seg for å kutte ut innkjøp av bøker i matematikk i 1. og 2. klasse og satse helt og holdent på konkretiseringsmateriell. De fikk råd til å kjøpe inn en god del! På de siste kartleggingsprøvene skåret elevene på dette trinnet veldig bra på begrepsforståelse så det kan se ut som dette har vært et lurt grep. Rektor legger imidlertid vekt på at det foreløpig er litt spinkelt grunnlag å trekke for bombastiske konklusjoner på, men tendensen er god. Mer kreativt Lærerne Liv Årdalsbakke Bruland og Herdis Høyer Haugland medgir at de gikk i gang med dette med en viss skepsis, men sier at de ble inspirert til å være mer kreative når de ikke brukte bøker. Det ble lettere å differensiere når de hele tida pratet om hva de gjorde. Hvorfor gjør du slik? Forklar hvordan du gikk fram når du fant ut dette! Elevene har også blitt flinkere til å høre på hverandre, sier de to lærerne. De bruker for eksempel brikker for å vise addisjon og Rektor Torill Hvidsten. subtraksjon og forteller hverandre hva de gjør. Terninger og kort er også flittig i bruk i timene. Elevene kaster terninger og lager oppgaver for hverandre. De må selvfølgelig også skrive og skriftliggjøre en del av det de holder på med. De kan også få hjemmeoppgaver på papir. Av annet konkretiseringsmateriell kan nevnes stor ludo, ringspill, butikk med varer, litermål, sirkler, halvsirkler, dagens tall og noe som kalles tangram og cusinairestaver. Lærerne har et klart inntrykk av at elevene ikke tenker på at de har matte og at de trives mye bedre med denne måten å lære på. Vi slipper også den konkurransen som ofte oppstår særlig blant gutta om å regne fortest og komme lengst i heftet, sier Haugland. Her viser lærerne Liv Årdalsbakke Bruland og Herdis Høyer Haugland fram en del av det konkretiseringsmateriellet de bruker. Foresatte med Foreldrene ble selvfølgelig orientert om opplegget før de satte i gang. De fikk også anledning til å prøve en del av materialet på foreldremøtet. Responsen var god, og tilbakemeldingene gjennom året har også vært gode. n Skolelederen 9-07 19
Seniorpolitisk barometer Undersøkelse viser at de som gleder seg mest til å gå på jobb, og mener de behersker jobben best, tilhører de eldste på arbeidsmarkedet. Tekst: Tormod Smedstad Sett fra et seniorpolitisk ståsted ser det ut til at utviklingen går i positiv retning. Yrkesaktive ønsker i stadig større grad å forlenge kontakten med arbeidslivet. I gjennomsnittet svarer norske yrkesaktive at de kan tenke seg å gå av med pensjon når de er 63 år. Det er ett år mer enn det som ble målt i perioden 2004-2006. Over tid ser det altså ut til at det er en nedgang i andelen som ønsker å gå av tidlig. Synovate MMI etter oppdrag fra Senter for seniorpolitikk gjennomfører årlige undersøkelser for å kartlegge holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet. Det er intervjuet et landsrepresentativt utvalg av den yrkesaktive delen av befolkningen. Erik Dalen i Synovate, som har faglig ansvar for utformingen av undersøkelsen, sier årets barometer befester trenden fra de siste fem årene: - Sakte, men sikkert ser vi at den positive holdningen til seniorer øker både i befolkningen og blant arbeidslivets ledere, sier han til seniorpolitikk.no. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Gleder seg Det er vanlig at norske arbeidstakere arbeider ca 37 timer i uka. Den gjennomsnittlige arbeidstida er lavest blant de yngste (p.g.a. av deltidsarbeid), og blant de eldste. Undersøkelsen viser at de som gleder seg mest til å gå på jobb, og mener de behersker jobben best, tilhører de eldste på arbeidsmarkedet. I 2007 er det 78 prosent i aldersgruppen 60 år og eldre som alltid gleder seg til å gå på jobb. I aldersgruppen under 30 år er andelen 58 prosent. Det er heller ikke noe som tyder på at eldre arbeidstakere kommer til kort i forhold til arbeidsoppgavene hele 58 % i gruppa 60 år og eldre oppgir at de mestrer arbeidsoppgavene meget godt. Det er et viktig moment å ta med seg at de som er spurt, er de som er i arbeid. Det er påfallende mange som gleder seg til de skal gå av med pensjon. Dette ønsket stiger med stigende alder, men andelen går faktisk ned når en ser på arbeidstakere over 60 år. Holdninger En påstand som respondentene i undersøkelsen skulle ta stilling var: Når gjennomsnittlig levealder øker, er det rimelig at pensjonsalderen heves. Totalt er 41 % enige i denne påstanden. Det kan opplyses at det var en betydelig holdningsendring i retning av aksept av påstanden mellom 2004 og 2005. Dersom en har en målsetting om å få folk til å stå lenger i arbeid, er jo ikke dette så veldig stor tilslutning til den ideen. Ikke overraskende synker andelen av folk som er enige i denne påstanden ved stigende alder. Ser man på spørsmålet om eldre arbeidstakere bør sies opp før yngre ved nedbemanning, viser det seg at et flertall er uenige i påstanden, nemlig 64 %. DIrektør i Senter for seniorpolitikk, Åsmund Lunde.(foto: SSP/Siv Nærø.) Undersøkelse blant ledere Det er også foretatt en undersøkelse om seniorpolitikk blant norske ledere. 67 prosent av norske ledere er faktisk enig i påstanden om at mange 70-åringer kan yte like mye i jobb som folk som er 10-15 år yngre. 73 prosent er uenig i påstanden «Når en bedrift må nedbemanner, bør eldre arbeidstakere kunne sies opp før yngre». 54 prosent av lederne sier de ikke har strategi for å beholde arbeidstakere, men her er det vesentlige forskjeller avhengig av virksomhetens størrelse og om det dreier seg om offentlig eller privat sektor. Ledere i større bedrifter har oftere en strategi for å beholde arbeidstakere enn små bedrifter. I bedrifter med 100 eller flere ansatte er det hele 75 prosent som har en slik strategi. 38 prosent av de private virksomhetene har en slik strategi, mens andelen er 75 prosent for offentlige virksomheter. Direktør Åsmund Lunde i Senter for seniorpolitikk mener at den stigende etterspørselen etter arbeidskraft har skapt et momentum for seniorpolitikk. Godt voksne fremstår i stigende grad som en ressurs i mer enn festtaler og policydokumenter. Jeg tror arbeidslivets erfaringer med å rekruttere seniorer, vil gi mersmak, sier han. n Kilder: Norsk seniorpolitisk barometer, synovate MMI og seniorpolitikk.no 20 Skolelederen 9-07