Avfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering Høyere utdanning innen avfallsfeltet Norge, Sverige, Danmark Helge Brattebø Program for industriell økologi NTNU 1
SSBs Avfallsregnskap 1995 2020 Avfallsmengden fra husholdninger og de fleste næringer er beregnet å øke med minst 40% frem mot 2020. Husholdningene blir den dominerende kilden, med 28% av avfallet i 2020, mens BA-næringen vil øke sin andel betydelig mot 23%. 2 --- >> Utdanning og forskning må vektlegge mer helhetlig forståelse av årsakene til og tiltakene mot avfallsvekst, og hva som gir brukervennlige, vellykkede, kostnads- og miljøeffektive løsninger for avfallshåndteringen
Sammensetning av avfall 1995 2020 Mengden avfall er beregnet å vokse for alle de ulike materialene, men fordelingen av materialene vil være nokså uforandret: 3 --- >> Utdanning og forskning må vektlegge håndteringen av de samme avfallsfraksjoner som i dag, men med større fokus på behandlingsteknologier og rammebetingelser i verdikjeder mht økt gjenvinning, miljøgifter og materialkvalitet for god avsetning
Kriterier i avfallssystemet? Gjenvinning som produksjonsprosess Avfallssystemet 2 Prosessering 1 Oppstrøms betingelser Transport 3 Transport 4 Nedstrøms betingelser --- >> Utdanning og forskning må gi bedre forståelse av kriteriene og løsningene for et samlet godt avfallssystem: 1. Maksimal kvalitet av ferdig avfallsprodukt, for best mulig pris og egenskaper inn mot ny anvendelse 2. Optimal tilgang på råstoff (mengde og kvalitet) 3. Effektiv logistikk og bearbeiding i systemet 4. Forsvarlig håndtering mht downcycling og avfall til sluttbehandling SAMLET: Effektivitet mht kostnad, ressursutnyttelse, miljøpåvirkning 4
Hva innebærer dette samlet sett? Kunnskapsfeltet er svært komplekst og krevende Det vil i stor grad måtte baseres på erfaringsbasert kompetanse (fra det praktiske liv) Og på samvirke mellom ulike typer kunnskap (teknologi, økonomi, miljøledelse, miljøanalyse, rammebetingelser.) Avfallsutdanningen må derfor: Være forskningsbasert men også foregå i tett samspill med avfallssektoren (erfaringsbasert) Tilbys fra flere læresteder i et koordinert samspill, og være godt koblet til andre studietilbud (energi, miljøteknologi, økonomi, miljøanalyse) Gi et fundament som studenter på U&H-nivå kan bygge videre på i sine prosjekt- og masteroppgaver og senere i arbeidslivet Omfatte tilbud om etterutdanning Hva er så situasjonen for avfallsutdanning i dag? Norge, Sverige, Danmark 5
Avfallsrelatert utdanning i Norge Her utdanningstilbud U&H innen teknologi og økonomi/ledelse NMBU (eneste med et eget dedikert fag i avfallsteknologi): MSc-studiene Vann- og miljøteknikk; Miljøfysikk og fornybar energi THT291 Avfallsteknologi; THT299 Miljøteknologi prosjekt; FORN220 Klimaregnskap, livssyklusanalyser og klimapolitikk; Masteroppgaver NTNU (har siden 2010 ikke eget avfallsfag): MSc-studiene Industriell økologi; Energi og miljø; (Bygg og miljø) TEP4275 Industriell økologi; TEP4285 Materialstrømanalyse; TEP4223 Livssyklusanalyse; TEP5100 Industriell økologi prosjekt; Masteroppgaver Samarbeid Enviro5Tech (DTU): MSc Env.Eng.ResidualResources - med tilgang til avfallsfagene ved DTU UiN/HHB (relevant økonomistudium med tydelig avfallsvinkling): MBA-studiet Økologisk økonomi EK346E Kretsløpsøkonomi; EK345E Industriell økologi; BE332E Økologisk økonomi; Masteroppgaver HiT Porsgrunn (ikke eget avfallsfag) BSc Forurensning og miljø; MSc-studiet Energy & Env. Techn. Prosjektfag og masteroppgaver 6
Trender innen utdanning Sett fra mitt ståsted på NTNUs Mitt ståsted 20 år erfaring som professor, og studieprogramleder/instituttleder Inntekstmodellen på universitetene Fagmiljøene får ca 50% av sin interne bevilgning fra produksjon Går i retning færre og større kurs (sanering av emner og studier med få studenter og liten forskningsbasis; motvirkes ved bransjesamarbeid) Fortsatt rom for små nisjer i prosjektfag og masteroppgaver, men dette gir ofte underkritiske fagmiljø og lite robust virksomhet Bransjesamarbeid og ekstern finansiering (Prof II, PhD, MSc) nødvendig Eks.: Vegsektoren, Vannkraftsektoren, VA-sektoren Studentrekruttering til et fagfelt Flinke studenter krever en attraktiv totalpakke (innovasjon, dynamikk, bedrifts-medvirkning, sommerjobber, forskningsdeltakelse, karriere.) Intern kamp om studentene på lærestedene (= nullsumspill ) Forskningsbasert undervisning stadig viktigere PhD stimulerer MSc-nivået og støtter professorene og publisering Casebasert forskning er godt egnet ut mot bedrifter/aktører Forskningsrådet: Nye muligheter med Miljø21 (omfang/profil???) 7
Avfallsutdanning i Sverige Har kun sett på teknologirelaterte studier 8 Status Flere utfyllende studietilbud på universitetsnivå, inkl.: KTH Stockholm, Chalmers Göteborg, Lunds universitet. Alle disse har minst 2 egne avfallsfag og setter disse inn i relevant studiekontekst (eks.: miljøteknologi, miljøledelse, økosystemteknikk, naturressursteknikk, industriell økonomi, industriell økologi) Hvert lærested rekrutterer et stort antall stud/år til grunnkurs om avfall, og mange av disse tar videregående kurs og avfallsrettet prosjekt og masteroppgave Eks.: Luleå TUs Master Programme in Waste Management Internasjonalt studium, 25 stud/år 2-årig, i dybden på avfallsteknikk Godt støttet med forskning og Miljølaboratoriet ved Luleå TU God forskningsbasis, eks.: Forskningsrådet Formas; Chalmers Centre for Recycling; POWRES (Tverrfaglig avfallsforskning 2008-2012) Konklusjon: Sverige langt foran Norge!
Avfallsutdanning i Danmark Har kun sett på teknologirelaterte studier Status Også her flere utfyllende studietilbud på universitetsnivå, inkl.: DTU Lyngby, Aalborg universitet, Syddansk Universitet Disse har hver 2 egne avfallsfag (inkl. spesialisering) og setter disse inn i relevant studiekontekst (eks.: miljøteknologi, miljøledelse, industriell økologi, livsløpsanalyse, etc.) Eks.: Syddansk Universitet samarbeider med Aalborg universitet om en tverrfaglig miljøspesialist BSc-utdanning i Økonomi, økologi og teknikk i Esbjerg. I tillegg har Syddansk Universitet et eget MScstudium i Miljøteknologi med prosjekt- og forskningsbasert læringsmiljø der avfallshåndtering og LCA om avfall vektlegges. Eks.: DTU har eget avfallsfag (ca 50 stud/år) og eget fag på LCAmodellering av avfallshåndtering (ca 20 stud/år), pluss prosjekt og masteroppgaver, og stor FoU-aktivitet på LCA-metodikk (EASETECH) og industriell økologi anvendt på avfallssektoren. Konklusjon: Også Danmark vesentlig foran Norge! 9
Oppsummering Fagfeltet og utdanning Avfallsmengdene øker, avfallsreduksjon er krevende, ressurseffektivitet og avfallsgjenvinning vil måtte prioriteres sterkt i lang tid fremover Kunnskapsutfordringene er betydelige og komplekse, og dagens utdanningstilbud står ikke i forhold til fagfeltets betydning og utfordringer Dagens utdanning og forskning er underkritisk sett fra lærestedenes ståsted, og det er krevende å rekruttere studenter til fagfeltet Norge synes å ligge betydelig bak Sverige og Danmark mht utdanning og forskning på feltet Hva kan/bør gjøres? Det må et skikkelig løft til i U&H sektoren, som et forpliktende samarbeid mellom utvalgte læresteder og avfallssektoren Lærestedene bør utvikle et koordinert samarbeid (omfang, innhold og kvalitet i fagtilbud, inkl. etterutdanning), og med økt vekt på forskning Helt avgjørende å utvikle attraktive totaltilbud for studenter, slik at satsingen setter varige spor og blir bærekraftig mht rekruttering, aktivitet og økonomi. Det trengs solid drahjelp over flere år! 10
Takk for meg 11 Med tro på at fremtidens avfallsutdanning vil gi et godt påfyll og ikke garbage in, garbage out.