30 år med nyttig miljøforsking!

Transkript

1 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første miljøprosjektene Prosjektet «Natur og miljøvennlig tettstedsutvikling», med NIBR og NTH 1990: Miljøgruppa etablert Karl Georg Høyer, Carlo Aall, Kyrre Groven, Pelle Engesæter, Peter Hovgaard (20%) 1999: Første i gruppa med doktorgrad Karl Georg Høyer (de fire neste var Carlo Aall og Jon Teigland i 2000, Erling i 2002 og Otto i 2003) 2005: Første i gruppa med professorkompetanse Karl Georg Høyer (de neste var Stefan Gössling i 2007 og Carlo Aall i 2012) 2010: Partner i nasjonale forskingssentre NCE Tourism Fjord Norway, så FME Centre for Sustainable Energy Studies i : Vestlandsforsking vertskap for doktorgradsdisputas Hans Jakob Walnum (september) og Halvor Dannevig (november), i begge tilfelle tilknyttet Universitetet i Aalborg

3 Noen fakta om miljøgruppas historie (2) personer 11,2 årsverk 2015 (av årsverk) Master 27% PhD stip 21% PhD 39% Prof. 13%

4 Noen fakta om miljøgruppas historie (3) Omfang av forskingsområder (etter 2001)

5 Nyttig miljøforsking? For hvem? På hvilken måte? På hvilke områder?

6 Nyttig: For hvem? Trend Mindre statlige myndigheter Mer forskningsrådet generelt Regionalt forskningsfond Vestlandet økt mye Stabilt nivå på KS FoU siden 2000 Andel finansiering (kr)

7 Nyttig: På hvilken måte? Forklaring På : Forskere studerer verden uten å levere kunnskap til spesifikke utviklingsprosesser I : Forskere deltar aktivt i utviklingsprosessene For Forskere lever kunnskap til utviklingsprosesser

8 Nyttig: På hvilke områder? Generelt Eneste gjenværende norske forskningsmiljø som siden bærekraftmålets lansering i 1987 sammenhengene har gjort en systematisk og bred tverrfaglig anlagt forskning «i», «for» og «på» spørsmålet om hvordan realisere målet om en bærekraftig utvikling

9 Nyttig: Forskning «i» Kommunal miljøpolitikk Fra 1988 og frem til i dag LA21, miljøstyring, biologisk mangfold, klimapolitikk, energipolitikk, klimatilpassing Mange prosjekter for KS FoU og enkeltkommuner Også omfattet flere PhD-er Bruk og vern Fra 2000 og frem til i dag Muligheten for å kombinere bruk og vern i tilknytting til natuvern, reiseliv og landbruk Prosjekter for regionale aktører Også omfattet to PhD-er

10 Nyttig: Forskning «for» For regionale myndigheter Fylkeskommuner (særlig i S&F) og Fylkesmannen (S&F) Regional Agenda 21, Regional reiselivspolitikk, Regional klimapolitikk For statlige myndigheter Innovasjon Norge: Bærekraftig reiseliv (etter hvert kritikk av Innovasjon Norge) DSB og Miljøverndepartementet: Klimatilpassing For næringslivet NSB, Oslo Sporveier, Lastebilnæringen, Lerum Miljøvennlig transport Energiselskaper Redusere konfliktene fra utbygging av ny fornybar energi Reiselivet Bærekraftig reiseliv Ulike industribedrifter: Livsløpvurderinger (LCA) og industriell økologi

11 Nyttig: Forskning «på» Bærekraftig mobilitet Begrepsdiskusjon, drøfting av betingelser for bærekraftig mobilitet og alternative drivstoffer Lokal miljøpolitikk Lokal Agenda 21, utslippsdelen av klimapolitikken og klimatilpassing Industriell økologi Introdusert «varemobilitet» som tematikk Bærekraftig reiseliv Nasjonalt Forskningssenter for bærekraftig reiseliv Rebound effekter Et felt under oppbygging! Felles for disse temaene Nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter En rekke vitenskapelige artikler, vitenskapelige bøker og flere PhD-er

12 Veien videre de neste 30 åra Generelt Kritisk og - konstruktiv forsking Nær brukere og - vekt på vitenskapelig publisering Bred tverrfaglighet med valg av ulike faglige partnere fra prosjekt til prosjekt Være i forkant av å se «nye» forskingsfelt Holde på bærekraftoverbygningen Hvordan skal vi leve «etter oljen»? Kunnskap for klimaomstilling Ikke lavutslipp, men nullutslipp; ikke økt, men redusert energiforbruk Hva skal vi leve av «etter oljen»? Kunnskap om lokal verdiskaping Nye miljøvennlige næringer og miljøomstilling av eksisterende næringer Hvor skal vi leve «etter oljen» Kunnskap for og i distriktene Desentralisert fortetting