Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet.



Like dokumenter
Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Årsplan for Hol barnehage 2013

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

skifte identitet samiskhet bakgrunn

Innledning Pedagogikk som akademisk disiplin Med Askeladden som forbilde Bokens bidrag... 18

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Prinsipprogram for Norske Samers Riksforbund

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Kapittel 1 Lærende organisasjoner: ulike perspektiver... 11

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Prosjektbeskrivelsen består av

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

FAGDAG for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Innhold. Forord... 11

VIRKSOMHETSPLAN

Verdier og mål for Barnehage

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

«Med rett til å gjete...»

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Kritikkens forgreninger

Kropp, bevegelse og helse

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

Innhold. Forord Innledning Presentasjon av bidragsyterne og kapitlene... 17

Del 1 Alderdommen... 13

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Innhold. Del 1 POLITIKK OG ORGANISERING... 31

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Kvalitetsstigen 0-6 år

Studieplan 2015/2016

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

LOKAL PRAKSIS OG FREMMED OPPHAV

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Innledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Mennesket i samfunnet

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Sak 01/2012 Godkjenning av innkalling og dagsorden

Innhold. Forord... 11

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Innhold. Forord Innledning Bokas grunnlag Bokas innhold... 15

Kommunikasjon, språk og tekst

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Innhold. Forord Del 1

Kapittel 1 Innledning gunn vedøy Ledelse En flerkulturell skole Prosjekter boka bygger på Bokas inndeling...

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Rural development in Scandinavia

Steinspranget barnehage

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Virksomhetsplan

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

1 Innledning: Presentasjon av Eidebarnehagene Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

Virksomheten ved Moss folkebibliotek

Transkript:

!- 8 u s7ot, l 7r67i. b r h *,,K '', -ET I TROMSØ UOY l(v J lii UTI"! V-MI I ILLJL ena* 1 ^TT^.=<FAG Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet. "En ska ikkje gje sæ over og en ska ta tida til hjelp" Randi Nymo Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor Februar 2011

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag xiii Coahkkåigeassu...(Sammendrag på nordsamisk) xvii Summary xxi 1 Innledning 1 1.1 Tema og bakgrunn 1 1.1.1 Forebygging, behandling, pleie og omsorg 4 1.1.2 Tradisjoner, forestillinger og praksiser 7 1.1.3 Den samiske storfamilien 8 1.2 Behandling, forebygging, pleie og omsorg 9 1.2.1 Læstadianismen 12 1.3 Oppdagelsen av den samiske pasienten 13 1.3.1 Innledning til temaet 13 1.3.2 Skoganvarreundersøkelsen 14 1.3.3 Samisk etnisk identitet, språk og levekår 14 1.3.4 Kulturmøter 16 1.3.5 Dagliglivet 16 1.3.6 Annen forskning og litteratur 18 1.3.7 Oppsummering av gjennomgått litteratur 18 1.4 Problemstilling 19 1.5 Studiens forskningsspørsmål.' 20 1.6 Den videre oppbygningen av avhandlingen 22 2 Markebygdene 23 2.1 Markebygdene i tidlige kilder 23 2.1.1 Markebygdene og regionen 24 2.1.2 Ofoten, Trondenes og Astafjord 25 2.1.3 Tidlig fornorskning 26 2.2 Markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms 29 2.2.1 Generasjoner 31 2.2.2 ETS-samarbeidet 32 2.2.3 Samarbeid-uformelle, frivillige og formelle ordninger 34 2.2.4 Kulturell helsestasjon 38 2.2.5 Vårdobåiki såmi guovddås / samisk senter 39 2.2.6 Helsetreff på Vårdobåiki 40 2.2.7 Lokalsykehusene i Narvik og Harstad 41 2.3 Oppsummering 42 3 Teoretiske perspektiver 43 3.1 Praksis og kunnskap 44 3.1.1 Personlig kunnskap 44 3.1.2 Kosmologi 47 3.1.3 Urfolkskunnskap 52 3.1.4 Menneske og natur 53 3.2 Samhandling og relasjoner 57 3.2.1 Møter på flerkulturelle arenaer 59 ix

3.2.2 Slektskap - noen teorier :.61 3.2.3 Samiske slektskapsforhold 65 3.3 Aktiviteter, praksiser, ordninger og systemer 68 3.3.1 Omsorgssystemer og samspill 71 3.3.2 Helseomsorgssystemer 73 3.3.2.1 Legfolkssektoren (The Popular Sector of Health Care) 77 3.3.2.2 Folkemedisinsk sector (The Folk Sector of Health Care) 78 3.3.2.3 Profesjonssektoren (The Professional Sector of Health Care) 79 3.4 Helse- og sykdomsforståelser 81 3.4.1 Den folkemedisinske helse- og sykdomsforståelse 82 3.4.2 Biomedisinsk helse- og sykdomsforståelse 85 3.5 Tradisjon, modernisering, modernitet 87 3.5.1 Samfunnsformer 87 3.5.2 Modernitet som mentalitet 89 3.5.3 Markebygdingene og moderniteten 91 3.6 Oppsummering 94 4 Metodologi, materiale og metode 97 4.1 Metodologi 97 4.1.1 Spenninger mellom to kulturer 101 4.1.2 Rollespill og dagligliv 102 4.2 Dataproduksjon 104 4.2.1 Forskningsfeltet 106 4.2.2 Hålogalandssykehuset Helseforetak HF 107 4.2.3 Vårdobåiki såmi guovddås / samisk senter 109 4.2.4 Hjemmene som arenaer 110 4.2.5 Et pårørendeintervju 111 4.2.6 A være inne i en kultur 111 4.2.7 Min posisjon 113 4.3 Fra direkte til deltakende observatør 115 4.4 Fra samvær til tekst 117 4.5 Svak respons fra de forespurte-hvorfor? 118 4.6 Gyldighet og pålitelighet i kvalitative studier 120 4.7 Etiske vurderinger 123 5 Tradisjoner og praksiser 127 5.1 Slektskap og dets funksjoner 127 5.1.1 Sikkerhetsnett I (oppvekst) 127 5.1.2 Sikkerhetsnett II (ungdomstid) 130 5.1.3 Kunnskapsoverføring 134 5.1.4 Samarbeid og sameksistens 135 5.1.5 Utvidelse av slektskap (nettverksbygging) 138 5.1.6 Kontinuitet og forandring 140 5.1.7 Fellesskap I (tradisjoner) 144 5.1.8 Fellesskap II (takling av problemer) 150 5.1.9 Varslingssystemer 152 5.1.10 Oppsummering 153 x

5.2 Steder, landskap og folk i samhandling 154 5.2.1 Tilhørighet og stedets betydning 154 5.2.2 Naturen som "næringsutøvende" part 158 5.2.3 Livsaktiviteter i årssykluser 162 5.2.4 Nye tider, begrensninger og muligheter 163 5.2.5 Ytre press og endret praksis 169 5.2.6 Naturen som fristed 171 5.2.7 Naturen som "informant" 173 5.2.8 Natur og landskap som terapeut 177 5.2.9 Oppsummering 179 5.3 Fortellinger, humor og taushet som praksis 180 5.3.1 Helsetreffene - en arena for fortellinger, meningsutvekslinger og humor 181 5.3.2 Humor og dekolonisering 187 5.3.3 Vinnerlykke 189 5.3.4 Dilemma og kommunikasjon 191 5.3.5 Oppsummering 193 5.4 Viktige momenter i kapitlet 194 6. Møter og systemer 197 6.1 Hjelpeinstanser i møter 197 6.1.1 En mangefasettert livssituasjon 198 6.1.2 En plikt å ta seg av sin ektefelle 201 6.1.3 Kampen om omsorgsretten.'. 206 6.1.4 Er våre verdier for dårlige? 209 6.1.5 Samisk innhold på helsetreff skremmer 212 6.1.6 Oppsummering 213 6.2 Kulturer og kosmologier møtes 214 6.2.1 Slik kan møter med det offentlige være 214 6.2.2 Oppsummering 217 6.3 Birget 217 6.3.1 En vei å gå for å berges 217 6.3.2 Et kulturelt system trer i kraft 221 6.3.3 Oppsummering 224 6.4 Møter med læstadianismen 224 6.4.1 Ulike erfaringer med læstadianismen 224 6.4.2 Kapellet 228 6.4.3 Oppsummering 229 6.5 Viktige momenter i kapitlet 230 7 Folkemedisinske praksiser 233 7.1 Bruk av folkemedisin 233 7.1.1 Suonaid uohppat - skjære senekuler 233 7.1.2 Årelating - vara luoitit 235 7.1.3 Kopping - guhppet 240 7.1.4 "Slett", "vrikk" og skimmeløydhet 246 7.1.5 Oppsummering 247 7.2 Krefter i helbredelsesritualer 248 xi

7.2.1 Når dyr blir syke 248 7.2.2 Grensegang mellom førkristen tradisjon og kristendom 252 7.2.3 Oppsummering 255 7.3 Den nye tid 256 7.3.1 Utvikling og modernitet 256 7.3.2 Bruk av folkemedisinsk behandling i dag 258 7.3.3 Oppsummering 261 7.4 Betraktninger om bruk av folkemedisin 262 8 Sentrale momenter i analysen 267 8.1 Være på den sikre siden 267 8.2 Friheten - høgt oppe i landskapet 268 8.3 Tankene fikk de eie 268 8.4 Nødvendig "å koke suppe" på slektskap 269 8.5 De kreative aktører 270 8.5.1 "Den standhaftige generasjon" 270 8.5.2 "Nybrottsgenerasjonen" 271 8.5.3 "Mulighetenes generasjon" 272 8.5.4 "Både/og-generasjonen" 274 8.6 Birgejupmi - tenkning om birget, å berges 275 8.7 Vurdering av analysen 277 8.7.1 Et virkelighetsbilde 277 8.7.2 Spenninger mellom samisk og norsk 278 8.7.3 Svar på forskningsspørsmål 280 9. Litteraturliste 283 xii