Virksomheten ved Moss folkebibliotek

Transkript

1 Virksomheten ved Moss folkebibliotek Rapport fra praksisperioden Siv Astri Nilsen Fjørtoft Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

2 Innholdsfortegnelse Tjenester og tilbud for fremmedspråklige ved Moss folkebibliotek... 2 Bøker og materiale for norskopplæring... 4 Språkkafé... 4 Lesesirkel... 5 Finansiering av tilbudene... 6 Vurdering av tilbudene og konklusjon... 7 Litteraturliste... 8 Personlig kommunikasjon

3 Tjenester og tilbud for fremmedspråklige ved Moss folkebibliotek Fremmedspråklige brukere er en stor gruppe ved Moss bibliotek som er flinke til å ta i bruk bibliotekets tjenester og tilbud. Sindre Westerlund Mork, utvalgsleder for skole, oppvekst og kultur i Moss, siteres i Moss bystyres bibliotekplan hvor han påpeker at fordi Moss bibliotek er så gode på samarbeid med skoler, kulturliv og frivillige i Moss, synliggjør dette hvor viktig biblioteket er som en møteplass for mennesker med forskjellige kulturelle, etniske og sosiale bakgrunner (Moss bystyre, 2012, s. 1). I denne rapporten vil jeg gjøre rede for hva slags tjenester og tilbud som finnes for fremmedspråklige på Moss bibliotek per dags dato. Praksisperioden min er utgangspunktet for rapporten. Moss bystyre påpeker i bibliotekplanen at alt planarbeid i Moss kommune skal ta spesielt hensyn til folkehelsen, og dette gjelder også for biblioteket. Det skal blant annet være et fokus på integrering av innvandrere, spesielt når det kommer til språkferdigheter. Bibliotekplanen vektlegger også at det i dag er en demografisk endring i samfunnet som har innflytelse på hva slags tilbud som skal utformes ved biblioteket: «Det norske samfunnet er et flerkulturelt samfunn, og bibliotekene er viktige både som læringsarena og møteplass for mennesker med ulik kulturbakgrunn» (Moss bystyre, 2012, s. 5). Et av hovedmålene til Moss bibliotek er at det skal være et relevant møtested for byens befolkning. Bibliotekplanen påpeker at det har vært mye tilflytting til Moss de siste årene, og at det i dag er en flerkulturell by, og at biblioteket nå er «en møteplass og integreringsarena for mange innvandrere og asylsøkere, og her kan alle møtes på lik linje, uavhengig av kulturelle, etniske og sosiale skiller» (Moss bystyre, 2012, s. 15). En av delmålene på dette området er at biblioteket skal bidra til å styrke integreringen av minoritetsspråklige i det norske samfunnet. Disse strategiene er satt for å nå dette delmålet: Biblioteket skal være en aktiv deltaker i å lage gode og helhetlige tjenester rettet mot minoritetsspråklige i kommunen. For å oppfylle denne strategien samarbeider biblioteket med eksterne aktører og innvandrerorganisasjoner i Moss kommune. 2

4 Formålet med dette samarbeidet er å styrke og koordinere arbeidet med integrering i kommunen. Biblioteket skal styrkes som en integreringsarena. For å nå dette målet planlegger biblioteket å ha minst ett flerkulturelt arrangement i året. Ifølge loven skal folkebibliotekene ha tilbud til alle innbyggere i kommunen, og de fremmedspråklige i kommunen inngår naturligvis som en del av disse. Mye av arbeidet med de fremmedspråklige brukergruppene i Moss gjøres gjennom et samarbeid med Frivilligsentralen i Moss. Uten hjelp fra de frivillige, ville det ikke vært mulig å gjennomføre mange av tilbudene som de fremmedspråklige har på biblioteket i dag. I samtale med bibliotekar Randi Egge Svendsen 3. februar 2016 kom det frem at det har vært ildsjeler ved Moss bibliotek med spesiell interesse for den fremmedspråklige brukergruppen, og dette har styrket samarbeidet med Frivilligsentralen og dermed blitt reflektert i tilbudet. Tilbud til fremmedspråklige prioriteres på lik linje med alt annet som biblioteket gjør, men det blir gjort flere presise tiltak for denne gruppen enn for andre brukergrupper. Biblioteket stiller lokalet til disposisjon, og det er en av de få stedene i Moss hvor denne brukergruppen kan få hjelp gratis. Tilbudene kommer også an på hvor mange fremmedspråklige brukere som biblioteket har til enhver tid. Etter i fjor høst har biblioteket merket en økning i antall fremmedspråklige i kommunen, og Moss er også en kommune som stort sett alltid har mange fremmedspråklige innbyggere. Biblioteket sørger uansett for å følge opp den forpliktelsen biblioteket skal ha ifølge loven. Det kommer stadig nye fremmedspråklige brukere til biblioteket, og asylmottakene i området kommer ofte med nye beboere som skal ha lånekort, og som da blir introdusert for tilbudene som biblioteket har. I Moss bystyres bibliotekplan står det at «[i]følge bibliotekloven skal bibliotekets mediesamling legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Det tilbys litteratur og medier på ulike språk, også for minoritetsspråklige» (Moss bystyre, 2012, s 11). Moss folkebibliotek har en liten samling med utenlandske bøker på blant annet russisk, bosnisk, polsk, arabisk, somali, urdu osv. Disse er ofte kjøpt inn via bokpakker fra Det flerspråklige bibliotek, men det siste året har biblioteket gått over til å låne depoter fra DFB i stedet, og dette kan gjøres ganske raskt med en gang forespørsler for et språk øker. Biblioteket er veldig åpen for forespørsler og tar også inn forespørsler fra enkeltpersoner (Randi Egge Svendsen, samtale, 3

5 3. februar 2016). Det finnes også en liten samling filmer fra diverse land, spesielt Russland og India. Bøker og materiale for norskopplæring Moss bibliotek har en stor samling med bøker og materiale for norskopplæring, som brukes flittig av fremmedspråklige i regionen. I samtale med Randi Egge Svendsen (3. februar 2016) ved Moss bibliotek fremkom det at kommunen betaler for disse bøkene ved hjelp av særskilte midler til fordeling tilknyttet økt integrering for flyktninger på mottak, som også kalles særtilskudd. I fjor fikk biblioteket , for innkjøp av bøker og IT-utstyr. Biblioteket får også tips fra Voksenopplæringen om hvilke lærebøker som bør kjøpes inn. Språkkafé Språkkaféen er et tilbud som styres av Frivilligsentralen i Moss, og som arrangeres på biblioteket hver onsdag. På språkkaféen kan personer som vil lære seg norsk, få øve seg i samtale med frivillige som allerede snakker norsk. Språkkaféen i Moss har en svært sammensatt gruppe mennesker. Det finnes mennesker fra for eksempel Syria, Sudan, Eritrea, Somalia, Etiopia og Senegal, og hvor lenge de har vært i Norge har ofte lite å si for hvor godt de snakker norsk. Enkelte har ikke vært i Norge ett år engang, men snakker allerede ganske mye norsk. Andre har vært i Norge i flere år, men føler seg fremdeles ikke sikker i norskbruken fordi de ikke har fått en sjanse til å praktisere den. I tillegg finnes det frivillige som selv har vært flyktninger for mange år siden, men som nå snakker flytende norsk og vil hjelpe andre med å oppnå det samme. På språkkaféen kan man både bytte grupper for hver gang eller holde seg til en fast gruppe, og dermed får man både en sjanse til å bli litt kjent med alle, eller bli ekstra godt kjent med noen av deltakerne. Dette taler til loven om folkebibliotek, som sier at folkebiblioteket skal være en flerkulturell møteplass, og biblioteket skaper en god ramme for dette arrangementet. Biblioteksjefen, Beate Aakerøy, mener selv at språkkaféen er noe av det viktigste biblioteket gjør (Moss frivilligsentral, 2015). De frivillige er stort sett pensjonister, og både Frivilligsentralen og brukergruppen har gitt uttrykk for at de skulle ønske at flere yngre frivillige ville tatt del i språkkaféen. Dette avhenger av tidspunktet som språkkaféen avholdes. I dag holdes den på onsdager fra kl. 13 4

6 til 14:30, og da er det gjerne kun pensjonister som har mulighet til å delta. Fra 1. mars skal det startes opp en ekstra språkkafé på kveldstid. Dette kan føre til at flere frivillige får deltatt, og det kan også være positivt for biblioteket, som har lite besøk på kveldstid. Lesesirkel Et annet hovedmål for Moss bibliotek er å videreutvikle biblioteket som en viktig arena for kunnskap, læring og informasjon. Et delmål her er at biblioteket skal være en kunnskaps- og læringsarena for alle brukergrupper uansett alder og funksjonsnivå. Som et tiltak på dette området skal biblioteket bidra til å styrke norskkunnskap for fremmedspråklige i samarbeid med eksterne aktører. Et eksempel på dette er et lesesirkelprosjekt rettet mot voksne innvandrere som gjennomføres i samarbeid med NAV, Voksenopplæringen og Frivilligsentralen (Moss bystyre, 2012, s. 30). Lesesirkelen ble startet opp ved at Moss frivilligsentral annonserte etter frivillige i lokalavisen. Nå er det Tine Weider, May-Britt Hille og Bente Arvesen som driver lesesirkelen på frivillig basis, og dette har visst seg å fungere godt. Som oftest består lesesirkler av to frivillige, men da blir sirkelen mer sårbar hvis én er syk eller på ferie. Dette kan også være en av grunnene til at lesesirkelen i Moss har blitt opprettholdt i flere år, mens lesesirkler på en del andre biblioteker i Østfold har blitt avviklet. For tiden holdes lesesirkelen på mandager i en av lesesalene på biblioteket, og der hjelper de fremmedspråklige kvinner med å lese norsk. Lesesirkelen består av en fast gruppe, og kvinnene blir godt kjent med hverandre. De leser en bok sammen, og så snakker de om temaene som dukker opp i boken, og ord som må forklares. I samtale med Tine Weider og Bente Arvesen (1. februar 2016) fremkom det at de foretrekker å holde lesesirkelen kun for kvinner, fordi det betyr at kvinnene tør å åpne seg mer og snakke. Det er ofte kvinnene som trenger mest språktrening, fordi språkutviklingen hemmes hvis kvinnene ikke finner nordmenn de kan prate med. Alle de fremmedspråklige svarer nei når de blir spurt om de har noen å snakke norsk med, så det er tydelig at lesesirkelen er et viktig tilbud ved biblioteket. 5

7 Lesesirkelen er i dag selvstyrt i den forstand at de frivillige møter opp, tar med kaffe og te og gjør grupperommet klart selv. Det er Voksenopplæringen som sender kvinner fra språkkurs til lesesirkelen, og lesesirkelen blir en del av det obligatoriske tilbudet. Frivilligsentralen dekker kjøregodtgjørelse for de frivillige. Bøkene som brukes i lesesirkelen, kjøpes av Frivilligsentralen, og de fremmedspråklige kvinnene får disse bøkene til odel og eie slik at de kan notere i dem og lese i dem hjemme (Bente Arvesen, 1. februar 2016). Finansiering av tilbudene Norskopplæring av fremmedspråklige ved Moss bibliotek er i stor grad drevet av frivillige, enten via Frivilligsentralen eller av eget initiativ. De ansatte på biblioteket har rett og slett ikke tid til å utføre disse oppgavene selv, og biblioteket er derfor helt avhengig av hjelp fra Frivilligsentralen. Språkkaféen er ikke spesielt dyr i drift. Utgiftene består som oftest av kaffe og te (Randi Egge Svendsen, samtale, 3. februar 2016). Da lesesirkelen ble startet opp, ble den første frivillige i Moss sendt på kurs utviklet og holdt av Barbro Thorvaldsen. Thorvaldsen er også forfatter av leseheftene Leserglede, som brukes i lesesirkelen. Dette ble finansiert med prosjektmidler (Bente Arvesen, ). Anne Berit Brandvold og Morten Brunslid har skrevet en artikkel om lesesirkelmetoden i Bibliotheca Nova, og de påpeker at: De største utfordringene er nok økonomi og organisering. Å sette i gang lesesirkler under ledelse av frivillige kan være sårbart. Det holder ikke bare å samarbeide med enkeltpersoner. Vi har sett at de mest aktive bibliotekene har kontakt med både Voksenopplæringen, Frivilligsentralen, NAV og ulike frivillige organisasjoner. (Brandvold et al., 2013, s. 35) Ved Moss bibliotek er både språkkaféen og lesesirkelen under ledelse av frivillige, men fordi begge tilbudene er så nært tilknyttet Frivilligsentralen, Voksenopplæringen og NAV, ser dette ut til å fungere godt. Utfordringer knyttet til økonomi og organisering er større i oppstartsfasen av denne typen tilbud, men de er mer overkommelige når tilbudene er såpass godt etablerte som de er på Moss bibliotek nå. 6

8 Vurdering av tilbudene og konklusjon Min vurdering er at fremmedspråklige i Moss har varierte tjenester og tilbud ved biblioteket, og jeg synes også at biblioteket blir tatt flittig i bruk av denne brukergruppen. Jeg tror det er svært positivt at biblioteket er en av stedene som de blir sendt til under integreringsprosessen, fordi de da får en grundig innføring i hva biblioteket kan brukes til, som gjør at de fortsetter å bruke biblioteket selv etter at de er ferdig på språkkurs. Av samme grunn er det også positivt at språkkaféen og lesesirkelen er en del av introduksjonstilbudet fra Voksenopplæringen og NAV. Dette styrker også biblioteket som møteplass, og det er tydelig at det er mange brukere på språkkaféen og lesesirkelen som blir godt kjent på grunn av disse tilbudene, og som får en større bekjentskapskrets som et resultat av å ha deltatt på disse møtene. Som tidligere nevnt er samarbeidet med Frivilligsentralen helt avgjørende for bibliotekets tilbud til fremmedspråklige, men det gode samarbeidet mellom biblioteket, Frivilligsentralen og Voksenopplæringen gjør at ordningen fungerer fint i sin nåværende form. 7

9 Litteraturliste Brandvold, A. B. & Brunslid, M. (2013). Snakk om det! Bibliotheca Nova: Kultur, inkludering og bibliotek, 2013(1), Moss bystyre. (2012). Bibliotekplan. Moss: Moss kommune. Personlig kommunikasjon Bente Arvesen, frivillig, Moss frivilligsentral Randi Egge Svendsen, bibliotekar, Moss bibliotek Tine Weider, frivillig, Moss frivilligsentral Moss frivilligsentral, møtereferat Møte om språkkaféen. 8