MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

Transkript

1 MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger bibliotek og kulturhus. Rapporten er utarbeidet av Perduco kultur på oppdrag av Norsk publikumsutvikling og ble lansert samtidig som studien av minoritetsgrupper med høy kulturinteresse i Stavanger. Anne-Britt Gran, BI-professor og daglig leder i Perduco kultur sto for presentasjonen av begge rapportene. BJERGSTEDIVISJONEN

2 Hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? Anne-Britt Gran innledet presentasjonen med å avsløre noe mange kanskje mistenkte fra før, skal man tro humringen fra publikum: Inndelt etter kjønn, er kvinner gruppen med høyest kulturinteresse, hvis man skal dømme deres tilstedeværelse som betalende publikummere ved kulturarrangement. Menn er riktignok like flinke til å gå på kino som kvinner og overrepresentert på konserter, men damene dominerer i praksis publikum på de fleste andre arenaer. Rapporten som bygger på en måling av betalt kulturkonsum blant etniske nordmenn viser videre at utdanning virker å være den avgjørende variabelen som skiller publikums kulturaktiviteter og preferanser. Publikummere med høy utdannelse og inntekt er opptil fem ganger høyere representert på aktiviteter som opera, teater, kunstutstillinger osv. Festivaler virker derimot å være den eneste kulturinstansen som ikke er berørt av faktorer som inntekt eller utdanning og med et publikum som i tillegg er overrepresentert av unge beskrives festivalen som den mest demokratiske kulturformen. Kino eller opera? Fordelt på alder og kulturform viser rapporten at de fleste kinogjengerne er unge mellom år. De eldre kinogjengerne bor i byene og har gjerne høy inntekt og utdanning. Operapublikummet representeres på sin side av de over 67 år med høy inntekt, utdanning og er gjerne pensjonerte eller yrkesaktive ledere, politikere eller akademikere. Som et lyspunkt for operaen skal det legges til at det har vært en merkbar økning i operapublikummet over de siste årene. Denne økningen kan nok mest sannsynlig tilskrives at antallet høyere utdannede også øker, noe som igjen tilsier at opera tiltrekker seg flere publikummere i samme utdannings/inntektsklasse og ikke nye publikumsgrupper i ordets rette forstand. Rapporten viste også etnisk norsk kulturkonsum fordelt på fylker for første gang, Akershus og Oslo kom naturlig nok best ut her. Som konklusjon viser rapporten tendenser om at utdanning, yrke, inntekt og bosted er de viktigste og avgjørende faktorene for en publikummers kulturpreferanse. Dette er en historisk erkjennelse som er viktig å ha med seg, men som samtidig kanskje trengs å utfordres i fremtiden?

3 Et skritt fram minoritetene kommer! - Kulturinteresserte minoriteter i Stavanger Fokusstudien som er støttet av Stavanger kommune, Norsk kulturråd, Bjergstedivisjonen, Rogaland Teater, Stavanger Konserthus, Stavanger Symfoniorkester, Tou Scene og Norsk publikumsutvikling har tatt for seg kulturinteresserte personer med minoritetsbakgrunn i Stavanger. Denne undersøkelsen er gjennomført med et relativt lite antall mennesker og gir derfor ikke grunnlag for å generalisere, men den gir allikevel et interessant innblikk i en kulturinteressert gruppe med minoritetsbakgrunn og kan være viktig for fremtidige undersøkelser på feltet. Et lite, men viktig innblikk Fokusstudien var inndelt i to grupper, fordelt mellom unge på år og voksne over 40 år. Til sammen har rundt 13 personer deltatt i studien og samtlige av intervjuobjektene var kunstbrukere med minoritetsbakgrunn. Studien viste at disse brukerne, både de yngre og de eldre, kan beskrives som ressurssterke. De yngre var elever ved videregående skole og studenter med ressurssterke foreldre som var høyt utdannet eller selvstendig næringsdrivende. Den eldre gruppen besto også av flere selvstendig næringsdrivende og personer med akademisk bakgrunn. En fellesnevner for begge gruppene er altså at intervjuobjektene, eller deres foreldre, kan tenkes å ha relativt høy økonomisk og kulturell kapital, ikke ulik tendensene i undersøkelsen om det etnisk norske kulturkonsumet. Noen viktige funn fra studien var kunstbrukernes ønsker om kulturtilbud i en mindre stiv og fremmed setting. Tema som gikk igjen var lengre pauser, muligheter for bespising under arrangement og økt fokus på sosialt samvær. Et

4 annet gjennomgående ønske var en økning i det flerkulturelle tilbudet, både fra egen og andres kultur. Dette fokuset sto høyest hos de gamle, men var tilstede hos de unge også. Bryt ned barrierene! Barrierene som kunstbrukerne med minoritetsbakgrunn fokuserte på var altså et bredere tilbud, en mindre formell kulturarena og i tillegg ble også mangel på informasjon og høyt prisnivå nevnt. Her må kulturarrangører være inkluderende og informerende. Anne-Brit Gran poengterte at å reklamere alene ikke er nok, men at aktiv og oppsøkende markedsføring sammen med et bredere tilbud og bedre informasjon kan hjelpe å bryte ned barrierene som oppstår når mennesker med minoritetsbakgrunn vil utforske norsk kulturliv. Her kan det være viktig å undersøke hvilke forum minoritetene kan nås i. Stikkord man kan merke seg her er: rabatterte billetter, oversettelse av program/informasjon. Kunst bør i større grad gjøres til en sosial og inkluderende begivenhet, samtidig som det tilrettelegges for en introduksjon av norsk kunst og kultur for nye innvandrere. Hvordan bruke funnene i praksis? SAMTALE: møtet i Stavanger ble avsluttet med deling av erfaring og spørsmål fra salen (f.v.), Grete Straume, Elizabeth Croft, Trude Marit Risnes, Monica Hammervold og Anne-Britt Gran. Presentasjonen i Stavanger ble avsluttet med en samtale mellom representanter fra Rogaland Teater (Monica Hammervold), Stavanger Konserthus (Grete Straume), Stavanger Symfoniorkester (Trude M. Risnes) og Tou Scene (Elizabeth Croft).

5 Her ble erfaringer fra egne prosjekter, problemer og eventuelle løsninger drøftet, samtalen ble avsluttet med spørsmål fra tilhørerne. Etter presentasjonene og samtalen sitter jeg igjen med inntrykket av at det jobbes aktivt for å inkludere mennesker fra alle kulturer i kunsten og at barrierene er i ferd med å bli synligere, slik at man kan gjøre noe med de. Samtidig føler jeg imidlertid at det gjenstår en del arbeid og ikke minst forståelse for hvilke mekanismer som avgjør om minoritetene ønsker å ta del i norsk kulturliv og hvordan norsk kulturliv kan ta del i minoritetenes kultur. Temaer som går igjen er brobygging, senking av terskler og bedre kommunikasjon. Bente Guro Møller, seniorrådgiver i Kulturdepartementet avsluttet samtalen med å påpeke at alle som får støtte fra departementet må jobbe med et inkluderende kulturelt mangfold og at det bør legges mer vekt på strategi. Dette bør komme tilsyne i programmene, rekrutteringen og til slutt publikummet og samtidig gjøres på en etisk forsvarlig og redelig måte tenk kombinasjon! Ørjan Pettersen, Norsk publikumsutvikling