«Med rett til å gjete...»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "«Med rett til å gjete...»"

Ranveig Markussen
10 år siden
Visninger:

1 Johnny-Leo L. Jernsletten «Med rett til å gjete...» Utfordringer og muligheter i Liehittåjå konsesjonssameby UPPSALA UNIVERSITET

2 Innholdsfortegnelse Forord 13 Kapittel I: Plassering i det akademiske landskapet 17 Ankomst 17 Avhandlingens tematikk 19 Et sirkumpolart perspektiv 22 Tap av beiteland 22 RenMan - prosjektet 23 Usynlighet 24 Fremveksten av feltet i Sverige 26 Reinbeiteområdet i Sverige 28 Lappmarken og Lappmarksgrånsen 30 Samebysystemet 34 Fjellsamebyene 35 Skogssamebyene 36 Renskotselrått 36 Øremerker 37 Konsesjonsreindriften 38 Interesseforeningen for konsesjonssamebyene 42 Unntaket Muonio 42 Liehittåjå konsesjonssameby 43 Bruken av begrepet «konsesjonssameby» i avhandlingen 47 «Lokalbefolkningen» en presisering 47 Avhandlingens oppbygging 48 "Svenskjåvel" - og starten på reisen 50 VII

Fjellsamebyene 35 Skogssamebyene 36 Renskotselrått 36 Øremerker 37 Konsesjonsreindriften 38 Interesseforeningen for konsesjonssamebyene 42 Unntaket Muonio 42 Liehittåjå

3 Kapittel 2: En lokalt forankret forvaltningsmodell? 53 Finsk «åpen» modell 55 Svensk «lukket» modell 56 Konsesjonsreindriften et tredje alternativ? 58 Sytingsrein 60 «Tykke» beskrivelser 61 «Embedding» og «disembedding» 64 Livsverden og system 66 Politisk økologi 67 Kapittel 3: Feltarbeidet 71 Kunnskap om havisen 74 Tykkelsen på selve isen 75 Vann på isen 77 Tåke på havet 81 Å «spille på lag» med sommerbeitet 82 «...endless conversations» 86 Min egen bakgrunn 88 Feltarbeid i Tornedalen 90 Tekstproduksjon etter feltarbeidet 93 Kapittel 4: Historie, lovgivning og lokal forståelse 99 Historisk avgrensning 100 Fra renbeteslag til rennåringslag 100 Tidligere arbeider på temaet 101 Litteratur knyttet til reindriftslovgivningen 102 Reinbeitelovgivningen i Sverige til års renbeteslag års renbeteslag 106 Reindriften nedenfor Lappmarksgrånsen års lovendring års renbeteslag 112 VIII

Vann på isen 77 Tåke på havet 81 Å «spille på lag» med sommerbeitet 82 «.

4 1919 års Lappkommitté 113 Departementets forståelse av saken 116 Ny lovgivning kommer på plass 116 Fra reineier til sytingsreineier? 119 Utenrikspolitiske interesser? 121 Kapittel 5: Dagens konsesjonslovgivning 125 Årsmøtet i Liehittajå konsesjonssameby loven, et taktskifte? loven og konsesjonsreindriften 130 Forståelse av konsesjonen i 1984 utredningen 131 Lovreguleringen i konsesjonsreindriften i dag 134 Konsesjonsinnehaver 135 Sytingsreineier 136 Reinmerke 137 Andre bestemmelser 138 Og hva hvis man ikke fikk forlenget konsesjonen? 139 Konsesjon for hva? 141 Konsesjon knyttet til beiteområde 142 Skjotesrenågarens posisjon i konsesjonssamebyen 144 Konsesjonsinnehaverens og sytingsreineiernes ansvarsområde 146 Tilleggsregler til konsesjonen 150 Lovreguleringen fra 1928 og frem til i dag - et tap for konsesjonsområdet? 156 IX

128 1971-loven og konsesjonsreindriften 130 Forståelse av konsesjonen i 1984 utredningen 131 Lovreguleringen i konsesjonsreindriften i dag 134 Konsesjonsinnehaver 135 Sytingsreineier 136 Reinmerke

5 Kapittel 6: Konsesjonsinnehaver og sytingsreineierne - en gjensidig avhengighet? 159 På foringsplassen med Helge og Oskar 160 Oppgavefordeling 166 Ulv i flokken 167 Ulveobservasjonene 168 Søknad om fellingstillatelse 169 Konflikter med bøndene? 177 På begge sider av bordet 180 Utvikling av eget for 181 Vinter- og vårbeitingen 184 Kantgjeting 184 Samling av flokken 185 Reintellingen - involvering av lokalsamfunnet 190 Vårflyttingen - en kraftanstrengelse i sosial organisering 192 Kryssing av E4 194 Midlertidige overnattingsgjerder 195 Kalvemerkingen - en viktig sosial hendelse 196 Ingen engangshendelse 201 Høsten - tilbake til kysten 203 Forholdet til eget merke 204 Kapittel 7: Liehittåjå konsesjonssameby 209 Protokollen 212 Protokollen - nytteverdi utover historieforståelse? 216 Flokkhåndtering 217 Liehittåjå konsesjonsameby i dag 220 Samebybegrepet medlemmenes ambivalens 221 Samebyen som økonomisk forening 223 X

177 På begge sider av bordet 180 Utvikling av eget for 181 Vinter- og vårbeitingen 184 Kantgjeting 184 Samling av flokken 185 Reintellingen - involvering av lokalsamfunnet 190 Vårflyttingen - en

6 Konsessjonsinnehaverens lønnssystem 224 Rekruttering 225 Liehittåjå samebys syn på bostedskravet 229 Kommunen sitt syn på næringen 230 Haparanda kommune 233 Fra én til to reindriftslover? 234 Kapittel 8: Konsesjonsreindriften i et nasjonalt perspektiv Interesseforeningen for konsesjonssamebyene 239 Elgjakt og forstyrrelser i gjeterarbeidet 244 Samme næring sammenfallende interesser? 246 Hvordan forstå forholdet mellom SSR og konsesjonsreindriften?.247 Tilgang til nye vinterbeiter 248 En kamp om kulturelle symboler? 252 Kapittel 9: Eierskap og tilgang til beite 257 Privat vs kommunal/statlig mark 259 Gjerdesaken på Seskaro 261 Reindriftsloven og beiterettigheter 262 Avtaler mellom markeier og samebyen 264 Medlemsstrategi 271 Avslutning 273 Kapittel IO:«Small-scale system of co-existence?» 275 Et politisk økologisk landskap 278 Lokal forankring 281 Vérdde-relasjoner i en moderne utgave 284 Sameksistens 287 Tilgang til beiteland 288 Nettverk 290 XI

. 237 Interesseforeningen for konsesjonssamebyene 239 Elgjakt og forstyrrelser i gjeterarbeidet 244 Samme næring sammenfallende interesser?

7 Kapittel I I: Fremtiden for konsesjonsreindriften 293 Vi trenger de unge 296 Mer enn sytingsreineiere? 297 Avslutning 299 Appendix I 303 Reindriftsloven av Appendix II 307 Utdrag fra 1971-loven, konsesjonsreindriften 307 Appendix III 311 Rennåringslag (1971:437) 311 Litteraturliste: 341 XII

297 Avslutning 299 Appendix I 303 Reindriftsloven av 1928 303 Appendix II

Like dokumenter

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter