Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger
|
|
|
- Leon Rasmussen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger Undersøkelse av fuktforhold i laboratorieforsøk og sammenligning med simuleringer i WUFI Erik Lunde Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juli 2014 Hovedveileder: Stig Geving, BAT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg, anlegg og transport
2
3 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger - Undersøkelse av fuktforhold i et laboratorieforsøk og sammenligning med simuleringer i WUFI. Dato: Juli 2014 Antall sider (inkl. Bilag): 105 Masteroppgave X Prosjektoppgave Navn: Erik Lunde Faglærer/veileder: Stig Geving, professor, Institutt for Bygg, Anlegg og Transport (BAT), NTNU Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Ole Aunrønning, avdelingsingeniør, BAT, NTNU Ekstrakt: Oppgaven tar for seg oppsettet og gjennomføring av et laboratorieforsøk og sammenligning av resultater med simuleringer i WUFI. Perspektivet er fuktforhold i trefiberisolasjon i bindingsverksvegger. Laboratorieforsøket er todelt. Det undersøker endimensjonal fukttransport gjennom isolasjonsmaterialet samt todimensjonale forhold. 1D-forsøket består av et rutenett på 15 forsøksceller, upåvirket av andre faktorer enn materialsjiktene og klimaet inne og ute. 2D-forsøket består av fem stykk, vanlig vegghøye bindingsverksfakk, hvor fuktopptak i stenderverk og naturlig konveksjon vil påvirke fuktfordelingen over veggen. I forsøket loggføres relativ fuktighet og temperatur i isolasjonen. I 2D-forsøket loggføres også fuktigheten i topp- og bunnsvillen. Materialene i forsøket: Kledning Fermacell. Dampbrems: PE-folie (Tommen Gram Dampsperre), DELTA Luxx, INTELLO eller ingen folie. Isolasjon: Hunton Trefiberisolasjon (plater og innblåst) og Glava Proff 35 (mineralull for sammenligning). Veggtykkelse:300mm. Vindsperre: Hunton Vindtett 12 mm og 50 mm (laget av 2 x 25 mm Hunton Vindtett plater) og Tyvek. Klemlekter: 36 x 48 mm. Klima som testelementene blir utsatt for er tredelt og består av to vinterscenarioer med lavt og middels fukttilskudd og ett vårscenario med lavt fukttilskudd. Resultatene fra forsøksperioden viser forskjellene i fuktegenskapene til isolasjonstypene. Trefiberisolasjonen har høyere totalt fuktinnhold, men generelt lavere relativ fuktighet mot ytterside av vegg. Mineralullen har vesentlig raskere reaksjonstid på utørking og oppfukting. Begge isolasjonstypene når fuktnivåer som er kritiske med tanke på biologisk vekst. Simuleringene i WUFI viser delvis samsvar med forsøket. Bruk av klimafil fra laboratoriet fungerte ikke som klimabelastning i WUFI, årsaken er ukjent. Konklusjon Trefiberisolasjonen er mindre avhengig av innvendig dampsperre. Trefiberisolasjonen vil holde et akseptabelt fuktnivå i bindingsverksvegger med de belastninger som er testet i dette forsøket. Stikkord: 1. Trefiberisolasjon 2. Fuktforhold 3. Bindingsverksvegger 4. Laboratorieforsøk X. (sign.) I
4 II
5 III Forord% Dennemasteroppgavenerbasertpåetlaboratorieforsøkmedtrefiberbasertisolasjoni bindingsverksveggersomharblittkjørtiklimarommenetilntnuvåren2014.totyper trefiberisolasjontestesmotulikevindcogdampsperrermedtankepå fuktopptak/opptørking.oppgavenshensikterogsååsammenligneprøveresultatene medsimuleringsresultaterfrawufi ogdermedundersøkeomwufi kanvalideres somsimuleringsprogramfortrefiberisolasjonenflexogzellfrahuntonfiberas. Bakgrunnogvurderingskriterierforevalueringenavresultatenekommeristartenav oppgaven,etterfulgtavhvordanlaboratorieforsøketerbygdogutført.oppgaven avsluttesmedresultaterfrabådelaboratorietogsimuleringsprogrammetsamten evalueringavdisseogisolasjonsmaterialetsytelserunderforsøket. MasteroppgavenbyggerpåminprosjektoppgaveTrefiberbasert*isolasjon*i* bindingsverksvegger* *oppsett*av*laboratorieforsøk*for*undersøkelse*av*fuktforhold (Lunde2013). OppgavenerendelavfleretekniskeundersøkelserutførtavSINTEFByggforskpå oppdragavhuntonsomønskeråfåundersøktfukttekniskeegenskaperitrefiberbasert isolasjon.minprosjektoppgavehøsten2013haddetilhensiktåklargjøreforet laboratorieforsøksomskullevidereføresidennemasteroppgaven,slikatdetskulle væretilstrekkeligmedtidtilågjennomføreetomfattendelaboratorieforsøkogen analyseavresultatene. Prosjektoppgavenvaraltsåenrenforberedelsetilforsøketsomblegjennomførti masteroppgaven.dedeleravprosjektoppgavensomerrelevantformasteroppgaven brukesher. Ilitteratursomjegikkekommernærmerinnpåidenneoppgavenbehandlesandre egenskaperenntrefiberisolasjonensisolasjonsevne,f.eks.termisklagringskapasitet, lyddempningogpåvirkningavinneklimaetbådefuktmessigmenogsåmedtankepå emisjoner.etannetperspektivsomjeghellerikkegårnærmereinnpåerdet miljømessigesomnåogsåpregerutviklingenibyggebransjen. Medminbakgrunnsomtømrerharoppgavenharværttiltalendeoginteressantiforhold tilåkunneværemedpåenmuligutviklingibyggebransjenogfåjobbemeddengodt kjentebindingsverksveggenmedennyvinklingogetnyttisolasjonsmateriale. Detåfullføreetforskningsprosjekternoejegertakknemligforåhafåttværeendelav ogenhendelsejegkommertilåtamedmegvidereogsomerstoltav. JegønskeråretteentakktilavdelingsingeniørOleAunrønningforhjelpmed laboratorietekniskeelementerogloggføringavforsøket.jegtakkerforskningsdirektør JonasHolmeogforskningslederPetraRüthervedSINTEFforgodediskusjonerrundt oppsettogresultatevaluering. Sist,menikkeminst,ønskerjegåtakkeStigGeving,professorvedInstituttforBygg, AnleggogTransport(BAT)vedNTNU,forgodveiledningogtilretteleggingavoppgaven.
6 IV
7 V Sammendrag% BrukenavogproduksjonavtrefiberbasertisolasjonerliteniNordeniforholdtilresten aveuropa.huntonfiberasiverksetteridissedagerplaneneomegenproduksjon.forå kvalitetssikreproduktenesanvendelsesområde/hvilkekombinasjoneratvindsperrerog fuktbremsersomeregnetønskerdeenundersøkelseavproduktetsbygningsfysiske egenskaperrelaterttilfuktopptak. Masteroppgaven%erendelavflereundersøkelserutførtavSINTEFByggforskpå oppdragfrahunton.formålet%medoppgavenvaråundersøkeogdokumentere fuktforholdibindingsverksveggermedhuntontrefiberisolasjon.oppgavenredegjør foroppsettoggjennomføringavetlaboratorieforsøkogsammenlignerresultatenemed simuleringeruførtiwufi. Kapasitetiklimaromogtid/arbeidskapasitetharbegrensetantallvarianterav materialkombinasjonerogklimavarianter. Isolasjonsvariantene%som%er%undersøkt,%Flex%og%Zell,erhenholdsvisenfastplateog løsfiberforinnblåsing..deleveresfrahuntonundernavnenehunton Trefiberisolasjon (plater/innblåst).isolasjonsmaterialetharenvarmekapasitetpå 2100j/kgKogharhygroskopiskeegenskapersomgirenstorfuktbufferingskapasitet. Varmekonduktivitetener0,038og0,040W/mKforFlexogZell. % Laboratorieforsøketertodelt.Detundersøkerendimensjonalfukttransportgjennom isolasjonsmaterialetienforsøksveggsombestårav15forsøksceller600x600mm, upåvirketandrefaktorerennmaterialsjikteneogklimaetinneogute.2dcforsøketerfem stykk,vanligvegghøyebindingsverksfakk,hvorfuktopptakistenderverkognaturlig konveksjonvilpåvirkefuktfordelingenoverveggen.iforsøketloggføresrelativfuktighet (RF)ogtemperaturiulikedybderoghøyder(2DCdelen)iisolasjonen.I2DCforsøket loggføresogsåfuktighetenitoppcogbunnsvillen. Materialene%iforsøket;KledningFermacell.Dampbrems;PECfolie(Tommengram dampsperre),delta Luxx,INTELLO ellerikkenoefolie.isolasjon;hunton Trefiberisolasjon (plateroginnblåst)ogglavamineralull(forsammenligning). Veggtykkelse;*300mm.Vindsperre;*HuntonVindtett12mmog50mm(lagetav2x25 mmhuntonvindtettplater)ogtyvek.klemlekter;36x48mm. Materialenesomerbruktiforsøketerforhåndskondisjonerttilca70%RF. Målesystemetiforsøketbestårihovedsakav60sensorersommålerrelativfuktighet ogtemperatur.loggføringenharforegåttautomatisk.deterogsåmontert trefuktsensoreritoppcogbunnsvillide5fullskalaveggelementene.trefuktenermålt manueltmedmotstandsmåler. % Klima%somtestelementeneblirutsattforertredeltogbestårav;tovinterscenarioer medlavogmiddelsfukttilskuddogettvårscenariomedlavtfukttilskudd. Resultatene%avforsøketviserforskjelleneifuktegenskapenetilisolasjonstypene. Trefiberisolasjonenharhøyeretotaltfuktinnhold,menjevntoverlavereRFmot
8 yttersideavveggsammenlignetmedmineralull.mineralullenharvesentligraskere reaksjonstidpåutørkingogoppfukting.beggeisolasjonstypenenåriforøskets klimabelastningområdersomerkritiskemedtankepåbiologiskvekst.simuleringenei WUFI viserettydeligsamsvarmellomsimuleringerogforsøkfordeenkletilfellenei 1DCveggen.Vedenmerkompleksklimabelastningfremkomikkeresultatersomtilsierat WUFIkanleggestilgrunnforsimuleringavmaterialkombinasjonerutenytterligere undersøkelserellerverifisseringavsorpsjonsegenskaper.oppgavenkanikkeentydig identifisereårsaken. Konklusjon% Trefiberisolasjonenklarersegminstlikebrasommineralullunderdetestede klimabelastningene.deerogsåmindreavhengigdampsperrenssdcverdier. Resultateneviserattrefiberisolasjonharinteressantebygningsfysiskeegenskaper relaterttilfuktopptakogfukttransport/konveksjon,egenskaperkanværefordelaktige veddematerialkombinasjonerogklimabelastningersomertestetidetteforsøket. VI
9 Abstract% TheuseandproductionofwoodfibreCbasedinsulationissmallintheNordiccountries comparedtotherestofeurope.huntonfiberasiscurrentlyimplementingplansto startproducingwoodfibrecbasedinsulation.inordertoverifytheproducts fieldof utilitisation,andwhichcombinationsofwindbreakersandvaporretardersthatare suitable,huntonhaverequestedtestsoftheproducts buildingphysicalproperties regardingmoistureaccumulation. ThisthesisisapartofaresearchprojectcommissionedbyHuntonandcarriedoutby SINTEFByggforsk.Theaimofthethesisistoinvestigateandsubstantiatemoisture conditionsintimberframecbuiltwallswithhuntontrefiberisolasjon (Woodfibre insulation).thethesisgivesanaccountofthesetupandtheimplementationofa laboratorytest,andcomparestheresultsofthetestwithsimulationscarriedoutin WUFI. Thenumberofmaterialconditionsandclimaticscenariostestedwererestricteddueto thelimitedcapacityoftheclimaticroomandthetimeframeofthestudy. The%insulation%products%that%have%been%examined%areFlex%and%Zell,asolidplate andloosefibredesignedforinsufflation,respectively,bothofferedbyhuntonas.the insulationmaterialhasathermalcapacityof2100j/kgkandhashygroscopicproperties thatgivealargemoisturebuffercapacity.thethermalconductivityis0.038and0.040 W/mKforFlexandZell,respectively. The%laboratory%testissplitintwoparts.FirstitlooksatoneCdimensionalmoisture transporttroughtheinsulationmaterialinatestwallconsistingof15testcells (300x600x600mm),unaffectedbyotherfactorsthanthematerialcompositionusedin eachcellaswellasoutdoorandindoorclimate.secondly,five2dctestshavebeen carriedoutwithanormalheightframecbuiltwallpart(300x600x2400mm),where moistureuptakeinthestudpartitionsandnaturalconvectionhaveaffectedthe moisturedispersioninthewall.thetestslogrelativehumidity(rh)andthe temperatureindifferentdepthsandheights(the2dcpart)oftheinsulation.the2dcpart alsologsthehumidityinthetopandgroundbeam. The%materials%used%inthetestare:indoors*cladding:Fermacell ;vapour*barrier:pec foil(tommengramdampsperre),delta Luxx,INTELLO ornofoil;insulation: HuntonTrefiberisolasjon (platesandinsufflated)andglavamineralwool(for comparisononly);wall*thickness:*300mm.sheating;*huntonvindtett 12mmand50 mm(madeof2x25mmhuntonvindtett plates)andtyvek ;Hug*barges:36x48mm Thematerialsusedinthetesthavebeenconditionedtoapproximately70%RH. VII
10 The%measuring%systemofthetestconsistsof60sensorsmeasuringrelativehumidity andtemperature.thelogginghasbeenautomatic.woodmoisturesensorshavebeen riggedinthetopandgroundbeamsinthefivefullscalewallelements.thewood moisturehasbeenmeasuredmanuallywithanohmmeter. Thetestelementshavebeenexposedtothreeclimatic%scenarios;twowinterscenarios withlowandmediummoisturecontributions,andonespringscenariowithlow moisturecontribution. Thetest%results%showthedifferenceinthemoisturecharacteristicsoftheinsulation types.thewoodfibreinsulationhashighertotalmoisturecontent,butaconsistently lowerrhagainsttheoutersurfaceofthewallthanthemineralwool.themineralwool ontheotherhand,hasasubstantiallyfasterresponsetimeofdehydrogenationand wetting.bothtypesofinsulationapproachlevelsofmoisturethatarecriticalwhen consideringbiologicalgrowth.thewufi simulationsareinaccordancewiththetests oftheonecdimensionalwall.themorecomplexclimaticstrainscenariosdidnotyield resultsthatindicatethatwufi canbereliedontosimulatecombinationsofmaterials withoutfurtherinvestigationsorverificationofsorptioncapacities.thethesishasnot beenabletounambiguouslyidentifythereasonforthis. The%conclusion%ofthethesisisthatwoodfibreinsulationmanagedjustaswellas mineralwoolinthetestedclimaticscenarios.thewoodfibreinsulationisless dependentonthesdcvaluesofthevapourbarrier.thelaboratorytestsshowthatwood fibreinsulationholdsinterestingbuildingphysicspropertiesrelatedtomoistureuptake andtransport/convection.thesearepropertiesthatcanbeadvantageousinthe combinationsofmaterialsandclimaticscenariosthathavebeentested. VIII
11 Innholdsfortegnelse% FORORD...III% SAMMENDRAG... V% ABSTRACT... VII% 1 INNLEDNING FORMÅL BAKGRUNN GJENNOMFØRINGSMODELL BEGRENSNINGER%OG%AVKLARINGER GRUNNLAG%FOR%VURDERINGER MATERIALPARAMETRE FLEX ZELL BIOLOGISK%VEKST, KRAV%TIL%DAMPSPERRESJIKT HYGROSKOPISKE%EGENSKAPER LABORATORIEFORSØK HENSIKTEN%MED%FORSØKET FORSØKSVEGGER DCFORSØKET DCOPPSETTET FORSØKSMATERIELL INNBLÅSINGAVZELL VALG%AV%KLIMA KLIMASTYRINGEN KONDISJONERING%AV%ISOLASJONSMATERIALER MÅLESYSTEM RF/TCSENSORER TREFUKTELEKTRODER TREFUKTMÅLINGER RESULTATER LOGGFØRING%OG%BEHANDLING%AV%DATA SAMMENLIGNING%AV%FORSØKSELEMENTENE%1D_VEGGEN EFFEKTENAVISOLASJONSTYPE,TETTESJIKTA12,D ENDRINGIRFFORISOLASJONSTYPEFOGM,TETTESJIKTA12,PE EFFEKTENAVTREFIBERISOLASJONSVARIANT,TETTESJIKTA50,D EFFEKTENAVISOLASJONSTYPE,TETTESJIKTT,D EFFEKTENAVULIKEVINDSPERRERPÅFLEX,INNVENDIGTETTESJIKTD EFFEKTENAVULIKEDAMPBREMSERPÅFLEX,UTVENDIGTETTESJIKTA EFFEKTENAVULIKEDAMPSPERRERPÅFLEX,UTVENDIGTETTESJIKTA ALTERNATIVOPPBYGNINGMEDFLEX,IFORHOLDTILTYVEK,MINERALULLOGPECFOLIE...38 IX
12 4.2.9 BETYDNINGENAVPECFOLIEOGDELTA LUXXFORFLEXOGMINERALULL,UTVENDIGTETTESJIKT TYVEK SAMMENLIGNING%AV%VEGGELEMENTENE%I%2D ITOPPENAVVEGGENE TREFUKTISVILLENE KONVEKSJONIVEGGELEMENTENE WUFI%SIMULERINGENE VALG%AV%DATA%OG%TESTMETODE VALIDERING%AV%WUFI %OG%INNPUTTPARAMETERE RESULTATER%FRA%WUFI ÅRSSIMULERING%I%WUFI DRØFTING%AV%RESULTATENE KONKLUSJON ANBEFALINGER%TIL%VIDERE%ARBEIDER MULIGE%FEILKILDER MULIGEFEILKILDERILABORATORIEFORSØKET MULIGEFEILKILDERVEDKLIMASTYRING MULIGEFEILKILDERIWUFI SIMULERINGENE LITTERATURLISTE...58 VEDLEGG%1:%SORPSJONSKURVER%TIL%ALTERNATIVE%ISOLASJONSMATERIALER VEDLEGG%2:%KONDISJONERING%AV%TREFIBERISOLASJON...64 FLEX...64 ZELL...65 VEDLEGG%3:%KALIBRERING%AV%RF/T%SENSORER...67 VEDLEGG%4:%MATLABSKRIPT...73 VEDLEGG%5:%RESULTATER%FRA%CELLENE%I%1D_VEGGEN VEDLEGG%6:%RESULTATER%FRA%VEGGELEMENTENE...82 VEDLEGG%7:%TREFUKTMÅLINGER%I%TOPP%OG%BUNNSVILL...85 VEDLEGG%8:%SENSORPLASSERINGER%I%1D%OG%2D%VEGGEN...88 X
13 Figurliste Figur1:Gjennomføringsmodellavoppgaven....3 Figur2:Flex10cmisolasjonsmatter(Hunton2013b)...4 Figur3:Zellblåseisolasjon(Hunton2013a)...5 Figur4:Elementersommåværetilstedeforatbiologiskvekstskalforekomme(Geving &Holme2010)...5 Figur5:Farekartforsoppangrep(Trondstad,2003gjengittiClementzetal.2011)...6 Figur6:Fuktinnholdietmateriale(Künzel1995)...7 Figur7:SorpsjonskurverfraWUFI,Pavaflex(Trefiberisolasjonsplate)ogWoodfibre insulationboard(annentypetrefiberisolasjon),spruse(renttreverk,gran)og IsoverGW(glassullisolasjontilsvarendeGlava)...8 Figur8:Skisseavklimarommetsoppbygningmedplasseringavegnestyringsenheterog forsøksveggene...9 Figur9:Oppbygningavtestveggeni1D forsøket,med15testcellerogenekstracelle hvorkondisjoneringavstartfuktenogdensitetentilzellblemålt Figur10:PåføringavHey di smøremembranmedsikkerhetsremseihjørnet,forå hindrefuktpåvirkningfrastenderverketi1dcforsøket.førstebildeviser sikkerhetsremsenogpriming.andrebildeviserettstrøkmembran.tredjebilde, trestrøk...12 Figur11:Plasseringavsensoreriforsøkssellene...12 Figur12:InnfestingavRF/TsensoreriCelle10medZell.Fiskesenenerfestetmedsmå skurer...13 Figur13:Tettingavledningsgjennomføringidampsperreoginnvendigkledning...13 Figur14:Oppbygningav2DCforsøket Figur15:PlasseringavRF/Tsensorerogtrefuktsensoreriveggelementene Figur16:DetaljavRF/TCsensorermidtiveggelement.Rødsensorliggerbak vindsperren,orangesensorligger50mminniisolasjonen Figur17:DetaljavRF/TCsensorogtrefuktmålereibunnsvill,liktitoppsvillen. Skrueparreneerfargekodetoghar25mmavstandmellomseg.Deter100mm mellomhvertparr Figur18:InnblåsingavZelliveggelementene...18 Figur19:Strekkidampbremsenetterinnblåsing Figur20:Fukttilskuddinorskeboliger(Geving&Holme2012) Figur21:Loggførtklimabelastningunderlaboratorieforsøket Figur22:Veiingav200mmFlexisolasjonsplateunderkondisjonering Figur23:TørkingavZellitotønner,medparalleltforsøk Figur24:KalibreringavRF/TCsensorer Figur25:MonteringavRF/TCsensoreriFlex...26 Figur26:MonteringavRF/TCsensorerielementermedZell...26 Figur27:Monteringavtrefuktsensoreribunnsvillen...27 Figur28:Bærebarelektroniskfuktmåler,GMH3830,brukttiltrefuktmålinger...28 Figur29:Måleplatefortrefuktmålinger...28 Figur30:EffektenavisolasjonstypemedA12,D,Celle1(F),9(Z)og12(M)...31 Figur31:EndringiRFforisolasjonenmedA12ogPE,Celle2(F)og13(M)...32 Figur32:EffektenavtrefiberisolasjonsvariantmedA50,D,Celle4(F)og10(Z)...33 Figur33:EffektenavisolasjonstypemedTyvek ogdelta Luxx.Celle7(F),11(Z),og 14(M)...34 XI
14 Figur34:EffektenavvindsperrepåcellermedFlexisolasjon ogdelta Luxx...35 Figur35:EffektenavdampsperrepåcellermedA12ogFlexisolasjon...36 Figur36:EffektenavdampsperrepåcellermedA50ogFlexisolasjon...37 Figur37:Celle15,2,5,8sammenligningermedstandardcellenT,M,PE,FP Figur38:SammenligningavFlexogmineralull,sammensetningtabell Figur39:Detaljavcelle7(F)og14(M)medD,Ute...40 Figur40:Detaljavcelle8(F)og15(M)medPE,Ute Figur41:Sensorerbakvindsperreitoppenavalleveggelementene...41 Figur42:Midledetrefuktmålingerfrakantenogflatentiltoppogbunnsvilleni veggelement1.k=kantenavsvillen,f=flaskenavsvillen...42 Figur43:Midledetrefuktmålingerfrakantenogflatentiltoppogbunnsvilleni veggelement5.k=kantenavsvillen,f=flaskenavsvillen...43 Figur44:SammenligningavWUFI (W)ogforsøksresultater,celle Figur45:SammenligningavWUFI (W)ogforsøksresultater,celle Figur46:Sammenligningavdamptrykk,WUFI ogforsøksresultater,celle Figur47:Prosentvisforskjellidamptrykkicelle14,0%=damptrykketiforsøkscellen.49 Figur48:Sammenligningavdamptrykk,WUFI ogforsøksresultater,celle Figur49:Prosentvisforskjellidamptrykkicelle Figur50:MDRYsimuleringavcelle1og Figur51:Sorpsjonskurvertilalternativeisolasjonsmaterialer(Hansenetal.1999). Saueull,stråogcelluloseisolasjonsammenlignesmedglassullogsteinullogperlitt Figur52:Maltlabskripttilmidlingavdata...73 Figur53:Resultaterfracelle1,A12,F,D.S28Cbakvindsperre,S29C50mminn,S30Cinnside dampsperre...74 Figur54:Resultaterfracelle2,A12,F,PE.S31Cbakvindsperre,S32C50mminn,S33C innsidedampsperre...74 Figur55:Resultaterfracelle3,A12,F,I.S34Cbakvindsperre,S35C50mminn,S36Cinnside dampsperre...75 Figur56:Resultaterfracelle4,A50,F,D.S37Cbakvindsperre,S38C50mminn,S39Cinnside dampsperre...75 Figur57:Resultaterfracelle5,A50,F,PE.S40Cbakvindsperre,S41C50mminn,S42C innsidedampsperre...76 Figur58:Resultaterfracelle6,A50,F,U.S43Cbakvindsperre,S44C50mminn,S45Cinnside dampsperre...76 Figur59:Resultaterfracelle7,T,F,D.S46Cbakvindsperre,S47C50mminn,S48Cinnside dampsperre Figur60:Resultaterfracelle8,T,F,PE.S49Cbakvindsperre,S50C50mminn,S51Cinnside dampsperre Figur61:Resultaterfracelle9,A12,Z,D.S2Cbakvindsperre,S1Cinnsidedampsperre Figur62:Resultaterfracelle10,A50,Z,D.S5Cbakvindsperre,S4C50mminn,S3Cinnside dampsperre Figur63:Resultaterfracelle11,T,Z,D.S6Cbakvindsperre,S7Cinnsidedampsperre Figur64:Resultaterfracelle12,A12,M,D.S59Cbakvindsperre,S58Cinnsidedampsperre...79 Figur65:Resultaterfracelle13,A12,M,PE.S57Cbakvindsperre,S52Cinnside dampsperre Figur66:Resultaterfracelle14,T,M,D...80 XII
15 Figur67:Resultaterfracelle15,T,M,PE.S60Cbakvindsperre,S54Cinnsidedampsperre Figur68:Vegg1.A12,F,D,FP...82 Figur69:Vegg2.A50,F,D,FP...82 Figur70:Vegg3.A12,Z,D,FP...83 Figur71:Vegg4.A50,Z,D,FP...83 Figur72:Vegg5.A12,M,D,FP...84 Figur73:Trefuktmålinger,toppCogbunnsvilliveggelement Figur74:Trefuktmålinger,toppCogbunnsvilliveggelement Figur75:Trefuktmålinger,toppCogbunnsvilliveggelement Figur76:Trefuktmålinger,toppCogbunnsvilliveggelement Figur77:Trefuktmålinger,toppCogbunnsvilliveggelement Figur78:Oversiktoversensorplasseringeneogoppbygning,1DCveggen Figur79:Oversiktoversensorplasseringeneogoppbygning,2DCveggen XIII
16 XIV
17 Tabelliste% Tabell1:Testkombinasjoneri1DCforsøkmed15testceller,alletestkombinasjonenehar Fermacell sominnvendigkledning Tabell2:Testkombinasjoneri2DCforsøkmed5veggelementer.Alleveggelementenehar Fermacell sominnvendigkledning.deter4rf/tcsensorerog8trefuktsensoreri hvertelement...14 Tabell3:Materialerbruktiforsøketmednøkkelparametre...17 Tabell4:Planlagtklimaparametretillaboratorieforsøket...20 Tabell5:Virkeligklimabelastningpåforsøkselementene...21 Tabell6:Flexkondisjonert,leveranseCogtørrvekt...22 Tabell7:Zellkondisjonert,medtørrvekt,.Leveransefuktenerikkeveid,deneroppgitt avleverandør...23 Tabell8:Forkortelserbenyttetinavngivingavmaterialkombinasjoneroggrafer Tabell9:Sammenligningeravforsøkselementene...30 Tabell10:SammensetningerforsammenligningavcellermedFogD...35 Tabell11:SammensetningerforsammenligningavcellermedA12ogF...36 Tabell12:SammensetningforsammenligningavcellermedA50ogF...37 Tabell13:Sammensetningavcelleneforsammenligningmedstandardcellenmed T,M,PE...38 Tabell14:SammensetningerforsammenligningavTmedPEellerDfor isolasjonsvarianteneflexogmineralull...39 Tabell15:VeggsammensetningogSdverdier Tabell16:Temperaturforskjelliveggelementeroppeognede,antydningpåintern konveksjon...43 Tabell17:Transportmekanismerforfuktogvarmesomblirinkludertellerikkei WUFI (Künzel1995)...44 Tabell18:MaterialparrametrebrukttilsimuleringiWUFI 5.3Proog2D...45 Tabell19:FuktinnholdiFlex200mmisolasjonsmatte...64 Tabell20:KondisjoneringavFlex200mmisolasjonsmatte...64 Tabell21:TørkingavFlex200mmisolasjonsmatte...65 Tabell22:ResultaterfratørkingavZell Tabell23:TørkingavblåoggrønntønnemedZell Tabell24:KalibreringavRF/TCsensorerved50%RFog22,9 C...67 Tabell25:KalibreringavRF/TCsensorerved70%RFog23,2 C...70 XV
18 XVI
19 1 1 Innledning( Masteroppgavenerenvidereføringavminprosjektoppgavehøsten2013(Lunde2013). Denvarenrenforberedelsetillaboratorieforsøketsomerblittgjennomførti masteroppgaven.avdengrunnerdeleravprosjektoppgavenbenyttetidenneoppgaven utenhenvisningtilminegentekst.dettegjelderihovedsakibeskrivelsenav oppbygningenogoppsettetavforsøksriggen. 1.1 Formål Formåletmedmasteroppgavenvaråundersøkeogdokumenterefuktforholdi bindingsverksveggermedhuntontrefiberisolasjon (plater)oghunton Trefiberisolasjon (Innblåst),påoppdragfraHuntonFiberAS(heretteromtaltsom Hunton).IsolasjonsvariantenehettidligerehenholdsvisFlexisolasjon ogzell isolasjon.ioppgavenomtalesisolasjonsvariantenesomflexogzell,menmedfullt produktnavnitabellermedproduktinformasjon. UndersøkelseneserpåHuntonstrefiberbaserteisolasjonsineegenskapermedtankepå fuktakkumuleringogfordeling,sammenlignetmedmineralull.datagrunnlagetfra forsøksperiodenskulleogsåbrukestilvalideringavsimuleringsresultateri1dog2di fuktnogvarmetransportisimuleringsprogrammetwufi versjon5.2.valideringenvil viseomwufi kanbenyttestilnøyaktigeparameterstudier. ResultatenefraforsøketskalværemediHuntonsittbeslutningsgrunnlagforomdeskal satsesviderepåegenproduksjonavtrefiberbasertisolasjonsmaterialeinorge. 1.2 Bakgrunn BrukenavtrefiberbaserteisolasjonsproduktererliteniNordeniforholdtilandre isolasjonsmaterialer.ilandsomtyskland,østerrike,frankrike,polenogsveitsfinnes flereprodusenteravtrefiberisolasjon,jegnevnersteico(2014)glunz(2014)gutex (2014)Pavatex(2014)ogHomatherm(2014).INordenfinnermanproduksjoniSverige vedtermoträ(2014)ogthermocell(2014)idanmark.detharendaikkeblittstartet noenproduksjoninorge.medøktfokuspåklimautslipp,breeamnklassifiseringogco2n regnskapforbygninger,økerogsåinteressenformerklimavennligeprodukterpå markedet.huntoneriferdmedåstartekommersiellproduksjonavtrefiberbaserte isolasjonsmaterialerpågjøvikinorge.foråvurderekonkurransedyktighetentil materialeneønskethuntonåfåvurdertproduktetsbygningsfysiskeegenskaper. Fuktbufferevnen,defineresavPeuhkurietal.(2004)som (a)material sabilityto absorborreleasemoisturewiththeclimatethatsurroundsit,noededefinerersomen funksjonavpermeabilitetogsorpsjonseffekten.viderehevderdeatmaterialermedhøy buffereffektvilmodereresvingningerirelativfuktighet.itilleggkan materialswith goodbuffercapacity( )beexpectedtobemoreresistanttodamageduetohigh moistureloadsthanconstructionswith,eng.mineralwoolandperlite (Peuhkurietal. 2004). AvHunton(2012)fremhevesfuktopptaksevnentiltrefiberisolasjonsomtigangerså storsomhosmineralull.trefiberisolasjonenkanhahele20vektprosentfuktlagreti massen.laboratorieforsøkutførtavsalonvaaraetal.(2004)viseratfuktbufferevnentil trefibererstorogatdenharraskereuttørkingsegenskaperennrenttreverk.
20 Hansenetal.(1999)harsammedefinisjonavfuktbufferevnen.Idereshovedrapportfra forsøkeneviseradsorpsjonsnogdesorpsjonskurveneathygroskopiske isolasjonsproduktersomcelluloseharvesentlighøyerefuktopptaksevneennmineralull. Sorpsjonskurveneforcelluloseisolasjonenerganskeliksomvanligtrevirkeavgran,hvis ensammenlignerverdienegittivektn%frahansenetal.medsorpsjonskurvergitti GevingogThue(2009). Dehygroskopiskeegenskapenetiltreverkgjøraltsåattrefiberbasertisolasjonharandre egenskapermedtankepåfukttransportogfordelingienkonstruksjonenndet mineralullprodukterhar.foråsenærmerepådette,erdetsattopptotestveggeri klimarom.ideneneveggenblefukttransportenkartlagtiendimensjon(1d)(testvegg med15småceller,600x600mm),mensfukttransportenidenandre(fullskalan)veggen ertestettodimensjonalt(2d)(testveggmed5fakk,600x2400mm),fukttransport påvirketavvanligefaktorersominternkonveksjon,fuktopptakistenderverketog trykkforskjeller. HuntonharbesluttetåbyggeutproduksjonsanleggetsittpåGjøvikfor,istarten,åkunne produseredenløsetrefiberisolasjonenzell.dettegjøresforåkunnekonkurreremed andreaktørerpåprisidagensmarked.detvilogsåstyrkehuntonsmiljøprofiliforhold tiltransportutslipp(homleid2014).ienrapportomisolasjonsmaterialeravtrevirke konkludererberge(2007)medattrefiberisolasjonharetstortpotensiale,menat produksjonenbørværelokalforgodeutslagimiljøregnskapene Gjennomføringsmodell Laboratorieforsøkgirmulighetentilåtestesammensetningeravmaterialer underkontrollerteforhold,somgjøratbetydningenavenkeltfaktorerletterekan undersøkes.tidshorisontenogstyringssystemenetilgjengeligforforsøketgjørat forholdeneerforenkletiforholdtiletnormaltbelastningsmiljøsomvillevariertmere overdøgnetogfradagtildag.resultatenefraetforsøkkangigrunnlagforvalideringav simuleringsprogrammeroggrunnlagforkontrollavkalkulasjonermedulike materialbrukskombinasjonerogklimaforhold.hvissimuleringenestemmergodt overensmedlaboratorieforsøketkandetenkeltutarbeidesestimaterfornye materialsammensetningerogandreklimaforhold(vinha2007) Gjennomføringenavoppgavenharværtfiredelt Gjennomgangavbakgrunnslitteratur Gjennomføringavlaboratorieforsøket Datasimuleringermedklimabelastningenloggførtilaboratorieforsøket Evalueringogsammenligningavresultatene EnmodellavgjennomføringenfrastarttilslutterpresentertiFigur1. 2
21 Figur(1:(Gjennomføringsmodell(av(oppgaven.( 1.3 Begrensningerogavklaringer Masteroppgavenomhandleretlaboratorieforsøkpåtoveggelementeriklimarommettil NTNUBAT/SINTEFogenvalideringavsimuleringerfraWUFI vurdertoppmotde målteverdieneilaboratorieforsøket.oppgavenbeskriverforsøksoppsettetogevaluerer resultateneiforsøketmedtilhørendenødvendigteoriforåbegrunneargumentasjonen rundtresultatene.itilleggviloppsettetiwufi ogevalueringavparametereogutdata sammenlignesmedresultatenefrafullskalaforsøket. Huntonleverertotypertrefiberisolasjon,enfastmattekaltFlexogenløsvariantmyntet påinnblåsingkaltzell(hunton2013b).oppgavenerbegrensettilåomhandedisseto typenetrefiberisolajson.dampbremserogvindtettingiforsøksveggeneerdels produkterfrahunton,delsprodukterfraandrekonkurerendeleverandører. Dengenerelleoppbygningenvilbeståav: Vindsperre(HuntonVindtett 12mmeller50mmellerTyvek ) Isolasjon,300mm(Flex,ZellellermineralullfraGlava) Dampbrems(DELTA Luxx,PENfolie,INTELLO,ellerutenfolieprodukt) Innvendigkledning(Fermacell ) VarianteneiforsøksoppsetteneervistiTabell1ogTabell2.Avplasshensyni forsøksveggene,15cellertil1dog5veggelementerfor2dnforsøket,erikkealle kombinasjoneneavvindsperre/dampbremstestetmedalletretyperisolasjon. IWUFIsimuleresbaredesammesammensetningenesomergjennomførti laboratorieforsøket.resultatenefraforsøketsammenlignesmedsimuleringsdataenefra WUFI.DervedkanmanvurdereomWUFI,basertpådeparameterdatasomidagbrukes fortrefiberisolajon,girtroverdigeresultater. 3
22 2 Grunnlag(for(vurderinger( Idettekapitteleterdetenkortgjennomgangavbakgrunnsinformasjonensomblebrukt vedvalgavforsøksoppsettogevalueringavforsøksnogsimuleringsresultatene. 2.1 Materialparametre. MaterialeneogderesnøkkelparametreerlistetiTabell3ikapittel3.3Forsøksmateriell. NårdetgjelderparameterinnstillingenetilWUFIerdetteomtaltikapittel5.2Validering avwufi oginnputtparametere. EgenskapenefordetoisolasjonstypeneFlexogZell,somerhovedfokusetioppgaven, gjennomgåsi2.1.1og Flex Flexisolasjonsmatter,vistiFigur2,beståravtrefiber,polyolefinogammonium phosphate(hunton2012).produktetklassifiseressomtreverkogregnesderforsomet økologiskmateriale(epa2002).dermederdetogsåinteressantåsepåiforholdtil klimaregnskapogzebnbygninger.tremassengirisolasjonsmaterialetenspesifikk varmekapasitetpå2100(j/kgk),envarmekonduktivitetpå0,038(w/mk)ogen densitet50(kg/m 3 )(Hunton2012). Varmekonduktivitetenmåltmedfluksmeterharvistsegåværedobbeltsåstori lengderetningenavisolasjonsmattenesomitverretningen(kaemmerlenetal.2010). Dettevilsiatkonveksjonvilkunneforegålettereimattenslengderetningsomtilsvarer oppoveriveggen.denneeffektenviltroligikkegjeldeforløsfiberisolasjonenzell,der fiberretningenblirmertilfeldig. Figur(2:(Flex(10cm(isolasjonsmatter((Hunton(2013b)( Zell Zell,vistiFigur3,erløsfibervariantenavtrefiberisolasjonenogermentforinnblåsing. Maskinensomblåserisolasjoneninniveggenerogsåutstyrtmedenkvernsomsørger foratisolasjonenerluftigogutenklumper.dettegjøratzellkankomprimeresfor transportimotsetningtilflex somharenkomprimeringsgradtilnærmetnullunder 4
23 lagring/transport.zellharsammevarmekapasitetsomflex,menharen varmekonduktivitetpå0,040(w/mk)ogdensitetenvarierermedkonstruksjonsdelens helningogtrykketvedinnblåsing.normaltliggerdensitetenfortakogveggerover45 gradermellom38og45(kg/m 3 )(Hunton2013c). Figur(3:(Zell(blåseisolasjon((Hunton(2013a)( 2.2 Biologiskvekst, Foratmuggvekstskalværeetfaremomentitreverk,måflereforutsetningervære tilstede.næring,temperaturogfuktmåværetilgjengeligoverenvisstid(geving& Holme2010).DetteerillustrertiFigur4.Ofteer80N85%relativfuktighet(RF)og+5 C bruktsomkriteriumforatvekstskalkunnestarte.dettilsvarerca20vektprosenti treverk.enavfaktoreneformikrobiologiskvekstertilgjengeligaktivtvannaw.iet hygroskopiskmaterialesomtreverkerlikevektmed100%rfdetsammesomaw=1.aw kandefineressomrf/100(hukka&viitanen1999).demesttolerantearteneavsopp kangromedawnedmot0,7.devanligstesoppartenetrivesbestmedverdierrundt0,9n 0,95(Holme2010).ForsøkgjennomførtavAyerst(1969)viseratdeflestearteneligger medgrenseverdierrundt0,8. Figur(4:(Elementer(som(må(være(tilstede(for(at(biologisk(vekst(skal(forekomme((Geving(&(Holme(2010)( SomvistiFigur5kanbiologiskvekstforekommeogsåvedlaveretemperaturer,og grensenevariereravhengigavsopptypeogtreslag(pandey&pitman2003).i 5
24 trefiberisolasjonernæringtilstedesomtrefiberogenmåantaatdeterrisikoforat soppsporerfinnesimaterialet.avdengrunnviljegiforsøkeneværespesielt oppmerksompåfuktnogtemperaturnivåersomkangifareformuggvekst. Figur(5:(Farekart(for(soppangrep((Trondstad,(2003(gjengitt(i(Clementz(et(al.(2011)( Vedevalueringenavresultatenefralaboratorieforsøketvilfarenformikrobiologisk vekstblivurdert,dadetteeruønsketienkonstruksjon.iforsøkutførtavholme(2010) visesatitilfellerderrferover85%,harenøkningirfpå1%størrepåvirkningennen økningpå8gradercelsiusforutviklingenavdenbiologiskeveksten. IdensammePhDoppgavenpåviserHolmeatAsfaltvindtettplaterharbedre motstandsdyktighetmotbiologiskvekstenngungips,treverkogkryssfiner. Wood%fibre (hardboard)basedwindbarrierboardhaveacomparativelygratherresistancetomould growththanplasterboard%basedwind%barrerboards.bothintimeuntilproofofvisible growth andtheextentofgrowthafterincubatationperiods.. Holme(2010s.11)Den sammekonklusjonenstøttesav(mykleost&jansen2007)somogsåvisertilatbrukav dampåpnerullproduktersomvindsperreredusererfarenpågrunnavgode uttørkingsmuligheter. Materialkarakteristikkerogsåviktigfortidsforløpetførmuggvektoppstår(Doll2002) Paralleltmedforsøketidenneoppgavenerdetblittgjennomførtlaboratorieforsøkav SINTEFpåtrefiberisolasjonensegenskaperiforholdtilbiologiskvekst.Dessverreer ikkedissedataenefrigittennåogjegmåderforbaseremegpådegenerellefaregrensene somalleredeernevnt. Nårdetgjelderglassfiberisolasjonenerdetiutgangspunktetlitenæringtilstedemen medderetteforholdeneerdetogsåherfareforatmuggvekstkanoppstå(looetal. 2004). Behandlingavcellolusematerialermedsopphemmedestoffersomammonium phosphateogsodiumpolyborateharenpreventiveffektpåbiologiskvekstimaterialet (Herrera2005). 6
25 2.3 Krav(til(dampsperresjikt( VeddamptettingavbygganbefalerByggforskserien(2003)eninnvendigSdNverdipå minsttimeter(ekvivalentluftlagstykkelse).hvisikkedetinnvendigedampsjiktetharen dampmotstandpåtimeteranbefalesdetatforholdetmellominnvendigogutvendig dampmotstandharenfaktorstørreennti.ieuropaerdennefaktorenofterenærmere5 (Vinha2007).Avfolieproduktenesombenyttesilaboratorieforsøketerdetkun TommenGramDampsperresomoverstigerenSdNverdipåtimeteralene,meniflereav kombinasjonenesomnevnessenerevilforholdetværestørreennti.andre kombinasjonersomikketilfredsstilleranbefalingene(sdnverdiellerfaktormindreenn 10)ertestetforåseomfuktegenskapenetiltrefiberisolasjonengjørdetmuligåbenytte segavenmerinnadrettetdampåpenkonstruksjon.detteforåvurdereom trefiberisolasjonensegenskaperkanreduserebehovetforendamptettoppbygning. 2.4 Hygroskopiske(egenskaper( Figur6viserdetrestadieneforfuktinnholdforetmateriale.OmrådeAerdet hygroskopiskeområdetogsiernoeomhvormyefuktetmaterialekantaoppilikevekt meddenfuktigeluften.grensenliggerrundt95n98%rf(künzel1995). Figur(6:(Fuktinnhold(i(et(materiale((Künzel(1995)( SoneAerstorhostreverkforditrekanlagreopptilca35%vektprosentvanni celleveggene.enanneneffektdettegireratvarmekonduktivitetenikkeersåfølsomfor fuktsommineralull(hansenetal.1999)(kaemmerlenetal.2010). DehygroskopiskeegenskapenetiletmaterialepåvirkerhvorfortRFimaterialetendres. WUFIharsorpsjonskurverisindatabase.FireavdisseervistiFigur7.Forskjelleni stigningstalletvedrelativfuktighettilsvarerhvormyefuktsomlagresførrfimaterialet stiger.somviserharallevarianteneavtreverkhøyerestigningstallfrastartenav.dette gjelderspesieltiområdetfra60til90%rf.denneforskjellenvilgjenspeilesegsom buffereffekthvordetiresultateneertydeligatutviklingenirfiforholdtil mineralullisolasjonenerforsinket 7
26 Figur(7:(Sorpsjonskurver(fra(WUFI,(Pavaflex((Trefiberisolasjons(plate)(og(Wood(fibre(insulation(board(( (annen(type(trefiberisolasjon),(spruse((rent(treverk,(gran)(og(isover(gw((glassullisolasjon(tilsvarende(glava)( Denstørsteforskjellenmellommineralullogtrefiberliggeriområdetfra80til90%RF. DettekommerogsåtydeligfremiresultatenefraforsøketogisimuleringeniWUFI senereioppgaven.wufi harikkeflexisindatabase,pavaflexfraprodusenten Pavatex(2014)brukesderforisimuleringeneidenneoppgaven. Tidligereforskningpåalternativeisolasjonsmaterialersomcelluloseisolasjon(avpapir), saueullog(kompakt)treverk,samtandrehygroskopiskematerialer,harendelfelles medtrefiberisolasjon,bl.a.likhetenisorpsjonskurvene.dettevisesspesieltgodti Hansenetal.(1999)sinhovedrapportVarme%ogfugttekniskeundersøgelseraf alternativeisoleringsmaterialer.figur51frahansenfinnesivedlegg1:sorpsjonskurver tilalternativeisolasjonsmaterialer 8
27 3 Laboratorieforsøk( Idennedelenkommerengjennomgangavhvordanforsøketerdesignetogbygdforåfå etlaboratorieforsøksomtjenerhensiktenioppgaven. 3.1 Hensiktenmedforsøket Somtidligerenevntvarhensiktenmedlaboratorieforsøketåundersøkeog dokumenterefuktforholdibindingsverksveggermedtrefiberisolasjonavtypenflexog Zell,påoppdragfraHunton.Detblegjorttoparallelleforsøk,henholdsvisett1DNforsøk ogett2dnforsøk. 1Dprøveveggenbestårav15cellermedc/c600mmx600mm.Idenneveggenmåles fuktforholdeneupåvirketavandredrivkrefterennpotensialetmellomuteoginne.i2dn veggenmålesfuktforholdetpåvirketogsåavandrenaturligefaktorersomintern konveksjonogfuktopptakistenderverket.2dnveggenbeståravfemc/c600mmfakki fulletasjehøyde. Determineralullavglassfiberinoenavcellenei1DNveggenogidetenefakketi2DN veggenforåkunnesammenlignemedtrefiberisolasjonen.skisseravprøveveggeneer vistifigur9for1dnogfigur14for2dnveggen. ForsøketersattoppietavklimarommeneilaboratorienetilBATvedNTNU. Klimarommetblirdeltitreromavprøveelementenesomerbygdsomskilleveggerslik detfremgåravfigur8.irom1og2erdetstyringssystemerintegrertforåkontrollere klimaet.irom3bledetmontertenluftfukterogentermostatstyrtvarmekilde.klimaet, plasseringavtekniskeenheter,samtomtaleavprøveelementeneblirnøyere gjennomgåttipåfølgendekapitler. Luftfukter Figur(8:(Skisse(av(klimarommets(oppbygning(med(plassering(av(egne(styringsenheter(og(forsøksveggene(( 9
28 Forsøksvegger( Detertidligeregjennomførtflereforsøksommedulikvinklingog materialsammensetningserpåfuktiytterkonstruksjoner.langmans(2013)lister relevantefeltforsøkoglaboratorieforsøkisindoktoravhandling.detsammegjørvinha (2007,s67)medgrensebetingelserogkonklusjonerfra1979ogfremtil2007.Denevnte doktoravhandlingeneinneholderselvhvertsittoppsettavetlaboratorieforsøkpå yttervegger,henholdsvis1dnforsøkmedfuktstrømiéndimensjon,oget2dnforsøkhvor virkningenavkonveksjoniveggenogsåmåles.deleravderesoppsetningerblittbrukt sominspirasjonidetteforsøksoppsett. Avplasshensynsettesdetoppett1DNforsøkogett2DNforsøk.Førstnevnteharmedsine 15cellerkapasitettilåtestemangekombinasjoneravvindsperrerogdampbremsers effektpåfuktstrømmeniselveisolasjonsmaterialetupåvirketavkonveksjon,lekkasjer ellerfuktopptakirammeverket.2dnforsøketserpåhvordanisolasjonsmaterialet reagerermednaturliginternkonveksjoniisolasjonenogeventuellfuktutjevningmed stenderverket.deterikkeblittinstallertnoenformforlekkasjepunkterelleroppfuktede områderinoenavforsøksellementeneforåfremheveeventuelleeffektereller tydeliggjøreegenskapervedgittesituasjonersomvannlekkasje,byggfuktellerøkt konveksjonvedluftlekkasje. Itilleggtilisolasjonsmaterialetshygroskopiskeegenskaperundersøkesogså virkningeneavforskjelligekombinasjoneravvindsperrerogdampsperrerpåde forskjelligeisolasjonsmaterialene.iforsøketerdetbrukt3ulikevindsperrer.hunton Vindtett 12mm,HuntonVindtett 50mm(50mm=2plater25mm)ogTyvek.På varmsideavveggenerdetbrukt3ulikedampsperrer,henholdsvis0,15mmpenfoliefra TommenGram,DELTA LuxxdampbremsogINTELLO smartdampbrems.encelleer utendampbrems/folieprodukt.sominnvendigkledningbenytteshuntonsegne fiberarmertegipsplaterfermacell påalleprøveelementer.materialeneblirnærmere presentertidelkapittel3.3forsøksmateriell.testkombinasjoneneeromtalti1dnog 2DNoppsettet D;forsøket.( 1DNforsøketgjennomføresfortydeligåfåfremisolasjonsmaterialeneshygroskopiske egenskaperupåvirketavannetennfukttransportgjennommaterialsjiktene. Prøveveggenhar15cellersomgjørdetmuligåtesteogsammenligneflereforskjellige oppbygningsvarianteravforsøksmaterialene.oppbygningenavrammeverkettilde15 testcelleneervistifigur9mensdeaktuelletestkombinasjoneneergittitabell1. Selveveggenerbyggetinnieneksisterenderammeiklimarommethvorselve prøveveggenskillesfradenfastekonstruksjonenmedekspandertpolystyrenforåikke påvirkeforsøkselementene.rammeverketbeståravknbjelker(limtrestendre)48x300 mm,dekketavenhey di smøremembranpåførtitrelag.deterlagtsikkerhetsremser avfiberdukihjørnenederdetkanværefareforoppsprekingavmembranensintef (2009).MembranenerlagtetteranvisningfraproduktbladforHey di smøremembran (HEYDI2011).PåføringavmembranerillustrertibildeserieniFigur10.
29 Tabell(1:(Testkombinasjoner(i(1D]forsøk(med(15(testceller,(alle(testkombinasjonene(har(Fermacell (som( innvendig(kledning.( VARIABLE Vindsperre Hunton Vindtett X X X X X X Hunton Vindtett (2 x 25mm) X X X X Tyvek X X X X X Isolasjonsmateriale Flex isolasjon X X X X X X X X Zell isolasjon X X X Glava PROFF 35 X X X X Dampmotstand innvendig DELTA Luxx X X X X X X X X Tommen Gram Dampsperre X X X X X INTELLO X Uten dampbrems X Antall sensorer mm 600 mm 100 mm EPS K-bjelker 48x300 mm Tomt felt 600 mm Hey di smøremembran 300 mm 600 mm Ekstra celle til startfuktmåling i Zell 600 mm 600 mm 600 mm 600 mm 600 mm 100 mm Figur(9:(Oppbygning(av(testveggen(i(1D( forsøket,(med(15(testceller(og(en(ekstra(celle(hvor(kondisjonering( av(startfukten(og(densiteten(til(zell(ble(målt.(( 11
30 Figur(10:(Påføring(av(Hey di (smøremembran(med(sikkerhetsremse(i(hjørnet,(for(å(hindre(fuktpåvirkning( fra(stenderverket(i(1d]forsøket.(første(bilde(viser(sikkerhetsremsen(og(priming.(andre(bilde(viser(ett(strøk( membran.(tredje(bilde,(tre(strøk( Kubbingene,somdelerstenderåpningeneinniceller,erskruddskjultellerstikkskrud forikkeålageproblemermedheftentilsmøremembranen.dettegjøresforåhindre forstyrrelseavfukttransportengjennomveggenetilcelleneveddiffusjon,sorpsjoneller luftlekkasjer. Oppbygningenogplasseringavsensorer,erinspirertavVinha(2007).Sensorenemåler relativfuktighetogtemperatur(rf/t)ogplasserespåinnsidenavtettesjikteneisenter avdekvadratiskerutene.itilleggplasseresdetfrainnsidenavvindsperreneenekstra RF/TNsensor50mminniisolasjonenitiavprøveelementene.Plasseringeneav sensorenefremgåravfigur11.denekstrasensorenliggerisammelinjesomdeto foregåendesensoreneogvilgiresultatersomfortellermeromfordelingenavfukti prøveelementet.pågrunnavbegrensetkapasitetpåantallkanalerogføleretilrådighet, plasseresdentredjesensorenikuntiavelementene.testkombinasjonenesomer utstyrtmedtresensorervisesitabell1. 276mm 50mm Dampsperre 276mm 600mm Vindsperre Ute Inne Figur(11:(Plassering(av(sensorer(i(forsøkssellene(( 12
31 IcellenehvorZellskullebenyttesblesensorenefestetmedfiskesenesomerstrammet godtforåmotståforskyvelsevedinnblåsingenavisolasjonen.innfestingavsensorerer illustrertifigur12. Figur(12:(Innfesting(av(RF/T(sensorer(i(Celle(10(med(Zell.(Fiskesenen(er(festet(med(små(skurer.( Vindsperreneogdampbremseneerfestettilrammeverketmedenstripesilikon.Derdet erbenyttettolagmed25mmhuntonvindtett erdetfugetmellomplatenelangs ytterkanten.utvendigervindsperrenklemtmedlekterforåhindrelekkasjepunkter. InnvendigerfolienklemtmedlekterderZellerbenyttet,ogdirekteavFermacell platenialleandreceller. Foråunngålekkasjepunkterrundtsensorledningeneerdefestettilcelleveggenemed tapeellersmeltelim.detteforåhindreatledningeneflyttersegvedeneventuellliten belastningsenere.derledningeneføresutavtestelementeterdetfugetrikeligmed silikonbådepåinnsidenogutsidenavdampbremsen.gjennomføringeni Fermacellplatenerogsåfugetforåhindreluftlekkasjeinnbakkledningsmaterialet. TettingavgjennomføringenervistiFigur13. Figur(13:(Tetting(av(ledningsgjennomføring(i(dampsperre(og(innvendig(kledning( 13
32 D;oppsettet( Dentodimensjonaledelenavforsøketserpåetfakkavheleveggelementinormal størrelse.meddetteoppsettetvilmansehvordanfukttransporteniisolasjonsmaterialet ernårdetblirpåvirketavnaturligkonveksjoniisolasjonenogfuktomfordelingenover vegghøyden(langmans2013). Materialvalgeneertilnærmetdesammesomi1DNforsøket.Hovedforskjelleneratdet blirbenyttetinbjelkerfrahuntontrefiberasmedhuntonvindtettplateristeget. Stenderverketicelleneerikkeisolertfrafukteniisolasjonensliksomi1DNforsøket.De femforsøkselementeneerderimotskiltfrahverandreforåunngåpåvirkningerfrade andrematerialsammensetningene.skilleterlagdvedatstenderverketerdobletmed PENfoliemellomstenderne.Folienerfugetitoppogbunnforatikkelekkasjeravluft mellomprøveelementeneskalforekomme.figur14viserforsøksveggensoppbygning meddedobleinbjelkenemedplastfolientrukketut.alletestkombinasjonenefor2dn forsøketvisesitabell2. Tabell(2:(Testkombinasjoner(i(2D]forsøk(med(5(veggelementer.(Alle(veggelementene(har(Fermacell (som( innvendig(kledning.(det(er(4(rf/t]sensorer(og(8(trefuktsensorer(i(hvert(element.( VARIABLE Vindsperrer Hunton Vindtett X X X Hunton Vindtett (2 x 25mm) X X Tyvek Isolasjonsmateriale Flex isolasjon X X Zell isolasjon X X Glava PROFF 35 X Dampmotstand innvendig DELTA Luxx X X X X X Tommen Gram Dampsperre Uten dampbrems 14
33 48 mm Toppsvill K-bjelke 48 x 300 mm I-bjelke 45 x 300 mm 2310 mm Doble I-bjelker med PE-folie mellom 600 mm 645 mm 645 mm 645 mm 645 mm Bunnsvill K-bjelke 48 x 300 mm 3225,4 mm Figur(14:(Oppbygning(av(2D]forsøket.( EtlignendeoppsettidetsammeklimarommetbleogsåbruktavGaareogLøtveit(2012) ideresmasteroppgave.dehaddemedenoppfuktetbunnsvillisittforsøkmed innebygdetrefuktsensorer.deresmetodemedmonteringavskruersom elektrodepunketfortrefuktmålereblirkopiertimittforsøk,menledningenevilbliført utpåvarmsidedamåleapparatetvistesegåblipåvirketavlavetemperaturer. I2DNoppsettethartrefuktsensorenesplasseringutgangspunktietforsøkgjennomførti 2000,hvormantestetfukttilstandenitakNogveggkonstruksjonermedbindingsverkav tre(geving&uvsløkk2000).foråfåbedresikkerhetimåleresultatene,ersensorene duplisert.hensiktenmedtrefuktsensorene,vistifigur15ogfigur17,eråsehvordan omfordelingenavfuktivegghøydenpåvirkertoppogbunnsvillen.toppogbunnsvillen beståravenknbjelke,hvordeytterste48mmeravettstykketreverkupåvirketavlim. Langmans(2013)testetsomendelavsindoktorgradfulleveggelementermedtankepå konveksjoniklimarom.rf/tnsensoreneerplassertisammehøydesomilangmans forsøk;20cmfrabunnogtoppogenmidtifeltethøydemessig.denfjerdesensorenblir plassert50mminnenfordenmidterstesensorenforågienmulighetforsammenligning med1dncellene. Tettingenavveggelementeneharforegåttpåsammemåtesomfor1Dcelleveggen.I tilleggerhuntonvindtett platenklemtgodtrundttrefuktsensorenepåkantenav svillen.detteergjortforikkeåfåetlekkasjepunktrundtsensorene. 15
34 UTE Trefuktsensorer 200 mm 277,5 mm RF/T-sensor inntil vindsperre 1155 mm RF/T-sensor 50 mm inn i veggen Ledninger fra trefuktsensorene Trefuktsensorer 600 mm Figur(15:(Plassering(av(RF/T(sensorer(og(trefuktsensorer(i(veggelementene.( Figur(16:(Detalj(av(RF/T]sensorer(midt(i( veggelement.(rød(sensor(ligger(bak(vindsperren,( orange(sensor(ligger(50mm(inn(i(isolasjonen.( Figur(17:(Detalj(av(RF/T]sensor(og(trefuktmålere( i(bunnsvill,(likt(i(toppsvillen.(skrueparrene(er( fargekodet(og(har(25mm((avstand(mellom(seg.( Det(er(100mm(mellom(hvert(parr.(( 16
35 3.3 Forsøksmateriell( Deforskjelligematerialenesomerbruktiforsøketogderesnøkkelparametreergitti Tabell3.Materiellsomikkeeravbetydningforforsøketerikkelistet. Tabell(3:(Materialer(brukt(i(forsøket(med(nøkkelparametre.( Material Tykkelse sjikt λ d (W/mK) S d (m) Referanse (mm) Hunton Vindtett 12 0,048 0,2 (SINTEF 2013b) Hunton Vindtett (2 x 25mm) 50 0,048 0,4 (2 x 25mm) (SINTEF 2013b) Tyvek 1-0,023 (SINTEF 2011) Flex isolasjon 300 0, (µ) (Hunton 2012) Zell isolasjon 300 0, (µ) (Hunton 2013c) Glava PROFF ,035 - (Glava 2013) DELTA Luxx 1-2,0 (NORTETT) INTELLO 0,20 ±0,05 0,17 0,25 - >10 (Proclima 2013) Tommen Gram (SINTEF 2008) 0,15-40 Dampsperre Fermacell 12,5 - - (SINTEF 2012a) Hey di Membran 1-12,2 (SINTEF 2009) Hunton I-Bjelken 45 x (SINTEF 2013a) K-bjelken 48 x (SINTEF 2012b) InnblåsingavZell EnrepresentantfraNorsktrefiberisoleringASiBergenkommeden demonstrasjonsmaskinogblåsteveggelementeneogcellenehvorzellskullebenyttes. Innblåsingenbødpånoenutfordringer.IfølgeLygrensomutførteinnblåsingeni forsøkssveggenevardetikkeriktigdimensjonpåmunnstykketellergodnokpermeabel tettematteforreturluftidendemonstrasjonsmaskinenhanbenyttet(lygren2013) (Norsk_trefiberisolering_AS2013).Enannenutfordringvardetlillevolumettil1DN cellene.foråkontrollereatsensoreneikkebleforskjøvetunderinnblåsingenbledet foretattenkontrollmedhåndenforåkjenneomsensorenevarpåsinretteplass.avden grunnblehulletforinnblåsingenifullskalaveggelementenetattisammehøydesom sensoreneimidtplasseringen.innblåsingenunderutførelseervistifigur18. 17
36 Figur(18:(Innblåsing(av(Zell(i(veggelementene.( Figur(19:(Strekk(i(dampbremsen(etter(innblåsing.( Hulltakingkanhaførttilnoeujevntetthetpåisolasjonenrettvedhulletitilleggtilat tapensombenyttesforåtettedampbremsenikkeharsammedokumentertesd verdi somdampbremsen.denneforskjellenviltroligikkehastorinnvirkningpåmålingene sidennærmestesensorerplassert250mminniisolasjoneniforholdtildampbremsen ogmedtrefiberisolasjonensevnetilåsprefuktenvildettroligblitilnærmetsamme resultatersomomsensorenskulleværtplassertetannetstediforholdtil Innblåsingshullet. TilsistvistedetsegatDELTA Luxxdampbremsensomvarbenyttet,strakksegmye vedinnblåsing,slikatmonteringavgipsplatedirektepåsperrenblevanskeligå gjennomføre,bådepågrunnavtykkelsesforskjellenogfryktenforatdampbremsen skulleløsnehvisklemlektenebletattav.somenfølgeavdettebleklemlektenefuget tetteikanteneogfermacellplatenskruddutenpådisse.figur19visertydeligmagen cellenefikketterinnblåsingavzell. 18
37 3.4 ValgavKlima Klimaetilaboratorietblesatttilåsimuleretreforskjellige(scenarioer;(totypiske vintersituasjonermedmulighetforfuktakkumulasjonikonstruksjonen,ogetvårlig uttørkingsklima.alleklimaenevilha80%rfutendørsdadeternormaleverdierfor MoistureDisignReferensYear(MDRY)flerestederilandetideaktuelleklimasesongene (Geving&Thue2009). FuktklasseroginnendørsfuktbelastninggittiEN_ISO_13788(2013)baserersegpå prøveresultaterfravestneuropa,menanbefaleråbrukemålingerfraområdersomer relevanteforstedetenskalbygge.gevingogholme(2012)harutførtslikemålingeri NorgeogresultatetervistiFigur20.Fuktbelastingenherernoeannerledesennnivåene gittistandardeneniso13788ogdetergevingogholmesresultaterfor fuktbelastningensomerbenyttetidetteforsøket. Figur(20:(Fukttilskudd(i(norske(boliger((Geving(&(Holme(2012).( Vedvalgavfukttilskuddiklimaoppsetteterskillelinjenemellomlavt,mediumoghøyt fukttilskuddifigur20benyttet.detteergjortforatoppsettskalkunnetestesvedandre temperaturerenndetsomervalgtidenneoppgaven,medsammeforutsetningerav Norskklima.FukttilbelastningenogklimaparameterneiklimaoppsetteneergittiTabell 4.Klimaoppsett1(vinter)og3(vår)harlavtfukttilskudd,mensklimaoppsett2(vinter) harmiddelsfukttilskudd.fukttilskuddetig/m 3 eravhengigavtemperaturenutendørs sliksomvistifigur20.fukttilskuddetdefineresibyggforsksinhåndbok50,fukti bygninger,(geving&thue2009)somdifferansenmellomvanndampkonsentrasjonen (kg/m 3 )ilufteninnendørsogutendørs.fukttilskuddetoppgisvanligvisienheteng/m 3. Konsentrasjonenavfuktiinneluftenerenfunksjonavfuktproduksjonenihusetog antallluftskifteravluftvolumet. Medklimaoppsettnr.1ønskerjegåsepåettypiskklimasomkangifuktakkumuleringi konstruksjonen,avhengigavtettesjiktogmaterialparametre.medklimaoppsettnr.2er fuktbelastningenhøyereogdermedfukttransportpotensialetendastørre.hervildet værefareforkondensikonstruksjonermedlavsdnverdipåinnvendigesjikt.hensikten 19
38 meddetteklimaeteråseomhygroskopiskeegenskapenetiltrefiberisolasjonenklarerå fordelefuktenslikatkondenseventueltikkeoppstår.detsistescenarioet,klimaoppsett nr.3,serpåpotensialetforuttørkingavdenakkumulertefukteniisolasjonen. Forsøkselementeneblirbelastetmedklimaforholdeneikronologiskrekkefølge, henholdsvisifireukeromgangen.deterverkenuttørkingelleroppholdmellom klimaperiodene.ilaboratorietvardetvanligvinterscenarioiforsøksukene1n4,foråså fortsettemedsammeuteklimamenmedmiddelsfuktbelastninginnendørsi forsøksukene5n8.tilsluttbledetsimulertenopptørkningsperiodemedlavt fukttilskuddiforsøksukene9n12.denrelativeluftfuktigheteninnendørserberegnet ettermetodebeskrevetigevingogthue(2009). Tabell(4:(Planlagt(klimaparametre(til(laboratorieforsøket.( Klimaoppsett T ute ( C) RF ute (%) T inne ( C) Fukttilskudd (g/m 3 ) RF inne (%) 1. Vinter , Vinter Vår , Klimastyringen.( KlimaetsomerloggførtiklimarommeneerpresentertiFigur21.Grafenviserbåde temperaturogrf.rom1fikkikkedentrinnviseopptrappingenavfuktnivåetsomvar ønsket.grunnenertroligatoverskuddsmaterialesomvarlagretiklimarommetetter kondisjoneringeninneholdtmyefukt.denautomatiskestyringenhaddeikkekapasitet tilåfjerneoverskuddsfuktighetenrasktnoktilatdetikkepåvirketfuktbelastningeni rom1. Irom2,meduteklimaet,gaikkekjøleaggregatetønsketluftfuktighetvedvalgt temperaturselvomtidligereerfaringskulletilsiatdenskulleliggetnærmere80%rf (Aunrønning2014).Resultatetavdenhøyeluftfuktigheteniprøveperiode3gjørat prøveelementenefårenstørrefuktbelastningutenfraennforsøketsopprinnelige intensjonogmanfårentydeligøkningifuktinnholdet. Styringssystemetirom3måttejusteresnoeforåfinnedeinnstillingersompassetbesti forholdtilønsketklima.resultatetbleenganskegodtmedtilnærmingtildeønskede klimatrinnene.foreksempelmåttebefuktereninnstillespå40%rfforågi44%rf. Småtemperaturtopperirom3skyldesatlysetirommetienkelteperioderikkeble skruddav.følsomhetenfortilskuddsvarmevarstoridesmåhøyisolerterommene. 20
39 Figur(21:(Loggført(klimabelastning(under(laboratorieforsøket.( Denreelleklimabelastningunderforsøketerfordetreklimaperiodenegittsomsnitti Tabell5De50førstetimeneiforsøketerikkemedimidlingen,dehaddeforstortavvik. Tabell(5:(Virkelig(klimabelastning(på(forsøkselementene.( Klimaoppsett T rom 1 RF rom 1 T rom 2 RF rom 2 T rom 3 RF rom 3 1. Vinter 21, , , Vinter 23, , , Vår 23, , , Kondisjonering(av(isolasjonsmaterialer( Somtidligerenevnthartreverkstorfuktkapasitet,ogforatresultatenefrastartenav forsøketikkeskulleforsinkesavadsorpsjon,bletrefiberisolasjonenkondisjonerttil startfuktpåca.70%rf.likevektregnessomoppnåddnårvektendringenovertredøgn ermindreenn0,1%(en_iso_ ).figur22viserveiingav trefiberisolasjonsplatenunderkondisjonering. Flex( KondisjoneringenavFlexNplateneforegikkiklimarommetførmontering. Målingenefrakondisjoneringenogtørrvektenforen200mmFlexisolasjonsplateervist ivedlegg2.ved72,3%rfved21,3graderveideisolasjonsplaten8202,9g.meden tørrvektpå7341,5gtilsvarerdetetfuktinnholdpå861,4gsomtilsvarer10,5%kg/kg. Uttørkingenavisolasjonsplatenforåfinnetørrvekten,blegjennomførtpå70 C. MåleresultateneerpresentertiTabell6 21
40 Tabell(6:(Flex(kondisjonert,(leveranse](og(tørrvekt.(( Tilstand Vekt Fuktinnhold Fuktinnhold % RF % Ref (g) (g) (kg/kg) Tørrvekt 7341, Leveransevekt 7564,7 223,2 2,95 11% (Geving & Thue 2009) Kondisjonert 8202,9 861,4 10,50 72% (Geving & Thue 2009) Figur(22:(Veiing(av(200mm(Flex(isolasjonsplate(under(kondisjonering.( HvisensammenlignerfuktinnholdetmedsorpsjonskurverfraByggforskshåndbok50 (Geving&Thue2009)treffervektprosenteninnenforvariasjonsområdeti sorpsjonskurventilgran.fuktinnholdetsammenfallerogsågodtmed isolasjonsmaterialeravcelluloseisolasjonogsaueullsomogsåerregnetforåhastor bufferkapasitet(geving&thue2009)(hansenetal.1999)(peuhkurietal.2004)(rode &Rasmussen1999). Zell( Zellisolasjonenbleenstørreutfordringåkondisjonere,dadenikkebørværepåvirket førinnblåsingen.derforblezellnisolasjonenblåstinniforsøkselementenetidligereenn forsøksstartforåkondisjonereseg.enekstracelle(nr16)icelleveggenbleogsåblåst medtrefiberisolasjonforåkunnebestemmedensitetenogforåmålestartfuktennår forsøketbleigangsatt.itilleggerinbjelkenemedhuntonvindtett istegetblitt kondisjonertidetsammeklimaeti2uker. Ekstracellen(celle16)tilkondisjoneringvarsattoppmedDELTA Luxxdampbrems medensdnverdipå2,0m(nortett2013)ogtyvek vindsperremedensdnverdipå 0,023m(SINTEF2011).Cellenblebelastetmedsammekondisjoneringsklima,målttil 72,3%RF,påbeggesideravveggen.Etterattrefiberisolasjonenbletattutogputteti tønnerforveiing,blehulrommetisolertmedmineralullognydampbremsblemontert 22
41 foråopprettholdedesammefuktogtemperaturtekniskeegenskapenesomandreceller iforsøksveggen. Toståltønnerblebenyttetfortørkingavløsfiberisolasjonen.Etteruttaketfra kondisjoneringscellenhaddetrefiberisolasjonenenvektpå4257,5g.etteruttørkingi varmeskapmedentemperaturpå60gradercelsiushaddeisolasjonenenvektpå3839,6 gsomgiretfuktinnholdpå417,9ghvilkettilsvarer10,9%kg/kg.prøvenebleikke tørketutpå70gradersliksomflexmattenepågrunnavparallelluttørkingavetannet forsøkisammeovn.detteandreforsøketkrevdelaveretemperatur.ifigur23vises tønneneitørkeskapet.målingenefrauttørkingenavløsfiberisolasjonenergittivedlegg 2 ResultatenefrakondisjoneringenerpresentertiTabell7.RFerestimertfra sorpsjonskurvensompassettilflexibyggforskshåndbok50s406(gran2)(geving& Thue). Tabell(7:(Zell(kondisjonert,(med(tørrvekt,.(Leveransefukten(er(ikke(veid,(den(er(oppgitt(av(leverandør.( Tilstand Vekt (g) Fuktinnhold (g) Fuktinnhold % RF % Ref (kg/kg) Tørr 3839, Leveranse g/kg (Lygren 2013) (Geving & Thue 2009) Kondisjonert 4257,5 417,9 10,9 73 (Geving & Thue 2009) Figur(23:(Tørking(av(Zell(i(to(tønner,(med(parallelt(forsøk.( 23
42 SomvikansehaddeZellisolasjonenkondisjonertsegtilomlagsammenivåsomFlex. Kondisjoneringenviltrolighindrestørreforskjellerifuktfordelingenistartenav forsøket. Mineralull( MineralullisolasjonenGlava PROFF35(Glava2013),bruktiforsøketsom sammenligningsmaterialeharensorpsjonskurvesomindikererlitenbufferevneved laverefuktigheterogdermedrasktilpasningtilfuktighetsnivåetiklimarommene (Geving&Thue2009).Isolasjonsmatteneblederforikkekondisjonertpåsammemåte Isolasjonsmatteneblekunbelastetitidenmellomferdigstillelseavforsøksveggenog igangsettelsenavforsøket.detbleikkeforetattnoenmålingeravstartfukteller uttørkingfortørrvektavmineralullen. 3.6 Målesystem( Idettekapitteletforklaresmontasjen,loggføringen,ogkalibreringenavRF/TNsensorene ogtrefuktsensorene RF/T;sensorer( TilmålingeneavfuktighetogtemperaturiforsøketerdetbruktkompaktefuktNog temperaturmålereavtypenee06(elektronik).følereneravmodellameden rekkeviddepå0n100%rf,ogharenmålesikkerhetpå±3%rfved0n95%rf.forde sistefemprosenteneernøyaktighetenpå±5%rf.sensorenesnøyaktighetpå temperatureravhengigavtemperaturenogfuktbelastningen,menved klimabelastningeniforsøketskaldenværeunder±4 C. Sensorenesendersignalermellom0N1Vsomerloggførttildatamaskinerplasserti klimarommene.rf/tnsensoreneblekalibrertføroppstartavforsøketved50%rfog 75%RF,detteforegikkiegneklimaromhosSINTEF,ogbleutførtavOleAunrønning. Figur24visersensoreneunderkalibreringhosSINTEF.Resultatenefrakontrollenkan sesivedlegg3:kalibreringavrf/tsensorer. Sensorenebørogsåtestesetteratforøketerferdigstiltogdahelstfordesamme verdieneplussmåltemaksimumogminimumverdierforåkunnelageennøyaktig kalibreringskurveforhverenkeltsensor(nordtest1998).kalibreringskurvererikke lagdherfordisensorenebareerkalibrertpå50og75%rf.manglende kalibreringskurveeruheldig,jegkommertilbaketildettesenere.sensoreneharikke værttilgjengeligeforetterkontrolldaforsøksriggenbenyttesvidereavsintef. 24
43 Figur(24:(Kalibrering(av(RF/T]sensorer.( IforsøkselementenederFlexogGlavaerbenyttetblesensorenemontertvedhjelpavet litesnittiisolasjonen.kontrollpådybdemessigplasseringerivaretattvedatskillenei isolasjonslagetstykkels.erutnyttet.veggenerbygdoppavto50mmogen200mm isolasjonsmatteforåoppnå300mmisolasjonstykkelse. Ifullskalaveggelementene,hvornaturligkonveksjonkanpåvirkeresultatene,er ledningenefrasensoreneførthorisontaltuttilsidenførdegårinntilmidtenavdybden, sliksomvistifigur25.detteergjortforåunngåeneventuelløktkonveksjonlangs ledningenesomkanpåvirkeresultatet. 25
44 Figur(25:(Montering(av(RF/T](sensorer(i(Flex( Figur(26:(Montering(av(RF/T]sensorer(i(elementer( med(zell( IforsøkselementenesomerisolertmedZellerRF/TNsensorenefestetmedfiskescene foratplasseringenskulleværestabilunderogetterinnblåsingavisolasjonen.itillegger detviktigatinnfestningsmetodenikkeharhygroskopiskeegenskapersomkanpåvirke resultatenefraprøveelementene.densammeinnfestningsteknikkenerbenyttetibåde 1DNog2DNprøveveggene.MonteringavRF/TNsensorerielementerførvindsperreeller dampbremsermontert,ervistifigur26.sensorenesplasseringerblittkontrollert manueltgjennominnblåsingshulletførsisterestblefyltopp.dettekanhamedførtat densitetenernoeannerledesderinnblåsingenentretprøveelementet.innblåsingshullet bleforsegletmedteiptilhørendefolieproduktetsanbefalinger,dettekanhaendretsdn verdienlokaltderinnblåsingfantsted Trefuktelektroder( Trefuktsensoreneerlagetavkobberledningsurretrundten15mmskruemedpanhode. Etmålepunktbeståravtoskruerplassertmed25mmavstandfrahverandreogmåler fuktenpåkantenogflaskenpåkaldsideavtoppnogbunnsvill.henholdsvismedsenter avskruene24mmnedfrakantenog20mminnfrakantensliksomifigur17.som tidligerenevnterdetmontert2settmedtrefuktsensorer,deerderforblittplassertfem cmtilhversideforsenteritestfakkene.dupliseringenergjortforåfåbedresikkerheti målingene.trefuktblirmåltmanueltmedetmotstandsmeter,somkoblespåledningene somføresutavprøveelementene. 26
45 Sensoreneerkodetmedelementnummer,flaskellerkant,ogsensornummer.Nummer1 og2befinnersegpåbunnsvillen,mens3og4erlokalisertpåtoppsvillen.koden2f2vil altsåsiatdetertrefuktsensorielementnr2,festetpåflasken,målernr2på bunnsvillen.figur27viseretnærbildeavbunnsvilleniprøveelement4.øverstibilde visesdennedrerf/tnsensorenietfeltmedzell,bakibildetserensamlingeneav ledningerfrasensoreneiheleelementetoghvordeføresutpåvarmside.detoskruene isenterpåbunnsvillenerforinnfestningavfiskescenenesomholderrf/tnsensorenepå plass. Figur(27:(Montering(av(trefuktsensorer(i(bunnsvillen( Trefuktmålinger( VedmålingeneavfuktighetenisvilleneerdetbenyttetenfuktmåleravtypeGMH3830 fragreisinger(2002).måleapparateterbasertpåelektriskmotstandogharen målenøyaktighetpå±0,2vektprosentinnenforetområdepå6n30%.allemålingenei laboratorieforsøketliggerinnenfordetteintervallet.fuktmålerenervistifigur28med ledningenesomblekoblettilhvertenkeltmålepunktsortertpåenmåletavlevistifigur 29forsystematiseringogeffektiviseringavmålingene.Målingermeden motstandsmålersomgmh3830erbasertpååmåleelektriskledningsevneitreverket. Avdengrunnerdetflerefaktorersomspillerinnpånøyaktighetentilmålingenesom saltinnhold,densitet,oppsettetogtemperatur.mindreavvikiavstandenpå25mm mellomelektrodenehartidligerevistsegåhalitenbetydningdaselvendoblingav avstandengirenmålefeilpåca1vektprosent(geving&thue) 27
46 Figur(28:(Bærebar(elektronisk(fuktmåler,(GMH( 3830,(brukt(til(trefuktmålinger.( Figur(29:(Måleplate(for(trefuktmålinger.( Fuktmålerenbleinnstiltpåh137(Nordiskgran)ogenreferansetemperaturpå20 gradercelsius.desammeinnstillingeneerbruktiallemålingenesomergjortavfukti svillene.deneksaktetemperaturenimålepunkteterukjentpåmåletidspunktet.det nærmesteenkanfastsettetemperaturenervedåbrukedatafraenrf/tsensorsom sitter20cmhøyerellerlavereennmålepunkteneavhengigavomplasseringenav målepunkteneeribunnnellertoppsvill.temperaturdifferansenfrainnstilttilfaktisk temperaturgirenendringpå+0,5vektprosentforhver5.gradlavereenn20graderså lengedeterunder20vektprosentfuktighet.apnesethoghay(1992)presenterer Formel1forkorrigeringavtemperaturimålepunktet.Pågrunnavattemperaturen ikkekanfastsettesvilmålingenebarebenyttestilåsepåendringeriverdieniforholdtil utviklingeniprøveveggenogikketilåfastsettenøyaktigfuktinnhold. Formel(1:(Korrigering(av(trefuktmålinger(med(motstandsmåler(for(temperatur(ved(måletidspunkt.(( u k = u + 0,567 0,026 (t + 2,8) + 0, (t + 2,8)2 0,881 (1,0056) t +2,8 u k = fuktighet (vektprosent) korrigert u = fuktighet (vektprosent) målt t = tempratur ( C) i målepunktet Skruenesomerbruktiforsøketerikkeforsegletioverflaten.Dettegirstrømmen mulighettilågålettesteveiogsåoverselvesvillenellerieventuellkondenspå overflatenisvillen.jegkanaltsåikkeangidybdenpåhvormålingengjelder. 28
47 4 Resultater) Iresultatdelenkommerførstenoppsummeringavklimastyringen,deretteren sammenligningavforskjelligeforsøkselementersomvisereffektenavklima,vindsperre, dampsperreogisolasjonsmaterialet. 4.1 Loggføring(og(behandling(av(data( Loggeintervalletfrasensoreneharværthvert6minuttiforsøksperiodendastørre intervallikkevarmuligpånoenavloggerne.intervalletharresultertica23000 loggførteverdierforhverenkeltsensor(rfogt).datamengdenblederfortungåjobbe med. Detkorteintervalletgjøratendringeneimåleverdieneblirveldigsmå.Avdengrunner detvalgtåmidle10og10målingertiltimesverdiereller240og240målingertil døgnverdier,dadetteertilstrekkeligforåbeskriveendringenesomoppstoi forsøksperioden.filenmedrådatakanfåsvedforespørsel.matlabskripetsomer benyttettilmidlingenavdataerpresentertivedlegg4:matlabskript. Enkeltvishardetkommetutdatasomåpenbartergale.Grunnentildetteerukjent.I klimafilenesomerlagettilwufi ogipresentasjonenavresultateneerfeilverdiene fjernet.verdienefraoverliggendecelleblittkopiertned.detkorteloggeintervalletgjør atogsånesteverdiertilnærmetheltlikdenforrigeslikatfeilenikkevilhabetydningfor vurderingenavresultatene.«hullene»kanfinnesmedhjelpavsøkefunksjonirådataene. 4.2 Sammenligning(av(forsøkselementene(1D;veggen( Materialetbenyttetideulikeforsøkselementenei1DNoppsetteterbeskrevetiTabell8 oghvertelementharfåttenforkortelsesombenyttesvidereinavngivingavallefigurer ogtabelleridettedelkapittelet.desammematerialeneogforkortelseneblirogsåbrukti 2DNoppsettetogisenereomtalteavsimuleringeriWUFI.Alleforsøkselementer benytterfermacellplateinnvendig,dettematerialeterderforikkemedibeskrivelserav oppbygning,dadeterliktforalleforsøkselementene. Tabell(8:(Forkortelser(benyttet(i(navngiving(av(materialkombinasjoner(og(grafer.(( Forkortelse Materialnavn Type material A12 12mm Hunton Vindtett Vindsperre A50 2 x 25mm Hunton Vindtett Vindsperre T Tyvek Vindsperre F Flex isolasjon Trefiberisolasjon Z Zell isolasjon Løs trefiberisolasjon M Glava PROFF 35 Mineralull isolasjon D DELTA Luxx Dampbrems PE Tommen Gram Dampsperre Dampsperre I INTELLO Smart dampbrems U Uten folie produkt - FP Fermacell Innvendig kledning 29
48 GenereltiutviklingenforforsøkselementeneserviraskøkningiRFiytresjiktved startenavforsøket.denneraskeøkningenskyldestemperaturfalletutvendig («utetemperatur»aktiveresiklimarom2)sommedførerbådeenomfordelingavfukten utoveriveggenogtemperaturfalletsdirektevirkningpårf Årsakentilattrefibervariantenetiltiderliggerhøyereennmineralullisolasjoneni starteneratdenharetmyestørrefuktinnholdsomkanomfordelesutover.rfiden innvendigedelensynkerrasktformineralullogtregerefortrefiberisolasjonen.deteren effektavmaterialenesbufferkapasitet.trefiberisolasjonenskalforflyttemerfuktførrf synkerenndetmineralullenskal.tidendettarførmaterialenenårlikevektmed fuktbelastningeneerheleveienkortereformineralullenennfortrefiberisolasjonen. Etterfuktomfordelingenistartenbegynnerennedadgåendekurveforalle isolasjonstypene.idennefasenkaneventuelloverskuddsfukttørkeut.iklimaperiode2 fortsetterfuktinnholdetåsynkeiallecellene.detteskyldesatfuktbelastningeni klimaperiode2varlavereenniperiode1.minopprinneligehensiktvaratklimaperiode 2skullehaetfuktigereuteklimaennperiode1,årsakentilatdetikkebleslikeromtalti kapittel3.4.1ovenfor. Idensisteklimaperiodenøkerbelastningenbådeuteoginne.Dermedøker fuktighetsnivåetiveggene.trefibervarianteneøkermindreennmineralullisolasjonen. Årsakenerbufferkapasitetentiltrefiberisolasjonensomerstørreennformineralullen ogdervedblirtrefiberisolasjonensmaksimalnivåerlavereinnenforforsøkets testperoide. Økningenifuktigheteninnvendigiveggeneiklimaperiode3erkraftig,ogetresultatav redusertforskjellidamptrykketmellomuteoginne.dablirtrykkfalletovereneventuell dampbremsredusert.drivkrefteneforomfordelingavfuktenreduseresogsåved reduksjonenitemperaturdifferansen.sefigur30. ResultatgrafeneforhverenkeltcellefinnesiVedlegg5.Enoversiktoversensorenes plasseringihverenkeltcelleergittivedlegg8. EnoversiktoverkommendesammenligningeravdataerlistetiTabell9,med hovedfokusetforsammenligningenoghvilkecellersominngårisammenligningen. Videreblirhverenkeltsammenligningpresentertogårsaktilendringenkommentert. Endiskusjonavsammenligningenekommersenereidelkapittel6Drøfting. Tabell(9:(Sammenligninger(av(forsøkselementene.( Variabler som undersøkes Hvilke celler Faste parametre Effekten av isolasjonstype 1,9,12, A12,D Endring i RF for isolasjonstypene F og M 2,13 A12,PE Forskjellen i trefibervariantene F,og Z 4,10, A50,D Effekten av isolasjonstype med dampåpen vindsperre 7,11,14 T,D Påvirkning av ulik vindsperre på Flex 1,4,7 F,D Påvirkning av ulik dampbrems på Flex 1,2,3 A12,F Påvirkning av ulik dampbrems på Flex 4,5,6 A50, F Alternative oppbygninger med F i forhold til T,M,PE 15, 2,8,5 ev 11 celle15. Betydning av PE og D for mineralull og Flex 7,8,14,15 T 30
49 4.2.1 Effekten(av(isolasjonstype,(tettesjikt(A12,D( Figur30viserendringeneiRFforcellene1(Flux),9(Zell)og12(mineralull)gjennom de3klimaperiodene.vindtettingogdampbremserlik(12mmhuntonvindtett og DELTA Luxxdampbrems).DennekombinasjonenmedHuntonVindtettogDELTA LuxxdampbremsanbefalesavHuntonforoppbyggingavvegger.Kombinasjonen tettesjiktenegiretsdnforholdpå10(ute/innehhv.2,00/<0,20) Figur30viserattrefibervarianteneinitieltharhøyerefuktighetennmineralull. Differansenreduseresogertilnærmetlikforde3isolasjonstypeneforperiodenfra 1000til1400timer(klimaperiode2NVinter)Vedbyttetilsisteklimabelastning (klimaperiode3(vår))økerfuktighetenimineralullenmegetrasktognår80%rfi løpetavkorttid.trefibervarianteneharenmyestørrebuffereffektognår80%rfførst ca600timerinniklimaperiode3. Figur(30:(Effekten(av(isolasjonstype(med(A12,D,(Celle(1((F),(9(Z)(og(12(M)(( 31
50 4.2.2 Endring(i(RF(for(Isolasjonstype(F(og(M,(tettesjikt(A12,PE(( Figur31sammenlignerFlexogmineralull.Cellenehar12mmHuntonVindtett ogpen folie(tommengramdampsperre).dettegiretgiretsdnforholdpå200(ute/innehhv. 40/<0,20). VedbrukavTommenGramDampsperresesenforskjelliresponshastighetenfor omfordelingenavfuktinnholdetiflexogmineralull.itredjeklimaperiode,kanen skimteattrefibermattenfordelerfuktopptaketinnoveriveggen,medenlitenøkning gjennomheleperioden.detresultererireduksjonavmaksimaltfuktnivåved vindsperrenogholderdetunder80%rf.mineralullenflytterfuktenlettereutoverog fårenraskereøkningimaksimaltfuktnivåutvendigsomgårover80%rf.i mineralullenoppnårraskerelikevektifuktfordelingen. Figur(31:(Endring(i(RF(for(isolasjonen(med(A12(og(PE,(Celle(2((F)(og(13((M)(( Bufferkapasitetentiltrefiberisolasjonenservitydeligfrasensoreneinneved dampsperrenhvorflexharentydeligforsinkelseiutviklingenavfuktnivået sammenlignetmedendringenhosmineralullenicelle13. BrukenavPENfoliegirenmindreforskjellifuktnivåettilisolasjonsvarianteneidet utvendigesjiktetiforholdtildelta LuxxvarianteneiFigur30,dafuktpåkjenningen fra«varmside»vedbrukavpenfolieermarkantmindre. 32
51 4.2.3 Effekten(av(trefiberisolasjonsvariant,(tettesjikt(A50,D( Figur32sammenlignerFlexogZellbruktsammenmedvindsperreHuntonVindtett 50mmogdampsperreDELTA Luxx.50mmasfaltimpregnertvindsperrevilogsågien tilleggseffektiformavøktisolasjon.sdnforholdetblirsålavtsom5(ute/innehhv. 2/0,4). SomdetfremgåravFigur32omfordelesfuktighetenraskereiløsfibervariantenenni FlexNmattene.DetertilnærmetsammetotalerelativeendringiRFovertid.Zellharet laverefuktinnholdgjennomheletverrsnittet.beggevarianterliggerunder80%rfog klarersegdermedfintiforholdtilfareforbiologiskvekst.detlavemaksimalerfnivået kanskyldesenhøyeretemperatur(ca2graderiforholdtiltyvek )iovergangen mellomvindsperreogisolasjonsmaterialepågrunnavvindsperrensisolasjonsevne. Figur(32:(Effekten(av(trefiberisolasjonsvariant(med((A50,D,(Celle(4(F)(og(10(Z).( 33
52 4.2.4 Effekten(av(isolasjonstype,(tettesjikt(T,D(( EnalternativoppbygningtilstandardsammensetningihusmedTogPEsomvanlige tettesjikterbrukavdelta Luxxsomdampbrems.Denvilgistørreinteraksjonfor fukttransportentilogfraisolasjonsmaterialetogermentsometalternativtilensmart dampbrems,daensmartdampbremsvariereretterfuktbelastningiytelse.forsøketkan ikkemåleendringeriselvedampbremsen. Tyvek somvindsperreerlangtmerediffusjonsåpenennhuntonvindtett.deter derfornaturligatfuktnivåermåltiytterkantavveggerinærhetenavluftensfuktnivå. Figur33viseratdettestemmergodtforcelle14medmineralullsomisolasjon.Celle7 medflexogcelle11medzellfårikkedensammetilnærmingentiluteklimaets fuktbelastning.dettyderpåatdetskjerenomfordelingogutjevningavfuktinnholdeti isolasjonenlengreinnicellen. Figur(33:(Effekten(av(isolasjonstype(med(Tyvek (og(delta (Luxx.(Celle(7(F),(11(Z),(og(14(M).( Detkommerfremavfigur32atZellvariantenharetlaveretotaltfuktinnholdennFlex, dehartilnærmetsammenivåmotinnerveggmenzellliggerlaveremotyttervegg. SvingningeneidetyterelagettyderpåatZellharenraskereennFlex,dogbetydelig saktereennmineralullen. 34
53 4.2.5 Effekten(av(ulike(vindsperrer(på(Flex,(innvendig(tettesjikt(D( DennesammensetningenmedkunFlexvilvisehvordanSdogisolasjonsverdienav vindsperrenvilpåvirkeegenskapeneiflex.variantenemeddelta Luxxdampbrems ogforskjelligevindsperrerergittitabell10. Tabell(10:(Sammensetninger(for(sammenligning(av(celler(med(F(og(D( Celle Sammensetning S d-ute (m) S d-inne (m) S d-forhold 1 A12,F,D,FP <0,20 2,00 10,00 4 A50,F,D,FP <0,40 2,00 5,00 7 T,F,D,FP 0,023 2,00 86,96 Detinteressantemeddennesammenligningen,vistiFigur34,eratkombinasjonen Tyvek ogdelta luxxkommerdårligstutmedtankepåmaksimaltfuktinnhold. ByggforsksineanbefalingeromåetterstrebehøytSdNforholdkansynesåværeuheldig vedbrukavflex.icelle4meda50somvindsperreersdnforholdet5ogaltsålavereenn Byggforsksanbefalingomminimumfaktor10.Vifårimidlertidicelle4etvesentlig laverefuktinnholdennicelle7,ogendaviktigere,fuktinnholdetoverstigerikke80%rf. Årsakenkanværeatendelavfukttilskuddetkommerfrautsidenogdermedblir motstandsratenomvendt. Figur(34:(Effekten(av(vindsperre(på(celler(med(Flex(isolasjon (og(delta (Luxx.( EnannenfaktorsomkanspilleinnerisolasjonsevnentilHuntonvindtett 50mmsom økertemperatureninnenforvindsperresjiktetmedopptil2gradercelsius,somigjen tilsvarerenredusertrfpåtilnærmet20%ved0gradercelsius(geving&thue2009; Ramstad&Edvardsen2009). 35
54 4.2.6 Effekten(av(ulike(dampbremser(på(Flex,(utvendig(tettesjikt(A12( De3dampsperrenepresentertiTabell11girsammenmedvindsperreA12ikkestore forskjelliresultater.figur35viseratdetkunercelle3medintello somharetlitt laverefuktighetsnivågjennomheleprøveforløpetutvendigiveggen. Tabell(11:Sammensetninger(for(sammenligning(av(celler(med(A12(og(F( Celle Sammensetning S d-ute (m) S d-inne (m) S d-forhold 1 A12,F,D,FP <0,20 2,00 10,00 2 A12,F,PE,FP <0, A12,F,I,FP <0,20 0,25->10 0,80-50 Troligergrunnentildetteatendiffusjonsekvivalentluftlagstykkelsepå2meterer tilstrekkeligiklimatilfelletderpotensialettilmetningstrykketikkeerstørreenndet somlaboratorieforsøketerbelastetmed.nårdetgjelderdensmartedampbremsen INTELLO erdensmotstandukjentgjennombelastningsforløpetmenliggertroligi nærhetenavdelta Luxx. Figur(35:(Effekten(av(dampsperre(på(celler(med(A12(og(Flex(isolasjon ( Motsluttenavklimaperiode3(vår)nærmercelle1og2segetkritiskområdemed80% RFogtemperaturovertigrader,noesomgirfareforbiologiskvekst.Effektenaven smartdampsperregirikkenoenutslagiforsøketsomkantilsiatdenfremhever trefiberisolasjonenshygroskopiskeegenskaper. 36
55 4.2.7 Effekten(av(ulike(dampsperrer(på(flex,(utvendig(tettesjikt(A50( IvariantenemedA50ogFlexerdetogsåtestetutenvariantutennoenformfor damphemmendesjikt,celle6vistitabell12.detteergjortforåsehvordanflextakler ensituasjonmedenforholdsvistettutsideogingendampmotstandannetenkledningen innendørs.fermacell platenharingenformforoverflatebehandling. Tabell(12:(Sammensetning(for(sammenligning(av(celler(med(A50(og(F( Celle Sammensetning S d-ute (m) S d-inne (m) S d-forhold 4 A50,F,D,FP <0,40 2,00 5,00 5 A50,F,PE,FP <0, A50,F,U,FP <0, IFigur36fremgårdetatcelle6utendampsperre/bremskommerklartdårligstut,men detoverraskendeeratrfikkeoversiger80%sliksomtidligerevarianterhargjort. DettekanskyldesFlex segendiffusjonsekvivalenteluftlagstykkelsepå.dessverreer ikkedettetestetmotløsfibervariantencell,dettefordiinnblåsingikkeermuligutenet innvendigtettesjikt.deterhellerikkesattoppentestcellemedmineralulldadenneikke harenrelevantdifusjonsekvivalentmotstandogdermedvilledethøystsannsynligfort oppståkondensasjon.kondensvilleogsåkunneødelagtsensorene. Figur(36:(Effekten(av(dampsperre(på(celler(med(A50(og(Flex(isolasjon ( Avgrafenfremgårdetatuteninnvendigdampmotstandertrefiberisolasjonenfølsom forsvingningeriinneklima,mensvingningeneblirforsinketsåmyeatdetikkegir direkteutslagirfvedutvendigsjiktinnenfortestperioden,sliksomenkelteav 37
56 mineralullvariantenegjør.detteskyldestroligenkombinasjonavbufferkapasitetog omfordelingsevnenitrefiberisolasjonen. HvisensammenlignerklimabelastningeniFigur21ogoppførselentil trefiberisolasjonenutenfolieprodukticelle6,viserdetentydeligreduksjoni amplitudentilfuktbelastningensomeneffektavbufferkapasiteten.itilleggtilen forskyvningavtoppeneogbunneneitid (Alternativ(oppbygning(med(Flex,(i(forhold(til(Tyvek,(mineralull(og(PE;folie(( IdagensbyggebransjeerkombinasjonenavTyvek,MineralullogPENfolieenavde mestbrukteibindingsverksvegger.foråsehvasomgirbesteresultatsammenlignes «standardcellen»(nr15)medvariantenesomerlistetitabell13. Tabell(13:(Sammensetning(av(cellene(for(sammenligning(med(standardcellen(med(T,M,PE( Celle Sammensetning S d-ute (m) S d-inne (m) S d-forhold 15 T,M,PE,FP 0, A12,F,PE,FP <0, A50,F,PE,FP <0, T,F,PE,FP 0, Figur37viserattrefiberisolasjonenliggerlavereennmineralullmedunntakav innvendigfuktighetiklimaperiode3(vår).celle2og5(vindsperre12og50mm) holdersegogsåunderkritiskgrense80%rf. Figur(37:(Celle(15,2,5,8(sammenligninger(med(standardcellen(T,M,PE,FP. 38
57 4.2.9 (Betydningen(av(PE;folie(og(DELTA (Luxx(for(Flex(og(mineralull,(utvendig( tettesjikt(tyvek ( Tabell14viserulikekombinasjonermedDELTA LuxxogPENfoliemedFlexog Mineralull.DettotalebildeavallesensoreneergittiFigur38.Ennøyeregjennomgang avverdienefraresultatenefølgeretter. Tabell(14:(Sammensetninger(for(sammenligning(av(T(med(PE(eller(D(for(isolasjonsvariantene(Flex(og( Mineralull( Celle Sammensetning S d-ute (m) S d-inne (m) S d-forhold 7 T,F,D,FP 0,023 2,00 86,96 8 T,F,PE,FP 0, T,M,D,FP 0,023 2,00 86,96 15 T,M,PE,FP 0, ToogtoavmaterialkombinasjoneneharsammeSdNforhold.Detgiretgodtutgangspunkt foråsammenligneisolasjonstypenesavhengighetavhøyinnvendigdampmotstand. Figur(38:(Sammenligning(av(Flex(og(mineralull,(sammensetning(tabell(14.( GrafeneiFigur38visertydeligattrefiberisolasjonenikkereagererlikerasktpå endringerifuktbelastningensommineralull.variasjonenmellomcellenemedflexer liteniytredelavveggen.detantyderattetthetenpådampbremsenikkeharsåstor betydningfortrefiberisolasjonenigittetilfelle.innoveriveggenerogsåforskjellen 39
58 mellomcellenemedmineralulllittstørreennfortrefiber.flexharethøyeretotalt fuktinnholdenmineralullen. ForlettereåkunneseforskjellenerdeutvendigesensoreneforcellenemedDELTA LuxxdampbremsvistiFigur39ogforcellenemedPENfolieiFigur40. Dentregereaksjonenitrefiberisolasjonengjenspeilersorpsjonskurvene.Forskjelleni stigningstalleterstørstiområdet80n90%.detvilsiatmerfuktmåtilforåøkerfi materialetmedstørstfuktbufferevne. Figur(39:(Detalj(av(celle(7((F)(og(14((M)(med(D,(Ute.( Figur(40:(Detalj(av(celle(8((F)(og(15((M)(med(PE,(Ute.( MineralullcellenesRFNnivåutvendigiveggenvarierermermeddampbremsenstetthet enntilfelleterforflex.deterfareforbiologiskvekstiallecelleneiklimaperiode3.i celle7erdetogsåvekstforholdheltistartenavperiode1. 40
59 4.3 Sammenligning(av(veggelementene(i(2D(( Resultateneforhvertenkeltelementkansesivedlegg6.Idettekapitletpresenteres sammenligningerifuktforholdenefor2dnveggelementene.veggelementenes oppbygningogsdnverdiererlistetitabell15 Tabell(15:(Veggsammensetning(og(Sd(verdier.( Vegg Sammensetning S d-ute (m) S d-inne (m) S d-forhold 1 A12,F,D,FP <0,20 2,00 10,00 2 A50,F,D,FP <0,40 2,00 5,00 3 A12,Z,D,FP <0,20 2,00 10,00 4 A50,Z,D,FP <0,40 2,00 5,00 5 A12,M,D,FP <0,20 2,00 10, I(toppen(av(veggene( SomviseriFigur41liggertrefiberisolasjonstypeneliktmedellerlavereiRFenn mineralullveggen.deharogsåmindreutslagogensaktereutjevningavfuktnivåetenn mineralullveggen. Figur(41:(Sensorer(bak(vindsperre(i(toppen(av((alle(veggelementene.( Løsfyllisolasjoniveggelementermed300mmtykkelseogenhøydepå2,4mkanved høyestasjonærefuktforholdgjennomhelesnittetbliutsattforsetningpågrunnavhøy egenvektidenfuktigeisolasjonen.foråunngådetteerdetviktigatdensitetenpå trefiberisolasjonenertilstrekkelig(rasmussen2002).densitetenerimittforsøkkun måltidesmåcellenehvordetvarstørreusikkerhetrundtdensitetenpågrunnavdet lillevolumet,dermedkanikkesetningi2dnveggelementeneutelukkes.dettevilkunne 41
60 kontrolleresvednedriggingavforsøksveggen,ellerantydesvedtermofotograferingav elementene.detanbefalesatdetteundersøkesnårbrukenavforsøksriggenavsluttes. DetvaringenvisuelletegntilsynkveduttakavZellforfastsettingavdensiteti1DNcellen forutforoppstartavforsøket.isolasjonenhaddedaenfuktighetpå73%rf,menden lillehøydenpå600mmvilikkefåsammelastpåvirkningsomveggelementetmed4 gangersåstorhøyde,hvoraltsåsynkikkekanutelukkes Trefukt(i(svillene(( Trefuktmålingeneervedlagtoppgavensomenfil.Alletemperaturresultatene(redigert) framålingenekansesivedlegg7. IFigur42visesveggelement1,medHuntonVindtett ogflex.viseratfuktverdienepå flaskenogikantenavsvillenfølgerhverandrerelativttettogsamlesmotsluttender konveksjonspotensialetermindreennistartenavforsøket. Figur(42:(Midlede(trefuktmålinger(fra(kanten(og(flaten(til(topp(og(bunnsvillen(i(veggelement(1.( K=kanten(av(svillen,(F=(flasken(av(svillen.( IFigur43visesveggelement5,medHuntonVindtett ogmineralull.idettetilfelleter fuktinnholdetmindreitoppsvillenennforveggelement1ogdifferansenmellomtoppnog bunnsvillerogsåstørre.dettekanskyldesenstørredifferanseitemperaturi veggelementetmedmineralulliforholdtilveggelementetmedflex. 42
61 Figur(43:(Midlede(trefuktmålinger(fra(kanten(og(flaten(til(topp(og(bunnsvillen(i(veggelement(5.( K=kanten(av(svillen,(F=(flasken(av(svillen.( Konveksjon(i(veggelementene( ImåledataenefraveggelementenegirikkesensorenesRFNnivåertydeligetegnpå konveksjon,rfnivåeneertilnærmetlike.mensammenlignerman temperaturforskjellenmellomøvreognedresensoriveggenemedhunton12mm vindsperrefinnermanatvegg5(mineralull)harvesentligstørretemperaturforskjell ennveggene1og3(flexogzell)detteantyderatmineralullmaterialet,somermer luftpermabelt,dermedogsåermerutsattforkonveksjon.nårdetgjelderflexogzeller detvanskeligereåsenoenforskjellselvomdetfrahuntonsinsideopplysesat løsfibervariantenzellgirmindreinternkonveksjon.tabell16viserveggenes oppbygningogforskjellitemperatur.temperaturpotensialetvarhenholdsvispå23 Ci klimaperiode1og2og13 Ciklimaperiode3basertpådøgnmiddelverdierfraRF/T sensoreneirom2(«uterommet»)ogrom3(«innerommet»).resultatenekanikke brukestilsikrekonklusjonerdasensoreneharenmåleusikkerhetpå±0,3 C(Elektronik) somerstørreennenkelteavtemperaturforskjellene. Tabell(16:(Temperaturforskjell(i(veggelementer(oppe(og(nede,(antydning(på(intern(konveksjon( Veggelement Sammensetning ΔT med et ΔT med et potensial 23 C potensial 13 C 1 A12,F,D,FP 0,16-0,07 2 A50,F,D,FP 0,43 0,23 3 A12,Z,D,FP 0,46 0,33 4 A50,Z,D,FP 0,07-0,13 5 A12,M,D,FP 0,77 0,40 43
62 5 WUFI(Simuleringene.( WUFI(WärmeundFeuchteinstationärNTransientHeatandMoisture)et datasimuleringsprogramforvarmeogfukttransportibygningskomponenter (Fraunhofer_IBP2013).Enkortgjennomgangavprogrammetsvirkemåtekanlesesi programmetswufi Pro5Manual(Zirkelbachetal.2013). DatasimuleringsverktøysomWUFI girenmulighetentilåestimereresultateravulike materialkombinasjonerraskt.dervedfinnermanogsåvirkningenavhverenkeltfaktor. Eventuellefeiliegenskapsdataenemodellenbyggerpågirselvfølgeligutslagi resultatene.altsåkanenlitenfeilieksempelvissorpsjonskurventiletmaterialegistore utslagiberegnetresultat.itilleggerdetenulempeatklimabelastningeneislike teoretiskemodelleralltidernoeforenkletiforholdtildevirkeligebelastningeneen konstruksjonutsettesforogdeharogsåbaremedhovedlinjeneiklimaetforetgittsted (Vinha2007).Sistnevntebegrensingergjelderogsåforforsøkiklimarom. 5.1 Valgavdataogtestmetode Simuleringsresultateneavhengeravklima,materialparameterneogoppbygningenav konstruksjonen.simuleringeneiwufi blekjørtmeddefaktiskeloggresultatenei laboratorieforsøketsklimafil.(trescenarioerovertilsammen12uker).simuleringen inneholdtogsåentestmedenklimafilforetheltår,foråsehvaslagsfuktforholdet MDRYTrondheimsklimavilgimedforsøksvariantene. Foråfågodesammenligningerkjøressimuleringerpå1Dog2DmedhenholdsvisWUFI 1D5.2PROogWUFI2DPRO. WUFI harnoenbegrensingerisineberegningsmekanismeriforholdtiletfullskala laboratorieforsøk.foreksempeltarikkewufi hensyntilfukttransportvedhjelpav konveksjon(künzel1995).forenklingeneidatasimuleringsprogrammetpåvirkeri hovedsak2dnresultatene.tidligereforsøkharvistat1dnoppsettogdeendimensjonale transportprosessenestemmerbraoverensmedsimuleringene.itabell17viseshvilke avdeuliketransportmekanismeneforfuktogvarmesomdetblirtatthensyntilog hvilkesomikkeinkluderesiberegningeneiwufi. Tabell(17:(Transportmekanismer(for(fukt(og(varme(som(blir(inkludert(eller(ikke(i(WUFI ((Künzel(1995)( Varmetransport ved Damptransport ved Væsketransport ved Inkluderes i WUFI Varmeledning Entalpi Kort og langbølget stråling Dampdiffusjon Løsningsdiffusjon Kapillærledning Overflatekryping Inkluderes ikke i WUFI Konveksjon Konveksjon Hydraulisk strømning Tyngdekraften (drenering) Elektromagnetiske eller osmotiske effekter 44
63 5.2 ValideringavWUFI oginnputtparametere Målingeneilaboratorietvisteatisolasjonsmaterialeneinneholdtca60%RFnårforsøket blestartet.detteblederforbruktsomstartfuktiwufi 1Dog2D.Detloggførteklima fralaboratorietbleavhensyntilbelastningsinnstillingeniwufi reduserttiltimesdata vedhjelpavmatlab,ogkonverterttilen.klinfil.filenklimadatared.kliervedlagt sammenmedrestenavdatagrunnlagetsomerbruktioppgaven,ogkanfåsved forespørsel.vedinnlastingavdatafilenkommerdetenvarselmeldingomatdeter inneklimapåbeggesideravveggen.detteskyldesmangelenpåregnogvindiklimafilen. MaterialenesomerbruktisimuleringenerhentetframaterialdatabasentilWUFI og erlistetitabell18sammenmedderesnøkkelparametre. Tabell(18:(Materialparrametre(brukt(til(simulering(i(WUFI( (5.3(Pro(og(2D(( Forsøksmateriale Materiale i WUFI 0 Sorpsjonskurve (kg/m 3 ) v/rf = 80% (ca 97%) Diffusjonsmotstand µ (-) v/rf =0% (100%) S d (m) v/rf =0% (100%) Hunton Vindtett Trefiberskiva, porøs 1 42,5 (85) 0,20 (konstant) Hunton Vindtett (2 x 25mm) Trefiberskiva, porøs 2 42,5 (85) 0,83 (konstant) Tyvek Filtduk av polypropylen 3 17 (konstant) Flex isolasjon Pavaflex 4 7,0 (31,7) 1,35 (1,85) Zell isolasjon Pavaflex 5 5,1 (22,8) 1,35 (1,85) Glava PROFF 35 ISOVER GW Integra ZFK ,7 (2,86) 1,0 (konstant) DELTA Luxx Vapour retarder 7 2,00 (konstant) INTELLO INTELLO 8 26,00 (ca 0,25) Tommen Gram Dampsperre Vapour retarder 9 50,00 (konstant) Fermacell Fermacell 10 15,8 (33,2) 16,0 (konstant) Hunton I- Bjelken Scandinavian spruce 11 Ca 60 (81,9) 108,0 (27,0) K-bjelken Scandinavian spruce 11 Ca 60 (81,9) 108,0 (27,0) 0. Materialnavn, WUFI database, Eventuelle endringer/forskjeler for simuleringen 1. Trefiberskiva, porøs: LTH Lund University, endret S d -verdi til 0, Trefiberskiva, porøs: LTH Lund University, endret S d -verdi til 0, Filtduk av polypropylen på polyetylenfilm vindsperre / undertak, NTNU Norwegian University of Science and Technology. 4. Pavaflex, Fraunhofer-IBP Holzkirchen, Germany, Densitet 53 kg/m 3 5. Pavaflex, Fraunhofer-IBP Holzkirchen, Germany, Densitet endret til 38 kg/m 3 (målt i testcelle 16.) bufferkapasitet tilpasset densiteten. 6. ISOVER GW Integra ZFK -035, Fraunhofer-IBP Holzkirchen, Germany 7. Vapour retarder (sd=2), Fraunhofer-IBP Holzkirchen, Germany. 8. INTELLO, Fraunhofer-IBP Holzkirchen, Germany, (sd=0,25 ved 97,5%RF) 9. Vapour retarder (sd=50), Fraunhofer-IBP Holzkirchen, Germany. 10. Fermacell gipsfiber-plate, Fraunhofer-IBP Holzkirchen, Germany. 11. Scandinavian spruce transverse direction ΙΙ, NTNU Norwegian University of Science and Technology. 45
64 5.3 Resultater(fra(WUFI( Simuleringene,kaltserie2000idatasamlingen,gaendelresultatersomavvekfra resultateneilaboratorieforsøket.detvarforventetatutdataenefrawufi villeligge gansketettpåresultatenefraforsøketdermineralullerbrukt,dadettematerialeter godtkjentogtidligereutprøvdiwufi.ifigur44kanviseatdetiyteredelerav veggenerlitthøyerefuktforholdisimuleringsresultateneenniforsøket.innvendiger resultatenetilnærmetlike. Nivåforskjellerkantydepåforskjellidamptetthet,ellerforskjelleriluftpermeabiliteti materialenebruktiforsøketsammenlignetmedinngangsparamerneiwufi s database.enannenfaktorkanværetrykkforskjelleriforsøketsomkanpåvirke størrelsenavluftstrømmen,ellerrettogslettsmåtemperaturforskjeller.startfuktnivået kanogsåspilleinn,mendettebørgistørstutslagistarten. ForatWUFIskalkunnebrukestilåsimulereandretilfellerbørresultateneværeganske likeogreaksjonenepåklimaendringerbørfølgesammeutvikling.imineralullcellene finnervisamsvarmellomforsøketogwufi.detkommerogsåfremavfigur44. Figur(44:(Sammenligning(av(WUFI ((W)(og(forsøksresultater,(celle(14.( Nårdetkommertiltrefiberisolasjonenersimuleringsresultateneog laboratorieresultatenemerulike.detgjelderspesieltinnoveriisolasjonen.celle1er presentertifigur45.denvisertydeligatwufi ikkefangeroppfuktomfordelingeni trefiberisolasjonenslikdenharforegåttilaboratorieforsøket. 46
65 Figur(45:(Sammenligning(av(WUFI ((W)(og(forsøksresultater,(celle(1.( Dadetikkevartidtilengrundigparameterstudieidenneoppgavenerdetkunsimulert noenandrematerialvarianterennpavaflex,variantersomiutgangspunktetsåuttilå passebestmedegenskapenetilflexogzellslikdeeropplystavhunton.deandre varianteneavtrefiberisolasjongavveldiglikesimuleringsresultatersompavaflexved testing. Forsåseomplasseringenavdeninnvendigesensorenpåvirkerresultatetfordiden liggerveldignærmedampsperrenerdettestetmedenplasseringlengreinni konstruksjonen.dissesensorenevistedensammeutvikling.derformenerjegatman kanutelukkeatdeterdenteoretiskegrenseverdienmellomsjiktenesomgjørat simuleringsresultateneerannerledesennilaboratorieforsøket.grunntildettekanda væretypen.klifilsomerlastetinn(.kli=filmedklimadatasomkanlesesavwufi). VedomregningfraRFtildamptrykkfjerneselementetmedtemperaturimålepunktetog absoluttfuktinnholdiluftenvedsensorpunktenekansammenlignes.metodenfor utregningergittiformel2ogensammenligningavresultateneiwufi ogforsøkets celle14visesifigur46daetmersammenfallenderesultatenndetsomvisesifigur44. 47
66 Formel(2:(Utregning(av(damptrykk((Geving(&(Thue)( p v = RF p sat p sat [ Pa] for 0 C < t < 40 C p sat = 611 exp(72, t 288, t 2 + 0, t 3 ) p v = Damptrykket Pa t = Temperatur C [ ] [ ] [ ] RF = Relativ Fuktighet 0 1 Figur(46:(Sammenligning(av(damptrykk,(WUFI (og(forsøksresultater,(celle(14.( VedsammenlignavdenabsoluttestørrelsesforskjellenfordamptrykketiWUFI ogdet somermåltilaboratorieforsøketforcelle14,liggerforskjellenunder5%,jfr.figur47. ForskjelleneiresultatenekanogsåskyldesfaktorersomikkeblirtattmediWUFI sine beregningersom;byggefeil,trykkforskjell,annenovergangskoeffisientmm.. 48
67 Figur(47:(Prosentvis(forskjell(i(damptrykk(i(celle(14,(0%(=damptrykket(i(forsøkscellen.( FortrefiberisolasjonenerdetstørreforskjellermellomWUFI ogforsøksresultatene. Figur45antyderatdettespesieltgjeldereffektenavomfordelingavfuktiveggen.RF nivåetpåvarmsideavveggenersværtforskjelligiforsøksresultateneog simuleringsresultatene.forskjelleneerogsåtydeligvedsammenligningavdamptrykket somervistifigur48. Figur(48:(Sammenligning(av(damptrykk,(WUFI (og(forsøksresultater,(celle(1.( 49
68 DenprosentvisedifferansenkommerfremiFigur49ogerlangtover30%fordeto førsteperiodene.jegkanikkeforklareårsakenoganbefaleratdetundersøkesnøyerei viderearbeider. Figur(49:(Prosentvis(forskjell(i(damptrykk(i(celle(1.( 5.4 Årssimulering(i(WUFI( Uteklimaharstorbetydningforfuktforholdetienyttervegg.Detvilderforved årssimuleringbenyttesetutendørsklimasomtilsvareretmousturedesignreferens Year(MDRY).MDRYvilsietklimatilsvarende90%persentilenforfuktigsteår.MDRY erenviktiginngangsparameterdamanønskeråsjekkeatveggenharettilstrekkelig uttørkingspotensial(geving&thue2009).forfuktbelastningenspillernedbørenstor rolleogdeterihovedsakslagregnsomgirdestørstebelastningene.sidendetikkeer benyttetslagregnellerkledningidetgjennomførtelaboratorieforsøketvildetsimuleres meden22mmkledningoget50mmluftlag. DetusikresamsvaretmellomsimuleringeneiWUFI ogforsøksresultatenefra2dn veggengjordeatjegbesluttetåikkegjennomføreenårsimulering(medmdrysom klimainput). AvrennysgjerrighetharjeglikevelkjørtensimuleringNmedparameterne22mm utvendigkledning,50mmluftespalte(medluftskiftepå20),forcelle1(a12,f,d)og 12(A12,M,D)foråseomfeilenkunskyldesklimafilen.kliiWUFI. 50
69 Figur(50:(MDRY(simulering(av(celle(1(og(12( IFigur50servientydeligforskjellifuktkurvenutvendig.InnvendigfølgerbådeFlexog mineralullentilnærmetsammekurve.materialenesegenskaperskulletilsiatdeikkeer identiske.årsakentilutfalleterikkeavklart.jegkommentererderforikkemdry resultateneytterligere. 51
70 6 Drøfting)av)resultatene) Startfuktighet. Trefiberisolasjonenhariallevarianteravvindsperrerogdiffusjonsmaterialeenlikere (oglangsommere)endringistartfuktenenndetmineralullenhar.detteskyldes materialetsstorebufferkapasitet.detinnebærerogsåatdeterendaviktigereat startfuktenitrefiberisolasjonenerinnenforakseptablerammerennforen mineralullisolertvegg.startfuktkanogsåkommefrafuktigbindingsverkeller platebasertvindtetting. Mineralullisolasjonenermyetidligereutemedåtilpassesegdamppermeabilitetentil veggen.pågrunnavtrefiberisolasjonenshygroskopiskeegenskaperharveggenmed trefiberisolasjonmyehøyerefuktinnhold(kgperkvadratmeterflateavveggen). Differansenkanværeenfaktorpå20.Mengdenfuktkanblikritiskforenvegghvis startfuktenerhøy. Vindsperre VindsperrenharikkebarebetydningforveggensSd forholdmenogsåfor temperatureniytresjikt.forelementermedsammedampsjiktinnvendigviserdetsegå hastorbetydningpårfnivået(damptrykketerikkesjekket).sefigur34.iforsøkeneer detentemperaturdifferansepåca2graderiytredelavveggenmellom50mmhunton Vindtett ogtyvek.ensliktemperaturforskjellgirenøkningpåca20%irfved reduksjonfra2 Ctil0 C. Dampbrems Nårdetkommertileffektenavdampbremsenvariererden,avhengigavhvilken vindsperredenkombineresmed.forskjellenertydeligsthvisvisammenlignerfigur35 ogfigur36.forflexog12mmhuntonvindtett blirresultateneirfmeddelta Luxx,PENfolieogINTELLO nestenheltlike.med50mmvindsperreerdetforskjellpå cellenemeddelta LuxxogPENfolie.Hereritilleggencelleutendamptettendesjikt innvendig.denskillersegfradeandreiutviklingenvedåfortsetteåstigemen overraskendenokholderdensegunder80%rfiheletestperioden.mineralullerikke testetmed50mmvindsperreogingendampsperre.jegharantattatenslik kombinasjonvilleførttilkondensasjonpåinnsidenavvindsperren,imidlertidkanjeg ikkeutelukkeatisolasjonsegenskapenetil50mmvindsperreogmeddebelastninger somerbruktiforsøketkunneminaralullenogsåunngåttkondensasjon.resultatene antyderattrefiberisolasjonenikkeersåavhengigaveninnvendigdampsperresom mineralullpågrunnavsinehygroskopiskeegenskaperogegnedampmotstand. IFigur37erforskjelligevariantermedFlexsammenlignetmeddenmervanlige oppbygningen;tyvek,mineralullogpenfolie.herserviatflexialle sammenligningsvariantenemedsammeogannenvindsperreharlavererfnverdieri ytredelavveggen.grunnenliggerihovedsakivindsperren.menifigur31serviaten økningtil12mmhuntonvindtett formineralullogsåfårenreduksjoni fuktighetsnivået.mineralullenklarersegbedreidetoførsteklimaperiodene.idensiste periodenoverstigerdenfortkritiskfuktnivåpå80%medentemperaturover0grader. Hervildetværenaturligatbiologiskvekstharoppståttettersombelastningenvareri flereuker.trefiberisolasjonennårkritisknivåførstisluttenavtestperioden. 52
71 Utviklingeniresultateneviserensenoppgangifuktnivåetfortrefiberisolasjonenisiste klimabelastningsperiode.selvomdenideflestekombinasjonenholdersegunderkritisk fuktnivåoverlengretidgjørdenikkedetforallekombinasjonenavvindsperreog dampbrems.trefiberisolasjonharcasammeuttørkingshastighetsom oppfuktingshastighetmådetantasatklimabelastningermedlengrefuktigeperioderog korteopptørkingsperiodervilhastørreakkumulerendeeffektitrefiberisolasjonenenni mineralullen. Vedsammenligningav1Dog2DNveggenserutviklingeniRFuttilåværenoksålik. Klimabelastningenpåinnvendigsideharimidlertidværtlittforskjellig.Detgjørdet vanskeligåsammenligneheltkonkret.endringenifuktforholdeneoppeognedeantyder atdeterstørrekonveksjonimineralullennizellogflexisolasjonen,hvordetikkekan påvisesdifferanserrelaterttilkonveksjon. DeterenvissforskjellmellomFlexogZell.Zellharenraskerejusteringavfukten,dette visestydeligifigur32.forskjellenkanskyldesatflexogcellikkeerbehandletmedde sammestoffene.deterogsåenvissforskjellidensitetenogfiberstørrelsen.enannen grunnkanværeatblåseisolasjonenharmindreluftstrømiløsfibervarianten. Temperaturdifferansenmellomoppeognedei2DNveggelementeneantyderatdeter mindreinternkonveksjoniflexogzell.differansenerimidlertidsålitenatresultatene kanværepåvirketavmålenøyaktighetenisensorene.noeentydigsvarkanderforikke gis. TrefuktenmåltitoppNogbunnsvilli2DNveggelementeneharenlangsomendringivegg 5medmineralull.Iveggenemedtrefiberisolasjonserfuktinnholdetuttilåvarierei samsvarmedisolasjonen,jfr.vedlegg7.detvirkersomomdeterstørreinteraksjonmed fuktinnholdetitrefiberisolasjonen.årsakenertroligattrefiberisolasjonenhar tilnærmetsammebufferkapasitetsomrenttreverkogderforutviklerseglikeremed fuktnivåetiisolasjonen.detvisesvedatøkningenisvillensfuktighetisiste klimaperiodeermyemindreformineralullendabuffereffektentiltreverkettaravfor økningenirfiisolasjonen.hvisdettevinklesandreveien,vildetkunneantasaten fuktlekkasjetilsvillen(enøkningisvillensvanninnhold)vilfåstørreutslagfor mineralullenennfortrefiberisolasjonen.detteerikkeutprøvdidenneoppgaven. 53
72 7 Konklusjon) Hensiktenmedforsøketvaråundersøkefuktforholdeneitrefiberisolasjoni bindingsverksveggermedulikekombinasjoneravvindsperrerogdampbremser.dette ergjortgjennometlaboratorieforsøk.videreskulledetutføressimuleringeriwufi1d PRO5.2ogWUFI2DPROogsammenlignedisseresultatenemedlaboratorieforsøket. TrefiberisolasjonsvarianteneFlexogZellersammenlignetmedmineralullavtypen Glava PROFF35,foråsinoeomytelseniforholdtiletvanligereisolasjonsmateriale. Resultatenefralaboratorieforsøketogsimuleringeneviserat: Trefiberisolasjonenklarersegminstlikebrasommineralullunderdetestede klimabelastningen. Trefiberisolasjonenerikkelikeavhengigaventettinnvendigdampbremssom mineralullisolasjonen. Forsøkeneogsimuleringeneviserattrefiberisolasjonenharbygningsfysiske egenskapersomkanværefordelaktigeveddengittebelastningensomprøvene harværtutsattfor. ZellogFlexharantydningertillavereinternkonveksjonennmineralullen. FuktbufferevnentiltrefiberisolasjonendempersvingningeneiRFfra klimabelastningene Konklusjonenebaserersegpåtestkombinasjonenesomerbenytteti laboratorieforsøket. Testveggene(1Dog2D)erbyggetmedulikekombinasjonerav: Vindsperre(HuntonVindtett 12mmeller50mmellerTyvek ) Isolasjon,300mm(Flex,ZellellermineralullfraGlava) Dampbrems(DELTA Luxx,PENfolie,INTELLO,ellerutenfolieprodukt) Innvendigkledning(Fermacell ) 54
73 8 Anbefalinger(til(videre(arbeider( Denneoppgavenharhattsinebegrensingerbådetidsmessigogkapasitetsmessig.Av dengrunnvildetværeaktueltåfortsettearbeidetiforsøksriggenmensdenfortsatter påplass.foråtydeliggjøreforskjelleniisolasjonsmaterialenekandetværeaktueltå utsetteforsøkselementeneforandreklimabelastninger.forslagtiltestsenarioerkan være: Uttørkingsperioder,bådeinnoverogutover. Størreendringifuktbelastning.Dettevilkunnevisebuffereffektentydeligere. Påførtlekkasje,vedinnsprøytingavvann. Tvungenkonveksjoniveggene,vedhulltagningisperresjikt. Minusgraderutvendig. Veddemonteringavforsøksriggenoppfordresdettilåkontrollereomdetharbegyntå grosoppinoenavforsøkselementene.resultatenefraforsøketsomsintefhar gjennomførtparalleltmedmittforsøkbørinngåienoppfølgendeevalueringavmitt forsøk. Kalibreringavsensoreneietterkanternødvendig.Dettrengsmålingerpåflere forskjelligerfnivåerslikatdetkanlagesennøyaktigkalibreringskurveforsensorene. Enevaluertingavresultateneidenneoppgavenbørgjøresnårkalibreringskurveneer tilgjengligedersomkalibreringenviserrelevantavvikfraforutsetningenfra oppstartskalibreringene. ÅrsakentilhvorforWUFI ikkefungertemedklimafilenfraforsøketbørundersøkes. Detkaneventuelthindresammeproblemifremtiden. EtparameterstudieiWUFI børgjennomføres.ennøyaktigsorpsjonskurveforflexog Zellsomkankontrolleresoppmotellerbenyttesisimuleringsprogrammetmå fremskaffesgjennomforsøk. 55
74 9 Mulige(feilkilder( Mulige(feilkilder(i(laboratorieforsøket.( Målenøyaktighetenpåtrefuktforgranerpå±0,5N2vektprosentinnenfor fibermetningspunktet(geving&thue). Tempimålepunkteterusikkert,danærmestesensorer20cmfra trefuktsensorene. Skrueelektrodeneerikkeforsegletslikatdybdepågjeldenemålingikkekan fastsettes. Belastningenpådeulikecellenekanværeforskjelligettersomdeharforskjellig plassering,særligmedtankepåtrykkforskjelloppeognede. Eventuelltrykkforskjellmellomromkanhahattinnvirkningpåfukttransporten. Virkningenavvindsperrenmedtolagmed25mmHuntonVindtett kangienlitt anneneffektennenren50mm(50mmplateproduseresikkeidag)platedadet ytterstelagetpåplatenetroligernoetettereenselvemasseniplaten.medto platersammenvildetgienekstratettvindsperre.deterikketatthensyntildette isimuleringeneellersammenligningavresultatene. Originalfilenefralaboratorieforsøketharinneholdtenkelteblankeelleråpenbare feilmålinger.disseforekomfordetmestesomenkeltmålingerietmålesettpåca 23000målinger.Meddettetteintervalletpå6minuttermellomhvermålingble verdierfraoverliggendefriskcellekopiertinnsåikkefremstillingavgrafereller beregningerfeilet. Iettilfellemedstrømbruddvardetetdøgnsomblebortepåenkelteloggere. Sidenendringeneidenneperiodenvarminimal(verdienehaddealleredebegynt åstabilisereseg)blesammeprinsippbenyttether. Behandlingavdata.Excelerikkeegnetforhåndteringavsåstoredatamengder somblelogget.deterderforgjortendatareduksjonenmedettskriptimathlab. Graferogvurderingerergjortutfradisseforminskedefilene.Dettekangismå utslagimaksimumsnellerminimumsverdier Mulige(feilkilder(ved(klimastyring( Overskuddsmaterialerlagretirom1påvirketstartenavforsøketnoeda rommetsavfuktingskapasitetvistesegåværeutilstrekkelig. Igangsettelsenavforsøketbleforsinketdadentidligeretestede kjølemekanismeniklimarommetsomskullestyreutendørsklimafikkenlekkasje rettføroppstartenogmåtterepareresførforsøketkunnestarte.pådette tidspunktetvarveggenemellomrommenelukketogderforkandethablittnoe endringeristarfuktfordelingeniprøvene,detkanogsåhablittenforskjellfra celleveggenogtilveggelementenedadeikkehaddenøyaktigsammeklimapå hversinvarmeside. Loggføringenavklimadatairommeneharforegåttmedensensorihvertrom, dettekanmedføreateventuellevariasjoneritemperaturogrfinnenrommet ikkeerfangetopp. 56
75 9.1.3 Mulige(feilkilder(i(WUFI (simuleringene.( Klimafilen.kliseruttilågiWUFI problemerisimuleringene.spesielti innvendigepartieravveggenfortrefiberisolasjonen. TommenGramdampsperreharoppgittSdverdi 40m,iWUFI sindatabaseer materialetoppgittmedsdverdi=50m.simuleringeneergjennomførtmeddenne verdien. Eventuellluftomstrømningiuteklimaeterikkeloggført.Derforer overgangsmotstandenutvendigliknormaleinnstillinger. WUFI tolkerinnsettingavdataforsorpsjonogadsorpsjonpåenkonservativ måteogtilegnermaterialetenlavereverdienfaktiskistartenforåtilnærmeen optimalisertkurve.dettekanpåvirkeresultateneogdaspesieltmedtankepå materialermedhøytethygroskopisknivåforlaverefuktbelastninger. Deternoenforskjellerioppgittematerialegenskaperfraleverandørenepå materialenebruktiforsøketogmaterialdatabaseniwufi. 57
76 Litteraturliste( Apneseth,T.&Hay,M.(1992).Testavbærbareelektriskefuktighetsmålere.Oslo:Norsk tretekniskinstitutt.48s.:ill.s. Aunrønning,O.(2014).AvdelingsingeniørNTNUBAT.Veilederforlaboratorietekniske elementerogloggføringavforsøket.( ). Ayerst,G.(1969).Theeffectsofmoistureandtemperatureongrowthandspore germinationinsomefungi.journalofstoredproductsresearch,5(2):127n141. Berge,B.(2007).Isolasjonsmaterialeravtrevirke.Løsfyll,matter&plater:GaiaLista.38 s. Byggforskserien.(2003) Materialertilluft%ogdamptetting. Vanndampmotstand:Norgesbyggforskningsinstitutt. Clementz,C.A.,Steiner,Y.,Glasø,G.,Eide,S.,Bysheim,K.&Brunsell,J.T.(2011).ENTRÉN energieffektivietrekonstruksjonerdelrapport2ytterveggeritresomkan tilfredsstillepassivhuskrav.hentetfra: Doll,S.C.(2002).DeterminationofLimitingConditionsforFungalGrowthintheBuilt Environment:HarvardSchoolofPublicHealth,DepartmentofEnvironmental Health. Elektronik,E.E.EE06seriesSmallsizehumidity/temperaturetransmitterforOEM applications.tilgjengeligfra: ). EN_ISO_12571.(2000).Hygroskopiskeegenskapervedbyggematerialerog%produkter Bestemmelseavegenskapervedhygroskopisksorpsjon(iso12571:2000). EN_ISO_13788.(2013).Bygningskomponentersogbygningsdelershygrotermiske egenskaper%innvendigoverflatetemperaturforåunngåkritiskoverflatefuktighet ogkondensasjonimellomrom%beregningsmetoder(iso13788:2012).iso 13788:2012,(2013N03N01):StandardNorge. EPA.(2002).Europeanwastecatalogueandhazardouswastelist.Hentetfra: protectionagency. 58
77 Fraunhofer_IBP.(2013).Software/WUFI/Introduction.I:Fraunhofer(red.).WUFI itroduction. Geving,S.&Uvsløkk,S.(2000).Moistureconditionsintimberframeroofandwall structures:testhousemeasurementsforverificationofheatn,airandmoisture transfermodels.i:byggforsk(red.).273projectreport2000.oslo:norwegian buildingresearchinstitute. Geving,S.&Thue,J.V.(2009).Fuktibygninger.5utg.ByggforskHåndbok50.Oslo: Norgesbyggforskningsinstitutt. Geving,S.&Holme,J.(2010).Høyisolertekonstruksjonerogfukt,Analyseav fukttekninskekonsevenseravøktisolasjonstykkelseiyttervegger,tak,kryprom ogkaldeloft.i:byggforsk,s.(red.).prosjektrapport Geving,S.&Holme,J.(2012).Meananddiurnalindoorairhumidityloadsinresidential buildings.journalofbuildingphysics,35(4):392n421. Glava.(2013).Glavaproff35plate.Hentetfra: Glunz.(2014).HOLZFASERDÄMMPLATTEN.Tilgjengeligfra: ). Greisinger.(2002).Präzisions%Materialfeuchte%MessgerätfürHolz,Baustoffe,Stroh,Heu, Papier,Textilieruvm.GMH3830Produktdata,Hentet: Hentetfra: GUTEX.(2014).GUTEXHolzfaserplattenwerk:H.HenselmannTilgjengeligfra: ). Gaare,M.&Løtveit,K.(2012).Kritiskefuktforholdvedlukkingavhøyisolerte konstruksjoeneribindignsverkavtre.master.tilgjengeligfra: Hansen,K.K.,Hansen,E.J.D.P.,Padfield,T.,Rode,C.&Kristiansen,F.H.(1999). Hovedrapport.VarmeNogfugttekniskeundersøgelserafalternative isoleringsmaterialer.danmarkstekniskeuniversitet:instituttforbærende kontruksjonerogmaterialer. Herrera,J.(2005).AssessmentofFungalGrowthonSodiumPolyborateNTreated CelluloseInsulation.JournalofOccupationalandEnvironmentalHygiene,2(12): 626N
78 HEYDI.(2011).HeydiKZMørteltilsetning%Primer%Grunning(Produktdatablad). Heydi.no.Hentetfra: Holme,J.(2010).Mouldgrowthinbuildings.Doctoral.Trondheim:NTNU,Civiland transportengineering. Homatherm.(2014).ModerneDämmstoffeausHolzundZellulose.Tilgjengeligfra: Homleid,Å.(2014, ).Huntontaroppisolasjonskampen.Byggeindustrien. Hukka,A.&Viitanen,H.A.(1999).Amathematicalmodelofmouldgrowthonwooden material.woodscienceandtechnology,33(6):475n485. Hunton.(2012).Flexisolasjon.Hentetfra: content/uploads/2013/05/produktark_flex_isolasjon.pdf(hentet: ) Hunton.(2013a).BildeavZellTilgjengeligfra: content/uploads/2013/05/steicozell_haufen_neu.jpg(lest ). Hunton.(2013b).Veggprodukter(Produktinformasjon):HuntonTrefiberAS.Tilgjengelig fra: Hunton.(2013c).Zell.hentetfra: produktark.pdf(hentet: ):huntontrefiberas. Kaemmerlen,A.,Asllanaj,F.,Sallée,H.,Baillis,D.U.L.D.s.&Jeandel,G.(2010).Transient modelingofcombinedconductionandradiationinwoodfibreinsulationand comparisonwithexperimentaldata.internationaljournalofthermalsciences,49 (11):2169N2176. Künzel,H.M.(1995).Simultaneousheatandmoisturetransportinbuildingcomponents: IRBNVerlag. Langmans,J.(2013).Feasibilityofexteriorairbarriersintimberframeconstruction.Phd. Kuleuven:Arenbergdoctoralschool,Facultyogengineringscience,building physicssection. Loo,J.M.V.,Robbins,C.A.&Swenson,L.(2004).Growthofmoldonfiberglassinsulation buildingmaterialsnareviewoftheliterature.occupationalandenviormental hygine,1:349%354,1(6). Lunde,E.(2013).Trefiberbasertisolasjonibindingsverksvegger%oppsettav laboratorieforsøkforundersøkelseavfuktforhold.prosjektoppgave:ntnu,bat Lygren,O.M.(2013).NorsktrefiberisoleringAS.Utførenderepresentantvedinnblåsning avzell.( ). 60
79 Mykleost,I.&Jansen,E.(2007).Studieavmuggsoppvekstpåbygningsmaterialer%risiko formuggsopppåvindsperre.master.bat:ntnu,ingengjørvitenskapogteknologi. NORDTEST.(1998).NTBUILD340.Relativairhumidity:Calibrationofelectrical instruments. Norsk_trefiberisolering_AS.(2013).NorsktrefiberisoleringAS.UtførteinnblåsingavZell. NORTETT.(2013).DELTALUXX.Hentetfra: f(hentet: ). Pandey,K.K.&Pitman,A.J.(2003).FTIRstudiesofthechangesinwoodchemistry followingdecaybybrownnrotandwhitenrotfungi.internationalbiodeterioration &Biodegradation,52(3):151N160. Pavatex.(2014).Pavatexaroundtheworld.Tilgjengeligfra: ). Peuhkuri,R.,Rode,C.&Hansen,K.K.(2004).Moisturebuffercapacityofdifferent insulationmaterials.proceedingsofbuildingsix,clearwater,florida. Proclima.(2013).Intello.de.proclima.com.Tilgjengeligfra: Ramstad,T.&Edvardsen,K.I.(2009).Trehus.3utg.ByggforskHåndbok53.Oslo: Norgesbyggforskningsinstitutt. Rasmussen,T.V.(2002).Creeptestsandtechniquesforpredictingdensitiesnecessary topreventsettlingofloosenfillinsulationinwalls.astmspecialtechnical PUBLICATION,1426:42N57. Rode,C.&Rasmussen,N.T.(1999).Beregnedefugtforholdikonstruktioner,delaf varmenogfugttekniskeundersøgelseravalternativeisoleringsmaterialer. Danmarkstekniskeuniversitet:Institutforbygningerogenergi. Salonvaara,M.,Ojanen,T.,Holm,A.,Künzel,H.M.&Karagiozis,A.N.(2004).Moisture bufferingeffectsonindoorairquality%experimentalandsimulationresults. ProceedingsofBuildingsIX,Clearwater,Florida. SINTEF.(2008).TommenGramDampsperre.SINTEFByggforskCertification%Nr Hentetfra: Id=1835. SINTEF.(2009).HeydiSmøremembran.I:SINTEF(red.).SINTEFByggforskCertification% Nr
80 SINTEF.(2011).TyvekVindsperrerogIsolastag.SINTEFByggforskCertification%Nr Hentetfra: Id=41. SINTEF.(2012a).Fermacell.SINTEFByggforskCertification%Nr Hentetfra: 1&level=N1&documentId=2369. SINTEF.(2012b).KNbjelken.SINTEFByggforskCertiation%Nr.2365.Hentfra: Id=357. SINTEF.(2013a).HuntonINbjelkenm/LVLflens.SINTEFByggforskCertification% Nr SINTEF.(2013b).HuntonVindtett/HuntonBitroc.SINTEFByggforskCertification%Nr Steico.(2014).Production.Tilgjengeligfra: company/production.html(lest ). Termoträ.(2014).DennaturligaproduktenTilgjengeligfra: (lest ). Thermocell.(2014).Træfiberisolering.Tilgjengeligfra: Vinha,J.(2007).Hygrothermalperformanceoftimber%framedexternalwallsinFinnish climaticconditions:amethodfordeterminingthesufficientwatervapour resistanceoftheinteriorliningofawallassembly.phd,tampereenteknillinen yliopisto.julkaisuntampereuniversityoftechnology.publication;658. Zirkelbach,D.,Schmidt,T.,Kehrer,M.&Künzel,H.M.(2013).WUFI%Pro%5Manual. Hentetfra: 62
81 Vedlegg)1:)Sorpsjonskurver)til)alternative) isolasjonsmaterialer.) Figur(51:(Sorpsjonskurver(til(alternative(isolasjonsmaterialer((Hansen(et(al.(1999).(Saueull,(strå(og( celluloseisolasjon(sammenlignes(med(glassull(og(steinull(og(perlitt.(( 63
82 Vedlegg(2:(Kondisjonering(av(trefiberisolasjon( Flex Flexhaddeetfuktinnholdpå10,5%(kg/kg)etterkondisjoneringogblevelvertmed 2,93%(kg/kg)fraleverandøren.ResultateneforfuktinnholdetervistiTabell19.Videre ermålingeneforkondisjoneringoguttørkingpresentertmedforklaring. Tabell(19:(Fuktinnhold(i(Flex(200mm(isolasjonsmatte( Tilstand Vekt (g) Fuktinhold (g) Funktinhold %(kg/kg) RF Ref Tørrvekt 7341, Leverangsevekt 7564,7 223,2 2,95 11% (Geving & Thue 2009) Kondisjonert 8202,9 861,4 10,50 72% (Geving & Thue 2009) ForatbuffereffektenikkeskalpåvirkestartenavforsøketsåmyeerFlex isolasjonsmattenekondisjonertitilca72,3%rf.måleresultateneervistitabell20. Tabell(20:(Kondisjonering(av(Flex(200mm(isolasjonsmatte( Måling Dato RF T ( c) Vekt (g) Δ vekt (g) Endring % , ,30 21,3 7885,0 320,3 4, ,15 21,3 7998,5 113,5 1, ,97 20,9 8058,8 60,3 0, ,96 21,2 8102,6 43,8 0, ,14 21,1 8133,1 30,5 0, ,62 21,3 8164,7 31,6 0, ,30 21,2 8193,2 28,5 0, ,31 21,2 8202,1 8,9 0, ,32 21,3 8202,9 0,8 0,010 Etterigangsettelseavforsøketbleisolasjonentørketforåfinnetørrvektenog fuktinnholdetiisolasjonsmatten.tørkingenforegikkiettørkeskappå70 C.Målingerfra utørkingenervistitabell21.veiingenavplatenbleikkegjortførdenhaddeståttifem dagerikammeret.istartenblemattenveidmedengrovvektforåseetterstore forandringerdadetteikkeinntraffbleenvektmedtilstrekkelignøyaktighetsgrad benyttet.vedsistemålingvarendringenenhundredelavkravettillikevektpå0,1%av vektenogderforbledetikketattfleremålingerdaresultatetvartilstrekkelig. 64
83 Tabell(21:(Tørking(av(Flex(200mm(isolasjonsmatte( Målenøyaktighet Dato Vekt (g) Δ vekt (g) Endring % ±10g ,34 x x ±10g ,34 x x ±10g ,34 x x ±0,1g ,6 x x ±0,1g ,5 0,1 0,00136 Zell TørkingenavZellforegikkienblåogengrønntønneietklimaromtørkeovnisintefsine lokaler.tørketemperaturenvarsatttil60graderdadetforegikketparalleltforsøki tørkeskapetogtemperaturenblesatttillavestemaksverdifordetoforsøkene.tønnene ogisolasjonenbleveidrettføroppstartenavklimaettilforsøket.dadenekstra kondisjoneringscellenbletømtogisolertpånyttmedglava.tønnenebleførstputteti tørkeskapettomånederseneredakapasitetenpåtørkeskapenevarbruktopppåandre forsøkogdetsomeventueltskjerimellomtidenikkeharbetydningforresultatet. Tabell22viserendringenizellisolasjonesnstotalemasseveduttørkingavfukt.ITabell 23serenmåledatafradetotønnenesomblebruktforåfåtørketallisolasjonen. Resultateneviseratfuktinnholdetetterkondisjoneringenvarpå10,8%(kg/kg)somer veldigliktflexvariantenpå10,5%(kg/kg). Densitetenpåisolasjonenetterinnblåsningenicellenepå600x600x298mmblirdai tørrtilstandpå35,8(kg/m 3 ),fraleverandørenleveresblåseisolasjonenmedet fuktinnholdmellom4 9%(kg/kg).Hvisenviantaretmidlerefuktinnholdfra leverandørentilsvarerdet6,5%ogendensitetpå38,1(kg/m 3 ),somerinnfordet Huntonopplysersomblåsedensitetpåvegger. Tabell(22:(Resultater(fra(tørking(av(Zell.( Dato Råvekt sum Δ råvekt % endring , ,9 329,6 8, ,2 49,7 1, ,1 21,1 0, ,9 8,2 0, ,6 4,3 0, ,8 2,8 0, ,9 0,9 0, ,6 1,3 0,0339 DenøversteradeniDeterikketatthensyntileventueltfuktiståltønnen.Råvekteni tabellenviserhvormyeselveisolasjonenveierimåletidspunktet. Tabell23viservektenpåtønnenførdenblefyltmedisolasjon.Deterikketatthensyntil eventueltfuktiståltønnen.råvektenitabellenviserhvormyeselveisolasjonenveieri måletidspunktet. 65
84 Tabell(23:(Tørking(av(blå(og(grønn(tønne(med(Zell.( Dato Blå Råvekt Δ råvekt % endring , ,5 1483, ,0 1347,7 135,5 10, ,0 1341,7 6 0, ,0 1336,7 5 0, ,5 1335,2 1,5 0, ,9 1334,6 0,6 0, ,2 1333,9 0,7 0, ,3 1334,0-0,1-0, ,2 1333,9 0,1 0,0075 Dato Grønn Råvekt Δ råvekt % endring , ,1 2774, ,0 2580,2 194,1 7, ,3 2536,5 43,7 1, ,2 2520,4 16,1 0, ,5 2513,7 6,7 0, ,8 2510,0 3,7 0, ,7 2507,9 2,1 0, ,7 2506,9 1 0, ,5 2505,7 1,2 0,
85 Vedlegg)3:)Kalibrering)av)RF/T)sensorer)) Tabell(24:(Kalibrering(av(RF/T]sensorer(ved(50%(RF(og(22,9 C( SJEKK'AV'RF/TEMP'FØR''MONTERING Sensor'nr mvolt Temp/Rf Rom'50% Signal 633,61 23,4 22,9 Temp,0, ,65 49,3 50,1 RF 0,84 631,39 23,1 22,9 Temp,0, ,14 50,1 50,1 RF,0,01 629,37 22,9 22,9 Temp,0, ,19 50,0 50,1 RF 0,08 630,76 23,1 22,9 Temp,0, ,80 49,9 50,1 RF 0,22 629,56 23,0 22,9 Temp,0, ,55 49,9 50,1 RF 0,24 628,98 22,9 22,9 Temp 0, ,09 49,9 50,1 RF 0,19 629,85 23,0 22,9 Temp,0, ,66 49,7 50,1 RF 0,43 629,04 22,9 22,9 Temp 0, ,84 49,9 50,1 RF 0,22 629,33 22,9 22,9 Temp,0, ,43 49,3 50,1 RF 0,76 628,63 22,9 22,9 Temp 0, ,78 49,8 50,1 RF 0,32 628,80 22,9 22,9 Temp 0, ,66 49,7 50,1 RF 0,43 632,59 23,3 22,9 Temp,0, ,02 49,2 50,1 RF 0,90 629,45 22,9 22,9 Temp,0, ,39 49,8 50,1 RF 0,26 632,89 23,3 22,9 Temp,0, ,28 50,1 50,1 RF,0,03 630,92 23,1 22,7 Temp,0, ,32 50,6 50,3 RF,0,33 628,64 22,9 22,7 Temp,0, ,37 50,8 50,3 RF,0,54 629,06 22,9 22,7 Temp,0, ,79 49,6 50,3 RF 0,72 628,32 22,8 22,7 Temp,0, ,13 50,7 50,3 RF,0,41 628,54 22,9 22,7 Temp,0, ,24 50,2 50,3 RF 0,08 631,26 23,1 22,7 Temp,0, ,91 50,1 50,3 RF 0,21 67
86 SJEKK'AV'RF/TEMP'FØR''MONTERING Sensor'nr mvolt Temp/Rf Rom'50% Signal 630,79 23,1 22,7 Temp,0, ,13 49,7 50,3 RF 0,59 628,72 22,9 22,7 Temp,0, ,05 50,5 50,3 RF,0,21 627,44 22,7 22,7 Temp,0, ,64 50,4 50,3 RF,0,06 626,75 22,7 22,7 Temp 0, ,06 50,0 50,3 RF 0,29 629,58 23,0 22,7 Temp,0, ,43 50,0 50,3 RF 0,26 629,22 22,9 22,7 Temp,0, ,91 50,5 50,3 RF,0,19 630,52 23,1 22,9 Temp,0, ,50 49,3 50,1 RF 0,85 628,17 22,8 22,9 Temp 0, ,57 49,3 50,1 RF 0,84 628,32 22,8 22,9 Temp 0, ,80 49,5 50,1 RF 0,62 492,80 9,3 22,9 Temp 13, ,89 49,3 50,1 RF 0,81 632,02 23,2 22,9 Temp,0, ,74 49,4 50,1 RF 0,73 632,88 23,3 22,9 Temp,0, ,56 49,5 50,1 RF 0,64 631,70 23,2 22,9 Temp,0, ,60 49,3 50,1 RF 0,84 629,25 22,9 22,9 Temp,0, ,68 49,4 50,1 RF 0,73 628,39 22,8 22,9 Temp 0, ,51 49,8 50,1 RF 0,35 628,98 22,9 22,9 Temp 0, ,50 50,1 50,1 RF 0,05 629,42 22,9 22,9 Temp,0, ,04 50,0 50,1 RF 0,10 631,31 23,1 22,9 Temp,0, ,39 49,7 50,1 RF 0,36 627,31 22,7 22,9 Temp 0, ,90 50,0 50,1 RF 0,11 626,74 22,7 22,9 Temp 0, ,65 50,0 50,1 RF 0,14 68
87 SJEKK'AV'RF/TEMP'FØR''MONTERING Sensor'nr mvolt Temp/Rf Rom'50% Signal 630,00 23,0 22,9 Temp,0, ,41 50,3 50,9 RF 0,56 628,64 22,9 22,9 Temp 0, ,87 50,3 50,9 RF 0,61 629,22 22,9 22,9 Temp,0, ,88 50,0 50,9 RF 0,91 629,50 23,0 22,9 Temp,0, ,74 50,0 50,9 RF 0,93 627,74 22,8 23,0 Temp 0, ,62 51,1 49,5 RF,1,56 628,56 22,9 23,0 Temp 0, ,63 50,9 49,5 RF,1,36 627,23 22,7 23,0 Temp 0, ,81 51,0 49,5 RF,1,48 628,53 22,9 23,0 Temp 0, ,24 51,2 49,5 RF,1,72 630,07 23,0 23,0 Temp,0, ,74 50,2 49,5 RF,0,67 628,10 22,8 23,0 Temp 0, ,36 51,0 49,5 RF,1,54 628,74 22,9 23,0 Temp 0, ,23 50,3 49,5 RF,0,82 628,25 22,8 23,0 Temp 0, ,96 50,5 49,5 RF,1,00 629,70 23,0 23,0 Temp 0, ,07 50,4 49,5 RF,0,91 629,28 22,9 23,0 Temp 0, ,46 49,8 49,5 RF,0,35 627,12 22,7 22,7 Temp,0, ,83 56,5 51,7 RF,4,78 625,08 22,5 22,7 Temp 0, ,11 53,2 51,7 RF,1,51 623,53 22,4 22,7 Temp 0, ,32 54,4 51,7 RF,2,73 625,45 22,5 22,7 Temp 0, ,49 55,0 51,7 RF,3,35 626,88 22,7 22,7 Temp 0, ,49 55,5 51,7 RF,3,85 626,59 22,7 22,7 Temp 0, ,01 54,7 51,7 RF,3,00 69
88 Tabell(25:(Kalibrering(av(RF/T]sensorer(ved(70%(RF(og(23,2 C( SJEKK'AV'RF/TEMP'FØR''MONTERING Sensor'nr mvolt Temp/Rf Rom'75% Signal avvik' 632,35 23,2 23,2 Temp *0, ,46 73,4 74,9 RF 1,45 633,51 23,4 23,2 Temp *0, ,15 73,4 74,9 RF 1,49 631,49 23,1 23,2 Temp 0, ,88 73,3 74,9 RF 1,61 631,07 23,1 23,2 Temp 0, ,55 73,4 74,9 RF 1,55 632,70 23,3 23,2 Temp *0, ,53 72,7 74,9 RF 2,25 630,63 23,1 23,2 Temp 0, ,51 73,4 74,9 RF 1,55 632,28 23,2 23,2 Temp *0, ,70 72,4 74,9 RF 2,53 629,98 23,0 23,2 Temp 0, ,64 73,7 74,9 RF 1,24 630,03 23,0 23,2 Temp 0, ,67 73,5 74,9 RF 1,43 630,28 23,0 23,2 Temp 0, ,74 73,2 74,9 RF 1,73 631,94 23,2 23,2 Temp 0, ,33 72,8 74,9 RF 2,07 631,41 23,1 23,2 Temp 0, ,82 73,7 74,9 RF 1,22 632,44 23,2 23,2 Temp *0, ,16 73,1 74,9 RF 1,78 633,44 23,3 23,2 Temp *0, ,72 73,7 74,9 RF 1,23 637,13 23,7 23,1 Temp *0, ,50 71,1 73,1 RF 2,05 632,88 23,3 23,1 Temp *0, ,27 71,4 73,1 RF 1,67 633,85 23,4 23,1 Temp *0, ,33 70,5 73,1 RF 2,57 632,25 23,2 23,1 Temp *0, ,79 71,2 73,1 RF 1,92 634,59 23,5 23,1 Temp *0, ,94 70,6 73,1 RF 2,51 632,44 23,2 23,1 Temp *0, ,05 71,5 73,1 RF 1,60 70
89 SJEKK'AV'RF/TEMP'FØR''MONTERING Sensor'nr mvolt Temp/Rf Rom'75% Signal avvik' 635,03 23,5 23,1 Temp *0, ,89 70,7 73,1 RF 2,41 632,89 23,3 23,1 Temp *0, ,67 70,5 73,1 RF 2,63 630,05 23,0 23,1 Temp 0, ,07 70,7 73,1 RF 2,39 632,96 23,3 23,1 Temp *0, ,59 70,8 73,1 RF 2,34 632,96 23,3 23,1 Temp *0, ,59 70,8 73,1 RF 2,34 632,21 23,2 23,1 Temp *0, ,19 71,4 73,1 RF 1,68 630,21 23,0 23,2 Temp 0, ,18 72,8 74,0 RF 1,18 631,15 23,1 23,2 Temp 0, ,19 71,4 74,0 RF 2,58 632,33 23,2 23,2 Temp *0, ,95 71,6 74,0 RF 2,41 631,34 23,1 23,2 Temp 0, ,16 72,4 74,0 RF 1,58 632,65 23,3 23,2 Temp *0, ,91 72,4 74,0 RF 1,61 630,91 23,1 23,2 Temp 0, ,05 72,8 74,0 RF 1,20 631,31 23,1 23,2 Temp 0, ,02 72,3 74,0 RF 1,70 630,90 23,1 23,2 Temp 0, ,70 72,0 74,0 RF 2,03 630,59 23,1 23,2 Temp 0, ,17 72,9 74,0 RF 1,08 632,67 23,3 23,2 Temp *0, ,44 72,6 74,0 RF 1,36 630,60 23,1 23,2 Temp 0, ,97 73,3 74,0 RF 0,70 631,86 23,2 23,2 Temp 0, ,47 73,3 74,0 RF 0,65 629,35 22,9 23,2 Temp 0, ,19 73,1 74,0 RF 0,88 629,25 22,9 23,2 Temp 0, ,75 73,0 74,0 RF 1,03 71
90 SJEKK'AV'RF/TEMP'FØR''MONTERING Sensor'nr mvolt Temp/Rf Rom'75% Signal avvik' 631,59 23,2 23,2 Temp 0, ,45 70,4 73,2 RF 2,76 631,62 23,2 23,2 Temp 0, ,41 70,2 73,2 RF 2,96 632,44 23,2 23,2 Temp *0, ,59 70,1 73,2 RF 3,14 631,17 23,1 23,2 Temp 0, ,91 70,3 73,2 RF 2,91 631,81 23,2 23,3 Temp 0, ,55 75,5 74,7 RF *0,75 632,87 23,3 23,3 Temp 0, ,08 75,0 74,7 RF *0,31 631,95 23,2 23,3 Temp 0, ,79 75,2 74,7 RF *0,48 632,80 23,3 23,3 Temp 0, ,25 75,4 74,7 RF *0,72 633,96 23,4 23,3 Temp *0, ,58 73,9 74,7 RF 0,84 632,04 23,2 23,3 Temp 0, ,74 74,7 74,7 RF 0,03 632,92 23,3 23,3 Temp 0, ,97 74,3 74,7 RF 0,40 633,33 23,3 23,3 Temp *0, ,17 74,0 74,7 RF 0,68 632,70 23,3 23,3 Temp 0, ,42 74,2 74,7 RF 0,46 633,68 23,4 23,3 Temp *0, ,58 73,3 74,7 RF 1,44 635,00 23,5 23,5 Temp 0, ,00 76,1 73,3 RF *2,80 631,80 23,2 23,5 Temp 0, ,65 74,5 73,3 RF *1,17 629,60 23,0 23,5 Temp 0, ,80 75,5 73,3 RF *2,18 631,72 23,2 23,5 Temp 0, ,80 76,4 73,3 RF *3,08 632,70 23,3 23,5 Temp 0, ,09 76,5 73,3 RF *3,21 632,64 23,3 23,5 Temp 0, ,09 75,8 73,3 RF *2,51 72
91 Vedlegg)4:)Matlabskript) SkriptetsomerbrukttilåmidledataenetiltimesogdøgnverdiererpresentertiFigur 52. Figur(52:(Maltlabskript(til(midling(av(data.( 73
92 Vedlegg)5:)Resultater)fra)Cellene)i)1DFveggen.) IFigur53tilFigur67presenteresallermåleresultatenefracellene,dataeneerforenklet tildøgnverdier.sxxrefererertilsensornummeretunderforsøket. Figur(53:(Resultater(fra(celle(1,(A12,F,D.(S28]bak(vindsperre,(S29]50mm(inn,(S30]innside(dampsperre( Figur(54:(Resultater(fra(celle(2,(A12,F,PE.(S31]bak(vindsperre,(S32]50mm(inn,(S33]innside(dampsperre( 74
93 Figur(55:(Resultater(fra(celle(3,(A12,F,I.(S34]bak(vindsperre,(S35]50mm(inn,(S36]innside(dampsperre( Figur(56:(Resultater(fra(celle(4,(A50,F,D.(S37]bak(vindsperre,(S38]50mm(inn,(S39]innside(dampsperre( 75
94 Figur(57:(Resultater(fra(celle(5,(A50,F,PE.(S40]bak(vindsperre,(S41]50mm(inn,(S42]innside(dampsperre( Figur(58:(Resultater(fra(celle(6,(A50,F,U.(S43]bak(vindsperre,(S44]50mm(inn,(S45]innside(dampsperre( 76
95 Figur(59:(Resultater(fra(celle(7,(T,F,D.(S46]bak(vindsperre,(S47]50mm(inn,(S48]innside(dampsperre.( Figur(60:(Resultater(fra(celle(8,(T,F,PE.(S49]bak(vindsperre,(S50]50mm(inn,(S51]innside(dampsperre.( 77
96 Figur(61:(Resultater(fra(celle(9,(A12,Z,D.(S2]bak(vindsperre,(S1]innside(dampsperre.( Figur(62:(Resultater(fra(celle(10,(A50,Z,D.(S5]bak(vindsperre,(S4]50mm(inn,(S3]innside(dampsperre.( 78
97 Figur(63:(Resultater(fra(celle(11,(T,Z,D.(S6]bak(vindsperre,(S7]innside(dampsperre.( Figur(64:(Resultater(fra(celle(12,(A12,M,D.(S59]bak(vindsperre,(S58]innside(dampsperre( 79
98 Figur(65:(Resultater(fra(celle(13,(A12,M,PE.(S57]bak(vindsperre,(S52]innside(dampsperre.( Figur(66:(Resultater(fra(celle(14,(T,M,D.(S55]bak(vindsperre,(S56]50mm(inn,(S53]innside(dampsperre.( 80
99 Figur(67:(Resultater(fra(celle(15,(T,M,PE.(S60]bak(vindsperre,(S54]innside(dampsperre.( 81
100 Vedlegg)6:)Resultater)fra)veggelementene) IFigur68tilFigur72presenteresresultatenetilhvertenkeltveggelementfra laboratorieforsøket. Figur(68:(Vegg(1.(A12,F,D,FP( Figur(69:(Vegg(2.(A50,F,D,FP( 82
101 Figur(70:(Vegg(3.(A12,Z,D,FP( Figur(71:(Vegg(4.(A50,Z,D,FP( 83
102 Figur(72:(Vegg(5.(A12,M,D,FP( 84
103 Vedlegg)7:)Trefuktmålinger)i)topp)og)bunnsvill.) Resultateneerjustertfortilnærmetmåletemperaturimålepunktetogmidletverdiav dupliseringenavpunktene. Figur(73:(Trefuktmålinger,(topp](og(bunnsvill(i(veggelement(1.( Figur(74:(Trefuktmålinger,(topp](og(bunnsvill(i(veggelement(2.( 85
104 Figur(75:(Trefuktmålinger,(topp](og(bunnsvill(i(veggelement(3.( Figur(76:(Trefuktmålinger,(topp](og(bunnsvill(i(veggelement(4.( 86
105 Figur(77:(Trefuktmålinger,(topp](og(bunnsvill(i(veggelement(5.( 87
106 Vedlegg)8:)Sensorplasseringer)i)1D)og)2D)veggen.) 1D forsøksvegg materialkombinasjoner, sensorplassering og nummereing. 1 Sensor: 2 Sensor: 3 Sensor: 4 Sensor: A12 28 A12 31 A12 34 A50 37 F 29 F 32 F 35 F 38 D 30 PE 33 I 36 D 39 FP FP FP FP 5 Sensor: 6 Sensor: 7 Sensor: 8 Sensor: A50 40 A50 43 T 46 T 49 F 41 F 44 F 47 F 50 PE 42 U 45 D 48 PE 51 FP FP FP FP 9 Sensor: 10 Sensor: 11 Sensor: 12 Sensor: A12 2 A50 5 T 6 A12 59 Z Z 4 Z M D 1 D 3 D 7 D 58 FP FP FP FP 13 Sensor: 14 Sensor: 15 Sensor: 16 Sensor: A12 57 T 55 T 60 Vindsperre M M 56 M Isolasjon PE 52 D 53 PE 54 Dampbrems FP FP FP Fermacell A12=asfalt vindtett 12mm Z=Zell I=intello A50=Asfalt vindtett 25mm x2 M=Minneralull U=Uten dampbrems T = Tyvek Vindperre D=Delta luxx FP=Fermacellplate F=Fleks PE=Pefolie Figur(78:(Oversikt(over(sensorplasseringene,(med(nummer(og(oppbygning,(1D]veggen.( 88
107 2D materialsammensetning, sensor nummerering og plassering 1 RF/T Nr 2 RF/T Nr A12 Oppe ute 24 A50 Oppe ute 20 F Midt ute 25 F Midt ute 22 D Nede Ute 26 D Nede Ute 23 FP Midt 50mm inn 27 FP Midt 50mm inn 21 Trefukt Trefukt Oppe flask 1F3 1F4 Oppe flask 2F3 2F4 Oppe kant 1K3 1K4 Oppe kant 2K3 2K4 Nede flask 1F1 1F2 Nede flask 2F1 2F2 Nede kant 1K1 1K2 Nede kant 2K1 2K2 3 RF/T Nr 4 RF/T Nr A12 Oppe ute 8 A50 Oppe ute 12 Z Midt ute 9 Z Midt ute 13 D Nede Ute 10 D Nede Ute 14 FP Midt 50mm inn 11 FP Midt 50mm inn 15 Trefukt Trefukt Oppe flask 3F3 3F4 Oppe flask 4F3 4F4 Oppe kant 3K3 3K4 Oppe kant 4K3 4K4 Nede flask 3F1 3F2 Nede flask 4F1 4F2 Nede kant 3K1 3K2 Nede kant 4K1 4K2 5 RF/T Nr Materialkode A12 Oppe ute 16 A12=asfalt vindtett 12mm M Midt ute 17 A50=Asfalt vindtett 25mm x2 D Nede Ute 18 FP Midt 50mm inn 19 F=Fleks Trefukt Z=Zell Oppe flask 5F3 5F4 M=Minneralull Oppe kant 5K3 5K4 Nede flask 5F1 5K2 D=Delta luxx Nede kant 5K1 5K2 FP=Fermacellplate Figur(79:(Oversikt(over(sensorplasseringene,(med(nummer(og(oppbygning,(2D]veggen.( 89
MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ?
Norsk bygningsfysikkdag 2014 Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ? Jonas Holme Teknologi for et bedre samfunn 1 Miljøregnskap Livssyklusanalyse (LCA) En livssyklusanalyse beregner
Norsk bygningsfysikkdag Smarte dampsperrer. erfaringer og riktig bruk. Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport
1 Norsk bygningsfysikkdag 2016 Smarte dampsperrer erfaringer og riktig bruk Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Smarte dampsperrer (SDS)/-bremser Løsningsprinsipp: (Relativt) damptett
Dvs. kan være gunstig at innvendig side er passe damptett:
1 Norsk bygningsfysikkdag 12 Smarte dampsperrer et spennende nytt alternativ! Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, seniorforsker Norsk bygningsfysikkdag, 24. nov 29, Oslo Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2
Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger
Passivhus Norden 2013 Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger Lars Gullbrekken, SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Norge Silje Korsnes, SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Norge Jonas Holme, SINTEF
Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.
Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre
Nye krav Fuktsikre løsninger
Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk
! Munch!på!Tøyen!eller!i!Bjørvika?!
MunchpåTøyenelleriBjørvika? En#diskursanalyse#av#debatten#om#det#nye#Munchmuseet#sett#i# sammenheng#med#museenes#samfunnsrolle# SeungHaeYu Instituttforkulturstudierogorientalskespråk Dethumanistiskefakultet
Høyisolerte konstruksjoner og fukt Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft
SINTEF Byggforsk STIG GEVING OG JONAS HOLME Høyisolerte konstruksjoner og fukt Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft Prosjektrapport
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGGEKUNST, PROSJEKTERING OG FORVALTNING
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGGEKUNST, PROSJEKTERING OG FORVALTNING Oppgavens tittel: Samspillet på en byggeplass Planlegging og kommunikasjon mellom aktørene Interaction
For vegg, tak og gulv
konstruksjonsguide For vegg, tak og gulv konstruksjonsguide Innhold: Innledning... 3 Hvorfor Hunton... 4 Vegg... 6 Tak... 8 Innvendig vegg... 10 Etasjeskiller... 14 2 Innledning Dette heftet er ment som
Trafikkulykker i planskilte kryss
Trafikkulykker i planskilte kryss ulykkesrisiko og design Karoline Knutsen Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Torbjørn Haugen, BAT Medveileder: Terje Giæver, Statens vegvesen Norges
Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner
Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Virkemåte Bruksområder Begrensninger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag
Smarte dampsperrer i bindingsverksvegger
Smarte dampsperrer i bindingsverksvegger Innadrettet uttørking i høyiolerte konstruksjoner Magne Agnalt Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Stig Geving, BAT Norges teknisk-naturvitenskapelige
For vegg, tak og gulv
konstruksjonsguide For vegg, tak og gulv konstruksjonsguide Innhold: Innledning... 3 Hvorfor Hunton... 4 Vegg... 6 Tak... 8 Innvendig vegg... 10 Etasjeskiller... 14 2 Innledning Dette heftet er ment som
Fukt i kompakte tak - mekanismer for sjølutt. luttørking. Fra delprosjekt 4.3 i Klima Siv.ing Sivert Uvsløkk. Byggematerialer og konstruksjoner
Fukt i kompakte tak - mekanismer for sjølutt luttørking Fra delprosjekt 4.3 i Klima 2000 Siv.ing Sivert Uvsløkk Byggematerialer og konstruksjoner TEF Fagtreff Oslo 10. april 2008 1 DIFFUSJON Diffusjon
Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen
Oppdragsrapport Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon Kristine Nore og Dimitrios Kraniotis Oppdragsgiver: Kontaktperson: Oppdragsgivers ref.: Bosunt AS Helge Furnes
SINTEF Byggforsk bekrefter at. Huntonveggen
SINTEF Certification Nr. 20441 Utstedt: 25.08.2015 Revidert: Gyldig til: 01.10.2020 Side: 1 av 6 SINTEF Byggforsk bekrefter at Huntonveggen er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon
- Endret bygningsfysikk hva er mulig?
1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,
Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader?
Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader? Erfaringer fra to kalde vintre Resultater fra laboratoriemålinger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim 1 Erfaringer
LaveneRgiboliger og passivhus
LaveneRgiboliger og passivhus Planlegging av vegg, tak og gulv lavenergiboliger Innhold: Innledning... 3 Fordeler med lavenergi- og passivhus... 4 Konstruksjon vegg... 8 Konstruksjon tak... 10 Konstruksjon
Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre
Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes
Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010
Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010 Robuste kompakte tak med forbedret selvuttørkingsevne Litt om grønne tak, og om ev. fordeler ved bruk av lyse takbelegg Knut Noreng i samarbeid med Sivert
Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-05-07
Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk
Trekonstruksjoner egnet for passivhus
Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge
MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT
MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik
Robust Envelope Construction Details
ROBUST Robust Envelope Construction Details for Buildings of the 21st Century av Vivian Meløysund, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2011 29. november 2011 1 ROBUST (2008 2012) FoU-prosjekt støttet
MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT
MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer
Hunton Trefiberisolasjon
Hunton Trefiberisolasjon Håndbok for energi- og miljøriktig byggisolering HUNTON Trefiberisolasjon øker bokomforten samtidig som den bidrar til å forbedre energibalansen i huset. Trefiberisolasjon utmerker
Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-01-04 SINTEF Byggforsk Postadresse:
Implementering av RAM- prosess for vegtunnel
Implementering av RAM- prosess for vegtunnel Fredrik Styrvold Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2017 Hovedveileder: Amund Bruland, IBM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg-
Isolering og fuktsikring av yttervegger mot terreng
SINTEF Byggforsk PETER BLOM Isolering og fuktsikring av yttervegger mot terreng Målinger i forsøksvegg Prosjektrapport 111 2012 SINTEF Byggforsk Peter Blom Isolering og fuktsikring av yttervegger mot terreng
VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON
I Bildeliste fra tilstandsvurdering: Bilde 1: Fylling/Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg... II Bilde 2:Fylling/ Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg, sett fra landside... II Bilde 3:
REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk
Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon
Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi
En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og design Institutt for arkitektur og planlegging Kristin Lilleengen Masteroppgave Kristin Lilleengen En case-studie av hvordan
Vil du vinne i ROT-markedet?
Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:
Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet mot innelufta
SINTEF Byggforsk STIG GEVING, JONAS HOLME OG SIVERT UVSLØKK Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet mot innelufta Prosjektrapport 65 2010 SINTEF Byggforsk Stig Geving, Jonas Holme og Sivert Uvsløkk
Husbankens kompetansetilskudd Fuktsikker innvendig etterisolering av eldre murvegger i vestlandsklima
s kompetansetilskudd Fuktsikker innvendig etterisolering av eldre murvegger i vestlandsklima Utgave: 2 Dato: 09.11.2018 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Fuktsikker innvendig etterisolering
Hunton utfordringer og muligheter. Oktober 2014
Hunton utfordringer og muligheter Oktober 2014 Kort om Hunton Det startet for 125 år siden i et lite trebruk på Gjøvik. Eierne ønsket å utnytte den lokale Hunnselva - derav navnet Hunton. I dag er Hunton
PROSJEKTRAPPORT TILBYGG TIL BOLIG I BEVARINGSOMRÅDE, SANDSMYRA 58
ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Nygaten 3, 4876 Grimstad Tlf.: 37 16 40 80 E-post: [email protected] www.bgm.no Org.nr.: 968 776 614 PROSJEKTRAPPORT TILBYGG TIL BOLIG I BEVARINGSOMRÅDE, SANDSMYRA 58 Prosjektkategori:
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 INNHOLD Utfordringer Innemiljørapporten
Utbygging av soverom i Østli Boligsameie.
Østli boligsameie 1 av 8 16/4-2006 Utbygging av soverom i Østli Boligsameie. Utvidelse av soverom mot balkong fra ca. 7m2 til 11m2. Ved henvendelse oppgi referanse S05/01866 til Asker Kommune. Delegasjonssak
Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus
Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem
Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?
Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Resultater fra en teoretisk parameterstudie Siv.ing Sivert Uvsløkk, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag. november 8,
Tak basert på massivtreelementer
SINTEF Byggforsk BERIT TIME, STIG GEVING, KATHINKA L. FRIQUIN, STEINAR GRYNNING, KNUT NORENG OG KNUT M. SANDLAND Tak basert på massivtreelementer Klimapåkjenninger, bygningsfysiske og bygningstekniske
Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering
Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde
MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X
MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen
Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae
Karl Erik Haug Folkeforbundet og krigens bekjempelse Norsk utenrikspolitikk mellom realisme og idealisme Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, oktober 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige
Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Fukt. Innledning Fukt
Fukt .1 Fukt Innledning Mange byggskader forårsakes av fukt. Det er derfor viktig at den prosjekterende treffer tiltakt som minimerer mulighetene for slike skader. I Forskrift om tekniske krav til byggverk
Toppsvill 36/48x148 mm MATERIALSPESIFIKASJON. Trestendere. 36/48x148 mm. Utvendig kledning. 15 mm trepanel eller 12 mm sponplate.
B30 (REI 30) Bærende og skillende yttervegg i tre 9.41 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon Toppsvill MATERIALSPESIFIKASJON Trestender Utvendig kledning Type Stenderverk Topp/bunnsvill Produktnavn Trestendere
Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013
Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere
Fuktberegninger Eksempler på beregningsverktøy
1 Norsk bygningsfysikkdag 2017 Oslo, 29. november 2017 Fuktberegninger Eksempler på beregningsverktøy Stig Geving, prof./fagsjef Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU SWECO Norge AS 2 Fuktpåkjenninger
Energieffektivisering og soppskader
Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor
Utbedring av fuktskadede kjelleryttervegger Beregningsmessig analyse av parametre relatert til uttørkingsforløp og muggsoppvekst
Espen Martinsen Mastero oppgave Utbedring av fuktskadede kjelleryttervegger Beregningsmessig analyse av parametre relatert til uttørkingsforløp og muggsoppvekst Trondheim, juni 21 NT TNU Norges teknisk-natu
Snekker. vedlegg og sjekkliste
vedlegg og sjekkliste Fukt og energisikring av Kompaktmur tek10 med inntrukket bjelkelag VEDLEGG 1 198 100 5048 Permanent svill 198 mm monteres før sprøyting Sponplate VEGGPLATE 13 mm DAMPSPERRE SOM FESTES
2011-2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Passivhuset Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset. Utarbeidet av:
Passivhuset Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset 2011-2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Utarbeidet av: Bilder: KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag
Fuktskader og massivtre erfaringer og forskningsprosjekt
Fuktskader og massivtre erfaringer og forskningsprosjekt Mari Sand Austigard, Ph.D Seniorrådgiver Mycoteam AS www.mycoteam.no Massivtre og fuktskader Massivtre er et samlebetegnelse for heltreprodukter
Toppsvill 48x98 mm MATERIALSPESIFIKASJON. Trestendere. 48x98 mm. Utvendig kledning. 15 mm trepanel eller 12 mm sponplate. Plastfolie.
B30 (REI 30) Bærende og skillende yttervegg i tre 9.40 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon Toppsvill MATERIALSPESIFIKASJON Trestender Utvendig kledning Type Stenderverk Toppsvill Produktnavn Trestendere
4.5. 444 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Fukt. Innledning. 4.5.1 Fukt
Fukt .1 Fukt Innledning Mange byggskader forårsakes av fukt. Det er derfor viktig at den prosjekterende treffer tiltakt som minimerer mulighetene for slike skader. I Forskrift om tekniske krav til byggverk
FASADE DIAGONAL FASADE ØST FASADE VEST K 7.20 K 7.20 K 6.00 K 5.50 K 3.10 K 3.10 K 3.10 K 3.00 K 2.70 K 3.00 K 3.00 K 7.20 K 7.20 K 6.50 K 6.50 K 6.
FASADE DIAGONAL K 6.50 K 6.50 FASADE ØST K 6.50 K 6.50 FASADE VEST REVISJONSINDEX / 101: BEGGE BYGG SENKET 30 CM ETTER AVTALE MED EMIL KJØLNER. LAVESTE KOTE PÅ FERDIGSTØPT FUNDAMENT 2.70 METER. NY KOTEHØDE
Kritiske fuktforhold ved lukking av høyisolerte konstruksjoner i bindingsverk av tre
Kritiske fuktforhold ved lukking av høyisolerte konstruksjoner i bindingsverk av tre Maret Gaare Kirsti Løtveit Bygg- og miljøteknikk (2 årig) Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Stig Geving, BAT Norges
HÅNDBOK FOR HUNTON PORØSE PLATER HUNTON VINDTETT / VINDTETT PLUS HUNTON UNDERTAK HUNTON STUBBELOFT HUNTON PORØSE PLATER PPNO - 06/19
PPNO - 06/19 HÅNDBOK FOR HUNTON PORØSE PLATER HUNTON VINDTETT / VINDTETT PLUS HUNTON UNDERTAK HUNTON STUBBELOFT HUNTON PORØSE PLATER Innledning I denne brosjyren har vi samlet våre porøse trefiberplater,
Forord% Denneoppgavenutgjørsistedelavmittmasterstudieientreprenørskapoginnovasjon vedhandelshøyskolenvednorgesmiljø9ogbiovitenskapeligeuniversitet. Minfasinasjonfortemaetstartetenvakkersommerdagi2013dajegvarpåveihjemfra
Selvuttørkingsevne for kompakte tak diffusjon
Mikkel Oustad, Sivert Uvsløkk og Arild Gustavsen Selvuttørkingsevne for kompakte tak diffusjon 386 Prosjektrapport 2005 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Mikkel Oustad, Sivert Uvsløkk og Arild Gustavsen
EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Detaljer
EN INFILL BOLIG Diplom NTNU 2014 Detaljer vår 2014, et diplomprosjekt av Kjersti Lindheim veileder Torbjørn Tryti D8 D7 D6 D9 D5 D4 D1 D2 D3 Losholt 48 x 100 mm Fuge, bunnfyllingslist og dyttestrimel
Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det?
Hunton Fiber AS Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1.jan 2007, overgangsperiode til 1.aug 2009 (TEK
Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS.
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS. Trondheim,
ET HELT NATURLIG VALG
ET HELT NATURLIG VALG MILJØSERTIFISERT Vi bruker kun PEFC -sertifiserte leverandører til egenproduserte produkter og alle våre produkter er også CE-merket. 2 DINE VALG PÅVIRKER MILJØET Som profesjonell
MONTERINGSANVISNING HUNTON SUTAK HUNTON SUTAK
MONTERINGSANVISNING HUNTON SUTAK HUNTON SUTAK Anvendelse Hunton Sutak er en 3,2 mm hard trefiberplate, og benyttes som forenklet undertak til både kalde- og varme takkonstruksjoner. Hunton sutak har profilert
Selvuttørkingsmekanismer for kompakte tak
SINTEF Byggforsk Sivert uvsløkk Selvuttørkingsmekanismer for kompakte tak Prosjektrapport 19 2008 SINTEF Byggforsk Sivert Uvsløkk Selvuttørkingsmekanismer for kompakte tak Prosjektrapport 19 2008 Prosjektrapport
HUNTON TREFIBERISOLASJON
HUNTON TREFIBERISOLASJON Håndbok for energi- og miljøriktig byggisolering HUNTON Trefiberisolasjon øker bokomforten samtidig som den bidrar til å forbedre energibalansen i huset. Trefiberisolasjon utmerker
REHABILITERING OG ETTERISOLERING
REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere
KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG
KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter
MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK
MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 UTNO - 06/16 TG 2190 HUNTON UNDERTAK TM Oppbevaring/lagring Hunton Undertak TM skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres
Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Handelshøyskolen Masteroppgave 2015 30 stp Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger
Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?
Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene
Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.
Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.
En leverandør - alle produkter
GLAVA KOMPAKTE TAK En leverandør - alle produkter Isolitt Isolitt EPS (ekspandert polystyren ) er isolasjonsplater med lav egen vekt og høy trykkstyrke. Isolitt EPS leveres i forskjellige kvaliteter alt
Massivtre Luftgjennomgang og behov for sperresjikt
SINTEF Byggforsk HANS BOYE SKOGSTAD, LARS GULLBREKKEN OG SIVERT UVSLØKK Massivtre Luftgjennomgang og behov for sperresjikt Prosjektrapport 81 2011 SINTEF Byggforsk Hans Boye Skogstad, Lars Gullbrekken
Smarte dampsperrer - betydningen av vinterforhold
Smarte dampsperrer - betydningen av vinterforhold Eirik Thorsrud Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Stig Geving, BAT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for
Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)
KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig
3.2. Våtrom. Funksjonsvegger. Veggtyper. Tettesjikt. Tettesjikt i yttervegger. 3.2.1 Våtromsvegger
.1 Våtromsvegger Veggtyper Ved hjelp av tabell.1:01 kan veggtyper i Gyproc Håndbok tilpasses til våtromsvegger. Velg bindingsverk og veggtype med Gyproc Normal i kapittel 2 oversikt over systemegenskaper
Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere
Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n
Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema
Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot
Etterisolering av yttervegger av tre
Etterisolering av yttervegger av tre Byggforskserien Byggforvaltning 723.511 Del I Sending 1 2004 0 Generelt 01 Innhold Dette bladet viser hvordan yttervegger av tre med stort varmetap kan etterisoleres
Bølgekompensering under boring med RamRig
Bølgekompensering under boring med RamRig Modellering og regulering Yngvild Aurlien Master i teknisk kybernetikk Oppgaven levert: Juli 2007 Hovedveileder: Thor Inge Fossen, ITK Norges teknisk-naturvitenskapelige
Innhold Byggeforskriftene Lyd- og brannisolering Isolering i grunnen Isolering av vegger Isolering av tak Aktuelle produkter for hytteisolering
Isolering av hytter Innhold Byggeforskriftene.......................3 Lyd- og brannisolering...................3 Isolering i grunnen.......................4 Isolering av vegger......................7 Isolering
Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring
Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Arkitektenes Hus, Josefines
NS 3420-BE:2014 Eksempel på poster med bruk av NS 3420 BE Bygningelementer Side Postnr NS-kode / Spesifikasjon Enh.
Eksempel på poster med bruk av NS 3420 BE Bygningelementer Side 12-1 12 Tømrerarbeider 12 Tømrerarbeider Denne beskrivelsen er basert på NS 3420:2017. 12.23 Yttervegger 12.23.1 BE3.211243288841188812 YTTERVEGG
KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME
KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME Rev. OKTOBER 2014 Erstatter okt. 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid
Informasjonsflyt i en BIM-basert byggeprosess!
Katrine Brevik Opdahl Masteroppgave Informasjonsflyt i en BIM-basert byggeprosess Oslo, 10. juni 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt
Tørking av konstruksjoner etter vannskader
1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT
* trademark of The Dow Chemical Company. Glava Tettesystem
* trademark of The Dow Chemical Company Glava Tettesystem Stiv kuling? Kanskje lett bris eller bare litt trekk? Utette hus er iallefall dårlig økonomi, svært energikrevende, forurensende og gir dårlig
MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak
MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten
Fallgruber i fuktmåling
Fallgruber i fuktmåling Mari Sand Austigard, Ph. D Seniorrådgiver Mycoteam as www.mycoteam.no Hva kan gå galt i fuktmåling? Feil målemetode Feil målested Manglende ettersyn av måleapparat Manglende hensyn
