Etterisolering av yttervegger av tre
|
|
- Arild Carlson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Etterisolering av yttervegger av tre Byggforskserien Byggforvaltning Del I Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet viser hvordan yttervegger av tre med stort varmetap kan etterisoleres og tettes for å bedre husets varmeøkonomi og gi bedre inneklima. 02 Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Lov om kulturminner (Kulturminneloven) Standarder: NS-EN 338 Konstruksjonstrevirke Styrkeklasser NS-EN ISO 6946 Bygningskomponenter og -elementer Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient Beregningsmetode NS-EN Byggematerialer og -produkter Hygrotermiske egenskaper Tabulerte dimensjonerende verdier Byggdetaljer: Varmekonduktivitet og varmemotstand for bygningsmaterialer U-verdier. Vegger over terreng. Del I og II Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk Stående trekledning Liggende trekledning Materialer til luft- og damptetting Varmeisolasjonsmaterialer. Typer og egenskaper Byggforvaltning: Etterisolering av etasjeskillere over kjeller og kryperom Eldre yttervegger. Laftevegger. Metoder og materialer Eldre yttervegger. Reisverk og bindingsverk. Metoder og materialer Utskifting av vinduer Etterisolering av tretak Eldre vinduer. Vindusformer og materialer. Del l og ll Eldre, utvendige trepaneler. Profiler. Utførelse. Del l og ll Forbedring av ventilasjonen i boliger 1 Valg av isoleringsmåte 11 Tillatelse fra myndighetene 111 Søknadsplikt. Utvendig etterisolering som fører til at bygningens eksteriørkarakter endres, er søknadspliktig i henhold til pbl. 112 Kulturminner. All etterisolering på fredede bygninger skal i henhold til kulturminneloven godkjennes av kulturminnemyndighet. Etterisolering av bygninger i områder regulert til spesialområde for bevaring skal forelegges Fylkeskommunen. 12 Vurdering av tiltak 121 Generelt. Når man skal vurdere om man skal etterisolere yttervegger, er det mange hensyn som må tas. Viktige momenter er behandlet i pkt Varmetap. Etterisolering av yttervegger må alltid ses i sammenheng med andre tiltak for å redusere varmetapet, for eksempel isolering av golv- og takkonstruksjoner, samt utbedring og utskifting av dårlige vinduer. Spesielt viktig er det å stoppe luftlekkasjer som i eldre hus ofte forekommer langs overgangen mellom vegg og golv-/loftsbjelkelag, rundt vinduer og i novene i laftehus. I enkelte tilfeller kan slike tiltak gi vesentlig bedre varmekomfort og redusert oppvarmingsbehov. Når man skal vurdere isoleringsmåte og isolasjonstykkelse, må man også ta hensyn til klimaet på stedet og oppbygningen av veggen. 123 Ventilasjon. Man må være oppmerksom på at husene blir tettere når man etterisolerer eldre hus og monterer dampsperre eller ny vindsperre og nye vinduer. Tettere hus kan medføre behov for økt ventilasjon. Se Byggforvaltning Hvis man skal installere balansert ventilasjon, bør man sørge for at huset er tettest mulig. 124 Økonomi. Det er sjelden økonomisk å etterisolere ytterveggene på et hus hvis man ikke likevel skal gjøre andre tiltak, som for eksempel å skifte utvendig eller innvendig kledning. Man må også ta hensyn til forhold som kompliserer etterisoleringen, som balkonger, terrasser, trapper, skjult elektrisk anlegg, radiatorer m.m. Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf
2 Del I 125 Utseende. Ved etterisolering av et hus utvendig kan utseendet til huset forandre seg. For å unngå uheldige endringer må man ta hensyn til takutstikk, nivåforskjell mellom husvegg og grunnmur og plassering av vindu i forhold til veggliv, se pkt. 15. Videre må man ta hensyn til omliggende bygningsmiljø. Se også pkt Arealbruk. Innvendig isolering vil redusere bruksarealet i bygningen. 13 Undersøkelse av eksisterende konstruksjon For å bestemme hvilken etterisoleringsmetode som er mest hensiktsmessig, må man først undersøke hvordan den eksisterende veggen er bygd opp. Byggforvaltning og omhandler eldre typer yttervegger og kan gi en viss hjelp i vurderingen av veggen. Men ofte er det nødvendig å bore hull, eventuelt åpne deler av veggen. Det er da spesielt viktig å skaffe seg opplysninger om mengde og kvalitet på eventuell eksisterende isolasjon og plassering av papplag, samt å måle dybden på eventuelle hulrom i konstruksjonen. Man bør også overveie om det er behov for å skifte utvendig kledning. 14 Innblåsing av isolasjonsmateriale Bindingsverksvegger med hulrom egner seg ofte godt for innblåsing av isolasjonsmateriale. Innblåsing kan gjøres både fra utsiden og innsiden. Metoden er sjelden lønnsom når hulrommet har mindre tykkelse enn ca. 50 mm. Innblåsing bør foretas av erfarne fagfolk. Det advares mot å blåse inn isolasjon i reisverksvegger og bak ev. utvendig kledning på laftede vegger. 15 Utvendig etterisolering Utvendig varmeisolering er gunstigst for å oppnå både lavt varmetap og god fuktsikkerhet. For bindingsverksvegger kan metoden kombineres med innblåsing i hulrom, se pkt. 61, Del II. Med isolasjon av plater eller matter av mineralull får man et sammenhengende isolasjonssjikt i hele veggens høyde, slik at kuldebroer elimineres. Den opprinnelige veggkonstruksjonen blir vesentlig varmere og derfor tørrere. Det reduserer faren for fuktskader, men tre og trebaserte materialer vil krympe noe. På markedet fins også spesielle etterisoleringssystemer som alternativ til vanlig utlekting. Som hovedregel bør man velge en utvendig kledning som er mest mulig lik den gamle. Hvis man skal beholde det opprinnelige utseendet på vindusomramningen, bør vinduene dessuten flyttes ut i veggen. Det er også sikrest for å unngå vannlekkasjer og fuktskader. Andre detaljer, som for eksempel horisontale vannbord, listverk, hjørnekasser og gesimser, bør kopieres i den nye kledningen så langt dette er byggeteknisk forsvarlig og løsningen har fungert godt tidligere. Varmetapet blir litt mindre og vinduene blir mindre utsatt for nedbør om de blir stående i den opprinnelige posisjonen. Det krever imidlertid at det monteres en ekstra membran under det nye vannbrettbeslaget, som hindrer at vann kan renne inn i veggen, se pkt. 82, Del II. 16 Innvendig etterisolering Innvendig etterisolering er bare aktuelt hvis veggens utvendige tilstand er god og/eller bør bevares. For bindingsverksvegger kan metoden kombineres med innblåsing i hulrom, se pkt. 61. Veggens tilstand må klarlegges gjennom en tilstandskontroll. Det kan også være ønskelig å isolere bare enkelte vegger. Ved innvendig isolering unngår man ikke kuldebroer ved skillevegger og bjelkelag. Man skal også ta i betraktning at golvplassen blir redusert, at innvendige vindusomramninger må endres, og at faste innredninger, elektrisk opplegg og varmeovner og radiatorer langs ytterveggene må flyttes. 17 Fuktsikring Ved etterisolering på utvendig side eller ved innblåsing av isolasjon blir ytre del av veggen kaldere enn tidligere uten at man får lagt inn dampsperre på innvendig side. Laftevegger, reisverksvegger og eldre bindingsverksvegger (se pkt. 4, 5, Del II og 6, Del II) er så massive i forhold til nyere, lette bindingsverksvegger (se pkt. 7, Del II) at det erfaringsmessig likevel går bra å etterisolere disse veggene uten å legge inn ny dampsperre. I tillegg gir eksisterende tettesjikt og kledning på innvendig side i gamle vegger (for eksempel asfaltpapp, bygningsplater og annen kledning med diverse sjikt av tapet og/eller malingslag) totalt sett en god vanndampmotstand og lufttetthet. Det er imidlertid svært viktig at veggen også har god lufttetting i overganger mot andre bygningsdeler, slik at ikke luftlekkasjer innenfra og utover i veggen fører til skadelig oppfukting. Man bør også velge en vindsperre utvendig som har lav dampmotstand. Ved innvendig etterisolering blir den opprinnelige veggen kaldere og får derfor noe redusert uttørkingsevne. Den vil også bli fuktigere. 2 Materialer og produkter 21 Dokumentasjon av produktegenskaper TEK krever at produktegenskaper som er av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk, skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Dokumentasjonen gjøres normalt i henhold til Norsk Standard eller tilsvarende tekniske spesifikasjoner. Som nøytralt kontrollorgan utarbeider Norges byggforskningsinstitutt slik produktdokumentasjon i form av NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering, se 22 Trematerialer Man bør bruke justert skurlast etter NS-EN 338. Kledningsbord, vannbrett osv. bør ha samme profiler som opprinnelig, selv om de må spesialhøvles. Ofte er eldre panel/kledning av god kvalitet og har en arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Der det ligger til rette for det, bør man derfor gjenbruke eldre panel/kledning. 23 Varmeisolasjon 231 Generelt. De forskjellige varmeisolasjonsmaterialene er nærmere omtalt i Byggdetaljer Plater eller matter av mineralull, enten glassull eller steinull, er de mest brukte varmeisolasjonsmaterialene for etterisolering. Det fins også spesialplater for utvendig påfôring av vegger, som har vindsperresjikt på den ene flaten. 233 Granulert mineralull kan man blåse inn i lukkede hulrom. 234 Cellulosefiber brukes på samme måte som granulert mineralull til innblåsing i hulrom.
3 Del I 24 Vindsperre Utvendig vindtetning utføres med vindsperrer av rullprodukter eller bygningsplater. Vindsperra skal hindre at kald luft trenger inn i eller bak isolasjonen og derved reduserer effekten av etterisoleringen. Der detaljer gjør det vanskelig å få til god tetting, kan det være en fordel å bruke et rullprodukt som kan brettes. Ved utvendig isolering der man har lite å gå på når det gjelder tykkelsen, er det også en fordel med et rullprodukt som bygger lite. Vindsperre av plater kan brukes som vindavstivning der det er aktuelt. Hvis det stilles krav til brannmotstand, er gipsplater best egnet, se Byggdetaljer gruppe om brann. Øvrige egenskaper til vindsperreprodukter er behandlet i Byggdetaljer Dampsperre Der det er nødvendig med et nytt innvendig tettesjikt, anbefales det å bruke dampsperre av minst 0,15 mm tykk polyetylenfolie for å sikre god mekanisk styrke i byggeperioden. Folien settes opp i full vegghøyde. Se Byggdetaljer Fugetettingsmaterialer I forbindelse med etterisolering er det aktuelt å tette med fugemasse, fugeskum e.l. rundt vindusomramninger, langs golv og tak osv. Utførelse av tetting og valg av materialer er nærmere beskrevet i Byggforvaltning Vinduers og dørers betydning for U-verdien U-verdiene i pkt. 4 7, Del II, gjelder selve veggfeltet. Vinduer og dører vil ha stor betydning for den totale U-verdien for et veggfelt. Tabell 34 viser eksempler på totale U-verdier for vegger der vinduer er inkludert. I tillegg vil andel gjennomgående treverk øke litt for noen konstruksjonstyper på grunn av spikerslag rundt vinduer og dører. Tabell 34 Eksempler på totale U-verdier, W/(m 2 K), for veggfelt med vinduer* U-verdi for veggfelt uten vindu Andel vindusareal i forhold til veggareal W/(m 2 K) 0,1 0,2 0,3 For U vindu = 1,6 W/(m 2 K): U vegg u/vindu = 0,2 U vegg u/vindu = 0,4 For U vindu = 2,7 W/(m 2 K): U vegg u/vindu = 0,2 U vegg u/vindu = 0,4 0,34 0,52 0,45 0,63 0,48 0,64 0,70 0,86 0,62 0,76 0,95 1,09 * Tabellen viser verdier for to tilfeller; der U-verdi for vegg uten vindu er henholdsvis 0,2 og 0,4 W/(m 2 K). Videre viser tabellen U-verdier for vegger med vinduer med henholdsvis 1,6 W/(m 2 K) og 2,7 W/(m 2 K), som er aktuelle verdier for toglass isolerruter henholdsvis med og uten energibelegg. 3 Beregningsgrunnlag 31 Metode og bruk av U-verdiene U-verdiene i pkt. 5 7, Del II, er beregnet i henhold til NS-EN ISO Variasjon med hensyn til materialvalg og utførelse for eldre konstruksjoner gjør at U-verdiene i praksis viser store variasjoner. U-verdiene i dette bladet er derfor rent veiledende. Ved å sammenlikne U-verdiene før og etter isolering får man en indikasjon på reduksjonen av varmetapet gjennom veggen. I tillegg vil det være et varmetap på grunn av kuldebroer ved tilstøtende konstruksjoner og rundt vinduer og dører, som ikke er inkludert i U-verdiene i bladet. Ved isolasjonstykkelser som ligger mellom de tykkelsene som er oppgitt i tabellene med U-verdier, kan man som en tilnærming interpolere. 32 Materialegenskaper Verdier for varmekonduktivitet for de forskjellige materialene er hentet fra Byggdetaljer og er i henhold til NS-EN U-verdier beregnes på grunnlag av dimensjonerende varmekonduktivitet, som defineres i trinn på 1 mw/(mk). I dette bladet er det valgt en aktuell kvalitet for hver av isolasjonstypene. 33 Treandel Med treandel menes hvor stor andel av veggens areal som er gjennomgående treverk. Ved beregning av U-verdier for reisverk og bindingsverk er det valgt dimensjoner og senteravstander som var typiske for de forskjellige konstruksjonstypene. Dette er oppgitt for hver enkelt konstruksjonstype. 4 Laftede vegger 41 Utvendig etterisolering Eventuell gammel kledning må fjernes før man etterisolerer for å hindre at kald luft trenger inn bak kledningen. For å få veggen lufttett kan man først montere en vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter, se fig. 41 a. Plater eller matter av mineralull plasseres mellom spikerslag som monteres vertikalt (c/c 600 mm) eller horisontalt (c/c 600 mm eller c/c 900 mm), avhengig av om man skal bruke liggende eller stående kledning utvendig. Utenpå isolasjonen monterer man vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter eller vindtette plater. Dersom veggen har innvendig dampsperre og kledning, og forutsatt at det ytterste vindsperresjiktet monteres med tette skjøter og tette overganger til eksisterende vegg, kan man legge mineralullen direkte mot tømmeret uten mellomliggende vindsperre, se fig. 41 b. Man bør sørge for at isolasjonen ligger godt an mot tømmeret. Det må tettes godt mellom nederste og øverste spikerslag og eksisterende vegg, se fig. 41 c. 42 Innvendig etterisolering Hvis man velger å etterisolere innvendig og veggen ikke er lufttett (noe den vanligvis ikke er), bør man montere en vindsperre med klemte skjøter mot den laftede veggen før isoleringsarbeidet tar til, se fig. 42. Mineralull plasseres mellom spikerslag som monteres horisontalt eller vertikalt, avhengig av om man skal bruke liggende eller stående panel. Innvendig monterer man dampsperre som klemmes i skjøtene og mot tilliggende konstruksjoner. Det er svært viktig at dampsperra også blir tett i skjøtene. Se Byggdetaljer
4 Del I Fig. 42 Innvendig isolering av laftet vegg 43 U-verdier for laftede vegger Som orienterende U-verdier ved etterisolering av eldre laftevegger kan man bruke U-verdiene for nye laftevegger, se Byggdetaljer Fortsetter i Del II Fig. 41 a c Utvendig isolering av laftet vegg a. Uten innvendig kledning b. Med innvendig dampsperre og kledning c. Detalj av avslutning i bunn av veggen På løsning a og c bør man bruke en vindsperre med ekstra lav dampmotstand ytterst.
5 5 Etterisolering av yttervegger av tre Byggforskserien Byggforvaltning Sending Fortsettelse fra Del I 5 Reisverksvegger 51 Utvendig etterisolering På reisverksvegger er utvendig kledning vanligvis montert mot et hulrom på mellom 35 og 70 mm uten forhudningspapp mot hulrommet. For å hindre kaldluftinfiltrasjon bør man derfor fjerne kledningen før man etterisolerer. Spikerslag monteres horisontalt eller vertikalt, avhengig av om det er stående eller liggende kledning. Mineralullen legges direkte mot den gamle pappen som ligger på utsiden av planken. Utenpå isolasjonen monterer man vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter eller vindtette plater, se fig. 51. Man må tette omhyggelig i topp og bunn av veggen. 52 Innblåsing av isolasjon og ny kledning Reisverksvegger bør bare etterisoleres ved innblåsing dersom det monteres vindsperre og lektes ut ny luftet kledning ytterst. Eventuelt kan man også legge inn for eksempel mm isolasjon under vindsperra, se fig. 52. Fig. 52 Etterisolering av reisverksvegg med innblåsing og utvendig påfôring Man blåser inn isolasjonsmateriale bak gammel kledning. Deretter tilleggsisoleres veggen på tradisjonelt vis med mm isolasjon. 53 Innvendig etterisolering Ved innvendig etterisolering av reisverksvegger må eventuelle damptette sjikt innvendig i opprinnelig vegg først fjernes. Mineralull monteres mellom spikerslag, deretter dampsperre og innvendig kledning slik fig. 53 viser. Fig. 51 Utvendig etterisolering av reisverksvegg Man bør bruke en vindsperre med lav dampmotstand. Fig. 53 Innvendig etterisolering av reisverksvegg Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf
6 6 54 U-verdier for reisverksvegger Orienterende U-verdier for reisverksvegger for opprinnelig vegg og for vegg etter isolering er gitt i tabell 54. Andelen av gjennomgående treverk i reisverksvegger kan variere. I beregningen av U-verdier er det valgt en treandel på 25 % av veggarealet, se pkt. 33, Del I. Det er regnet med 2,5 (65 mm) tykk plank. Tabell 54 Orienterende U-verdier, W/(m 2 K) Reisverksvegger før og etter isolering Type etterisolering Opprinnelig vegg Isolere utvendig (pkt. 51) eller blåse inn isolasjon i hulrom i tillegg til å isolere utvendig (pkt. 52)* ) 0,82 Tykkelse på påfôring ved etterisolering mm ,32 0,24 0,19 Innvendig etterisolering (pkt. 53) 0,43 0,28 0,22 * ) Med «tykkelse på påfôring ved etterisolering» menes tykkelsen på lekta. Det vil si at isolasjonen som fylles inn i hulrommet mellom topp- og bunnsvill kommer i tillegg. 6 Eldre bindingsverksvegger 61 Innblåsing av isolasjonsmateriale i uisolert hulrom 611 Generelt. Eldre yttervegger av bindingsverk er særlig godt egnet for innblåsing. Hulrommet i slike vegger er som regel ca. 100 mm. Det gjør innblåsing fordelaktig både når det gjelder økonomi og komfort, se fig Man kan blåse inn isolasjonsmateriale både fra utsiden og innsiden av en vegg, se pkt. 613 og 614. Lekkasjer rundt vinduer e.l. bør alltid være utbedret før innblåsingen tar til, spesielt på hus som har stor slagregnpåkjenning. Inne bør man gå over tetningen rundt vinduer og tilslutninger til himling og golv. Kledningen og forhudningspappen på hver side av hulrommet gir god vindtetting. Utvendig kledning vil bli kaldere og dermed fuktigere og mer utsatt for malingsavflassing og fuktskader. Den gode vindtettingen, begrenset isolasjonstykkelse og den relativt massive veggen gjør at det erfaringsmessig likevel vanligvis går bra å blåse inn isolasjon i slike vegger uten å måtte skifte til luftet kledning. På steder med mye slagregn er det imidlertid risiko for skader på kledningen. Her anbefales det å montere luftet kledning etter innblåsing av isolasjon. 612 Veggtyper. Bindingsverksvegger som vist i fig. 611, var vanlige i norsk boligbygging i tidsrommet ca Veggene fra begynnelsen av 50-årene kan av og til inneholde en eller annen form for isolasjonsmateriale som gjør innblåsing uaktuelt. På 60- og 70-tallet ble det mange steder blåst inn karbamidskum (urea formaldehyd) i uisolerte bindingsverksvegger. Dette skummet hadde gjennomgående dårlig kvalitet med bl.a. mye krymp. I en del tilfeller er det observert at skummet har falt sammen til pulver. I så fall kan det likevel være aktuelt med innblåsing av mineralull. 613 Innblåsing fra utsiden er mest praktisk fordi arbeidet medfører små ulemper for beboerne. Synlige hull i kledningen Fig. 611 Vanlig bindingsverksvegg fra tidsrommet ca Veggen egner seg godt for innblåsing. kan en unngå dersom en tar ut enkelte bord i det ytre laget med kledning uten å skade dem. Boringen skjer da gjennom underkledningen, se fig. 613 a. Figur 613 b viser detalj av hvordan hullet bør plugges, med og uten luftet kledning. Man kan plugge hullene enten med trespuns eller med korker. 614 Innblåsing fra innsiden skjer gjerne når man har behov for total innvendig oppussing, og man ønsker å unngå boring i den utvendige kledningen. Det er fordelaktig om man samtidig kan montere ny dampsperre og ny innvendig kledning, se fig Utvendig etterisolering Ved utvendig etterisolering av eldre typer bindingsverk er det som regel en fordel å fjerne det ytterste laget med kledning. Da får man et jevnere underlag, og man oppnår lettere bedre tetting i topp og bunn av veggen. Lekter kan monteres horisontalt (c/c 900 mm eller c/c 600 mm) eller vertikalt (c/c 600 mm), avhengig av om det er stående eller liggende kledning. På isolasjonen monteres det vindsperre av rullprodukt eller vindtette plater, i begge tillfeller med tette skjøter. Man må sørge for at kald luft ikke kan trenge inn bak isolasjonen. Spesielt viktig er det derfor å få tette
7 7 overganger mellom den nye vindsperra og gammel vegg, se fig. 62. Hulrommet i veggen bør i tillegg etterisoleres ved at man blåser inn isolasjonsmateriale. Alternativt kan man fjerne all utvendig kledning og eventuell gammel isolasjon i hulrommet. Da kan man isolere med isolasjonsplater/-matter i hulrommet, i tillegg til utvendig isolert påfôring. Fig. 613 a Innblåsing gjennom underpanel for å unngå synlige hull Fig. 613 b Plugging av hull for innblåsing, med og uten luftet kledning Fig. 62 Utvendig etterisolering av eldre bindingsverksvegg Hulrommet i veggen er tilleggsisolert ved innbåsing av isolasjonsmateriale. Man bør velge en vindsperre med lav dampmotstand. 63 Innvendig etterisolering Figur 63 viser innvendig etterisolering av en eldre type bindingsverksvegg. Hulrommet bør i tillegg etterisoleres ved at man blåser inn isolasjonsmateriale. Fig. 614 Boring av hull for innblåsing fra innsiden Etter innblåsing legges dampsperre og ny innvendig kledning. 64 U-verdier for eldre bindingsverksvegger Orienterende U-verdier for eldre bindingsverksvegger for opprinnelig vegg og for vegg etter isolering er gitt i tabell 64. Andelen av gjennomgående treverk i eldre bindingsverksvegger kan variere. I beregningen av U-verdier er det valgt en treandel på 20 % av veggarealet, se pkt. 33, Del I. Det er regnet med 4 tykke stendere (dvs. dybden på hulrommet i veggen er ca. 100 mm).
8 8 Fig. 63 Innvendig etterisolering mot bindingsverksvegg Fig. 72 Utvendig etterisolering av nyere type bindingsverksvegg Tabell 64 Orienterende U-verdier, W/(m 2 K) Eldre bindingsverksvegger før og etter isolering Type etterisolering Opprinnelig vegg Tykkelse på påfôring mm Isolere utvendig (pkt. 62) 0,47 0,31 0,23 Blåse inn isolasjon og lekte ut utvendig eller innvendig (pkt. 62 og 63) Blåse inn isolasjon (pkt. 61) 0,39 0,96 0,28 0,22 0,19 Isolere innvendig (pkt. 63) 0,47 0,32 0,25 73 Innvendig etterisolering Dersom en lett bindingsverksvegg med 100 mm mineralull skal etterisoleres med 50 mm mineralull innvendig, må eksisterende innvendig kledning og dampsperre først fjernes, se fig. 73. Generelt bør det være tre ganger så tykk isolasjon på kald side av dampsperra som på varm for å hindre kondens på dampsperra. 7 Lette bindingsverksvegger 71 Innblåsing Rundt 1948 ble det innført en lettere bindingsverkstype. De første årene var disse veggene enten uten isolasjon (men med reflekspapp) eller isolert med forskjellige isolasjonsmaterialer, som karbamidskum, se pkt Fra midten av 50-tallet kom mineralull i bruk. Uisolerte vegger og vegger med andre isolasjonsmaterialer enn mineralull kan det være aktuelt å etterisolere med innblåsing. 72 Utvendig etterisolering På vegger av lett bindingsverk bør gammel kledning og vindsperre fjernes før man fôrer ut med nye spikerslag for isolasjon, se fig. 72. Ny vindtetning monteres omhyggelig. Fig. 73 Innvendig etterisolering mot vegg av isolert bindingsverk 74 U-verdier for vegger av nyere bindingsverk Orienterende U-verdier for nyere bindingsverksvegger for opprinnelig vegg og for vegg etter isolering er gitt i tabell 74. Andelen av gjennomgående treverk i nyere bindingsverksvegger kan variere. I beregningen av U-verdier er det valgt en treandel på 20 % av veggarealet, se pkt. 33, Del I. Det er regnet med 4 stendere (dvs. dybden på hulrommet i veggen er ca. 100 mm).
9 9 Tabell 74 Orienterende U-verdier, W/(m 2 K) Nyere bindingsverksvegger før og etter isolering Type etterisolering Isolere utvendig eller innvendig med følgende gammel isolasjon i hulrommet: tomt hulrom 100 mm mineralull eller 100 mm ekspandert kortplate Fylt med sagflis 50 mm treullsement eller 30 mm sydde mineralullmatter Opprinnelig vegg 1,52 0,50 0,79 0,81 Tykkelse på påfôring mm ,58 0,33 0,44 0,43 0,36 0,26 0,31 0,31 0,27 0,21 0,24 0,24 Isolere utvendig eller innvendig og blåse inn isolasjon 1,52 0,31 0,24 0,20 Blåse inn isolasjon 1,52 0,46 8 Detaljer 81 Generelt Innsetting av vinduer er beskrevet i Byggdetaljer , og utskifting av vinduer er beskrevet i Byggforvaltning Utvendig etterisolering En generell regel er at vinduene bør plasseres i samme forhold til utvendig kledning som tidligere slik at vindusdetaljene kan opprettholdes. Figur 82 a viser prinsippet, mens fig. 82 b viser en utførelse der man har valgt å la vinduene bli stående på samme plass som før isoleringsarbeidet tok til. 83 Innvendig etterisolering Ved innvendig etterisolering må man spesielt legge vekt på at dampsperra tetter godt rundt vinduene for å redusere faren for trekk, se fig. 83. Fig. 82 a Detalj av vindu som er flyttet ut i veggen Fig. 82 b Detalj rundt vindu som står på samme plass også etter utvendig etterisolering
10 10 Fig. 83 Eksempel på tetting rundt vindu ved innvendig etterisolering 9 Referanser 91 Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Ingrid Hole. Bladet erstatter blad med samme nummer utgitt i Fagredaktør har vært Knut I. Edvardsen. Faglig redigering ble avsluttet i februar Litteratur 921 Gode råd om yttervegger i eldre hus. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i samarbeid med Treopplysningsrådet. Oslo, Drange, T., Aanesen, H.O. og Brænne, J. Gamle Trehus Reparasjon og vedlikehold. Oslo, 1992
- Endret bygningsfysikk hva er mulig?
1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk
DetaljerREHABILITERING OG ETTERISOLERING
REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-01-04 SINTEF Byggforsk Postadresse:
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-05-07
DetaljerTrebjelkelag mot kaldt loft
- TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og
DetaljerInnhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer
Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul
DetaljerUtbygging av soverom i Østli Boligsameie.
Østli boligsameie 1 av 8 16/4-2006 Utbygging av soverom i Østli Boligsameie. Utvidelse av soverom mot balkong fra ca. 7m2 til 11m2. Ved henvendelse oppgi referanse S05/01866 til Asker Kommune. Delegasjonssak
DetaljerFinnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk
Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer
DetaljerMONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT
MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik
DetaljerMONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT
MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer
DetaljerNye krav Fuktsikre løsninger
Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk
DetaljerNye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre
Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes
DetaljerYT-01 - YT-04 Isolerte tak
YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er
DetaljerEtterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger
Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende
DetaljerKONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG
KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter
DetaljerNye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?
Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag
DetaljerNS 3420-BE:2014 Eksempel på poster med bruk av NS 3420 BE Bygningelementer Side Postnr NS-kode / Spesifikasjon Enh.
Eksempel på poster med bruk av NS 3420 BE Bygningelementer Side 12-1 12 Tømrerarbeider 12 Tømrerarbeider Denne beskrivelsen er basert på NS 3420:2017. 12.23 Yttervegger 12.23.1 BE3.211243288841188812 YTTERVEGG
DetaljerMarte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,
Når man skal tilbakeføre et gammelt hus til fordoms prakt, bør man benytte sjansen til å isolere bedre. Skal man skifte panel må man i alle fall sørge for god tetting. Og ofte kan man få til noen centimetre
DetaljerREV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk
DetaljerTilstandsanalyse av utvendige overflater
Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i
DetaljerStrengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?
Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene
DetaljerNortett Vaflet Veggpapp / Nortett Vindtett. Januar vindsperre. monteringsanvisning
Nortett Vaflet Veggpapp / Nortett Vindtett Januar 2019 vindsperre monteringsanvisning Generell informasjon Forberedelse og underlag Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser
DetaljerStatus på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk
Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige
DetaljerLufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus
Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift
DetaljerKONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME
KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME Rev. OKTOBER 2014 Erstatter okt. 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid
DetaljerTilstandskontroll av konstruksjoner
Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,
DetaljerGamle hus representerer store ressurser
Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere
DetaljerKRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS
1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning
DetaljerWindbreak. Etasjehøy vindsperre for vegg og tak. bmigroup.com
Windbreak Etasjehøy vindsperre for vegg og tak bmigroup.com Windbreak - vindsperre tilpasset norsk klima Norsk klima setter strenge krav til produkter og utførelse. BMI har derfor et stort fokus på gode
DetaljerTilstandsanalyse av utvendige overflater
Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,
DetaljerIcopal Windbreak. Juni Etasjehøy vindsperre for vegg og tak
Icopal Windbreak Juni 2014 Etasjehøy vindsperre for vegg og tak Icopal Windbreak -vindsperre tilpasset norsk klima Norsk klima setter strenge krav til produkter og utførelse. Derfor har vi et stort fokus
DetaljerWINDPROOF DALTEX FNS 125
presenterer WINDPROOF DALTEX FNS 125 dampåpen kombinert undertak / vindsperre. www.filtex.no TG 2375 LEGGEANVISNING FOR DALTEX FNS 125 VINDSPERRE PÅ VEGG OG DAMPÅPENT UNDERTAK 1. Generelt 1.1 Krav i TEK
DetaljerFASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING
FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING November 2014 Innledning Fasadesystemet ZP Systemet benyttes til utvendig påforing av eksisterende yttervegg av for eksempel betong. Det gir en god etterisolering
DetaljerByggforskserien 2015 2016
Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/
DetaljerMONTERINGSANVISNING Hunton Undertak
MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten
DetaljerEnergisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg
SBF2011F0105 -Åpen Rapport Energieffektivisering i eksisterende bygninger Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg Forfatter(e) Anna Svensson, SINTEF Byggforsk Annika Haugen, Norsk
DetaljerOppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
DetaljerRockwool Flex Systemvegg. Fremtidens veggsystem for energieffektive bygg
Rockwool Flex Systemvegg Fremtidens veggsystem for energieffektive bygg Rockwool Flex Systemvegg - høyisolert bygning og stor designfrihet Minimalt energiforbruk En vesentlig bakgrunn for utviklingen av
DetaljerVedlegg 3. Adresse: 3579 Torpo Tlf: Foretaksnr: Faks:
Vedlegg 3 Utbedring av tetting rundt vinduer og dører Beskrivelse av utførelsen for tetting rundt vinduer og dører på Bergsjø, samt løsninger for overgang mellom balkonggulv og kledning. Vinduer og dører:
DetaljerE3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI
25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som
DetaljerTrekonstruksjoner egnet for passivhus
Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge
DetaljerFuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, seniorforsker Norsk bygningsfysikkdag, 24. nov 29, Oslo Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av
DetaljerFeilfrie bygg Er det realistisk?
Feilfrie bygg Er det realistisk? Løsninger for tak, yttervegger og konstruksjoner mot terreng og våtrom Prinsipper for oppbygging Kursdagene ved NTNU, 6. 7. januar 2009 Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk
DetaljerVindsperre Halotex W25 Halotex W5
Monteringsanvisning Vindsperre Halotex W25 Halotex W5 Mars 2018 Generell informasjon Generelt Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser gjennom isolasjonen, og at nedbør skader
DetaljerSINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS
Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification
DetaljerMONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK
MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK OKTOBER 2014 Kombinert undertak og vindsperre monteres slik at undertaket både danner et lufttett og vanntett
DetaljerKurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring
Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Arkitektenes Hus, Josefines
DetaljerFuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2
DetaljerIcopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering
Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde
DetaljerFuktkontroll i lavenergi- og passivhus
Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem
DetaljerGLAVA VEGGPLATE 31 MONTERINGSANVISNING. Oktober 2016
GLAVA VEGGPLATE 31 MONTERINGSANVISNING Oktober 2016 MILJØMERKET INNHOLD 241 Trykksak 681 Produktinformasjon 3 Montering - omramming 4 - montering av veggplater 6 - alternativ brakett 8 - montering av vindsperre
DetaljerVil du vinne i ROT-markedet?
Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:
DetaljerKuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas
Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Arild Gustavsen Generalforsamling, Isolasjonsprodusentenes Forening, 2007. 1 Innhold Bakgrunn Kuldebroprosjekt ved Beregning av kuldebroverdien (lineær
DetaljerEnergi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening
Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge
DetaljerNå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer
DetaljerNærmere om materialer og konstruksjoner
Nærmere om materialer og konstruksjoner Byggeforskriften krever at bygningsmaterialer og bygningsdeler tilfredsstiller bestemte klasser. Hvilke klasser som finnes fremgår ovenfor i kapittel 30:22. Hvor
Detaljer(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk
Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars
DetaljerSnekker. vedlegg og sjekkliste
vedlegg og sjekkliste Fukt og energisikring av Kompaktmur tek10 med inntrukket bjelkelag VEDLEGG 1 198 100 5048 Permanent svill 198 mm monteres før sprøyting Sponplate VEGGPLATE 13 mm DAMPSPERRE SOM FESTES
DetaljerMur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009]
1 Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] INNEKLIMA BRANN Behovet for påstøpte murkroner skal minimaliseres for å unngå kuldebroer. Samtidig skal
Detaljerno ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no www.norgips.no
NORGIPS PROSJEKTERINGS- OG MONTASJEVEILEDNING Mars 2000 Denne veiledningen er lastet ned og skrevet ut fra brosjyrearkivet på. Ved å benytte denne informasjonstjenesten er du alltid sikret å få det sist
DetaljerForenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag
Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.
Detaljer* trademark of The Dow Chemical Company. Glava Tettesystem
* trademark of The Dow Chemical Company Glava Tettesystem Stiv kuling? Kanskje lett bris eller bare litt trekk? Utette hus er iallefall dårlig økonomi, svært energikrevende, forurensende og gir dårlig
Detaljer2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag
Ormtunga 1 Visningshuset 2011/ 2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag 2011/ 2012 : KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL 2 Passivhus- ringmur fra Nordic
DetaljerEnergisparing i gamle murgårder
Å reparere fasader i mur, tegl og puss Seminar i Trondheim februar 2019 Energisparing i gamle murgårder Moderne bygningsteknologi: Mange materialtyper Luft og vanntette strukturer Kontrollert ventilasjon
DetaljerEksempler på poster med bruk av NS 3420 - Q: (2014) Tømrerarbeider Side 1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh.
Side 1 12 Tømrerarbeider 12.231 Bærende yttervegg 12.231.1 QK1.1224 UTLEKTING PÅ VEGG - INNVENDIG - AREAL Areal m 2 75,00 0,00 0,00 Formål : Plater Lokalisering: Innside yttervegg i kjeller, se figur A.2
DetaljerMONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG
MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 TAK VEGG VEGG NOVEMBER 2014 GENERELL INFORMASJON GENERELT Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser gjennom isolasjonen,
DetaljerSLIK BYGGER DU 3 ETTERISOLER YTTERVEGGEN UTVENDIG
SLIK BYGGER DU 3 ETTERISOLER YTTERVEGGEN UTVENDIG UTVENDIG ISOLERING GIR HUSET NYE, VARME KLÆR Å etterisolere huset er en meget god investering. Du får lavere oppvarmingskostnader i tillegg til et mer
DetaljerTILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc
Beskrivelse av objekt 21 Grunn og fundamenter Ikke vurdert. SUM TILTAK BYGG KR 910.000 22 Bæresystem Ikke vurdert. 23 Yttervegger Det er registrert fukt og fuktskader på innside av yttervegger. Brukere
DetaljerDOKUMENTASJON BRANN - LYD - U-VERDI B 227 12.2015
DOKUMENTASJON BRANN - LYD - U-VERDI B 227 12.2015 GENERELT Forutsetninger Det er vist konstruksjoner som er produsert med Byggma-produkter fra Forestia AS med sponplater, Huntonit AS med trefiber- og MDF
DetaljerBYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere
STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 3 Rekv.nr 3039NO desember 2011 BYGG SLIK Etterisolering ytterveggen utvendig heldekkende isolering isolering mellom stendere Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse
DetaljerNBI Teknisk Godkjenning
NBI Teknisk Godkjenning Norges byggforskningsinstitutt (NBI) Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA Norsk medlem i European Union of Agrement, UEAtc Nr. 2190 Utstedt: 10.02.1999
Detaljer1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger
N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene
DetaljerUtfordringer knyttet til nye energikrav. Tema
Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot
DetaljerIsola Veggsystem. Isola Svillemembran, Isola Stag, Isola Museband og Soft Vindsperre Tak/vegg. Tett og pustende - sikre detaljer. Tørre og sunne hus
Isola Veggsystem 4:100 Feb. 2006 Erst. jan-05 Isola Svillemembran, Isola Stag, Isola Museband og Soft Vindsperre Tak/vegg Tett og pustende - sikre detaljer Tørre og sunne hus Isola Veggsystem. Sikker vindtet
DetaljerInnhold Byggeforskriftene Lyd- og brannisolering Isolering i grunnen Isolering av vegger Isolering av tak Aktuelle produkter for hytteisolering
Isolering av hytter Innhold Byggeforskriftene.......................3 Lyd- og brannisolering...................3 Isolering i grunnen.......................4 Isolering av vegger......................7 Isolering
DetaljerBYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere
Rekv.nr 3039NO mars 2009 PAPPER: ARCTIC VOLUME. STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2009 3 BYGG SLIK Etterisolering ytterveggen utvendig heldekkende isolering isolering mellom stendere Informasjonen i denne
DetaljerMONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK
MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 UTNO - 06/16 TG 2190 HUNTON UNDERTAK TM Oppbevaring/lagring Hunton Undertak TM skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres
DetaljerVarmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner
Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Virkemåte Bruksområder Begrensninger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag
DetaljerVeggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.
Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.
DetaljerNye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring
Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Innledning nye energikrav i Teknisk forskrift (TEK) Fra 1. februar 2007 fikk vi skjerpede energikrav i TEK. Det ble
DetaljerSINTEF Byggforsk bekrefter at. Ringsaker Takelementer - elementsystemer
SINTEF Certification Nr. 2542 Utstedt: 25.05.2009 Revidert: 01.03.2011 Gyldig til: 25.05.2014 Side: 1 av 6 1. Innehaver av godkjenningen Ringsaker Takelementer AS Postboks 89 2381 Brumunddal Tlf. 62 33
DetaljerÅ sbrå ten Fåsåder 2017
USBL Postboks 8944 Youngstorget. BESØKSADRESSE: 0028 OSLO Arbeidersamfunnets pl. 1 Tlf: 08725 Å sbrå ten Fåsåder 2017 Fase 0 Vurdering av ulike alternativer for utbedring av fasader på blokker, rekkehus
DetaljerVi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.
Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter
DetaljerHALLAGERBAKKEN BORETTSLAG
HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG REKKE 68 OG 90 TILSTANDSRAPPORT NR 2 FOR DØRER/VINDUER OG FASADER I REKKEHUS N NOVEMBER 2008 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 HALLAGERBAKKEN
DetaljerMULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X
MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen
DetaljerSarnafil TU 111 dampåpent undertak. er godkjent av SINTEF Byggforsk med egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som angitt i dette dokumentet
SINTEF Byggforsk Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc Nr. 2355 Utstedt: 29.10.2002 Revidert: 06.06.2008 Gyldig til: 06.06.2013 Side:
DetaljerNye energikrav til bygninger
Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,
DetaljerTekking med skifer 544.102. Taktekking. Byggforskserien Byggdetaljer. Sending 1 2000. 0 Generelt. 1 Takkonstruksjon
Taktekking Tekking med skifer Byggforskserien Byggdetaljer 544.102 Sending 1 2000 0 Generelt 01 Innhold Bladet beskriver tekking av tak med skifer. Skifer er naturstein som tas ut i blokker og kløves etter
DetaljerSLIK BYGGER DU 2 BYGGE ROM PÅ LOFTET OG TILLEGGSISOLERE
SLIK BYGGER DU 2 BYGGE ROM PÅ LOFTET OG TILLEGGSISOLERE TILLEGGSISOLERING SOM GIR MER ENN ENERGIGEVINST Å bygge rom på loftet krever tilleggsisolering, men hvis du har plass til det, er det en lønnsom
DetaljerMorgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård
Norsk Bygningsvern AS Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf. 47807744 www.norskbygningsvern.no post@norskbygningsvern.no Fluberg prestegård Beskrivelse med forslag til tiltak Oppdrag Norsk Bygningsvern
DetaljerKuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk
Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1
DetaljerSINTEF Byggforsk bekrefter at. SPU Isolasjonsplater av PIR
SINTE Certification Nr. 20116 Utstedt: 05.12.2011 Revidert: 23.04.2015 Gyldig til: 01.01.2017 Side: 1 av 5 SINTE Byggforsk bekrefter at SPU Isolasjonsplater av PIR tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon
DetaljerBygningsfysikk badeanlegg
Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer
DetaljerTEMAHEFTE TØRT BYGG. optimera.no
Du bygger Vi tar oss av resten 1 TEMAHEFTE TØRT BYGG Mai 2016 optimera.no 1 INNHOLD NORGES STØRSTE Optimera er Norges største aktør innen salg av byggevarer, trelast og interiør. For deg som proffkunde
DetaljerPrimo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering
Primo Underlag Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg Leggeveiledning for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2015 Produktinformasjon Primo Underlag med selvklebende omlegg
DetaljerVurdering av fasadetiltak. Knr./Gnr./BNr.: 0402/73/188 Adresse: Eidemsgate 2, Eidemsgate 4 og Storgata 45 Fasadetiltak påkrevd:
Rapport utført av: FV 210 Kongsvinger Vurdering av fasadetiltak Dato: 2015-12-15 VHA Knr./Gnr./BNr.: 0402/73/188 Adresse: Eidemsgate 2, Eidemsgate 4 og Storgata 45 Fasadetiltak påkrevd: Ingen fasadetiltak:
DetaljerRobust Envelope Construction Details
ROBUST Robust Envelope Construction Details for Buildings of the 21st Century av Vivian Meløysund, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2011 29. november 2011 1 ROBUST (2008 2012) FoU-prosjekt støttet
DetaljerUtredning angående salg av tørkeloft
Utredning angående salg av tørkeloft Vi har utarbeidet dette notatet samt noen skisser og tegninger for å besvare noen av spørsmålene som ble tatt opp på generalforsamling i april 2016. Oppsummering av
Detaljer