KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME

Transkript

1 KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME Rev. OKTOBER 2014 Erstatter okt BYGG

2 PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter sørger for økt komfort og lavt energiforbruk i norske bygg. Det har ikke kommet helt av seg selv: Helt siden 19 har vi i GLAVA bygget opp vår kompetanse om norske forhold. INNHOLD Takkonstruksjoner 3-11 Yttervegger Skillevegger Etasjeskillere Gulvkonstruksjoner Kompakte tak Teori Termisk isolering Lydisolering Brannisolering Fukt Det til enhver tid oppdaterte sortiment finnes på glava.no. GLAVA AS har ikke prosjekteringsansvar og tar forbehold om eventuelle trykkfeil. 241 MILJØMERKET Trykksak 681

3 Takkonstruksjoner Generelt Det er meget viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt i taket, slik at luftlekkasjer hindres og dermed reduserer faren for kondens. Takkonstruksjonen må forankres til veggen, som igjen er forankret til fundament, for å hindre at taket blåser av i sterk vind. Tre og andre råteutsatte materialer må ikke stenges inne mellom to damptette sjikt. Det kan forårsake mugg og råteskader. Å la isoleringen følge hele skråtaket er en god løsning som er lett å utføre. Damptette undertak krever et ventilert luftesjikt på undersiden. Årsaken er todelt. Luftesjiktet skal sørge for at innebygget fukt, byggfukt og ev. fukt som kommer inn senere, skal ha mulighet for å slippe ut. Treverk og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to damptette sjikt, da det kan føre til omfattende fuktskader. Samtidig skal det hindre at sne smelter og senere fryser til is ved takutstikket ved at takflaten holdes så kald som mulig. Kombinert undertak og vindsperre, er et vind- og vanntett, men samtidig dampåpent produkt som tillater at man kan isolere hele taksperren uten eget luftesjikt. Luftingen skjer mellom undertaket og taktekkingen. Produktet finnes både i rull- og plateformat. I takkonstruksjoner vil to - lags isolering ofte være hensiktsmessig. Ruller kan rulles ut kontinuerlig i f.eks. overgangen mellom skråvegg og hanebjelke. I takkonstruksjoner hvor det benyttes hanebjelke og knevegg kan isolasjonstykkelsen med fordel økes utover forskriftskravet uten at det stjeler bruksvolum. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at dampsperresjiktet blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom. Kalde loft GLAVA Takstolplate, som finnes både med og uten papir, har utskjæring for undergurten i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/ undergurten. GLAVA Rafteplate benyttes ytterst ved raftet. Platen er formskåret og belagt med impregnert kraftpapir som fungerer som vindbeskyttelse. Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/ bjelken. Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger. Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme høyde som isolasjonstykkelsen, før gulvbord legges ut. Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet bør ha papir på overflaten for å redusere sjansen for at kald luft får sirkulere/utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med vindsperre over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av isolasjonen. Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer mellom undertaket og tekkingen. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldlufts-inntrenging i isolasjonen. Et godt montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet. Kalde uluftete loft krever at konstruksjonen tørkes skikkelig før den lukkes. Fuktinnholdet i treverket bør være under 15 vol.%. I tillegg krever løsningen meget god tetthet, så med denne løsningen kan loftet ikke brukes til lagring. U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] 3

4 SKRÅTAK MED MASSIVE SPERRER AV TRE 4 Skråtak med massive sperrer av tre Damptette undertak krever et ventilert luftesjikt på undersiden. Årsaken er todelt. Luftesjiktet skal sørge for at innebygget fukt, byggfukt og ev. fukt som kommer inn senere, skal ha mulighet for å slippe ut. Treverk og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to damptette sjikt, da det kan føre til omfattende fuktskader. Samtidig skal det hindre at sne smelter og senere fryser til is ved takutstikket ved at takflaten holdes så kald som mulig. På taksperrene legges en vindsperre i form av duk eller plater. Deretter fores taket på med min. 50 mm, avhengig av fall og lengde, for å sikre god lufting. Det er meget viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt for å unngå luftlekkasjer inn i konstruksjonen. Hele sperrehøyden fylles med glassull. For takkonstruksjoner med knevegg og /eller hanebjelke kan isolasjonstykkelsen med fordel økes disse stedene uten at det stjeler bruksvolum. Ved store isolasjonstykkelser kan det med fordel isoleres i to lag slik at skjøter forskyves, og man har bedre kontroll med utførelsen. Ruller kan f.eks. rulles kontinuerlig i overgangen mellom tak og hanebjelke. Dampsperre monteres på undersiden av sperrene slik at folieskjøten overlappes 0,5 meter inn over tak og vegg. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at dampsperresjiktet blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom. Takkonstruksjoner må alltid forankres for å hindre at taket forskyves eller blåser av i hardt vær. Hvordan man skal forankre og hvor mye er avhengig av beliggenhet. Forankring må prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] Her er 10 råd til grundig isolering av skråtak med massive sperrer av tre: På taksperrene legges vindsperre av f.eks. porøse asfaltimpregnerte trefiberplater. Taktro fôres opp minimum 50 mm for å gi god lufting. 1) Hele sperrehøyden fylles med glassull. Dampsperre monteres på undersiden av sperrene, slik at folieskjøten overlappes 0,5 m inn over tak og vegg. 2) Det er veldig viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt i taket, slik at luftlekkasjer hindres og dermed reduserer faren for kondens. 3) Takkonstruksjonen må forankres til veggen, som igjen er forankret til fundament, for å hindre at taket blåser av i sterk vind. 4) Tre og andre råteutsatte materialer må ikke stenges inne mellom to damptette sjikt. Dette for å unngå mugg og råteskader. 5) Å la isoleringen følge hele skråtaket er en god løsning som er lett å utføre. 6) Damptette undertak må ha et ventilert luftsjikt på undersiden for at fuktighet skal kunne slippe ut. 7) Takkonstruksjoner over oppvarmede rom må luftes både for å hindre at snø skal smelte og senere fryse til is ved takutstikket og for at fuktighet skal kunne tørke ut. 8) I takkonstruksjoner vil 2 - lags isolering ofte være hensiktsmessig. Ruller kan rulles ut kontinuerlig i f.eks. overgangen mellom skråvegg og hanebjelke. 9) I takkonstruksjoner hvor det benyttes hanebjelke og knevegg kan isolasjonstykkelsen med fordel økes utover forskriftskravet uten at det stjeler bruksvolum. 10) I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte fuktsperresjiktet, slik at inntil en 1/4- del av isolasjonen ligger på den Fig. varme 5. Skråtak siden av med dampsperren. massive sperrer Dette av for tre å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/ perforere fuktsperren. OBS! Gjelder ikke bad. Sperrehøyde X 36 mm sperre 48 mm sperre X ,251 0,263 0,273 0,279 0,260 0,271 0,282 0, ,192 0,201 0,209 0,213 0,199 0,208 0,216 0, ,156 0,163 0,169 0,173 0,162 0,168 0,175 0, ,132 0,138 0,143 0,146 0,137 0,143 0,148 0, ,114 0,119 0,124 0,126 0,118 0,123 0,128 0, ,100 0,104 0,109 0,111 0,104 0,108 0,113 0, ,089 0,093 0,098 0,099 0,093 0,097 0,101 0, ,081 0,084 0,088 0,090 0,084 0,087 0,091 0,093 Brannmotstand REI 15 / REI 30 1 eller 2 eller 3 / REI ) Forutsetter himling av 15 mm branngips 2) 1) Forutsetter min. himling 250 av mm 15 fastholdt mm branngips isolasjon. Ståltråd/- nett eller 23 x 48 mm trelekter c/c 400 mm og 12 mm spon 3) 12,5 mm gips, sperre 36 x 248, lekter 23 x 48 c/c 600 mm og 9 mm gips (GU) 2) 4) Forutsetter min. 250 mm fastholdt isolasjon. Ståltråd/- nett eller 23x48 mm trelekter c/ c 400 mm og 12 mm spon 15 mm branngips, 100 mm stålbånd, 23 x 48 mm lekt c/c 300 mm, sperre 48 x 248 mm og 9 mm gips (GU) 3)12,5 mm gips, sperre 36x248, lekter 23x48 c/ c 600 mm og 9 mm gips (GU) 4)15 mm branngips, 100 mm stålbånd, 23x48 mm lekt c/ c 300 mm, sperre 48x248 mm og 9 mm gips (GU)

5 Skråtak med kombinert undertak og vindsperre Takkonstruksjon med undertak som er vindtett, vannavvisende og samtidig diffusjonsåpent. I og med at produktet er diffusjonsåpent er det ikke nødvendig med eget luftesjikt siden all lufting forgår mellom undertaket og tekking av stein eller plater. Dimensjonen på sløyfer og lekter må økes, som regel til 36 mm for å sørge for tilstrekkelig lufting. Det finnes egne tabeller som viser sløyfetykkelse i forhold til takvinkel. Siden produktet er både vindtett, vannavvisende og dampåpent så legges isolasjonen helt oppunder undertaket. Løsningen sparer både tid og materialer. Kombinert undertak og vindsperre leveres både på rull og i plateformat. Takkonstruksjonen må ha lufting. Årsaken er todelt. Luftesjiktet skal sørge for at innebygget fukt, byggfukt og ev. fukt som kommer inn senere, skal ha mulighet for å slippe ut. Treverk og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to damptette sjikt, da det kan føre til omfattende fuktskader. Samtidig skal det hindre at sne smelter og senere fryser til is ved takutstikket ved at takflaten holdes så kald som mulig. Hele sperrehøyden fylles med glassull fra takfot til møne(anbefalt løsning ved bruk av kombinert undertak og vindsperre). Ved store isolasjonstykkelser kan det med fordel isoleres i to lag slik at skjøter forskyves, og man har bedre kontroll med utførelsen. Dampsperre monteres på undersiden av sperrene. Her er dampsperren vist som inntrukket løsning. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at dampsperresjiktet blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom. Takkonstruksjoner må alltid forankres for å hindre at taket forskyves eller blåser av i hardt vær. Hvordan man skal forankre og hvor mye er avhengig av beliggenhet. Forankring må prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] Dette gjelder takkonstruksjon med undertak som er vindtett, vanntett og samtidig diffusjonsåpent. Det vil fungere som både undertak og vindsperre i ett. Luftesjiktet blir da direkte under tekningen av takstein eller plater. Sløyfene bør være høyere enn normalt, f.eks. 36 mm, for å sikre tilstrekkelig utlufting. Hele sperrehøyden fylles med glassull. Dampsperren her vist med inntrukket løsning. Det er veldig viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt i taket, slik at luftlekkasjer hindres og dermed reduserer faren for kondens. Takkonstruksjonen må forankres til veggen, som igjen er forankret til fundament, for å hindre at taket blåser av i sterk vind. Tre og andre råteutsatte materialer må ikke stenges inne mellom to damptette sjikt. Dette for å unngå mugg og råteskader. Å la isoleringen følge hele skråtaket er en god løsning som er lett å utføre. Damptette undertak må ha et ventilert luftsjikt på undersiden for at fuktighet skal kunne slippe ut. Takkonstruksjoner over oppvarmede rom må luftes både for å hindre at snø skal smelte og senere fryse til is ved takutstikket og for at fuktighet skal kunne tørke ut. Kombinert undertak og vindsperre, er et vind- og vanntett, men samtidig et dampåpent produkt som tillater at man kan isolere hele taksperren uten eget luftesjikt. Luftingen skjer mellom undertaket og taktekkingen. Produktet finnes både i rull- og plateformat. I takkonstruksjoner vil 2 - lags isolering ofte være hensiktsmessig. Ruller kan rulles ut kontinuerlig i f.eks. overgangen mellom skråvegg og hanebjelke. I takkonstruksjoner hvor det benyttes hanebjelke og knevegg kan isolasjonstykkelsen med fordel økes utover forskriftskravet uten at det stjeler bruksvolum. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket Fig. dampsperre. 6. Skråtak med Husk kombinert å ha minst undertak 3 ganger og så vindsperre mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS: Gjelder ikke bad. Sperrehøyde X 36 mm sperre 48 mm sperre X ,251 0,263 0,273 0,279 0,260 0,271 0,282 0, ,192 0,201 0,209 0,213 0,199 0,208 0,216 0, ,156 0,163 0,169 0,173 0,162 0,168 0,175 0, ,132 0,138 0,143 0,146 0,137 0,143 0,148 0, ,114 0,119 0,124 0,126 0,118 0,123 0,128 0, ,100 0,104 0,109 0,111 0,104 0,108 0,113 0, ,089 0,093 0,098 0,099 0,093 0,097 0,101 0, ,081 0,084 0,088 0,090 0,084 0,087 0,091 0,093 Brannmotstand REI 15 / REI 30 1 eller 2 1) Forutsetter himling av 15 mm branngips. 2) Forutsetter min. 250 mm fastholdt isolasjon. Ståltråd/- nett eller 23 x 48 mm trelekter c/c 400 mm og 12 mm spon. 5

6 SKRÅTAK MED SPERRER AV I- BJELKER MED KOMBINERT UNDERTAK OG 6 Skråtak med sperrer av I-bjelker med kombinert undertak og vindsperre Takkonstruksjon med I-bjelker og undertak som er vindtett, vannavvisende og samtidig diffusjonsåpent. I og med at produktet er diffusjonsåpent er det ikke nødvendig med eget luftesjikt siden all lufting forgår mellom undertaket og tekking av stein eller plater. Dimensjonen på sløyfer og lekter må økes, som regel til 36 mm for å sørge for tilstrekkelig lufting. Det finnes egne tabeller som viser sløyfetykkelse i forhold til takvinkel. Siden produktet er både vindtett, vannavvisende og dampåpent så legges isolasjonen helt oppunder undertaket. Løsningen sparer både tid og materialer. Kombinert undertak og vindsperre leveres både på rull og i plateformat. Takkonstruksjonen må ha lufting. Årsaken er todelt. Luftesjiktet skal sørge for at innebygget fukt, byggfukt og ev. fukt som kommer inn senere, skal ha mulighet for å slippe ut. Treverk og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to damptette sjikt, da det kan føre til omfattende fuktskader. Samtidig skal det hindre at sne smelter og senere fryser til is ved takutstikket ved at takflaten holdes så kald som mulig. På I-bjelkene monteres det dampåpne undertaket. Hele sperrehøyden fylles med glassull fra takfot til møne(anbefalt løsning ved bruk av kombinert undertak og vindsperre). Når hele hulrommet fylles så legges to GLAVA I-bjelkeplater mot hverandre. Alternativt kan det benyttes GLAVA Stålstenderplate i steget og vanlig plate/ rull mellom flensene. Dampsperren monteres på undersiden av sperrene, og skal overlappe dampsperren på vegg. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at dampsperresjiktet blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom. Takkonstruksjoner må alltid forankres for å hindre at taket forskyves eller blåser av i hardt vær. Hvordan man skal forankre og hvor mye er avhengig av beliggenhet. Forankring må prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] På VINDSPERRE I- bjelkene monteres vindsperre. Hulrommet isoleres med GLAVA I- bjelkeplate. Fylles hele I- bjelkehoyden, benyttes to I- bjelkeplater mot hverandre. Det kan også legges GLAVA Stålstenderplate/ rull i steget i kombinasjon med GLAVA Plate/ Rull. Dampsperre monteres på undersiden av sperrene, slik at folieskjøten overlappes 0,5 m inn over tak og vegg. Det er meget viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt i taket, slik at luftlekkasjer hindres og dermed reduserer faren for kondens. Takkonstruksjonen må forankres til veggen, som igjen er forankret til fundament, for å hindre at taket blåser av i sterk vind. Tre og andre råteutsatte materialer må ikke stenges inne mellom to damptette sjikt. Dette for å unngå mugg og råteskader. Å la isoleringen følge hele skråtaket er en god løsning som er lett å utføre. Damptette undertak må ha et ventilert luftsjikt på undersiden for at fuktighet skal kunne slippe ut. Takkonstruksjoner over oppvarmede rom må luftes både for å hindre at snø skal smelte (og fryse til is ved takutstikket) og for at fuktighet skal kunne tørke ut. Kombinert undertak og vindsperre, er et vind- og vanntett, men samtidig et dampåpent produkt som tillater at man kan isolere hele taksperren uten eget luftesjikt. Luftingen skjer mellom undertaket og taktekkingen. Produktet finnes både i rull- og plateformat. I takkonstruksjoner vil 2 - lags isolering ofte være hensiktsmessig. Ruller kan rulles ut kontinuerlig i f.eks. overgangen mellom skråvegg og hanebjelke. I takkonstruksjoner hvor det benyttes hanebjelke og knevegg kan isolasjonstykkelsen med fordel økes utover forskriftskravet uten at det stjeler bruksvolum. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte fuktsperresjiktet, slik at inntil en 1/4- del av isolasjonen ligger på den Fig. 7. Skråtak med sperrer av I-bjelker med kombinert varme siden av dampsperren. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/ perforere undertak og vindsperre fuktsperren. OBS! Gjelder ikke bad. I- bjelke høyde X ,189 0,198 0,206 0, ,153 0,160 0,167 0, ,129 0,1 0,141 0, ,111 0,116 0,121 0, ,098 0,102 0,107 0, ,087 0,091 0,095 0, ,079 0,083 0,086 0,088 Brannmotstand REI 15 / REI 30 1 / REI ) Forutsetter himling av av mm mm branngips. 2) 2 x 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm 2) 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm Forskriftskrav "TEK10" for tak Termisk: U- verdi 0,13 [W/ m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/ m 2 K] Brann: Seforskrifter

7 Tak med kaldt loft Det benyttes GLAVA Takstolplate og GLAVA Rafteplate. Rafteplate med impregnert kraftpapir sørger for fri åpning mot luftespalten i raftet. Ved bruk av Takstolplate får man et kontinuerlig isolasjonssjikt over undergurten. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi en stripe (min. 1 m) med vindsperre langs raftet. Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme høyde som isolasjonen før gulvbord/plater legges ut. Dampsperre monteres med overlapp. Her vist med inntrukket løsning. GLAVA Takstolplate, som finnes både med og uten papir, har utskjæring for undergurten i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/undergurten. GLAVA Rafteplate benyttes ytterst ved raftet. Platen er formskåret og belagt med impregnert kraftpapir som fungerer som vindbeskyttelse. Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/ bjelken. Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger. Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet kan ha papir på overflaten for å hindre at kald luft får sirkulere/utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen. U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] TAK MED KALDT LOFT Det benyttes GLAVA Takstolplate og GLAVA Rafteplate. Rafteplate med impregnert kraftpapir sørger for fri åpning mot luftespalten i raftet. Ved bruk av Takstolplate får man et kontinuerlig isolasjonssjikt over undergurten. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi en stripe (min. 1 m) med vindsperre langs raftet. Skal loftet benyttes til lagringsplass, må det lektes opp til samme høyde som isolasjonen før gulvbord/ plater legges ut. Dampsperre monteres med overlapp. Her vist med inntrukket løsning. GLAVA Takstolplate, som finnes både med og uten papir, har utskjæring for undergurten i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/ undergurten. GLAVA Rafteplate benyttes innerst ved raftet. Platen er formskåret og belagt med impregnert kraftpapir som fungerer som vindbeskyttelse. Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/ bjelken. Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger. Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme høyde som isolasjonstykkelsen, før gulvbord legges ut. Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet bør ha papir på overflaten for å redusere sjansen for konveksjon samt å hindre at kald luft får sirkulere / utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med f. eks. forhudningspapp over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av isolasjonen. Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt montert Fig. 8. Tak undertak med kaldt med tette loft skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet. X 48 x 98 mm undergurt 48 x 148 mm undergurt X 200 0,172 0,183 0,193 0,197 0,183 0,192 0,201 0, ,139 0,146 0,154 0,157 0,144 0,151 0,159 0, ,126 0,1 0,140 0,143 0,130 0,137 0,144 0, ,115 0,121 0,128 0,131 0,119 0,125 0,131 0, ,099 0,104 0,110 0,112 0,101 0,107 0,112 0, ,086 0,091 0,096 0,098 0,088 0,093 0,098 0, ,077 0,081 0,085 0,087 0,078 0,083 0,087 0, ,069 0,073 0,077 0,079 0,070 0,074 0,078 0,080 Brannmotstand REI 15¹ / REI 30² / REI ) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23x48 mm c/c 300 mm 1) 2) Forutsetter Forutsetter himling himling av av 12,5 15 mm mm branngips, gipsplate eller spikerslag 12 mm 23 sponplate x 73 mm og c/c fastholdt 400 mm isolasjon, lekter 23 x 48 mm c/c 300 mm 2) Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm 3) 3) 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm 2 x 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm Forskriftskrav "TEK10" for tak 7

8 Tak med kaldt uluftet loft 8 På sperrene monteres kombinert undertak og vindsperre. Det er et vind-/vanntett og dampåpent produkt som gjør at man kan bygge loftet uten lufting. Luftingen skjer mellom undertak og tekking av stein eller plater. Benytt GLAVA Takstolplate for et kontinuerlig isolasjonssjikt. Dampsperren skal monteres med omlegg og klemte skjøter, og skal overlappe dampsperren på vegg. Løsningen gir redusert fare for brannspredning via loftet, god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste bygninger. GLAVA Takstolplate, som finnes både med og uten papir, har utskjæring for undergurten i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/undergurten. Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/bjelken. Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger. Kalde uluftete loft krever at konstruksjonen tørkes skikkelig før den lukkes. Fuktinnholdet i treverket bør være under 15 vol.%. I tillegg krever løsningen meget god tetthet, så med denne løsningen kan loftet ikke brukes til lagring. Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, uluftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet. U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] TAK MED KALDT ULUFTET LOFT På sperrene monteres kombinert undertak og vindsperre. Det er et vind- / vanntett og dampåpent produkt som gjør at man kan bygge loftet uten lufting. Luftingen skjer mellom undertak og tekking. Benytt GLAVA Takstolplate for et kontinuerlig isolasjonssjikt. Dampsperren skal monteres med omlegg, klemte skjøter og skal overlappe fuktsperren på vegg. Løsningen gir redusert fare for brannspredning via loftet, god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste bygninger. GLAVA Takstolplate, som finnes både med og uten papir, har utskjæring for undergurten i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/ undergurten. Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/ bjelken. Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger. Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme høyde som isolasjonstykkelsen, før gulvbord legges ut. Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for Fig. 9. Tak med kaldt uluftet loft brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet. (mm) X U- verdi (W/m²K) 48 x 98 mm undergurt 48 x 148 mm undergurt X 200 0,172 0,183 0,193 0,197 0,183 0,192 0,201 0, ,139 0,146 0,154 0,157 0,144 0,151 0,159 0, ,126 0,1 0,140 0,143 0,130 0,137 0,144 0, ,115 0,121 0,128 0,131 0,119 0,125 0,131 0, ,099 0,104 0,110 0,112 0,101 0,107 0,112 0, ,086 0,091 0,096 0,098 0,088 0,093 0,098 0, ,077 0,081 0,085 0,087 0,078 0,083 0,087 0, ,069 0,073 0,077 0,079 0,070 0,074 0,078 0,080 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 / REI ) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23x48 mm c/c 300 mm 1) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23 x 48 mm c/c 300 mm 2) 2) Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm 3) 3) 2 x 15 mm branngips i i himling, himling, spikerslag spikerslag x 73 x 73 mm mm c/c c/c mm mm

9 Tak med kaldt loft, I-bjelker Mellom I-bjelkene benyttes GLAVA I-bjelkeplate. GLAVA Stålstenderplate kan benyttes i kombinasjon med vanlig GLAVA Plate/Rull. Er ønsket isolasjonstykkelse høyere enn I-bjelkehøyden, rull ut et isolasjonslag over og på tvers av I-bjelkeretningen. Skal loftet benyttes til lagringsplass, må det lektes opp til samme høyde som isolasjonen, før gulvbord/plater legges ut. Dampsperre monteres på undersiden av bjelkene. Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet kan ha papir på overflaten for å hindre at kald luft får sirkulere /utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med vindsperre over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av isolasjonen. Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, uluftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet. Kalde uluftete loft krever at konstruksjonen tørkes skikkelig før den lukkes. Fuktinnholdet i treverket bør være under 15 vol.%. I tillegg krever løsningen meget god tetthet, så med denne løsningen kan loftet ikke brukes til lagring. U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] TAK MED KALDT LOFT, I- BJELKER Mellom I- bjelkene benyttes GLAVA I- bjelkeplate. GLAVA Stålstenderplate kan benyttes i kombinasjon med vanlig GLAVA Plate/ Rull. Er ønsket isolasjonstykkelse høyere enn I- bjelkehøyden, rull ut et isolasjonslag på tvers av bjelkeretningen. Skal loftet benyttes til lagringsplass, må det lektes opp til samme høyde som isolasjonen, før gulvbord/ plater legges ut. Dampsperre monteres på undersiden av bjelkene. Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/ bjelken. Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger. Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme høyde som isolasjonstykkelsen, før gulvbord legges ut. Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet bør ha papir på overflaten for å redusere sjansen for konveksjon samt å hindre at kald luft får sirkulere / utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med f. eks. forhudningspapp over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av isolasjonen. Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet Fig. 10. Tak er med uluftet kaldt og uten uluftet åpninger loft, I-bjelker til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet. X A ,186 0,195 0,204 0, ,170 0,178 0,186 0, ,151 0,158 0,165 0, ,127 0,1 0,139 0, ,109 0,114 0,120 0, ,096 0,101 0,105 0, ,086 0,090 0,094 0,096 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 / REI ) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23x48 mm c/c 300 mm 1) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23 x 48 mm c/c 300 mm 2) Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm 2) Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm 3) 2 x mm mm branngips branngips i i himling, himling, spikerslag spikerslag x 73 x 73 mm mm c/c c/c mm mm Termisk: U- verdi 0,13 [W/ m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/ m 2 K] Brann: Seforskrifter 9

10 Oppforet tretak på betong Tretaket bygges vanligvis opp med sviller og stolper med dimensjon 48 x 98 mm. Det legges ut ett lag GLAVA Plate/Rull i 50 mm tykkelse slik at platene fyller rommet mellom svillene. Deretter rulles det ut GLAVA Rull i ønsket tykkelse på tvers av det første laget. Hulrommet mellom stolpene fylles med strimler av glassull i tykkelse tilsvarende det andre laget. Isolasjonen legges før taktro monteres. Det bør være minimum 0,4 m klaring mellom isolasjonen og tretakets laveste punkter. Horisontal avstivning ivaretas som regel av gesimsoppbygget eller f.eks. med skråbånd. 10 Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet kan ha papir på overflaten for å hindre at kald luft får sirkulere /utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med vindsperre over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av isolasjonen. Fig. 11. Oppforet tretak på betong X A ,163 0,172 0,181 0, ,131 0,139 0,146 0, ,110 0,116 0,123 0, ,095 0,100 0,106 0, ,083 0,088 0,093 0,095 Brannmotstand U-verdien forutsetter bjelke 48 x mm Avhengig av betongdekkets tykkelse og armering U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K]

11 Flatt yttertak GLAVA Plate/Rull monteres mellom bjelkene. Vindsperren klemmes over skjøtene med skråskårede bjelker/lekter som danner fall. Det er viktig at luftingen økes, mm. Under bjelkene monteres dampsperre med klemte skjøter. Deretter legges himling av plater eller panel. Flate tak har liten mulighet for effektiv lufting og kan da betraktes som varme tak, og man må da benytte innvendig nedløp, for å hindre isdannelse i takrennene. Slike tak har relativt liten sikkerhet mot inndrev av snø og regn, spesielt på steder med høye vindhastigheter. Faren for kondensering er større ved denne taktypen, og man er avhengige av vindtrykksforskjeller for å få til en effektiv lufting. For å hindre lekkasjer er en god gjennomføring av tettesjiktene ekstremt viktig, da tettesjiktene sammen med luftesjiktet skal holde takflaten kald for å redusere ising. Mindre takflater, f.eks. tak til mindre boliger og tilbygg, kan fungere under de samme betingelser som for skrå tak med lufting, gitt at man utformer raftet med tanke på å hindre snø og regn inndrev. Store takflater anbefales bygd som kompakte tak. 11 FLATT YTTERTAK GLAVA Plate/ Rull monteres mellom bjelkene. Fig. 12. Flatt yttertak U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] Bjelkehøyde X 36 mm bjelke 48 mm bjelke Proff X Proff ,189 0,197 0,206 0,210 0,196 0,204 0,213 0, ,154 0,161 0,168 0,172 0,160 0,167 0,174 0, ,141 0,147 0,154 0,157 0,146 0,153 0,159 0, ,130 0,1 0,141 0,144 0,1 0,140 0,146 0, ,120 0,125 0,131 0,134 0,125 0,130 0,1 0, ,112 0,117 0,122 0,124 0,116 0,121 0,126 0, ,098 0,103 0,107 0,109 0,102 0,107 0,111 0,113 Brannmotstand REI 15 / REI 30 1 / REI 60 2 U-verdier beregnet med VEMPRO vindsperre 1) 1) Forutsetter Forutsetter himling himling av av mm mm branngips, branngips, lekter lekter x 73 x 73 mm mm c/c c/c mm mm 2) 2 x 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm 2) 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

12 12 U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K]

13 Yttervegger Generelt Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at damsperresjiktet blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom. Vindsperren plasseres utenfor varmeisolasjonen. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning med GLAVA avstivningsstag, innfelte bord i stenderverket e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Oppvarming av bygget skal først begynne etter at dampsperre er montert. Hvis ikke kan det lett oppstå kondens i ytre deler av konstruksjonen. Kjelleryttervegger For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at minimum 10 cm av isolasjonen legges utvendig. Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og fuktskader på grunn av kondens. Når det isoleres på innsiden reduseres varmetapet til mur/betongveggen og den blir kaldere, og sjansen for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks. 50 mm for betong- og murvegger og mm for lettklinker- og porebetongvegger. Dampsperre benyttes kun i innvendig påforede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand. For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL-A-N når du skal tilbakefylle med drenerende masser. Perimate DI-A-N er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Frem til 2012 har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 600 mm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning fra SINTEF Byggforsk. I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned. Den nevnte anvisningen ( ) er nå oppdatert, utvidet og publisert. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene. GLAVA synliggjør dette ved å bruke fire tabeller. - Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) - Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) - Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) - Vegg med romhøyde 2,4 m uten dører og vinduer. U-verdien forutsetter stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning. Erfaringsmessig vil dette bedre U-verdien på tusendelsnivå. 13

14 Yttervegg med gjennomgående stendere Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 14 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 13. Yttervegg med gjennomgående stendere og VEMPRO vindsperre

15 ,112 0,116 0,120 0,122 0,122 0,126 0,130 0,131 Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 Yttervegg med gjennomgående stendere og VEMPRO vindsperre 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U- verdi[w/ m 2 K] Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender Isolasjonstykkelstykkelse A 37 A 37 Stender- Glava 36 Glava mm stender Glava 48 Glava Glava mm stender Glava A ,259 0,269 0,279 0,283 0,274 0,283 0,292 0, ,200 0,259 0,207 0,269 0,215 0,279 0,219 0,283 0,213 0,274 0,220 0,283 0,227 0,292 0,299 0, ,179 0,200 0,186 0,207 0,193 0,215 0,197 0,219 0,192 0,213 0,199 0,220 0,205 0,227 0,232 0, ,164 0,179 0,170 0,186 0,176 0,193 0,180 0,197 0,175 0,192 0,181 0,199 0,187 0,205 0,191 0, ,138 0,164 0,143 0,170 0,148 0,176 1,152 0,180 0,148 0,175 0,153 0,181 0,158 0,187 0,161 0, ,119 0,138 0,124 0,143 0,129 0,148 0,131 1,152 0,128 0,148 0,1 0,153 0,137 0,158 0,139 0, ,105 0,119 0,109 0,124 0,113 0,129 0,115 0,131 0,113 0,128 0,117 0,1 0,120 0,137 0,123 0,139 Brannmotstand ,105 0,109 REI 0, / REI 0, ,113 0,117 0,120 0,123 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 alle x 98 mm tabeller: stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm 1) stendere Gjelder og ikke 9,5 mm for 36 GU. x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med Stort VEMPRO næringsbygg, vindsperre romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med VEMPRO vindsperre U- verdi[w/ m 2 K] Stort Stort næringsbygg, næringsbygg, romhøyde romhøyde 3,5 m. 3,5 m. Veggfelt med med og 26 og % 26 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender). Med VEMPRO vindsperre Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,289 0,298 0,307 0,311 0,316 0,324 0,2 0, ,225 0,231 0,240 0,242 0,246 0,253 0,260 0, ,202 0,208 0,215 0,218 0,222 0,228 0,2 0, ,185 0,191 0,196 0,199 0,203 0,209 0,214 0, ,157 0,162 0,166 0,169 0,172 0,176 0,181 0, ,1 0,139 0,144 0,146 0,149 0,153 0,157 0, ,119 0,123 0,127 0,128 0,132 0,1 0,138 0,140 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill Tabellen Veggfelt med viser 9 og U-verdier 12 % treandel med (hhv stendere 36 og 48 c/c mm stender) 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt Med VEMPRO med 9 vindsperre og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Brannmotstand 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender REI 30 1 / REI ) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Veggfelt med med 16 og 1622 og % 22 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender). Med Boligblokk, VEMPRO rekkehus, vindsperre barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med VEMPRO vindsperre Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender U- verdi[w/ m 2 K] 48 mm stender Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender ,274 0,283 0,292 0,297 0,296 0,304 0,313 0, ,213 0,274 0,219 0,283 0,228 0,292 0,230 0,297 0,230 0,296 0,237 0,304 0,244 0,313 0,248 0, ,191 0,213 0,197 0,219 0,204 0,228 0,207 0,230 0,207 0,230 0,213 0,237 0,219 0,244 0,222 0, ,174 0,191 0,180 0,197 0,186 0,204 0,189 0,207 0,190 0,207 0,195 0,213 0,201 0,219 0,203 0, ,148 0,174 0,153 0,180 0,158 0,186 0,160 0,189 0,160 0,190 0,165 0,195 0,170 0,201 0,172 0, ,127 0,148 0,132 0,153 0,136 0,158 0,139 0,160 0,139 0,160 0,143 0,165 0,147 0,170 0,149 0, ,112 0,127 0,116 0,132 0,120 0,136 0,122 0,139 0,122 0,139 0,126 0,143 0,130 0,147 0,131 0,149 Brannmotstand ,112 0,116 0,120 REI ,122 / REI ,122 0,126 0,130 0,131 Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,242 0,252 0,262 0,268 0,253 0,263 0,273 0, ,186 0,194 0,202 0,207 0,196 0,203 0,211 0, ,168 0,175 0,182 0,186 0,176 0,183 0,190 0, ,153 0,159 0,166 0,170 0,161 0,167 0,173 0, ,129 0,134 0,140 0,143 0,1 0,141 0,146 0, ,111 0,116 0,121 0,123 0,117 0,122 0,126 0, ,098 0,102 0,106 0,109 0,103 0,107 0,111 0,114 Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 Yttervegg med 12 mm trefiberplate 15

16 Yttervegg med gjennomgående stendere Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse. Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. 16 Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 14. Yttervegg med gjennomgående stendere og vindsperre av 12 mm trefiberplate

17 Yttervegg med gjennomgående stendere og vindsperre av 12 mm trefiberplate ,124 0,110 0,128 0,113 0,132 0,117 0,1 0,119 0,134 0,119 0,138 0,123 0,143 0,126 0,145 0,128 Brannmotstand ,110 0,113 0,117 REI ,119 / REI ,119 0,123 0,126 0,128 Brannmotstand 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Enebolig, romhøyde 2,4 m. Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Forutsetter Veggfelt med 13 normal og 17 % praktisert treandel (hhv vindusandel 36 og 48 mm i stender) småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv Med vindsperre 36 og 48 av mm 12 mm stender). trefiberplate Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,246 0,255 0,264 0,268 0,261 0,269 0,278 0, ,192 0,199 0,206 0,210 0,204 0,211 0,218 0, ,173 0,180 0,186 0,189 0,184 0,191 0,197 0, ,159 0,165 0,171 0,174 0,169 0,175 0,181 0, ,134 0,139 0,145 0,147 0,144 0,150 0,149 0, ,117 0,121 0,125 0,128 0,125 0,129 0,1 0, ,103 0,107 0,111 0,113 0,110 0,114 0,118 0,120 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre og 12 mm trefiberplate U- verdi[w/ m 2 K] Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender 36 mm stender 48 mm stender ,274 0,281 0,290 0,293 0,297 0,303 0,311 0,315 Stendertykkelse ,274 0,214 0,281 0,221 0,290 0,227 0,293 0,231 0,297 0,234 0,303 0,239 0,311 0,246 0,315 0, ,214 0,194 0,221 0,200 0,227 0,205 0,231 0,209 0,234 0,211 0,239 0,217 0,246 0,222 0,249 0, ,194 0,178 0,200 0,183 0,205 0,189 0,209 0,191 0,211 0,195 0,217 0,200 0,222 0,204 0,225 0, ,178 0,151 0,183 0,156 0,189 0,160 0,191 0,163 0,195 0,165 0,200 0,170 0,204 0,174 0,207 0, ,151 0,131 0,156 0,1 0,160 0,139 0,163 0,142 0,165 0,144 0,170 0,148 0,174 0,152 0,176 0, ,131 0,116 0,1 0,120 0,139 0,123 0,142 0,125 0,144 0,128 0,148 0,131 0,152 0,134 0,154 0,136 Brannmotstand ,116 0,120 0,123 0,125 0,128 0,131 0,134 0,136 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 17 Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre og 12 mm trefiberplate Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,260 0,268 0,277 0,281 0,279 0,286 0,294 0, ,203 0,210 0,217 0,220 0,219 0,225 0,232 0, ,183 0,190 0,196 0,199 0,198 0,204 0,210 0, ,168 0,174 0,180 0,182 0,182 0,187 0,193 0, ,143 0,147 0,152 0,155 0,154 0,159 0,164 0, ,124 0,128 0,132 0,1 0,134 0,138 0,143 0, ,110 0,113 0,117 0,119 0,119 0,123 0,126 0,128 Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg Tabellen med viser høyde U-verdier 2,4 m uten med vinduer stendere og dører. c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Viser Veggfelt en U- med verdi 9 med og kun 12 stendere % treandel c/ c 60 (hhv cm, 36 samt og en 48 topp- mm og stender). bunnsvill Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender U- verdi[w/ m 2 K] 48 mm stender 36 mm stender 48 mm stender ,232 0,241 0,250 0,255 0,242 0,251 0,260 0,265 Stendertykkelse ,232 0,180 0,241 0,188 0,250 0,195 0,255 0,199 0,242 0,189 0,251 0,196 0,260 0,203 0,265 0, ,180 0,162 0,188 0,169 0,195 0,176 0,199 0,179 0,189 0,171 0,196 0,177 0,203 0,183 0,207 0, ,162 0,149 0,169 0,155 0,176 0,161 0, ,171 0,156 0,177 0,162 0,183 0,168 0,187 0, ,149 0,126 0,155 0,131 0,161 0,136 0, ,156 0,132 0,162 0,137 0,168 0,142 0,171 0, ,126 0,109 0,131 0,114 0,136 0,118 0,139 0,121 0,132 0,115 0,137 0,119 0,142 0,124 0,145 0, ,109 0,096 0,114 0,100 0,118 0,104 0,121 0,106 0,115 0,101 0,119 0,105 0,124 0,109 0,126 0,111 Brannmotstand ,096 0,100 REI 0, / REI 0, ,101 0,105 0,109 0,111 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 x alle 98 mm tabeller: stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre og 12 mm trefiberplate Isolasjons- Stender- U- verdi[w/ m 2 K]

18 Yttervegg med innvendig påforing Bindingsverket utføres med stendere og 48 x 48 mm spikerslag påforet innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. 18 I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing, men husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS: Gjelder ikke bad. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 15. Yttervegg med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre

19 Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 Yttervegg med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt Veggfelt med med og og 26 % 26 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender). Med VEMPRO vindsperre Isolasjonstykkelstykkelse 36 mm stender 48 mm stender Stender- tykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender ,260 0,260 0,271 0,271 0,281 0,281 0,286 0,286 0,272 0,272 0,281 0,281 0,291 0,291 0,295 0, ,200 0,200 0,208 0,208 0,216 0,216 0,220 0,220 0,211 0,211 0,217 0,217 0,226 0,226 0,230 0, ,163 0,163 0,170 0,170 0,176 0,176 0,179 0,179 0,172 0,172 0,178 0,178 0,185 0,185 0,188 0, ,149 0,149 0,155 0,155 0,161 0,161 0,164 0,164 0,158 0,158 0,164 0,164 0,170 0,170 0,172 0, ,138 0,138 0,144 0,144 0,149 0,149 0,152 0,152 0,147 0,147 0,152 0,152 0,157 0,157 0,160 0, ,120 0,120 0,124 0,124 0,129 0,129 0,131 0,131 0,127 0,127 0,132 0,132 0,136 0,136 0,138 0, ,105 0,105 0,109 0,109 0,114 0,114 0,116 0,116 0,112 0,112 0,116 0,116 0,120 0,120 0,122 0,122 Brannmotstand Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 REI 30 1 / REI 60 2 Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Boligblokk, Veggfelt med rekkehus, 16 og barnehage, 22 % treandel romhøyde (hhv 36 2,4 m. og 48 mm stender). Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med VEMPRO vindsperre Med VEMPRO vindsperre U- verdi[w/ m 2 K] Isolasjonstykkelstykkelse 36 mm stender 48 mm stender Stender- tykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender ,279 0,215 0,289 0,222 0,298 0,230 0,303 0,234 0,295 0,229 0,303 0,234 0,312 0,243 0,316 0, , ,215 0,174 0,222 0,181 0,230 0,187 0,234 0,191 0,229 0,186 0,234 0,192 0,243 0,198 0,246 0, ,174 0,160 0,181 0,165 0,187 0,171 0,191 0,174 0,186 0,172 0,192 0,177 0,198 0,182 0,201 0, ,160 0,148 0,165 0,154 0,171 0,159 0,174 0,161 0,172 0,160 0,177 0,164 0,182 0,169 0,185 0, ,148 0,129 0,154 0,132 0,159 0,137 0,161 0,139 0,160 0,138 0,164 0,142 0,169 0,147 0,172 0, ,129 0,113 0,132 0,117 0,137 0,121 0,139 0,123 0,138 0,122 0,142 0,126 0,147 0,129 0,148 0, ,113 0,100 0,117 0,104 0,121 0,107 0,123 0,109 0,112 0,110 0,126 0,113 0,129 0,116 0,131 0,117 Brannmotstand Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 REI 30 1 / REI 60 2 Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,297 0,307 0,316 0,320 0,318 0,325 0,3 0, ,229 0,236 0,244 0,247 0,247 0,250 0,260 0, ,186 0,193 0,198 0,202 0,201 0,206 0,212 0, ,171 0,176 0,181 0,184 0,186 0,190 0,195 0, ,158 0,163 0,168 0,170 0,172 0,176 0,181 0, ,137 0,140 0,145 0,147 0,149 0,153 0,157 0, ,120 0,124 0,128 0,130 0,131 0,1 0,139 0,140 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill Tabellen viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med Veggfelt VEMPRO med 9 vindsperre og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,241 0,251 0,262 0,267 0,247 0,258 0,268 0, ,185 0,194 0,202 0,206 0,192 0,200 0,208 0, ,151 0,158 0,165 0,168 0,157 0,164 0,170 0, ,138 0,144 0,151 0,154 0,144 0,150 0,156 0, ,128 0,134 0,140 0,142 0,1 0,139 0,145 0, ,111 0,116 0,121 0,123 0,116 0,120 0,125 0, ,097 0,102 0,106 0,108 0,102 0,106 0,111 0,113 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 x alle 98 mm tabeller: stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm 1) stendere Gjelder og ikke 9,5 for mm 36 GU. x 98 mm stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med VEMPRO vindsperre

20 Yttervegg med innvendig påforing Bindingsverket utføres med stendere og 48 x 48 mm spikerslag påforet innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. 20 I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing, men husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS: Gjelder ikke bad. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Utvendig monteres et vindsperresjikt av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 16. Yttervegg med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate

21 Yttervegg med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate Enebolig, romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Forutsetter normal normal praktisert praktisert vindusandel vindusandel i småhus av i småhus tre. av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) (hhv 36 og 48 mm stender). Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,247 0,256 0,266 0,271 0,257 0,266 0,275 0, ,193 0,200 0,208 0,211 0,201 0,209 0,216 0, ,157 0,164 0,170 0,173 0,166 0,172 0,178 0, ,145 0,150 0,156 0,159 0,153 0,158 0,164 0, ,134 0,140 0,145 0,148 0,142 0,147 0,152 0, ,116 0,121 0,126 0,128 0,124 0,128 0,1 0, ,103 0,107 0,111 0,113 0,110 0,113 0,117 0,119 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt Veggfelt med med 16 og 1622 og % 22 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender). Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,263 0,272 0,281 0,286 0,276 0,285 0,294 0, ,206 0,213 0,220 0,224 0,217 0,224 0,231 0, ,168 0,174 0,180 0,183 0,179 0,185 0,191 0, ,155 0,160 0,165 0,168 0,165 0,170 0,175 0, ,144 0,149 0,154 0,156 0,154 0,159 0,163 0, ,124 0,129 0,134 0,136 0,134 0,138 0,142 0, ,110 0,114 0,118 0,120 0,119 0,122 0,126 0,128 Brannmotstand REI 30 1 / REI ,110 0,114 0,118 0,120 0,119 0,122 0,126 0, ,110 0,114 0,118 0,120 0,119 0,122 0,126 0,128 Brannmotstand REI 30 1 / REI ,098 0,102 0,106 0,107 0,106 0,110 0,113 0,114 Stender- 1) Brannmotstand Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender REI 30 1 / REI ) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort Veggfelt næringsbygg, med 20 og 26 % treandel romhøyde (hhv 3,5 36 og m. 48 mm stender) Stort Med vindsperre næringsbygg, av 12 romhøyde mm trefiberplate 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate U- verdi[w/ m 2 K] Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender ,279 0,287 0,297 A 37 0, ,296 0,303 0,312 A 37 0, ,220 0,279 0,226 0,287 0,2 0,297 0,236 0,301 0,2 0,296 0,240 0,303 0,246 0,312 0,249 0, ,178 0,220 0,185 0,226 0,190 0,2 0,193 0,236 0,193 0,2 0,198 0,240 0,203 0,246 0,204 0, ,165 0,178 0,170 0,185 0,175 0,190 0,177 0,193 0,177 0,193 0,181 0,198 0,187 0,203 0,190 0, ,153 0,165 0,158 0,170 0,162 0,175 0,165 0,177 0,166 0,177 0,170 0,181 0,174 0,187 0,176 0, ,132 0,153 0,137 0,158 0,141 0,162 0,143 0,165 0,145 0,166 0,148 0,170 0,152 0,174 0,154 0, ,132 0,121 0,137 0,125 0,141 0,126 0,143 0,128 0,145 0,131 0,148 0,1 0,152 0,136 0,154 Brannmotstand ,117 0,121 REI 30 1 / REI ,125 0,126 0,128 0,131 0,1 0,136 1) Brannmotstand Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender REI 30 1 / REI ) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill Veggfelt Tabellen med med høyde viser 9 og U-verdier 2,4 12 % m treandel uten vinduer med (hhv stendere 36 og og dører. 48 mm c/c stender) 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Viser Med Veggfelt vindsperre en U- med verdi av med 912 og kun mm 12 stendere trefiberplate % treandel c/ c 60 (hhv cm, 36 samt og en 48 topp- mm og stender). bunnsvill Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate U- verdi[w/ m 2 K] Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender ,230 0,240 0,250 0,254 0,236 0,246 0,255 0, ,179 0,187 0,195 0,198 0,185 0,192 0,200 0, ,146 0,153 0,159 0,163 0,152 0,158 0,165 0, ,134 0,140 0,146 0,149 0,140 0,145 0,151 0, ,125 0,130 0,136 0,139 0,130 0,1 0,141 0, ,108 0,113 0,118 0,120 0,113 0,118 0,122 0, ,096 0,100 0,104 0,106 0,100 0,104 0,108 0,110 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 alle x 98 tabeller: mm stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Isolasjons- U- verdi[w/ m 2 K] 36 mm stender 48 mm stender

22 Yttervegg med utvendig påforing Bindingsverket utføres med stendere og 48 x 48 mm spikerslag påforet utvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. Ved horisontal påforing monteres ytterste sjikt av isolasjonen samtidig med oppsettingen av vindsperren i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 22 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 17. Yttervegg med utvendig påforing og VEMPRO vindsperre

23 Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 Yttervegg med utvendig påfôring og VEMPRO vindsperre 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender U- verdi[ W/m 2 K] 48 mm stender Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender ,260 0,271 0,281 0,286 0,272 0,281 0,291 0, ,260 0,200 0,271 0,208 0,281 0,216 0,286 0,220 0,272 0,211 0,281 0,217 0,291 0,226 0,295 0, ,200 0,163 0,208 0,170 0,216 0,176 0,220 0,179 0,211 0,172 0,217 0,178 0,226 0,185 0,230 0, ,163 0,149 0,170 0,155 0,176 0,161 0,179 0,164 0,172 0,158 0,178 0,164 0,185 0,170 0,188 0, ,149 0,138 0,155 0,144 0,161 0,149 0,164 0,152 0,158 0,147 0,164 0,152 0,170 0,157 0,172 0, ,138 0,120 0,144 0,124 0,149 0,129 0,152 0,131 0,147 0,127 0,152 0,132 0,157 0,136 0,160 0, ,120 0,105 0,124 0,109 0,129 0,114 0,131 0,116 0,127 0,112 0,132 0,116 0,136 0,120 0,138 0,122 Brannmotstand ,105 0,109 REI 0, / REI 0, ,112 0,116 0,120 0,122 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 1) 2) Ved Gjelder bruk ikke av 15 for mm 36 x branngips, 98 mm stender min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Veggfelt med med 16 og 1622 og % 22 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender). Med VEMPRO vindsperre Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med Isolasjonstykkelstykkelse VEMPRO vindsperre Stender- 36 mm stender 48 mm stender U- verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender ,279 0,289 0,298 0,303 0,295 0,303 0,312 0, ,215 0,222 0,230 0,234 0,229 0,234 0,243 0, ,215 0,174 0,222 0,181 0,230 0,187 0,234 0,191 0,229 0,186 0,234 0,192 0,243 0,198 0,246 0,201 0, ,174 0,160 0,181 0,165 0,187 0,171 0,191 0,174 0,186 0,172 0,192 0,177 0,198 0,182 0,201 0, ,160 0,148 0,165 0,154 0,171 0,159 0,174 0,161 0,172 0,160 0,177 0,164 0,182 0,169 0,185 0, ,148 0,129 0,154 0,132 0,159 0,137 0,161 0,139 0,160 0,138 0,164 0,142 0,169 0,147 0,172 0, ,129 0,113 0,132 0,117 0,137 0,121 0,139 0,123 0,138 0,112 0,142 0,126 0,147 0,129 0,148 0,131 Brannmotstand ,113 0,117 REI 0, / REI 0, ,122 0,126 0,129 0,131 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med VEMPRO vindsperre 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill Veggfelt Tabellen med viser 9 og U-verdier 12 % treandel med (hhv stendere 36 og 48 mm c/c stender) 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Med Veggfelt VEMPRO med vindsperre 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Stendertykkelse Stendertykkelse ,100 0,104 0,107 0,109 0,110 0,113 0,116 0,117 1) Fotnotene Gjelder gjelder ikke for alle 36 tabeller: x 98 mm 1) stender Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere 1) og Gjelder 9 mm ikke GU. for 36 x 98 mm stender Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 36 mm stender 48 mm stender ,241 0,251 0,262 0,267 0,247 0,258 0,268 0, ,185 0,194 0,202 0,206 0,192 0,200 0,208 0, ,151 0,153 0,165 0,168 0,157 0,164 0,170 0, ,138 0,144 0,151 0,154 0,144 0,150 0,156 0, ,128 0,134 0,140 0,142 0,1 0,139 0,145 0, ,111 0,116 0,121 0,123 0,116 0,120 0,125 0, ,097 0,102 0,106 0,108 0,102 0,106 0,111 0,113 Brannmotstand REI 30 1 / REI mm stender 48 mm stender ,297 0,307 0,316 0,320 0,318 0,325 0,3 0, ,229 0,236 0,244 0,247 0,247 0,250 0,260 0, ,186 0,193 0,198 0,202 0,201 0,206 0,212 0, ,171 0,176 0,181 0,184 0,186 0,190 0,195 0, ,158 0,163 0,168 0,170 0,172 0,176 0,181 0, ,137 0,140 0,145 0,147 0,149 0,153 0,157 0, ,120 0,124 0,128 0,130 0,131 0,1 0,139 0,140 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med VEMPRO vindsperre Yttervegg med 12 mm trefiberplate

24 Yttervegg med utvendig påforing Bindingsverket utføres med stendere og 48 x 48 mm spikerslag påforet utvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. Ved horisontal påforing monteres ytterste sjikt av isolasjonen samtidig med oppsettingen av vindsperren av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 24 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 18. Yttervegg med utvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate

25 Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 Yttervegg med utvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU Enebolig, romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Forutsetter normal normal praktisert praktisert vindusandel vindusandel i småhus av i småhus tre. av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) (hhv 36 og 48 mm stender). Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,247 0,256 0,266 0,271 0,257 0,266 0,275 0, ,193 0,200 0,208 0,211 0,201 0,209 0,216 0, ,157 0,164 0,170 0,173 0,166 0,172 0,178 0, ,145 0,150 0,156 0,159 0,153 0,158 0,164 0, ,134 0,140 0,145 0,148 0,142 0,147 0,152 0, ,116 0,121 0,126 0,128 0,124 0,128 0,1 0, ,103 0,107 0,111 0,113 0,110 0,113 0,117 0,119 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Veggfelt med med 16 og 1622 og % 22 treandel % treandel (hhv 36 og (hhv 48 mm 36 og stender) 48 mm stender). Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,263 0,272 0,281 0,286 0,276 0,285 0,294 0, ,206 0,213 0,220 0,224 0,217 0,224 0,231 0, ,168 0,174 0,180 0,183 0,179 0,185 0,191 0, ,155 0,160 0,165 0,168 0,165 0,170 0,175 0, ,144 0,149 0,154 0,156 0,154 0,159 0,163 0, ,124 0,129 0,134 0,136 0,134 0,138 0,142 0, ,110 0,114 0,118 0,120 0,119 0,122 0,126 0,128 Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,279 0,287 0,297 0,301 0,296 0,303 0,312 0, ,220 0,226 0,2 0,236 0,2 0,240 0,246 0, ,178 0,185 0,190 0,193 0,193 0,198 0,203 0, ,165 0,170 0,175 0,177 0,177 0,181 0,187 0, ,153 0,158 0,162 0,165 0,166 0,170 0,174 0, ,132 0,137 0,141 0,143 0,145 0,148 0,152 0, ,117 0,121 0,125 0,126 0,128 0,131 0,1 0,136 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Tabellen Vegg med viser høyde U-verdier 2,4 m uten med vinduer stendere og dører. c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt Viser en U- med verdi 9 med og kun 12 % stendere treandel c/ c 60 (hhv cm, 36 samt og en 48 topp- mm og stender). bunnsvill Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Isolasjonstykkelstykkelse Stender- 36 mm stender 48 mm stender ,230 0,240 0,250 0,254 0,236 0,246 0,255 0, ,179 0,187 0,195 0,198 0,185 0,192 0,200 0, ,146 0,153 0,159 0,163 0,152 0,158 0,165 0, ,134 0,140 0,146 0,149 0,140 0,145 0,151 0, ,125 0,130 0,136 0,139 0,130 0,1 0,141 0, ,108 0,113 0,118 0,120 0,113 0,118 0,122 0, ,096 0,100 0,104 0,106 0,100 0,104 0,108 0,110 Brannmotstand REI 30 1 / REI ) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 x alle 98 mm tabeller: stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm 1) stendere Gjelder og ikke 9 mm for GU. 36 x 98 mm stender 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Isolasjons- Stender- U- verdi[w/ m 2 K] 36 mm stender 48 mm stender Ny beregningsforutsetninger for U- verdier. Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

26 Yttervegg med stendere av I-profil Mellom I-profilene monteres GLAVA I-bjelkeplate, som har utskjæring for flensen i I-profilen. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 26 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Fig. 19. Yttervegg med stendere av I-profil og VEMPRO vindsperre Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K]

27 0 0 0,126 0,131 0,136 0, ,111 0,115 0,119 0,121 Yttervegg med stendere av I-profil og VEMPRO vindsperre Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 % treandel Med VEMPRO vindsperre ,202 0,2 0,210 0,245 0,218 0,254 0,222 0, ,184 0,202 0,192 0,210 0,199 0,218 0,203 0, ,170 0,184 0,176 0,192 0,184 0,199 0,187 0, ,137 0,170 0,143 0,176 0,149 0,184 0,152 0, ,118 0,137 0,123 0,143 0,128 0,149 0,130 0, ,104 0,118 0,108 0,123 0,112 0,128 0,115 0,130 Brannmotstand ,104 REI 15 1 / REI 300, ,112 0,115 Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips 1) Forutsetter ett lag 15 mm branngips ,215 0,251 0,223 0,260 0,231 0,269 0,2 0, ,196 0,215 0,204 0,223 0,211 0,231 0,215 0, ,181 0,196 0,187 0,204 0,195 0,211 0,198 0, ,146 0,181 0,151 0,187 0,158 0,195 0,160 0, ,126 0,146 0,131 0,151 0,136 0,158 0,138 0, ,111 0,126 0,115 0,131 0,119 0,136 0,121 0,138 Brannmotstand ,111 REI 15 1 / REI 300, ,119 0,121 Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips 1) Fotnotene Forutsetter ett gjelder lag 15 alle mm tabeller: branngips 1 ) Forutsetter ett lag 12,5 mm gips GN. 2 ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips. Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 % treandel. Med VEMPRO vindsperre. Veggfelt med 20 % treandel Med VEMPRO vindsperre I- profil høyde U- verdi [W/m 2 K] I- profil høyde ,2 0,245 0,254 0,258 Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt Boligblokk, med 16 rekkehus, % treandel barnehage, romhøyde 2,4 m. Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Med VEMPRO vindsperre Veggfelt Veggfelt med med 16 % 16 treandel % treandel. Med VEMPRO vindsperre. Med VEMPRO vindsperre I- profil høyde U- verdi [W/m 2 K] I- profil høyde ,251 0,260 0,269 0,273 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 % treandel Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Med VEMPRO vindsperre Veggfelt med 20 % treandel Med VEMPRO vindsperre I- profil høyde U- verdi [W/m 2 K] I- profil høyde ,266 0,275 0,284 0,288 I- profil høyde ,266 0,275 0,284 0, ,228 0,236 0,244 0, ,208 0,216 0,223 0, ,192 0,198 0,206 0, ,155 0,160 0,167 0, ,1 0,138 0,144 0, ,117 0,121 0,125 0,128 Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill Veggfelt med 9 % treandel Tabellen viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Med VEMPRO vindsperre Veggfelt med 9 % treandel. I- profil høyde ,219 0,228 0,237 0, ,188 0,196 0,204 0, ,171 0,179 0,187 0, ,158 0,165 0,172 0, ,127 0,1 0,139 0, ,110 0,115 0,120 0, ,097 0,101 0,106 0,108 Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips Yttervegg med 12 mm trefiberplate 27

28 Yttervegg med stendere av I-profil Mellom I-profilene monteres GLAVA I-bjelkeplate, som har utskjæring for flensen i I-profilen. Utvendig monteres et vindsperresjikt av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 28 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Fig. 20. Yttervegg med stendere av I-profil og vindsperre av 12 mm trefiberplate Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K]

29 Yttervegg med stendere av I-profil og vindsperre av 12 mm trefiberplate ,108 0,112 0,116 0, ,108 0,112 0,116 0,118 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 Brannmotstand REI 15 1 REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips 1) Forutsetter ett lag 15 mm branngips romhøyde 2,4 m. Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 % treandel Veggfelt med 13 % treandel Med vindsperre av 12 mm trefiberplate I- profil høyde ,224 0,2 0,241 0, ,194 0,202 0,209 0, ,178 0,185 0,192 0, ,164 0,171 0,177 0, ,1 0,139 0,144 0, ,115 0,120 0,125 0, ,102 0,106 0,110 0,112 Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips Stort næringsbygg, romhøyde romhøyde 3,5 m. 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med % treandel % treandel. Veggfelt med 20 % treandel Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Med vindsperre av 12 mm trefiberplate I- profil høyde I- profil høyde ,252 0,252 0,260 0,260 0,268 0,268 0,272 0, ,219 0,219 0,226 0,226 0,2 0,2 0,236 0, ,200 0,200 0,207 0,207 0,214 0,214 0,217 0, ,185 0,185 0,191 0,191 0,197 0,197 0,200 0, ,150 0,150 0,155 0,155 0,160 0,160 0,163 0, ,130 0,1 0,139 0, ,130 0,1 0,139 0, ,115 0,119 0,123 0, ,115 0,119 0,123 0,125 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips 1) Forutsetter ett lag 15 mm branngips 29 Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt Veggfelt med med 16 % 16 treandel % treandel. Med vindsperre av 12 mm trefiberplate I- profil høyde ,238 0,246 0,255 0, ,206 0,214 0,221 0, ,189 0,196 0,203 0, ,174 0,181 0,187 0, ,142 0,147 0,152 0, ,123 0,127 0,132 0, ,108 0,112 0,116 0,118 Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Fotnotene Forutsetter ett gjelder lag 15 alle mm tabeller: branngips 1 ) Forutsetter ett lag 12,5 mm gips GN. 2 ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips. Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg med med høyde høyde 2,4 2,4 m uten m uten vinduer vinduer og dører. og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill Viser Tabellen Veggfelt en U- med viser verdi 9 % med U-verdier treandel kun stendere med c/ stendere c 60 cm, samt c/c 600 en topp- mm, og med bunnsvill enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt Med vindsperre med med 9 % av 9 treandel 12 % treandel. mm trefiberplate Med vindsperre av 12 mm trefiberplate I- profil høyde I- profil høyde ,209 0,218 0,227 0, ,209 0,181 0,218 0,189 0,227 0,196 0,231 0, ,181 0,166 0,189 0,173 0,196 0,180 0,200 0, ,166 0,153 0,173 0,160 0,180 0,166 0,184 0, ,153 0,124 0,160 0,130 0,166 0,136 0,170 0, ,124 0,108 0,130 0,112 0,136 0,117 0,138 0, ,108 0,095 0,112 0,099 0,117 0,103 0,120 0, Brannmotstand 400 0,095 0,099 REI 15 1 / REI ,103 0,106 Brannmotstand REI 15 1 / REI ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips 1) Forutsetter ett lag 15 mm branngips Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 % treandel Med vindsperre av 12 mm trefiberplate I- profil høyde Nye beregningsforutsetninger for U- verdier Nye beregningsforutsetninger for U- verdier Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle Trevirkemengden beregningsforutsetninger. har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger.

30 Yttervegg av I-profil med innvendig påforing Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. 30 I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing, men husk å ha minst tre ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Mellom I-profilene monteres GLAVA I-bjelkeplate, som har utskjæring for flensen i I-profilen. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Fig. 21. Yttervegg av I-Profil men innvendig påforing og VEMPRO vindsperre Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K]

31 Yttervegg av I-Profil med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre x 48 0,111 0,115 0,120 0, x 48 0,099 0,103 0,107 0,109 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 % treandel. Stendertykkelse U- verdi [W/m 2 K] Stendertykkelse x 48 0,185 0,193 0,201 0, x 48 0,164 0,185 0,171 0,193 0,178 0,201 0,181 0, x 48 0,153 0,164 0,159 0,171 0,165 0,178 0,168 0, x 48 0,142 0,153 0,148 0,159 0,154 0,165 0,157 0, x 48 0,119 0,142 0,124 0,148 0,129 0,154 0,131 0, x 48 0,104 0,119 0,108 0,124 0,113 0,129 0,115 0, x 48 0,093 0,104 0,097 0,108 0,101 0,113 0,103 0,115 Brannmotstand x 48 0,093 REI 15 1 / REI 30 0, ,101 0,103 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips ¹) Forutsetter 15 mm branngips x 48 0,176 0,199 0,183 0,207 0,190 0,214 0,192 0, x 48 0,164 0,176 0,170 0,183 0,176 0,190 0,179 0, x 48 0,153 0,164 0,158 0,170 0,164 0,176 0,167 0, x 48 0,127 0,153 0,132 0,158 0,137 0,164 0,139 0, x 48 0,111 0,127 0,115 0,132 0,120 0,137 0,122 0, x 48 0,099 0,111 0,103 0,115 0,107 0,120 0,109 0,122 Brannmotstand x 48 0,099 REI 15 1 / REI 30 0, ,107 0,109 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips ¹) Fotnotene Forutsetter gjelder 15 mm branngips alle tabeller: 1 ) Forutsetter ett lag 12,5 mm gips GN. 2 ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt Stort næringsbygg, med 20 % romhøyde treandel. 3,5 m. Veggfelt med 20 % treandel Med VEMPRO vindsperre Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 % treandel Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Med VEMPRO vindsperre Veggfelt med med 16 % 16 treandel % treandel. Med VEMPRO vindsperre Stendertykkelse U- verdi [W/m 2 K] Stendertykkelse x 48 0,199 0,207 0,214 0,217 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 % treandel Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Med VEMPRO vindsperre Veggfelt med 20 % treandel Med VEMPRO vindsperre Stendertykkelse U- verdi [W/m 2 K] Stendertykkelse x 48 0,213 0,220 0,227 0,231 Stendertykkelse x 48 0,213 0,220 0,227 0, x 48 0,189 0,195 0,202 0, x 48 0,175 0,181 0,187 0, x 48 0,163 0,169 0,175 0, x 48 0,1 0,140 0,145 0, x 48 0,119 0,122 0,127 0, x 48 0,106 0,110 0,113 0,115 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill Tabellen Veggfelt med viser 9 % U-verdier treandel Med med VEMPRO stendere vindsperre c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 % treandel. Stendertykkelse x 48 0,171 0,179 0,186 0, x 48 0,151 0,158 0,165 0, x 48 0,141 0,147 0,154 0, x 48 0,131 0,138 0,143 0, x 48 0,110 0,115 0,120 0, x 48 0,096 0,101 0,105 0, x 48 0,086 0,090 0,094 0,096 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips Yttervegg med 12 mm trefiberplate 31

32 Yttervegg av I-profil med innvendig påforing Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 32 I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing, men husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Mellom I-profilene monteres GLAVA I-bjelkeplate, som har utskjæring for flensen i I-profilen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Fig. 22. Yttervegg av I-profil men innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K]

33 Brannmotstand x 48 0,097 REI 15 1 / REI 30 0,101 0,105 0,106 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips ¹) Forutsetter 15 mm branngips Yttervegg av I-profil med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate Enebolig, romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Forutsetter normal normal praktisert praktisert vindusandel vindusandel i småhus av i småhus tre. av tre. Veggfelt med 13 % treandel. Veggfelt med 13 % treandel Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stendertykkelse x 48 0,179 0,186 0,193 0, x 48 0,159 0,165 0,172 0, x 48 0,148 0,154 0,160 0, x 48 0,138 0,144 0,150 0, x 48 0,116 0,121 0,125 0, x 48 0,102 0,106 0,111 0, x 48 0,091 0,095 0,099 0,100 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 % treandel. Veggfelt med 16 % treandel Med vindsperre av 12 mm trefiberplate x 48 0,192 0,199 0,205 0, x 48 0,170 0,176 0,182 0, x 48 0,158 0,164 0,170 0, x 48 0,148 0,154 0,159 0, x 48 0,123 0,129 0,1 0, x 48 0,109 0,113 0,117 0, x 48 0,097 0,101 0,105 0,106 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Fotnotene Forutsetter gjelder 15 mm branngips alle tabeller: 1 ) Forutsetter ett lag 12,5 mm gips GN. 2 ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 % treandel Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stender- Stort næringsbygg, romhøyde romhøyde 3,5 m. 3,5 m. Stort Veggfelt næringsbygg, med med % treandel % romhøyde treandel. 3,5 m. Veggfelt Med vindsperre med 20 av % 12 treandel mm trefiberplate Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stendertykkelse Stendertykkelse x 48 0,205 0,212 0,218 0, x ,205 0,181 0,212 0,188 0,218 0,193 0,221 0, x ,181 0,169 0,188 0,175 0,193 0,180 0,197 0, x ,169 0,158 0,175 0,163 0,180 0,168 0,183 0, x ,158 0,131 0, ,168 0,141 0,171 0, x ,131 0, ,120 0,141 0,124 0,143 0, x ,116 0,103 0,120 0,107 0,124 0,110 0,126 0,112 Brannmotstand x 48 0,103 REI 15 1 / REI 30 0,107 0,110 0,112 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips ¹) Forutsetter 15 mm branngips Vegg med med høyde høyde 2,4 2,4 m uten m uten vinduer vinduer og dører. og dører. Vegg Tabellen Viser med en U- høyde viser verdi med U-verdier 2,4 m kun uten stendere vinduer med c/ stendere c og 60 dører. cm, samt c/c 600 en topp- mm, og med bunnsvill enkel topp- og bunnsvill. Viser Veggfelt en U- med med verdi 9 % 9 med treandel % kun treandel. stendere Med vindsperre c/ c 60 cm, av 12 samt mm en trefiberplate topp- og bunnsvill Veggfelt med 9 % treandel Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stendertykkelse Stendertykkelse x 48 0,165 0,172 0,180 0, x ,165 0,147 0,172 0,153 0,180 0,160 0,183 0, x ,147 0,137 0,153 0,143 0,160 0,149 0,163 0, x ,137 0,128 0,143 0,134 0,149 0,140 0,152 0, x ,128 0,107 0,134 0,112 0,140 0,117 0,142 0, x ,107 0,095 0,112 0,099 0,117 0,103 0,120 0, x ,095 0,084 0,099 0,089 0,103 0,092 0,105 0,094 Brannmotstand x 48 0,084 REI 15 1 / REI 30 0, ,092 0,094 Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 ¹) Forutsetter 15 mm branngips ¹) Forutsetter 15 mm branngips Nye beregningsforutsetnger for U- verdier Nye Trevirkemengden beregningsforutsetnger har en viktig for betydning U- verdier for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle Trevirkemengden beregningsforutsetninger. har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. Stendertykkelse

34 Yttervegg med stender av Iso3 Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 34 Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3 benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann. Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde) gjennom bindingsverket. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 23. Yttervegg med stender av Iso3 og VEMPRO vindsperre

35 Yttervegg med stender av Iso3 og VEMPRO vindsperre Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender). Iso3 høyde ,145 0,150 0,156 0,158 2,4 m uten vinduer og dører. Iso3 høyde Vegg med høyde Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill Veggfelt Tabellen med viser % U-verdier treandel (hhv med 47 mm stendere stender) c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill ,171 0,179 0,187 0,190 Med Veggfelt VEMPRO med 12 vindsperre % treandel (hhv 47 mm stender) ,154 0,162 0,169 0, Iso3 250 høyde 0,1 0,142 0,148 0, ,117 0,122 0,128 A 37 0, Brannmotstand REI ,171 0,179 0,187 0, ,176 0,184 0,191 0, ,159 0,166 0,172 0, ,138 0,144 0,151 0,154 Iso3 høyde ,120 0,126 0,131 0,1 Brannmotstand ,176 REI 30 0,184 0,191 0, ,159 0,166 0,172 0, ,138 0,144 0,151 0, ,120 0,126 0,131 0,1 Boligblokk, Brannmotstand rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. REI 30 Veggfelt med 22 % treandel (hhv 47 mm stender) Med VEMPRO vindsperre Iso3 høyde Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Veggfelt med med % treandel % treandel (hhv 47 (hhv mm 47 stender) mm stender). Med VEMPRO 200 vindsperre 200 0,182 0,188 0,196 0, ,163 0,170 0,176 0, ,142 0,147 0,153 0,156 Iso3 høyde ,124 0,129 0,134 0, Brannmotstand 200 0,182 0,188 REI 30 0,196 0, ,163 0,170 0,176 0, ,142 0,147 0,153 0, ,124 0,129 0,134 0,136 Stort næringsbygg, Brannmotstand romhøyde 3,5 m. REI 30 Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med VEMPRO vindsperre ,168 U- 0,174 verdi [W/m 2 K] 0,179 0,183 Iso3 høyde ,145 0,150 0,156 0, ,127 0,132 0,137 0, Brannmotstand 200 0,187 0,193 REI 30 0,201 0, ,168 0,174 0,179 0, Iso3 250 høyde 0,142 0,147 0,153 0, ,124 0,129 0,134 A 37 0, Brannmotstand ,182 REI 30 0,188 0,196 0, ,163 0,170 0,176 0, ,142 0,147 0,153 0,156 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m ,124 Veggfelt Stort næringsbygg, med 26 % romhøyde treandel 3,5 (hhv m. 47 mm stender). 0,129 0,134 0,136 Veggfelt Brannmotstand med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) REI 30 Med VEMPRO vindsperre ,187 0,193 0,201 0, ,168 0,174 0,179 0, Iso3 250 høyde 0,145 0,150 0,156 0, ,127 0,132 0,137 A 0, Brannmotstand ,187 REI 30 0,193 0,201 0, ,168 0,174 0,179 0, Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. 0,145 0,150 0,156 0,158 Viser en U- verdi 300 med kun stendere c/ c cm, samt en topp- 0,127 og bunnsvill 0,132 0,137 0,139 Veggfelt med 12 % treandel (hhv 47 mm stender) Brannmotstand Med VEMPRO vindsperre REI 30 romhøyde 3,5 m. Iso3 høyde Stort næringsbygg, Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med VEMPRO 200 vindsperre 200 0,187 0,193 0,201 0,204 Iso3 høyde Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med VEMPRO vindsperre ,154 0,162 0,169 0, ,1 0,142 0,148 0, ,117 0,122 0,128 0,130 Yttervegg med 12 mm trefiberplate Brannmotstand REI 30 Yttervegg med 12 mm trefiberplate

36 Yttervegg med stendere av Iso3 Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse. Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 36 Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3 benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann. Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde) gjennom bindingsverket. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 24. Yttervegg med stendere av Iso3 og vindsperre av 12 mm trefiberplate

37 ,121 0,126 0,131 0,1 Brannmotstand REI 30 Yttervegg med stendere av Iso3 og vindsperre av 12 mm trefiberplate Enebolig, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender) (hhv 47 mm stender). Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender). Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Iso3 høyde Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med vindsperre 200av 12 mm trefiberplate 200 0,182 0,188 0,195 0,197 Iso3 høyde ,182 0,188 0,195 0, ,162 0,168 0,174 0, ,141 0,146 0,151 0, ,124 0,129 0,134 0,136 Brannmotstand REI 30 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill Tabellen Veggfelt med viser 12 % U-verdier treandel (hhv med 47 stendere mm stender) c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt Med vindsperre med av % mm treandel trefiberplate (hhv 47 mm stender). romhøyde 2,4 m. Enebolig, Iso3 høyde Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender) Med vindsperre 200 av 12 mm trefiberplate 200 0,171 0,178 0,185 0, ,154 0,161 0,167 0,171 0,1 0,141 0,147 0, Iso3 250 høyde ,117 0,123 0,128 0,130 Brannmotstand ,171REI 30 0,178 0,185 0, ,154 0,161 0,167 0, ,1 0,141 0,147 0, ,117 0,123 0,128 0,130 Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Brannmotstand Veggfelt med 22 % treandel (hhv 47 mm stender) REI 30 Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Boligblokk, Iso3 høyde rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Veggfelt med med 22 % 22 treandel % treandel (hhv 47 (hhv mm stender) 47 mm stender). Med vindsperre 200av 12 mm trefiberplate 200 0,176 0,183 0,190 0, ,158 0,165 0,171 0,174 0,138 0,143 0,149 0, Iso3 250 høyde ,121 0,126 0,131 0,1 Brannmotstand ,176 REI 300,183 0,190 0, ,158 0,165 0,171 0, ,138 0,143 0,149 0, ,121 0,126 0,131 0,1 Brannmotstand REI 30 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate ,162 0,168 0,174 0, Iso3 høyde 250 0,141 0,146 0,151 0, ,124 0,129 0,134 0, Brannmotstand 200 0,182 0,188 REI 30 0,195 0, ,162 0,168 0,174 0,177 Iso3 høyde ,166 0,173 0,181 0, ,150 0,157 0,164 0, ,132 0,138 0,144 0, ,114 0,119 0,125 0,127 Brannmotstand REI 30 Beregnet med Iso3 topp- og bunnsvill i tilegg til stenderverk. Ny beregningsforutsetninger for U- verdier. Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning fra SINTEF Byggforsk. I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned. Den nevnte anvisningen ( ) er nå oppdatert, utvidet og publisert. 37

38 Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3 benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann. Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde) gjennom bindingsverket. 38 I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing, men husk å ha minst tre ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isoerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 25. Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre

39 Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre Enebolig, romhøyde 2,4 2,4 m. m. Forutsetter normal praktisert praktisert vindusandel vindusandel i småhus av i småhus tre. av tre. Veggfelt med 17 % treandel (hhv Veggfelt 47 med mm 17 stender). % treandel (hhv 47 mm stender) Med VEMPRO vindsperre Iso3 + påforing Forutsetter normal 250 praktisert vindusandel 200 i småhus + 48 x 48 av tre. 0,147 0,153 0,159 0,163 Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender) Med VEMPRO 270 vindsperre x 48 0,1 0,141 0,146 0, x 48 0,147 0,153 0,159 0, x 48 0,1 0,141 0,146 0,150 Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m x 48 0,119 0,125 0,130 0,1 Veggfelt med 22 % treandel (hhv 47 mm stender) Med VEMPRO 0 vindsperre x 48 0,106 0,110 0,115 0, x 48 0,153 0,159 0,165 0, x 48 0,140 0,146 0,151 0, x 48 0,153 0,159 0,165 0, x 48 0,140 0,146 0,151 0,154 Stort næringsbygg, 300 romhøyde 3,5 m x 48 0,123 0,129 0,134 0,136 Veggfelt med 0 26 % treandel (hhv 47 mm 300 stender) + 48 x 48 0,110 0,114 0,119 0,121 Med VEMPRO vindsperre Brannmotstand REI 30 Enebolig, romhøyde 2,4 m. Brannmotstand REI 30 Iso3 + påforing Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Veggfelt med med 22 % 22 treandel % treandel (hhv 47 (hhv mm stender) 47 mm stender). Med VEMPRO vindsperre Iso3 + påforing Med VEMPRO vindsperre x 48 0,140 0,146 0,151 0, x 48 0,140 0,146 0,151 0,154 Stort næringsbygg, 300 romhøyde 250 3,5 + m. 48 x 48 0,123 0,129 0,134 0,136 Veggfelt Stort næringsbygg, med 26 % romhøyde treande 3,5 (hhv m. 47 mm stender). Veggfelt med 0 26 % treandel (hhv 47 mm 300 stender) + 48 x 48 Med VEMPRO Brannmotstand vindsperre 0,110 REI 30 0,114 0,119 0,121 Iso3 + påforing Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med VEMPRO vindsperre Iso3 + påforing Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill Tabellen Veggfelt med viser % U-verdier treandel (hhv med 47 stendere mm 200 stender) c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill x 48 0,140 0,147 0,154 0,157 Veggfelt Med VEMPRO med 12 vindsperre % treandel (hhv 47 mm stender) x 48 0,129 0,1 0,141 0, x 48 0,119 0,125 0,130 0, x 48 0,106 0,110 0,115 0,118 0 Iso påforing Brannmotstand REI x 48 0,123 0,129 0,134 0, x 48 0,110 0,114 0,119 0,121 0 Iso påforing Brannmotstand REI 30 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m x 48 Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) 0,159 0,165 0,171 0,174 Med VEMPRO 270 vindsperre x 48 0,145 0,151 0,156 0, x 48 0,127 0,132 0,137 0, Iso3 + påforing + 48 x 48 0,114 0,118 0,122 0,125 Brannmotstand REI x 48 0,159 0,165 0,171 0, x 48 0,145 0,151 0,156 0,159 Vegg med 300 høyde 2,4 m uten vinduer 250 og + dører. 48 x 48 0,127 0,132 0,137 0,139 Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill x 48 0,114 0,118 0,122 0, x 48 0,123 U- 0,129 verdi [W/m0,134 2 K] 0,136 Iso3 + påforing x 48 0,110 0,114 0,119 A 37 0, Brannmotstand REI x 48 0,153 0,159 0,165 0, x 48 0,159 0,165 0,171 0, x 48 0,145 0,151 0,156 0, x 48 0,127 U- 0,132 verdi [W/m0,137 2 K] 0,139 Iso3 + påforing x 48 0,114 0,118 0,122 A 37 0, Brannmotstand x 48 REI 30 0,159 0,165 0,171 0, x 48 0,145 0,151 0,156 0,159 Vegg med høyde 300 2,4 m uten vinduer og 250 dører x 48 0,127 0,132 0,137 0,139 Viser en U- verdi 0 med kun stendere c/ c cm, + 48 samt x 48en topp- og bunnsvill 0,114 0,118 0,122 0,125 Veggfelt med 12 % treandel (hhv 47 mm stender) Brannmotstand Med VEMPRO vindsperre REI x 48 0,115 U- 0,121 verdi [W/m0,127 2 K] 0,129 Iso3 + påforing x 48 0,102 0,106 0,111 A 37 0, Brannmotstand REI x 48 0,140 0,147 0,154 0, x 48 0,129 0,1 0,141 0, x 48 0,115 0,121 0,127 0, x 48 0,102 0,106 0,111 0,114 Brannmotstand REI 30 39

40 Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3 benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann. Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde) gjennom bindingsverket. 40 Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing, men husk å ha minst tre ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Denne løsningen er ikke egnet for bad. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 27. Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate

41 x 48 0,149 0,155 0,160 0,163 Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate x 48 0,136 0,141 0,147 0, x 48 0,121 0,125 0,130 0, x 48 0,108 0,112 0,116 0,118 Brannmotstand REI 30 romhøyde 2,4 m. Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender) (hhv 47 mm stender). Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Brannmotstand x 48 REI 0, ,149 0,155 0, x 48 0,131 0,137 0,143 0, x 48 0,117 0,122 0,127 0, x 48 0,104 0,108 0,113 0,115 Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Brannmotstand REI 30 Veggfelt med 22 % treandel (hhv 47 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate Brannmotstand x 48 REI 0, ,155 0,160 0, x 48 0,136 0,141 0,147 0, x 48 0,121 0,125 0,130 0,1 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m x 48 Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med vindsperre Brannmotstand av 12 mm trefiberplate 0,108 REI 30 0,112 0,116 0,118 Brannmotstand x 48 REI 0, ,160 0,166 0, x 48 0,141 0,146 0,151 0, x 48 0,124 0,128 0,134 0,136 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender). Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med vindsperre av 12 mm trefiberplate romhøyde 2,4 m. Enebolig, Iso3 + påforing Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender) x 48 0,143 0,149 0,155 0,158 Med vindsperre av 12 mm trefiberplate x 48 0,131 0,137 0,143 0, Iso påforing 48 x 48 0,117 0,122 0,127 0, x 48 0,104 0,108 0,113 0,115 Iso3 + påforing Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. Veggfelt med med % treandel % treandel (hhv 47 (hhv mm 47 stender) mm stender). Med vindsperre 250 av 12 mm trefiberplate x 48 0,149 0,155 0,160 0,163 Iso3 + påforing Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender) Med vindsperre 250 av 12 mm trefiberplate x 48 0,155 0,160 0,166 0,168 Iso3 + påforing x 48 0,155 0,160 0,166 0, x 48 0,141 0,146 0,151 0, x 48 0,124 0,128 0,134 0, x 48 0,112 0,116 0,120 0,122 Brannmotstand REI 30 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill Tabellen Veggfelt med viser 12 % U-verdier treandel (hhv med 47 stendere mm stender) c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt Med vindsperre med av % mm treandel trefiberplate (hhv 47 mm stender) x 48 0,136 0,141 0,147 0, x 48 0,121 0,125 0,130 0,1 300 Iso påforing x 48 0,108 0,112 0,116 0, x 48 0,141 0,146 0,151 0, x 48 0,124 0,128 0,134 0,136 Iso3 + påforing x 48 0,112 0,116 0,120 0,122 Iso3 + påforing x 48 0,137 0,143 0,150 0, x 4 0,126 0,132 0,138 0, x 48 0,113 0,118 0,124 0, x 48 0,100 0,104 0,109 0,111 Brannmotstand REI 30 Verdien er beregnet etter NS- EN ISO Beregnet med Iso3 topp- og bunnsvill i tilegg til stenderverk. Ny beregningsforutsetninger for U- verdier. Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning fra SINTEF Byggforsk. I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra 41

42 Yttervegg med dobbelt bindingsverk Veggen utføres med dobbelt stenderverk med hulrom. Bruk stenderdimensjon og hulromstykkelse som gir plass til nødvendig isolasjonsmengde. Bæringen kan legges på ytre eller indre stenderverk. Fordelen med veggen er blant annet at man får et homogent isolasjonssjikt og en lavere treandel, noe som er positivt for U-verdien. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. 42 Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing, men husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 28. Yttervegg med dobbelt bindingsverk og VEMPRO vindsperre

43 Brannmotstand REI 30¹ / REI 60² Yttervegg med dobbelt bindingsverk og VEMPRO vindsperre Brannmotstand REI 30¹ / REI 60² 1) Gjelder ikke 36x98 mm bærende vegg. 2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig. 1) Gjelder ikke 36x98 mm bærende vegg. 2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig ,157 0,126 0,164 0,132 0,171 0,1380,175 0,141 0,165 0,131 0,173 0,138 0,179 0,1430,183 0, ,126 0,1 0,132 0,141 0,138 0,1460,141 0,149 0,131 0,143 0,138 0,148 0,143 0,1540,146 0, ,1 0,111 0,141 0,116 0,146 0,1220,149 0,124 0,143 0,116 0,148 0,121 0,154 0,1270,157 0, ,111 0,118 0,116 0,123 0,122 0,1280,124 0,130 0,116 0,125 0,121 0,130 0,127 0,10,129 0, ,118 0,099 0,123 0,104 0,128 0,1080,130 0,111 0,125 0,104 0,130 0,109 0,1 0,1130,137 0, ,099 0,105 0,104 0,109 0,108 0,1130,111 0,115 0,104 0,111 0,109 0,116 0,113 0,1200,115 0,123 Brannmotstand ,105 0,109 REI 30¹ 0,113 / REI 60² 0,115 0,111 0,116 0,120 0,123 1) Gjelder ikke 36x98 mm bærende vegg. 2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m Med VEMPRO vindsperre Brannmotstand REI 30¹ / REI 60² 1) Fotnotene Gjelder ikke gjelder 36x98 mm alle bærende tabeller: vegg. 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm 1) stendere Gjelder og ikke 9,536x98 mm GU. mm bærende vegg. 1) 2) Gjelder ikke kun 36x98 der bærende mm bærende vegg er vegg. min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig. 2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig. 2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig. Ny beregningsforutsetninger for U- verdier. Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) beregningsforutsetninger. Veggfelt Stort næringsbygg, med 20 og romhøyde 26 % treandel 3,5 m (hhv 36 og 48 mm stender) Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 Stort Med VEMPRO næringsbygg, vindsperre romhøyde 3,5 m Stender- hulrom- stender Tykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,163 0,170 0,177 0,181 0,173 0,181 0,187 0, ,130 0,136 0,142 0,145 0,136 0,143 0,148 0, ,141 0,146 0,152 0,155 0,150 0,156 0,163 0, ,115 0,120 0,126 0,128 0,121 0,127 0,132 0, ,123 0,128 0,1 0,1 0,132 0,137 0,142 0, ,103 0,108 0,112 0,114 0,109 0,114 0,118 0,120 1) Gjelder 400ikke 36x98 mm 246 bærende vegg. 98 0,110 0,114 0,118 0,120 0,118 0,122 0,127 0,129 2) Brannmotstand Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det REI monteres 30¹ / REI ett 60² lag branngips innvendig. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Vegg med med høyde høyde 2,4 2,4 m uten m vinduer uten vinduer og dører. og Viser dører. en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og Tabellen bunnsvill viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt Med VEMPRO med 9 vindsperre og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre Enebolig, romhøyde 2,4 m. Veggfelt Med VEMPRO med 13 og vindsperre 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre Med (hhv VEMPRO 36 og 48 vindsperre mm stender). Tykkelse Stender- hulrom- stender 36 mm stender 48 mm stender Tykkelse Stender- hulrom- stender 36 mm stender 48 mm stender ,151 0,158 A 0, , ,157 0,165 A 0, , ,122 0,151 0,128 0,158 0,134 0,137 0,126 0,165 0,169 0,157 0,1 0,138 0,141 0,165 0,172 0, ,129 0,122 0,1 0,128 0,141 0,144 0,1 0,134 0,137 0,126 0,141 0,147 0,150 0,1 0,138 0, ,107 0,129 0,112 0,1 0,118 0,120 0,111 0,141 0,144 0,1 0,116 0,122 0,124 0,141 0,147 0, ,112 0,107 0,117 0,112 0,122 0,125 0,118 0,118 0,120 0,111 0,123 0,128 0,131 0,116 0,122 0, ,095 0,112 0,100 0,117 0,104 0,107 0,099 0,122 0,125 0,118 0,104 0,109 0,111 0,123 0,128 0, ,099 0,095 0,104 0,100 0,108 0,111 0,105 0,104 0,107 0,099 0,109 0,114 0,116 0,104 0,109 0,111 Brannmotstand ,099 0,104 REI 30¹ 0,108 / REI 60² 0,111 0,105 0,109 0,114 0,116 Veggfelt Boligblokk, med 16 rekkehus, og 22 % treandel barnehage, (hhv 36 og romhøyde 48 mm stender) 2,4 m. Boligblokk, Veggfelt med rekkehus, 16 og barnehage, 22 % treandel romhøyde (hhv 2,436 m og 48 mm stender). Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Med VEMPRO vindsperre Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m Med VEMPRO vindsperre Tykkelse Stender- hulrom- stender 36 mm stender 48 mm stender 36 mm stender 48 mm stender ,157 0,164 0,171 0,175 0,165 0,173 0,179 0,183 Stender- hulrom- stender Tykkelse Stender- hulrom- stender Tykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,144 0,151 0,158 0,162 0,149 0,156 0,163 0, ,118 0,124 0,130 0,1 0,121 0,127 0,1 0, ,123 0,129 0,1 0,138 0,127 0,1 0,139 0, ,103 0,108 0,114 0,116 0,106 0,111 0,116 0, ,107 0,112 0,117 0,119 0,111 0,116 0,121 0, ,091 0,096 0,100 0,103 0,094 0,099 0,103 0, ,094 0,099 0,103 0,105 0,098 0,102 0,107 0,109 Brannmotstand REI 30¹ / REI 60² 43

44 Platekledt yttervegg med stålstender Trelekter monteres utvendig på stålstenderne, og det isoleres med GLAVA. Mellom stålstenderne isoleres det med GLAVA Stålstenderplate/-rull. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. 44 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 29. Platekledt yttervegg med stålstender og VEMPRO vindsperre

45 Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/ forankre bygget også under byggeperioden. Platekledt yttervegg med stålstender og VEMPRO vindsperre Mengde stålstendere = 3,5 løpemeter per m² Med Enebolig. VEMPRO Mengde vindsperre stålstendere = 3,5 løpemeter per m². Antall slisser Stender u/ slisser U- verdi[w/ m 2 K] Stender m/ slisser ,655 0, ,289 0, ,200 0, ,541 0, ,254 0, ,183 0, ,476 0, ,234 0, ,171 0, ,426 0, ,218 0, ,161 0,134 Brannmotstand EI ,173 0,147 Brannmotstand EI 30 Mengde stålstendere = 5,5 løpemeter per m² Næringsbygg. Mengde stålstendere = 5,5 løpemeter per m². Med VEMPRO vindsperre Isolasjons- Antall U- verdi[w/ m 2 K] tykkelse slisser Stender u/ slisser Stender m/ slisser ,848 0, ,324 0, ,217 0, ,714 0, ,297 0, ,207 0, ,645 0, ,286 0, ,199 0, ,587 0, ,272 0, ,192 0,163 Brannmotstand EI 30 Boligblokk, rekkehus, barnehage. Mengde stålstendere = 4,5 løpemeter per m². Mengde vindsperre slisser Stender u/ slisser Stender m/ slisser stålstendere = 4,5 løpemeter per m² Antall U- verdi[w/ m 2 K] Med VEMPRO ,784 0, ,309 0, ,209 0, ,653 0, ,274 0, ,191 0, ,584 0, ,256 0, ,181 0, ,524 0, ,241 0, ,173 0,147 Brannmotstand EI 30 Enkel vegg uten vinduer og dører. Mengde stålstendere = 2,45 løpemeter per m². Isolasjons- Antall U- verdi[w/ m 2 K] Mengde stålstendere tykkelse = 2,45 løpemeter slisser per m² Stender u/ slisser Stender m/ slisser Med VEMPRO vindsperre ,558 0, ,271 0, ,192 0, ,455 0, ,2 0, ,170 0, ,391 0, ,208 0, ,156 0, ,346 0, ,190 0, ,146 0,119 Brannmotstand EI 30 Det er regnet med Stålstenderplate/-rull og 1 mm godstykkelse på stender. Større godstykkelser gir vesentlig høyere U-verdi. CY-Profiler c/c 600 mm. Det er regnet med Stålstenderplate/- rull og 1 mm godstykkelse på stender. Større godstykkelser gir vesentlig høyere U- verdi. CY- Profiler c/ c 600 mm.

46 Betongvegg med utvendig påforing Stenderverket monteres helt inntil betongveggen med senteravstand 600 mm. Mellom stenderne monteres GLAVA Plate/Rull. Alternativ kan det monteres horisontale utforinger på stenderverket, f.eks. 48x48 mm. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. 46 Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 30. Betongvegg med utvendig påforing og VEMPRO vindsperre

47 Husk å avstive/ forankre bygget også under byggeperioden. U- verdiene under er beregnet med vindsperre av papp, gips e.l. Vindsperre av 12 mm porøs trefiberplate vil gi bedre U- verdi, spesielt ved små isolasjonstykkelser. Betongvegg Brannmotstanden er avhengig med av utvendig betongveggens påforing tykkelse og armering, og VEMPRO se "Brannmotstand vindsperre for betong". Enebolig, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre (hhv Med VEMPRO 36 og 48 mm vindsperre stender). U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksbredde og isolasjonstykkelse 36 mm stender 48 mm stender 100 0,362 0,374 0,388 0,394 0,383 0,395 0,407 0, ,256 0,265 0,275 0,279 0,273 0,282 0,290 0, ,199 0,206 0,213 0,217 0,212 0,219 0,226 0, ,179 0,185 0,192 0,195 0,191 0,197 0,204 0, ,163 0,169 0,175 0,178 0,175 0,181 0,186 0,189 Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Med VEMPRO vindsperre Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksbredde og isolasjonstykkelse 36 mm stender 48 mm stender 100 0,382 0,392 0,409 0,414 0,409 0,420 0,431 0, ,272 0,280 0,289 0,293 0,292 0,301 0,309 0, ,212 0,218 0,224 0,228 0,227 0,234 0,240 0, ,190 0,196 0,203 0,206 0,206 0,212 0,217 0, ,174 0,179 0,185 0,188 0,189 0,194 0,199 0,201 Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m Med VEMPRO vindsperre U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksbredde og isolasjonstykkelse 36 mm stender 48 mm stender 200 0,212 0,218 0,224 0,228 0,227 0,234 0,240 A 37 0, ,190 0,382 0,196 0,392 0,203 0,409 0,206 0,414 0,206 0,409 0,212 0,420 0,217 0,431 0,220 0, ,174 0,272 0,179 0,280 0,185 0,289 0,188 0,293 0,189 0,292 0,194 0,301 0,199 0,309 0,201 0, ,212 0,218 0,224 0,228 0,227 0,234 0,240 0, ,190 0,196 0,203 0,206 0,206 0,212 0,217 0,220 Stort næringsbygg, 250 0,174 romhøyde 0,179 3,5 m. 0,185 0,188 0,189 0,194 0,199 0,201 med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m Med VEMPRO vindsperre U- verdi[w/ m 2 K] Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 Isolasjons- Bindingsverksbredde og 48 mm stender) og isolasjonstykkelse Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m tykkelse Med VEMPRO vindsperre 36 mm stender 48 mm stender U- verdi[w/ m 2 K] Isolasjons- Bindingsverksbredde og isolasjonstykkelse tykkelse 100 0,402 0,411 0,430 0,434 0,4 0,445 0,455 0, mm stender 48 mm stender 150 0,287 0,295 0,304 0,307 0,311 0,320 0,328 0, ,225 0,231 0,236 0,239 0,243 0,250 0,255 A 37 0, ,202 0,402 0,208 0,411 0,213 0,430 0,216 0,434 0,220 0,4 0,226 0,445 0,231 0,455 0,234 0, ,184 0,287 0,190 0,295 0,195 0,304 0,198 0,307 0,202 0,311 0,207 0,320 0,212 0,328 0,214 0,1 Veggfelt 200 med 9 og 12 % 0,225 treandel (hhv 0, og 48 0,236 mm stender) 0,239 0,243 0,250 0,255 0,259 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill 223 0,202 0,208 0,213 0,216 0,220 0,226 0,231 0,234 Med VEMPRO 250 vindsperre 0,184 0,190 0,195 0,198 0,202 0,207 0,212 0,214 Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) U- verdi[w/ m 2 K] Vegg Vegg viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. med med høyde høyde 2,4 2,4 m uten m uten vinduer vinduer og dører. og Bindingsverksbredde Viser dører. en U- verdi med og kun isolasjonstykkelse stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og Tabellen bunnsvill Veggfelt 36 mm stender 48 mm stender Med VEMPRO med 9 vindsperre og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). A 37 U- 38 verdi[w/ m K] Isolasjons ,340 0,4 Bindingsverksbredde 0,367 0,373 og 0,6 isolasjonstykkelse 0,368 0,381 0,387 tykkelse 150 0, ,250 mm stender 0,259 0,264 0, ,261 mm stender 0,271 0, ,185 0,193 0,201 0,205 0,195 0,203 0,210 A 37 0, ,166 0,174 0,180 0,184 0,175 0,182 0,189 0, ,340 0,152 0,4 0,159 0,367 0,165 0,373 0,168 0,6 0,160 0,368 0,167 0,381 0,173 0,387 0, ,240 0,250 0,259 0,264 0,252 0,261 0,271 0, ,185 0,193 0,201 0,205 0,195 0,203 0,210 0,214 Ny beregningsforutsetninger 223 0,166 for U- verdier. 0,174 0,180 0,184 0,175 0,182 0,189 0,192 Trevirkemengden 250 har en 0,152 viktig betydning 0,159 for isolering 0,165 av ytterveggen. 0,168 Les 0,160 nærmere om 0,167 nye og gamle 0,173 0,176 beregningsforutsetninger. Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 cm, Ny beregningsforutsetninger i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. for U- verdier. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning fra SINTEF Byggforsk. Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle I beregningsforutsetninger. praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned. cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt Den at det nevnte er dette anvisningen som var beskrevet ( ) i gjeldene er nå oppdatert, anvisning utvidet og publisert. fra SINTEF Byggforsk. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene. I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med GLAVA vinduer og synliggjør dører, det dette faktum ved av å bruke vegglengder fire tabeller. ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra 47

48 Yttervegg av lettklinker med utvendig påforing Stenderverket monteres helt inntil lettklinkerveggen med senteravstand 600 mm. Lettklinkerblokker har åpen porestruktur, og må poretettes for å unngå konveksjon i blokkene. Dette kan gjøres med, slemming, puss eller sparkel. Mellom stenderne monteres GLAVA Plate/Rull. Alternativ kan det monteres horisontale utforinger på stenderverket, f.eks. 48x48 mm. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå. 48 Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. U-verdiene under er beregnet med vindsperre av papp, gips e.l. Vindsperre av 12 mm porøs trefiberplate vil gi bedre U-verdi, spesielt ved små isolasjonstykkelser. Fig. 31. Yttervegg av lettklinker med utvendig påforing og VEMPRO vindsperre Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K]

49 Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/ forankre bygget også under byggeperioden. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) U- verdiene under er beregnet med vindsperre av papp, gips e.l. Vindsperre av 12 mm porøs trefiberplate vil gi bedre Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i U- verdi, spesielt ved små isolasjonstykkelser. småhus av tre. Brannmotstanden er avhengig av blokktykkelsen. Yttervegg av lettklinker med utvendig påforing og VEMPRO vindsperre Veggfelt med ca % treandel Veggfelt med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Tabellen viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill Med VEMPRO vindsperre Isolasjonsklasse Blokktykkelse Isolasjonsklasse Blokktykkelse ,490 0,460 0,437 0,410 0,452 0,426 0,403 0, ,501 0,469 0,452 0,415 A 37 0,511 0,478 0,445 0, ,463 0,436 0,411 0,383 A 37 0,474 0,445 0,419 0, ,323 0,310 0,300 0,285 0,296 0,284 0,274 0, ,2 0,317 0,306 0, ,305 0,292 0,281 0,267 A 37 0,340 0,325 0,313 0,298 A 37 0,313 0,300 0,289 0,274 0,242 0,234 0,228 0,129 0,220 0,213 0,208 0, ,249 0,240 0,234 0, ,228 0,220 0,214 0,206 A 37 0,255 0,246 0,240 0,230 A 37 0,2 0,227 0,220 0,211 0,193 0,188 0,183 0,179 0,175 0,171 0,167 0, ,199 0,193 0,189 0, ,182 0,177 0,173 0,167 A 37 0,204 0,199 0,194 0,188 A 37 0,188 0,183 0,178 0,172 0,162 0,158 0,155 0,152 0,147 0,144 0,141 0, ,167 0,163 0,160 0, ,152 0,149 0,146 0,142 A 37 0,171 0,167 0,164 0,160 A 37 0,157 0,154 0,151 0,146 Brannmotstanden er avhengig av blokktykkelsen. Nye beregningsforutsetninger for U- verdi Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning fra SINTEF Byggforsk. I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned. Den nevnte anvisningen ( ) er nå oppdatert, utvidet og publisert. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene. GLAVA synliggjør dette ved å bruke fire tabeller. Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

50 Teglforblendet bindingsverksvegg Bærende bindingsverksvegg med 1/2-steins forblendet teglvegg. I hulrommet benyttes GLAVA Murplate 32 som er spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt, og har Teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk. Vindsperre av GU gips benyttes mellom stenderverksisolasjonen og murplaten. Mellom murplaten og yttervangen bør det være en mm bred luftespalte. Teglforblendingen festes til stenderverket med bindere (4 stk. pr m 2 ) med fall mot ytre vange. 50 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig. 32. Teglforblendet bindingsverksvegg og vindsperre av GU gips

51 Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning. Husk å avstive/ forankre bygget også under byggeperioden. Teglforblendet bindingsverksvegg og vindsperre av GU gips Enebolig, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m. normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Tykkelse U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse 48 x 98/ x 148/ x 198/ ,250 0,256 0,261 0,263 0,198 0,203 0,208 0,210 0,164 0,169 0,173 0, ,186 0,189 0,192 0,193 0,156 0,159 0,161 0,163 0,134 0,136 0,139 0, ,149 0,150 0,152 0,153 0,128 0,130 0,132 0,1 0,113 0,115 0,117 0,118 REI 30 / REI ) Forutsetter 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stender og 9,5 mm GU Tykkelse 51 Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 22 % treandel. Tykkelse U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse 48 x 98/ x 148/ x 198/ ,269 0,275 0,281 0,283 0,215 0,220 0,224 0,225 0,178 0,182 0,186 0, ,203 0,206 0,208 0,209 0,170 0,172 0,175 0,176 0,146 0,148 0,151 0, ,162 0,163 0,165 0,166 0,140 0,142 0,144 0,144 0,123 0,125 0,127 0,128 REI 30 / REI 60 1 Fotnotene gjelder alle tabeller: ¹) Forutsetter 15 mm branngips og min. 36 x 148 mm bindingsverk og vindsperre av 9 mm GU plate. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) Brannmotstand Tykkelse U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse 48 x 98/ x 148/ x 198/ ,329 0,4 0,340 0,343 0,264 0,269 0,272 0,272 0,218 0,222 0,226 0,227 Brannmotstand ,203 0,203 0,206 0,206 0,208 0,208 0,209 0,209 0,170 0,170 0,172 0,172 0,175 0,175 0,176 0,176 0,146 0,146 0,148 0,148 0,151 0,151 0,152 0, ,162 0,163 0,165 0,166 0,140 0,140 0,142 0,142 0,144 0,144 0,144 0,144 0,123 0,123 0,125 0,125 0,127 0,127 0,128 0,128 Brannmotstand REI 30 / REI 60 1 Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 26 % treandel. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse 48 x 98/ x 148/ x 198/ ,329 0,4 0,340 0,343 0,264 0,269 0,272 0,272 0,218 0,222 0,226 0, ,251 0,254 0,254 0,255 0,212 0,214 0,215 0,216 0,181 0,182 0,186 0, ,203 0,203 0,204 0,205 0,176 0,177 0,178 0,178 0,155 0,156 0,158 0,159 Brannmotstand REI / REI Vegg med romhøyde 2,4 m. Vegg med romhøyde 2,4 m. m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi uten vinduer og dører, kun stendere c/ 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Tabellen Viser en U- Veggfelt med viser verdi uten og U-verdier vinduer og 12 treandel med dører, (hhv stendere kun stendere 36 og 48 mm c/c c/ stender) 600 c 60 mm, cm, samt med en enkel topp- og topp- bunnsvill. og bunnsvill. Veggfelt med med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse U- verdi[w/ m 2 K] Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse 48 x 98/ x 148/ x 198/ x 98/ x 148/ x 198/150 Tykkelse Tykkelse 50 0,229 0,2 0,240 0,242 0,181 0,186 0,191 0,193 0,150 0,154 0,159 0, ,229 0,2 0,240 0,242 0,181 0,186 0,191 0,193 0,150 0,154 0,159 0, ,169 0,172 0,175 0,177 0,141 0,144 0,147 0,148 0,121 0,124 0,127 0, ,169 0,172 0,175 0,177 0,141 0,144 0,147 0,148 0,121 0,124 0,127 0, ,134 0,136 0,138 0,139 0,116 0,118 0,120 0,121 0,102 0,104 0,106 0, ,134 0,136 0,138 0,139 0,116 0,118 0,120 0,121 0,102 0,104 0,106 0,107 Brannmotstand Brann- REI 30 / REI 60 1 REI 30 / REI 60 1 motstand 1) Forutsetter 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stender og 9,5 mm GU 1) Forutsetter 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stender og 9,5 mm GU Nye beregningsforutsetninger for U- verdi Nye beregningsforutsetninger for U- verdi Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle Trevirkemengden beregningsforutsetninger. har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 cm, Frem i tillegg til til nå en har toppsvill U- verdien og en for bunnsvill. yttervegger Dette tatt gjelder høyde våre for en tidligere, trevirkemengde og andre som produsenters kun utgjør U- stendere verditabeller, satt opp samt i c/ at c 60 det cm, er i dette tillegg som til en var toppsvill beskrevet og i en gjeldene bunnsvill. anvisning Dette gjelder våre fra tidligere, SINTEF og Byggforsk. andre produsenters U- verditabeller, samt at det er dette I praksis som vet var vi beskrevet at trevirkeandelen i gjeldene er anvisning mye større Vi snakker fra SINTEF da om Byggforsk. ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer I og praksis dører, vet det vi faktum at trevirkeandelen av vegglengder er mye ikke større. går opp Vi i snakker modulmål, da eventuelle om ekstra stendere doble bunn- og losholter eller toppsviller, i forbindelse ekstra med stendere vinduer i og forbindelse dører, det med faktum hjørner av vegglengder og hvor konsentrerte ikke går opp i laster modulmål, skal føres eventuelle ned. doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i

52 Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 Teglforblendet betongvegg Hulrommet i ytterveggen isoleres med GLAVA Murplate 32 som er spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt, og har Teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk. Isolasjonen monteres omhyggelig slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon og yttervange bør det være en mm bred luftespalte. Bindere (4 stk. pr. m 2 ) plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles helt med mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver stående fuge skal være åpen for drenering/utlufting av eventuell fuktighet. Konstruksjonen har luftlydisolasjon R w > 60 db. 52 TEGLFORBLENDET BETONGVEGG Hulrommet i ytterveggen isoleres med GLAVA Murplate 32 som er spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt. Isolasjonen monteres omhyggelig slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon og yttervange bør det være en mm bred luftespalte. Bindere (4 stk. pr. m 2 ) plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles helt med Fig. 32. Teglforblendet mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver stående fuge skal være åpen for drenering/ utlufting av betongvegg eventuell fuktighet. Konstruksjonen har luftlydisolasjon R w > 60 db. U-verdien er beregnet med 4 stk stålbindere pr m². U- verdien er beregnet med 4 stk stålbindere pr m². U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] U- verdi (W/m²K) Murplate 32 Murplate ,526 0, ,292 0, ,202 0, ,155 0, ,125 0, ,105 0,111 Brannmotstand Avhengig av betongtykkelse og armeringsdybde U- verdien er beregnet etter NS- EN ISO Ny beregningsforutsetninger for U- verdier.

53 Bærende yttervegg av tegl Hulrommet i ytterveggen isoleres med GLAVA Murplate 32 som er spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt, og har Teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk. Isolasjonen monteres omhyggelig slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon og yttervange bør det være en mm bred luftespalte. Bindere (4 stk. pr. m 2 ) plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles helt med mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver stående fuge skal være åpen for drenering/utlufting av eventuell fuktighet. 53 BÆRENDE YTTERVEGG I TEGL Hulrommet i ytterveggen isoleres Fig.. med Bærende GLAVA Murplate 32 som er spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt. yttervegg i tegl Isolasjonen monteres omhyggelig slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon og yttervange bør det være en mm bred luftespalte. Bindere (4 stk. pr. m 2 ) plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles helt med mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver stående fuge skal være åpen for drenering/ utlufting av eventuell fuktighet. U-verdien er beregnet med 4 stk stålbindere pr m². U- verdien er beregnet med 4 stk stålbindere pr m². U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] U- verdi (W/m²K) Murplate 32 Murplate ,513 0, ,288 0, ,200 0, ,153 0, ,124 0, ,105 0,111 Brannmotstand REI 120 Verdien er beregnet etter NS- EN ISO Ny beregningsforutsetninger for U- verdier. Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

54 Kjelleryttervegg av lettklinker Kjelleryttervegg av strengmurt lettklinker isoleres innvendig med GLAVA Plate/ Rull. Lettklinker- og porebetongblokker har åpen porestruktur. Utvendig må blokkene fuktsikres med to lag slemming eller puss. Innvendig må de poretettes for å unngå konveksjon i blokkene. Dette kan gjøres med sparkling, slemming eller puss. Bindingsverket settes opp med 20 mm avstand til murveggen. Det vil hindre muligheten for evt. kapillær vandring mellom treverk og mur. Bunnsvill, hvis denne står på støpt gulv e.l. må settes på et kapillærbrytende sjikt av f.eks. grunnmurspapp. Monteres bindingsverket rett på murveggen må det legges et kapillærbrytende sjikt mellom utforing og mur. 54 For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at minimum 10 cm av isolasjonen legges utvendig. Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og fuktskader på grunn av kondens. Når det isoleres på innsiden reduseres varmetapet til mur/betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen og nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks mm for lettklinker- og porebetongvegger. For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL-A-N når du skal tilbakefylle med drenerende masser. Perimate DI-A-N er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig. Dampsperre benyttes kun i innvendig påforede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand. Fig. 34. Kjelleryttervegg av lettkinker Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K]

55 reduseres varmetapet til mur/ betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen og nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks mm for lettklinker- og porebetongvegger. Kjelleryttervegg av lettklinker Dampsperre benyttes kun i innvendig påfôrede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand. For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL- A- N når du skal tilbakefylle med drenerende masser. Perimate DI- A- N er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig. Utv. + innv. Utvendig isolasjonsklasse [mw/ mk] ved oppfyllingshøyde 0 m 1 m 2 m ,26 0,25 0, ,23 0,22 0, ,20 0,19 0, ,21 0,20 0, ,22 0,21 0,18 0,19 0,18 0, ,20 0,19 0,17 0,17 0,16 0, ,17 0,16 0,14 0,24 0,23 0, ,25 0,24 0,21 0,19 0,18 0, ,19 0,18 0,16 0,17 0,16 0, ,18 0,17 0,15 0,16 0,15 0, ,16 0,15 0, ,15 0,14 0,13 55 Tabellen viser to isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. Innvendig isolasjon λ = 0,0 W/mK. Tabellen U-verdien viser gjelder to for isolasjonsklasser grunnforhold av for løsmasser. utvendig Det isolasjon. er beregnet Innvendig 250 mm isolasjon lettklinkerblokk. λ = 0,0 W/ mk. U- verdien gjelder for U-verdiene grunnforhold som er av vist løsmasser. ved 1 og 2 Ved meters fjell/ oppfyllingshøyde berg vil vi få et tillegg er gjennomsnittsverdier i U- verdien på opptil som 0,1 inkluderer W/ mk. del Det av er vegg beregnet som er 250 over mm terreng. lettklinkerblokk. Disse U-verdiene er hentet fra Byggdetaljblad , og enkelte av verdiene er interpolert.

56 Kjelleryttervegg av betong For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at minimum 10 cm av isolasjonen legges utvendig. Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og fuktskader på grunn av kondens. Når det isoleres på innsiden reduseres varmetapet til mur/betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen og nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks. 50 mm for betongvegger. 56 Bindingsverket settes opp med 20 mm avstand til murveggen. Det vil hindre muligheten for evt. kapillær vandring mellom treverk og mur. Bunnsvill, hvis denne står på støpt gulv e.l. må settes på et kapillærbrytende sjikt av f.eks. grunnmurspapp. Monteres bindingsverket rett på murveggen må det legges et kapillærbrytende sjikt mellom utforing og betong. Dampsperre benyttes kun i innvendig påforede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand. For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL-A-N når du skal tilbakefylle med drenerende masser. Perimate DI-A-N er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig. Nye beregningsforutsetninger for U-verdier. Les mer om dette på side 13. U-verdikrav TEK10 for yttervegg Krav: 0,18 [W/m 2 K] Minstekrav 0,22 [W/m 2 K] Fig.. Kjelleryttervegg av betong

57 For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at minimum 10 cm av isolasjonen legges utvendig. Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og fuktskader på grunn av kondens. Når det isoleres på innsiden reduseres varmetapet til mur/ betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen og nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks. 50 mm for betongvegger. Dampsperre Kjelleryttervegg benyttes kun i innvendig av betong påfôrede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand. For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL- A- N når du skal tilbakefylle med drenerende masser. Perimate DI- A- N er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig. Utv. + innv. Utvendig isolasjonsklasse [mw/ mk] ved oppfyllingshøyde 0 m 1 m 2 m , 0, 0, ,30 0,28 0, ,25 0,24 0, ,27 0,25 0, ,28 0,26 0,23 0,24 0,23 0, ,25 0,24 0,21 0,21 0,20 0, ,21 0,20 0,18 0,32 0,30 0, , 0,31 0,26 0,24 0,23 0, ,24 0,23 0,20 0,21 0,20 0, ,22 0,21 0,18 0,19 0,18 0, ,19 0,18 0, ,17 0,16 0,14 57 Tabellen viser to isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. Innvendig isolasjon λ = 0,0 W/mK. U-verdien gjelder for grunnforhold av løsmasser. Det er beregnet 200 mm betong. Tabellen viser to ulike isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. For innvendig isolasjon er λ = 0,0 W/ mk. U- U-verdiene som er vist ved 1 og 2 meters oppfyllingshøyde er gjennomsnittsverdier som inkluderer del av vegg som er over verdien terreng. gjelder Disse U-verdiene for grunnforhold er hentet av fra løsmasser. Byggdetaljblad Ved fjell/ , berg og vil enkelte vi få et av tillegg verdiene i U- verdien interpolert. på opptil 0,1 W/ mk.

58 Bruksområdet er generelt begrenset til brannklasse GLAVA Trollveggen Trollveggen mursystem består av isolerte elementer laget av formstøpt EPS. Elementene er satt sammen av stålbindere i og mellom vangene. Binderne er festet til spikerslag av stål som er støpt inn i elementet. Stålspikerslagene fungerer også som feste for kledning inne og ute. Det er ingen ut- eller innvendige hjørner å forholde seg til, kun rette elementer som tilpasses på byggeplass. Elementene er satt sammen av to EPS-vanger, og leveres i tre dimensjoner. Den indre vangen er alltid 75 mm, mens yttervangene er enten 75, 110 eller 150 mm. Trollveggen kan benyttes til bærende vegger over og under terreng i bolighus med inntil to fulle etasjer over terreng. Innvendig må elementene pusses med min. 8 mm fiberpuss eller kles med 12,5 mm gipsplater(gn). Ved min. 50 mm isolert utforing kan det benyttes kledning av 15 mm trepanel, 12 mm sponplater, 11 mm trefiberplater eller 9 mm kryssfinerplater. Her henviser vi til SINTEF Byggforsk byggdetaljblad Bruk av brennbar isolasjon i bygninger. Under terrengnivå må muren fuktsikres. Vi anbefaler at muren påføres en dampåpen vanntettende primer eller membran fra bunnen og en halv meter opp først. Deretter kan det monteres Styrofoam eller Perimate. Over terreng må muren pusses med min. 8 mm fiberpuss, eller kles med 9 mm GU gips. Det samme gjelder hvis muren er tilleggsisolert med Styrofoam eller Perimate. Det er også mulig å montere en isolert utforing som påføres vindsperre og lekter, for lufting, før kledning. Figurene viser forskjellige løsninger med Trollveggen. Enten elementene alene, med utvendig isolering med Styrofoam/Perimate, innvendig isolering med GLAVA og GLAVA Proff eller en kombinasjon. I tabellene finnes U-verdier for de nevnte kombinasjoner, alene eller med oppfylling utvendig. Dimensjoner Elementet består av to deler: Innervangen har standard tykkelse på 75 mm. Yttervangen kan leveres i 75 mm, 110 mm eller 150 mm tykkelse, avhengig av konstruksjon og ønsket U- verdi. Tilleggsisolering: U- verdi uten oppfylling [W/ m²k] Variant XPS utv. Glassull innv ,258 0,216 0, mm (λ)¹ - - 0, mm (λ)¹ - - 0, mm (λ)² - - 0,1-70 mm (λ)³ - - 0, mm (λ34) 48 mm (λ)¹ 0,151 0,1 0, mm (λ34) 48 mm (λ)¹ 0,153 0,136 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,136 0,123 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,137 0,124 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,126 0,115 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,127 0,116 0, mm (λ34) 75 mm (λ)² - 0,122 0, mm (λ34) 70 mm (λ)³ - 0,126 0, mm (λ36) 75 mm (λ)² 0,115 0,106 0, mm (λ36) 48 mm (λ)³ 0,119 0,108 0, mm (λ34) - 0,188 0,163 0, mm (λ36) - 0,151 0,1 0,121 1) Påforing av 48 x 48 mm. 2) Påforing av 48 x 48 mm med 25 mm kontinuerlig isolasjon bak. 3) Påforing av 48 x 48 mm med 20 mm kontinuerlig isolasjon bak. Fig. 36. Bare element. Fig. 37. Med utvendig isolering av Styrofoam/Perimate Fig. 38. Med innvendig isolering

59 50 mm (λ34) - 0,180 0,156 0, mm (λ36) - 0,145 0,130 0,117 Tilleggsisolering: U- verdi med 1,0 m oppfylling [W/ m²k] Variant XPS utv. Glassull innv ,244 0,206 0, mm (λ)¹ - - 0, mm (λ)¹ - - 0, mm (λ)² - - 0, mm (λ)³ - - 0,1 50 mm (λ34) 48 mm (λ)¹ 0,145 0,130 0, mm (λ34) 48 mm (λ)¹ 0,147 0,131 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,131 0,119 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,132 0,120 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,121 0,111 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,122 0,112 0, mm (λ34) 75 mm (λ)² - 0,118 0, mm (λ34) 70 mm (λ)³ - 0,121 0, mm (λ36) 75 mm (λ)² 0,111 0,102 0, mm (λ36) 48 mm (λ)³ 0,115 0,104 0, mm (λ34) - 0,180 0,156 0, mm (λ36) - 0,145 0,130 0,117 1) Påforing av 48 x 48 mm. 2) Påforing av 48 x 48 mm med 25 mm kontinuerlig isolasjon bak. 3) Påforing av 48 x 48 mm med 20 mm kontinuerlig isolasjon bak. Tilleggsisolering: U- verdi med 2,0 m oppfylling [W/ m²k] Variant XPS utv. Glassull innv ,215 0,183 0, mm (λ)¹ - - 0, mm (λ)¹ - - 0, mm (λ)² - - 0, mm (λ)³ - - 0, mm (λ34) 48 mm (λ)¹ 0,1 0,120 0, mm (λ34) 48 mm (λ)¹ 0,1 0,121 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,121 0,109 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,122 0,110 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,112 0,103 0,095 Fig. 39. Utvendig og innvendig isolering 100 mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,113 0,104 0, mm (λ34) 75 mm (λ)² - 0,109 0, mm (λ34) 70 mm (λ)³ - 0,112 0, mm (λ36) 75 mm (λ)² 0,103 0,096 0,089 Tilleggsisolering: U- verdi med 2,0 m oppfylling [W/ m²k] Variant XPS utv. Glassull innv ,215 0,183 0, mm (λ)¹ - - 0, mm (λ)¹ - - 0, mm (λ)² - - 0, mm (λ)³ - - 0, mm (λ34) 48 mm (λ)¹ 0,1 0,120 0, mm (λ34) 48 mm (λ)¹ 0,1 0,121 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,121 0,109 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,122 0,110 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,112 0,103 0, mm (λ36) 48 mm (λ)¹ 0,113 0,104 0, mm (λ34) 75 mm (λ)² - 0,109 0, mm (λ34) 70 mm (λ)³ - 0,112 0, mm (λ36) 75 mm (λ)² 0,103 0,096 0, mm (λ36) 48 mm (λ)³ 0,106 0,097 0, mm (λ34) - 0,162 0,142 0, mm (λ36) - 0,1 0,120 0,108 1) Påforing av 48 x 48 mm. 2) Påforing av 48 x 48 mm med 25 mm kontinuerlig isolasjon bak. 3) Påforing av 48 x 48 mm med 20 mm kontinuerlig isolasjon bak. Fig. 40. Utvendig isolering, og innvendig isolering med kontinuerlig isolasjon bak, se fotnote 2 og 3 i U-verditabell. 59

60 Lydkrav etter NS 8175 Verdier for luftlydisolasjon R I og trinnlydnivå w LI i klasse C i NS 8175 som regnes for n,w å tilfredsstille Byggeforskriftens krav. Type bruksrom R I w L I n,w Boliger Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer/fellesgang/trapperom o.l. 55 db 53 db 2) Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje, takterrasse o.l. 60 db 48 db 1) I en boenhet fra toalett, bad, bod, altan, terrasse o.l. til en annen boenhet - 58 db Skoler Mellom klasserom og mellom klasserom og fellesarealer, samt mellom samtalerom/ 48 db - personalrom og felles gang uten forbindelse Mellom to klasserom/oppholdsrom, samt til klasserom fra fellesarealer - 63 db Mellom klasserom og fellesgang/korridor med dørforbindelse db - Til klasserom/oppholdsrom fra fellesgang/korridor/trapperom - 58 db 60 Mellom musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving o.l. og andre klasserom/ fellesarealer 60 db 53 db Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse 50 db 58 db 2) Barnehager, skolefritidsordning og førsteklasserom Mellom rom for søvn og hvile/samtalerom/personalrom og andre fellesrom/arealer 48 db 58 db uten dørforbindelse Mellom rom som nevnt foran og andre fellesrom/arealer med dørforbindelse db 63 db 2) Sykehus og pleieanstalter I sykehus mellom senge- eller beboerrom innbyrdes, samt mellom sengerom o.l. og 48 db 58 db 2) fellesarealer/trapperom I pleieanstalter mellom senge- eller beboerrom innbyrdes, samt mellom sengerom o.l. 52 db 58 db 2) og fellesarealer/trapperom Mellom senge- eller beboerrom, fellesrom o.l. og nærings- og servicevirksomhet 60 db 53 db 3) Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse med terskel 39 db - Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse 34 db 63 db uten terskel Overnattingssteder Mellom gjesterom innbyrdes og mellom gjesterom og fellesarealer/trapperom 52 db 58 db Mellom gjesterom og nærings- og servicevirksomhet, garasjer o.l. 60 db 53dB 3) Mellom gjesterom og trafikkert fellesgang/korridor med dørforbindelse 44 db - Mellom gjesterom fra toalett, bad, balkong o.l db Kontorer Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang uten 37 db 63 db dørforbindelse Mellom boenheter innbyrdes og mot fellesarealer, o.l. R I Lydreduksjonstall i Kl. C: 55 db w Trinnlydnivå i Kl. C: 53 db L I n,w Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang med dørforbindelse 24 db - Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse 44 db 58 db 2) Mellom møterom og fellesgang med dørforbindelse 34 db - Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. med behov for konfidensielle samtaler og andre rom 48 db - Mellom rom som foran og korridor med dørforbindelse 34 db - 1) Gjelder til boenhet fra næringsvirksomhet etc. 2) Gjelder fra fellesgang, felles takterrasser o.l. 3) Gjelder fra nærings- og servicevirksomhet o.l.

61 Skillevegger Til skillevegger/lettvegger innenfor samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. For skillevegger innenfor en og samme boenhet stilles det ingen krav til hverken lyd-, brann- eller varmeisolering. Allikevel anbefaler vi at skillevegger isoleres. Det øker brukerkomforten betraktelig. Det gjør at det er enklere å holde forskjellig temperatur mellom f.eks. stue og soverom da de fleste av oss liker at det er kjøligere på soverommet enn i stuen. I tillegg vil isolasjonen gi god støydemping mellom rommene. Forskjellen på en lettvegg med og uten isolasjon er faktisk ganske stor, og kan utgjøre 6 db eller mer. Ørets oppfattelse av lyd registrerer 6 db som en godt merkbar forbedring. Til sammenligning oppfatter øret 8-10 db som en halvering av støyen. Lydenergien spises opp ved at luftpartiklene bremses ved strømning gjennom porene i isolasjonen. Absorpsjonen er størst ved høye frekvenser og øker i teorien med materialtykkelsen og fibermengden. Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA Plate/Rull eller GLAVA Stålstenderplate/-rull. Stålstendere vil normalt gi noe bedre lydreduksjon enn trestendere, avhengig av vegg- og isolasjonstykkelsen. I konstruksjoner hvor det stilles krav til ubrennbare materialer kan man f.eks. benytte gipsplater, stålstendere og glassull. I alle andre tilfeller kan trestendere, sponplater og andre brennbare materialer benyttes. Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til høyelastisk fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke 61 For skillevegger mellom ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet. Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist, men ikke minst, om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). GLAVA sine plate-/rullprodukter er et utmerket valg når det kommer til lydisolering. Isolasjonen har en meget viktig oppgave i å avdempe hulrommet. Det er isolasjonsullens store overflate (mange små/ tynne tråder) som gjør at deler av lyden absorberes. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Kledninger som ikke er lufttette (f.eks. trepanel) anbefales ikke der man ønsker gode lydisolerende egenskaper (forøvrig vil papp bak panelet hjelpe noe). Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt. Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt. mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene Fig.41a Gjennomgående stenderverk Fig. 41. b Forskjøvet stenderverk Fig. 41 c Dobbelt stenderverk

62 Gjennomgående trestender med enkel platekledning Dette er den enkleste type av skilleveggkonstruksjon. Den benyttes i bygninger der det ikke stilles krav til lydisolasjon. Konstruksjonen er bygget opp av stendere med c/c 600 mm, isolert med GLAVA Plate/Rull og ett platelag på hver side. Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Det kan likevel være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. 62 Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygingen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). I konstruksjoner hvor det stilles krav til ubrennbare materialer kan man f.eks. benytte gipsplater, stålstendere og glassull. I alle andre tilfeller kan trestendere, sponplater og andre brennbare materialer benyttes. Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt. Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt. mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene. Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Lydkrav se side 58 Fig. 42. Gjennomgående trestender Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til med at det enkel på et platekledning. senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Sponplate 12 mm Brannmotstand Gipsplate 12,5 mm Branngips 15 mm EI 15 EI 30 EI EI 30 EI 30/ REI 15 EI REI 30 1 REI 30 1 / EI 60 2 EI 60/ REI ) Forutsetter stenderbredde 48 mm 2) Ved å legge på et ekstra lag av 12,5 mm gipsplate på den ene siden oppnås EI 60. 1) Forutsetter stenderbredde 48 mm 2) Ved å legge til et platelag til på den ene siden oppnås EI 60

63 Gjennomgående trestender med dobbel platekledning Denne konstruksjonen anvendes i bygninger der det ikke stilles strenge krav til lydisolasjon. Konstruksjonen bygges opp av trestendere med c/c 600 mm, isoleres med GLAVA Plate/Rull og kles inn med to lag 12,5 mm gipsplater på hver side. 2. platelag monteres med forskutte skjøter. Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA Plate/Rull eller GLAVA Stålstenderplate/-rull. Stålstendere vil normalt gi noe bedre lydreduksjon enn trestendere. 63 Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og 1 tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Kledninger som ikke er lufttette (f.eks. trepanel) anbefales ikke der man ønsker gode lydisolerende egenskaper (forøvrig vil papp bak panelet hjelpe noe). Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krymping føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Fig. 43. Gjennomgående trestender med dobbel platekledning. Brannmotstand EI EI 60 / REI REI 30¹ / EI 60²/ REI 60¹ 1) 1) Forutsetter stenderbredde 48 mm. 2) 2) Ved Ved bruk av 12 mm sponplate ,5 12,5 mm mm gipsplate gipsplate på på hver hver side side oppnåes oppnåes EI 60. EI 60. Lydkrav se side 58

64 Forskjøvet trestenderverk med enkel platekledning Denne konstruksjonen anvendes i bygninger hvor det stilles moderate krav til lydisolasjon. Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer veggtykkelsen i forhold til en vanlig dobbeltvegg. Konstruksjonen er bygget opp av stendere min. 48 x 73 mm med c/c 300 mm plassert på felles svill, som er min. 25 mm større enn stenderne. Annenhver stender forskyves til hver side. Veggen er isolert med GLAVA Plate/Rull og kledd med ett lag 12,5 mm gipsplate på hver side. 64 Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet. Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA Plate/Rull eller GLAVA Stålstenderplate/-rull. Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt. Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt. mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene. Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krymping føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Lydkrav se side 58 Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Fig. 44. Forskjøvet trestenderverk med enkel platekledning Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand EI 30

65 Forskjøvet trestenderverk med dobbel platekledning Denne konstruksjonen anvendes i bygninger hvor det stilles moderate krav til lydisolasjon. Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer veggtykkelsen i forhold til en vanlig dobbeltvegg. Konstruksjonen er bygget opp av stendere min. 48 x 73 mm med c/c 300 mm plassert på felles svill, som er min. 25 mm større enn stenderne. Annenhver stender forskyves til hver side. Veggen er isolert med GLAVA Plate/Rull og kledd med ett lag 12,5 mm gipsplate på hver side. Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. 65 For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet. Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA Plate/Rull eller GLAVA Stålstenderplate/-rull. Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Lydkrav se side 58 Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Fig. 45. Forskjøvet trestenderverk med dobbel platekledning Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke Hulromstykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand EI 60 / REI 30

66 Dobbel trestenderverk med dobbel platekledning Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en dobbeltvegg, bygget opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, bør avstanden mellom dem være 1-2 cm. Veggen isoleres med GLAVA Plate/Rull i to lag. Veggen kles inn med 2 lag 12,5 mm gipsplater på hver side. Disse monteres med forskutte skjøter. 66 For skillevegger mellom to ulike boenheter stilles det både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA Plate/Rull eller GLAVA Stålstenderplate/-rull. Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Lydkrav se side 58 Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå Fig. 46. Dobbelt trestenderverk med luftlekkasjer. dobbel platekledningrestenderverk Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller med dobbel platekledning ikke. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Brannmotstand Stender- Lydreduksjon tykkelse w Lydreduksjon R' [db] Brannmotstand R' w [db] 2 x EI 60 / REI EI 60 REI 30 2 x EI 60 1 / REI 30 2 x EI 60 1 / REI EI 60 / REI EI 60 / REI REI REI ) Ved bruk av 12 mm Agnes sponplate og 16 mm Orkla sponplate på hver side 1) 2) Kan evt. benytte mm sponplate på hver side Ved bruk av 12,5 mm Gyproc Normal(GN) 1) 2) 3) Forutsetter Kan Ved evt. bruk benytte av 12,5 Gyproc mm 12 Gyproc + Normal, 16 mm Normal(GN) GN. sponplate og på 12 hver mm side Agnes 3 vegg på hver side. 2) 3) Ved Forutsetter bruk av 12,5 Gyproc mm Normal, Gyproc Normal, GN. GN og 12 mm Agnes 3 vegg på 3) hver Forutsetter side. 12,5 mm Gyproc Normal, GN og 12 mm Agnes 3 vegg på hver side.

67 Dobbelt trestenderverk med trippel platekledning Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en dobbeltvegg, bygget opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, bør avstanden mellom dem være 1-2 cm. Veggen isoleres med GLAVA Plate/Rull i to lag. Veggen kles inn med 3 lag 12,5 mm gipsplater på hver side. Disse monteres med forskutte skjøter. For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet. 67 Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA Plate/Rull og GLAVA Stålstenderplate/-rull. Stålstendere vil normalt gi noe bedre lydreduksjon enn trestendere. Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Fig. 47 Dobbelt trestenderverk med trippel platekledning Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand EI 90 / REI 60 Lydkrav se side 58

68 Stålstenderverk med ensidig platekledning (sjaktvegg) Denne konstruksjonen benyttes som påforings- eller ensidig kledd sjaktvegg e.l. Til stendere c/c 600 mm skrues første platelag med alle vertikale skjøter understøttet. Andre platelag forskyves ett stenderfelt horisontalt og minimum 300 mm vertikalt i forhold til horisontale skjøter i første platelag. Der det stilles krav til lyd-/ varmeisolasjon, må stenderverket fylles helt eller delvis med GLAVA Plate/Rull. I konstruksjoner hvor det stilles krav til ubrennbare materialer benyttes gipsplater, stålstendere og glassull. 68 Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå Fig. 48. Stålstenderverk med ensidig luftlekkasjer. platekledning (sjaktvegg) Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand EI 30 / EI 60 1 Lydkrav se side 58 1) ¹) Forutsetter Gyproc bruk av 15 Protect mm Gyproc F eller Protect bruk av F Norgips eller 15 mm Brannplate Norgips Brannplate.

69 Gjennomgående stålstender med enkel platekledning Dette er den enkleste form for skilleveggkonstruksjon. Den benyttes i bygninger der det ikke stilles krav til lydisolasjon. Konstruksjonen er bygget opp av stålstendere med c/c 600 mm, isolert med GLAVA Stålstenderplate og kledd med ett lag 12,5 mm gipsplate på hver side. Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). 69 Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå Fig. 49. Gjennomgående stålstender luftlekkasjer. med ensidig platekledning Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand EI 30 / EI 60 1 EI 30 / EI 60 2 Lydkrav se side 58 1) Ved bruk av 15 mm Gyproc Protect F 2) 1) Ved Ved bruk bruk av av Gyproc 15 mm Gyproc Protect Protect F F eller 15 mm Norgips Brannplate 2) Ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate

70 Gjennomgående stålstender med dobbel platekledning Denne konstruksjonen anvendes i bygninger der det ikke stilles strenge krav til lydisolasjon. Konstruksjonen bygges opp av stålstendere med c/c 600 mm, isoleres med GLAVA Stålstenderplate og kles inn med to lag 12,5 mm gipsplater på hver side. Det benyttes elastisk tettelist mellom stendere og tilstøtende konstruksjoner. Gipsplatelagene monteres med forskutte skjøter. 70 Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg/vegg, vegg/tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Kledninger som ikke er lufttette (f.eks. trepanel) anbefales ikke der man ønsker gode lydisolerende egenskaper (forøvrig vil papp bak panelet hjelpe noe). Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Fig. 50 Gjennomgående stålstender med dobbel platekledning Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand EI 60 el. EI Lydkrav se side 58 1) 1) Ved bruk av 15 Gyproc mm Gyproc Protect Protect F F

71 Forskjøvet stålstenderverk med dobbel platekledning Denne konstruksjonen anvendes der det ønskes en skillevegg med gode lydisolerende egenskaper. Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer veggtykkelsen i forhold til dobbeltvegg. Konstruksjonen er bygget opp av to rekker stålstendere med c/c 600 mm plassert på felles bunn og toppsvill. Stenderrekken er forskjøvet 300 mm i forhold til hverandre. Det benyttes elastisk tettelist mellom stendere og tilstøtende konstruksjoner. Gipsplatene monteres med forskutte skjøter. Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. 71 For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver. Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg/vegg, vegg/tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Lydkrav se side 58 Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt. Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt. mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Fig. 51. Forskjøvet stålstenderverk Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning med føre dobbel til at det platekledning på et senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand EI 60 / EI ) Ved bruk av 15 mm Gyproc Protect F eller 15 mm Norgips Brannplate. 1) Ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate

72 Dobbelt stålstenderverk med dobbel platekledning Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en dobbeltvegg, bygget opp av to rekker med stålstendere med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, bør avstanden mellom dem være 1-2 cm. Veggen isoleres med GLAVA Stålstenderplate i to lag. Veggen kles inn med 2 lag 12,5mm gipsplater på hver side. Platelagene monteres med forskutte skjøter. 72 For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver. Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende konstruksjon. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett.i overgangene vegg/vegg, vegg/tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt. Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt. mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre Fig. til at 52. det Dobbel på et senere stålstenderverk tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. med dobbel platekledning Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand 2 x EI 60 2 x x EI 60 / EI Lydkrav se side 58 1) Ved bruk av 15 mm Gyproc Protect F. 1) Ved bruk av Gyproc Protect F

73 Dobbelt stålstenderverk med trippel platekledning Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en dobbeltvegg, bygget opp av to rekker med stålstendere med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, bør avstanden mellom dem være 1-2 cm. Veggen isoleres med GLAVA Stålstenderplate/rull i to lag. Veggen kles inn med 3 lag gipsplater på hver side. Platelagene monteres med forskutte skjøter. For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver. 73 Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med isolasjon). Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA Laftestrimmel eller GLAVA Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtendekonstruksjon. Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg/vegg, vegg/tak osv. bør det tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget med 5-10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper. Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt. Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt. mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Fig. 53. Dobbelt stålstenderverk Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til med at det trippel på et senere platekledning tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand 2 x EI 60 2 x EI 90 1 / EI Lydkrav se side 58 1) Ved bruk av 12,5 mm Gyproc Normal(GN) 2) Ved bruk av 15 mm Gyproc Protect F i det ytterste laget. 1) Ved bruk av Gypoc Normal, GN 2) Ved bruk av Gyproc Protect F i det ytterste laget

74 74 Innvendig vegg av tegl Figuren viser en enkeltvange i tegl med ensidig isolert påforing og platekledning. Tabellen under gjengir lydreduksjonen både med og uten påforingen, og eventuelt med puss. For å oppnå god lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 1 cm fra teglsteinsvangen. Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver. Innvendig vegg av lettklinker Figuren viser en skillevegg av lettklinkerblokker med ensidig isolert påforing med platekledning. Tabellen gjengir lydreduksjonen både med og uten påforingen, og med ensidig puss. For å oppnå god lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 1 cm fra lettklinkerveggen. Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver. INNVENDIG VEGG I TEGL Figuren viser en enkeltvange i tegl med ensidig isolert påforing og platekledning. Tabellen under gjengir lydreduksjonen både med og uten påforingen, og eventuelt med puss. For å oppnå god lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 1 cm fra teglsteinsvangen. Til skillevegger/ lettvegger innenfor samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å Fig. 54. Innvendig vegg i tegl tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand REI 90 (A 90) Lydkrav se side 58 REI 120 (A 120) INNVENDIG VEGG AV LETTKLINKER Figuren viser en skillevegg av lettklinkerblokker med ensidig isolert påforing med platekledning. Tabellen under gjengir lydreduksjonen både med og uten påforingen, og med ensidig puss. For å oppnå god lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 1 cm fra teglsteinsvangen. Til skillevegger/ lettvegger innenfor samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue. For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Fig. 55. Innvendig Konstruksjonen vegg av som lettklinker skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver. Stendertykkelse Lydreduksjon R' w [db] Brannmotstand REI 120 (A 120) REI 240 (A 240) REI 120 (A 120)

75 Tabellen under viser nødvendig tykkelse og armeringsoverdekning for plasstøpte etasjeskillere i betong for å tilfredstille ulike brannmotstander. Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer Verdiene i parantes vil bli overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l). Brannmotstand til betong Dekketykkelse Armeringsdybde A B C REI (10) (10) (10) Tabellen BRANNMOTSTAND under viser nødvendig TIL BETONG tykkelse og armeringsoverdekning for plasstøpte etasjeskillere REI 60i betong for å tilfredstille 80ulike brannmotstander. 20 Dataene (10) er hentet (15) fra SINTEF Tabellen under bygganvisning REI viser 90 nødvendig tykkelse og Verdiene armeringsoverdekning 100 i parantes for plasstøpte vil bli 30 overstyrt etasjeskillere av (15) i andre betong for overdekningskrav tilfredstille ulike REI brannmotstander. 120(korrosjon, heft Dataene o.l). er hentet 120fra NBI byggdetaljer Verdiene i 20 parantes vil bli å overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l). REI REI 240 Brannmotstand 175 Dekketykkelse 65 Armeringsdybde 40 5 A B C A = enveisplate, B= toveisplate l/ b 1,5 og C = toveisplate 1,5 l/ b 2 REI (10) (10) (10) REI (10) (15) REI (15) 20 REI REI REI A = enveisplate, B= B= toveisplate l/ b l/ b 1,5 1,5 og C og = C toveisplate = toveisplate 1,5 1,5 l/ b 2l/ b 2 Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter tilfredstille brannmotstand. antall minutter brannmotstand. Dataene Dataene er hentet er hentet fra NBI fra byggdetaljer SINTEF byggdetaljer og gjelder for vegger med og gjelder slankhet l for / t vegger 25, hvor l med er slankhet l k / t k k 25, hvor l k er knekklengde. knekklengde. Brannmotstand Veggtykkelse / Armeringsdybde σ c 0,15 f ck σ c 0,30 f ck REI / (10) 120 / (10) Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter REI / (15) 140 / 25 brannmotstand. REI / / Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer og gjelder for vegger med slankhet l / t 25, hvor l er REI / 160 / k k knekklengde. REI / / 65 REI 240 Brannmotstand Veggtykkelse / Armeringsdybde 240 / / 85 σ c 0,15 f ck σ c 0,30 f ck σ c = betongspenning, f ck = betongens karakteristiske fasthet REI / (10) 120 / (10) REI / (15) 140 / 25 REI / / REI / 160 / REI / / 65 REI / / 85

76 Lydkrav etter NS 8175 Verdier for luftlydisolasjon R I og trinnlydnivå w LI i klasse C i NS 8175 som regnes for n,w å tilfredsstille Byggeforskriftens krav. Type bruksrom R I w LI n,w Boliger Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer/fellesgang/trapperom o.l. 55 db 53 db 2) Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje, takterrasse o.l. 60 db 48 db 1) I en boenhet fra toalett, bad, bod, altan, terrasse o.l. til en annen boenhet - 58 db Skoler Mellom klasserom og mellom klasserom og fellesarealer, samt mellom samtalerom/ 48 db - personalrom og felles gang uten forbindelse Mellom to klasserom/oppholdsrom, samt til klasserom fra fellesarealer - 63 db Mellom klasserom og fellesgang/korridor med dørforbindelse db - Til klasserom/oppholdsrom fra fellesgang/korridor/trapperom - 58 db 76 Mellom musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving o.l. og andre klasserom/ fellesarealer 60 db 53 db Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse 50 db 58 db 2) Barnehager, skolefritidsordning og førsteklasserom Mellom rom for søvn og hvile/samtalerom/personalrom og andre fellesrom/arealer 48 db 58 db uten dørforbindelse Mellom rom som nevnt foran og andre fellesrom/arealer med dørforbindelse db 63 db 2) Sykehus og pleieanstalter I sykehus mellom senge- eller beboerrom innbyrdes, samt mellom sengerom o.l. og 48 db 58 db 2) fellesarealer/trapperom I pleieanstalter mellom senge- eller beboerrom innbyrdes, samt mellom sengerom o.l. 52 db 58 db 2) og fellesarealer/trapperom Mellom senge- eller beboerrom, fellesrom o.l. og nærings- og servicevirksomhet 60 db 53 db 3) Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse med terskel 39 db - Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse 34 db 63 db uten terskel Overnattingssteder Mellom gjesterom innbyrdes og mellom gjesterom og fellesarealer/trapperom 52 db 58 db Mellom gjesterom og nærings- og servicevirksomhet, garasjer o.l. 60 db 53dB 3) Mellom gjesterom og trafikkert fellesgang/korridor med dørforbindelse 44 db - Mellom gjesterom fra toalett, bad, balkong o.l db Kontorer Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang uten 37 db 63 db dørforbindelse Mellom boenheter innbyrdes og mot fellesarealer, o.l. R I Lydreduksjonstall i Kl. C: 55 db w Trinnlydnivå i Kl. C: 53 db L I n,w Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang med dørforbindelse 24 db - Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse 44 db 58 db 2) Mellom møterom og fellesgang med dørforbindelse 34 db - Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. med behov for konfidensielle samtaler og andre rom 48 db - Mellom rom som foran og korridor med dørforbindelse 34 db - 1) Gjelder til boenhet fra næringsvirksomhet etc. 2) Gjelder fra fellesgang, felles takterrasser o.l. 3) Gjelder fra nærings- og servicevirksomhet o.l.

77 Etasjeskillere Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet som regel blir oppfylt. Etasjeskillere De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjonen er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren, men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk av panel i himling. Flytende gulv Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord (1-2 mm) litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3 mm spalte mot vegg. Så legges min. 18 mm gulvspon, evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist og det fuges med høyelastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det bedre verdier. (luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres). Lydisolerende himling En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes / skrues til lektene. Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside i heltre, I-bjelke og direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/c 1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling. Trelektene må være minst 30 x 48 mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for to lag spon- eller gipsplater. Trebjelkelag Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av GLAVA og 38, samt ved bruk av enten heltreeller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserende himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Det medfører at spennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se SINTEF bygganvisning ). Lettklinker / Betong Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflatebehandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på under siden. Poretettingen utføres med to lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GLAVA Trinnlydplate. Alternativt benyttes to lag plastfolie. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. 77

78 78 Bjelkelag med gjennomgående bjelker Tradisjonelt bjelkelag som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til lydisolasjon. Som overgulv brukes 22 mm gulvsponplater og 4 mm belegg. Som himling er det benyttet 12 mm sponplater festet til lektene som igjen er festet til bjelkene. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Enkle trebjelkelag, hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene, lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk av panel i himling. Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av Proff og 38, samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se SINTEF bygganvisning ). BJELKELAG MED GJENNOMGÅENDE BJELKER Tradisjonelt bjelkelag som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til lydisolasjon. Som overgulv brukes 22 mm gulvsponplater og 4 mm belegg. Som himling er benyttet 12 mm sponplater festet til lektene som igjen er festet til bjelkene. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk av panelt himling. Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150? mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av A 37- og 40 isolasjon, samt ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Fig. 56. Bjelkelag med gjennomgående bjelker Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.? (se NBI bygg- detaljblad ). R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 15 / REI 30 1 / REI ) Forutsatt fastholdt isolasjon med ståltrådnett og himling av 12,5 mm gipsplate. 2) REI 60 oppnåes ved bruk av to lag 15 mm branngipsplater. 1) Forutsatt fastholdt isolasjon med ståltrådnett og himling av 12,5 mm gipsplate. REI 60 oppnåes ved bruk av to lag 15 mm branngipsplater. Lydkrav se side 74

79 TREBJELKELAG MED SEKUNDÆRBJELKER Trebjelkelag med sekundærbjelker Tradisjonelt bjelkelag som ikke tilfredsstiller krav til trinnlydnivå. Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt over resten av gulvflaten. Platelaget legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse. Som overgulv legges 22 mm sponplater med limte falser. Øverst legges slitebelegg av vinyl e.l. Sekundærbjelkene plasseres minst mm lavere enn hovedbjelkenes underkant. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning ). Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av Proff og 38, samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se SINTEF bygganvisning ). De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes/skrues til lektene. Tradisjonelt bjelkelag som ikke tilfredsstiller krav til trinnlydnivå Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelaget legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. Som overgulv legges 22 mm sponplater med limte falser. Øverst legges slitebelegg av vinyl e.l. Sekundærbjelkene plasseres minst mm lavere enn hovedbjelkenes underkant. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk av panelt himling. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det bedre verdier. (luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres). Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av A 37- og 40 isolasjon, samt ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se NBI bygg- detaljblad ). En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av Fig. 2 lag 57. platekledning Trebjelkelag som med himling. sekundærbjelker Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes / skrues til lektene. R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 30 / REI ) REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag). Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/c 400 mm 1) REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag). Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm 79 Lydkrav se side 74

80 80 Bjelkelag med slissegulv Bruk 22 mm slissegulv eller spaltegulv over bjelkene og flytende gulv med GLAVA Trinnlydplate. Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt over resten av gulvflaten. Platelagene legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse. Som trykkfordelende sjikt legges to sponplatelag ( mm). Før parkettgulvet legges, rulles det ut 3 mm GLAVA Parkettunderlag. 12 mm sponplate kan erstattes med 12,5 mm gulvgipsplate. På undersiden brukes tradisjonell lydhimling med GLAVA Lydreduksjonsbøyle (lydbøyle), type B, som festes i underkant av bjelkelaget. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbygging, slik at brannkravet som regel automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning ). En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes/skrues til lektene. Lydreduksjonsbøylene monteres med c/c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling. Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av Proff og 38, samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se SINTEF bygganvisning ). Fig. 58. Bjelkelag med slissegulv R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 30 / REI ) REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag). Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm 1) REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag). Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm Lydkrav se side 74

81 Bjelkelag av I-bjelker med elastisk opphengt himling Bjelkelag som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til trinnlydnivå mellom to boenheter. Som overgulv benyttes 22 mm gulvsponplater og gulvbelegg med myk bakside. Tradisjonell lydhimling med GLAVA Lydreduksjonsbøyle, type I, som festes i underkant av bjelkelaget. Tabellverdiene forutsetter I-bjelke på 200 mm. Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av Proff og 38, samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes/skrues til lektene. Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/c 1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling. Trelektene må være minst 30 x 48 mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet som regel automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se SINTEF bygganvisning ). BJELKELAG MED ELASTISK OPPHENGT HIMLING Bjelkelag som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til trinnlydnivå mellom to boenheter. Som overgulv benyttes 22 mm gulvsponplater og gulvbelegg med myk bakside. Tradisjonell lydhimling med GLAVA Lydreduksjonsbøyle (lydbøyle), type B eller I, som festes i underkant av bjelkelaget. Tabellverdiene forutsetter I- bjelke på 200 mm. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk av panelt himling. En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes / skrues til lektene. Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/ c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling. Trelektene må være minst 30x48mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater. Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon Fig. 59. ved Bjelkelag bruk av A med 37- og elastisk 40 isolasjon, opphengt samt himling ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.? (se NBI bygg- detaljblad ). R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 30 / REI ) REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag). Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm 1) REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag). Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm 81 Lydkrav se side 74

82 BJELKELAG MED SPALTEGULV 82 Bjelkelag med spaltegulv Som undergulv legges det først ut spaltegulv av 22 x 95 mm bord med senteravstand 110 mm. Husk at spaltegulv av bord ikke gir samme stivhet til bjelkelaget som evt. slissesponplater. Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt over resten av gulvflaten. Platelagene legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse. 12 mm sponplate kan erstatte 12,5 mm gulvgipsplate. Tabellverdiene forutsetter I-bjelke på 200 mm. På undersiden brukes tradisjonell lydhimling med GLAVA Lydreduksjonsbøyle, type I, som festes i nedre flens på I-bjelken. Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det bedre verdier -luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk av panelt himling. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning ). En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes/skrues til lektene. Som overgulv legges det først ut spaltegulv av 22 x 95 mm bord med senteravstand 110 mm. Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, Trelektene over resten må være av gulvflaten. minst Plate- 30 x lagene 48 mm legges for med himlinger 7-8 mm spalte som mot skrues, veggen. I for spalten himlinger legges GLAVA som Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. 12 mm sponplate kan erstatte 12,5 mm gulvgipsplate. spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene Tabellverdiene forutsetter I- bjelke på 200 mm. På undersiden brukes tradisjonell lydhimling med GLAVA Lydreduksjonsbøyle er dimensjonert (lydbøyle), for to lag type spon- B eller I, eller som festes gipsplater. i underkant Av av lydmessige bjelkelaget. årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget lydreduksjon omfattende ved oppbyggning, bruk av slik Proff at brannkravet og 38, automatisk samt ved blir oppfylt. bruk av enten heltre- eller De I-bjelker. viste måleresultatene For å hindre forutsetter at isolasjonen normal utførelse. faller Den ned samlede under lydisolasjon en brann, er ikke kan bare den bestemt sikres av ved lydreduksjonen hjelp av lekter, til etasjeskilleren ståltråd e.l. men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig Økt stivhet (se NBI byggdetaljblad på bjelkelaget vil og gi ). forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og Enkle vibrasjoner. trebjelkelag, For (hvor å få himling best og effekt undergulv av er en festet lydreduserede direkte til bjelkene) himling lydisolerer og svært flytende dårlig, spesielt gulv er ved det bruk en av panelt himling. fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør Flytende reduseres gulvløsning noe i får forhold vi når ett til eller tradisjonelle flere sjikt legges bjelkelag. løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. (se SINTEF GLAVA bygganvisning ). Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3 mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det bedre verdier. (luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres). En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes / skrues til lektene. Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/ c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling. Trelektene må være minst 30 x 48 mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater. Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av A 37- og 40 isolasjon, samt ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på bjelkelaget Fig. vil 60. gi Bjelkelag forbedrede med egenskaper spaltegulv når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se NBI bygg- detaljblad ). R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 30 / REI 60 1 Lydkrav se side 74 1) REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag). Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/c 400 mm

83 Bjelkelaget har samme oppbygging som konstruksjonen over, men det benyttes 2 lag 15 mm branngipsplater i himlingen. Konstruksjonen tilfredsstiller krav til brannmotstand REI 60 ved fullstendig brannforløp i brannklasse 3. Tabellverdiene forutsetter I- bjelke på 200 mm. Bjelkelag med spaltegulv Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. Lik som fig. 54, men det er brukt to lag 15 mm branngips i himling. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av Konstruksjonen lydreduksjonen til etasjeskilleren tilfredsstiller men også krav lydoverføringen til brannmotstand gjennom de REI tilstøtende 60 ved konstruksjoner. fullstendig brannforløp i brannklasse 3. Tabellverdiene forutsetter I-bjelke på 200 mm. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk av panelt himling. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det bedre verdier. (luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres). En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes / skrues til lektene. Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/ c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling. Trelektene må være minst 30x48? mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater. Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150? mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av A 37- og 40 isolasjon, samt ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og Fig. flytende 61. Bjelkelag gulv er det med en spaltegulv fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.? (se NBI bygg- detaljblad ). 83 R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 60 Lydkrav se side 74

84 84 Dekke av lettklinker med gulvbelegg 30 mm pussavretting og gulvbelegg legges på 200 mm dekke av lettklinker. Konstruksjonen tilfredsstiller ikke forskriftenes krav til hverken luftlydisolasjon eller trinnlydnivå. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. DEKKE AV LETTKLINKER MED GULVBELEGG 30 mm pussavretting og gulvbelegg legges på 200 mm dekke av lettklinker. Konstruksjonen tilfredsstiller ikke forskriftenes krav til hverken luftlydisolasjon eller trinnlydnivå. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende Fig. 62. Dekke betydning av lettklinker på trinnlydisoleringen med gulvbelegg i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 90 Lydkrav se side 74

85 Dekke av lettklinker med flytende plategulv Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside (to lag sandsparkling). Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelagene legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse. Lydreduksjonstallene forutsetter at det benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside. Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med to lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning ). Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside (2 lag sandsparkling). Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelagene legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. Lydreduksjonstallene forutsetter at det benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med 2 lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3mm spalte mot vegg. Så legges Fig. spon 63. Dekke evt. spon av lettklinker og gips med med 7-8 flytende mm spalte plategulv mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI Lydkrav se side 74

86 LETTKLINKERDEKKE MED FLYTENDE SPARKELMASSEGULV 86 Flytende gulv på lettklinkerdekke med sparkelmasse Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside (to lag sandsparkling). GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt direkte på det avrettede dekket. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. Alternativt legges GLAVA Plastfolie (alkalieresistent), med min. 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen/sparkelmassen ikke forsvinner ned i trinnlydplaten. Under den endelige gulvtekkingen legges et egnet underlagssjikt, her vist i form av GLAVA Parkettunderlag under parkett. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside (2 lag sandsparkling). GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt direkte på det avrettede dekket. Deretter legges GLAVA Plastfolie (alkalieresistent), med min. 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen/ sparkelmassen ikke forsvinner ned i trinnlydplaten. Under den endelige gulvtekkingen legges et egnet underlagssjikt, her vist i form av GLAVA Parkettunderlag under parkett. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med 2 lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene Fig. 64. Flytende gulv på lettklinkerdekke med sparkelmasse og parkett forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 90 Lydkrav se side 74

87 LETTKLINKERDEKKE MED FLYTENDE GULV OG PARKETT Lettklinkerdekke med flytende gulv og parkett Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside med to lag sandsparkling. Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelaget legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse. Ved å redusere tykkelsen på lettklinker fra 250 mm til 200 mm vil både lydreduksjonstallet og trinnlydnivået bli 1-2 db dårligere enn tabellverdiene. Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning ). Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside med 2 lag sandsparkling. Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelaget legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. Ved å redusere tykkelsen på lettklinker fra 250 mm til 200 mm vil både lydreduksjonstallet og trinnlydnivået bli 1-2 db dårligere enn tabellverdiene. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med 2 lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre Fig. (forskutte 65. Lettklinker skjøter). med Langs flytende veggene gulv legges og parkett kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI Lydkrav se side 74

88 Lettklinkerdekke, 200 mm, med poretettet overside med 2 lag sand- sparkling. 88 Lettklinkerdekke med lydhimling og flytende plategulv Lettklinkerdekke, 200 mm, med poretettet overside av to lag sandsparkling. Dekket har porøs, upusset underside. Langs vegger legges et 19 mm bord som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelag(ene) legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse. GLAVA Parkettunderlag rulles ut på sponplaten før parketten legges. GLAVA Lydreduksjonsbøyle type D, monteres oppunder dekket. Bøylene monteres med c/c 1200 mm i lengderetningen i lengderetningen. Bøylene monteres slik at lektene ligger på c/c 600 mm. Bøylene skal monteres i forband. D.v.s. at de monteres forskjøvet ovenfor hverandre. På denne måten oppnås god lydisolering og jevnest mulig lastfordeling. I lydbøylene festes min. 30 x 48 mm lekter. Det skal brukes to lag platekledning i bøylene. Der platelagene skal spikres, anbefales bruk av 48 x 48 mm lekter for å få tilstrekkelig spikerfeste. Platelagene monteres med forskutte skjøter og må ikke limes sammen, kun spikres eller skrues til lektene. Mellom lektene legges mm GLAVA Plate/Rull. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjonstall for både trinn- og luftlyd hvis det benyttes akustikkprofil montert på c/c 400 mm. Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning ). Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet som regel automatisk blir oppfylt. Lydkrav se side 74 Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. De Sammenbyggningsdetaljer viste måleresultatene utføres forutsetter nøye, samt god normal tetting utførelse. med fugemasse, Den slik samlede at lydoverføringen lydisolasjon blir minst er ikke mulig (se bare NBI bestemt byggdetaljblad av lydreduksjonen og ). til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom Porøs, upusset de underside. tilstøtende Langs konstruksjoner. vegger legges et 19 Sammenbyggningsdetaljer bord, som kantavstivning, 2-3 mm må fra veggene. utføres GLAVA nøye, samt Trinnlydplate god tetting legges i forbandt, med fugemasse, over resten av gulvflaten. slik lydoverføringen Platelag(ene) legges blir med minst 7-8 mm spalte mulig mot veggen. I (se spalten SINTEF legges GLAVA bygganvisning Rundlist, og det fuges så og med ). elastisk fugemasse. GLAVA Parkettunderlag rulles ut på sponplaten før parketten legges. 50 mm GLAVA Plate/ Rull A 37 legges mellom 36 x 48 mm lekter (c/ c 600 mm) og det monteres akustikkprofil (c/ c 400 mm). Det oppnås tilnærmet samme luftlydisolasjon og trinnlydnivå ved å bruke GLAVA Lydreduksjonsbøyle (type D) (lydbøyle), festet direkte i lettklinkerdekket, og 30 x 48 mm lekter (c/ c 600 mm). Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med 2 lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. 1. Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes / skrues til lektene. Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og direkte i eksisterende Fig. himling. 66. Lettklinkerdekke Bøylene monteres med lydhimling c/ c1200 mm. og For flytende nabolekten plategulv bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling. Trelektene må være minst 30x48? mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater. R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 90

89 Lettklinkerdekke med flytende gulv og lydhimling Lettklinkerdekke, 200 mm, med porøs, upusset overside. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). Undersiden poretettets med to lag sandsparkling. På dekket legges GLAVA Trinnlydplate. GLAVA Plastfolie rulles ut på trinnlydsplaten før sparkelmassen påføres. Husk 50 cm overlapp på plastfolien samt tapede skjøter. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. 89 GLAVA Lydreduksjonsbøyle type D, monteres oppunder dekket. Bøylene monteres med c/c 1200 mm i lengderetningen i lengderetningen. Bøylene monteres slik at lektene ligger på c/c 600 mm. Bøylene skal monteres i forband. D.v.s. at de monteres forskjøvet ovenfor hverandre. På denne måten oppnås god lydisolering og jevnest mulig lastfordeling. I lydbøylene festes min. 30x48 mm lekter. Det skal brukes to lag platekledning i bøylene. Der platelagene skal spikres, anbefales bruk av 48x48 mm lekter for å få tilstrekkelig spikerfeste. Platelagene monteres med forskutte skjøter og må ikke limes sammen, kun spikres eller skrues til lektene. Mellom lektene legges mm GLAVA Plate/Rull. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjonstall for både trinn- og luftlyd hvis det benyttes akustikkprofil montert på c/c 400 mm. Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Poretettingen utføres med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 db og luftlydisolasjonen med 1-3 db for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken. Fig. 67. Flytende gulv med avrettingsmasse på dekke av lettklinker med lydhimling R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 90 Lydkrav se side 74

90 90 Hullbetongdekke med flytende gulv og påstøp Hullbetongdekket børstes rent og avrettes. Oppå legges GLAVA Trinnlydplate i forbandt og tett inntil hverandre. Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GLAVA Trinnlydplate. Alternativt kan det benyttes to lag plastfolie. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. Det benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet som regel automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastidk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). HULLBETONGDEKKE MED FLYTENDE GULV OG PÅSTØP Hullbetongdekket børstes rent. Oppå legges GLAVA Trinnlydplate i forbandt og tett inntil hverandre. Dekket må avrettes hvis det ikke er plant. På trinnlydsplatene legges 0,2 mm GLAVA Plastfolie (alkalieresistent), med 50 cm overlapp og tapede skjøter. Det benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3? mm spalte mot vegg.deretter legges min. 50 mm armert påstøp med 5-10 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere Fig. 68. Hullbetongdekke med flytende gulv og påstøp skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 90

91 Hullbetongdekke med flytende plategulv Hullbetongdekket børstes rent og avrettes. Langs vegger legges et 19 mm bord som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt over resten av gulvflaten. Over trinnlydplaten legges 22 mm gulvsponplate. Platelaget legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning ). De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). HULLBETONGDEKKE MED FLYTENDE PLATEGULV Hullbetongdekket børstes rent. Dekket må avrettes hvis det ikke er plant. Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Over trinnlydplaten legges det en 22 mm gulvsponplate. Platelaget legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med Fig. 69. Hullbetongdekke med flytende plategulv 2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. 91 Hulldekketykkelse R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 90

92 92 Betongdekke med gulvbelegg og lydhimling På betongdekket legges et gulvbelegg med trinnlydsdempende baksidebelegg. GLAVA Lydreduksjonsbøyle type D, monteres oppunder dekket. Bøylene monteres med c/c 1200 mm i lengderetningen i lengderetningen. Bøylene monteres slik at lektene ligger på c/c 600 mm. Bøylene skal monteres i forband. D.v.s. at de monteres forskjøvet ovenfor hverandre. På denne måten oppnås god lydisolering og jevnest mulig lastfordeling. I lydbøylene festes min. 30 x 48 mm lekter. Mellom lektene legges mm GLAVA Plate/Rull. Det skal brukes to lag platekledning i bøylene. Der platelagene skal spikres, anbefales bruk av 48x48 mm lekter for å få tilstrekkelig spikerfeste. Platelagene monteres med forskutte skjøter og må ikke limes sammen, kun spikres eller skrues til lektene. Platelagene avsluttes 6 8 mm fra veggene rundt. I spalten legges GLAVA bunnfyllingslist og det fuges med høyelastisk fugemasse. Lydbøylene er dimensjonert for to lag platekledning. Bøylene tåler 20 kg per bøyle, og det beregnes 1,5 2 bøyler per kvadratmeter. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning og ). BETONGDEKKE MED GULVBELEGG OG LYDHIMLING På betongdekket legges et gulvbelegg med trinnlydsdempende baksidebelegg. I underkant av betongdekket er det bygget opp en lydhimling bestående av GLAVA Lydreduksjonsbøyler (type D). I lydreduksjonsbøylene monteres trelekter, min. 30 x 48 mm. To platelag festes i trelektene og monteres med forskutte skjøter. Etter at første platelag er lagt, fuges det ut mot tilstøtende vegger, med en elastisk fugemasse. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes / skrues til lektene. Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/ c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling. Fig. 70. Betongdekke med gulvbelegg og lydhimling Trelektene må være minst 30x48? mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater. R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand Se tabell s. 73 Lydkrav se side 74

93 Betongdekke med flytende gulv av plater og gulvbelegg Betongdekket må avrettes hvis det ikke er plant. Langs vegger legges et 19 mm bord som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelagene legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse. Gulvsponplatene limes godt i falsene. Det brukes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se BETONGDEKKE SINTEF bygganvisning MED FLYTENDE og GULV ). OG PLATEGULV Flytende Betongdekket gulvløsning må avrettes hvis får det vi ikke når er ett plant. eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA Trinnlydplate legges i slik forbandt, løsning. over resten I kombinasjon av gulvflaten. Platelag(ene) med et trykkfordelende legges med 7-8 mm spalte sjikt i mot form veggen. av gips- I spalten og legges sponplatelag, Rundlist, hvor og det fuges kun så er med not elastisk og fjær fugemasse. som limes, Gulvsponplatene vil slik limes konstruksjon godt i falsene. Det gi brukes et overgulv som GLAVA har trinnlyddempende gode lydisolerende gulvbelegg med egenskaper myk bakside. (se SINTEF bygganvinsning ). Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad ). GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7-8 mm spalte mot vegg. I spalten legges Fig. 71. Betongdekke med flytende gulv av GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere plater og gulvbelegg skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. Lydkrav se side 74 R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI 120 Betongdekke med flytende gulv og påstøp Det avrettede betongdekket må børstes rent. På trinnlydplatene legges 0,2 mm GLAVA Plastfolie (alkalieresistent), med 50 cm overlapp og tapede skjøter. Plastfolien kan med fordel legges i to lag. På denne legges 25 mm ganske fuktig påstøp. Oppå legges et armeringsnett og over dette et nytt lag med 25 mm tørr (jordfuktig) påstøp. Påstøpen må ikke tørke for raskt ut. Det benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside. Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke BETONGDEKKE bare bestemt av MED lydreduksjonen FLYTENDE GULV til etasjeskilleren OG PÅSTØP men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt Det avrettede god tetting betongdekket med må fugemasse, børstes rent. slik at lydoverføringen blir minst mulig (se På trinnlydplatene SINTEF bygganvinsning legges 0,2 mm GLAVA Plastfolie og ). (alkalieresistent), med 50 cm overlapp og tapede skjøter. Plastfolien kan med fordel legges i 2 lag. På denne legges 25 mm ganske fuktig påstøp. Oppå legges et armeringsnett og over dette et nytt lag med 25 mm tørr (jordfuktig) påstøp. Påstøpen må ikke tørke for raskt ut. Det benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside. Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se NBI byggdetaljblad og ). Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. GLAVA Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med 2-3? mm spalte mot vegg. Deretter legges min. 50 mm armert påstøp med 5-10 mm spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten. Fig. 72. Betongdekke med flytende gulv og påstøp R' w [db] Lydisolering L' n,w [db] Brannmotstand REI

94 94 U-verdikrav TEK10 for gulv Krav: 0,15 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K]

95 Gulvkonstruksjoner Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt eller tilbakefylling av drenerende masser. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt eller tilbakefylling av drenerende masser. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning. Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet. Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å markisolere ut fra fundament. STYROFOAM XPS er en HKFK-fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunnløsninger. Åpen fundamentering er ikke en anbefalt løsning for permanente boliger. Bjelkelaget må isoleres meget godt og samtidig sikre nøye vindtetting. Vann- og avløpsledninger må frostsikres med varmekabler i isolerte oppstikk. Pilarer og pæler må frostsikres, eller eventuelt føres ned til frostfri dybde. Kryperom med trebjelkelag må ha god ventilasjon, for å redusere faren for mugg og råteskader. Forskriftskravet gjelder som gjennomsnitt for hele gulvflaten (at kravet gjelder for også én meter bredt randfelt langs ytterveggen er nå falt bort). U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av alt isolasjonstykkelsen. Gulvets geometri er avgjørende fordi varmemotstanden i grunnen varierer med avstanden til ytterveggen (varmemotstanden vil bli dårligere jo nærmere ytterveggen vi beveger oss). For å beregne gulvets U-verdi må vi finne fordelingen av antall m 2 gulvareal innenfor følgende avstander fra ytterveggen; 0-1 m, 1-3 m, 3-6 m og over 6 m, slik at vi kan finne en gjennomsnittlig U-verdi. Dette er forholdsvis tidkrevende, derfor har vi i våre tabeller gitt en gjennomsnittlig U-verdi basert på en oppgitt bredde samt lengde/breddeforhold på en frittliggende rektangulær bygning. Generelt sett vil økende bredde på bygningen gi mindre isolasjonstykkelser, mens økende lengde/ breddeforholdet (for et gitt areal) vil gi økende isolasjonstykkelser. Det vil si at varmeisolasjonsmessig er en kvadratisk bygningsform mer fordelaktig enn lange og smale bygninger. Store bygninger vil generelt sett gi mindre isolasjonstykkelser i bakken enn små bygninger. Dette er fordi store bygninger har større arealandel som ligger lengre fra ytterveggen, og som dermed gir bedre varmemotstand. Fig. 73. Gulv på grunn-løsning med GLAVA Ringmurselement 95

96 Gulvbjelkelag mot det fri/stubbeloft Bjelkelaget må isoleres svært godt, hele hulrommet fylles med glassull. Det må utvises stor nøyaktighet ved montering av vindsperren under bjelkelaget for å unngå kalde gulv. Husk at vann- og avløpsrør må frostsikres med varmekabler i isolerte oppstikk. Ved anvendelse av gulvplater må det benyttes spikerslag i randsonen. Pilarer og pæler som ikke står på fjell må telesikres for å redusere faren for telehiv. Kryperom med trebjelkelag må ha god ventilasjon for å redusere faren for mugg- og råteskader. Gulv mot uoppvarmet rom/kjeller I-bjelker benyttes ved store spenn. Hulrommet isoleres med GLAVA I-bjelkeplate. For å fullisolere I-bjelken legges to I-bjelkeplater mot hverandre. 96 GULVBJELKELAG MOT DET FRI/ STUBBELOFT Bjelkelaget må isoleres svært godt, hele hulrommet fylles med glassull. Det må utvises stor nøyaktighet ved montering av vindbeskyttelsen under bjelkelaget for å unngå kalde gulv. Husk at Fig. 74. Gulvbjelkelag mot vann og avløpsrør må frostsikres med varmekabler i isolerte oppstikk. Ved anvendelse av gulvplater må det benyttes det fri/stubbeloft spikerslag i randsonen. Pilarer og pæler som ikke står på fjell må frostisoleres for å redusere faren for telehiv. Kryperom med trebjelkelag må ha god ventilasjon, for å redusere faren for mugg- og råteskader. Bjelkehøyde U- verdi [W/ m 2 K] 36 mm bjelke 48 mm bjelke ,236 0,247 0,257 0,262 0,245 0,255 0,265 0, ,206 0,215 0,224 0,228 0,213 0,222 0,231 0, ,182 0,191 0,199 0,203 0,189 0,197 0,205 0, ,164 0,171 0,178 0,182 0,170 0,177 0,185 0, ,150 0,156 0,162 0,166 0,155 0,162 0,169 0, ,126 0,132 0,138 0,140 0,131 0,137 0,142 0, ,109 0,114 0,119 0,122 0,113 0,118 0,123 0, ,096 0,101 0,105 0,107 0,100 0,104 0,109 0,111 Brannmotstand REI 15 (B 15) Beregningsforutsetninger; Beregningsforutsetninger, husbredde = = 8 8 m, m, mm mm sponplate, sponplate, VEMPRO VEMPRO vindsperre. vindsperre. Forskriftskrav "TEK10" for gulv Termisk: U- verdi 0,15 [W/ m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/ m 2 K] U-verdikrav TEK10 for gulv GULV MOT UOPPVARMET ROM/ KJELLER Krav: 0,15 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] I- bjelker benyttes ved store spenn. Hulrommet isoleres med GLAVA I- bjelkeplate. Ved bruk av heltrebjelke fylles bjelkelaget helt opp med GLAVA Plate/ Rull. Bjelkehøyde U- verdi[w/ m 2 K] I- bjelke ,2 0,246 0,256 0, ,204 0,214 0,223 0, ,181 0,189 0,197 0, ,162 0,170 0,177 0, ,145 0,154 0,161 0, ,124 0,130 0,136 0, ,107 0,112 0,117 0, ,095 0,099 0,103 0,106 Brannmotstand REI 15 Beregningsforutsetninger; husbredde = = 88 m, m, mm mm sponplate, mm mm gipsplate Forskriftskrav "TEK10" for gulv Termisk: U- verdi 0,15 [W/ m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/ m 2 K] Fig. 75. Gulv mot uoppvarmet rom/kjeller

97 Plate på mark Isolerte gulv lagt direkte på grunn er en fundamenteringsmåte som egner seg særlig godt på flatt terreng, hvor nivåforskjellene ikke er store. Betonggulvet støpes på et isolasjonslag av polystyren (EPS eller XPS). Isolasjonen er da i forkant lagt på et avrettet drenerende underlag. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning. Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet. Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament. STYROFOAM XPS er en HKFK-fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunn-løsninger. U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av alt isolasjonstykkelsen. U-verdikrav TEK10 for gulv Krav: 0,15 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] PLATE PÅ MARK Isolerte gulv lagt direkte på grunn er en fundamenteringsmåte som egner seg særlig godt på flatt terreng, hvor nivåforskjellene ikke er store. Betonggulvet støpes på et isolasjonslag av polystyren (EPS eller XPS). Isolasjonen er da i forkant lagt på et avrettet drenerende underlag. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt eller tilbakefylling av drenerende masser. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning. Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet. Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament. XPS - STYROFOAM er en HKFK- fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunnløsninger. Fig. 76. Plate på mark Gulv på grunn har et strengt krav med tanke på varmeisolasjon i henhold til Teknisk forskrift. U- verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1.5, alt isolasjonstykkelsen. se forøvrig innledende tekst. Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/ breddeforhold = 1.5, se forøvrig innledende tekst. Isolasjonsklasse 34 ved sand og grus som grunnforhold Isolasjonsklasse Isolasjonsklasse 37 Isolasjonsklasse ,23 0,23 0,24 0, ,20 0,21 0,22 0, ,18 0,19 0,22 0, ,17 0,17 0,18 0, ,15 0,16 0,16 0, ,14 0,15 0,15 0, ,13 0,14 0,14 0, ,12 0,13 0,13 0, ,12 0,12 0,12 0, ,11 0,11 0,12 0, ,10 0,11 0,11 0,11 97 For leire kan U- verdien reduseres 0,01 W/ m 2 K for tykkelse inntil 160 mm

98 OVERGULV DIREKTE PÅ POLYSTYREN 98 Overgulv direkte på polystyren Løsningen kan benyttes for isolerte gulv lagt direkte på grunn i flatt terreng, men også underetasje i hus som ligger i skrånende terreng. Løsningen er også egnet ved etterisolering av kjellergulv. Isolasjon av EPS eller XPS legges ut på et avrettet drenerende underlaget. Over isolasjonen legges dampsperre og 22 mm gulvsponplater som legges flytende. Behovet for kantavstivning i randsonene må vurderes med tanke på belastning fra møbler og innredning. Løsningen kan benyttes i risikoklasse 1, 2 og 4 og brannklasse 1. Benyttes GLAVA EPS så skal kvaliteten være S 150. Overgangen mellom betong-gulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet. STYROFOAM XPS er en HKFK-fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunnløsninger. U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av alt isolasjonstykkelsen. U-verdikrav TEK10 for gulv Krav: 0,15 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] Løsningen kan benyttes for isolerte gulv lagt direkte på grunnen i flatt terreng, men også underetasje i hus som ligger i skrånende terreng. Isolasjonslaget av polystyren (EPS eller XPS) legges ut på et avrettet drenerede underlag. Over isolasjonslaget kommer dampsperre før gulvplater legges. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt eller tilbakefylling av drenerende masser. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning. Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet. Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament. XPS - STYROFOAM er en HKFK- fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunnløsninger. Gulv på grunn har et strengt krav med tanke på varmeisolasjon i henhold til Teknisk forskrift. Fig. 77. Overgulv direkte på polystyren U- verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av alt isolasjonstykkelsen. Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/ breddeforhold = 1,5, se forøvrig innledende se tekst. forøvrig innledende tekst. Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1,5, Isolasjonsklasse 34 U- verdi[w/ m 2 K]ved sand og grus som grunnforhold Isolasjonsklasse Isolasjonsklasse 37 Isolasjonsklasse ,23 0,23 0,24 0, ,20 0,21 0,22 0, ,18 0,19 0,22 0, ,17 0,17 0,18 0, ,15 0,16 0,16 0, ,14 0,15 0,15 0, ,13 0,14 0,14 0, ,12 0,13 0,13 0, ,12 0,12 0,12 0, ,11 0,11 0,12 0, ,10 0,11 0,11 0,11 For leire kan U- verdien reduseres 0,01 W/m 2 K for tykkelser inntil 160 mm For fjell økes U- verdien med 0,02 W/m 2 K for tykkelser inntil 160 mm For leire fjell økes kan U- verdien med reduseres 0,01 W/m 0,01 2 K W/ for m tykkelser 2 K for tykkelse over 180 inntil mm. 160 mm

99 GULV PÅ GRUNNEN MED GLAVA RINGMURSELEMENT Gulv på grunnen med GLAVA Ringmurselement Bruk av ringmurselement er en god og praktisk løsning for gulv på grunn. GLAVA Ringmurselement er en prefabrikkert fullisolert ringmur. Elementet har en pålimt fibersementplate som er ferdig overflate på elementet. Løsningen fungerer dermed som isolert forskaling med ferdig overflate. Ringmurens isolasjon har betydning for telesikring av selve ringmuren og for varmetapet i gulvets randsone nær ytterveggen. Isolert ringmur må i telefarlig grunn føres minst 0,3 m under terrengnivå samt at XPS-isolasjon skal legges horisontalt ut fra ringmur. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning. Husk at kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å markisolere ut fra fundament. STYROFOAM XPS er en HKFK-fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunnløsninger. U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av alt isolasjonstykkelsen. U-verdikrav TEK10 for gulv Krav: 0,15 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] Ringmurens isolasjon har betydning for telesikring av selve ringmuren og for varmetapet i gulvets randsone nær ytterveggen. Isolert ringmur må i telefarlig grunn føres minst 0,3 m under terrengnivå samt at XPS- isolasjon bør legges horisontalt ut fra ringmur. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt eller tilbakefylling av drenerende masser. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning. Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet. Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament. XPS - STYROFOAM er en HKFK- fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunnløsninger. Fig. Gulv 78. på Gulv grunn på har grunn et strengt med krav GLAVA med tanke Ringmurselement på varmeisolasjon i henhold til Teknisk forskrift. U-verdi verdien er vil være avhengig av av grunnforhold gulvets geometri, og grunnforhold, isolasjonstykkelse. utvendig oppfyllingshøyde, Tabellen men er mest beregnet av for en alt bygning isolasjonstykkelsen. med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1.5. For andre typer bygninger U- verdi avhengig se innledende av grunnforhold tekst. og isolasjonstykkelse. Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/ breddeforhold = 1.5. For andre typer bygninger se innledende tekst. Isolasjonsklasse 34 U- verdi[w/ m 2 K]ved sand og grus som grunnforhold Isolasjonsklasse Isolasjonsklasse 37 Isolasjonsklasse ,23 0,23 0,24 0, ,20 0,21 0,22 0, ,18 0,19 0,22 0, ,17 0,17 0,18 0, ,15 0,16 0,16 0, ,14 0,15 0,15 0, ,13 0,14 0,14 0, ,12 0,13 0,13 0, ,12 0,12 0,12 0, ,11 0,11 0,12 0, ,10 0,11 0,11 0,11 Beregnet tilleggsvarmetap = 0,02 W/mK For leire kan U- verdien reduseres 0,01 W/m 2 K for tykkelser inntil 160 mm? For Beregnet fjell økes tilleggsvarmetap U- verdien med 0,02 = 0,02 W/m W/ 2 K mk for tykkelser inntil 160 mm For fjell økes U- verdien med 0,01 W/m 2 K for tykkelser over 180 mm. 99

100 100 Tilfarergulv over polystyren Tilfarergulv er aktuelt for gulvbord, selvbærende parkett eller undergulv som skal festes til underlaget. I tillegg er det en god løsning der det er behov for å bygge opp for å oppnå samme gulvhøyde som tilliggende rom eller terrasse, rette opp store skjevheter, plassere rør og ledninger mellom massivt dekke og undergulvet eller tilleggsisolering av gulv og etasjeskillere. Ved etterisolering av uisolerte gulvkonstruksjoner av støpt betong på grunn er det forholdsregler man må ta. Siden dampsperren legges på det uisolerte betonggulvet må det ikke isoleres med mer enn 50 mm isolasjon på grunn av fare for kondens. I slike tilfeller er det bedre å velge løsningen med overgulv på polystyren. Isolasjonslag av polystyren legges ut på et avrettet underlag av drenerende masser eller betong. GLAVA Dampsperre legges på betongen før tilfarerne legges ut. Det isoleres mellom tilfarere (f.eks. 48 x 98 mm), som monteres med c/c 600 mm. Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. U-verdikrav TEK10 for gulv Krav: 0,15 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] TILFARERGULV OVER POLYSTYREN Isolasjonslag av polystyren legges ut på et avrettet underlag av drenerende masser eller betong. GLAVA Dampsperre legges på betongen før tilfarerne legges ut. Det isoleres mellom tilfarere (f.eks. 48 x 98 mm), som monteres med c/ c 600 mm. Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt eller tilbakefylling av drenerende masser. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200. Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning. Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet. Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament. XPS - STYROFOAM er en HKFK- fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, Fig. 79. Tilfarergulv fuktopptak over o.l.) polystyren i gulv på grunnløsninger. Gulv på grunn har et strengt krav med tanke på varmeisolasjon i henhold til Teknisk forskrift. Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1.5, Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/ breddeforhold = 1.5, se forøvrig også innledningen se tekst. forøvrig også innledningen tekst. U- verdi[w/ m 2 K]ved sand og grus som grunnforhold ,25 0,25 0,25 0, ,21 0,21 0,22 0, ,17 0,17 0,18 0, ,16 0,16 0,17 0, ,15 0,15 0,16 0, ,14 0,14 0,15 0, ,14 0,14 0,14 0, ,13 0,13 0,13 0, ,12 0,12 0,13 0,13 U- verdiene forutsetter glassull med isolasjonklasse 37. Innvendig isolert ringmur, 50 mm U- kuldebrobryter, verdiene forutsetter under gulv glassull isolasjonsklasse med isolasjonklasse. Beregnet 37. tilleggsvarmetap Innvendig isolert på yg ringmur, = 0,0650 W/mK. mm kuldebrobryter, For fjellgrunn økes under U- verdien gulv isolasjonsklasse med 0,02 W/m 2 K. for tykkelser Beregnet inntil tilleggsvarmetap 130 mm på yg = 0,06 W/ mk. For fjellgrunn økes U- verdien med 0,01 W/m 2 K for tykkelser over 130 mm og inntil 280 mm For fjellgrunn økes U- verdien med 0,02 W/ m2k for tykkelser inntil 130 mm For leiregrunn kan U- verdien reduseres med 0,01 W/m 2 K for tykkelser inntil 280 mm For fjellgrunn økes U- verdien med 0,01 W/ m2k for tykkelser over 130 mm og inntil 280 mm For leiregrunn kan U- verdien reduseres med 0,01 W/ m2k for tykkelser inntil 280 mm

101 Tabellen under viser nødvendig tykkelse og armeringsoverdekning for plasstøpte etasjeskillere i betong for å tilfredstille ulike brannmotstander. Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer Verdiene i parantes vil bli overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l). Brannmotstand til betong Dekketykkelse Armeringsdybde A B C REI (10) (10) (10) Tabellen BRANNMOTSTAND under viser nødvendig TIL BETONG tykkelse og armeringsoverdekning for plasstøpte etasjeskillere REI 60i betong for å tilfredstille 80ulike brannmotstander. 20 Dataene (10) er hentet (15) fra SINTEF Tabellen under bygganvisning REI viser 90 nødvendig tykkelse og Verdiene armeringsoverdekning 100 i parantes for plasstøpte vil bli 30 overstyrt etasjeskillere av (15) i andre betong for overdekningskrav tilfredstille ulike REI brannmotstander. 120(korrosjon, heft Dataene o.l). er hentet 120fra NBI byggdetaljer Verdiene i 20 parantes vil bli å overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l). REI REI 240 Brannmotstand 175 Dekketykkelse 65 Armeringsdybde 40 5 A B C A = enveisplate, B= toveisplate l/ b 1,5 og C = toveisplate 1,5 l/ b 2 REI (10) (10) (10) REI (10) (15) REI (15) 20 REI REI REI A = enveisplate, B= B= toveisplate l/ l/ b b 1,5 1,5 og og C = C toveisplate = toveisplate 1,5 1,5 l/ b l/ 2b 2 Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter tilfredstille brannmotstand. antall minutter brannmotstand. Dataene Dataene er hentet er hentet fra NBI fra byggdetaljer SINTEF byggdetaljer og gjelder for vegger med og gjelder slankhet l for / t vegger 25, hvor l med er slankhet l k / t k k 25, hvor l k er knekklengde. knekklengde. Brannmotstand Veggtykkelse / Armeringsdybde σ c 0,15 f ck σ c 0,30 f ck REI / (10) 120 / (10) Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter REI / (15) 140 / 25 brannmotstand. REI / / Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer og gjelder for vegger med slankhet l / t 25, hvor l er REI / 160 / k k knekklengde. REI / / 65 REI 240 Brannmotstand Veggtykkelse / Armeringsdybde 240 / / 85 σ c 0,15 f ck σ c 0,30 f ck σ c = betongspenning, f ck = betongens karakteristiske fasthet REI / (10) 120 / (10) REI / (15) 140 / 25 REI / / REI / 160 / REI / / 65 REI / / 85

102 Kompakte tak 102 Flate tak er tak med en definert takvinkel < 6 grader. En kompakt takløsning er en konstruksjon uten et tradisjonelt luftesjikt. Mineralull, eventuelt i kombinasjon med skumplast(eps/xps), ligger som homogene sjikt mellom dampsperre og tekking av asfalt, takbelegg, PVC-folie e.l. Det må ikke brukes treverk eller andre organiske materialer i denne løsningen som kan skades av mulig kondens eller innebygget fukt. Løsningen egner seg for store takflater der tradisjonell lufting er vanskelig, eller bygg med flere sammensatte takflater der tilstrekkelig lufting ikke er mulig. Kompakte tak er generelt bedre enn luftede løsninger når det gjelder brannspredning og fare for inndrev av regn eller sne. Trenden i dag er at flere og flere velger kompakte tak til funkisboliger med takterrasse. U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K]

103 Kompakte tak Omvendt tak/duotak med GLAVA EPS/Styrofoam XPS Omvendte tak og duotak er begge gode løsninger der taket skal brukes til takterrasser, parkeringsareale e.l. I mange områder er det dårlig med friområder og med slike løsninger får man en gylden mulighet til å bruke taket som et rekreasjonssted. Disse takløsningene benyttes derfor mer og mer. I et omvendt tak ligger membranen (tettesjiktet) under isolasjonen, ned på det bærende underlaget, som regel av betong. Isolasjonen vil i denne løsningen ligge i et fuktig miljø, og det er derfor viktig å bruke isolasjon med svært lavt fuktopptak. gruppe (TPF) er en bransjesammenslutning med SINTEF Byggforsk som samarbeidspartner. TPF har utgitt publikasjoner med branntekniske løsninger for tak (TPF nr. 6). Følger man anvisningene gitt i dette dokumentet er det å anse som forhåndsgodkjente, preaksepterte løsninger. Har takkonstruksjonen uspesifisert brannmotstand, skal det benyttes isolasjon som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0. Uspesifisert brannmotstand betyr at bærekonstruksjonen ikke har dokumentert bæreevne ved en eventuell brann (R-krav). Isolasjonen skal ikke bidra til økt brannspredning i rømningsfasen. En løsning med Paroc steinull er godkjent i brannklasse 1-3 på bærende konstruksjon av plasstøpt betong, betongelementer, stålplater etc. Det som ofte er utslagsgivende for om det velges kun mineralull eller kombinasjonsløsninger (se kombiløsninger under) er kostnaden ved innkjøp. På større takflater vil det være mer lønnsomt med kombinasjonsløsninger. På boligprosjekter med mer detaljer og mindre arealer vil det være motsatt. Det er ofte tidkrevende å tilpasse to materialer sammen på mindre arealer. konstruksjonen skal holde før den mister sine statiske egenskaper. Kombiløsninger kan da benyttes på underlag av betongelementer eller plasstøpt betong i brannklasse 1-3. Det er også godkjent i brannklasse 1 og 2 på stålplatetak. Bærende takkonstruksjoner av brennbare materialer som trebjelker eller taktro av tre tilfredsstiller ikke Euroklasse A2-s1,d0. GLAVA EPS kan ikke benyttes i disse konstruksjonen med mindre det foreligger særskilt dokumentasjon i hvert enkelt tilfelle. Preaksepterte løsninger gitt i TPF nr. 6, angir to hovedmetoder og hvilke isolasjonskrav som gjelder for detaljløsninger. Hovedmetodene er. Tildekket (begge sider) med ubrennbart materiale Oppdeling i arealer på høyst 400 m 2. Kravet til tildekking på undersiden med ubrennbart materiale gjelder under dette punktet også. I tillegg til valg av hovedmetodene skal detaljer utføres brannteknisk riktig. Paroc steinull benyttes langs gesimser, overlys, sluk etc., der disse er av brennbare materialer eller det ikke er oksygentett i overganger. Utskifting fra brennbare til ubrennbare isolasjonsmaterialer skal også gjøres ved brannvegger og branncellebegrensende vegger. Vi henviser til TPF nr. 6 for branntekniske løsninger. ( 103 Vi anbefaler Styrofoam XPS i ulike kvaliteter, avhengig av hvilke belastninger taket utsettes for. I et duotak legges isolasjonen både over og under tettesjiktet. Det er vanlig å bruke GLAVA EPS i ønsket kvalitet, ofte skråskåret under tettesjiktet og Styrofoam XPS over tettesjiktet som i et omvendt tak. Mineralull tak med Paroc steinull Paroc takisolasjon er en ubrennbar isolasjonsløsning, Euroklasse A2-s1,d0. Valg av isolasjonsprodukter til taket bestemmes med utgangspunkt i veiledningen til teknisk forskrift (TEK 10). Takprodusentens forsknings- Fig veis fall med nedsenket renne Kombiløsninger GLAVA EPS og Paroc steinull kan benyttes på kompakte takløsninger forutsatt at takkonstruksjonen har dokumentert bæreevne ved brann (R-krav). Takkonstruksjoner med R-krav har angitt en tid som

104 104 Betongdekke med Parocløsning U-verditabell for oppbygging med Paroc steinull på undertak av betongdekke. Tabellen er laget med Paroc takprodukter med tilhørende egenskaper. Det er viktig at denne tabellen ikke benyttes for andre produkter enn det som er beskrevet. Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk isolasjon iht beskrivelse av tykkelser i tabellen. Velges avrenningløsning med bruk av nedsenket renne, påvirker det negativt i mange tilfeller for takets U-verdi. Det medfører at isolasjonstykkelsen må økes på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt i tabellen. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan tykkelser opp mot U-verdi krav ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en optimal løsning. ΔU - Vi har ikke beregnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf. Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/skrue må det gjøres beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av gjennomgående skruer/stifter. Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, Beregninger er utført etter NS EN ISO 6946, Fig. 81. Betongdekke med Paroc løsning mm Betongtykkelse mm Nedre sjikt Paroc ULP λ 36 W/ mk mm Øvre sjikt Paroc ROB 80 λ 38 W/ mk mm U- verdi W/ m²k , , , , , , , , , ,092 U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] , , , , ,070

105 Betongdekke med kombiløsning U-verditabell for oppbygging med GLAVA EPS i kombinasjon med Paroc steinull på undertak av betongdekke. Tabellen er laget med GLAVA takprodukter med tilhørende egenskaper. Det er viktig at denne tabellen ikke benyttes for andre produkter enn det som er beskrevet. Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk isolasjon iht beskrivelse av tykkelser i tabellen. Velges avrenningløsning med bruk av nedsenket renne, påvirker det negativt i mange tilfeller for takets U-verdi. Det medfører at isolasjonstykkelsen må økes på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt i tabellen. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan tykkelser opp mot U-verdi krav ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en optimal løsning. ΔU - Vi har ikke beregnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf. Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/skrue må det gjøres beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av gjennomgående skruer/stifter. Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, Beregninger er utført etter NS EN ISO 6946, Fig. 82. Betongdekke med kombi løsning totalt mm Betongdekke tykkelse mm Nedre sjikt GLAVA EPS S80 λ 38 W/ mk mm Øvre sjikt Paroc ROB80 λ 38 W/ mk mm U- verdi W/ m²k , , , , , , , ,121 U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] , , , , ,071

106 106 Stålplatetak med Parocløsning U-verditabell for oppbygging med Paroc steinull på undertak av stålplatetak. Tabellen er laget med Paroc takprodukter med tilhørende egenskaper. Det er viktig at denne tabellen ikke benyttes for andre produkter enn det som er beskrevet. Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk isolasjon iht beskrivelse av tykkelser i tabellen. Velges avrenningløsning med bruk av nedsenket renne, påvirker det negativt i mange tilfeller for takets U-verdi. Det medfører at isolasjonstykkelsen må økes på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt i tabellen. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan tykkelser opp mot U-verdi krav ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en optimal løsning. ΔU - Vi har ikke beregnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf. Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/skrue må det gjøres beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av gjennomgående skruer/stifter. Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, Beregninger er utført etter NS EN ISO 6946, STÅLPLATETAK MED PAROC LØSNING Takisolasjon av Paroc steinull er den brannteknisk beste løsningen for et kompakt tak. Isolasjon som benyttes i kompakte tak med uspesifisert brannmotstand, dvs ikke har dokumentert R- klasse må tilfredstille A2- s1, d0. (ubrennbare materialer) Ved bruk av Paroc steinull er løsningen godkjent i brannklasse 1-3 på bærende konstruksjon av stålplater Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk isolasjon ihht beskrivelse av tykkelser i tabellen under. Velges avrennings løsning med bruk av nedsenket renne, trekker renna i mange tilfeller opp på takets U- verdi som igjen medfører at isolasjonstykkelsen må opp på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt i tabellen under. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan overnevnte tykkelser opp mot u- verdi krav ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en optimal løsning. ΔU - Vi har ikke iberegnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf. Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/ skrue må det gjøres beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av gjennomgående skruer/ stifter. Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, Beregninger er utført etter NS EN ISO 6946, GLAVA AS har ikke prosjekteringsansvar og tar forbehold om eventuelle trykkfeil. Følgende beregningsforutsetninger ligger til grunn: Innvendig/ Utvendig overgangsmotstand Rsi +Rse= 0,14m2K/ W Rtettessjikt=0,03m2K/ W Rdiffusjonssperre=0,05m2K/ W λ Paroc underlagsplater (ULP)= 0,036W/ mk λ Paroc Takboard (ROB80) = 0,038W/ mk Forskriftskrav i TEK 10 er U- verdi 0,13 W/ m2k, med minstekrav på0,18w/ m2k Fig. 83. Stålplatetak med Paroc løsning Brannteknisk riktig isolering av kompakte tak les mer her. Komplett U- verdi oversikt last ned vår nyeste PDF totalt mm Nedre sjikt Paroc ULP λ 36 W/ mk mm Midtre sjikt Paroc ULP λ 36 W/ mk mm Øvre sjikt Paroc ROB80 λ 38 W/ mk mm U- verdi W/ m²k , , , , , , , ,121 U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] , , , , ,072

107 Stålplatetak med kombiløsning U-verditabell for oppbygging med GLAVA EPS i kombinasjon med Paroc steinull på undertak av stålplatetak. Tabellen er laget med GLAVA takprodukter med tilhørende egenskaper. Det er viktig at denne tabellen ikke benyttes for andre produkter enn det som er beskrevet. Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk isolasjon iht beskrivelse av tykkelser i tabellen. Velges avrenningløsning med bruk av nedsenket renne, påvirker det negativt i mange tilfeller for takets U-verdi. Det medfører at isolasjonstykkelsen må økes på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt i tabellen. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan tykkelser opp mot U-verdi krav ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en optimal løsning. ΔU - Vi har ikke beregnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf. Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/skrue må det gjøres beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av gjennomgående skruer/stifter. Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, Beregninger er utført etter NS EN ISO 6946, Fig. 84. Stålplatetak med kombi løsning 107 totalt mm Nedre sjikt Paroc ULP λ 36 W/ mk mm Midtre sjikt GLAVA EPS S80 λ 38 W/ mk mm Øvre sjikt Paroc ROB80 λ 38 W/ mk mm U- verdi W/ m²k , , , , , , , , ,100 U-verdikrav TEK10 for tak Krav: 0,13 [W/m 2 K] Minstekrav 0,18 [W/m 2 K] , , , , ,072

108 Teori termisk isolering 108 Varmetransport Forekommer det en temperaturforskjell mellom to sider av et materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport mot den siden med lavest temperatur. I bygningskontruksjoner vil denne varmetransporten i hovedsak skje gjennom tre transportformer: Ledning Konveksjon (strømning) Stråling Ledning finner sted både i faste stoffer, væsker og gasser og består i at varmen forplanter seg gjennom stoffet som molekylbevegelser. Varmere molekyler overfører gjennom støt noe av sin energi til kaldere og mer energifattige molekyler. Konveksjon (også kalt strømning) finner sted i gasser og væsker. I bygningsfysikken er det stort sett bare konveksjon i luft som har noen praktisk betydning. Konveksjon kan oppstå i et hulrom omgitt av to flater med ulik temperatur. Luften mot den varme overflaten blir oppvarmet, den blir da lettere og stiger opp. Langs den kalde flaten blir luften avkjølt, da blir den tyngre og synker. Tilsammen fører disse mekanismene til at luften i hulrommet sirkulerer. Denne sirkulasjonen, som kalles naturlig ventilasjon, fører til at varme blir transportert fra den varme til den kalde siden. Stråling kan, i motsetning til ledning og konveksjon, også forekomme i vakuum. Varme kan overføres fra en materialoverflate til en annen ved termisk stråling. Alle materialer sender ut (emitterer) termisk stråling som er sterkt avhengig av overflatetemperaturen. Det vil gå en netto varmestrøm fra varm til kald side, fordi en varm overflate sender ut mer stråling enn en kald o C - 20 o C Fig. 85. Ledning. Fig. 86. Konveksjon

109 Varmekonduktivitet Varmetransporten er avhengig av materialenes varmekonduktivitet (også kalt varmeledningsevne). Varmekonduktiviteten blir gjerne forkortet med den greske bokstaven lambda, λ. Dette fører til at varmekonduktiviteten ofte bare blir omtalt som λ (lambda)-verdien. Metall leder varme veldig godt og har med andre ord høy varmekonduktivitet. Gasser og væsker derimot har langt lavere varmekonduktivitet, noe som skyldes mindre molekyltetthet. Teoretisk framstilt vil varmekonduktiviteten være den varmemengde (W) pr. tidsenhet som ved stasjonære forhold går gjennom 1 m 2 av et materiale med tykkelse 1 m, når temperaturforskjellen mellom varm og kald side er 1 K (Kelvin). I varmeteorien benyttes Kelvin i steden for Celsius ( o C), dette har ingen praktisk betydning siden størrelsene er like store og det er temperaturforskjellen ΔT, som er av interesse. Varmekonduktiviteten til et byggemateriale vil være avhengig av materialets struktur (poremengde, porestruktur og porefordeling) og dessuten av fuktinnhold og temperatur. Det sistnevnte punktet er viktig å være klar ved blant annet isolering innenfor VVS-området, der vi isolerer både varme og kalde rør. Normalt øker varmeledningsevnen med temperaturen. For normale bygningskonstruksjoner angis varmekonduktiviteten ved 10 o C middeltemperatur. Når det gjelder materialstrukturen kan en som hovedregel si at materialets varmeisolerende evne vokser med porøsiteten. At det må være slik forstår en lett når en vet at konduktiviteten for luft ligger på ca. 0,025 W/mK mens det faste stoffet i de fleste porøse materialer har verdier som er fra 50 til 200 ganger høyere. Det er altså luft som danner grunnlaget for så å si all varmeisolasjon. Problemet er å få luften til å stå stille (det vil si unngå konveksjon). Dette oppnås ved hjelp av glassullfibre. Varmetransporten gjennom glassullen påvirkes av fibermengde, fiberoverflate og fiberretning. Mineralull må beskyttes mot fuktighet siden varmekonduktiviteten vil øke med økende fuktinnhold. 94 mm GLAVA EXTREM l = 0,0 [W/m K] mm Skumplast, XPS (ekstrudert) l = 0,034 [W/m K] 100 mm GLAVA l= 0,0 [W/m K] 108 mm Skumplast, EPS (ekspandert) l= 0,038 [W/m K] 342 mm Trevirke (gran, furu, sponplater) l = 0,12 [W/m K] 371 mm Porebetong/Gassbetong l = 0,14 [W/m K] 428 mm Løs lettklinker, utvendig i grunnen l = 0,15 [W/m K] 628 mm Gips l = 0,25 [W/m K] 685 mm Lettklinker blokk l = 0,24 [W/m K] 1999 mm Teglstein (hullstein) l = 0,70 [W/m K] 4857 mm Betong l= 2,0 [W/m K] 142,8 meter Stål λ = 50 [W/m K] Fig. 87.

110 110 U-verdi og varmemotstand (R) Varmeledningsevne, lambda (W/mK) Romvekt/densitet (kg/m3) Glassull Steinull Varmeovergangsmotstand Luftsjiktet nærmest den indre og ytre overflate vil på grunn av friksjon motsette seg bevegelse. Denne motstanden kalles varmeovergangsmotstanden. Den utvendige varmeovergangsmotstanden betegnes R se og den innvendige R si. Størrelsen er avhengig av lufthastigheten langs flaten, emisjonstallet og temperaturen. Ved beregninger benyttes faste, standardiserte overgangsmotstander vist i tabell 11. Overgangsmotstand (m 2 K/W) Varmestrømsretning Oppover Horisontal Nedover Varmemotstanden til bygningsdeler av homogene sjikt For konstruksjonsoppbygninger bestående av kun homogene materialsjikt vil den samlede varmemotstanden, R T, være lik summen av motstanden til de enkelte sjikt, i tillegg til varmeovergangsmotstandene: R T = R aj + (d 1 /λ 1 ) + (d 2 /λ 2 ) +... (d n /λ n ) + R se R T = samlet varmemotstand [m 2 K/W] R si = innvendig overgangsmotstand [m 2 K/W] d = materialsjiktets tykkelse [m] λ = varmekonduktivitet [W/m K] R se = utvendig overgangsmotstand [m 2 K/W] Fig. 88. Sammenhengen mellom varmekonduktivitet og densitet/romvekt Innvendig, R si 0,10 0,13 0,17 Beregningsprinsipper, se bilder til artikkel ( Beregningsprinsipper ) Begrepet U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient, forteller hvor lett en byningsdel slipper gjennom varme. U-verdien angir hvor mye varme som pr. tidsenhet (W) går i gjennom et areal på 1 m 2 ved en konstant temperaturforskjell på 1 K (1 o C) mellom konstruksjonendelens to ytterflater. U-verdien for en bygningskonstruksjon kan enten beregnes etter NS-EN ISO 6946:2007, eller måles i laboratorium. For å kunne beregne U-verdien for en konstruksjon må en først beregne de enkelte sjikts varmemotstand: Utvendig, R se 0,04 0,04 0,04 Tabell 1. Overgangsmotstand [m 2 K/W] fra NS-EN ISO 6946 For konstruksjoner som inneholder et godt ventilert luftsjikt ser man bort ifra varmemotstanden av luftsjiktet og alle sjikt mellom luftsjiktet og den yttre omgivelsen. Den utvendige overgangsmotstanden R se settes lik den innvendige overgangsmotstanden R si for den samme komponenten. Fig. 89. Beregningsprinsipp for øvre grenseverdi, R T R T = (d/λ) R = varmemotstand [m 2 K/W] d = materialsjiktets tykkelse [m] λ = varmekonduktivitet [W/m K] hvor varmemotstanden (R) er definert som tykkelsen på materialsjiktet (d) dividert med materialets varmekonduktivitet (λ). Fig. 90. Beregningsprinsipp for nedre grenseverdi, R T

111 Varmemotstand til bygningsdeler av homogene og ikke-homogene sjikt De fleste konstruksjoner består av både homogene sjikt og sjikt som er sammensatt av flere materialer, der f.eks. kledningsplatene er homogene sjikt, mens isolasjonen mellom stenderverket utgjør et sammensatt sjikt. I slike konstruksjoner vil varmestrømmen ikke bare foregå vinkelrett gjennom konstruksjonen (1-dimensjonal varmestrøm). Det vil også foregå en varmestrøm sideveis i for eksempel innvendig platelag og videre ut gjennom stenderen (vi får da både en 2- og 3-dimensjonal varmetransport). Nøyaktige beregninger av varmemotstanden for flerdimensjonell varmestrøm er vanskelig uten bruk av spesielle dataprogrammer. For normale bygningskonstruksjoner gir imidlertid forenklede beregninger etter NS-EN ISO 6946 tilstrekkelig nøyaktighet. Der beregner man to teoretiske grenseverdier som konstruksjonens virkelige varmemotstand ligger i mellom. Standarden angir at den samlede varmemotstanden R T er den aritmetriske middelverdien av den øvre og den nedre grenseverdien. For hvert termisk uhomogent sjikt beregnes den ekvivalente varmemotstanden R j : 1/R j = (f a /R aj) + (f b /R bj ) (f n /R nj ) R j = den ekvivalente varmemotstanden for sjiktet [m 2 K/W] f a,f b,...,f n = arealandel av hver seksjon innen sjiktet R aj,...,r nj = varmemotstand av hver seksjon innen sjiktet Den nedre grenseverdi blir dermed summen av varmemotstandene for alle sjikt både de homogene og de sammensatte, samt at vi her også har lagt inn varmeovergangsmotstanden. R T = R aj + R 1 + R R 11 + R se R = nedre grenseverdi av varmemotstand T [m2 K/W] R si = innvendig overgangsmotstand [m 2 K/W] R se = utvendig overgangsmotstand [m 2 K/W] R n = sjiktets varmemotstand [m 2 K/W] Tidligere tillegg for arbeidsutførelse i NS 3031 på ΔU a = 0,015 W/m 2 K er i NS-EN ISO 6946 tatt bort og erstattet av en ny korreksjon ΔU som varierer fra konstruksjon til konstruksjon. Dette står detaljert beskrevet i Tillegg D til NS-EN ISO Varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) skal korrigeres for: ΔU g luftrom i isolasjonen; tar hensyn til hvordan konstruksjonen er isolert, om isolasjonen er kontinuerlig eller i kombinasjon med stenderverk osv. ΔU f mekaniske festeanordninger; benyttes hvis et isolasjonsjikt gjennomtrenges av mekaniske festeanordninger. ΔU r nedbør på omvendte tak; dette tillegget er ikke tatt med i standarden da metode for beregning er under utarbeidelse. Korreksjon ΔU finnes fra likningen: ΔU = ΔU g + ΔU f (+ΔU r ) 111 Den øvre grenseverdi for samlet varmemotstand, R T, bestemmes ved å anta kun 1-dimensjonal varmestrøm (ingen sideveis varmestrøm i konstruksjonen, også ofte omtalt som varmetette skott ). Denne verdien betegnes den øvre grenseverdi fordi den er noe høyere enn den virkelige verdien. Den totale varmemotstanden for konstruksjoner med sammensatte materialsjikt blir dermed: R T = (R T + R T ) / 2 U-verdien eller varmegjennomgangskoeffisienten er da gitt av formelen: U = 1/R T 1/R T = (f a /R Ta ) + (f b /R Tb ) (f n /R Tn ) R T = øvre grenseverdi av varmemotstand [m 2 K/W] f a,f b,...,f n = arealandel av hver seksjon R Ta,...,R Tn = seksjonens samlede varmemotstand U c = U + ΔU U = varmegjennomgangskoeffisienten [W/m 2 K] R T = total varmemotstand [m 2 K/W] Nedre grenseverdi, R T, bestemmes ved å anta at varmeledningsevnen er uendelig god sideveis, det vil si alle sjikt er isotermiske. Uhomogene sjikt blir dermed legert. Δ c = korrigert varmegjennomgangskoeffisienten [W/m 2 K] ΔU = eventuelt tillegg for luftrom i isolasjonen, mekaniske festeanordninger eller nedbør på omvendte tak.

112 Eksempel på beregning av U-verdi Trestendervegg med gjennomgående stendere: Øvre grenseverdi: 1/R T = f a /R Ta + f b /R Tb = 0,88/6, ,12/2,260 = 0,197 R T = 5,073 m 2 K/W Arealandel: mineralull 88 % (fa) tre 12 % (fb) Nedre grenseverdl: R T = 4,907 m2 K/W 112 Konstruksjonsoppbygning Tykkelse d Varmekondukt. I [W/m K] Varmemotstand, R [m 2 K/W] Øvre grenseverdi, R T Isolasjonsfelt Bindingsverksfelt Innvendig overgangsmotstand - - 0,130 1) 0,130 1) Gipsplate 13-0,060 3) 0,060 3) Fuktsperre, plastfolie 0,15-0,050 3) 0,050 3) 200 mm mineralull 198 0,036 2) 5,500 (R aj ) - 48 x 198 trestendere c/c 600mm 198 0,120 2) - 1,650 (R bj ) Nedre grenseverdi R T 0,130 1) 0,060 3) 0,050 3) 4,297 5) (R j ) - Total varmemotstand: R T = (R T + R T ) / 2 = (5, ,907) / 2 = 4,990 m 2 K/W U-verdi: U = 1 / R T = 1 / 4,990 = 0,20 W/m 2 K U-verdi med korreksjon: ΔU = ΔU g = 0,01 W/m 2 K (se forrige side og NS-EN ISO 6946, Tillegg D og E) U c = U + ΔU = 0,20 + 0,01 U c = 0,21 W/m 2 K Vindsperre, porøs trefiberplate 12-0,240 3) 0,240 3) 0,240 3) Ventilert hulrom/utlekting 20-0,130 4) 0,130 4) 0,130 4) Utvendig kledning 19 - Utvendig overgangsmotstand - - 6,110 (R ta ) 2,260 (R tb ) 4,907 SUM - - R T = 5,073 R T = 4,907 Fig. 85. Tabell 2. Eksempel på beregning av U-verdi 1. NS-EN ISO 6946 Tabell 1 2. NBI-blad Tabell 21 og NBI-blad Tabell NS-EN ISO 6946 viser beregning av U-verdi for konstruksjoner som inneholder luftsjikt. I denne type konstruksjoner skal varmemotstand for alle sjikt f.o.m luftsjiktet t.o.m den utvendige overgangsmotstand settes lik den innvendige overgangsmotstand, dvs 0,13 m 2 K/W ( se pkt. 5.3, NS-EN ISO 6946). 5. Varmemotstand, R, for sammensatte sjikt finnes ved å veie varmemotstand for hvert materiale med materialets arealandel. I dette tilfelle har vi 88 % mineralull- og 12 % treandel: R j = 1/( f a /R aj + f b /R bj ) = 1 / (0,88 / 5, ,12 / 1,650) = 4,297 m 2 K/W

113 Varmemotstanden til luftsjikt Varmetransporten over en luftespalte skjer både ved ledning, konveksjon og stråling. Strålingsbidraget er som oftest det dominerende, og vil for luftspalter tykkere enn 15 mm utgjøre over 70 %. Det betyr at varmetransporten kan reduseres betraktelig hvis materialoverflatene har lav emisjon og/eller høy refleksjon. Dette utnyttes i forseglede vindusruter med såkalte lavemisjonsbelegg. Varmeisolasjon begrenser både stråling, ledning og konveksjon effektivt slik at reflekterende overflater ikke har noen praktisk betydning i isolerte hulrom. For uisolerte og uventilerte luftsjikt vil varmemotstanden være som vist i tabellen under. Bjelkehøyde Varmemotstand til luftsjikt [m 2 K/W] Oppover Horisontal Nedover 0 0,00 0,00 0,00 5 0,11 0,11 0,11 7 0,13 0,13 0, ,15 0,15 0, ,16 0,17 0, ,16 0,18 0, ,16 0,18 0, ,16 0,18 0, ,16 0,18 0,23 Tabell 3. Varmemotstand for uventilerte luftsjikt, overflater med høy emmisitivitet. NS-EN ISO 6946 stand og alle andre luftsjikt mellom luftsjiktet og den utvendige omgivelsen. Samtidig skal den utvendige overgangsmotstanden erstattes av en som tilsvarer stillestående luft (dvs. lik den innvendige overgangsmotstanden til den samme komponenten). Kuldebroer En kuldebro er et begrenset felt i en konstruksjon som har vesentlig dårligere varmeisolasjon enn konstruksjonen forøvrig. I slike felt oppstår det en lokal, sterk varmestrøm og dermed et ekstra varmetap, og det ville følgelig vært mer korrekt å snakke om en varmebro (på engelsk heter det thermal bridge og Wärmebrücke på tysk). Ordet kuldebro er imidlertid så innarbeidet at man neppe vil bli kvitt det. Det er vanskelig å definere grensen for hva som skal betraktes som kuldebro. Teoretisk sett er blant annet en spiker i en konstruksjon en kuldebro, men vanligvis må konsekvensene være større for at begrepet skal bli brukt. Det er vanlig å definere en konstruksjonsdel som en kuldebro dersom en eller flere av følgende effekter opptrer: Uforholdsmessig stort varmetap og dermed store fyringskostnader. Ubehag ved kalde innvendige overflater (trekk, stråling, kaldras). Kondens og oppfuktning pga lav overflatetemperatur, som kan føre til mugg, råte, samt misfarging. Temperaturforskjeller som kan gi spenningskonsentrasjoner og risiko for sprekker. Fig. 92. Snitt gjennom en kuldebro. Figuren kan være et vertikalsnitt av yttervegg/etasjeskiller, eller et horisontalsnitt av yttervegg/bærevegg. Varmetapet gjennom en kuldebro kan reduseres ved at : lengden på varmestrømsveien økes. kuldebrotverrsnittet reduseres. materialet i kuldebroen erstattes helt eller delvis med bedre isolerende materialer. kuldebroen isoleres utvendig (eller evt. innvendig). 113 Et svakt ventilert luftsjikt (fra 500 til 1500 mm 2 åpninger pr. m lengde for vertikale luftsjikt, for horisontale luftsjikt fra 500 til 1500 mm 2 pr. m 2 overflateareal) vil ha en varmemotstand som er halvparten av den tilsvarende verdien i tabell 10. For godt ventilerte luftsjikt, skal det sees bort fra luftsjiktets varmemot Tilleggsvarmetapet [ΔU l ] for ulike typer kuldebroer kan finnes ved beregning etter forenklede standardiserte metoder eller ved hjelp av dataprogrammer for 2- og 3-dimensjonal varmestrøm. I SINTEF bygganvisning finner man ΔU l for nærmere 30 ulike konstruksjonsløsninger.

114 Bygningers energibalanse 114 Fig. 93. Kuldebroen er redusert ved en utvendig isolering. Bruk av varmekilder (f.eks. varmekabler) vil alltid føre til en økning av varmestrømmen og dermed også varmetapet. Dermed bør slike løsninger unngås ved nybygging, da det først og fremst er energiøkonomiske kriterier som bør legges til grunn ved prosjekteringen. Det er viktig å redusere kuldebroer til et minimum. I ekstreme tilfeller kan varmetapet i kuldebroene være større enn det samlede varmetapet gjennom konstruksjonen forøvrig. Kuldebroer er derfor dårlig energiøkonomi. Merkostnaden for å unngå kuldebroer er som regel tjent inn i løpet av få år i form av reduserte oppvarmingskostnader. Energibalansen i en bygning er avhengig av: varmetap gjennom transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon. varmelagring i bygningens masser (konstruksjoner og innredning). varmetilførsel i form av oppvarming og gratisvarme fra solinnstråling, belysning, utstyr og personer. Over litt tid vil varmetapet være lik varmetilførselen, men over kortere perioder fungerer varmekapasiteten i bygningen som utjevning (tidsforsinkelse) gjennom varmelagring. Nødvendig varmetilførsel gjennom oppvarming skal dekke gapet mellom varmetapet og gratisvarmen. Ved beregning av energibehov tas det hensyn til energitilskudd, mens det ved beregning av effektbehov til oppvarming og ventilasjon skal det som hovedregel ikke tas hensyn til energitilskudd fra solinnstråling, belysning, utstyr og personer. Sikre varmetilskudd kan medregnes ved dimensjonering av varme- og ventilasjonsanlegg. Transmisjonstap betyr varmelekkasje gjennom de omhyllende konstruksjoner. Varmelekkasjen er proposjonal med det areal varmetransporten foregår gjennom og er avhengig av temperaturforskjellen inne og ute, samt konstruksjonens U-verdi. Ventilasjonstapet er knyttet til den tilsiktede luftveksling. Ventilasjonvarmetapet vil øke proposjonalt med luftmengden som skiftes ut og med temperaturforskjellen mellom inne- og uteluft. Bruk av varmegjenvinner vil redusere ventilasjonsvarmetapet betydelig. Infiltrasjonstapet er utilsiktet luftveksling (utenom ventilasjonsanlegget), det vil si gjennom utettheter i de omsluttende flater. Infiltrasjonen er avhengig av bygningsdelenes lufttetthet, og byggets skjerming og beliggenhet, samt temperaturforskjellen mellom inneog uteluft. Det vil også være et varmetap fra bygningen med avløpsvannet. Selv om dette varmetapet i visse situasjoner kan bli betydelig, neglisjeres det ofte ved varmeberegninger for bygningen

115 Teori lydisolering Lydtrykk Det vi vanligvis mener med lyd er lydbølger i luft, som kan oppfattes av det menneskelige øret. Det er en form for energi som vibrerende legemer avgir. Øret oppfatter lyd ved at trommehinnen settes i svingninger på grunn av lydbølger i lufta. Lyd kan også bre seg i faste stoffer og kalles da strukturlyd. Det vi kaller lydtrykk er de hørbare endringene av lufttrykket. Desibel [db] Menneske har mulighet til å oppfatte lydtrykk fra en høregrense på ca. 2 x 10-5 Pa opp til en smertegrense på omkring 20 Pa (dvs. over 1 million ganger mer enn høregrensen). Ørets følsomhetområde er dermed veldig stort og det vil derfor være uhensiktsmessig å bruke en lineær skala for å angi lydtrykket. I stedet har man valgt å angi de akustiske størrelsene med en logaritmisk skala som har måleenheten desibel (db), som angir et lydtrykknivå i forhold til lydtrykket ved høregrensen. Høregrensen er satt til 0 db, og dermed blir smertegrensen liggende omkring 120 db. Vi kan høre sterkere lyder, men det er både smertefullt og skadelig. Frekvens [Hz] Frekvensen angir antall svingninger pr. sekund og har enheten hertz, Hz. Mennesket har mulighet til å høre lave / dype bass- lyder fra ca. 20 Hz til høye/ lyse diskantlyder opp mot Hz. Lyd vil normalt være sammensatt av lydbølger med et vidt spekter av frekvenser. Innenfor bygningsakustikken er det vanlig å angi frekvenser fra 100 og opptil 4000 Hz. Lydnivå i db(a) For å karakterisere lyd er det vanlig å bruke betegnelsen db(a). Dette er et veid middeltall (A-veiing) for ulike frekvenser, konstruert for å etterligne ørets måte å oppfatte lyd på. Veiekurven er dermed tilpasset ørets følsomhet for de ulike frekvensene. Øret oppfatter lavfrekvent lyd (bass) langt dårligere enn diskantlyder. A-veiingen medfører at lyder i bassen mer eller mindre blir filtrert bort. Absorpsjon Alle materialer vil absorbere lyd i større eller mindre grad. Absorpsjonen er normalt frekvensavhengig. Harde og stive materialer som f.eks. betong har liten absorpsjonsfaktor og karakteriseres derfor som godt reflekterende. Blant de lydabsorberende materialene finner vi porøse absorbenter. De mest typiske porøse absorbenter er mineralull og tekstiler. Absorpsjonsevnen vil avhenge av mengden overflate av fast materiale og av den motstand lyden møter ved inntrengning i materialet. Den sistnevnte faktoren er blant annet avhengig av poreantall og porestørrelse. Den absorberte energien går over i varmeenergi. Etterklangstid, T Når en lydkilde blir avbrutt, vil lydtrykket avta etterhvert som resonansen (gjenklangen) i rommet dempes. Jo mer absorpsjon det er i rommet, jo fortere vil lydtrykket avta, og vi sier da at etterklangstiden er kort. Rom med liten absorpsjon vil ha lang etterklangstid. Dette kan man til daglig registrere i blant annet trapperom og kirker. Etterklangstiden, T [s], defineres som tiden det tar fra lydkildeavbrudd til lydtrykket er sunket med 60 db. Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall, R w Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne til å dempe lydnivået. Forenklet sett bestemmes lydreduksjonstallet ved at man måler forskjellen i lydtrykknivå mellom rommet der lyden oppstår og det som høres i naborommet. Jo større differanse i verdiene man måler, desto bedre isolerer konstruksjonen mot luftlyd. Har vi f.eks. en lydkilde som sender ut 100 db i et rom, og lydnivået i naborommet måles til 45 db, har lyden blitt dempet med 55 db. Det vil si at konstruksjonens lydreduksjonstall er på 55 db. For de fleste konstruksjoner angis luftlydisoleringen med et veid feltmålt lydreduksjonstall, R w (db). Dette gir et enkelt tall som representerer flere frekvensbånd. Verdier målt i laboratoriet betegnes veid lydreduksjonstall, R w (db). I laboratoriet er det lettere å unngå lydoverføringer via tilstøtende konstruksjoner, og verdien er som regel 3-5 db høyere enn feltmålt verdi. Lydkravene vi må forholde oss til finner vi i Norsk Standard, NS 8175 Lydforhold i bygninger, som refererer til feltmålt veid lydreduksjonstall, R w. 115

116 116 Trinnlydnivå L n, w Trinnlydnivå beskriver en etasjeskillers evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. Det er lydnivået i underliggende etasje som angis. For praktisk bruk angir man et såkalt feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n, w [db]. Verdien målt i laboratoriet betegnes veid normalisert trinnlydnivå, L n, w [db]. I laboratoriet er det lettere å unngå lydoverføringer via tilstøtende konstruksjoner, og verdien er som regel 3-5 db lavere enn feltmålt verdi. Forenklet sett bestemmes tallet ved at en standardisert bankemaskin plasseres over etasjeskilleren og lydtrykknivå måles i rommet under. Jo lavere lydnivå man måler, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. L A,max er det høyeste nivået man måler. Hvilken av verdiene det stilles krav til, avhenger av bygningstype og type lydkilde. For utendørs støy er det ikke bare veggkonstruksjonen som har betydning for lydnivået innendørs. Vinduer og ventiler innvirker mye på konstruksjonens totale lydreduksjon. Ved beregninger kan man ta utgangspunkt i kjent utendørs lydnivå og trafikkstøyreduksjonstallene (R w + C tr ) for delflatene. Ulike kombinasjoner vegg og vindu kan gi samme totalresultat. Beregninger er vist i SINTEF bygganvisning Praktisk lydisolering Det er to hovedprinsipper å lydisolere en konstruksjon på. Ved bruk av: Fig 94. Bjelkelag med slissegulv Utvendig støy For konstruksjoner som skal isolere mot lavfrekvent støy, som f.eks. veitrafikkstøy, angir man veid lydreduksjonstall: R w + C tr. C tr er omgjøringstall for spektrum for trafikkstøy. C tr er som regel negativ, fordi de fleste konstruksjoner isolerer dårligere mot lavfrekvent støy enn høyfrekvent støy. R w + C tr erstatter tidligere trafikkstøyreduksjonstall, R A [db(a)]. Lydnivå beskriver styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Lydnivå angis som A-veid ekvivalent lydtrykknivå L A,eq,T eller A-veid maksimalt lydtrykknivå L A,max. L A,eq,T måles over lengre tid, som regel 24 timer, mens - En tung massiv konstruksjon som er vanskelig å sette i svingning. Denne vil i hovedsak reflektere lydbølgene slik at de holdes innenfor det rommet lyden oppstår. - En lett konstruksjon som i hovedsak absorberer lyden, kan bestå av flere adskilte sjikt der mineralull har en sentral funksjon ved at den absorberer lydenergien. Stor vekt/masse på konstruksjonen er dermed ikke nødvendig for å oppnå god lydisoleringen. De lette konstruksjonene er å foretrekke både av praktiske og økonomiske årsaker. Begge konstruksjonene hindrer lyd i å komme igjennom. Betongen har stor masse og er dermed vanskelig å sette i bevegelse og reflekterer mye av lydbølgene. Den lette stenderverksveggen har platekledning på hver side og hulrommet er fylt med isolasjon. Det er platekledningen (egenskaper og antall), konstruksjonsoppbygning (gjennomgående-, forskjøvet eller dobbelt stenderverk) og om hulrommet er avdempet med isolasjon som er avgjørende for lydreduksjonen. Lyden reflekteres delvis i platelaget og absorberes i mineralullen. Absorpsjonen er størst ved de høye frekvensene og øker med materialtykkelsen. Fig. 95. Dobbel trestenderverk med dobbel platekledning Platekledningen Platekledningen bør være av et dødt materiale. For å øke lydreduksjonstallet kan det benyttes såkalte stråleminskende kledninger, som kjennetegnes ved at de er tynne og bøyeelastiske. De avstråler mindre lyd enn massivkonstruksjoner. Det mest vanlige platekledningene er gips- og sponplater, i fra 11 til 15 mm tykkelse. Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene med forskutte skjøter. Platelagene skal ikke limes. Enkeltkonstruksjoner Konstruksjoner med gjennomgående stenderverk fungerer som et kompakt svingesystem. Skal en slik konstruksjon gi god lydisolering, må den yte stor motstand mot å komme i svingninger, det vil si at platens flatemassse bør være stor.

117 Dobbeltkonstruksjon For at lette konstruksjoner skal oppnå best mulig lydisolerende egenskaper er det nødvendig med dobbelte konstruksjoner. Meningen er da at det ikke skal være noen mekanisk kontakt mellom de to sidene i konstruksjonen. Det vil si at den ene veggdelen skal svinge helt fritt og uavhengig av den andre. Dette oppnår man ved bruk av separate stendere og sviller. I slike konstruksjoner utnytter man glassullens høye porøsitet og utmerkede lydabsorpsjon. Isolasjonen GLAVA sine plate-/rullprodukter er et utmerket valg når det kommer til lydisolering. Isolasjonen har en meget viktig oppgave i å avdempe hulrommet. Det er isolasjonsullens store overflate (mange små / tynne tråder) som gjør at deler av lyden absorberes. Lydenergien spises opp ved at luftpartiklene bremses ved strømning gjennom porene i isolasjonen. Absorpsjonen er størst ved høye frekvenser og øker i teorien med materialtykkelsen og fibermengde. Trinnlydisolering Den enkleste formen for trinnlydisolering er ved bruk av myke gulvbelegg, som tepper, vinyl, kork e.l. I mange tilfeller ønskes parkett, laminatgulv eller gulvbord, da bør man gå over på flytende gulvløsninger. Dette gir en betraktelig bedre trinnlydreduksjon enn ved bruk av myke gulvbelegg. Forbedringen er god også i bassområdet, samt at luftlydisolasjonen bedres. Flytende gulv vil si at overgulvet og bærekonstruksjonen ikke har noen mekanisk forbindelse. Dette kan gjøres ved å legge inn et elastisk sjikt, som oftest en trinnlydplate av mineralull. Lydhimling For å lydisolere en etasjeskiller på undersiden må man gå inn med en lydhimling, hvor bjelkelaget og himlingen er bygget opp slik at de kan svinge uavhengig av hverandre. Himlingen kan f.eks. festes til separate himlingsbjelker, men denne løsningen er både material- og arbeidskrevende. En enklere metode er å benytte lydreduksjonsbøyler (lydbøyler) som kan festes til bærekonstruksjonen. I lydreduksjonsbøylene festes lekter, og så den endelige himlingen. 117 Lufttetting Lufttetting av konstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. Fuging med egnet høyelastisk masse er derfor meget viktig. Fugemassen skal ha en elastisitet på min. 10%. Fig. 96. Trinnlydplate Fig. 97. Feste av lydhimling med lydreduksjonsbøyle

118 118 Teori brannisolering Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne oppstå, krever at et brennbart materiale får tilstekkelig høy temperatur og samtidig har tilgang på nok oksygen (O 2 ). Alle disse tre faktorene må være oppfylt for at en brann skal starte og kunne opprettholdes: brennbart materiale høy temperatur oksygen Fig. 98. Feste av lydhimling med lydreduksjonsbøyle Hvis det tilføres nok energi til å heve temperaturen over antennelsestemperaturen for materialet, vil brann oppstå. Med selvantennelsestemperatur mener vi den temperatur som materialet må varmes opp til for å kunne selvantennes, det vil si uten ytre tennkilde. Forutsatt ytre tennkilde kan antennelsestemperaturen være noe lavere enn selvantennelsestemperaturen. For trevirke vil antennelsestemperaturen ligge rundt 300 C ved korttidseksponering (spontant), mens ved langtidseksponering kan materialet antennes ved rundt 200 C. Brannforløp Brann kan deles inn i tre faser: antenningsfasen flammefasen avkjølingsfasen OKSYGEN HØY TEMPERATUR BRENNBART MATERIALE Antenningsfasen Antenningsfasen vil i de fleste tilfeller være over i løpet av 5 til 10 minutter. I antenningsfasen sprer brannen seg fra antennelsesstedet via brennbare materialer gjennom flammespredning. Antennelsen kan skyldes uforsiktig omgang med ild, ved feil på det elektriske anlegget, ved selvantennelse, lynnedslag eller f.eks. ved bevisst ildspåsetting. I antennelsesfasen kan brannen stoppes relativt enkelt ved å begrense tilgangen på oksygen (f.eks. brannslokningsutstyr med skum eller gasser som fortrenger oksygenet) eller man kan nedkjøle brannen (f.eks. med vann). Man kan også rekke å rømme rommet eller bygningen. Faren for tap av menneskeliv er ikke særlig stor på dette stadiet (om ikke glødebrann forårsaker forgiftning). Flammefasen En forutsetning for at brannen skal få utvikle seg er tilstrekkelig tilgang på oksygen. Under forbrenningsprosessen forbrukes oksygen, og oksygeninnholdet i et lukket rom vil derfor synke. Fasene i et brannforløp Temperatur Antenningsfasen Flammefasen Flammereaksjonen vil dermed avta og rommet vil gradvis anrikes med brennbare gasser. En rask tilførsel av luft (oksygen) kan da føre til at brannen utvikler seg eksplosjonsartet og går over i full brann. Full brann vil si at hele rommet fylles med flammer, og vi har fått det vi kaller overtenning. Denne fasen av brannen kalles flammefasen og nå er brannen vanskelig eller umulig å slokke. Til nød kan man klare å hindre brannen å spre seg til andre rom eller bygninger. Personer som befinner seg i rommet har små sjanser til å komme seg levende ut. På dette stadiet av brannen brenner alt brennbart materiale under stor flammedannelse i et raskt akselerende reaksjonsforløp. Synker oksygeninnholdet derimot under ca. 10 % vil ikke forbrenningsprosessen kunne opprettholdes og brannen vil derfor dø ut. Det er dermed av avgjørende betydning at dører og vinduer holdes lukket under brann i et rom. Avkjølingsfasen Avkjølingsfasen starter når det ikke mer brennbart materiale igjen. Kull og rester av materialer gløder og ulmer, og temperaturen synker langsomt. Avkjølingsfasen Fig. 99

119 Brannspredning Brannspredning kan skje på tre måter, eller ved en kombinasjon av dem. ledning stråling konveksjon Ved konveksjon sprer brannen seg ved at varme branngasser strømmer til andre deler av rommet eller bygningen via ventilasjonskanaler eller utettheter i konstruksjoner. Brannprøvning/ISO-kurven Man kan dokumentere at bygningskonstruksjoner tilfredsstiller brannklassene ved å teste etter en bestemt prøvemetode, en såkalt standardbrann. Testen foregår ved at man bygger opp den aktuelle konstruksjonen i laboratorium, med den ene siden av konstruksjonen inn mot et brannkammer. Man øker så temperaturen i kammeret i henhold til en standard tid/temperaturkurve. Det finnes ikke noen virkelig standardbrann, men for å kunne sammenligne resultater er derfor denne prøvemetoden en internasjonal overenskomst. Standardbrannen er beskrevet i Norsk Standard NS 3904, og de internasjonale standardene ISO 834 og NS-EN Fig Brannspredning ved varmeledning Varmeledning via bygningsdeler/komponenter som leder varme godt (f.eks metaller), kan øke temperaturen i andre deler av bygget så mye at materialer som er i direkte kontakt kan antennes. Fig Brannspredning ved varmestråling Ved varmestråling kan brann spre seg til andre bygninger hvis de ligger så nær at temperaturen på overflaten av det strålingsutsatte bygget overstiger antennelsestemperaturen. Fig Brannspredning ved konveksjon Røykutvikling Det farligste under et brannforløp er ikke flammene og varmen, men derimot røykutviklingen. De fleste dødsfallene skjer på grunn av røykforgiftning allerede i antenningsfasen. Tettheten mot røykgjennomtrengning er derfor viktigere for personsikkerheten enn gjennombrenningstiden for en konstruksjon. Branntetting Det hjelper lite med brannklassifiserte konstruksjoner hvis det ellers i veggen er utette installasjonsgjennomføringer eller fuger. Et lite hull er nok til at røyk og gasser sprer seg. Vår spesialbrosjyre Branntetting vil hjelpe deg slik at du unngår de små hullene som ofte skaper de store brannene. Slokkemetoder En brann kan slokkes på fire metoder: fjerne det brennbare materiale senke temperaturen til under materialets antennelsestemperatur,ved f.eks. bruk av vann redusere tilgangen på oksygen (til under materialets oksygenindeks) tilføre kjemiske stoffer som virker antikatalytiske ( forgiftende ) på forbrenningsprosessen Temperatur ToC T 0 C Fig Viser standard tid-temperaturkurve NS 3904 TID, t(min) Det er viktig å være oppmerksom på at denne temperaturutviklingen påføres en sammensatt konstruksjonsoppbygning (platelag + stender + isolasjon osv.) og ikke må sammenblandes med enkeltmaterialers evne til å motstå brann. Vi ser at enkelte blander sammen kortene; en slik fremstilling har lite relevans til virkeligheten.

120 120 Brannsikkerhet De enkelte konstruksjoners brannmotstand er faktisk ikke det som er mest avgjørende under et brannforløp. Brannspredningen skjer ikke gjennom selve veggen eller etasjeskilleren. Det hjelper lite å bygge selve brannskillet i EI 30 eller REIM 120, når det opptrer uheldige svakheter på detaljnivå, som ikke klarer å stoppe brannen tilsvarende lenge. Erfaringene viser at brannspredningen skjer i overganger mellom vegg / vegg, tak / vegg osv., via raftekasser, hjørneløsninger, svalganger, lufteluker og blant annet useksjonerte loft. For å kunne øke brannsikkerheten må vi først og fremst forbedre oss på detaljnivå, som er kjedens svake ledd. Her har planleggerne og de utførende en meget viktig jobb å gjøre. Det er innsiktsfull prosjektering, riktig teknisk og faglig utførelse, samt holdninger til forebyggende tiltak som er og vil være det som avgjør den totale brannsikkerheten i et bygg. Valget av ubrennbart isolasjonsmateriale påvirker i de aller fleste tilfeller ikke brannsikkerheten. En påstand om det motsatte kan bidra til å gi folk en falsk trygghetsfølelse. Fig. 104 Brann starter i TV. Etter 90 sek kan du gå ut døren. Stue til høyre, soverom til venstre. Fig Etter nye 50 sek kan du bare rømme ut soverommet. Foto: Fig Etter 3 minutter og 10 sek. brenner det også inne på soverommet. Fig Etter 4 minutter er huset overtent, og du risikerer å brenne inne.

121 Kombinasjon lyd- og brannkrav For vegger og etasjeskillere mellom separate boenheter stilles det både lyd- og brannkrav. Det betyr at man ved prosjektering må velge konstruksjoner som har tilstrekkelig brannmotstand og lydreduksjonstall. For etasjeskillere må også trinnlydsegenskapene til konstruksjonen undersøkes. Lydkravene i NS 8175 er såpass strenge at det i de aller fleste tilfeller er lydkravet som blir avgjørende for valg av konstruksjon. Veggkonstruksjon 1 For å tilfredsstille brannkravet EI 30, kan veggen bygges opp med enkelt stenderverk (73 mm) og ett lag med platekledning på hver side. EI 30 R w = 38 db Etasjeskiller 1 For å tilfredsstille brannkrav kan etasjeskilleren bygges opp med himling av gipsplater, fastholdt isolasjon og undergulv direkte på bjelkene. R w = db L n,w = 80 db REI 30 Til høyre er det vist eksempler på dimensjonering av vegg og etasjeskiller med hensyn til lyd og brann. I oversikten under står det oppgitt forskriftens krav til brannmotstand, standardens krav til lydreduksjon og trinnlydnivå, og det er vist konstruksjoner som tilfredsstiller disse kravene. Av eksemplet ser vi at man kan benytte meget enkle konstruksjoner for å tilfredsstille brannkravene. For å tilfredsstille lydkravene må derimot konstruksjonen bygges opp av flere lag og man ender opp med forholdsvis komplekse konstruksjoner. Krav i NS 8175 klasse C, og forskriftskrav: Lydreduksjonstall: R w 55 db Trinnlydnivå: L n,w 53 db Brannmotstand: EI 30 / REI 30 Veggkonstruksjon 2 For også å tilfredsstille lydkravet må det benyttes dobbelt stenderverk med to platelag på hver side. To lag 70 mm isolasjon og en hulromstykkelse på 170 mm. R w = 55 db EI 60 Fig. 108 For å tilfredsstille det strenge lydkravet ser vi at vi faktisk oppnår en konstruksjon som brannmessig holder i 60 minutter. Etasjeskiller 2 For også å tilfredsstille lydkrav må det benyttes omfattende konstruksjonsoppbygging med blant annet trinnlydplate og lydhimling ( ,5 mm gipsplater). R w = 59 db L n,w = 50 db REI 60 Fig. 110 For å tilfredsstille det strenge lydkravet ser vi at vi faktisk oppnår en konstruksjon som brannmessig holder i 60 minutter. 121 Fig. 109 Fig. 111

122 122 Teori fukt En bygningsdel tilføres fuktighet på ulike måter; gjennom nedbør, kondensering av vanndamp i luften, gjennom oppsugning av fuktighet fra grunnen (kapillærsugning) eller gjennom lekkasjer. I byggeperioden tilføres det også fukt fra bygningsmaterialene. I tillegg vil også mye fuktighet dannes på grunn av de aktivitetene som skjer i bruksperioden. Eksempler kan være både matlagning og dusjing. Fukt forårsaker mange problemer og representerer en betydelig del av alle byggskader hvert år. Fukt i konstruksjoner fører til høyere energiforbruk, fare for sopp/muggdannelse og dårlig inneklima. I verste fall kan sopp og mugg føre til allergiutvikling. Fuktskader kan knyttes til helseplager forårsaket av dårlig innemiljø. Vi bor i et land med forskjellig klima, men med kunnskap om fukt og god planlegging, går det fint an å bygge et sundt og godt isolert hus uten fare for fukt- og råteskader. Kondensering Luftfuktighet vil kondensere når damptrykket blir større enn luftens metningstrykk ved den aktuelle temperatur. Kondensfare er til stede hovedsaklig i vinterhalvåret når spesielt temperaturbelastningen er stor. Fuktmengdene vil normalt være små, slik at fukten tørker ut igjen når forholdene tillater det. Store mengder av kondensert fuktighet kombinert med langvarige ugunstige forhold vil imidlertid skape problemer. Kondens på grunn av diffusjon Det vil alltid strømme fukt gjennom en konstruksjon fra den varme mot den kalde siden. Mengden av denne fukten er avhengig av bygningsmaterialenes diffusjonsmotstand og damptrykket, som igjen er avhengig av temperatur og luftens relative fuktighet. Både damptrykk og temperatur vil synke på veien ut gjennom konstruksjonen. Temperaturen synker som funksjon av materialenes varmegjennomgansmotstand mens damptrykket synker som funksjon av materialenes dampgjennomgangsmotstand. Dersom damptrykket et sted i konstruksjonen faller under metningstrykket vil det oppstå kondens. Kondens på grunn av konveksjon Forekommer når varm inneluft får strømme inn i konstruksjonen forbi dampsperresjiktet, f.eks gjennom utettheter i dampsperren. I dette tilfelle vil faren for skade være stor da fuktmengden som trenger inn i konstruksjonen kan bli mye større enn ved diffusjon. Relativ fuktighet, RF Luft er en blanding av gasser der vanndamp er en naturlig del. Fuktinnholdet kan angis i antall gram pr. kubikkmeter (g/m 3 ), men ofte benyttes relativt fuktighet, RF, som angir fukten i % i forhold til maksimalt fuktinnhold (metningstrykk). Luft har ved forskjellig temperatur helt ulik evne til å holde på/oppta en fuktmengde. Luft ved 20 o C vil kunne holde på 17,3 g/m 3, mens luft ved 0 o C kun vil holde på 4,8 g/m 3, allikevel vil RF = 100 % i begge tilfeller, selv om fuktinnholdet er nesten 4 ganger så stort for 20 o C. Disse fysiske betingelsene gjør at luft som nedkjøles vil komme til et punkt der den overskytende fuktigheten vil skilles ut i form av kondensering. Ved normale innendørsforhold vil den relative fuktighet (RF) vinterstid være fra %, mens på sommeren er RF = %. Overflatekondens Dersom varm luft med høy relativ fuktighet treffer en kald flate vil det kondensere. Kondens vises da som dugg eller små dråper på den kalde flaten. Et eksempel kan være en kald flaske du tar ut fra kjøleskapet. Temperaturen på lufta rett rundt flasken vil da avkjøles og ofte vil den kalde lufta ikke klare å holde på all fukten. Resultatet blir at det overskytende fuktinnholdet vil kondensere i form av dugg på flasken. Dampsperre For praktisk bruk i bygninger kan vi si at fukttransport alltid skjer fra varmere til kaldere omgivelser. Kontinuerlig dampsperre må derfor plasseres på den varme siden (innersiden) av isolasjonen i vegger og tak. Den har til hensikt å hindre luftfuktigheten fra rommet i å trenge inn i konstruksjonen og må derfor være både luft- og damptett. Det er viktig å være nøye ved montering slik at skjøtene blir tette. I vinterhalvåret, når det er stor forskjell mellom ute- og innetemperatur, vil luftfuktigheten bli avkjølt inne i konstruksjonen med kondens som mulig følge.

123 Bygningsmaterialer har forskjellig diffusjonsmotstand. Som eksempler på dampåpne materialer kan nevnes mineralull og gipsplater, mens plastfolie som benyttes som dampsperre har stor dampmotstand. En riktig utført konstruksjon skal ha dampsperre under kledningen på innersiden, dampåpen vindsperre på yttersiden av isolasjonen og lufting mellom vindsperren og utvendig kledning. Det skal IKKE settes på varme i et isolert bygg før kontinuerlig dampsperre er montert. Oppvarmingen ville sette i gang fukttransport innenfra og ut gjennom konstruksjonen. Fuktigheten blir avkjølt på veien gjennom konstruksjonen og vil kondensere mot den kalde vindsperren på yttersiden av isolasjonen. Byggfukt Alle bygningsmaterialer har et visst fuktinnhold. De fleste av materialene har større fuktinnhold enn den fremtidige likevektsfuktigheten. Dette fuktoverskuddet kalles byggfukt. Det er spesielt betong og mørtel, men også trevirke som har mye byggfukt. Dette vil etterhvert komme i likevekt med rommet når bygningen er i bruk. Konstruksjoner må derfor utføres slik at de kan tørke ut. For en bindingsverkskonstruksjon vil det si et dampåpent platelag mot luftesjikt på yttersiden av isolasjonen. For betong og mur må det tillates uttørking før man eventuelt påfører tett belegg. Uttørkingen kan fremskyndes ved å la luften sirkulere gjennom en kondensavfukter plassert i rommet, eventuelt med noe tilskuddsvarme. Bygningskroppen må da være tett slik at avfukteren ikke bruker energi på uttørking av fuktig uteluft. På byggeplassen må man være nøye med å tildekke lagrede materialer, slik at fuktinnholdet holdes så langt nede som mulig. Hvordan redusere faren for fuktskader i materialer: Materialer og konstruksjoner må få mulighet til å tørke ut før konstruksjonen lukkes. Trevirke bør ha et fuktinnhold på godt under 20 vekt-%, før konstruksjonen lukkes. Betong bør være tørket ned til 80 % RF før gulvbelegg legges Planlegg godt slik at nødvendige materialer leveres kort tid innen de skal brukes Konstruksjoner må velges og dimensjoneres slik at fukt ikke får komme inn i materialet Bygningen må ventileres tilstrekkelig slik at vanndampen som tilføres inneluften ventileres ut. Glassull og fukt GLAVA isolasjon er ikke hygroskopisk eller kapillærsugende og kan derfor ikke trekke til seg fukt eller vann. Glassull består av vannavisende, impregnerte glassfibere og opptil 99% luft. Vann vil derfor bare kunne trenge inn i isolasjonen under påvirkning av tyngdekraften. Glassull har god vanngjennomslippelighet, og vann som kommer inn dreneres gjennom den. Glassull i kontakt med fuktig luft eller vann kan ikke suge til seg fukt. Legges glassull i vann, vil kun den delen som er under vannoverflaten bli våt. Våt glassull gjenvinner sine gode termiske egenskaper etter den har tørket, med mindre den har blitt utsatt for forurenset vann. Forurenset vann fyller porene med smuss som opptar luftens plass og reduserer eller ødelegger isolasjonsegenskapene. Har glassullen blitt utsatt for forurenset vann, skal den skiftes. Hvis vannet var rent vil dette ikke påvirke isolasjonsegenskapene, når glassullen har tørket. Hvis glassullen er konstant nedfuktet, er dette uheldig for isolasjonsevnen, fordi den konstant svekkes. Det er liten fare for vekst av mikroorganismer i glassull, men mikroorgansimer kan vokse på nærmest alle materialer så lenge vilkårene for vekst er tilstede. Mikroorganismer vokser raskt i materialer som ikke tåler mye fukt over tid, for eksempel treverk. Hvis fuktighet blir liggende mellom eksempelvis bunnsvill/ spikerslag og mineralull, tar det lang tid før dette tørker. Når treverket har blitt infisert, kan det over tid smitte over på mineralull og andre materialer. Våt og fuktig glassull skal derfor alltid taes ut av konstruksjonen så fort som mulig, slik at både konstruksjon og glassull får tørke skikkelig. Dette minimerer sjansen for skader. Den våte glassullen kan med fordel settes på klosser slik at vannet lettere blir drenert gjennom platen/ rullen. Er isolasjonen veldig våt må den behandles pent. Uttørkingstid er avhengig av tørkeforhold og hvor våt isolasjonen er. Klissvåt glassull tar lang tid å tørke. Lagring av isolasjon skal fortrinnsvis skje innendørs. Blir isolasjonen lagret ute skal den legges på en plattform så den ikke blir liggende på fuktig grunn, og dekkes med en presenning. Våt/fuktig isolasjon i emballasje skal tas ut og tørkes som beskrevet over. 123

124 124 Notater:

125 125

126 126 Ekspert på norske forhold siden 19 GLAVA AS Nybråtveien 2 Postboks F 1801 Askim Tlf.: Faks: