Forord! Karoline!Skaar!Amthor! Oslo,!!August!2014! !!!!!!! ii!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord! Karoline!Skaar!Amthor! Oslo,!!August!2014! !!!!!!! ii!"

Transkript

1

2 Forord DenneoppgavenmarkereravslutningenpåenmastergradiEntreprenørskapog InnovasjonfraNorgesMiljø;ogBiovitenskapeligeUniversitetiÅs(NMBU).Medmin bakgrunnsomveterinærvardetviktigåvelgeettemaformasteroppgavensomgjorde detmuligåkombinereøkonomiskeogveterinærmedisinskeaspekteriénogsamme problemstilling.sometavnorgesviktigstenæringerkanoppdrettsnæringenbypå problemstillingernettoppavenslikkarakter.arbeidmedoppgavenharværtsvært spennendeoglærerikt. Jegvilgjernetakkeminetoveiledere,AndersLunnanogBerntAarsetforgoderåd, konstruktivetilbakemeldingerogverdifulleinnspill. JegvilogsåtakkeKjellerInnovasjonformulighetentilåskriveometspennende prosjekt.takkogsåtilalleinformanterogandrepersonerfraoppdrettsnæringenog veterinærmedisinsksektorsomhardeltavsinkunnskap,inspirertogbidrattmed verdifullinformasjon. Tilsluttviljegretteenstortakktilminbrorogminfarsomhargittmangenyttige tilbakemeldinger,ogtilheleminfamiliesomalltidvilværeminviktigstestøttespiller. KarolineSkaarAmthor Oslo,August2014 ii

3 Sammendrag Dennemasteroppgaventarutgangspunktienveterinærmedisinskbedriftsetablering basertpålovendeforskningsresultaterinnenfiskehelse.selskapet,vednavnpreviwo, befinnersegitidligfaseavkommersialiseringsprosessen,ogvurdererålansereen rådgivningstjenesteiforbindelsemedprofylakseogbehandlingavvintersårog bakterieproblematikkinorskoppdrettsnæring.sjømatnæringenhariløpetavdesiste 10;15åreneutvikletsegtilåblienavdestorevekstnæringeneidennorskeøkonomien måltiverdiskaping(asche&tveterås,2011).samtidigerforventningenetil havbruksnæringensfremtidigebetydningforglobalmatproduksjonstor.enhelt nødvendigforutsetningforåopprettholdeveksteniverdiskapingerdogat oppdrettsnæringenklareråøkeproduksjonsvolumet(asche&tveterås,2011).en produksjonsøkningerimidlertidikkemuligførsentraleutfordringeriforholdtilmiljø ogbærekraftermerellermindreløst.oppdrettsnæringenslitermedåhåndtere sykdomssituasjonensomårligmedførerstoreøkonomiskekostnaderiformav profylakseogbehandling,menikkeminsttapiformavpålagtutslaktingpågrunnav sykdomsutbrudd,selvdødfiskognedklassifiseringavråvarer.deteringentvilomatdet erdebærekraftigeinnovasjonenesomvilværegrunnlagetforviderevekst.arbeidet motenmerkunnskapsbasertnæringretterfokusetmotkommersialiseringav vitenskapeligforskningframarinsektor.forskningsresultatersompreviwohar kommetfremtilersværtaktuelleiarbeidetmotåstyrkenæringensbærekraftogvidere vekst.likevelvetviatkommersialiseringavvitenskapeligforskning,ogdasærligfra bioteknologisksektor,erbådetid;ogkostnadskrevende.videreersituasjoneni oppdrettsnæringenogforholdetmellompolitikk,økonomi,samfunnogmiljøsvært kompleks.deternærliggendeåtroatdisseforholdeneogsåpåvirkeretselskapsom Previwo,samttjenestenogforskningendeønskeråkommersialisere. Hensiktenmeddennemasteroppgavenharprimærtværtåøkeforståelsenfor strukturerioppdrettsnæringengenereltogrådgivningsbransjenforfiskehelsespesielt, ogåbeskrivekonkurransesituasjonenibransjenderdetaktuelleselskapetpotensieltvil konkurrere.tilnærmingenkansiesåvære top;down derenforsøkeråbeskrive overordnedepolitiske,regulatoriske,økonomiskeogmiljø;ogsamfunnsrelaterte prosesser,ogderesinnvirkningpåkommersialiseringsprosesseravdennetypen iii

4 forskning.hvilkeforholdmåselskapettasærskilthensyntilunderskonseptualisering oglanseringavsintjeneste?hvilkeutfordringerkandeventesegisitteksternemiljø meddetfokusetdeharvalgt? Idenneoppgavenønskerjegåsvarepåfølgendeproblemstilling: HvilkenrollespillereksternemakrofaktorerforPreviwo skommersialiseringsmuligheter avforskningsresultaterinnensår8ogbakterieproblematikkinorskoppdrettsbransje? Detersærligtreaspekterjegharønsketåbelyseidenneproblemstillingen.Deteneer hvilkemakrofaktorersomspillerinnpådynamikkenibransjen,påforskningsarbeidet ogpåsamspilletmellomdisse.detandreerhvordanmakrofaktorenepåvirker konkurransesituasjonenifiskehelseindustriengenereltogrådgivningsbransjenspesielt, medhenblikkpålanseringavendiagnostisktjenesteiforbindelsemed forskningsarbeidet.dettredjeerhvordanmakrofaktorenepåvirkerfokusetpåsår;og bakterieproblematikkioppdrettsbransjen.hensiktenmeddettespørsmåleterå fremhevehvordanbakenforliggendekrefterpåvirkerattraktivitetentilulike forskningsprosjekter,oghvorfordissekreftenebørtashensyntilien kommersialiseringsprosess.forholdenebelysesgjennomfølgende3 undersøkelsesspørsmål: Undersøkelsesspørsmål1: HvilkefaktorerpåmakronivåpåvirkerkonkurransedynamikkenimarkedetderPreviwo ønskeråkonkurrere? Undersøkelsesspørsmål2: Hvordanpåvirkerdissemakrofaktorenedynamikkenmellomdeindustri8og bransjespesifikkekrefteneimarkedetderpreviwoønskeråkonkurrere? Undersøkelsesspørsmål3: Hvordanpåvirkersamspilletmellommakrofaktorerogindustri8ogbransjespesifikke krefterfokusetpåvintersårogtilgrensendesår8ogbakterieproblematikksomviktig bidragtiloppdrettsnæringensviderevekst? iv

5 Foråkunnesvarepåensåsammensattproblemstillingvardetviktigåvelgeenmetode somkunnebelysetemafraulikehold.kvalitativinformasjonblevurderttilåværeden mestverdifulletilnærmingenikombinasjonmedsekundæredata.jegvalgteåtaibruk ensemistrukturertintervjuformmedstrategiskutvalgteinformanterfraulike posisjonerinæringen.informanteneblevalgtpågrunnlagavkjennskaptilogkontakter inæringen,samttipsfraforutgåendeinformanteromhvemsomkunnesimeromdet aktuelletemaet.informantenevarsentralepersonerfrafølgendeinstitusjonerog privateselskaper: Veterinærinstituttet(VI) Mattilsynet(MT) Nofima WWF NCEAquaculture 2privaterådgivningstjenesterinnenfiskehelse Oppdretterogprodusentavlakstildetglobalemarkedet Funneneianalysenviseratdetdesisteåreneharværtendramatiskstrukturellendring ifiskehelseindustrienogrådgivningsbransjen.forholdetgjørsegsynligbådeidetsom tilenvissgradendakandefineressområdgivningsbransjen,menogsåinnenanalyse;og diagnostiskvirksomhet.tendensenerenstadigøkendefusjoneringavuliketyper tjenester.skillemellomdeulikekompetanseområdeneifiskehelsearbeidetblirmerog merutydelig,noesomgjørdetvanskeligåholdeoversikt.drivkreftenesomkantenkeså liggebakersværtkomplekse.fraetmiljø;ogsamfunnsperspektivstillesdetstrenge kravtilatenhvervekstfremoverskalværebærekraftig.tiltrossforatregjeringenhar definertfemfokusområderforbærekraftstrategienvirkerdetåeksistereenviss utydelighetihvasomfaktiskliggeriordet bærekraft.fraetpolitiskogregulatorisk perspektivkandetvirkesomomlakselus,rømmingogmarineråvarertilfiskefôrfår mestoppmerksomhet.likevelerdettydeligatsykdomblantoppdrettsfiskog lakselusproblemet,somprimærterentrusselforvilllaksefiskogdermedogsåen trusselforbærekraftfraetmiljøperspektiv,gårhåndihånd.biologienernådeløs,og politiskeogregulatorisketiltakforbærekraftharingenhensiktsålengehelheteni problemstillingenikkeivaretas.strengeogkostbaretiltakmotlakselussetter oppdrettsselskapeneienpressetøkonomisksituasjon.produksjonskostnadermåkuttes v

6 foratlønnsomhetkanbevares,ogsituasjonenseruttilåresultereikortsiktigeogtidvis sværtuheldigeløsninger.konsolideringoginternaliseringavkonsulenttjenesteri rådgivningsbransjenerbarebegynnelsenpåenutviklingsompåsiktkanværesvært uheldigfortransparensogoversikt.samtidigserdetuttilåhaoppståttenuheldig tendensrundtdenoffentligeberedskapenifiskehelsearbeidet.ennedbemanningi Veterinærinstituttetpågrunnavenvanskeligøkonomisksituasjonharmedførtredusert kapasitet.situasjonenharpåmangemåteråpnetdøreneytterligeretiletmarkedfor privateanalyselaboratorier.dekommersielleinteresseneersterkeogsometresultatav manglenderetningslinjerogetutydeligregelverkmedbegrensetinnsiktogkontrollhar detoppståttulikekonstellasjonerogsamarbeidsformer. Basertpåfunneneianalysenerdetnærliggendeåantaatkommersialiseringav veterinærmedisinskforskninginnenaquakultursektorikkebaremøterutfordringer forholdtilregulatoriskgodkjenningogfinansieringavprosjekter. Næringenharfortsattenlangveiågåførvekstenkanforsvaressombærekraftig.En helhetligtilnærmingernødvendigogrammeverketmåleggesavinnovasjonssystemet. Tydeligereretningslinjermåskapeforutsigbarhet,ikkebareforoppdrettsselskapene, menogsåforforskeresomønskeråforfølgeinteressanteproblemstillinger.deteringen tvilomatkonkurranseerviktigiethvertmarkedet,menenuheldigutviklingav konkurransesituasjonenogetforstortkommersieltfokuskanogsåføretillite transparensogkortsiktigeløsninger.detbørrettesetendastørrefokusmot,og utarbeidesflerekonkretetiltakfortverrfagligsamarbeidsomkanskapeden forutsigbarhetensomerheltnødvendigforåløsemorgendagensproblemstillingeriet avnorgesviktigstenæringer. vi

7 Englishsummary Thisthesisisbasedonaveterinaryresearch;basedbusinessestablishmentonbacterial woundproblemsinthenorwegianfishfarmingindustry.thecompany,whichisinthe earlystagesofthecommercializationprocess,isconsideringtolaunchanadvisory serviceinconnectionwiththeseresults.theseafoodindustryhasoverthepast10;15 yearsevolvedtobecomeoneofthemajorgrowthindustriesinthenorwegianeconomy intermsofvaluecreation(asche&tveterås,2011).therearegreatexpectationstothe aquacultureindustry'sfutureimpactonglobalfoodproduction.anessential prerequisiteformaintaininggrowthinvalueaddedis,however,thattheaquaculture industryisabletoincreasethevolumeproduced.increasedproductionwillbedifficult toachievebeforekeychallengesinrelationtoenvironmentandsustainabilityareunder control.thediseasesituationannuallyresultsinhugeeconomiccostsintermsof preventionandtreatment,aswellaslossintermsofrequiredharvestduetodisease outbreaks,deadfishanddowngradingofrawmaterials. Worktowardsamoreknowledge;basedindustryfocusesonthecommercializationof scientificresearchfromthemarinesector.researchresults,suchasthoseobtainedby Previwo,arehighlyrelevanttotheworkofempoweringindustrysustainabilityand futuregrowth.yetweknowthatthecommercializationofscientificresearch, particularlyfromthebiotechnologysector,isbothtime;consumingandcostly. Moreover,thesituationinthefishfarmingindustryandthedynamicsbetweenpolitics, economy,societyandenvironmentareverycomplex.itislikelythatthesefactorsaffect acompanylikepreviwo,andtheserviceandresearchtheywishtocommercialize. Thepurposeofthisthesisistoincreasetheunderstandingofthestructuresinthefish farmingindustryandconsultingindustryforfishhealthinparticular,andtodescribe thecompetitivesituationintheindustrywherethecompanywillpotentiallycompete. Througha"top;down"approachIwishtodescribetheoverallpolitical,regulatory, economic,environmentalandsocialprocessesandtheirimpactoncommercialization processesofthistypeofresearch;basedcompany.thethesishasthefollowingresearch question: vii

8 WhatroledoexternalmacrofactorshaveonPreviwo'scommercializationpotentialof researchresultsinbacterialwound8problemsinthenorwegianfishfarmingindustry? ThroughthreeresearchquestionsIwanttoshedlightonthefollowingissues.Firstare themacrofactorsthataffectthedynamicsofthecounsellingindustry,theresearchand theinteractionbetweenthem.secondishowthemacrofactorsaffectcompetitioninthe fishhealthindustryingeneral,andcounsellingindustryinparticular,accordingto Previwo`spossiblelaunchofadiagnosticserviceinconnectionwiththeresearch.Third ishowthemacrofactorsaffectthefocusofbacterialwound;problemsinthefishfarming industry.thepurposeofthesequestionsaretoemphasizehowtheunderlyingforces affecttheattractivenessofvariousresearchprojectsandwhytheseforcesshouldbe takenintoaccountinthecommercializationprocess. Inordertoanswersuchacomplexissue,itwasimportanttochooseamethodthatcould shedlightontopicsfromvariousquarters.qualitativemethodwasconsideredtobethe mostvaluableapproachincombinationwithsecondarydata,andforthatreasonichose touseasemi;structuredinterviewformwithstrategicallyselectedinformantsfrom differentpositionsintheindustry.theinformantswereselectedonthebasisofprior knowledgeandcontactsintheindustry,aswellasrecommendationsfromprevious informantswhocouldsaymoreaboutthetopic. Resultsfromtheanalysisshowthatinrecentyearstherehasbeenadramaticstructural changeinfishhealthindustryandconsultingindustry.thechangesarevisibleinwhat canbedefinedasthefishhealthconsultingindustry,butalsoinanalysisanddiagnostic operations. Thetrendisanincreasingfusionofdifferenttypesofservices.Distinctionbetweenthe differentareasofexpertiseinfishhealthworkisbecomingblurred,makingitdifficultto keeptrack.thedrivingforcesthatmayliebehindarecomplex. Fromanenvironmentalandsocialperspectivetherearestrictrequirementsthatany futuregrowthhastobesustainable.despitethefactthatthegovernmenthasdefined fivefocusareasforstrategicsustainability,thereseemstoexistacertainlackofclarity inwhatactuallyliesintheword"sustainability".fromapoliticalandregulatory perspective,itmayseemlikethesalmonlice,escapesfromlocationandmarineraw materialstofeedgetthemostattention.nevertheless,itisclearthatdiseaseamong viii

9 farmedfish,aswellasthe"liceproblem",whichisprimarilyathreattowildsalmonand thusathreattosustainabilityfromanenvironmentalperspective,gohandinhand. Biologyisunrelenting:politicsandregulatoryinitiativesforsustainabilityhaveno purposesolongasthetotalityoftheproblemisnotaddressedthroughaholistic approach.strictandexpensivemeasuresagainstliceputfarmingcompaniesina stressfulfinancialsituation.productioncostsmustbecutforprofitabilitytobe preserved,andthesituationseemstoresultinmanyshort;termandsometimesvery unfortunatesolutions.consolidationandinternalizationofconsultingfish;health servicesisjustthebeginningofadevelopment,whichintimecanbeverydetrimentalto transparencyandoversight.inaddition,thereappearstohaveoccurredanunfortunate tendencyaroundthepublicresponseinfishhealthwork.adownsizingoftheveterinary Institute,becauseofadifficulteconomicsituation,hasresultedinreducedcapacity.The situationhasinmanywaysopenedfurthertoamarketforprivatelaboratories. Thecommercialinterestsarestrong,andasaresultofthelackofguidelinesandan unclearregulatoryframework,aswellaslimitedinsightandcontrol,various constellationsandformsofcooperationhaveoccurred. Thefishfarmingindustrystillhasalongwaytogobeforegrowthcanbejustifiedas sustainable.aholisticapproachisrequired,andtheframeworkmustbemadebythe innovationsystem.guidelinesmustcreatepredictability,notonlyforfarming companies,butalsoforresearcherswhowishtopursueinterestingfutureproblems. Thereisnodoubtthatcompetitionisimportantinanymarket,butanunfortunate developmentofcompetitionandatoolargecommercialfocuscanalsoleadtoless transparencyandmanyshort;termsolutions.thereshouldbepaidanevengreater focuson,andseveralspecificmeasuresfor,interdisciplinarycollaborationthatcan createthepredictabilitythatisessentialtosolvetomorrow'sproblemsinoneof Norway'smostimportantindustries. ix

10 Forklaringavordogbegrepfraveterinærmedisinog akvakultur Vintersår: BakteriesykdomsomførstblebeskrevetiNorgepåbegynnelsenav1980;årene.Bakterien Moritellaviscosaantasåværeårsaktilvintersårhoslaksogregnbueørretisjø.Detkannormalt isoleresenrekkeforskjelligebakterierfrafiskmedsårisjøvann,menm.viscosaerdeneneste somharvistsegbådeåkunnedrepefiskoggikliniskeforandringerforenligmedvintersåri smitteforsøk.nærværavandrebakterier,bl.a.vibriowodanisantasåkunnegienforverringav sårene,menserikkeuttilåværeenprimærårsak. Sykdommenforekommervedlavesjøtemperaturerlangshelekysten. Detkanværeetakuttforløpmedhøydødelighet,mendetvanligsteeretmerkroniskforløpmed sårsomdekkerstoredeleravfiskensoverflate.nårdissesårenehelesvildetdannesarrsomgir nedklassingvedslakt.itilleggtildeøkonomisketapeneiformavøktdødelighetognedklassing, ervintersårogsåetvelferdsproblemforfisken(fiskehelseblogg,2012). PancreasDisease: Pankreassykdom(PancreasDisease PD)erdenviktigstevirussykdommeninorsk fiskeoppdrett.deneralvorligdapd;virusersværtsmittsomogmedføreratfiskenfår influensalignendesymptomer.densturer,spiserikke,fårreduserttilvekstogytterligere redusertimmunforsvar.pdførerogsåtilhøydødelighetisegselv. UtviklingenpåVestlandetharværtpositivogviseratdetermuligåredusereproblemetav sykdommenbådeiomfangogtapstall.dessverreharutviklingenmeddennyevarianten(sav2) værtnegativimidt;norgehvorpdharfåttøktutbredelse.detersærligfokuspåtransportav smoltogslaktefiskforåhindresmittespredning.godkvalitetpåsmolt,vaksineringogreduksjon avstresshartroligogsåbetydningforåreduseredettotaleantalletkliniskeutbruddog dødelighet,ogdermedfordettotalesmittepresset.pderenlisteførtsykdomsomovervåkes nøyeavoffentligemyndigheter(hjeltnes,2014). Produksjonssykdommer: Brukesidenneoppgavenomtypiskesykdommerifiskeoppdrettsomoppståsometresultatav produksjonsform,eksempelvispågrunnavhøytsmittepresssomfølgeavdyretetthet,samt stressogsårskadervedhåndtering. x

11 Patogener: Brukesomdefaktorersomutløsersykeligeprosesserikroppen. Patogenese: Fremkallelseavsykdom.Lærenomdesykeligeprosessenesomsykdomsårsakene(de etiologiskefaktorene)setterigangiorganismen,ogsomutviklertilstandenfremtildens endeligeform(storemedisinskeleksikon). Smolt: Stadiumilaksenslivssyklus.Nårlakseyngelenerrundt100gramblirdensmolt.Denerdaklar foråleveisaltvann,ogkansettesutihavet(storenorskeleksikon). Settefiskanlegg: Lakserenanadromart.Detvilsiatgyting,klekkingogvekstfremtilutvandringsferdigstadium (smoltifisering)foregåriferskvann.grunnlagetformatfiskoppdrettetutgjøresavklekkeri;og settefiskanleggene,somaleroppyngeltildetstadiumhvorfiskenkansettesutisjøen(store norskeleksikon). Matfiskanlegg: Densmoltifiserteyngelenavlaksoverførestilforskjelligeflytekonstruksjonerisjøen. Flytemerdererdenvanligstetypenanleggogblirbruktinestenallnorskmatfiskproduksjon (Storenorskeleksikon). MTB: Oppdrettsnæringenreguleresidaggjennometsystemmedbiomassebegrensning,MTB (MaksimaltTillattBiomasse),somsieratdetpåenkonsesjonikkekanholdesmerenn780tonn fisktilenhvertid(945tonnitromsogfinnmark)(fiskeri;ogkystdepartementet,2012). Rensefisk: Bliridenneoppgavenbrukt&som&et&fellesbegrep&for&marin&fisk&som&lever&sammen&med&en&vert& for$å$rense$verten$for$parasitter$somforeksempellakselus. Histopatologi: Histologi=vevslære:lærenomvevenesfinerebygningogsammensetning. Histopatologi:lærenomdetsykevevetsfinerebygningogsammensetning. xi

12 PCR: ForkortelseforPolymerasechainreaction metodedermanforholdsvishurtigkanfremstilleog oppformerednafraenkeltcellerirelativtstoremengder.(storenorskeleksikon) ASC: ASC(AquacultureStewardshipCouncil)erenuavhengigikke;for;profittorganisasjonsomble grunnlagti2009avwwfogidh(dutchsustainabletradeinitiative)foråadministrereglobale standarderforansvarlighavbruk.standardeneerutvikletavaquaculturedialogues,som koordineresavwwf.asceretsertifiseringsprogramforansvarlighavbruk.produktermed ASC;merketkommerfrahavbruksomharmøttkraveneiASCsmiljøstandard.Miljømerketviser forbrukerneatsjømatenkommerfrahavbruksomharminimertpåvirkningenepåmiljøetog samfunnet. xii

13 Figurer Figur1.1:Prognoserfra1999sammenlignetmedreelletallfra2010 verdi(olafsen, Winther,Olsen,&Skjermo,2012) Figur2U1:Utfordringeriulikefaseravkommersialiseringsprosessen(frittetter Rasmussen,Sørheim,Widding,2007;s.16) Figur2U2:TheValleyofDeath(AustrianinstituteofSMEresearch,2012(Romanow& Ruhland,2013)) Figur2U3:Analyseløken(Grundy,2006) Figur2U4:MichaelE.Porter sfemkrefter(kulturdepartementet,2010) Figur2U5:Kommersialiseringsprosessensutviklingietkommersialiseringssystem (Spilling&Godø,2007) Figur3U1:Modellforstudien Figur4U1:Formåletmedteori;oglitteraturgjennomgang(Gripsrud,Olsson,&Silkoset, 2004,p.71) Figur5U1:Samspillet(Kilde:Informanta) Figur5U2:SamspilletmellomMichaelPorter skrefter(grundy,2006) xiii

14 Tabell4U1:Oversiktoverinformanter Tabeller xiv

15 Innholdsfortegnelse- Forord...ii Sammendrag...iii Englishsummary...vii Forklaringavordogbegrepfraveterinærmedisinogakvakultur...x Figurer...xiii Tabeller...xiv 1.0Introduksjon Bakgrunnforoppgaven Ambisjoneromvekstogverdiskapingihavbruksnæringen Motsetningsforholdet Problemstillingogoppgavensrammer Problemstilling Oppgavensrammer Disposisjon TeoriogLitteraturgjennomgang Teori Kommersialiseringavvitenskapeligforskning Kommersialiseringsomfasemodell Overgangenfraforskningtilmarked Hvorforeksternanalyse? Litteraturgjennomgangogkontekst Fremtidenliggerienkunnskapsbasertnæring;etinnblikkitradisjonerognye trender Betydningenavinnovasjonssystemetihavbruksnæringen Betydningenavåbevareulikeroller Spesifiseringogavgrensning Undersøkelsesspørsmål1(US1): Undersøkelsesspørsmål2(US2): Undersøkelsesspørsmål3(US3): Modellforstudien METODE Databehovogdesign Databehov Valgavdesignfordenneoppgaven Datainnsamling Brukavsekundæredata Caseintervjuer Intervjuguideoggjennomførelse ValiditetogReliabilitet Datanalyse Resultateroganalyse Makrofaktorer Effekteravmakrofaktorer Betydningforfokusetpåsårproblematikk

16 5.4Viktigstefunn Diskusjonogkonklusjon Porter skrefter Konkluderendebemerkningertilundersøkelsesspørsmålene Makrofaktorer Effekteravmakrofaktorer Betydningforfokusetpåsårproblematikk Avsluttendekommentarer Litteraturliste

17 1.0Introduksjon Previwoeretnyopprettetbioteknologiselskapetablertpågrunnlagavlovende forskningsresultatertilknyttetforekomstav,ogpatogenesentil,denvelkjente sykdomstilstandenvintersår 1 hosoppdrettslaks.forskningsarbeidetharresulterti spesifikkefunnsompotensieltvilhabetydningikkebareforvintersårogdeøkonomiske tapenedenbakteriellesykdommenforårsaker,menogsådenstoreandelenuspesifikke tapoggenerelleforekomstavannensykdomioppdrettsnæringen. Despesifikkefunneneleggergrunnlagetforutviklingavendiagnostisktjeneste tilknyttetselskapet.tjenestenermentåværeettilbudtiloppdrettsnæringenforå kunneavdekkeforholdsomsvekkerfiskenogsomøkersannsynlighetforsårutvikling, redusertvelferd,samtutbruddavvirussykdommer.funngjortgjennomtjenestens prøvetakings;oganalysearbeidvilbidratilytterligerekunnskapogvidereutviklingav forebyggendetiltakogproduktersomforeksempelmålrettedevaksinermot sårdannendebakterier.potensialeforandreprodukt;ogtjenesteinnovasjonerutviklet pågrunnlagavdissefunneneerdermedstor,mendissevilikkeværeetsærskiltfokusi denneoppgaven.likevelvildendiagnostisketjenesten,ogutviklingogproduksjonaven eventuellvaksineogandreprodukterværenærtknyttettilhverandre. Sykdompåoppdrettsfiskførerperidagtilstoreøkonomisketap.Behovetforbiologiske løsningererbetydeligogutgjørenabsoluttforutsetningfornæringensviderevekst.av dennegrunnaleneerdetnærliggendetroatforskningsbasertenyetableringersom potensieltsitterpåslikeløsningervilhastorsannsynlighetforålykkesmedsin virksomhet.likevelvetviatåtransformerevitenskapeligforskningtilnoesomer kommersieltanvendbartietpotensieltmarkedbådeerressurs;ogtidkrevende.de ulikeutfordringenetilknyttetkommersialiseringavbioteknologiskforskningvarierer avhengigavfaseneiprosessen.itilleggvildetværeenrekkeeksternefaktorersomhar betydningforstruktureninæringenogforhvordanslikeprosesserforløper.detvil neppefinnestokommersialiseringsprosessersomforløperlikt,ogdetvilværevanskelig ågeneralisereenkelttilfeller. 1Sebeskrivelseavsykdommenunderbegrepsforklaring. 3

18 Casettarutgangspunktiatdetskaletableresenrådgivningstjenesteinnenfiskehelsei forbindelsemedforskningsarbeidet.selskapetbefinnersegfortsattitidligfaseav innovasjonsprosessenogharbegrensetmedkunnskaperommarkedet,bransjenog industriendeønskerågåinni. Idesenereårhardetskjeddstorestrukturelleendringerifiskehelseindustrienog rådgivningsbransjen.idenneoppgavenviljegforsøkeåbeskrivedestrukturelle endringene,hvorfordeharoppståttoghvilkenbetydningdissevilkunnehaforen veterinærmedisinskbedriftsetableringsompreviwo.enbevisstgjøringrundtden kompleksedynamikkenmellomkrefteneiindustrienerenmulighetforåidentifisere utfordringerogmuligheter,ogtenkegjennomhvordandissebørhåndteresalleredei forsknings;ogkonseptutviklingsfase.kunnskapenrepresentererenviktigbrikkei informasjonsbildetommarkedet.slikinformasjonkanpotensieltværeavgjørendefor selskapetssuksessvedatmanheletidentilpasserinnovasjonsprosessentilslike endringer.informasjonenvillikefulltværeetviktigbidragtilselskapets,oglignende akvamedisinskeforskningsprosjekterskommersialiseringsprosess. 1.1Bakgrunnforoppgaven 1.1.1Ambisjoneromvekstogverdiskapingihavbruksnæringen Sjømatnæringenhariløpetavdesiste10;15åreneutvikletsegtilåblienavdestore vekstnæringeneidennorskeøkonomienmåltiverdiskaping.særliginnenoppdretter detingentvilomatproduktivitetsvekstogproduksjonsveksthargåtthåndihånd (Asche&Tveterås,2011),og2013harvistsegåværeetrekordårfornorsk lakseoppdrett(langberg&bruaset,2014).bedrebiologiskeogteknologiskeløsninger harbidratttilenraskere,mereffektivoglønnsomproduksjon.prognoseberegninger utførtavenarbeidsgruppeoppnevntavdetkongeligenorskevidenskabersselskab (DKNVS)ogNorgesTekniskeVitenskapsakademi(NTVA)skaperforventningeromat globaletrender 2 somøktbehovformatproduksjongenerelt,ogøktetterspørseletter sjømatspesielt,vilbidratilådrivefremenkraftigøkningiverdiskapinginnennorsk marinsektor(olafsen,winther,olsen,&skjermo,2012).ambisjoneneerhøyeogfigur 1.1poengterersærligtotingiforholdtildette.Prognosenforverdiiformavomsetning 2Etter2030ogfremtil2050(Olafsen,Winther,Olsen,&Skjermo,2012) 4

19 forlaksefiski2010iforholdtilreelletalli2000viseratmanventetenmarkantøkningi løpetavdissetiårene.denreelleøkningenvarfaktiskstørreennforventetfor2010. Videreseesatdenforventedeverdienavomsetningforlaksefiski2020og2030er tilnærmetdetdobbelteavdetdenvari2010.determedandreordstortropå betydningenavlakseoppdrettfornorgesomsjømatnasjonifremtiden. Figur1U1:Prognoserfra1999sammenlignetmedreelletallfra2010 verdi(olafsen,winther,olsen,& Skjermo,Verdiskapingbasertpåproduktivehavi2050,2012) Enheltnødvendigforutsetningforåopprettholdeveksteniverdiskapingerat oppdrettsnæringenklareråøkevolumetsomproduseres(asche&tveterås,2011).i rapportenavolafsen,winther&skjermo(2012)påpekeslikevelforholdsomgjørat muligheterforvekstiverdiskapingerhellertvilsom.viktigesuksesskriterierforden økteverdiskapingensomillustreresifigur1;1harværtenstadigøkendeetterspørseli markedeneikombinasjonmedetreguleringsregimesomhargjortdetmuligåtauten vekst.dennemulighetenforvekstgjennomøkningiproduksjonharidesisteårene begyntåstagnereetterhvertsomflereogflereselskaperbegynnerånå taket for maksimaltillattbiomasse 3 (MTB).Nårmulighetenforåøkeproduksjonsvolumet 3Sebegrepsforklaring. 5

20 gjennomstørreutsettstopperoppmåprodusenteneforsøkeåøkeproduksjonenvedå reduseretapgjennombedreogmereffektivproduksjon.tiltrossforatden teknologiskeutviklingendesisteårenehargjortatproduksjonenharøktpåliklinje medproduktiviteten,viserlikeveltallatproduksjonskostnadeneharstegetfra15,10kr perkgi2000til20,0krperkgi2010(olafsen,winther,olsen,&skjermo,2012). Fôrkostnaderoggenerelledriftskostnader,somomfatterkostnaderforbundetmed behandlingogforebygging,samttapsomfølgeavsykdom,belastendehåndteringav fiskenognedklassifiseringavråvarer,bidrarmesttildenneøkning. Deneventyrligevekstenietterspørselogeksportavnorsklaksharforallmennhetenpå mangemåterkamuflertdetfaktumatsykdomsproblemerfortsatteretavdeviktigste utfordringenefornorskoppdrettsnæring(johansen,2013).denutgjørsåledesogsået hinderforambisjoneneomøktverdiiformavomsetning.problemenerundtsykdom gjenspeilesideøkendeproduksjonskostnadene.forholdettyderdermedpåat produksjonenirealitetenikkeerblittmereffektiv,menatdenøkteverdienavlaksog laksefiski2010kantilskrivesensværthøygjennomsnittsprisimarkedene(olafsen, Winther,Olsen,&Skjermo,2012).Næringenvilvoksefordietterspørselenetternorsk fiskersværtgod.samtidigpåpekesdetatandreglobaletrendersomklimaendringerog økonomiskustabilitetvilkunnebidratilåskapeusikkerhetrundtmuligheteneforå realisereetsliktpotensiale. Behovetforinnovasjonihavbruksnæringengjennomteknologiskeogbiologiske løsningersomkanføretilvidereveksterutvilsomttilstede.regjeringensambisjonerfor fiskeri;oghavbruksnæringenogatnorgeskalværeverdensfremstesjømatnasjonstiller kravtilkompetansepåområdersombærekraftigressursforvaltningoghavbruk, forskningogutvikling,klimaogmiljø,samtproduktutviklingogmarked(detkongelige Fiskeri;ogKystdepartement,2012;2013).Deterblittvedtattenstrategiforen miljømessigbærekraftighavbruksnæringmeddetformålathavbruketskalpåvirke miljøetsålitesommulig.etavstrategiens5hovedområder 4 gjeldersykdomoglakselus (Fiskeri;ogkystdepartementet,2009).Deterstadigetuforholdsmessigstortsvinnfra sjøsettingtilslakt(15;20%dødelighet),ogårsaksforholdeneermangeogkomplekse (Hjeltnes,2014).Detteforholdetførerårligtilstoreøkonomisketapgrunnetdødog 4Genetikkogrømming,forurensningogutslipp,sykdomoglakselus,arealdisponering,høstingavfôrressurser (Fiskeri;ogkystdepartementet,2004) 6

21 nedklassifiseringavråvarer.ikkeminstharogsåhøytsmittepressi produksjonsområdenebetydningformiljøogvillebestanderavlaks.kravtiløktvelferd hosfisken,samtgodkvalitetpåsluttproduktetførerårligtilstoreinvesteringeri forskningogutviklingtilknyttetsykdomsprofylakseog behandling.marin bioteknologiskforskningpåfiskehelsesidenspillersåledesenavgjørenderollefor viderevekstinæringen.profylaksegjennomsystematiskavlsarbeid,utviklingavgode vaksiner,lokalitetsvurderingoghåndteringavutbrudderstadigetviktigbidragtilå begrensedenegativeeffektene.detforegårenintensforskningpåområdet,ogden biologiskeogteknologiskeutviklingenersværtrask Motsetningsforholdet Detharværtetøkendefokuspåverdiskapingogkommersialiseringavvitenskapelig forskninggjennometableringavnyeforetak(spilling&godø,2007).regjeringen påpekeratuniversiteteroghøyskolermåleggetilretteforatforskningsmiljøenekan styrkesinekommersialiseringsmuligheter.grunnleggendeforskningmåprioriteresfor atbærekraftvisjonenfornorskhavbruksnæringskalkunneoppfylles (Fiskeridepartementet,2003).Ikkeminstmåtiltaksomstyrkerkunnskapenrundt entreprenørskapoggründervirksomhettilleggesstørrevekt. Tiltrossforetøkendefokuspålangsiktigestrategiervirkerdetlikevelåeksistereet motsetningsforholdpåmakronivåsomfårbetydningforhvilkeforskningsprosjekteri oppdrettsnæringensomprioriteresfraetpolitisk,regulatoriskogøkonomiskståsted,og ikkeminstsettfraetmiljøperspektiv.pådenenesidenserbehovetforløsninger,som muliggjørenøkningiverdiskaping,tilåpregesavmiljø;ogbærekraftkriterieneog ønsketomlangsiktighet.produkterogtjenesterbasertpågrunnleggendeforskning innenfiskehelseogsykdomsfremkallendeorganismerkanderfortenkesåståsentralt, dadisseutfordringenemåhåndteresførenvekstidetheletattermulig.pådenandre sidenpåvirkerregelverketogmakroøkonomiskekrefterhvilkeprodukterogtjenester somtilsyvendeogsistdominereretterspørseleninæringen.dethelevirkeråvære påvirketavdenprekæresituasjonenpåmiljøsiden.usikkerhetiforholdtillaksens markedsprisitilleggtilstoppiutdelingavnyekonsesjonergjøratprodusentenesøker økonomiskgevinstgjennomreduksjonavproduksjonskostnader.prioriteringenestyres avatbetalingsviljenforlangsiktige,biologiskeløsningerseruttilåmåttevikefor 7

22 produkterogtjenestersomkanimplementeresieksisterendeproduksjonsprosesser,er kostnadseffektive,ogderløsningenpååpenbareproblemersomlusogrømming 5 vises raskt.detteforholdetharparadoksaltnoksinårsakinettoppderegulatoriskeog politiskekravenesomhartilhensiktåivaretamiljøetognæringensbærekraft.det oppstårmedandreordenfareforatetgrunnleggendebehovforenrekke forskningsspørsmålforeksempelinnenfiskehelseikkeblirutløstitilstrekkeliggrad. Noeavårsakenvirkeråliggenettoppijagetetterkortsiktigøkonomiskgevinstsom styreretterspørseleniretningavprosjektersomutløserraskereprofitt. Motsetningsforholdenesetterossrettinnihjertetavutfordringeneforbundetmed kommersialiseringavmergrunnleggendemarinbioteknologiskforsking.previwo s forskningsresultaterogtjenesterkanpotensieltbidratilenproduktivitetsvekstog produksjonsøkninginæringen.likevelvileksternemakrofaktorerikkebarepåvirke etterspørseletterforskningsprosjekter,menogsåkonkurransedynamikkenmellom aktørerinnenfiskehelsearbeidet.idenneoppgavenviljegforsøkeåbeskrivehvorfor dissemotsetningsforholdeneoppstår,hvordandepåvirkerstruktureninæringen,og hvordandettekanpåvirkepreviwo smuligheterogtruslerikommersialiseringavsine forskningsresultatersometnyetablertselskap. 1.2Problemstillingogoppgavensrammer 1.2.1Problemstilling Idennemasteroppgavenønskerjegåsvarepåfølgendeproblemstilling: HvilkenrollespillereksternemakrofaktorerforPreviwo skommersialiseringsmuligheter avforskningsresultaterinnensår8ogbakterieproblematikkinorskoppdrettsbransje? Problemstillingentarutgangspunktiatdetskaltreffesénellerflerebeslutninger.På dettegrunnlagetformuleresdetførstetanalyseformålogderetteretbegrensetantall konkreteundersøkelsesspørsmål(gripsrud,olsson,&silkoset,2004). 5 IfølgeAreKvistad,kommunikasjonsdirektøriFiskeri;oghavbruksnæringenslandsforening,gjelder bærekraftkriterieneiførsteomganglusogrømming(jensen,2014). 8

23 Analyseformåletfordenneoppgaventarutgangspunktidetforskningsbaserte selskapet,previwo,somønskeråkommersialiseresineforskningsresultaterom vintersårogtilgrensendesår;ogbakterieproblematikkgjennometableringaven rådgivningstjeneste.prosjektetbefinnersegienfasederdeikkeharkunnskaperom hvordanideenomtjenestenogmuligeprodukteravtjenestenvilblimottattimarkedet. Deterogsåuklarthvordandenendeligeforretningsmodellenskalseut. Vedanalyseritilknytningtilbrukavvirkemidlervilformåletoftebeståavtodeler:Den enedelendreiersegomåkartleggehvilkefaktorersomliggertilgrunnforsymptomet viobserverer,eksempelvisutfordringeneselskapetmøterisitteksternemiljøsomtruer overlevelseogkonkurranseevne.denandredelendreiersegomhvilke handlingsalternativersombørvelges(gripsrud,olsson,&silkoset,2004).formåletfor denneoppgavenblirpåsammemåtetodelt.detoaspektenehengertettsammen,og oppgaventardermedforsegsamspilletmellomtostrategiskespørsmål: Hvorskalselskapetkonkurrere? o Hvilkeutfordringerfinnesideteksternemiljøet? Hvordanskalselskapetkonkurrere? o Handlingsalternativenesombørvelges hvordankanutfordringene løses? Analyseformåletbeskriversåledesensituasjonmedetproblemellerenutfordring.Det erderforrimeligatførstedelavformåletmedundersøkelseneråavklarehvasomer årsakentildisseutfordringene.nårdetteeravklart,dvs.nårmanharsvartpå undersøkelsesspørsmåleneogfåttetinntrykkavhvasomsannsynligvisliggerbak,kan manhasommålåvurderealternativebeslutningerforåløseproblemet.hvis utgangspunkteterenmuligheterhandlingsalternativenesomregelgittidette utgangspunktet(gripsrud,olsson,&silkoset,2004). 9

24 Forånåmåletmedanalysenvildetværebehovforåsvarepåfølgende undersøkelsesspørsmål: Undersøkelsesspørsmål1: Hvilkefaktorerpåmakronivåpåvirkerkonkurransedynamikkenimarkedetder Previwoønskeråkonkurrere? Undersøkelsesspørsmål2: Hvordanpåvirkerdissemakrofaktorenedynamikkenmellomdeindustri8og bransjespesifikkekrefteneimarkedetderpreviwoønskeråkonkurrere? Undersøkelsesspørsmål3: Hvordanpåvirkersamspilletmellommakrofaktorerogindustri8og bransjespesifikkekrefterfokusetpåvintersårogtilgrensendesår8og bakterieproblematikksomviktigbidragtiloppdrettsnæringensviderevekst? 1.2.2Oppgavensrammer Kommersialiseringsprosessererisinnatursværtomfattendeogustrukturerte,ogdet vildermedværeetsterktbehovforenavgrensningavoppgavensomfang.ikkeminst representererprosjektetstidligefaseenbetydeligutfordringpågrunnavuklarheter rundttjenestensforretningsmodellogstrategi.idetteavsnittetviljegdiskuterenoenav disseutfordringeneoghvordanjegvilhåndteredemvedådefinereforutsetningerog foretakonkreteavgrensninger. Oppstartsfasehandleromåstillespørsmål Denstørsteutfordringenvedåjobbemedoppstartprosjektereratdeflestespørsmål fortsatterubesvarte.oppstarthandlerdermedomåstilleenrekkespørsmålforsåå forsøkeåsvarepådemgjennomuliketyperarbeidsprosesser.detfinnesingenfasitpå hvasombørgjøresførstdaallespørsmåleneutgjørbrikkerietpuslespillsomomsider skaperethelhetligbilde.vedåavgrenseoppgaventiletbestemtfokusi kommersialiseringsprosessenviljegforsøkeåsvarepånoenavspørsmålene. 10

25 Forutsetninger Avhensyntiloppgavensomfangviljegtavisseforutsetningeromselskapetsinterne analyse. Visjonogmisjon JegforutsetteratPreviwo svisjoneråvokseogoverlevesomselskapimarkedetderde ønskeråkonkurrerevedådekkeettjenestebehovsomidagikkedekkesitilstrekkelig gradavtilgjengeligeprodukterogtjenester. Jegforutsettervidereatselskapetsmisjoneråstyrkeoppdrettsnæringensfremtidige bærekraftvedåtilbyendiagnostiskogprognostiskrådgivningstjenestebasertpåsine forskningsresultateromvintersårogtilgrensendesår;ogbakterieproblematikkhos oppdrettslaks.muligheterfornyeprodukt;ogtjenesteinnovasjonerbasertpåde opprinneligeforskningsresultatenekanikkeutelukkes,ogdetforutsettesdermedaten eventuellforretningsmodellerfleksibel. Ressurserogkapabiliteter JegforutsetteratPreviwo sviktigsteressurs(iskrivendestund)erforskerenselvog forskningsresultatenesomdannergrunnlagetforselskapsetableringen.jegforutsetter ogsåatkjellerinnovasjonsomtechnologytransferoffice(tto)utgjørenressursbl.a. foråhåndterefinansieringsspørsmåletogforholdrundtintellektuellerettigheter,samt viderefremdriftikommersialiseringsprosessen.denneoppgavenvilikkegåvidereinn pådisseforholdene. Avgrensinger ForåsettePreviwoienkontekstogforådefinerefasenprosjektetbefinnersegipernå vildetværehensiktsmessigåbeskrivegrunnleggendeteoriomkommersialiseringav vitenskapeligforskningogkunnskapsoverføringfraoffentligeforskningsinstitusjoner gjennomselskapsetablering.oppgavensfokusoganalysensformålvilderimotvære rettetmotselskapetseksternemiljøogdeoverordnedeogindustri;ogbransjespesifikke kreftenesomvilfåbetydningforpreviwo smulighetersomtilbyderaven fiskehelsetjeneste.grunnentilatjegharvalgtakkuratdettefokuseteratkunnskaper omeksterneforholdvilværeetviktigbidragtiltjenestensviderestrategiskeutvikling motmarkedet. 11

26 Konkurransesituasjonenifiskehelseindustriengenerelt,ogrådgivningsbransjen spesielt,vilblibeskrevetpågrunnlagavoverordnedetrender,hvilketbetyraten omfattendeaktøranalyseforrådginingsbransjenikkevilbliutførtidenneoppgaven. Påsammemåtevilfokusetpåvintersårogtilgrensendesår;ogbakterieproblematikkav hensyntiltidogressurseriallhovedsakundersøkesfraulikeaspekterogulikenivåer. Analyseninnebærerdermedikkeenomfattendemarkedsundersøkelsespesifiktrettet motpotensiellekunderavtjenestenioppdrettsbransjen,daanalysensformåler gjennomenhelhetligtilnærmingåsynliggjørehvordanfokusetpåsårproblematikk påvirkesavmakrofaktorer. 1.3Disposisjon Oppgavenerbygdopppåfølgendemåte.Iteoridelenviljegtaformegdetteoretiske rammeverketforkommersialiseringavvitenskapeligforskningogetableringav forskningsbasertenyetableringer.jegviltautgangspunktifasenpreviwobefinnersegi nåvedåbeskriveteorirundtkunnskapsoverføringfrauniversiteterog forskningssektor,ogvedåtrekkefremsentraleutfordringerved kommersialiseringsprosessenbasertpåenfasemodell.videreviljegfokuserepå overgangenfraforskningtilmarkedvedåsynliggjørehvorselskapetskalkonkurrere medsintjeneste?herviljegbeskrivedetteoretiskegrunnlagetforenanalyseav selskapetseksternemiljøoghvordanoverordnedeforholdpåvirkerindustri;og bransjespesifikkekrefterderdetnyetablerteselskapetønskerkonkurrere.i litteraturgjennomgangenviljegbeskrivebakgrunnogkontekstforoppgavenvedå trekkefremtradisjonelleutviklingstrekkioppdrettsnæringenogdenmyeomtalte satsningenpåenkunnskapsbasertvekst.jegvilforsøkeågienoversiktover innovasjonssystemetihavbruksnæringen,hvordanregelverketforvaltes,oghvordan innovasjonssystemetdannerrammeverketforkommersialiseringavforskning.under metodebeskrivelseviljegdiskuterevalgavmetodeforinnsamlingogbrukavulikedata, samtvurdereanalysensreliabilitetogvaliditet.videreviljegunderanalyseogdiskusjon 12

27 beskrivehvordanteoriogkvalitativedataharbetydningforpreviwosomselskap,forså tilsluttåkommemedkonkluderendebemerkninger,muligehandlingsalternativer,og tankerrundtviderearbeid. 2.0TeoriogLitteraturgjennomgang Idettekapitteletviljegbeskriveteorioglitteratursomhartilhensiktåøkekunnskapen omtemaområdetsomskalutforskes.jegvilogsåidentifiserehvilkevariablersombør tilleggesstørrevektogforklarerhvorforanalysensfokuserrettetmotnettopp selskapetseksternemiljø.kapitteletbliravpraktiskeårsakertodelthvoravdenene delenbeskriverteorirundtkommersialiseringavvitenskapeligforskning.herviljeg beskrivehvorselskapetbefinnersegiskrivendestund,oghvorforeneksternanalyseav selskapetsmiljøerhensiktsmessigforviderestrategiskevalgidennefasen.denandre delenhartilhensiktåskapekontekstvedåleggetilgjengeliglitteraturomogav havbruksnæringentilgrunn. 2.1Teori 2.1.1Kommersialiseringavvitenskapeligforskning Påetgenereltgrunnlagkanmansiatkommersialiseringhandleromåoppnåøkonomisk fortjenestefornyeområder.detteinnebærernaturlignokåtaenrekkestrategiskevalg. Nårvisnakkeromkommersialiseringavforskningsresultateromfatterdetteå bearbeideenforskningsbasertidétiletproduktellertjenestesomkanomsettesi definertmarked(rasmussen,sørheim,&widding,2007). Kommersialiseringsprosessenbeskriveribestefalldendirekteogumiddelbare omgjøringenfraidétiløkonomisksuksessimarkedet,menprosessenerideallerfleste tilfellerlangtfradirekte(romanow&ruhland,2013). Veienfraforskningsresultatertilprodukterogtjenesteravøkonomiskverdisom kommerforskeren,eteventueltselskapogikkeminstsamfunnettilgode,kjennetegnes somsværtkompleksogfullavhindringerogutfordringer.envellykket kommersialiseringsprosesskandefineressom en(vellykket)markedsorientert 13

28 utnyttelse,dvs.enhverutnyttelseavforskningensutfallsombidrartilenpositiv økonomiskeffektforalleinvolverteparter(romanow&ruhland,2013). Særliginnenbioteknologiindustrientardetlangtidåkommersialisereforskning.Noen avdemestomtalteogressurskrevendeaktiviteteneer: FoUsomgårutpååutvikleradikaleløsninger.Patentering Markedsakseptikonservativemarkeder Byggingavorganisasjonogstyringssystemer Anskaffelseavhensiktsmessigfinansiering (Rasmussen,Sørheim,&Widding,2007) Technologytransfer Åkommersialisereforskningsresultaterhandleromåoverførekunnskapellerteknologi fraforskningsmiljøertilnoensomnyttiggjørsegavforskningsresultatene.avdengrunn brukesoftebegrepetteknologioverføring(technologytransfer)isammenhengmed kommersialiseringsprosesser(rasmussen,sørheim,&widding,2007).enslik overføringavkunnskapkanskjepåfleremåter: Indirektegjennomutdanningogforskningsbasertundervisning,vedatartikler ograpporterpubliseres,spredningavkunnskapgjennomseminarerogkonferanser, uformellemøter,ellervedatforskerneselvdriverkonsulentvirksomhet. Denkanogsåskjedirektegjennomoppdragsforskningog næringslivssamarbeid,ellergjennomlisensieringogoppstartavnyeforskningsbaserte spin;offbedrifter.(rasmussen,sørheim,&widding,2007).direkteoverføringkanogså skjegjennomsalgavteknologi. Kommersialiseringenstårsåledesgenereltbareforenlitenandelav kunnskapsoverføringenfraforskningsinstitusjonene.viderekandetnevnesat nyetableringellerlisensieringbareutgjøretfåtallavkommersialiseringsom teknologioverføring,menatdisseformeneforkommersialiseringoftekanværeden mesteffektive,ognoengangereneste,måtenåoppnåkommersiellutnyttelseaven oppfinnelsepå(rasmussen,sørheim,&widding,2007). 14

29 Detbørunderstrekesatdisseformeneikkenødvendigvistrengeråværeetmåliseg selv,menatdehellerbrukesidetilfellerhvordettevilbidratilatnyteknologiog kunnskaptasibrukmereffektivt,ogderandrealternativerikkestrekkertil (Rasmussen,Sørheim,&Widding,2007).Åbevareenbalansegangmellomindirekteog direkteteknologi;ogkunnskapsoverføringervilværeavstorbetydningforåunngåatet forsterktkommersieltfokuskanhindreteknologioverføringenisegselvogskade forskingsaktiviteten(rasmussen,sørheim,&widding,2007). Forskningsbasertenyetableringer Detfinnesulikemodellerforkommersialiseringavforskningsresultater(Rasmussen, Sørheim,&Widding,2007).Lisensieringellersalgavteknologientileteksisterende selskap,samtetableringavnyespin;offbedrifterermestvanlig.enstudieavnorske universitetsforskere(guldbrandsen,røste,&kristiansen,2006)sitertirasmussen, Sørheim&Widding(2007,p.17)viseratblantforskeresomharkommersialisert,er bedriftsetableringmerendobbeltsåvanligsomlisensiering.rasmussen,sørheim& Widding(2007,p.17)viserogsåtilAUTMLicensingSurveyFY2004(2006)derdet beskrivesatforskningsbasertespin;offbedriftervoksersaktereennandrebedrifter, menatdetilgjengjeldharensværthøyoverlevelsesevne.deterhellerikkeuvanligat nyeetableringerblirkjøptoppunderveisietableringsprosessen.dettekanvære fornuftigdergründerenforeksempelønskeråforfølgeandreoppgaverogsamtidig heveverdienavarbeidetvedatandre,somharmerkompetansepåområdenedeter behovfor,tarprosjektetvidere.åvurderedetoptimaletidspunktetforenslikprosess vilværeviktig. Likevelskaldetunderstrekesatmangekommersialiseringsprosjektermøterbetydelige utfordringeretteretablering,hvoravdeførsteinnebærerforholdrundt egenkapitalfinansiering(rasmussen,sørheim,&widding,2007,p.63).endelnokså umodneprosjekteretableressombedriftermensdefremdelesnærmesterpå grunnforskningsstadietforåkvalifiseretilstøtteiforeksempelinnovasjonnorgeeller andrestøtteordninger.irapportenutarbeidetpåoppdragfranærings;og handelsdepartementet(nhd)ogkunnskapsdepartementet(kd)(rasmussen,sørheim, &Widding,2007)trekkesdetfremsærligtregrunnertilatdetteeruheldig: 15

30 1. prosjekteneklarerikkeåleveredetsomerskissertforsøknader, forretningsplanerosv. 2. Prosjekteneblireksponertsominvestorcaseførdeermodnefordet. 3. Prosjekteneharikkebygdnødvendigkommersiellkompetanse. Andregrunnertilatnoenprosjektermislykkeseratdeiutgangspunktetikkeeregnet forbedriftsetablering.dettekanværefordiprosjekteneerforsmaleogmangler utviklingspotensiale.slikeprosjekterburdehellerværtlisensiertellersolgt. Spin>off Spin;offetableringeromtalesofteilitteraturensomkommersialiseringsprosessersom resultererinyforretningsmessigvirksomhet,fortrinnsvisorganisertinyeforetak (Spilling&Godø,2007).Ofteeretsliktspin;offforetaketablertmedutgangspunkti kunnskapsressurserienmoderorganisasjon.detnyeforetaketorganiseresdermed delvisellerheltuavhengigavmoderorganisasjonen(spilling&godø,2007).utviklingav detnyeforetaketstartersomregelienakademiskinstitusjon,ogerbasertpåden akademiskekunnskapenfradettemiljøet.oftesermanatenellerflereavdeansatte (studentellerforsker)forlaterdettemiljøetforåtadelidetnyeforetaket.enslikspin; offprosesskanansessomettavfleremuligeteknologioverføringer,ogbliroftevurdert somdenviktigstemekanismenforteknologioverføringmellomakademiske institusjonerognæringslivet(spilling&godø,2007). Ilitteraturenerdetmyefokuspåspin;offsomresultererinyeoguavhengigeforetak, menirapportenskrevetavolavr.spillingoghelgegodø(2007)leggesdetiall hovedsakvektpåathovedpoengetikkeeromdetbliretnyttforetak,menomdet oppstårennyforretningsmessigaktivitet,eksempelvislisensieringavteknologifraet beståendeforetak. Hvemsominntarhvilkenrolleiprosessenderteknologibasertkunnskapskal transformerestiletkonseptsompassermedetableringavnyttforetak,eravstor betydning.studierviser(su,wu,&vanhaverbeke,2010)atsmåbioteknologiselskaper harbehovforulikekapabiliteterpåulikestadieriutviklingavnyelegemidler.for nyetablertebioteknologiselskapererdetaltsåviktigåsettesammenetteammedriktig kombinasjonavkompetansesomkrevesforåhåndteredeulikedeleneav kommersialiseringsprosessen. 16

31 Detfinnesflerebeskrivelseromhvordanmantaklerovergangenfraden teknologidrevnekunnskapsutviklingen(tradisjonellforskerrolle)tilentreprenørrollen derforretningstårifokus(spilling&godø,2007).dissevilikkeomtalesnærmereher, menerensentraldelavselskapetsinterneanalyse. Ihovedsakhandlerdetomåfinneenbalansemellomgodkjennskaptildetfaglige grunnlagetforkommersialiseringikombinasjonmedkunnskaprundtde forretningsmessigeforholdene.planleggingogsamarbeidlangsverdikjedenersentralt forålykkesmedenforskningsbasertkommersialisering(rasmussen,sørheim,& Widding,2007).Dettevilleggegrunnlagetforselskapetsstrategiogenvellykket markedsorientertutnyttelse Kommersialiseringsomfasemodell Enrekkeforfattereharanalysertprosessenderteoretiskkunnskap,slikdenforeliggeri enakademiskinstitusjon,omdannestilkommersiellaktivitetgjennomenrekkefaser. Denne fasemodellen kangiinntrykkavenryddigoglineærprosess,noesomsjeldener tilfelletivirkeligheten.ingenkommersialiseringsprosessererlike,ogdeulike utfordringenevilkunneopplevessværtforskjellig.likevelvisertidligerestudieratdet ervissefellestrekk,ogatdeteksistererensammenhengmellomaktiviteter,rekkefølge ogressurstilgang(rasmussen,sørheim,&widding,2007). IrapportenutarbeidetpåoppdragforNærings;ogHandelsdepartementet(NHD)og Kunnskapsdepartementet(KD)(Rasmussen,Sørheim,&Widding,2007)visesdettil funngjortavbooz;allenandhamilton(1982)sombeskriveratbedriftersombrukeren størreandelavressurseritidligfaseharstørresannsynlighetforålykkes.dette understrekerviktighetenavåidentifiseresentraleaktiviteteriprosessenogallokerede riktigeressursertildisseaktivitetene.isammerapportavrasmussen,sørheimog Widding(2007)visesdetvideretilamerikanskeundersøkelser(Cooper&Kleinschmidt, 1988)sombeskriveratdeaktivitetenedetbrukesmestressurserpå(over75%)er produktutvikling,produksjonsoppstartogmarkedslansering. Detfinnesmangeulikebeskrivelseravslikefasemodeller.Antallfaserogvalgavfokus vilvariere,menfelleseratprosessenstartermeddenteknologi;ellerforskningsdrevne utviklingenavkunnskapiformavnye oppdagelser eller oppfinnelser.nestesteger 17

32 inkubasjonsprosessenderselveforretningsideenogforretningskonseptetblirutviklet. Tilsluttenderdetmeddenetablerteforretningsaktivitetensomharutvikletenposisjon imarkedet(spilling&godø,2007). Figurenundervisermangfoldetavutfordringeriulikefaser.Envellykket kommersialiseringsprosesskreveratmanlykkesidissesmådelelementene. Faglig&aksept& Tilgang&.l&risikovillig&kapital& Tilgang&.l&lokaler& og&lab2utstyr& proof&of&concept & Prototyp& Industrialiserbarhet& Markedsaksept& Tilgang&.l& juridisk& kompetanse& Internasjonal& markedslansering& Produksjonsoppstart& Menneskene&bak&2&teamet& Organisasjonell&kontekst&& Forskning& Idèutvikling& Etablering& Tidlig&vekst& Figur2U1:Utfordringeriulikefaseravkommersialiseringsprosessen(frittetterRasmussen,Sørheim, Widding,2007;s.16) Genereltkanmansiattendensenifasemodellereratkommersialiseringsprosessen gjennomgåretskiftefraåværeteknologidrevet( technologypush )tilåvære markedsdrevet( marketpull ).Idetidligefaseneerdetteknologienogden forskningsbasertekunnskapensomleggerdeviktigstepremisseneogdesterkeste føringeneforhvordanmuligheteridentifiseres(spilling&godø,2007).prosessenei dissefasenevilnaturligvisogsåkunnedrivesavforventningeromhvasomvilvære 18

33 interessantimarkedet(meriretninganvendtforskning),mendeternærliggendeåtro atmanoftevilseatgapetmellomforskningogmarkedidennefasenerrelativtstort. Videreendressomregelperspektivet.Muligheterimarkedetoghvordandissekan utnyttestilleggesstørrevekt,ogfokusetrettesmotutviklingavforretningskonseptog strategi(spilling&godø,2007). Kommersialiseringsprosesserogfasemodellenkanseespåsometkomplekstøkosystem derdetenenaturlignokkommerførdetandre,menatkunnskaperogforståelsefor helhetenogogsåfaserlengerfremiprosessen,leggergrunnlagetforveienvidere.sliker deulikedelelementeneavhengigeavhverandreforatkommersialiseringsprosessen somhelhetskalblivellykket.etterenlangforskningsfasebefinnerpreviwosegfortsatti denførstehalvdelenavfigur2.1.elementerrundtproof;of;concept,prototypeog intellektuellerettighetererderforsærligaktuelle,ogjegvilunderforsøkeågienkort oversiktoversentraleforholdtilknyttetdennefasen. Prototypeogdemonstrasjon Fasenrundtutviklingavprototypeogdemonstreringerstadietdermanglende finansielleressursereretresultatavatteknologienikkeeroverbevisendenokfor investorene(proof;of;concept)(romanow&ruhland,2013).risikoenforat investeringeneikkevilmedføretilfredsstillendeavkastningpåsikterforeløpigforstor (proof;of;value;failure),ogprosjektenemislykkesofteiåtiltrekkesegtilstrekkelig risikokapital.mangelpåfinansielleressurserogrettekspertiseførertilatoverføringav teknologien,samtdokumentasjonavprosjektetsverdivanskeliglarseggjennomføre. Dennefasenmedførerofteatmangelovendeteknologiermislykkesisinvidereutvikling avøkonomiskpotensiale(romanow&ruhland,2013). Fordeflesteforskningsbasertekommersialiseringsideeneopplevesogsåfasenetterat manharutvikletenprototypeogforsøkerågåinnidialogmedkunder,leverandørerog eventuellepartnere,somsværtkrevende(rasmussen,sørheim,&widding,2007),et forholdsomvilblibeskrevetnærmereunderavsnittetomovergangenfraforskningtil marked. Tilgangtiljuridiskkompetanse beskyttelseavipr Johansen(2005,p.16)viserisinmasteroppgavetilWesterlund(2001)sombeskriver innovasjonsprosessensomtidkrevende,kostbarogatdenikkevillefunnetstedutenen 19

34 formforkompensasjonfordeinvesteringenesomerblittgjort.beskyttelseav intellektuellerettigheterhardermedtilhensiktåbeskyttekunnskapslikateierenhar kontrollmedhvemsomgjørkommersiellanvendelseavdennekunnskapen(byers, Dorf,&Nelson,2011).Densikrerdermedatdensominvestereriideenogsåerdensom kaprerverdifraeneventuellsuksessimarkedet. IPRfremhevesoftesometavdeviktigsteelementeneikommersialisering(Rasmussen, Sørheim,&Widding,2007).Detfinnesmangemåteråbeskytteintellektuellerettigheter på(opphavsrett,design,varemerkeogforretningshemmeligheter)hvoravpatenterer detsomkanskjeermestbruktinnenbioteknologiindustrien(johansen,2005). Deteretstadigøkendefokuspåintellektuellerettigheter(særligpatentering)av teknologiersomkommerfrauniversiteterogoffentligeforskningsinstitutter(romanow &Ruhland,2013),ogdetfinnesmangegodegrunnertilåbeskyttedisse.Veden offentliggjøringavoppfinnelserutenrettighetsbeskyttelsekandetblisværtvanskeligå fånoentilågjøreinvesteringerividereutviklingavdenneteknologiendadetforeligger storusikkerhethvemsomvilkunnekapreverdienavsluttproduktet.dadeterfåandre mulighetertilåvurdereforretningspotensialetiteknologierfraoffentligsektor,vil patentsøknadeniforbindelsemedkommersialiseringofteværeenviktigforutsetning foratprivateaktørerskalhainsentivtilåinvesterevidereiutviklingavenidéeller forskningsresultater(rasmussen,sørheim,&widding,2007). Enbeskyttelseavintellektuelleiendomkandermedværeeteffektivtvirkemiddelforå sikreenandelaveneventuellkommersiellverdi,ogøkersåledesogsåinvesteringsviljen tileventuelleinvestorer. Problemetmedoffentligtilgjengeligeoppfinnelsereratdissekanblividereutvikletav andresomigjensøkerbeskyttelseavsittarbeide.dettekanmedføreatvidereutvikling avoppfinnelsenblirhindretavnyepatenterfraandreaktører.vedågjøre forskningsresultaterfritttilgjengeligekanaltsåforskernemistekontrollmeddenvidere utviklingogbrukavteknologien.dettegjeldersærligforholdtilknyttetkvalitetssikring, ansvarforvalideringogbeskyttelsemotmisbrukavteknologien.intellektuelleiendom fraoffentligfinansiertforskningerfremkommetgjennombrukavoffentligemidlerog detkanværeuheldigåoverføreslikeverdiertilprivateaktørerutenatdetbetalesen reellmarkedsverdi(rasmussen,sørheim,&widding,2007).patenterhartradisjonelt hattenbeskyttenderolleiforretningsstrategivedatdepålovligvisekskludererrivaler fraåbrukeselskapetsegenteknologi.andrestrategiersomvertikalintegreringav 20

35 verdikjedeerogsåeneffektivmåteåbeskytteselskapersforretningsvirksomhet gjennomeffektivoverføringavspesialisertkunnskapinnenforselskapetsrammer.i denneformenfungererpatentermersomeninngangsbarriereforpotensiellefremtidige konkurrenter,ogikkesomenkildetilinntekt(chesbrough,2006). FokuspåbeskyttelseavIPRkanogsåværeethinderfordelingavkunnskapogdermed hemmeinnovasjon.slikestrategierkommerdermedikonfliktmedenavgrunntankene bakuniversiteterogoffentligeforskningsinstitusjonerderåutvikleogsprekunnskap stårsentralt(rasmussen,sørheim,&widding,2007).detoppståreninteressekonflikt mellompatenteringogpublisering.foratenoppfinnelseskalværepatenterbar,kanden ikketidligerehaværtpublisert,noesommedføreratforskeremåventemedåpublisere sineresultatertileneventuellpatentsøknadersendt 6.Slikekonflikterkanlikevel unngåsvedåinkludereproblemstillingenitidligplanleggingavprosjektene.etannet sværtviktigforholdervurderingenhvorvidtoppdagelsenlarsegpatentereellerikkeda engodkjenningavpatentsøknaderunderlagtspesifikkekrav. BeskyttelseavIPRvedkommersialiseringfraforskningkreverderforenbalansegang mellomåsikrevidereutviklingogbrukavteknologien,ogåsikremestmuligandelavet eventueltoverskuddvedkommersialisering(rasmussen,sørheim,&widding,2007). Foråhaklartforseghvordanselskapetskalkapreverdifrasinforskningmådehaen forretningsmodell.teknologiensverdierknyttettilverdienavpatentet,ogdenultimate verdienavpatenteterdenprisennoenervilligetilåbetaleforden(chesbrough,2006). Fordifinansieringeressensieltpga.tidsperspektivetdettaråfåetproduktellertjeneste tilmarkedet,erverdienavipknyttettildensfremtidigefordelerogdenavkastningen detvilgi.detsiersegselvatvurderingavipforselskaperitidligfase(oggenerelt)eren storutfordring. 6 ForskerneiNorgeharenlovfestetretttilåpubliseresineresultater,selvominstitusjonenavkommersiellehensyn ikkeskulleønskedette.detpågårogsåetarbeidmedålovfestedenneretteniforbindelsemedoppdragsforskning (Rasmussen,Sørheim,&Widding,2007). 21

36 2.1.3Overgangenfraforskningtilmarked Anskaffelseavkapitalerdenmesttid;ogressurskrevendeaktivitetenforalle nyetablerteselskaper(fiskeridepartementet,2003).detteerikkesåoverraskendeda konseptutviklingsfasenhandleromåbeviseforinvestorerogetpotensieltmarkedat produktetellertjenestenerverdtåinvesterei.detteerpunktetdermangeselskaper ikkeoverlevergrunnetsviktikontantstrømmen.forholdetomtalesiteoriensom dødensdal. Figur2U2:TheValleyofDeath(AustrianinstituteofSMEresearch,2012(Romanow&Ruhland,2013)) Modellenindikereratkontantstrømmengenerelterlavereiforskningsfaseniforholdtil denkommersiellefasenderenvellykketlanseringbegynnerågenerereinntekt.behovet foroffentligfinansieringsmidleritidligfasemedføreratselskapergenereltbrukermer tidpåanskaffelseavtidligfinansieringsammenlignetmedsenerefaseravprosessen (Moen&Oraug,2005). Modellenifigur2;2erdeltinnitodeler.Denteknologiskedelenbeskriverdenfasenav prosjektetsomdomineresavdetsomtidligereerbeskrevetsom technologypush. Mangeforskningsprosjekterinvesterermye,kanskjeformyetidogressurseridenne 22

37 delenogundervurdererbetydningenavinvesteringsbehovetidenkommersielledelen avkurven,der marketpull eravgjørendeforadopsjonogdiffusjonimarkedet.detteer enlittannenmåteåsepåmodellen,nemligatbehovetforinvesteringavtidogpengeri denkommersiellefasenerlangtstørreogofteundervurderti kommersialiseringsprosjekter. Viktighetenavåløfteblikketsåtidligsommuligikommersialiseringsprosjekter,da mangeavsvareneliggerimarkedetogselskapetskonkurransemiljø,retterfokusetmot behovetforeneksternanalyse.enslikanalysehandleromåforståsineeksterne omgivelser,ogåfinnekontaktpunktetmellomdenteknologiskeogdenkommersielle delenavkurven. Diffusjonogadopsjonimarkedet Forågenerereinntektermanavhengigavsalg.Detergodtmuligatmarkedetetterspør enløsningpåetproblem,menerdetakkuratdinløsning? Diffusjonbeskriverhvordaninnovasjonersprerseggjennomenpopulasjonav potensiellebrukere(byers,dorf,&nelson,2011).vedågjøresegkjentmedmarkedet, brukerenogbehovetvilmanistørregradkunneforståogforutsidiffusjonsratenog; mønsteretfordenaktuelleinnovasjonen.detteviligjenpåvirkehvorvellykket kommersialiseringenvilvære. Byersetal(2011,p.268)beskriveratdiffusjonenaveninnovasjonavhengeravden potensiellebrukersoppfatningav5karakteristisketrekkvedinnovasjonen: Fornemmelsenavdenrelativefordelenavinnovasjoneniforholdtileksisterende produkterellertjenestervilværeavstorbetydning.detatkundeninnserverdienavdet nyeproduktetellertjenestenhandleromselskapets verditilbud tilkunden(thevalue proposition).kompatibilitetsiernoeomhvorvidtbrukerenoppfatterinnovasjonensom kompatibelmedeksisterendeverdier,erfaringerogpraksis.dersominnovasjonen oppfattessomsværtkompleksogvanskeligåforstå,vildettepotensieltredusere diffusjonsratendainnovasjonenervanskeligereåakseptereforbrukeren.åværeklar overkompleksiteteniinnovasjonen,ogdermedgjøredenødvendigetilpasningenetil brukeren,vilværeavstorbetydning.dersombrukerenfårmulighetentilågjøre positive, uforpliktende erfaringermedproduktetellertjenesteniforkant,vildette påvirkevalgetomhvorvidtbrukerønskeråtatilseg(adoptere)innovasjonenellerikke. Dettebeskrivessomtrialability(eng.)ellertestbarhet.Detsisteavdefem 23

38 karakteristisketrekkeneerobserverbarhetsomnaturlignoksiernoeomhvortydelig effektenogverdienavinnovasjonenvilgjøresegsynligforandrepotensiellebrukere.jo tydeligereeffekterer,destomersynligvildenvære,ogdestoraskerevildenaksepteres avandrebrukereisammemålgruppe. Deterviktigåmerkesegatenhverkunnskapommarkedeterbaresåverdifullsomden eroppdatert(romanow&ruhland,2013).enkontinuerligtilbakemeldingsprosess mellommarkedetogforskningenerderforavgjørende.etannetforholderhvaselskapet velgerågjøremedinformasjonendeinnhenter,dvs.hvordandevelgeråanvendeden foråtilpasseprodukterogtjenester.tiltrossforatbehovetsombleidentifisertføreller underfou;prosjektet,ogsomdannetgrunnlagforforskningeneksisterer,erdetteingen garantiforenvellykketmarkedsorientertutnyttelse.selvdebestforberedte prosjektenemislykkeshvisetterspørselenverkenertilstedeellerikkesterknok. Etterspørselenpåvirkesavenrekkeårsakerfradengenerelleøkonomiskesituasjonen tiloffentligereguleringer,ellerenmismatchmellominnovasjons;og investeringssykluser(romanow&ruhland,2013).detvisersegatenvellykket markedsorientertutnyttelseermestsannsynlignårleverandørenaveninnovasjonog denspotensiellekjøpereharetlangsiktigognærtforholdogderkundensomsådan inkluderestidligiprosessen(romanow&ruhland,2013).dettevirkerlogisk,daetslikt forholdogsågirinnsiktioverordnedefaktorersompåvirkerkjøperensvalgogønsker. Timing Etannetsværtviktigelementiovergangtilkommersiellfaseertimingforeneventuell lansering.deternærmestumuligådefinerehvariktigtidspunktfortiminginnebærer, daalleinnovasjonsprosessererunike.likefulltkansuksessståogfallepåvalgavriktig tidspunkt,ogdetfinnesflereeksemplerpålovendeinnovasjonersomaldriblenoeav pga.dårligtidspunktforlansering(romanow&ruhland,2013). Detfinneslikevelnoenholdepunktersomkanbidratilvalgavriktigtidspunkt,ogdeter enrekkeviktigespørsmålsomselskaperbørtastillingtilførlansering.eksemplervil være:hvorgoderforståelsenforkundenespreferanser?hvatilbyrdennyetjenesten ellerproduktetiforholdtileksisterendetjenesterogprodukter?hvaskaltilforat tjenestenellerproduktetoppnårmaksimalverdi,ogerdisseelementeneisåfall tilgjengelige?(schilling,2010).vurderingavviktigefaktorerpåmakronivåsompolitiske forhold,økonomisksituasjon,sosialeforholdsomholdningerblantkonsumenterog 24

39 sluttkunderidenaktuellnæringen,denoverordnedeteknologiskeutviklingen,forhold rundtloverogregulering,samtdennasjonaleoginternasjonalemiljøsituasjonenvil fortellemyeomhvorvidttidspunkteterriktigellerikke.disseforholdeneerensentral delavpestle analysensomvilbliomtaltnærmereunderkapitteletomekstern analyse(grant&jordan,2012) Hvorforeksternanalyse? The commercialization environment the microeconomic and strategic conditions facing a firm that is translating an idea to a product determines the most effective commercialization strategy, the process for bringing innovation to the marketplace. The crucial element of a firm s commercialization strategy is whether it competes or cooperates with established firms (Gans & Stern, p. 3). Åløfteblikketmotmarkedet Overgangenfraforskningtilforretningsmessigvirksomhethandlerom konkurransestrategi.hvoroghvordanselskapetskalkonkurrerepåvirkesavenrekke eksterneoginternefaktorer.joførforskerenellerentreprenørenløfterblikketog fokusererpålangsiktigplanleggingforånåsittmål,destobedreerprosjektetstiltiden dypestedelenavdalen.likevelskalensliklangsiktigplanharomforendringer,dade færrestekommersialiseringsprosessergårsomopprinneligplanlagt. Noenvilkanskjeargumentereforateneksternanalyseharstørreverdiforetablerte selskapermedetdefinertkonseptogdereninternanalysebeskriverselskapets tilgjengeligeogmanglenderessurserogkapabiliteter.tiltrossforatpreviwobefinner segitidligoppstartsfaseogenslikdetaljertinternanalysevanskeliglarseggjennomføre fordenaktuelletjenestenslikdenernå,finnerjegdetlikevelforaktueltåvurdere eksterneforholdsometviktigbidragtilviderestrategiskutvikling.selskapethartross altenformeningomhvadeønskeråtilby,mendeteksistererenusikkerhetrundt hvordaneksterneforholdliggertilretteformottagelseimarkedet.pågrunnlagavdette velgerjegåtrekkefrembetydningenaveneksternanalyseifasenav kommersialiseringsprosessensompreviwobefinnerseginå. 25

40 Strategiskevalg Strategibeskrivesoftesomenoverordnetplanmeduliketiltaksomselskapetvilbruke forånåsinemål.strategiblirdermedpåmangemåterenresponspåenmulighet (Byers,Dorf,&Nelson,2011).Determangeusikkerhetsmomentersomspillerinni kommersialiseringavforskningsresultatergjennomselskapsetablering.vedhjelpav ulikeanalyseverktøykanselskapetidentifisere,sortereogevalueredisse usikkerhetsmomentene,forsååleggedettetilgrunnforlangsiktigplanlegging.pågrunn avkonkurransemiljøetsdynamiskenatur,erlangsiktigplanleggingsværtvanskelig. Førstogfremsterdetideallerflestetilfellervanskeligåvitehvorenindustrieller næringbegynner,oghvordenslutter.enindustrikanbeskrivessomengruppemed selskapersomprodusererprodukter,ellertilbyrtjenestersomernæresubstitutterfor hverandre,ogsomtjenerdensammekundemassen(byers,dorf,&nelson,2011).det erikkeuvanligatselskaperintegrerervertikaltlangsverdikjedenogpåtversavfagfelt, noesomtilslørergrensermellomulikeindustrier.åforståhvordanindustristrukturen ogdegrunnleggendedrivkreftene,somavgrundy(2006)blirbeskrevetsom thebasic drivingforces,påvirkerkonkurransedynamikkenvilpåsiktværeutslagsgivendefor hvordanselskapetidentifiserereksternetruslerogmuligheter. Åvelgenivåetpåanalysen,ogskillemellomhvemsomutgjørselskapetskonkurrenter, samarbeidspartnere,leverandørerellerkundererikkealltidlikeuproblematisksom manskulletro.michaelporter sfem;kreftersmodelleretklassiskanalyseverktøysomi utvidetbetydningkanværeetsværtviktighjelpemiddeliensliksituasjon(grant& Jordan,2012).MichaelE.Porter(1997)beskriverhvordanessensenav strategiformuleringhandleromåhåndterekonkurransesituasjonenietgittmiljø.de selskapersomheletidenklareråtilpasseogsamkjørestrategiogkapabiliteter,vilklare ogutviklesegfraénstrategiskposisjontildennestesomenresponspåendringeri miljøet(byers,dorf,&nelson,2011).åposisjoneresegiforholdtilsinekonkurrenter erderforheltavgjørendeforselskapetsoverlevelse.denallerviktigstemålsettingen somliggertilgrunnforstrategiskplanleggingertrossaltåfåbedriftentilåoverleveog kanskjetilogmedvokseietgittmiljø,samtidigsommansikrergodavkastningpå investertkapital(iversen,brustad,&jahnsen,2010).foråoppnådettemåselskapet identifiserehvilkeelementersomgirvarigkonkurransefortrinn,ogdermedbedre lønnsomhet,iforholdtilsinekonkurrenter.essensenavkonkurransestrategibliråvelge 26

41 ogutføreulikeaktiviteterannerledesennsinekonkurrenter(porter,1996).deter behovforådefinerehvilkeambisjonerselskapethar,hvadetersomskaperetgap mellomselskapetsnåværenderessurserogkapabiliteter,ogdetdetrengeråanskaffe forånåambisjonen(e)somersatt.detteeringenenkeloppgave,ogdenerdesto vanskeligerejotidligereiprosessenselskapetbefinnerseg.disseforholdeneforklarer hvorforeninternanalysesomregelgjennomføresforutforeneksternanalyse.som beskrevetinnledningsvisrepresentererprosjektetstidigefaseenutfordringpågrunnav myeusikkerhetrundtkonseptogforretningsmodell,ogdetbleavdengrunnforetatt visseforutsetningerogavgrensinger.disseleggestilgrunnfordeneksterneanalysen. Hvorskalvikonkurrere,oghvapåvirkerkonkurransedynamikkenimiljøet? Foråforståhvordanetableringavetnyttoguavhengigforetakbasertpåakademisk kunnskapskaltransformerestilnyforretningsmessigvirksomhet,måmanforstå dynamikkenmellomeksternefaktorer,bransjespesifikkefaktoreroghvordandisse påvirkerkommersialiseringsprosessen.grunnleggendeteorieromstrategipåpeker behovetforåtenkepåfaktorerogsåutenforindustrienselskapetønskeråopererei (Grundy,2006,p.216).PESTLE;analysen(forkortelseforengelskPoilitical,Economic, Social,Technological,Legal,Environmental)erkanskjeetavdemestomtalte verktøyeneisåhenseende,mendetteverktøyetsvarerikkepåallespørsmålenealene. Verdienavåsamspilletmellomdeulikeanalyseverktøyenevilbliomtaltvidere. Analyseløken Verktøyenesombrukesieneksternanalyseerpåingenmåtegjensidigutelukkende.Det ertvertimotavgjørendeåbrukedemsammenforåutfyllehverandre,ogforåfangeopp elementerderettverktøyaleneikkestrekkertil.itilleggkanverktøyenebrukespåulike nivåer,noejegvilutdypevidere.analyseløkenermodellsombeskriverdeviktigste forholdenesommåvurderesienanalyseavkonkurransemiljøet.modellenillustrere samspilletmellompestle;faktorer,grunnleggendevekstdrivere,porter skrefterog posisjonering(grundy,2006,p.216). 27

42 Figur2U3:Analyseløken(Grundy,2006) Deteksistererengjensidigavhengighetmellomdeulikelageneiløkmodellen(Grundy, 2006,p.217).Isentrumavløkenfinnerviforholdetmellomeksisterendeogpotensielle fremtidigekonkurrenter,kunder,leverandørerogmuligsubstitutter.michaelporter utvikletsinfem;kreftersmodellforåbeskriveforholdetmellomulikeaktører,og forenkletsåledesmikro;økonomiskteoritildissefemkreftene(grundy,2006).figur2;4 illustrererporter smodellogsentrumavanalyseløkenifigur2;3idetalj. 28

43 Figur2U4:MichaelE.Porter s(1980)femkreftersmodell(kulturdepartementet,2010) Åvurdereselskapetsposisjoniforholdtildirektekonkurrenter,detskunderog leverandører,samttrusselframuligesubstitutter,vilkunnebidratilåidentifiserehvor detfinnesmuligheter,oghvordetfinnestrusler.fem;kreftersmodellenkanbrukespå ulikenivåerogienutvidetbetydning,noejegvilkommetilbaketilunderbeskrivelseav deenkeltekreftene. Itilleggtildissefemkreftenenevnesdetiøkonomiskteoriensjettekraft:betydningen avkomplementer(grant&jordan,2012).dertilstedeværelseavsubstitutterreduserer verdienaveteksisterendeproduktvilkomplementerøkedensammeverdiengjennom ensynergistiskeffekt.komplementærefaktorerfremmerdermedbruksverdieneller behovetforselskapetsproduktellertjenestevedatkundenverdsetterhelesystemet somvarenellertjenestenskaper,fremforhvertenkeltproduktellertjenesteforseg (Byers,Dorf,&Nelson,2011). 29

44 Porter sfemkreftersmodellerblittkritisertforåværeforenkel,rigidogliteanvendelig foråanalysereendynamiskogkompleksvirkelighet(grundy,2006).grundy(2006) fremheverlikevelatverdienliggeriåbrukemodellenisinvidestebetydningvedå forståhvordandefemkreftenepåvirkerhverandresåvelsomdengjensidige avhengighetenavpestle;faktorenepåmakronivå. Grundy(2006)forklarerdenneinteraktivitetenvedatderPESTLE;faktorenegenerelter positive vildetoppmuntrestilindustriellvekst,ogdetsannekonkurransepressetav porters sfemkreftervilikkeværeliketydelige.krefteneliggersåledeslatent.dettekan sammenlignesmedenindustrisomistorgradfårvoksepåegenhånd,derbehovetfor løsningererstortogønskeomveksterdetprimæremålet.industriermedhøyvekstvil lokkenyeaktørertilkonkurransearenaen.motsattvillavvekstvirkeavskrekkendeog skapenaturligeinngangsbarrierer.dersompestle;faktoreneimindregradleggertil retteforvekst,vildettedempedegrunnleggendevekstdriverneiindustrien.samtidig vilvekstinnenforetbestemtmarkedellerbransjesnevresinnogmedføre uforholdsmessigeoguønskedeeffekterpåporter sfemkrefter.særligvildettegåut overkundensforhandlingsmaktogrivaliseringblanteksisterendeaktører(grundy, 2006). ViderebeskriverGrundy(2006)hvordanhveravdefemkreftenesforholdtilhverandre kananalyseresnærmere.hanbeskriverogsåhvordandekanbrukespåetendalavere nivå,såkaltemikrokrefter,oghvordandissemikrokreftenekanværedrivereihelt individuelletransaksjonermellomaktører.foreksempelkankundenes forhandlingsmaktpregesavbetydningenavverdienfordenenkeltekunden,forhold somersærligprekæreoghvormyedethasteråoppnåetønsketresultaterved anvendelseavetproduktellertjeneste.itilleggspillerdetenviktigrolleihvilkengrad deterviktigforkundenåfåoppfyltetspesifiktbehov(foreksempellovpålagtetiltak somisegselverudiskutable,ogsommågjennomføres).personligeforholdogfølelser ermikrokreftersomhellerikkeskalundervurderesivurderingavkundenes forhandlingsmakt.dissemikrodriverneforhandlingerkanfåkonsekvenserforhvordan etnyetablertselskapkommuniserermedsinekunder.ifølgegrundy(2006)kan inngangsbarriererforetnyttselskap,ogogsåselskapetsfremtidigekonkurrenterpå sammemåtepåvirkesavfølgendemikrokrefter: 30

45 Fysiskeforhold:hvorenkelterdetåfåtilgangpåkundeneogpånødvendige ressurser?måmanreiselangtellerkommerkundentildeg? Informasjon:ihvilkengraderdetmuligåskaffesegkunnskaperomindustrien? Hvadriverindustrienoghvordanfungererden?Hvormyeavdenne informasjonenforeliggersomtauskunnskap? Økonomi:Hvavildetfaktiskkosteågåinnidettemarkedet? Psykologi:erdetteetlukrativtmarkedåoperereipåsiktiforholdtiltype arbeid? Mikrokreftenepåvirkerogsårivaliseringenblanteksisterendeaktørergjennom forpliktelsetilmarkedet,antalletaktører,deresstrategi,samtlikheterogforskjellerdem imellom(grundy,2006).antalletaktørerkanværevanskeligådefinere,særligien bransjedergrensenesomskillerenbedriftfraenannenerlitetydelige,ellerdertette båndmellomaktørertilslørergrenser.antalletaktørerrefererertildettotaleantallet, noesomisinvidestebetydningomfatterallesomharenellerannenbetydningi markedet.jomerlikeaktøreneer,destosterkerevilrivaliseringendemimellomvære.i tilleggviløktgradavforpliktelseifølgegrundy(2006)ogsåøkeintensitetenav rivaliseringen. Leverandørenesforhandlingsmaktkanogsåpåvirkesavmikrokrefter.Unikkunnskaphos leverandøreneogmangelpåtilgjengeligeressurservilnaturligvisøkederes forhandlingsmakt.påsammemåtevilstørrelseogantallleverandørerhabetydningved atetmindreantallmedstoreleverandørerstyrkerleverandørenesposisjon.itilleggvil leverandørenesevnetilåintegrerefremoveriverdikjedenøkedereskonkurranseevne ogforhandlingsmakt(grundy,2006). Substitutterpåvirkesavforeksempelandreteknologiersomserpånyemåteråoppnå sammeverdipå(grundy,2006).likeledeskansubstitusjonskjevedatkundenevnerå oppnåsammeverdisomresultatavågjørenoeannet,ellertaibruknoekunden alleredebesitter.in;sourcingavaktiviteter,foreksempeldyrekonsulenttjenester,er ogsåenformforsubstitusjonsommedføreratenannentjenesteblirmindreetterspurt (Grundy,2006). 31

46 2.2Litteraturgjennomgangogkontekst 2.2.1Fremtidenliggerienkunnskapsbasertnæring;etinnblikkitradisjonerog nyetrender KommersiellfiskeoppdrettvarutbredtiEuropaalleredepå1800;ogtidlig1900;tallet (Hovland&Møller,2010).ForsøkpåoppdrettavørretoglaksbleogsågjortiNorge, mendenkommersielleinteressenuteble.daaktivitetenrundtfiskeoppdretttoksegopp igjenpå1950;talletvarerfaringerfragamleforsøkforlengstglemt,og oppdrettspionereneherilandetstartetdermedpånoksåbarbakke.næringenutviklet segviderevedåanvendepraktiskogvelkjentkunnskappånyemåter(hovland& Møller,2010). Deteretkjentfenomenatmyeavkjerneteknologienidennenæringenerbasertpå praktiskprøvingogfeiling,noesommedførteatmangeavoppdretternealdrirakkå leggeetsolidgrunnlagavvitenskapeligoganalytiskkompetanseførnæringenforalvor begynteåvokse(olafsen,winther,mariussen,aslesen,&ørstavik,2002).denne mangelenpånaturvitenvitenskapeligfundamentharpregetnæringenilangtid,oghar medførtatpredikerbarindustriellkontrolllengeharværtenutfordring.regjeringens fokuspåhavbruksnæringensfredtidigevekstgjøratdrivkreftenesomstadigpresseri retningaveffektiviseringrettesbortfra prøving;og;feilings;taktikken ogmotenmer kunnskapsbasertvekst.manharlengeforståttatdeterdeforskningsbaserte innovasjonenesommuliggjørdensterkeveksten,ogatdeterhersatsningsområdetbør liggeforåhøstehavbruksnæringensenorme,latenteverdi(olafsen,winther,mariussen, Aslesen,&Ørstavik,2002). Regjeringenharvarsletometmarintkunnskapsogkompetanseløftforåfremmemarin verdiskaping(ditlefsen,2013),ogfokusetpåfremtidigbærekraftetterlyserstadignye løsningergjennomkommersialiseringfraforskningsmiljøene. Sykdomer badforbusiness Etavoppdrettsnæringensstørsteutfordringer,ogetviktigbærekraftskriterium,er håndteringavsykdompålokaliteteneogsmittepresspåvillelaksefiskbestander.i forholdtilrestenavverdenharnorgeenunikoversiktoverfiskehelsesituasjonen. Veterinærinstituttet(VI)publisererårligsinFiskehelserapportsombidrartilåholdeen oversiktoverutviklingenavsmittsommesykdommerioppdrettsbransjen.i2013viste 32

47 fortsattlakselusen,lepeophteirussalmonis,segåværeetavdestørsteutfordringenei oppdrettsnæringen(hjeltnes,2014).lakselusenutgjørprimærtentrusselforville laksefiskbestander,menmedøkenderesistenspåmidlertilbehandlingøkerogså betydningenavnegativekonsekvenserforoppdrettsfisken.avvirussykdommerer PancreasDisease(PD)fortidendenviktigste,ogsammenmedenrekkeandre sykdomsfremkallendeorganismerførersykdomoghøytsmittepresspåanleggende stadigtilatsvinnetisjøfasenfremdeleserforhøyt(hjeltnes,2014). Sårskaderpåoppdrettsfiskenutgjørfremdelesetstortsykdoms;ogvelferdsproblem,i tilleggførerprimæreogsekundærebakteriesykdommerårligtiløkonomisketapiform avreduserttilvekstgrunnetdårligdyrevelferd,samtnedklassifiseringavråvarer. Sårproblemerforekommeroverhelelandet,menervanligstinordligeområder. Årsakentilvintersårersammensatt,mentransportogutsettavsmoltvedlave temperaturer,samtmekaniskeskaderiforbindelsemedtransportoghåndteringer disponerendefaktorer(hjeltnes,2014). Bioteknologiensrolleiakvakulturnæringen fremvekstavfagmiljøet IfølgeAndreassen&G.Rørstad(2007)henvisttiliSpilling&Godø(2007,p.27) omfatterbioteknologiallteknologisomanvenderorganismer,celler,deleravcellereller molekylertilprodukterogtjenesteyting.marinbioteknologiinnebærersåledesdedeler avbioteknologiensomerbasertpåbrukavmarintbiologiskmateriale,ellersom anvenderbioteknologieninnenformarinenæringerellerproblemstillinger. Fagmiljøet innenformarinbioteknologiharværtenviktigforutsetningforutviklingavdetmarin bioteknologiskenæringslivet(spilling&godø,2007).detharsidenetableringavdette miljøetforegåttetaktivtarbeidmedutviklingavnettverkogarenaer.samletinnebærer detteetbredtmiljøavulikeaktørersomskalstøtteoppunderutviklingenavmarin bioteknologi.detervanskeligåanslåakkurathvorstortdettemiljøeter,ogdadet foregårsamspillpåtversavulikefagmiljøererdetnærmestumuligåtrekkeklare grenser(spilling&godø,2007).detvistesegatdetgikknoksålangtidfradette fagmiljøetbleetablertogtildetbegynteåfåbetydningforfremvekstavdetnye næringslivet.myeavårsakenliggeriatfagmiljøetpådentidengenereltvarliteorientert motkommersiellutnyttelseavsineforskningsresultater(spilling&godø,2007).idag fokuseresdetistørregradpåverdiskapingensomliggerikommersialiseringav forskning. 33

48 Basertpåengjennomgangavgenerelleutviklingstrekk(Spilling&Godø,2007)påpekes detatdenviktigsteforutsetningenforutviklingavdetforskningsbasertenæringslivet førstogfremstertilknyttetforskningsmiljøetsprofilogorganisering.itillegghardet betydninghvordanforskningspolitikkenerutformetbl.a.gjennomtilretteleggingav programmersomgirviktigestimulanserogrammebetingelserforfagmiljøetsutvikling. Dagensstrategierharetgjennomgåendefokuspånødvendighetenavøktbevilgningtil forskninginnrettetmotmarinbioteknologi(fiskeridepartementet,2003). RessursinnsatsenpåmarinFoUoghavbruksforskningvari2011på3,2milliarder kroner.tiltrossforatnorskmarinforskningerviktigforinternasjonal kunnskapsutviklinghardenvistenrelativtsvakvekstsiden2009.hellerikkeinnenfor Havbruksforskning,somerdetstørsteområdetinnenformarinFoUharmansettvekst (Ditlefsen,2013).DetfremgåravenrapportfraRegjeringsutvalgetformarin verdiskaping(fiskeridepartementet,2003)atdengrunnleggendeforskningenmå prioriteres,ogattiltaksombyggeroppkunnskaperomentreprenørskapog gründervirksomhetmåstyrkes.forskningerenkrevendevirksomhet,ikkeminstnår detkommertilpraktiskanvendelseavnyemetoderogkunnskaper(norges forskningsråd,2004).forskereharbehovforrammevilkårsomgjørdetmuligog interessantåforfølgefagligeproblemstillingersamtidigsomforskningeninnrettesmot temaogproblemstillingeravpraktiskrelevans.deteringentvilomatmyndighetene harenavgjørenderolleiådefinererammevilkår,rollerogrelasjoneri innovasjonssystemet,ogleggetilretteforkommunikasjonogfornuftigarbeidsdeling (Norgesforskningsråd,2004) Betydningenavinnovasjonssystemetihavbruksnæringen PESTLE;analysenerenvelkjentmetodeforåbeskrivedepolitiske,økonomiske,sosiale ogkulturelle,teknologiske,regulatoriskeogmiljøbetingedeforholdenesombidrartilå formekonkurransemiljøetienindustri(grant&jordan,2012).disseforholdenespiller enviktigrolleiinnovasjonssystemetsomleggertilrettefor kommersialiseringsprosesser. Deterviktigåunderstrekeatkommersialiseringsprosesserforegårinnenforrammenav etsystemderdeterhelhetenidettesystemetsomgirdeviktigsteforutsetningenefor 34

49 utvikling(spilling&godø,2007).innovasjonssystemetomfatteraltsombidrartilen innovasjon,ogbeskriverdermedhvordaninnovasjonerfinnerstedisamspillmellom bedrifter,selskaperogderesomgivelser.deterenrekkeulikeaktørerogrelasjonersom vilhabetydningforhvilkemulighetersomeksistererforkommersialisering,oghvordan deulikeprosessenevilforegåipraksis(spilling&godø,2007).helhetenisystemetog samspilletmellomforsknings;ogkunnskapsmiljøet,næringslivetogetpolitiskinitiert virkemiddelapparatvilleggeføringerforhvaslagstypeforskningsomgjøres,og hvordankommersialiseringsprosessenvilforløpe. Figur2U5:KommersialiseringsprosessensutviklingietkommersialiseringssystemavVirtanen&Laukkanen (2002)sitertiSpilling&Godø(2007) Idettesystemetbyggerdetenepådetandre,ogdetervanskeligåveiedeulike aktørenesbetydningoppmothverandre(spilling&godø,2007).samspilletillustreresi figur2;5.deinstitusjonenesompåetgenereltgrunnlaginngåriinnovasjonssystemeter ifølgeisaksen(2007)sitertiiversen,brustad&jahnsen(2010,p.5): 1. Bedrifteribransjen/næringsklyngen 2. Universiteter,høyskolerogandreforsknings;ogutviklingsinstitusjoner 3. Offentligeogprivateinstitusjonersomgirfagopplæring 4. Regionalemyndigheter 5. Uformelleinstitusjoner;vaner,normer,holdningerogerfaringsbasertkunnskap 35

50 Blantdeviktigstekomponenteneiinnovasjonssystemeterhvoroghvordanselskapet fårtilgangtilkompetanseogfinansiering,hvilkearenaersombidrartilinnovasjon,og hvilkeprosessersombidrartilinnovasjon(iversen,brustad,&jahnsen,2010). Fragmentertstruktur Nyforskningomhavbruksnæringensutviklingviseratdetilangtidharværtuklarheti forholdtilutviklingavlangsiktigerammebetingelser(norgesforskningsråd,2004). Myndighetenesinnsatsharifleretiårværtpregetavensektororienteringiforholdtil næringenogsituasjonenharistorgradværtpregetavkonflikterhellerennforsøkpåå skjæregjennomogetablereetforutsigbartrammeverk(norgesforskningsråd,2004). Politikkenharværtpregetavulikemålkonflikterogulikeprioriteringer,ogflere prosjekterhardelsværtoverlappende,ogdelstrukketiulikeretninger.situasjonenhar førttilenfragmenteringavkunnskapsinfrastrukturen.myndighetsorganerpåulike områderpåvirkerrammevilkåreneforhavbruksnæringenutifradehensynsomer viktigeinnenforegetkompetanseområde(ørstavik,2003).dettekansiesåhamedført paradoksaleeffektervedatvisseforholdharvistsegåværefornuftigesettilysavnoen hensyn,menkanskjesværtliteheldigesettilysavandrehensyn. Regelverketihavbruksnæringenforvaltesavenrekkeoffentligetilsynogetater(Aarset, Jakobsen,Iversen,&Ottesen,2005).Imåtendetoffentligeharvalgtåorganiseresine oppgaverhardetoppståttenøktfristillingavtilsynsetaterinæringen.tendensenkan siesåhamedførtennedprioriteringavdetsomtidligereblebetraktetsomviktige politisketema.politiskebeslutningsorganerharfåttredusertbetydningogmyndigheten overføresistørregradtiltilsyn.forholdeneledermotendesentraliseringavautoritet ogenetableringavulikeformerforpartnerskapmellomprivatogoffentligsektor. Hensiktenmeddennereformenvaropprinneligåkonkretiserestyringsmålene,fokusere påresultater,introdusereovervåkningssystemer,ogistørregradbenytte insentivsystemerforåutføreoppgaver.idagkanmanmedtrygghetsiat reguleringssystemethellererblittmerkomplekstogfragmentert.myndighetenehari storgradtrukketsegtilbakeogleggerstørrevektpårammersomstyrkerinnsyn, overvåkningogkontroll(aarset,jakobsen,iversen,&ottesen,2005). 36

51 Detoffentligesrolleogforvaltningavetutydeligregelverk Idagertilsynogkontrollmedoppdrettsvirksomhetiforbindelsemedsmittsomme sykdommerogdyrevelferdregulertunderdyrevelferdsloven,dyrehelsepersonelloven ogakvakulturforskriften(prestbakmo,2010). KravomfiskekontrollogvarslingblirsærligomfattetavAkvakulturforskriften.Her stillesdetkravomhelsekontrollmedakvakulturdyrforåforebyggeogbehandle sykdomogskade.forskriftenangirogsågenerelleforholdfornårdetskalgjennomføres helsekontroll,ogatdetundersærskilteforholdutløsesumiddelbarvarslingsplikttil Mattilsynet.Dettegjeldersærliguavklartdødelighet,grunntilmistankeomlisteførte sykdommer(1,2og3),ellervedandreforholdsomharmedførtvesentlige velferdsmessigekonsekvenserforfisken(herundersykdom,skadeellersvikt)(lovdata, 2008). Tradisjoneltharfiskehelsetjenesteromfattetrådgivningstjenesteriformav lokalitetsvurderinger,håndteringoggjennomføringavlovpålagtetilsyn,samt diagnostikkogbehandlingervedsykdomsutbrudd(herunderforskrivningavvaksiner ogevt.antibiotikaidetilfellerderdetharværtbehov).uttakavmaterialetil innsendelseerendelavtjenesten,mendeflestehavbrukstjenesteneharfremtilbare fornoenårsidendrevetliteanalyse;oglaboratorievirksomhetselv.diagnostiskeprøver erprimærtblittsendttilveterinærinstituttet(vi)somfungerendenasjonalt referanselaboratorium.veterinærinstituttetsrolleharialleårværtåtaimotprøverav fiskvedsykdomsutbruddforåstilleenhistopatologiskdiagnoseogovervåke helsestatusfornorskoppdrettsfisk(veterinærinstituttet,2014).vi s forskningsaktiviteterersærligrettetmotnyesykdommer,ogviktigesmittsomme sykdommer.detutarbeidesblantannetovervåkningsprogrammerihenholdtil matloven.disseprogrammeneskalvitenskapeligdokumentereatnorgefølger internasjonaleforpliktelser,bidrartillaveresmitterisikovedinternasjonalhandelmed fiskogprodukter,sikrertryggmatogertilhjelpfornorskeksportavfiskog fiskeprodukter(veterinærinstituttet,2014). VI sfunksjonsomnasjonaltreferanselaboratoriumdannersåledesfundamentetfor organisertkartleggingavsmittsommesykdommerioppdrettsnæringen,ogsåiforhold tilinternasjonaleforpliktelser. Mattilsynetsfunksjoneråforvaltedyrevelferdslovenogførertilsynmed havbruksnæringeninorge(mattilsynet,2013).mtbefattersegdermedmedforhold 37

52 tilknyttetfiskehelseog velferd,herunderforholdrundtsmittevern.dettegjelderikke bareoppdrettsfisk,menogsåvillefiskebestanderhvisvelferdpåvirkessomfølgeav smittepressfraoppdrettsnæringen.mtdrivertilsynogfattervedtakbasertpåtallog oversikterfravioverlusogandresykdomsforekomsterpåulikelokaliteterlangs kysten. Iakvakulturforskriftenslåsdetfastathelsekontrollavfiskskalutføresavveterinær ellerfiskehelsebiolog,ellerannetpersonellmedtilsvarendekompetanse,ettertillatelse framattilsynet.ietutkasttildiskusjonsnotatomfiskehelsetjenestensrolle(dennorske veterinærforening,2009)påpekesdetatdetderimotikkeangisnoeomhvaslags tilknytningvedkommendeveterinærellerfiskehelsebiologskalellerkanhatil virksomhetensomkontrolleres.sliktpersonellkandermedværeansattivirksomheten, væreansattifiskehelsetjeneste(somkanværeheltellerdelviseidavoppdragsgiverne) ellerværeenkeltmannsforetak/selvstendignæringsdrivende.personelletkanogsåvære ansattietanalyselaboratoriumdirekte(prestbakmo,2010). Deterhellerikkeangittetspesifiktkravomatdetskalinngåsenavtalemellom virksomhetenogdensomutførerhelsekontrollen.slikeavtalererimidlertidvanligå inngådersomeksterntpersonellutførerhelsekontrollen,dabeggepartersomregel ønskerenvissforutsigbarhetiarbeidsforholdet(prestbakmo,2010). Ihenholdtildyrehelsepersonellovenhardyrehelsepersonellplikttilåtautdeprøverog gjøredeundersøkelsersomerallmentansettåværenødvendigeforåutrede sykdomstilfeller.enhverøkningidødelighetellermistenkeligendringiatferdskal avklares,ogveterinærenellerfiskehelsebiologenhardalovfestetplikttilågjørede undersøkelserogtautdeprøversomernødvendigforatforholdetbliravklart.detskal dermedgisumiddelbarmeldingtilmattilsynetvedmistankeomlisteførtsykdom(den norskeveterinærforening,2009).rådgivningutoverdetteeropptilhverenkelt veterinærogdevurderingenesomtasiforholdtilengittsituasjon Betydningenavåbevareulikeroller Iforskningsrådetsforesightanalyseomfremtidighavbruk2020(Norgesforskningsråd, 2004)påpekesdetatdersomulikeaktørerinæringenskalkunneløsesineoppgaverpå enkonkurransedyktigmåtemådenoffentligeforskningsinnsatsenfokuserepå 38

53 problemersomharbetydningfornæringensfremtidigeutvikling.detskrivesi rapporten: Forskningsmiljøerognæringslivmåsamarbeide,utfylleogutnyttehverandre,menikke smeltesammenellerkonvergeretilentypehybridvirksomhetsombådedriver kommersiellvirksomhet,langsiktigkunnskapsutviklingogutdanningpåsammetid.iet velfungerendeinnovasjonssystemspilleraktøreneulikeroller,ogsamvirketharverdi nettoppfordiaktøreneergenuintforskjellige. Rapportenunderstrekerbetydningenavatvidereinnovasjonogkunnskapsutvikling innenfiskehelsearbeidetavhengeravatinnsatsenkoordineres.meddettemenesikkeat konkurranseskalutelukkes,menatmanskalunngåenparallelloppbyggingav forskningsinfrastruktur,fragmenteringavmiljøerogunødvendigbrukavressurserpå dobbeltarbeidsomfølgeavsterkrivalisering.itilleggmåbiologiskforskningog teknologiskforskningsammenbidratilåmuliggjøreeffektiviseringavproduksjonsom ikkegårpåbekostningavfiskenshelseogvelferd,samtpåvirkningavomkringliggende miljø(norgesforskningsråd,2004). Driftitrådmedregjeringensbærekraftkriterierforutsetterdermedatdriftsforbedrende ogbiologisketiltakkombineresmedteknologiutviklingen(andaur,etal.,2012).i rapportenfremtidenslakseoppdrett(andaur,etal.,2012)trekkesdetfrematen operasjonaliseringavbærekraftskriterieneeretavdeviktigstevirkemidleneforen fokusertogforutsigbarfou;satsninginæringen.foråfåenøkningiproduksjonerdet behovforbådeteknologiske;ogbiologiskeløsninger.deteretbehovforåtydeliggjøre hvilkekravsomvilblistiltnæringen,ogdetmåsendesklaresignaleromhvordan innovasjonsarbeidetbørinnrettes.engjennomgangavvirkemiddelapparatetharvistat støttemidlererspredtblantflereaktørerogdetervanskeligåorienteresegogsåpå teknologisiden(andaur,etal.,2012). Sannhetenersombeskrevetatmanpolitiskogregulatoriskharværtuenigomhvem somskalhamyndighetsansvaretfornæringen,oghvordandenburdereguleres (Olafsen,Winther,Mariussen,Aslesen,&Ørstavik,2002).Detsektororientertepolitiske systemetharsåledesbidratttilendårligkoordineringavallevitenskapsbaserte produkterogtjenester.dennetendensenmåsiesåeksisterefortsattidag,ogmankan 39

54 medtrygghetpåståatnæringeniallhovedsakeroverlatttilsegselv.forholdene resultererihøygradavrivaliseringogbegrensetsamkjøringmellomdeulikeaktørene, ikkebareblantoppdretterne,menogsåblanttilbydereavfiskehelsetjenesterog; produkter.høyekostnadergjøratflereprosjekterikkefullføres,oghøyrisikoogfrykt fortapførertilnedprioriteringavutviklingsprosjekterblantaktørene. 3.0Spesifiseringogavgrensning Deternærliggendeåantaatdenevnteforholdfralitteraturogteorikapitteletharfølger forstruktureninæringen,ikkebarepåoppdrettssiden,menogsåforutviklingenav fiskehelsearbeidetogkonkurransedynamikkenmellomaktøreridennebransjen.dette kanisåfalltenkesåhaendirektepåvirkningpånyetablertebioteknologiselskapersom forsøkeråskapeverdigjennomkommersialiseringavsinforskning. Jegvilfølgendeargumentereforhvordanjegvilbrukede3undersøkelsesspørsmålene (US1;3)foråsvarepåoppgavensproblemstilling.Videreviljegbeskrivehvilken metodejegharvalgtforanalysen. 3.1Undersøkelsesspørsmål1(US1): HvilkefaktorerpåmakronivåpåvirkerkonkurransedynamikkenimarkedetderPreviwo ønskeråkonkurrere? Utfordringeriforholdtilhavbruksnæringensfremtidigebærekrafttilleggesstorvekti regjeringensbærekraftstrategi(fiskeri;ogkystdepartementet,2009).deteren midlertidigstoppitildelingavnyekonsesjonerdaenviderevekstmåskjeinnenfor rammenesomerlagt.enrekkeoverordnedefaktorerpåvirkerutviklingenoghvilke avgjørelsersomtas.dermakroøkonomiskekrefterforsøkeråtrekkeiénretning,kan detvirkesomommiljøaspektetogreaksjonerfrasamfunnettrekkerienannen.politisk ogregulatoriskforsøkermanåbalanseredetheleogleggetilrettefor operasjonaliseringavbærekraftskriteriene.menhvilkeneffekthardissekreftenepåden generelleforskningsaktiviteten?hvordanpåvirkerforholdenehvilkeløsningersom etterspørresimarkedet? Spilling&Godø(2007)beskriverhvordankommersialiseringsprosesserskjerinnenfor rammeravetstørresystem.helhetenisystemetogsamspilletmellomforsknings;og 40

55 kunnskapsmiljøet,næringslivetogetpolitiskinitiertvirkemiddelapparatvillegge føringerforhvaslagstypeforskningsomgjøres,oghvordan kommersialiseringsprosessenvilforløpe. Tiltrossforatinnovasjonssystemetihavbruksnæringeneromfattendeoguoversiktlig håperjeggjennomus1åskapeinnblikkihvilkeoverordnedekrefterpåmakronivåsom råderogsomharendirekteogindirekteeffektpåpreviwo smuligheterogtrusleri fiskehelseindustrien. 3.2Undersøkelsesspørsmål2(US2): Hvordanpåvirkerdissemakrofaktorenedynamikkenmellomdeindustri8og bransjespesifikkekrefteneimarkedetderpreviwoønskeråkonkurrere? Grundy(2006)beskriverhvordanPESTLE;faktorenepåvirkerdegrunnleggende vekstdriverneienindustri.omdisseerpositiveellernegativeharbetydningfor konkurrerendekrefteripreviwo seksternemiljø.sombeskrevetiforskningsrådets foresightanalyse(2004)kanmotstridendepolitiskeogregulatoriskekreftertenkesåha bidratttiluklarhetiforholdtilutviklingavlangsiktigerammebetingelseri havbruksnæringen.forholdeneharvidereførttilenfragmenteringav kunnskapsinfrastrukturenogenøktfristillingavtilsynsetater.finnesdeten sammenhengmellomdissefaktoreneoghvilkeaktørersometablerersegi konkurransearenaenderpreviwoønskeråoperere?kanmanidentifisereenutviklingi fiskehelsearbeidetsombidrartilåøketrusselenforpreviwo soverlevelseog konkurranseevne?porter steorierindikereratkunnskaperomgrunnleggendekildertil konkurransekrefterleggergrunnlagetforstrategiskehandlinger(porter,1997). Gjennomtilgjengeligesekundæredatavetviatpolitiskeogregulatoriskeforholdikkeer optimale.hvordanpåvirkerdettedynamikkenmellomdeindustri;ogbransjespesifikke kreftene,oghvordanoppfattesforholdeneavdeulikeaktøreneiindustrien? 41

56 3.3Undersøkelsesspørsmål3(US3): Hvordanpåvirkersamspilletmellommakrofaktorerogindustri8ogbransjespesifikke krefterfokusetpåvintersårogtilgrensendesår8ogbakterieproblematikksomviktig bidragibærekraftspørsmålet? Gjennomdetteundersøkelsesspørsmåletønskerjegåfåenbedreforståelsefor faktorenesompåvirkeretterspørselenavtypentjenestesompreviwoønskeråtilby.i Fiskeridepartementetsforslagtilstrategiforkommersialiseringavmarinbioteknologi (2003)visesdettilforskningsmeldingen(Kunnskapsdepartementet,1999)dermarin forskningpekesutsomettavfiresatsningsområderitilleggtilgrunnforskning.deter ingentvilomatverdienavlangsiktigestrategierogprofylaksetrekkesfremsomet viktigkriterium.likevelerdetnærliggendeåtroatoverordnedeforholdpåvirkerhva somprioriteresavtilgjengeligetjenesterioppdrettssektorentilenhvertid.bakterie;og sårproblematikkerviktig,menhvordankanmakrofaktorerpåvirkefokusetiytterste konsekvens? US1ogUS2leggergrunnlagetforinnhentingavmerinformasjonomgenerelle utviklingstrekkimarkedetderpreviwoønskerålanseresintjeneste.hvilkenbetydning disseutviklingstrekkeneharforfokusetpåbakterie;ogsårproblematikksomenviktig bærebjelkefornæringensviderebærekrafteravgjørendeforselskapetsvekstog overlevelse.gjennomåstilleus3viljegprøveåfåfremdetkomplisertesamspillet mellommyndighetenesanbefalingeromlangsiktigestrategier,ogdeoverordnede forholdenesomgjøratkommersialiseringavforskningsresultaterforslikestrategier likevelersværtutfordrende. Detvilværeønskeligåfåbedreinnsiktihvaellerhvemsomdriverbeslutningerom iverksettingavtiltak,oghvasomskaltilforatpreviwoskalkunneskapeinteressefor sintjeneste.enforståelseforhvorforkundenhandlersomdegjørvilværeavuvurderlig verdi.studierviser(stanko&bonner,2013)ateninteraktivinvolveringavkundenvil bidratilutviklingavselskaperskapabiliteter,ogstørresannsynlighetforålykkesi utviklingavnyeprodukter.slikeprosesservilkunnebidratilåavdekkelatentebehov. Innsiktidisseforholdeneviltroligpåvirkerbeslutningenomhvilkeressursersombør settesinnhvoriinnovasjonsprosessenforåoppnåbedrediffusjon,hvemsombør involveresiprosessen,oghvilkeninnvirkningdetvilha. 42

57 3.4Modellforstudien Forventningerom økningiverdiskapingi norskoppdrettsnæring Forskningsbaserte nyetableringer: konkurransedynamikk Produktivitetsvekstog produksjonsvekst Figur3U1:Modellforstudien Analyseformål: Eksternefaktorerpå makronivå Fokuspåverdiskaping gjennom kommersialiseringav vitenskapeligforskning Figur3;1hartilhensiktågienoversiktoveroppgavensmestsentralepunkter. Bakgrunnforoppgavenerforventingeneomvekstiverdiskapinginorsk havbruksnæring.produksjonsvekstogproduktivitetsvekstgårhåndihånd,ogdet kraftigefokusetpåkunnskapsbasertvekstoginnovasjongjørkommersialiseringav vitenskapeligforskningframarinsektorsærligaktuelt.oppgavenseksternefokushartil hensiktåbeskrivehvordanmakrofaktorerpåvirkerkonkurransedynamikkeni fiskehelseindustriengenereltogrådgivningsbransjenspesieltforenforskningsbasert nyetableringsompreviwo,oghvordandisseforholdenespillerinnpå kommersialiseringavdennespesifikketjeneste,samtlignendeforskningsprosjekter. Undernestekapittelønskerjegåforklarehvordanjegharvalgtågåfremforåfåsvare påundersøkelsesspørsmålene. 43

58 4.0METODE Begrepetmetodeharsinopprinnelsefradetgreskeordetmetodsombetyr enveisom ledertilmålet (Ulleberg,2002). Idettekapitteletviljegbeskrivehvilkensamfunnsvitenskapeligmetodesomerbenyttet foråløseproblemstillingen. 4.1Databehovogdesign Analyseformåleterkortfortaltåbeskrivehvordaneksternefaktorerimiljøetspiller tilbakepåpreviwosomselskapogderesmuligheterforkommersialiseringavsine forskingsresultater.sammenmedundersøkelsesspørsmåleneutgjøranalyseformålet problemstillingenforoppgaven.undersøkelsensdesigninnebærerenbeskrivelseav hvordanheleanalyseprosessenskalleggesoppforatmanskalkunneløsedenaktuelle problemstillingen(gripsrud,olsson,&silkoset,2004).deteroftenødvendigmedulike fremgangsmåterforåbesvaredeenkelteundersøkelsesspørsmålenesomerrelevantei forholdtiletbestemtanalyseformål.detvilværeavsentralbetydningåvitehvaslags datamantrenger,hvordandissedataeneskalsamlesinn,ogtilslutthvordandeskal analyseres Databehov Primæreogsekundæredata Detervanligåskillemellomprimærdataogsekundærdata.Sekundærdataerdatasom opprinneligersamletinnforandreformål,ogenannensbrukavdissedataeneblir dermedensekundæranvendelse(gripsrud,olsson,&silkoset,2004).dennetypendata vilsåledesværeviktigforåfåenforståelseforområdetsomutforskes. Primærdataersamletinnogdesignetspesieltforåkunnegisvarpå forskningsspørsmålene.detteinnebærerdatasomikkeermuligåfinneirapporterog tidligereanalyserogsomsåledesgirendypereforståelsefortemaetsomundersøkesi analysen. 44

59 Kvalitativogkvantitativmetode Kvantitativogkvalitativforskningertoulikemåteråkommefremtilkunnskap.Oftevil manopplevestortutbytteavåbenyttebeggehovedtypeneavmetoder (metodetriangulering)iforbindelsemedenproblemstilling(gripsrud,olsson,& Silkoset,2004).Deterproblemstillingensomavgjørhvilkenmetodesombøranvendesi etgitttilfelle,menoftevilmanavhensyntiltidogressursermåttevurderehvasomer mesthensiktsmessig. Kvantitativedataerdatasomkanuttrykkesitallellermengdeenheter.Dissekanfor eksempelinnhentesvedhjelpavstrukturertespørreskjema.nøyaktigheteretstikkord vedinnhentingavdennetypendata. Kvalitativedatabrukesforåoppnåendypereforståelseavsammenhenger. Fullstendigheterdermedmeravgjørendeforinnsamlingdennetypendata(Gripsrud, Olsson,&Silkoset,2004).Kvalitativundersøkelsevilbedrekunnebeskrive bakenforliggendefaktorersomårsaktilenholdning,tilnoesomnormaltikkevilkomme frem,ellersomikkelarsegtallfesteienstørresurveyundersøkelseavkvantitativ karakter.kvalitativedataformidlermening,oggirgrunnlagforempiriiformav setningerogtekst. Denkvalitativemetodenpasserdermedbestvedstudierderviønskeråstudereéneller noenfåenheterhvorvipågrunnavbegrensetforhåndskunnskapønskerågåidybden pådetvistuderer. Fordenneoppgavenvalgtejegåtaibrukkvalitativedybdeintervjuervedbrukav ensemistrukturertintervjuguide.personligemøtermedinformantenbleforetrukket. Derstoreavstanderbleetproblembletelefonintervjubruktavpraktiskeårsaker.Ved personligoppmøtetendererrespondentenifølgedahmström(1996)åværemervillig ogbehjelpeligtilåsvarepåspørsmåldamantrossalthargjorteninnsatsforåmøte opp.kvalitetenpådatavedtelefonintervjukunnederfortenkesåblinoeredusert. Vedbrukavåpnespørsmålkanmanforventeåfåmerkvalitativesvar,dadissesjelden harsvaralternativersomerdefinertpåforhånd.deerderimotoftevanskeligereå analysereennlukkede ja og nei ;spørsmålsombrukesmyeikvantitativestudier (Dahmström,1996). Informanteneblespurtomåkommenterebestemteforhold.Svarenekanpotensielt presentereenmuligløsningellergiinnsiktihendelser,ogdekanogsåbekrefte informasjoninnhentetfraandrekilder.åinnhentesammedatafraulikekilderkanbidra 45

60 tilåbekrefterelevans,samtidigsommanunngåråværeavhengigavenenkelt informant.nårnøkkelvariableneerblittidentifisert,kandeanalyseres Valgavdesignfordenneoppgaven Følgendetrefaktorerharbetydningforhvilketdesignsombørbenyttesforåbesvare forskningsspørsmålene: a) Erfaring frasaksområdet b) Kjennskaptilteoretiskestudiersomidentifisererrelevantevariabler c) Ambisjonsnivåetmedhensyntilåidentifiseresammenhengermellomdeulike variablene (Gripsrud,Olsson,&Silkoset,2004) Fordenneoppgavenertidligereerfaringfrasaksområdetbegrenset.Deterogsået behovforfåøktkjennskaptilteoretiskestudierforåkunneidentifisereogbeskrive sammenhengenmellomrelevantevariabler. Designetforanalysenbefinnerdegsåledesmellomdeteksplorativedermåleteråforstå områdetpåbestmuligmåte,ogdetdeskriptivesombrukesforåbeskrivesituasjonenpå enbestemtmåte.dettekanforeksempelværeåfinneutsammenhengenmellomflere variablermanønskeråkartlegge,ogsåkaltsamvariasjon(gripsrud,olsson,&silkoset, 2004).Dersommanønskeråtrekkerelativtsikrekonklusjoneromforholdmellomslike variabler,erdeskriptivtdesignnødvendig.ambisjonsnivåetfordenneoppgavener likevelåfåenøktforståelseforrelevantevariableroghvorvidtdissepåvirker hverandre.(ref.hvilkeeksternefaktorerersentraleoghvilkenrolledespillerfor selskapetskommersialiseringsprosess).ettersomåutforskeogbeskriveetbestemt forholdermåletfordenneanalysenerdetrelevantåtaibrukcasestudie.casestudier harsommålåbeskrivesamspilletmellomdeulikevariableneforågiensåfullstendige forståelseavenhendelseellersituasjonsommulig. Casestudiersomerbasertpåflerekilderermertroverdige(Yin,2009).Yin(2009)har identifisertminstsekskildertilslikedataforcase;studier;dokumentasjon, arkivmateriale,intervjuer,direkteobservasjoner,deltakendeobservasjonogfysiske gjenstander.idennestudienharjegvalgtåbrukeenkombinasjonavprimæredatasom intervjuermedpersonligeoppmøteogtelefonintervjuer,observasjonbådedirekteog 46

61 gjennomdeltagelse,samtsekundæredataiformavdokumentasjongjennom tilgjengeligerapporteromtemasomutforskes. 4.2Datainnsamling 4.2.1Brukavsekundæredata Dadetidenneoppgavenersnakkomåfinneuthvordanulikevariablerpåvirkeret spesifiktforholdtilknyttetetdefinertforskningsprosjekterdetnaturligatdetfinnes begrensetmedtidligerestudieromnettoppdetteforholdet.sekundæredataiformav litteraturgjennomgangogteorivilværeverdifulltognødvendigavflereårsaker. Figur4;1illustrerehvordanenlitteraturgjennomgangkanhatoformål.Dersomselve problemstillingeneruklar,kanlitteraturgjennomgangbrukestilåfåmerkunnskapom temaområdetviskalundersøke.erproblemstillingentydeligdefinert,kan litteraturgjennomgangbrukestilåfinneuthvilkeforhold(variabler)sombørlegges spesieltvektiundersøkelsen(gripsrud,olsson,&silkoset,2004,p.71). Teoriog litteraturgjennomgang Utforsketemaområdet Forklarehvilkefaktorer sominngår Figur4U1:FormåletmedteoriUoglitteraturgjennomgang(Gripsrud,Olsson,&Silkoset,2004,p.71) Fordenneoppgavenvildetværenødvendigåtaibrukeksisterendeteoriogsekundære databådeforåfåstørrekunnskaperomtemaområdetogforåidentifiserehvilke 47

62 variablersombørtilleggesstørrevekt.ikkeminstvilsekundæredataværeviktigved utarbeidelseavintervjuguidene Caseintervjuer Informanterblevalgtbasertpåteorigrunnlag,kontaktnettverkogforutgåenderesearch. JegtokutgangspunktideinstitusjonenesomifølgeIsaksen(2007)sitertiIversen, Brustad&Jahnsen(2010,p.5)påetgenereltgrunnlaginngåriinnovasjonssystemetog somsåledesharenbetydningforkommersialiseringsprosessen: 1. Bedrifteribransjen/næringsklyngenUniversiteter,høyskolerogandre forsknings;ogutviklingsinstitusjoner 2. Offentligeogprivateinstitusjonersomgirfagopplæring 3. Regionalemyndigheter 4. Uformelleinstitusjoner;vaner,normer,holdningerogerfaringsbasertkunnskap Itilleggbleinformanteristorgradvalgtunderveisbasertpåtipsfrainformanteneselv omnyekontaktpersoner. Presentasjonavinformanter Detviktigsteseleksjonskriterietvaråfåetnyansertbildeavundersøkelsestema,noe sominnebaråvelgeinformanterbådefraprivatsåvelsomfraoffentligsektor,samt potensiellekonkurrenter,samarbeidspartnereellerkunderavselskapetogtjenesten. Informant Beskrivelse Intervjuform Nofima(a) Fiskehelsetjeneste Ves;Norge(b) Fiskehelsetjeneste Midt;Norge(c) Veterinærinstituttet (d) SentralpersonfraNofima;etavEuropasstørste næringsrettedeforskningsinstituttsomdriver forskningogutviklingforakvakulturnæringen, fiskerinæringenogmatindustrien. DagliglederifiskehelsetjenestepåVestlandetsom utførerrutinemessigesykebesøk,helsekontrollerog diagnostikkvedsykdomsutbrudd,forskrivningav vaksinerogandrelegemidlertiloppdrettsnæringen, attestutstedelser,rådgivningiforebyggende helsearbeid,prosjektarbeidogandretjenester knyttettilhelseogvelferd.tjenestenerenrådgiver ogsamarbeidspartnerforkunderispørsmålom fiskehelse,fiskevelferdogkvalitet. Ansattifiskehelsetjenestemedsammefunksjon sominformantb(seover) ProfessorfraVeterinærinstituttet.VIeret biomedisinskforskningsinstituttmeddyrehelse, Personlig oppmøte Telefonintervju Telefonintervju Personlig oppmøte 48

63 49 fiskehelseogmattrygghetsomkjerneområder. PrimæroppgavenetilVIerforskning, kunnskapsutviklingogkunnskapsformidlingtil myndighetene.deviktigstevirksomhetsområdene erforskningogutvikling,beredskap,diagnostikk, overvåking,referansefunksjoner,rådgivningog risikovurderinger.vilevererprodukterogtjenester iformavresultater,rapporterogallmenn kunnskapsformidlingfradisseområdene. WWF(e) AnsattiWWF.Miljøvernorganisasjonmedfokuspå havbruketspåvirkningpåmiljøet.wwfjobbermed destørstetruslenemothavmiljøet. Personlig oppmøte NCEAquaculture(f) SentralpersonfraNCEAquaculture.NCE;miljøene skalværemotorerfornæringsutvikling,fremme nyskapingiregionalebedriftsmiljøergjennom samarbeidmellombedrifter,forskere,høyskolerog offentligemyndigheter. Telefonintervju MattilsynetDK Vest;Norge(g) AnsattiMattilsynet(avdelingfiskehelse):etstatlig, landsdekkendeforvaltingsorgansomskalfremme folke;,plante;,fiske;ogdyrehelse,miljøvennlig produksjonogetiskforsvarligholdavfiskogdyr. MTskalogsåutarbeideframleggtil,forvalteog rettledeomregelverk,føreetrisikobaserttilsyn, formidleinformasjonogkunnskapoghaberedskap. MattilsynetskalgifagligerådtilLandbruks;og matdepartementet,nærings;og fiskeridepartementetoghelse;og omsorgsdepartementet. 3dager hospiteringmed deltagelsepå møter,tilsynpå anleggog avlusningpå brønnbåt Lakseprodusent Vest;Norge(h) Produsentavnorsklaksrettetmotdet internasjonalemarkedet.totalproduksjonliggerpå ca5000tonnlaksårlig. Telefonintervju Tabell4U1:Oversiktoverinformanter 4.3Intervjuguideoggjennomførelse Informantenevarulikeiforholdtilstilling,posisjon,funksjonogbakgrunn,hvilket medførteatinnholdetiintervjuguidenevariertenoe.informantenefikksnakkerelativt frittomsentraletema,ogderesulikeposisjon,ståstedoginteresseområderpåvirket dermedfokusetideulikeintervjuenenoe. Likevelvardetnaturligvissentraletemasomgikkigjen.Foråkunnesvarepå undersøkelsesspørsmåleneønsketjegåtrekkeinnfølgendeforholdisamtlige intervjuer: Hvordanopplevesfiskehelsearbeidetidag?Domineresdetavsamarbeideller rivaliseringsomfølgeavkommersielleinteresser? Hvorliggerfokusetifiskehelsearbeidet,oghvaerårsakentilatfokusetligger her?

64 Hvordanerfokusetpå vintersår ogtilgrensendebakterie;ogsårproblematikk somviktigøkonomiskogdyrevelferdsmessigårsakioppdrettsnæringen? Hvordanerdetgenerelleinntrykketavarbeidmotetfellesmålombærekraftig utvikling?(blantoppdrettereogblantfiskehelsepersonell) Hvordanforegårsamarbeidetomforskningogforebyggendearbeid? Detbleavpraktiskeårsakerikkemuligåtaoppintervjuenepåbånd,dadefleste samtaleneforegikkovertelefon,påoffentligestederellerutepåanleggogifelt. 4.4ValiditetogReliabilitet Begrepenevaliditetogreliabiliteteressensielleiallformforforskningogbeskriver hvorvidtmanmålerdetmanskalmåle,ogihvilkengradmankanstolepåresultatene. Densiermedandreordnoeomkvalitetenpåforskningen. Validitetbeskriveromanalysenfaktiskanalysererdetdenermentforåanalysere,eller atforskerentrekkerenkorrektslutningomkausalebetingelser.deterogsåviktigå tydeliggjøreatdetmanegentligvaliderererentolkningavdataenesomfremkommer vedhjelpavenbestemtprosedyre,ogikkeenbestemtmålemetodeellertest(gripsrud, Olsson,&Silkoset,2004).Dettebetyrattolkningenkanhahøygradavvaliditetforett formål,ogenlaveregradavvaliditetforetannetformål. Reliabilitetrefererertilgradenavkonsistensianalysen,ogtilhvilkengradfunneneien studieeruavhengigavtilfeldigeforholdiløpetavprosessen(gripsrud,olsson,& Silkoset,2004).Medandreordsierdennoeomhvorvidtundersøkelsenertilåstolepå, altsåomdenerpålitelig.pålitelighetinnebæreratmanbørfåsammeresultatdersom man(ellernoenandre)gjentarundersøkelsenpåetannettidspunkt. Dersommanmålernoeannetenndetsomvarhensikten,tiltrossforhøynøyaktighetog pålitelighet(høyreliabilitet),kallesdettesystematiskefeil(gripsrud,olsson,&silkoset, 2004).Isliketilfellererreliabilitetenhøy,menvaliditetenlav. Fordenneanalysen,somfordeflestelignendeanalyser,fårbegrensettidogressurser betydningforvaliditetenogreliabilitet.åforetaetriktigvalgavinformanteriforholdtil problemstillingenvilalltidværeenutfordring.valgavulikeaktørermedulike posisjonerogrollerihavbruksnæringenkanhadenfordelenatbildetblirmernyansert. 50

65 Reliabilitetenstyrkesvedatforeksempelslutningertrukketfraettintervjubekreftes ellerunderstøttesavslutningertrukketfraetannetintervjumedeninformantfraen annenposisjon. Problemstillingenfordenneoppgavenersværtkompleksogpåvirkesavenrekke faktorer.åvurderehvilkenbetydninginformasjonenhar,oghvilkendelavbrikkeni puslespilletdenrepresentererblirenstorutfordring. Deninternevaliditetensomsiernoeominformasjoneninformantenkommermed faktiskharbetydningforproblemstillingenkanfortsvekkes.dennevaliditetenkan derimotstyrkesvedåøkeforkunnskaperomproblemstillingenvedåbyggepåteoriog tilgjengeligesekundæredata.påsammemåtevilinnholdsvaliditeten,altsåhvorvidtdet stillesriktigespørsmåliforholdtilproblemstillingenøke. Deteringentvilomatstorgradavhemmeligholdioppdrettsbransjenpregertilgangen påpåliteliginformasjon.itilleggvilulikekunnskaperhosinformantensvekke reliabiliteten,menkanskjesærligvaliditeten.nettoppvedåintervjueulikeaktører,både offentligeogprivate,medvarierendegradavuavhengighetogulikestillinger,blirbildet mernyansertogreliabilitetenogvaliditetenstyrkes.deterlikefulltviktigåværekritisk tilinformasjonensomsamlesinnogforsøkeåseetterklarefellestrekkogstorelinjerfor åøkereliabilitetogvaliditetidettetilfellet. Denustrukturerteinnsamlingenavdatasvekkernaturligvisogsåreliabiliteten.Harjeg fåttmedmegalt?harjegforståttinformantenriktig?detteforholdetkunnerettesopp tilenvissgradvedåforetaenetterstruktureringavdataumiddelbartetterintervjuene, samtatdetinoentilfellerblemulighetforåfåtilbakemeldingpåreferatet.pådenne måtenforsøktejegåforsikremegomatmitt inntrykk omforholdenesomble undersøktogsåstemte. 4.5Datanalyse Struktureringavustrukturertedatablegjortvedåskriveuthvertintervjusågodtdet lotseggjøreumiddelbartettersamtalene.underanalyseavdataforsøktejegåseetter klarefellestrekkiinformantenesutsagnogsamlenøkkelopplysningerkategoriski forholdtilundersøkelsesspørsmålene.strategiskeintervjuergainformasjonfraflere planogulikehold.itilleggsammenlignetjegmineprimæredatamedsekundæredata 51

66 somrapporteroganalyser,diskusjonsnotatoglignendeforåunderbyggepåstanderom desammeforholdenesomblepåpektavinformantene. 5.0Resultateroganalyse Underdettekapitteletviljegbeskrivehvajegharfunnetutoghvadissefunnenebetyr. Forågienbedreinnsiktogforståelseforfunneneianalysenviljegsamtidigforsøkeå beskrivehvordandeulikeinformantenehargittverdifullinnsikttil undersøkelsesspørsmålene. 5.1Makrofaktorer Undersøkelsesspørsmål1:Hvilkefaktorerpåmakronivåpåvirker konkurransedynamikkenimarkedetderpreviwoønskeråkonkurrere? Definisjonavindustriogbransje ForåkunnebeskrivePreviwositteksternemiljøvildetværebehovforådefinere industriogbransje.meddenforutsetningomatpreviwoønskerålanserendiagnostisk ogprognostisktjenestepågrunnlagavsineforskningsresultaterinnenfiskehelseerdet nærliggendeådefinereindustriensomfiskehelseindustrienogbransjensom rådgivningsbransjen. Uklarheterrundtselskapetsstrategiogenforretningsmodellforsintjenestebyrvidere påutfordringiforholdtilhvilketnivåanalysenskalliggepå.innledningsvisbledet foretattvisseavgrensningerogforutsetningersomvilliggetilgrunnforviderevalg.en muligheteråvurderepreviwo seksternemiljøiforholdtilrådgivningsbransjen innenforfiskehelseindustrien.slikjegserdeterrådgivningstjenestenbarestartenav innovasjonsprosessen,ogleggersåledesmerellermindregrunnlagetfor forskningsresultatenesverdipotensialeimarkedet.åavgrensepreviwotil rådgivningsbransjenvilderforbegrenseanalysensvurderingenforfremtidigutvikling. Jegfinnerdetformesthensiktsmessigådefineregrenseneutifrasubstituerbarhet,dvs. atselskapetkonkurrerermedallannentypevirksomhetinnenfiskehelsearbeidsompå tilbudssiden,elleretterspørselssidenkansubstitueretjenesten. Arbeidetmedfiskehelseerkomplekstoggårpåtversavflerefagfelt.Isinvideste betydningvilindustrienomfattealtbiologiskogteknologiskarbeidiformavforskning 52

67 ogutvikling,ellertjenestersomutføresforåbedrefiskehelsenihavbruksnæringen. Herunderinngårprofylaktiskarbeid,laboratoriediagnostikkoganalyser, prognosebestemmelser,lokalitetsvurderingerogrådgivningstjenesteriforbindelsemed dette,samtforskningogutviklinginnenvaksinerogproduksjonstekniskeforhold. Åbrukeensåviddefinisjonsomfiskehelseindustriharfordelerogulemper.Bredden medførerliteoversikt,ikkeminstogsåfordifiskehelsearbeidetisegselverlite oversiktligpågrunnavmangeulikeaktører,samspillogstadigøkendefusjoneringav virksomheter.definisjonenfiskehelseindustriinkludererdermedselskapetspotensielle kunder(oppdrettereellertradisjonellefiskehelsetjenesteroganalyselaboratorierved lisensiering),samarbeidspartnere(fiskehelsetjenester,analyselaboratorier, næringsrettedeforskningsinstitusjonerogandreforskningsprosjekter,offentligsektor) ogkonkurrenter(fiskehelsetjenester,analyselaboratorierogvaksineprodusenter),samt substitutter(teknologiskutvikling,andrerådgivningstjenester,vaksineprodusenter)og komplementæreelementer(teknologi,andretiltakforåfølgeopprådgivningstjenesten). Dettegjelderbådeaktuelleogfremtidige.Breddengirdermedromforden fleksibiliteteniforretningsmodellensomblirennødvendighetforselskapetsvidere utvikling. Politiskogregulatorisk Samspilletmellomdetoffentlige,FoUognæringsliveterheltsentraltiarbeidetmedå økeverdiskapinggjennomkommersialiseringavforskningogarbeidetmotenmer bærekraftighavbruksnæring. Figurenunderermentåillustreredettesamspillet. 53

68 Detoffentlige FoU Næringslivet Figur5U1:Samspillet(a) Underetavintervjueneblefølgendesagtomforholdetrundtbetydningenavforskning ogverdiskaping,ogsamspilletmellomdetoffentligeognæringslivet: Forskningkansies ålevererkunnskaptoveier.deteneermotdetoffentlige,denandreermotnæringslivet. Detoffentligefungerersomregulatorisamspilletogleggerpremissenefor rammebetingelsenesomskalgjelde(a).åkoordinereensåsammensattnæringsom havbruksnæringeneringenenkeloppgave,mendeterlikefulltavgjørendedaslike rammebetingelserbidrartilforutsigbarhetiarbeidet. Deterentydeligfarligtendens nårdetoffentligebyggernedsinefou8kunnskaperogsinekunnskaperomberedskapda deterviktigatdetoffentligeharenbevissthetrundtsinrollemedtankepådendagendet gårgalt (a). Åhåndteresykdomogsmittespredningioppdrettsnæringenvilalltidværeetavde viktigstearbeidenesomgjøres,ogetbalansertsamspillmellomoffentligogprivat sektor,ogmellomdiagnostikkogrådgivningvilværeavgjørendepåsikt.alleredeunder detførsteintervjuetbledetpåpektatdetharskjeddstorestrukturelleendringeri fiskehelsearbeidetbaredesiste1;2årene.forholdetfremkomogsåiøvrigeintervjuer ogkanblantannettilskriveskompleksestrukturerpåpolitiskogregulatorisknivå. Endringeneblebeskrevetsom dramatiske (d)dadetseruttilåhaoppståttenviss ubalansenmellomoffentligogprivatdiagnostiskvirksomhet. 54

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter

Detaljer

Da!har!vi!avklart!det!

Da!har!vi!avklart!det! Daharviavklartdet En#studie#av#emneavrunding#i#møtesamtaler# SaraJ.Koppang Masteroppgaveiretorikkogkommunikasjon RETKOM4195(30stp.) Instituttforlingvistiskeognordiskestudier Dethumanistiskfakultet UNIVERSITETETIOSLO

Detaljer

! Munch!på!Tøyen!eller!i!Bjørvika?!

! Munch!på!Tøyen!eller!i!Bjørvika?! MunchpåTøyenelleriBjørvika? En#diskursanalyse#av#debatten#om#det#nye#Munchmuseet#sett#i# sammenheng#med#museenes#samfunnsrolle# SeungHaeYu Instituttforkulturstudierogorientalskespråk Dethumanistiskefakultet

Detaljer

VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON

VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON I Bildeliste fra tilstandsvurdering: Bilde 1: Fylling/Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg... II Bilde 2:Fylling/ Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg, sett fra landside... II Bilde 3:

Detaljer

Forord% Denneoppgavenutgjørsistedelavmittmasterstudieientreprenørskapoginnovasjon vedhandelshøyskolenvednorgesmiljø9ogbiovitenskapeligeuniversitet. Minfasinasjonfortemaetstartetenvakkersommerdagi2013dajegvarpåveihjemfra

Detaljer

En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal

En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og design Institutt for arkitektur og planlegging Kristin Lilleengen Masteroppgave Kristin Lilleengen En case-studie av hvordan

Detaljer

Innhold. I Noen grunnleggende begrep 1. II Verdsetting av sikre kontantstrømmer 21. Forord

Innhold. I Noen grunnleggende begrep 1. II Verdsetting av sikre kontantstrømmer 21. Forord Innhold Forord Innledning v xiii I Noen grunnleggende begrep 1 1 Hva er finansteori? 3 1.1 Verdipapirogandreaktiva... 4 1.2 Finansmarked... 5 2 Om foretak 7 2.1 Balansentilforetak... 8 2.1.1 Egenkapitaloglånekapital...

Detaljer

Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger

Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger Undersøkelse av fuktforhold i laboratorieforsøk og sammenligning med simuleringer i WUFI Erik Lunde Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juli 2014 Hovedveileder:

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

Maria Reinertsen. Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM

Maria Reinertsen. Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM Maria Reinertsen Ligningen for lykke Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM Innhold Prolog 9 Hvor vi sammen med Kåre Willoch og Thorbjørn Jagland- undrer

Detaljer

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae Karl Erik Haug Folkeforbundet og krigens bekjempelse Norsk utenrikspolitikk mellom realisme og idealisme Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, oktober 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

LOVSPEIL. Aml. 1977 / Aml. 2005

LOVSPEIL. Aml. 1977 / Aml. 2005 LOVSPEIL Aml. / Aml. 2005 Dette lovspeilet er utarbeidet av Direktoratet for arbeidstilsynet og viser hvor bestemmelser i arbeidsmiljøloven av er å gjenfinne i den nye arbeidsmiljøloven som trådte i kraft

Detaljer

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer

Detaljer

PROTOKOLL. Anne Cathrine W Moseng Sigrid Fritzvold

PROTOKOLL. Anne Cathrine W Moseng Sigrid Fritzvold PROTOKOLL År 2014, den 22. og 29. september ble det i rådhuset holdt forhandlingsmøte mellom Trondheim kommune ved Rådmannen og Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Fellesorganisasjonen, Norsk Sykepleierforbund,

Detaljer

Bergen lagting som straffedomstol i appellsaker 1702-1737

Bergen lagting som straffedomstol i appellsaker 1702-1737 Torleif Hansen Bergen lagting som straffedomstol i appellsaker 1702-1737 En unders0kelse av appellordningen og domspraksis ALMA MATER FORLAG AS Innhold INNLEDNING 11 KILDER 20 DEL A APPELLORDNINGEN 27

Detaljer

Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger

Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Handelshøyskolen Masteroppgave 2015 30 stp Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger

Detaljer

Innhold. Forord... 5 Forkortelser... 13

Innhold. Forord... 5 Forkortelser... 13 Innhold 7 Innhold Innhold Forord.................................................. 5 Forkortelser.............................................. 13 FØRSTE DEL ARV ETTER LOVEN OG RETT TIL Å SITTE I USKIFTET

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

Nedenfor kan brukeren se hvor bestemmelsene fra gammel avtale er plassert i ny Hovedavtale. Hovedavtalen Hovedavtalen

Nedenfor kan brukeren se hvor bestemmelsene fra gammel avtale er plassert i ny Hovedavtale. Hovedavtalen Hovedavtalen Avtalespeil Hovedavtalen 2010-2013 ctr. Hovedavtalen 2014-2017. Ved revisjon av Hovedavtalen SAMFO og LO (2014-2017) er det foretatt en omredigering, herunder er det foretatt språklige og tidsmessige oppdateringer.

Detaljer

Dagplan for HELSEF4200 Vår 2015: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I

Dagplan for HELSEF4200 Vår 2015: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I Dagplan for HELSEF4200 Vår 2015: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I 18.03.2015 9.30 10.30 Astrid Wahl Introduksjon til kurset, Seminarrom 3 Fronter 10.45 12.30 Seminarrom 3 13.00 15.00 Seminarrom

Detaljer

Dagplan for helsefag 4200 Vår 2014: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I

Dagplan for helsefag 4200 Vår 2014: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I Dagplan for helsefag 4200 Vår 2014: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I 19.03.2014 9.30 10.30 Introduksjon til kurset, Fronter Sem.rom 3 10.45 12.30 13.00 15.00 Nina Vøllestad Introduksjon

Detaljer

Aktiviteter: Bretting (stjerneforma oktaeder, stjerne, eske) Spill (Speilspill, Set, Geomag, Domino, Speilograf) Problemløsning

Aktiviteter: Bretting (stjerneforma oktaeder, stjerne, eske) Spill (Speilspill, Set, Geomag, Domino, Speilograf) Problemløsning Tema: Juleverksted Aktiviteter: Bretting (stjerneforma oktaeder, stjerne, eske) Spill (Speilspill, Set, Geomag, Domino, Speilograf) Problemløsning Tidsbruk: 4 timer Utstyr: Origamipapir A4- ark Speilspill,

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom

FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Haugesund sykehus Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom Retningslinjer og muligheter for å søkja hjelpemidler for denne

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 2.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 2.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 7. Gang 2.3 Jan Tore Lønning I dag CKY-algoritmen Python-implementasjon Chomsky Normal Form (CNF) 2. mars 2016 2 Dynamisk programmering I en beregning kan det inngå delberegninger

Detaljer

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 Innhold Forord Symboler og forkortelser v og vi xv 1. INNLEDNING 1 1.1 Hva er fasthetslære? 1 1.2 Motivasjon 5 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 1.4 Små forskyvninger og lineær teori 11 1.5 Omfang

Detaljer

1. Komiteens tilråding

1. Komiteens tilråding 1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 2.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 2.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 7. Gang 2.3 Jan Tore Lønning I dag CKY-algoritmen Python-implementasjon Chomsky Normal Form (CNF) 1. mars 2016 2 Dynamisk programmering I en beregning kan det inngå delberegninger

Detaljer

Velkommen!til!Havfolket! En!studie!av!stedsidentitet,!mobilisering!og! samfunnsentreprenørskapsprosesser!i!træna.!

Velkommen!til!Havfolket! En!studie!av!stedsidentitet,!mobilisering!og! samfunnsentreprenørskapsprosesser!i!træna.! INSTITUTTFORSOSIOLOGI,STATSVITENSKAPOGSAMFUNNSPLANLEGGING VelkommentilHavfolket Enstudieavstedsidentitet,mobiliseringog samfunnsentreprenørskapsprosesseritræna. ISELINMARKVOLLBREIREM MASTEROPPGAVEISAMFUNNSPLANLEGGINGOGKULTURFORSTÅELSE

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av

Detaljer

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra

Detaljer

Obs. Tidspunkter og rom må kontroll-sjekkes i forhold til informasjon og endringer i webunits. Om emnet, pensum etc.

Obs. Tidspunkter og rom må kontroll-sjekkes i forhold til informasjon og endringer i webunits. Om emnet, pensum etc. BAL II Ansvarlig faglærer: Ingun Sletnes Rom PI 635, tlf. +47 67 23 82 35 e-post: Ingun.Sletnes@hioa.no I tillegg skal Sigrid Stokstad ha deler av undervisningen i plenum e-post: sigrid.stokstad@nibr.hioa.no

Detaljer

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh. Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012

Detaljer

Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling:

Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: I. Lovgrunnlag Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon,

Detaljer

Dagplan for helsefag 4200 Vår 2013: Forskningsmetoder og forskningsetikk. Dato Tid Foreleser/Ansvarlig Tema Arbeidsform Forberedelser til dagen

Dagplan for helsefag 4200 Vår 2013: Forskningsmetoder og forskningsetikk. Dato Tid Foreleser/Ansvarlig Tema Arbeidsform Forberedelser til dagen I 20.03.2013 9.30 10.30 Astrid K Wahl Introduksjon til kurset, Fronter Sem.rom 3 10.45 12.30 13.00 15.00 Introduksjon til kvantitativ metode Målenivå og datatyper. Fordelinger, sentraltendens og variasjon

Detaljer

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Dato: 20.01.2015. Avtalen bygger på vedtak i kommunestyrene om å organisere barneverntjenesten etter kommuneloven sine regler om vertskommunesamarbeid

Detaljer

Potensial for utkraging av hele etasjer i massivtre. Potential of cantilevered storeys in CLT-buildings. Ole Marthon Richter Bjerk

Potensial for utkraging av hele etasjer i massivtre. Potential of cantilevered storeys in CLT-buildings. Ole Marthon Richter Bjerk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 2015 30 stp Potensial for utkraging av hele etasjer

Detaljer

: Dagplan for helsefag 4200 Vår 2011: Forskningsmetoder og forskningsetikk I

: Dagplan for helsefag 4200 Vår 2011: Forskningsmetoder og forskningsetikk I 30.03.2011: Dagplan for helsefag 4200 Vår 2011: Forskningsmetoder og forskningsetikk I 30.03.2011 9.30 11.15 Introduksjon til kurset, Forelesning Fronter Introduksjon til kvantitativ metode Forelesning

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Innhold. Forord Forkortelser... 12

Innhold. Forord Forkortelser... 12 7 Forord.............................................. 5 Forkortelser... 12 Kapittel I Kva som kan odlast (odlingsjord)........................ 19 1. Kva det kan hevdast odel til. Definisjonar... 20 2.

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523. av 11. oktober 2018

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523. av 11. oktober 2018 1 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523 av 11. oktober 2018 om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringer i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten

Detaljer

Dagplan for helsefag 4200 Vår 2016: Forskningsmetoder og forskningsetikk IKKE PC-stue I

Dagplan for helsefag 4200 Vår 2016: Forskningsmetoder og forskningsetikk IKKE PC-stue I Dagplan for helsefag 4200 Vår 2016: Forskningsmetoder og forskningsetikk IKKE PC-stue I 16.3.2016 9.30 10.30 Introduksjon til kurset, Forelesning Fronter 10.45 12.30 12.30 13.00 13.00 15.00 Introduksjon

Detaljer

GoOnline Site Search

GoOnline Site Search GoOnline Site Search Beskrivelse Innhold 1. Generelt a. Informasjon om dette dokumentet b. Versjon 2. Indeksering 3. Søk a. Indeksering av produkt b. Indeksering av ordinær side c. Indeksering mot 3.parts

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR BARN OG UNGDOMS FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR BARN OG UNGDOMS FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR BARN OG UNGDOMS FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Barn og Ungdoms Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL:

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

INSTRUKSER, STATUTTER OG RETNINGSLINJER FOR HEDRUM ORIENTERINGSLAG. GODKJENT AV STYRET 3. FEBRUAR 2014.

INSTRUKSER, STATUTTER OG RETNINGSLINJER FOR HEDRUM ORIENTERINGSLAG. GODKJENT AV STYRET 3. FEBRUAR 2014. 1 INSTRUKSER, STATUTTER OG RETNINGSLINJER FOR HEDRUM ORIENTERINGSLAG. GODKJENT AV STYRET 3. FEBRUAR 2014. INSTRUKS FOR STYRETS ARBEID LEDEREN Lederen har den daglige ledelse av idrettslaget. Lederen skal

Detaljer

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? Samhandlingsseminar 04.06.19 Torunn Nesset, Samhandlingsrådgiver, Diakonhjemmet Sykehus DETTE HAR JEG TENKT Å SI LITT OM: PLO-kommunikasjon generelt Utskrivningsrapporter

Detaljer

Kiwanis International District Norden Org. nr:

Kiwanis International District Norden Org. nr: Kiwanis International District Norden Org. nr: 983 757 189 (Distriktets norske klubber er godkjent som mottaker av skattefrie gaver etter skattelovens 6-50) DISTRIKTSLOVEN LOVPRESISERINGER/LOVPRAKSIS norsk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen.

Detaljer

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Foredrag for NIRF nettverk misligheter 29. april 2009 v/adv. Ingolf Skaflem, Kommuneadvokaten I Innledning

Detaljer

Lovvedtak 20. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 81 L ( ), jf. Prop. 7 L ( )

Lovvedtak 20. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 81 L ( ), jf. Prop. 7 L ( ) Lovvedtak 20 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 81 L (2011 2012), jf. Prop. 7 L (2011 2012) I Stortingets møte 5. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringar i

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 22. juni 2018 kl. 15.10 PDF-versjon 22. juni 2018 22.06.2018 nr. 76 Lov om endringer i

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. REGULERINGSPLAN FOR SAMVIRKEGÅRDEN

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. REGULERINGSPLAN FOR SAMVIRKEGÅRDEN Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. REGULERINGSPLAN FOR SAMVIRKEGÅRDEN Dato:... 29.10.08 Dato for siste revisjon:... 16.10.09 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... * I I medhold

Detaljer

«Med rett til å gjete...»

«Med rett til å gjete...» Johnny-Leo L. Jernsletten «Med rett til å gjete...» Utfordringer og muligheter i Liehittåjå konsesjonssameby UPPSALA UNIVERSITET Innholdsfortegnelse Forord 13 Kapittel I: Plassering i det akademiske landskapet

Detaljer

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet.

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet. !- 8 u s7ot, l 7r67i. b r h *,,K '', -ET I TROMSØ UOY l(v J lii UTI"! V-MI I ILLJL ena* 1 ^TT^.=

Detaljer

Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Høylandet kommune

Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Høylandet kommune Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Høylandet kommune Innhold: Flått (Flaat - Flåt - Flott) Høylandet (Hølandet - Hølandet i Namdal - Høylandet i Namdalen) Kongsmoen (Kongsmo) Tyldum

Detaljer

Lovvedtak 69. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L ( ), jf. Prop. 122 L ( )

Lovvedtak 69. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L ( ), jf. Prop. 122 L ( ) Lovvedtak 69 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L (2012 2013), jf. Prop. 122 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjeloven

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Innhold. Innledning. Del I

Innhold. Innledning. Del I Innhold Del I Innledning 1 Hva er statistikk?...17 1.1 Bokas innhold 18 1.1.1 Noen eksempler 18 1.1.2 Historie 21 1.1.3 Bokas oppbygning 22 1.2 Noen viktige begreper 23 1.2.1 Populasjon og utvalg 23 1.2.2

Detaljer

Forord 6. utgave I. Konsolidert utgave av traktaten om den europeiske union Avdeling I Felles bestemmelser... 21

Forord 6. utgave I. Konsolidert utgave av traktaten om den europeiske union Avdeling I Felles bestemmelser... 21 Innholdsfortegnelse Forord 6. utgave... 5 I. Konsolidert utgave av traktaten om den europeiske union... 19 Avdeling I Felles bestemmelser... 21 Avdeling II Bestemmelser om demokratiske prinsipper... 26

Detaljer

Å definere virkeligheten en analyse av overtalelseskraften til KonKraft rapport 6: Olje og gassvirksomhet i Nord.

Å definere virkeligheten en analyse av overtalelseskraften til KonKraft rapport 6: Olje og gassvirksomhet i Nord. Ådefinerevirkeligheten enanalyseavovertalelseskraftentilkonkraft rapport6:olje og gassvirksomhetinord. MasteroppgaveiSamfunnssikkerhet UniversitetetiStavanger Våren2010 EllenHalonenChristiansen UNIVERSITETETISTAVANGER

Detaljer

Tekst som handling. Menns bruk av spørretjenesten hos helsenettstedet Lommelegen.no. Arina Bøge Stubhaug

Tekst som handling. Menns bruk av spørretjenesten hos helsenettstedet Lommelegen.no. Arina Bøge Stubhaug Tekst som handling Menns bruk av spørretjenesten hos helsenettstedet Lommelegen.no Arina Bøge Stubhaug Masteroppgave i sosiologi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UNIVERSITETET I OSLO vår 2011

Detaljer

PROTOKOLL. Titstede: Fra Hovedorganisasjonen Virke: Bente J. Kraugerud Marianne Pedersen. Fra NITO: Tom H. Christoffersen øyvind Kyrkjebø

PROTOKOLL. Titstede: Fra Hovedorganisasjonen Virke: Bente J. Kraugerud Marianne Pedersen. Fra NITO: Tom H. Christoffersen øyvind Kyrkjebø - Partsforhotd, måneders PROTOKOLL År 2018, den 19. juni ble det gjennomført forhandlinger metlom Hovedorganisasjonen Virke og NITO om revisjon av Hovedavtalen Titstede: Fra Hovedorganisasjonen Virke:

Detaljer

Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling:

Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: I. Lovgrunnlag Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon,

Detaljer

DEL I Innledende problemstillinger DEL II Vitnepsykologiske utgangspunkter DEL III Feilkildene

DEL I Innledende problemstillinger DEL II Vitnepsykologiske utgangspunkter DEL III Feilkildene Innhold DEL I Innledende problemstillinger... 15 1 Prinsippet om fri bevisbedømmelse... 17 2 Faktum er viktigst... 19 3 Forklaringer er de viktigste bevismidler... 20 4 Eksaminasjonens betydning... 21

Detaljer

FS-Opplæring på WEB FS Brukerforum 26.e oktober

FS-Opplæring på WEB FS Brukerforum 26.e oktober FS-Opplæring på WEB FS Brukerforum 26.e oktober Anette B Wigaard UiO Mikael Götesson HiST Elin Bjørgen NTNU En første samling i Oslo under høsten Deltakere: UiO, NTNU, HiST, Politihøyskolen, HiB, UMB,

Detaljer

Forord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!!

Forord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!! Forord% Dennemastergradsoppgavenmarkereravslutningenpåmittmasterstudiumi fornybarenergivednorgesmiljø;ogbiovitenskapeligeuniversitet(nmbu). EtternoenårpåÅshardetgåttoppformegatjegiallhovedsakertemmelig

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 8. Gang 6.3 Jan Tore Lønning I dag CKY-algoritmen fortsatt fra sist Python-implementasjon av CKY Chomsky Normal Form (CNF) Chart-parsing BU-algoritme for chart-parsing 3.

Detaljer

En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser#

En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser# Masteroppgave+2017++++30+stp Fakultetet+for+realfag+og+teknologi+ + + En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser# + A+study+of+how+BREEAM@NOR+affects+rigging+ and+operation+of+construction+sites

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR FAMILIE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Familie Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR FAMILIE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Familie Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR FAMILIE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Familie Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

Per Arne Larsen. Arbeidsmilj 0loven. kommentarer praksis veiledning. 2. reviderte utgave. Gyldendal Akademisk Tiden Norsk Forlag

Per Arne Larsen. Arbeidsmilj 0loven. kommentarer praksis veiledning. 2. reviderte utgave. Gyldendal Akademisk Tiden Norsk Forlag Per Arne Larsen Arbeidsmilj 0loven kommentarer praksis veiledning 2. reviderte utgave Gyldendal Akademisk Tiden Norsk Forlag nnhold Kap. I Lovens mälsetting og virkeomräde ( 1-6) 13 1. Mälsetting 13 2.

Detaljer

Innhold. Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11

Innhold. Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11 Innhold Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11 Kapittel II Arbeidsavtalen... 14 1 Den individuelle arbeidsavtalen... 14 1.1 Stiftelse... 14 1.2 Annonsering...

Detaljer

Delegeringsreglement for Røros kommune. Vedtatt av kommunestyret 310316, sak 12/16 280416, sak 17/16

Delegeringsreglement for Røros kommune. Vedtatt av kommunestyret 310316, sak 12/16 280416, sak 17/16 Delegeringsreglement for Røros kommune Vedtatt av kommunestyret 310316, sak 12/16 280416, sak 17/16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Overordnet reglement for delegering av myndighet... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Hjemmel...

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. I. Åpning av Generalforsamling ved styrets leder, og opptegnelse av møtende aksjonærer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. I. Åpning av Generalforsamling ved styrets leder, og opptegnelse av møtende aksjonærer INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i Goodtech ASA. Sted: Per Krohgsvei 4, 1065 Oslo (Cronus Engineering AS lokaler) Dato: Onsdag 24 mai 2005

Detaljer

Referat styremøte Nmf Trondheim 20. april 2016

Referat styremøte Nmf Trondheim 20. april 2016 Referat styremøte Nmf Trondheim 20. april 2016 Tilstede: Augusta Horn Welle-Strand, Kristina Albertsen, Knut Lien, Rannei Hosar, Anna Christiansen, Martin Campo, Johanne Johnsen Rakner, Inga Skogvold Rygg,

Detaljer

Geir Woxholth. Selskapsrett GYLDENDAL AKADEMISK

Geir Woxholth. Selskapsrett GYLDENDAL AKADEMISK Geir Woxholth Selskapsrett GYLDENDAL AKADEMISK Forord 7 DELI GRUNNLEGGENDE SELSKAPSRETT 17 1.0 Selskapsretten og selskapsformene 19 1.1 Selskapsretten: Rettslig plassering 19 1.2 Selskapsrettslig rammelovgivning

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET

P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET Møtedato: 18.11.2008 Fra kl. 17.00 Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Fra saknr.: 83/08 Til saknr.: 90/08 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP 1. I dette vedlegget menes med «mikroorganismer» også virus og sopp. Dette vedlegg fastsetter hvilke data som må framlegges

Detaljer

Regnskapsrapport Norsk Fysisk Selskap (NFS), Norsk Fysikklærerforening (NFL) og Fysikk-OL 2016

Regnskapsrapport Norsk Fysisk Selskap (NFS), Norsk Fysikklærerforening (NFL) og Fysikk-OL 2016 Regnskapsrapport Norsk Fysisk Selskap (NFS), Norsk Fysikklærerforening (NFL) og Fysikk-OL 2016 1 1. Resultatregnskap 2016 Tabell 1. 1.1. Resultatregnskap NFS Resultatregnskap NFS med fond Budsjett 2016

Detaljer

Om suksess og fiasko på futuresmarkeder for laks, et litteraturstudium. Ulf Kielland

Om suksess og fiasko på futuresmarkeder for laks, et litteraturstudium. Ulf Kielland Om suksess og fiasko på futuresmarkeder for laks, et litteraturstudium Ulf Kielland Mastergradsoppgave i fiskerifag, Studieretning: Bedriftsøkonomi (30 studiepoeng) Norges Fiskerihøgskole, Universitetet

Detaljer

SÆRBESTEMMELSER FOR TØNSBERGFJORDENS AVLØPSUTVALG IKS FOR MOTTAK OG BEHANDLING AV AVLØPSVANN

SÆRBESTEMMELSER FOR TØNSBERGFJORDENS AVLØPSUTVALG IKS FOR MOTTAK OG BEHANDLING AV AVLØPSVANN SÆRBESTEMMELSER FOR TØNSBERGFJORDENS AVLØPSUTVALG IKS FOR MOTTAK OG BEHANDLING AV AVLØPSVANN Gjeldende fra 29.10.2012 Sist endret i representantskapssak 12/2012 1/6 SÆRBESTEMMELSER FOR MOTTAK OG BEHANDLING

Detaljer

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 VEDLEGG A Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 Strekpunktet nevnt i artikkel 3 nr. 2 innsettes på følgende steder

Detaljer

Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Agdenes kommune

Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Agdenes kommune Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Agdenes kommune Innhold: Ingdalen i Fosna [Ingdalen i Fosen] Leksa [Leksen] Mølnbukt [Mølnbugt] Lensvik [Selbekken Selbækken Selbæk] Selva [Selven]

Detaljer

Innhold. Innledning. Del I

Innhold. Innledning. Del I Del I Innledning 1 Hva er statistikk?... 19 1.1 Bokas innhold 20 1.1.1 Noen eksempler 20 1.1.2 Historie 23 1.1.3 Bokas oppbygning 25 1.2 Noen viktige begreper 26 1.2.1 Populasjon og utvalg 26 1.2.2 Variasjon

Detaljer

Konkursloven. Hävard Wiker og Knut Ro. Kommentarutgave ved. Universitetsforlaget

Konkursloven. Hävard Wiker og Knut Ro. Kommentarutgave ved. Universitetsforlaget Konkursloven Kommentarutgave ved Hävard Wiker og Knut Ro Universitetsforlaget Innhold Forord 5 DEL I GJELDSFORHANDLING 15 Kapittel I: Äpning av gjeldsforhandling 17 1 Gjeldsforhandlingens formal 17 2 Begjamng

Detaljer

Fagstige for ansatte med minimum 3-årig universitet- eller høyskoleutdanning og lærererutdannede gjeldene fra

Fagstige for ansatte med minimum 3-årig universitet- eller høyskoleutdanning og lærererutdannede gjeldene fra Fagstige for ansatte med minimum 3-årig universitet- eller høyskoleutdanning og lærererutdannede gjeldene fra 1.8.2017 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr. 01.08.2017 201/503 KS-Lærer og stillinger

Detaljer

Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I

Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I VEDLEGG A Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN SOM ENDRES VED AKT OM TILTREDELSESVILKÅRENE FOR REPUBLIKKEN BULGARIA OG ROMANIA OG TILPASNINGEN AV DE TRAKTATER

Detaljer

Dagplan for helsefag 4200 Vår 2017: Forskningsmetoder og forskningsetikk Seminarrom 3 I

Dagplan for helsefag 4200 Vår 2017: Forskningsmetoder og forskningsetikk Seminarrom 3 I Dagplan for helsefag 4200 Vår 2017: Forskningsmetoder og forskningsetikk Seminarrom 3 I 29.3.2017 9.30 10.30 Introduksjon til kurset. Fronter 10.45 11.30 Introduksjon til kvantitativ metode Laake, Hjartåker,

Detaljer

E16 Skromleparsellen Sundve skule - Skromle bru

E16 Skromleparsellen Sundve skule - Skromle bru E16 Skromleparsellen Sundve skule - Skromle bru Reguleringsplan Vedlegg til planomtale: ROS-analyse Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Risiko og sårbarheitsanalyse E16 Skromleparsellen reguleringsplan,

Detaljer

Innhold. Forord til 1. utgave Forord til 2. utgave... 6

Innhold. Forord til 1. utgave Forord til 2. utgave... 6 Innhold 7 Forord til 1. utgave.... 5 Forord til 2. utgave.... 6 I Allment om kjøp, kjøpsrett og kjøpsloven... 15 Kapittel 1 Om handelen og dens aktører................................... 17 1.1 Handelens

Detaljer

0000 FFb Forbryoko M.book Page vii Monday, December 4, :38 PM. Innhold

0000 FFb Forbryoko M.book Page vii Monday, December 4, :38 PM. Innhold 0000 FFb Forbryoko 070201M.book Page vii Monday, December 4, 2006 12:38 PM Del I Strafferettslig utroskap 1 Innledning. Generelt om utroskap........... 2 1.1 Tilnærming og ramme.................................

Detaljer

NORSK HYDRO ASA GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 4. MAI 2010

NORSK HYDRO ASA GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 4. MAI 2010 NORSK HYDRO ASA GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 4. MAI 2010 Den 4. mai 2010 ble det holdt ordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA på selskapets hovedkontor på Vækerø i Oslo. Møtet ble ledet av bedriftsforsamlingens

Detaljer

Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Flatanger kommune

Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Flatanger kommune Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Flatanger kommune INNHOLD: Bjørøya Bjørøen - Bjørø Bosviken Einvika Einviken Flatanger Lauvsnes - Lausnes - Løvsnes Hasvåg Hasvåg i Flatanger

Detaljer

Fagstige for ansatte med minimum 3-årig universitet- eller høyskoleutdanning og lærererutdannede gjeldene fra

Fagstige for ansatte med minimum 3-årig universitet- eller høyskoleutdanning og lærererutdannede gjeldene fra Fagstige for ansatte med minimum 3-årig universitet- eller høyskoleutdanning og lærererutdannede gjeldene fra 1.5.2018 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr. 01.05.2018 Sist oppdatert: 13.09.2018

Detaljer

FUSJONSPLAN. Mellom. Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 C. Sundts gt. 17/19, 5004 Bergen (som det overtakende selskap)

FUSJONSPLAN. Mellom. Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 C. Sundts gt. 17/19, 5004 Bergen (som det overtakende selskap) FUSJONSPLAN Mellom Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 (som det overtakende selskap) og Grieg Seafood Hjaltland AS org.nr. 983 400 981 og Grieg Marine Farms AS org.nr. 984 141 165 (som de overdragende

Detaljer