Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn



Like dokumenter
Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Hverdagsrehabilitering

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Verdal kommune Rådmannen

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

Lenger i eget liv. 8.juni Helsenettverk Lister

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Hvordan møter vi fremtiden?

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Sluttrapport Inderøy Kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Plan for hverdagsrehabilitering i Melhus kommune

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Pasientforløp kols - presentasjon

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Status del A Nye Asker kommune

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Rehabilitering av voksne med CP

ProAktiv

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Casebasert Refleksjon

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

Foredrag 6.juni 2013

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Prosjekt: Rehabilitering i institusjon og rehabilitering i hjemmet Mandal kommune. Prosjektverksted/inspirasjonssamling Tone Hinna Hovdenak

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Status del A Nye Asker kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Kommunale rettigheter og tjenester

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Temaplan habilitering og rehabilitering

Hverdagsrehabilitering

INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse Innsendt :27:29

Habilitering og rehabilitering

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Fra prosjekt til drift..

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Transkript:

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade rammer. Kommunehelsetjenesten er utviklet til å kunne gi et sammensatt helsetilbud, og gjennom Samhandlingsreformen vises det til at helsehjelp i størst mulig grad skal gis der den enkelte bor. Spesielt gjelder dette tjenester til eldre. Den demografiske utvikling viser at et økende antall eldre vil ha behov for bistand for å kunne bo i eget hjem. Dette krever tverrfaglig kjennskap og samhandling mellom ulike helsetjenester for å sikre best mulig helsehjelp (1,2,3). En vesentlig del av Samhandlingsreformen er også styrking av forebyggende og rehabiliterende arbeid i den kommunale helsetjenesten. Det vektlegges å sikre brukermedvirkning og samhandling mellom faggrupper for å gi en så riktig, god og effektiv helsetjeneste som mulig (5). Gjennom Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg (2012-2013) bekreftes et økende fokus på hverdagsrehabilitering. Dette presenteres som nyskapende og utviklende arbeid som utfordrer den etablerte helsetjenesten, og inspirerer til styrket samarbeid på tvers av faggrupper. Samtidig krever rehabilitering kompetanse, evne og vilje til å jobbe i tett samarbeid med den enkelte bruker, pårørende og andre faggrupper (6). Pilotprosjektet Best hjemme er basert på et politisk vedtak pr juni 2012, og skal være en styrking av de tjenester som allerede utøves i hjemmebaserte tjenester. Basert på forprosjekt og nevnte politiske vedtak startet etablering av tverrfaglige rehabiliteringsteam i tre utvalgte hjemmetjenesteavdelinger i februar 2013. Hjemmerehabilitering tar utgangspunkt i følgende definisjon av rehabilitering; Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt i samfunnet (5). Denne prosjektplanen er et dynamisk og vil endres i takt med milepæler og evalueringer i prosjektperioden. Hensikt Prosjektets hensikt er å utvikle en modell for hjemmerehabilitering som kan implementeres i alle kommunens hjemmetjenesteavdelinger. Mål Å gjøre det mulig for brukeren å kunne bo hjemme og være så selvhjulpen som mulig Å utsette behov for helsetjenester og institusjonsplass. Å styrke rehabiliteringskompetanse hos ansatte i hjemmetjenesten Å bidra til holdningsendring i befolkningen fra passivt mottak av helsetjenester til aktiv aktør i egen rehabilitering. Pilotprosjektets mandat er å: - finne viktige målepunkter for det videre arbeid med utvikling av modellen - 2 -

- finne mulig standard for tidsavgrensning for tilbudet til den enkelte bruker - evaluere den valgte form for struktur og organisering - gi anbefaling om veien videre; om faser i piloten og etter prosjektslutt. Målgruppe Hjemmeboende brukere med definert behov for helsetjenester i hjemmet, som har erfart brått funksjonstap som følge av sykdom eller skade. Det forutsettes et definert rehabiliteringspotensiale samt at bruker er motivert og har samtykkekompetanse. Metode Etablere tverrfaglige rehabiliteringsteam bestående av pleier, fysioterapeut og ergoterapeut som har base i tre av seks hjemmetjenesteavdelinger i kommunen. Teamene har i tett samarbeid med avdelingsleder og saksbehandler fra Utredningsavdeling ansvar for vurdering av kandidater til prosjektet. Teamene har ansvar for oppstart, gjennomføring og avslutning av hjemmerehabilitering i tett samhandling med bruker, pårørende og samarbeidspartnere. Det skal benyttes gyldige måleredskaper og kartleggingsinstrumenter både ved oppstart og ved avslutning av aktuell rehabiliteringsperiode. Kartleggings og måleredskaper Instrument Hvor /hvem Variabler Hva COPM(Canadian Direkte bruker-rettet. I Score fra 1- Occupational Performance hjemmet. Semistrukturert 10 x 5 Measure) intervju. Ergoterapeut valgte ansvarlig aktivitetsmål SPPB(Short Pysical Performance Battery) Barthel IPLOS Direkte bruker-aktiv. Utføres sammen med bruker i hjemmet. Alle faggrupper i Best hjemme kan utføre testen. Kan registreres av pleier/terapeut etter vurdering i hjemmet Registreringsverktøy for behov for bistand Score fra 1-12 Score fra 1-20 Presenterer brukers egendefinerte mål Viser balanse, benstyrke, gangfunksjon. Predikerer bl.a fallfare Viser brukers adlfunksjon, grad av selvhjulpenhet Viser grad av bistandsbehov Organisering Prosjekteier er seksjonsleder Anne Rosslund. Prosjektet er et tett samarbeid mellom Seksjon for senter og hjemmetjenester og Utviklingssenter for hjemmetjenester. Prosjekt Best hjemme skal gjennomføres i tre av seks avdelinger for hjemmebaserte tjenester i en to års periode fra 2013-2015. Rehabiliteringsteamene er ansatt i den enkelte hjemmetjenesteavdeling. Gjennom daglig deltagelse i rapporter formidles fremdrift i den enkelte sak og kunnskap om tverrfaglig rehabilitering. Ressursfordeling i prosjektperioden : - 3 -

Avd. Hvidtgården 100 % sykepleier 50 % ergoterapeut 0.33 % fysioterapeut Avd. Kilen 2 x 50 % hjelpepleier 50 % ergoterapeut 0,33 % fysioterapeut Avd. Framnes 2 x 50 % hjelpepleier 50 % ergoterapeut 0,33 % fysioterapeut Prosjektleder (40%) har ansvar for fremdrift og formidling av resultater gjennom prosjektperioden Det er etablert styringsgruppe for å sikre retning og veivalg, og prosjektgruppe for å sikre informasjon om fremdrift og endringer på tvers av avdelinger og seksjoner. Styringsgruppe: - Helse og sosialsjef Sandefjord kommune - Seksjonsleder seksjon Senter og hjemmetjenester - Leder for Utredningsavdeling - Terapileder Sandefjord Rehabiliteringssenter - Brukerrepresentant Prosjektgruppe: - Avdelingsledere for hjemmetjenesteavdelinger som deltar i prosjektet - Leder for senterdrift - Økonomirepresentant fra Helse og sosialseksjonen - Representant fra saksbehandlere i Utredningsavdelingen - Prosjektkoordinator fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Ressursperson for dokumentasjon og tellbare registreringer For å sikre kommunikasjon og formidling er følgende, faste møtepunkt etablert pr 02 05 2013: Hva Hvem hvorfor hyppighet teammøte Rehab.team,avdelingsleder/ spl 1, saksbehandler fra Utredningsavd. gruppemøte Samarbeidsmøte Rehabiliteringsteamene og prosjektleder Avdelingsledere fra aktuelle hjemmetjenesteavd. og prosjektleder Avgjøre aktuelle deltagere til Best hjemme Informasjonsutveksling Fremdrift Sikre felles retning Drøfte aktuelle utfordringer Sikre felles info Veiledning Ivareta den enkelte Drøfte aktuelle utfordringer, sikre info 1 x uken et møte pr hjemmetjenesteavd 1xuken 1 x mnd - 4 -

Resultatmål Følgende kan måles: - Endring i funksjon gjennom bruk av gyldige kartleggings og måleinstrumenter - Brukers opplevelse av egen helsetilstand før og etter deltagelse i Best hjemme gjennom intervju og brukerfortellinger - Sammenligne målbare data mellom de tre avdelingene som deltar i prosjekt Best hjemme og de øvrige tre hjemmetjenesteavdelingene som ikke er med i prosjektet Ved avslutning av pilotprosjektet Best hjemme skal: - 40 % av deltagerne i Best hjemme være selvhjulpne og ikke utløse behov for hjemmebaserte tjenester etter avsluttet hjemmerehabilitering. - 45 % av deltagerne i Best hjemme i liten grad ha behov for hjemmebaserte tjenester etter sin periode med hjemmerehabilitering - 15 % som har deltatt i Best hjemme ha et uforandret behov for hjemembaserte tjenester. Fremdriftsplan Periode Hva Fokus Evaluering / justering Nov / des 2012 Ansette Utlysning, intervjuer, Endring i medarbeidere ansettelser stillingsstørrelse 26.02.13-02.05.13 Etableringsfase Etablering av rehabiliteringsteam, kompetanseheving. Etablering av styringsgruppe og prosjektgruppe 02.05.13-02.09.13 Oppstartsfase Samarbeid Bruk av registreringsverktøy Etablering av faste møtepunkt med samarbeidspartnere 02.09.13-02.12.13 Fremdriftsfase Basert på evaluering 02.12.13 03.03.2014 Forts fremdriftsfase av forrige milepæl (fysio) Avgjørende å etablere felles forståelse av rehabilitering for effekt av samarbeid. Piltprosjektet vil evalueres og justeres etter milepæler hver 3.måned, samt ved halvtidsevaluering (mars 2014) og heltidsevaluering (febr 2015). Fokusområder i hver periode - 5 -

er basert på prosjektets mandat, og videreutvikles gjennom nevnte milepæler i prosjektperioden. For ytterligere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Gunnbjørg Furuset gunnbjorg.furuseth@sandefjord.kommune.no / mob nr 908 81 069 Referanseliste 1 Daatland, S. og Veenstra, M. (red.).(2012). Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA). Rapport 2012:02. 2 Helse - og omsorgsdepartementet (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted - til rett tid. St. meld. nr 47 (2008-2009). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 3 Helse og omsorgstjenesteloven (2012). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.24.juni 2011 nr 30. 4 Forskrift om habilitering og rehabilitering http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111216-1256.html 5 Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering (2012). Prosjektrapport utarbeidet av prosjektgruppe fra Norsk ergoterapeutforbund, Norsk fysioterapeutforbund og Norsk sykepleierforbund 6 Helse og omsorgsdepartementet (2013). Morgendagens omsorg. St.meld.nr 29 (2012-2013). Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. - 6 -