Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.09.08



Like dokumenter
TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr Verdal,

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal Rådmannens innstilling

Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

I forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement.

Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr Verdal,

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

REFERATSAKER FORMANNSKAPET

Verdal kommune Sakspapir

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Brutto driftsresultat

Verdal kommune Sakspapir

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

Sted Ansvar: IKT (1240)

TERTIALRAPPORT PR

Månedsrapport. Oktober Froland kommune

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Verdal kommune Sakspapir

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/3288 ØKONOMIRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2015 UNDERVISNINGSETATEN

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Budsjett Brutto driftsresultat

Vestby kommune Formannskapet

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: 240 Arkivsaksnr.: 15/3750. Rapportering september 2015 Modumheimen tas til orientering.

2. Tertialrapport 2015

Bydelsutvalget

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Midtre Namdal samkommune

Økonomiplanseminar. 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

Økonomisjef Arnstein Kjeldsen

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2015

1. kvartal Hammerfest Eiendom KF

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

Det vil i møtet bli gitt følgende orientering: - Lokale lønnsforhandlinger 2010 v/inger Johanne Uthus. Verdal, 3. juni Bjørn Iversen ordfører(s)

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2017/126 Atle Hillestad, tlf

Det er noen usikkerhetsmomenter, men det forventes et mindreforbruk. Område: 25 Voksenopplæring

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

Månedsrapport. November Froland kommune

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

budsjett Forbruk Periodisert budsjett Forbruk

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

Midtre Namdal samkommune

Verdal kommune Sakspapir

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret /10

Regnskapsrapport pr

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Regnskap 1. tertial 2009

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

1. tertialrapport 2012

Verdal kommune Møteinnkalling

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2018

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

Budsjett 2014 Økonomiplan Rådmannens forslag

(tall i hele tusen) Avvik forbruk institusjonsplasser

Budsjettjustering pr april 2013

SAKSFRAMLEGG SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL ALSTAHAUG KOMMUNE

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Saksframlegg

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/457 ØKONOMIRAPPORT DESEMBER MODUMHEIMEN

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

TILTAK FOR BUDSJETTBALANSE - KOMMUNALAVDELING LEVEKÅR

Regnskapsrapport 2. tertial for Overhalla kommune 2015

Regnskap Foreløpige tall

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Oslo kommune. Saksframlegg REGNSKAP Arkivsak: Arkivkode: Saksbeh: Stein Vesterkjær

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2018

Årsrapport Bistand og omsorg

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2019

Saksframlegg BU sak 26/14

HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ &14 Harald Silseth

Månedsrapport. Desember Froland kommune

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2017

SAKSFRAMLEGG ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL TEKNISK SEKTOR RÅDMANNENS FORSLAG:

Vedlegg til arkivsak TERTIALRAPPORT NR: 1/2012. Tertialrapport for 1.tertial 2012 LEBESBY KOMMUNE mandag, 14. mai 2012

Transkript:

Verdal kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. Verdal 28. oktober

2 Innhold: 1. Innledning og rådmannens kommentar. 3 2. Oppsummering av den økonomiske situasjonen pr. 30.06.. 3 2.1 Drift 3 2.2 Investeringer 3 3. Utvikling i inntektene. 3 3.1 Skatt og rammetilskudd. 3 3.2 Momskompensasjonen. 3 3.3 Psykiatritilskudd 3 4. Utvikling i utgiftene. 3 4.1 Renter og avdrag. 3 4.2 Lønnsoppgjøret. 3 5. Sykefravær. 3 6. Gjennomgang av virksomhetsområdene. 3 6.1 Rådmannens fellesområde. 3 6.2 Vuku, Garnes, Volden oppvekst 3 6.3 Stiklestad og Leksdal oppvekst 3 6.4 Ørmelen og Verdalsøra 3 6.5 Verdalsøra ungdomsskole 3 6.6 Vinne og Ness oppvekstområde 3 6.7 Ressurssenter oppvekst 3 6.8 Kultur. 3 6.9 Vinne og Vuku omsorgsdistrikt 3 6.10 Øra omsorgsdistrikt. 3 6.11 NAV 3 6.12 Ressurssenter Helse, omsorg og velferd 3 6.13 Teknisk drift 3 6.14 Brann og beredskap 3 6.15 Innherred samkommune 3

3 1. Innledning og rådmannens kommentar. 3. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Verdal kommune. et pr. 30. september er vurdert mot årets. Basert på erfaringstall er et fordelt på fire kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet er pr., og hva prognosen for regnskapet er ved utgangen av året.. Gjennomgang av enhetene viser regnskapstall pr., periodisert, forbruk i prosent, opprinnelig, revidert kvartal, forbruk i prosent av revidert samt regnskap pr. 30.09.. Periodisert er beregnet ut fra erfaringstall tidligere år og etter en skjønnsmessig vurdering gjort i fellesskap av virksomhetene og økonomiavdelingen. Det er lagt vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap blir ved årets slutt, med bakgrunn i regnskapstall pr. 30.09.. De aller fleste virksomhetsområdene melder om positive regnskapstall pr. 30.09.. Den eneste virksomhet som melder om et negativ resultat ved årets slutt, er Ressurssenter for Helse- Omsorg og Velferd, som vil få et forventet merforbruk på 300.000 kr i forhold til ramma. Forventet merforbruk ligger på drifta av Verdal legesenter, Ørmelen legesenter og Vuku legesenter. På disse områdene er det svært vanskelig å sette i gang sparetiltak, da både lønnsutgifter og andre driftsutgifter er styrt gjennom inngåtte avtaler med legene. Ørmelen og Verdalsøra oppvekst skriver i sin kvartalsrapport at det kan gå mot et merforbruk ved årets slutt, uten at dette er tall-festet. Det er spesielt 1 % reduksjon av ramma (jfr. vedtak i Kommunestyre 01.09.08), som skaper problemer for Ørmelen og Verdalsøra. Når det gjelder Øra omsorgs- og velferdsdistrikt, så har enheten nå et bedre resultat enn ved forrige kvartalsrapport, noe som skyldes at enheten nå er tilført 1,1 mill kroner av disposisjonsfondet til drift av ny barnebolig fra 01.05.08 og ut året. Men fortsatt er det et relativt stort merforbruk på hjemmetjenesten i Øra distrikt, men som oppveies av mindreforbruk på en del andre avdelinger. For virksomhetsområde NAV (Sosial- og psykiatritjenesten) er regnskapsresultatet svært godt etter 3. kvartal 08, med et regnskapsmessig mindreforbruk på 1.460.000 kr. Dette skyldes mindreforbruk av tiltak overfor flyktningegruppen. I tillegg har det vært en del vakanser på personalsida. Virksomhetsleder melder her at NAV vil holde seg godt under ramma ved årets slutt, uten at dette er tallfestet.. Når det gjelder inntekter på skatt og rammetilskudd fra staten, så ligger begge disse inntektspostene bra an pr., med 75 % inntektsført på skattinntekter og 76 % på rammetilskuddet. For posten eiendomsskatt på fast eiendom og verker og bruk er det pr. inntektsført 15.250.000 kr mot erte 15 mill kroner. Inntektene på eiendomsskatt er nå inntektsført for hele, ved at eiendomsskatten var fordelt på 1. og 2. termin av kommunale avgifter..

4 For postene renter og avdrag på lån, forventer man noe høyere utgifter til lånerenter, mens avdragposten skal holde i forhold til ert beløp. Forventede merutgifter på renteutgifter vil være ca. 3 mill kroner, noe som vil kompensert med merinntekter renter på bankinnskudd med tilvarende beløp. Verdal kommune har med bistand fra Sparebank 1 valgt å plassere 30 millioner kroner i obligasjoner som gir en noe høyere avkastning enn vanlige bankinnskudd. Denne plasseringen skjedde i juli. Lønnsoppgjøret for ble vesentlig dyrere enn opprinnelig forutsatt. Det var opprinnelig ert med 10 mill kroner, mens nye beregninger viser at lønnsoppgjøret for Verdal kommune vil koste 17 18 mill korner. Det ble tilleggsbevilget 7 mill kroner ekstra til lønnsoppgjøret i forbindelse med behandlingen av halvårsrapporten (K-sak 82/). Rådmannen ser det som viktig at alle virksomhetsområder får kompensert årets lønnsoppgjør fullt ut, slik at man slipper å starte innsparingsrunder som følge av manglende kompensasjon av lønnsoppgjøret. Det sentrale lønnsoppgjøret er allerede kompensert ut på virksomhetene, mens lokaloppgjøret vil bli kompensert i løpet av november måned. Når det gjelder momskompensasjon refusjon på drift og investering, så er det pr. inntektsført 6,0 mill kroner på investering og 6,5 mill kroner på drift. Med de justeringene som ble foretatt på momsrefusjon etter 1. halvår 08, hvor momsrefusjon investering ble redusert med 2 mill kroner, ser det ut som om inntektsanslagene på disse postene skal holde. Når det gjelder sparekravet på 1 % av lønnsene, tilsvarerende 4 mill kroner, så er tilbakemeldingene fra virksomhetslederne at det er heftet stor grad av usikkerhet i forhold til dette sparekravet. 7 av virksomhetsområdene melder om at de vil klare å hente inn sparekravet på 1 %, enten ved hjelp av tilfeldige vakanser, sparing på enkeltposter eller merinntekt på inntektsposter. 3 av virksomhetsområdene rapporterer tilbake at de ikke klarer eller det er høyst usikkert om de klarer sparekravet på 1 %, mens 4 virksomhetsområder ikke har rapportert om sparekravet i sine kvartalsrapporter. Tendensen i kvartalsrapportene fra virksomhetslederne er at er får eller ingen som har lagt inn sparing som gir en varig spareeffekt inn i 2009 og videre utover. Dette pålegget om sparing ser ut til å bli oppfattet som litt for upliktende fra virksomhetsledernes side. De fleste tar ut spareeffekten gjennom tilfeldige vakanser eller merinntekter, og ikke som en styrt sparing som kan gi langtidseffekt. ssituasjonen for Verdal kommune pr ser likevel rimelig bra ut. En eller flere virksomhetsområder vil nok komme ut med noe merforbruk, mens andre virksomheter sannsynligvis vil komme ut med mindreforbruk ved utgangen av. En må her ta forbehold om at virksomhetslederne har gjort en god nok prognosebergning i forhold til de innlagte sparekravene på 1 %.

5 2. Oppsummering av den økonomiske situasjonen pr. 30.09.. 2.1 Drift Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal, sammenlignet med tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Alle enheter 30. sept Budsjett inkl. endr. Forbruk i % 30.09.2007 110 Rådmannen 13 068 488 26 164 715 50 % 15 441 606 120 Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde 19 312 658 29 451 271 66 % 18 352 749 121 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde 9 532 284 19 041 926 50 % 9 182 051 122 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde 26 375 386 37 400 380 71 % 26 122 956 123 Verdalsøra U-skole 18 105 322 26 450 994 68 % 15 807 466 124 Vinne og Ness oppvekstområde 14 343 971 23 109 584 62 % 11 776 303 125 Kulturtjenesten 14 975 097 18 471 315 81 % 13 162 612 130 Ressurssenter oppvekst 8 726 838 30 720 253 28 % 10 939 810 132 Vinne og Vuku omsorgsog velferdsdistrikt 42 930 774 60 304 322 71 % 41 124 913 133 Øra omsorgs- og velferdsdistrikt 55 589 435 75 532 676 69 % 51 692 723 135 NAV (Sosial- og Flyktningetjenesten) 19 398 494 28 300 931 69 % 11 677 107 136 Ressurssenter helse, Omsorg og velferd 12 320 814 16 546 614 74 % 10 153 014 141 Teknisk drift - 7 511 285 11 202 410-67 % - 470 992 142 Brann og beredskap 3 221 053 5 405 141 60 % 3 851 693 180 Rådmannen -323 041 177-429 834 532 75 % - 279 199 800 Delsummer - 56 072 310 0-32 868 384

6 Nedenfor vises en tabell, basert på enhetenes vurdering, for hvordan resultatet ved årets slutt kan forventes å bli. Det er riktig å bemerke at det fortsatt er en del usikkerhetsfaktorer i forhold til denne regnskapsvurderingen, blant annet ved visse inntekter kommer på ulike tidspunkter fra det ene året til det andre. Dette stiller større krav til periodiseringen ved hver enkelt virksomhet.. Virksomhetsområde Prognose på status Kommentarer: pr. 31.12.: Rådmannens fellesområde Balanse. Vuku, Garnes og Volden oppvekst Stiklestad og Leksdal oppvekst Ørmelen og Verdalsøra oppvekst Verdalsøra ungdomsskole Vinne og Ness oppvekst Kulturtjenesten Ressurssenter oppvekst Vinne- og Vuku omsorgs- og velferds- Distrikt Øra omsorgs- og velferdsdistrikt NAV (Sosial- og flyktningetjenesten) Ressurssenter helse- omsorg og velferd Teknisk drift Brann- og beredskap Totalt Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse 300 000 kr Det forventes merforbruk ved Verdal legesenter, Vuku legesenter og Ørmelen legesenter ved årets slutt. Balanse Balanse 300 000 kr Det er samlet sett anslått et merforbruk på ca. 300 000 kr for. Det prognoserte merforbruket ligger på Ressurssenter for Helse-omsorg-velferd med 300.000 kr, og er knyttet til merforbruk på Verdal legesenter, Vuku legesenter og Ørmelen legesenter. En del andre virksomheter melder om mulig merforbruk ved årets slutt, mens andre forventer et mindre overskudd, uten at dette er tallfestet i delrapportene. 2.2 Investeringer Reinsholm barnehage Verdal kommune har nå avsluttet byggingen av Reinsholm barnehage. Sluttregnskapet for Reinsholm barnehage foreligger ikke helt ennå, men i følge driftssjefen skal bevilgningen på 22,5 mill kroner holde. Endelig regnskap for Reinsholm vil foreligge ved årets slutt. Idretts- og kulturanlegg Det er et merforbruk her i forhold til erte midler pr. 2007. Dette skyldes i hovedsak at kunstgressbanen ved Stiklestad skole ble dyrere enn forutsatt på grunn av dårlige grunnforhold.

7 Merforbruk under dette formål forelås dekket neste år ved bruk av lånemidler avsatt i økonomiplanen for 2009. Vuku oppvekstsenter. Verdal kommunestyre har nå vedtatt fullføring av utbyggingen ved Vuku oppvekstsenter med en investering på 57 mill kroner., fordelt på 20 mill kroner i og 32 mill kroner i 2009. Investeringskostnaden på 57 mill kroner er i samsvar med seirende anbud i anbudskonkurransen.. 3. Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. Når det gjelder rammetilskuddet fra staten så ligger denne inntektsposten bra i rute med 149,4 mill kroner inntektsført pr. Dette er akkurat på prognosert inntekt pr. på 75 %. Også posten skatt på inntekt og formue ligger godt an pr. 30.09., med en regnskapsført inntekt på 164,8 mill korner, tilsvarende 76 % av ert beløp. I revidert stats er det lagt til grunn en høyere skatteinntekt i kommunene enn opprinnelig forutsatt. Kommunene vil allikevel beholde disse merinntektene i. Denne forutsetningen er lagt inn i KS sin prognosemodell, og tall fra denne prognosemodellen viser at merinntektene på skatt vil dekke opp inntektstapet på rammetilskudd. Når det gjelder eiendomsskatten så er den ert med 15,0 millioner kroner i. Pr. 30.09. er eiendomsskatten for inntektsført i sin helhet, og det er nå regnskapsført 15.250.000 kr på fast eiendom og verker og bruk. Dette gir en samlet merinntekt på eiendomsskatt på 250.000 kr i. 3.2 Momskompensasjonen. I et for er det ert med en samlet inntekt på momskompensasjon på 14,8 mill kroner. Av dette beløpet er 7 mill. kroner relatert til investeringer, og 7,8 mill kroner relatert til drift. Etter behandlingen av regnskapet pr 30.06.08, ble momskompensasjon for investering redusert fra 7 mill kroner til 5 mill kroner. Ut fra inngangen så langt vil det nye anslaget for moms på investeringer nås. 3.3 Psykiatritilskudd Verdal kommune er for tildelt 10.312.000 kr i øremerket statstilskudd til psykisk helsevern i kommunen. Utbetaling for 1. termin, som utgjør 40 % av det samlede tilskuddet, er utbetalt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i løpet av juni måned. Dette beløpet utgjør 4.125.000 kr, og er fordelt ut på ulike virksomhetsområder i samsvar med vedtatt opptrappingsplan for psykisk helsevern i Verdal kommune. Utbetaling av psykiatritilskuddet for 2. termin på 6.187.000 kr er ennå ikke utbetalt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, men forventes utbetalt i løpet av november måned. Denne sene utbetalingen av 2. termin av psykiatritilskuddet, gjør at man må ta hensyn til dette gjennom periodiseringen av inntekter på de virksomhetsområder som har psykiatrimidler i sine er.

8 4. Utvikling i utgiftene. 4.1 Renter og avdrag. Det er for ert med en renteutgift på ordinære lån i på 30,1 mill kroner, og en avdragsutgift på 14,6 mill. kroner, til sammen 44,7 mill kroner. Pr. er det utgiftsført 23,7 mill kroner i renter og 6,8 mill kroner i avdrag, noe som tilsvarer 68 % av de ert beløp for renter og avdrag. Det ligger med andre ord an til et merforbruk på ca. 3 mill kroner i renteutgifter på lån, mens posten på avdrag forventes å holde. På en annen side så ligger posten renteinntekter av bankinnskudd svært godt an etter 1. halvår 08, med en med en renteinntekt på 7,9 mill. kroner mot ert 4,0 mill kroner. Her kan det ligge an til en merinntekt på 4-5 mill kroner i løpet av. Ut i fra regnskapstallene pr, ser det ut som merutgifter på renteutgifter på 3 mill kroner kan balanseres opp mot tilsvarende merinntekter på renter av bankinnskudd. 4.2 Lønnsoppgjøret. Det var opprinnelig avsatt ca. 10 mill kroner til årets lønnsoppgjør. Nye beregninger viser at årets lønnsoppgjør kom ut med en samlet lønnsramme på 6,3 %. Siste beregning som er foretatt av økonomiavdelingen, viser at årets lønnsoppgjør vil koste Verdal kommune ca. 17 mill kroner. I forbindelse med kvartalsrapporteringen pr. 30.06., ble det vedtatt å styrke posten reserverte bevilgninger til lønnsoppgjøret med 7 mill kroner. Forsatt mangler fordelingen av det lokale lønnsoppgjøret men det forutsettes at avsetnigne til lønnsoppgjøret vil holde..

9 5. Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2006 til 3. kvartal. Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. Enhet 2006 2007 1. kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2. kv. 3. kv 4.kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. Driftssjef 0,2 0,1 1,0 1,0 1,1 0,8 1,3 2,3 0,9 4,0 2,6 Vuku, Garnes og Volden oppvekst 5,5 4,0 2,5 6,0 7,7 6,7 6,5 8,9 9,1 12,6 9,9 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde 7,8 6,6 4,5 7,7 10,7 8,1 5,8 9,0 8,6 9,1 6,0 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde 5,8 4,5 3,4 5,8 7,4 6,6 4,9 6,7 7,9 6,1 4,4 Verdalsøra ungdomsskole 6,1 6,4 0,9 3,2 4,9 2,7 3,6 10,7 7,5 4,5 3,4 Vinne og Ness oppvekstområde 7,9 7,4 4,4 7,4 7,7 10,6 8,9 11,9 11,3 8,3 4,5 Kulturtjenesten 1,7 1,6 2,2 3,2 1,4 0,3 0,7 8,4 7,0 8,3 8,7 Ressurssenter oppvekst 3,3 6,6 3,8 6,6 8,6 8,7 5,6 4,1 Flyktningtjenesten 11,9 5,3 2,9 4,7 13 11,7 13,0 23,2 Vinne og Vuku omsorg -og velferdsdistrikt 12,5 11,3 8,1 9,1 7,4 9,5 7,7 8,8 11,6 12,7 9,9 Øra omsorg- og velferdsdistrikt 13,2 13,4 10,4 10,0 7,5 6,8 8,6 13,3 14,7 11,2 8,5 Ressussenter helse, omsorg og velferd 7,0 9,2 11,1 9,4 13,9 12,7 10,4 6,8 NAV 4,4 6,1 12,5 6,1 3,3 1,7 3,6 9,3 6,8 7,0 1,0 Teknisk drift 6,8 8,0 5,5 11,9 12,3 11,6 12,1 11,0 11,6 10,2 8,3 Brann og beredskap 1,2 1,9 0 3,2 3,3 0,3 8,9 Verdal kommune 8,4 7,8 5,5 7,1 7,5 7,2 7,0 10.0 10,3 9,2 6,7 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 7,3 6,5 6,8 6,9 7,4 Sammenlignet med 2. kvartal i, viser sykefraværet i 3. kvartal en samlet nedgang fra 9,2 % til 6,7 %, mens sammenlignet med sykefraværet i 3. kvartal 2007 viser fraværet en nedgang fra 7,0 % til 6,7 %. Langtidsfraværet (over 16 ) ligger på 5,2 % og korttidsfraværet (1 16 ) på 1,5 %.

10 6. Gjennomgang av virksomhetsområdene. Det er i denne kvartalsrapporten satt inn tall for periodisert. Det er vanskelig å sette riktig nivå på periodiserte utgifter og inntekter, da sammenlignbare tall for tidligere år kan være påvirket av en del tilfeldigheter, og at inntekter blir regnskapsført på ulike tidspunkter 6.1 Rådmannens fellesområde. 1. Økonomi. Hovedgruppe (110) Periodisert Forbruk i % Rev. Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 8 308 299 7 443 144 112 % 10 409 991 80 % 7 671 853 12 Øvrige kostnader 8 407 320 12 946 529 65 % 17 262 038 49 % 9 633 143 13 Inntekter eks. sykepengerefusjon - 3 647 131-1 130 486 323 % - 1 507 314 242 % - 1 863 391 T o t a l t 13 068 488 19 259 187 68 % 26 164 715 50 % 15 441 606 Hovedgruppe (180) Periodisert Forbruk i % Rev. Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 630 460 0 0 0 0 778 000 12 Øvrige kostnader 34 722 858 34 836 144 100 % 46 448 192 75 % 51 289 368 13 Inntekter eks. sykepengerefusjon -358 394 496-357 212 043 100 % -476 282 724 75 % -331 267 441 T o t a l t -323 041 177-322 375 899 100 % - 429 834 532 75 % -279 199 800 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Under hovedgruppe 110 ligger rådmannen og hans stab ert, i tillegg til en god del fellesutgifter som bedriftshelsetjeneste, opplæringsmidler, kjøp av konsulenttjenester, andel utgifter til revisjonen, kontingent KS, tilskudd til Verdal Vekst og reserverte bevilgninger til årets lønnsoppgjør.. På ansvar 1100 er det utgiftsført 260.000 kr til lønn tillitsvalgte, som ikke er ert for. Her vil det kunne bli et merforbruk ved årets slutt på ca. 350.000 kr Når det gjelder ansvar 1110, så ligger regnskapet her svært godt an etter 1. halvår med kun 50 % av totalet for. Det lave prosentforbruket skyldes posten reserverte bevilgninger til lønnsoppgjøret på 8,2 mill kroner som ennå ikke er fordelt ut. Utgifter til det sentrale lønnsoppgjøret er fordelt ut, men det gjenstår fordeling av lokaloppgjøret, samt lønnsoppgjør etter kap. 3 og kap 5. Videre er det ennå ikke utbetalt tilskudd til Levanger Vekst på 2.500.000 kr.. Under hovedgruppe 180 ligger personforsikringer, renter og avdrag på lån, rammetilskudd fra staten, skatt på inntekter og formue, eiendomsskatt og renter på bankinnskudd. Totalt ligger dette kapitlet med en nettoinntekt på 75 % av ert beløp på 429,8 mill kroner. Dette gir en merinntekt pr 30.09. på ca. 500.000 kr.

11 Det forventes en merutgift på renter på lån i på ca. 3 mill kroner. Det erte beløpet på avdrag på lån på 14,6 mill kroner forventes å holde. Når det gjelder posten renter av bankinnskudd så har det pr. kommet inn 7,9 mill kroner som er er 3,9 mill kroner mer enn ert beløp på 4,0 mill kroner. Merutgiftene på renteutgifter på lån på 3 mill kroner, vil dermed kunne kompenseres med merinntekter på renteinntekter av bankinnskudd.. Når det gjelder posten skatt på inntekter og formue, så ligger skatteinntektene pr. på 76 % av ert beløp. Når det gjelder eiendomskatten, så skal nå alt være inntektsført for, og kommunen har inntektsført 15,3 kr mot ert 15,0 mill kroner. Det vil ikke bli iverksatt spesielle sparetiltak på rådmannens fellesområder. Merutgiftene til lønn tillitsvalgte forutsettes å kunne dekkes opp av sparing på lønn faste stillinger under rådmannens stab. Ut fra en totalvurdering ser det ut som om hovedgruppe 110 og hovedgruppe 180 skal kunne holde rammen ved utgangen av. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk med rådmannen og rådmannens stab er ert i samsvar med de eksisterende stillingshjemler. Det er som tidligere nevnt ikke ert med lønn til tillitsvalgte under ansvar 1100. 3. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 1,1 0,8 1,3 2,3 0,9 + 16 1,80 + 16 2,10 1 16 1,90 + 16 0,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Sykefraværet ved rådmannens stab ligger lavt med til sammen 3,9 %. Det er ikke igangsatt spesielle tiltak i forhold til sykefraværet. 6.2 Vuku, Garnes, Volden oppvekst 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Rev. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 21 441 968 21 776 216 98 29 070 846 30 456 246 70 19 601 807 12 Øvrige kostnader 2 981 361 2 721 258 110 3 379 500 3 628 344 82 1 848 458 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -5 110 672-3 474 989 147-4 633 319-4 633 319 110-3 097 515 T o t a l t 19 312 658 21 022 485 92 27 817 027 29 451 271 66 18 352 749

12 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Øvrige kostnader ligger forholdsvis høyt i det periodiserte regnskapet, noe som hovedsaklig skyldes 2 hovedpunkter: Skolebøker læremidler. Det er gjort store innkjøp som følge av ny læreplan. Godt over hele årets blir brukt innen utgangen av september. Husleie for alle lokaler som leies er på dette tidspunkt betalt for hele året bortsett fra barnehagen i Vuku. Videre ser det ut som at prisveksten har vørt større enn ert for med tanke på kontormateriell, rengjøringsmidler og andre såkalte driftsutgifter. Det følges nøye med på denne utgiftssiden, og det vurderes evt. innkjøpsstopp mot slutten av året. Det forventes ikke avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Det er mulig enheten klarer å styre mot et lite overskudd i området. på 1-1,5 %. Lønnsutgifter: Området har god kontroll på lønnsutgiftene. Det er kommet inn store inntektsbeløp, og langt over på sykelønnsrefusjon. Dette skyldes lavt korttidsfravær, men høyt langtidsfravær i området. Barnehagene har lønnsutgifter langt over et, men dette tas igjen av økte statlige overføringer pga merinntak av barn i begge barnehagene. Det siste punktet forklarer hvordan det tas inn 1 % på driften fra august og ut året. På hovedpostene lønn pedagogisk personell- har alle enhetene god kontroll, og ligger noe under periodisert. Dette gir positivt utslag i regnskapene. 3. Budsjettendringer: Endringer i et har bestått i : økt timetall på småtrinnet i barneskolen, økte ressurser til å beholde 2 kontaktlærere pr. klasse på ungdomstrinnet, og til lese, skrive, engelsk og matematikkurs for barneskoleelever samt tilførte midler etter vårens lønnsoppgjør. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 7,7 6,7 6,5 8,9 2,2 6,3 1,30 11,30 1,1 8,8 Tiltak for å redusere sykefraværet: Det jobbes tett opp mot IHMS ved Vuku oppvekstsenter angående oppfølging av intern medarbeiderundersøkelse våren. Her beskrives tiltak som enheten må jobbe med. Dette går

13 f.eks på medbestemmelse og organisering, og ned til tiltak som sier at det skal smile mer og si hei til hverandre. Det skrives og jobbes tett opp mot NAV for å beholde og få tilbake arbeidskraft som er ute i sykemelding. Området har et veldig lavt korttidsfravær, noe som er svært positivt. Enheten har likevel et forholdsvis høyt langtids-sykefravær. Det jobbes tett opp mot hver enkelt arbeidstaker selv om det skal sies at dette er svært ressurskrevende. Enheten prøver likevel å finne gode individuelle løsninger for alle med langtidsfravær med tanke på at det skal være en god IA bedrift. Samarbeidsinstanser her er NAV Verdal, IHMS og ulike fastleger. Det skal likevel sies at for de fleste med langtidsfravær så skyldes dette forhold som ikke har noe med arbeidsplassen å gjøre, dvs at årsaken ikke er å finne her. Belastningsskader hos bl.a. renholdspersonell ser ut til å ha hatt betydning for de langtidsfravær en nå ser. Dette prøves nå å gjøre noe med for de som er igjen i yrket. Det arrangeres kurs i samarbeid med IHMS med tanke på å forebygge belastningsskader på lang sikt. 6.3 Stiklestad og Leksdal oppvekst 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Forbruk pr. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Rev. 30.09.07 11 Netto lønn 18 096 299 18 982 386 95 25 731 537 26 548 792 68 17 358 353 12 Øvrige kostnader 2 437 602 2 074 337 118 2 605 039 2 765 783 88 1 217 923 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -11 001 616-7 704 487 143-10 272 649-10 272 649 107-9 394 225 T o t a l t 9 532 284 13 352 237 71 18 063 927 19 041 926 50 9 182 051 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Avvik: o Det foreligger et positivt avvik mellom regnskap og periodisert 3.kvartal. Dette skyldes merinntak av barn på SFO og barnehager, og derav økte inntekter. Enheten avventer med større investeringer til slutten av året, hvis det da viser seg å være rom for. o Det forventes ikke avvik mellom og regnskap pr 31.12.08 Lønnsutgifter: Enhetens årsverk har økt noe i forhold til erte lønnsmidler. Dette dekkes inn i form av økte inntekter og refusjon. I forhold til sparekravet på 1 % av lønnset, har enheten har hatt flere langtids sykemeldinger, og vikarer vi har brukt har lavere lønn enn de fast ansatte. Reduksjon av vikarutleie ble gjennomført kun i en kort periode. Resten av sparekravet kan enheten styre i forhold til redusert forbruk av inventar og utstyr.

14 3. Budsjettendringer: o Budsjettendring reduksjon med 1 % av lønnset.. o Budsjettendring - økt timetall på skolene. o Budsjettendring - økt ressurs på skoler til lese- og matematikkurs. o Budsjettendring økte midler etter årets sendtrale lønnsoppgjør. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 10,7 8,1 5,8 9,0 2,9 5,7 2,4 7,0 0,5 5,5 Tiltak for å redusere sykefraværet: * Tett oppfølging av langtidssykemeldte og øvrig fravær * Tilpassning av arbeidsoppgaver * HMS-arbeid i følge enhetens og områdets planer * Samarbeid med IHMS i enkeltsaker som forebyggende tiltak * Tett oppfølging av sykefravær på enhetene * Plan for nødvendige utbedringer av bygg * Diverse trivselstiltak * Fokus på medvirkning 6.4 Ørmelen og Verdalsøra 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Rev. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 36 413 965 34 958 346 104 47 225 561 48 892 791 74 33 272 974 12 Øvrige kostnader 3 611 673 3 588 220 101 4 511 769 4 784 293 75 1 596 373 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -13 650 253-12 207 528 112-16 276 704-16 276 704 84-8 746 390 T o t a l t 26 375 386 26 339 037 100 35 460 626 37 400 380 71 26 122 956

15 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Det er et marginalt avvik mellom regnskap og periodisert 3. kvartal. Det mangler følgende inntekter: 1. Refusjonskrav for øvingslærere og fosterheimsplasserte elever ved skolene (fra andre kommuner) 2. Frikjøp til Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Det forventes pr. dato ikke avvik ved utgangen av året. Det er imidlertid flere enheter som har svært store behov for å iverksette nye og forsterke eksisterende spesialpedagogiske tiltak. Dette medfører økt press på den økonomiske rammen. I tillegg har Verdalsøra barneskole hatt store utgifter knyttet til leie av brakker våren. For å oppnå balanse ved utgangen av året må disse utgiftene dekkes inn. Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er i hovedsak i samsvar med. Enhetslederne følger opp lønnsutgiftene kontinuerlig ved alle enheter. Det er behov for å kvalitetssikre tallene ved Verdalsøra barneskole, da lønnsutgiftene er fortsatt høyere enn forventet. Det er også foretatt utbetalinger i som følge av lokalt lønnsoppgjør i 2002. Reinsholm barnehage åpnet i nye lokaler medio august, noe som medførte både økte lønnsutgifter og inntekter (foreldrebetalinger). 3. Budsjettendringer: * Med reduksjon på 1 % i ramma kan det gå mot et overforbruk. * Økt timetall på småtrinnet i barneskolen har medført en endring som har gitt positiv effekt i regnskapet. * Økte ressurser til lese- og matematikkurs for elevene i skolene har gitt positiv effekt i regnskapet. * Tilførte midler etter vårens lønnsoppgjør har gitt positiv effekt i regnskapet. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 7,3 6,6 4,9 6,7 2,9 5,0 1,90 4,20 1,4 3 Tiltak for å redusere sykefraværet:

16 * Tett oppfølging av fravær og langtidssykemeldte spesielt. * Bruk av tilretteleggingstilskudd vurderes kontinuerlig ved enhetene. * HMS - arbeid i tråd med enhetenes aktivitetsplaner. * Samarbeid med IHMS i enkeltsaker. * Vernerunder ved enhetene. * Arbeid med og fokus på team- og teamutvikling. 6.5 Verdalsøra ungdomsskole 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Rev. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 17 678 241 17 932 875 99 23 364 944 25 080 944 70 15 719 962 12 Øvrige kostnader 1 954 398 2 226 295 88 2 803 893 2 968 393 66 970 474 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -1 527 317-1 198 757 127-1 598 343-1 598 343 96-882 970 T o t a l t 18 105 322 18 960 412 95 24 570 494 26 450 994 68 15 807 466 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Med de justeringer som ble foretatt etter 2. kvartal, ligger virksomhetsområdet an til å komme ut i henhold til. Lønnsutgifter: I forbindelse med lønnsutgifter har enheten høsten 08 hatt 40 enkeltvedtak (elever som har rett til spesialundervisning), noe som, ved siden av at klasseantallet har økt med en klasse, har medvirket til bemanningsøkning fra 2. kvartal på 3 årsverk. 3. Budsjettendringer: Budsjettet ble oppjustert med 500.000 etter 2. kvartals rapportering. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal

17 2007 4,9 2,7 3,5 10,7 1,8 5,7 1,60 2,80 0,7 2,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: * Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. * Aktiv bruk av oppfølgingsplaner. * Medbestemmelse/innflytelse/tilrettelegging av arbeidsoppgaver. * Trivselstiltak * Oppfølging gjennom medarbeidersamtaler. * Benyttelse av treningsavtaler 6.6 Vinne og Ness oppvekstområde 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Forbruk pr. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Rev. 30.09.07 11 Netto lønn 23 503 829 23 650 993 99 32 061 197 33 078 312 71 20 580 100 12 Øvrige kostnader 2 576 820 2 555 924 101 2 724 711 3 407 899 76 1 391 205 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -11 736 678-10 032 470 117-12 836 627-13 376 627 88-10 195 002 T o t a l t 14 343 971 16 174 447 89 21 949 281 23 109 584 62 11 776 303 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Etter tredje kvartal er fremdeles området i balanse. Med bakgrunn i endringen hvor ramma ble redusert med 1 % kan det gå mot et overforbruk på 1 % på lønn. Dette er det imidlertid usikkerhet rundt. Det kan synes som om en skal komme i mål innen rammen. Usikkerheten kan ikke reduseres gjennom redusert bemanning, for effekten av eventuelle oppsigelser vil ikke komme før etter nyttår. I tillegg ligger alle enheter med et minimums, og reduksjon i driftsnivået på skolene vil dessuten være brudd på Opplæringsloven (elevene vil da få tilbud under minimumskravet de har). Driftspostene er dessuten belastet med ¾, så her er det heller ikke mye å hente.

18 Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er i hovedsak i samsvar med. Vinne skole ligger fremdeles litt i overkant pr. dato, men dette skyldes som tidligere rapportert i hovedsak ekstra utbetaling også i som følge av lokaloppgjør fra 2002 med etterbetaling fra 1/5-04. 3. Budsjettendringer: * Reduksjon på 1 % i ramma. * Økt timetall på småtrinnet i barneskolen. * Økte ressurser til lese- og matematikkurs for barneskoleelever. * Tilførte midler etter vårens lønnsoppgjør. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 7,65 10,57 8,87 11,90 1,9 9,4 1,80 6,80 1,2 3,3 Tiltak for å redusere sykefraværet: * Tett oppfølging av langtidssykemeldte og øvrig fravær * Bruk av tilretteleggingstilskudd * HMS - arbeid i tråd med enhetenes planer * Samarbeid med IHMS i enkeltsaker * Vernerunder ved enhetene. * Arbeid med og fokus på team og teamutvikling. 6.7 Ressurssenter oppvekst 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 16 870 271 17 800 654 95 23 769 837 24 896 020 68 11 695 017 12 Øvrige kostnader 37 478 333 32 275 969 116 43 679 425 43 034 625 87 32 641 424 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -45 621 766-27 907 794 163-36 473 392-37 210 392 123-33 396 631

19 T o t a l t 8 726 838 22 168 829 39 30 975 870 30 720 253 28 10 939 810 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Avvik: Avvik mellom regnskap og periodisert skyldes økning i inntekter (skjønnsmidler til barnehagene), manglende overføring av midler til forebyggings satsning og situasjonen ved barneverntjenesten som ikke er vesentlig endret siden k-sak 74-08. Antall nye meldinger er jevnt høy og enheten er fortsatt ikke i stand til overholde fristene til tross for noe økt bemanning de siste månedene. Den største endringen inneværende år er det store antallet bekymringsmeldinger i forhold til unge nybakte mødre. Frem til d.d. har enheten jobbet med 16 barn under 2 år. Flere av disse har barneverntjenesten/helsesøster og jordmor vært involvert i allerede fra før fødsel. Våren og forsommeren er det kjøpt 4 plasser ved Aglo familiesenter for utredning. Alle utredningene konkluderer med massive hjelpetiltak. Barneverntjenesten bruker derfor mye ressurser, både hva gjelder saksbehandlerne og miljøterapeutene. Omsorgssituasjonen for mange av barna er marginal. Mødrene er unge og umodne, og flere av dem har selv vokst opp under forhold som ikke har vært tilfredsstillende. De vil derfor ha behov for bistand fra det offentlige i mange år fremover hvis omsorgen for barna skal ivaretas på en forsvarlig måte. I noen tilfeller må likevel barneverntjenesten plassere barnet i fosterhjem. Det har vært en slik sak i høst, og mulighetene for flere er til stede. Det er meldt nye gravide unge mødre som vil ha behov for bistand fra barneverntjenesten framover. Som følge av dette øker posten øvrige kostnader, og det gir også utfordringer i 2009. Nettopp det at enheten kommer inn på et tidlig tidspunkt overfor barn og foreldre, viser at en er på riktig vei med den forebyggende satsningen. Dette vil føre til reduserte kostnader både økonomisk og menneskelig i årene som kommer. Dette er arbeidskrevende saker som krever mye av enhetens tjenester og som bl.a. fører til at det ordinære arbeidet på helsestasjon forskyves. Lønnsutgifter: Samlede lønnsutgifter vil totalt sett være i fht, men det vil være overskridelser på noen ansvarsområder og underforbruk på andre, jfr. k. sak 74-08, der det ble varslet om omdisponering på eget for å løse utfordringer innen barnevernet. Dette har vært mulig pga. at høyt lønnede ansatte er ute i permisjon, mens vikarene er nyutdannede og dermed lavere lønnet. Enheten vil klare å redusere lønnsutgiften med 1 %, jfr vedtaket om at det har vært vakanser i noen stillinger i løpet av året hos ungdomskontakt og i PPT. 3. Budsjettendringer:

20 Det har ikke blitt gjort andre endringer enn de som er beskrevet over, 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 6,6 3,8 6,6 8,6 2,6 6,1 2,20 3,60 1,2 2,9 Tiltak for å redusere sykefraværet: Enheten har gjennomført et personalseminar for hele Ressurssenteret i begynnelsen av September som har påvirket arbeidsmiljøet positivt. Dette personalseminaret er et resultat av medarbeiderskapsarbeidet på Ros. De søker om tilretteleggingstilskudd for 2 ansatte som har vært delvis sykemeldt i en lang periode for å gi dem en lettere hverdag. Enheten vil bruke tilretteleggingstilskuddet til å lønne vikarer, som kan avlaste de det gjelder. I 4. kvartal vil enheten oppleve at sykefraværet i Ros vil øke, mange ansatte er fortiden helt eller delvis sykemeldt og det er vanskelig å skaffe vikarer, dette medfører økt belastning på de som er igjen. Noen av disse sykemeldingene tror enheten er jobb relatert bl.a pga stort arbeidspress. 6.8 Kultur. 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 4 109 913 4 464 471 92 6 213 015 6 244 015 66 4 310 597 12 Øvrige kostnader 11 620 102 10 263 551 113 13 666 735 13 684 735 85 9 548 226 13 Inntekter eks. sykepengerefusjon -754 919-1 093 076 69-1 457 435-1 457 435 52-696 211 T o t a l t 14 975 097 13 634 946 110 18 422 315 18 471 315 81 13 162 612 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08.

21 er som beregnet i forhold til, og etter tredje kvartal er det ingen signaler eller uforutsette hendelser som skal medføre avvik i drift på årsbasis. Det er imidlertid ei utfordring i forhold til vedlikehold av kulturskolens lokaler i Tindved kulturhage. I henhold til leiekontrakt skal kommunen stå for indre vedlikehold i det leide arealet. Etter to års bruk av lokalene dukker nå behovet opp for løpende vedlikehold og mindre utbedringer, mens det ikke er ert med utgifter til dette. I tillegg til materialutgifter må det kjøpes tjenester for å få utført oppgavene. Ressursbehov: 50.000 kr. Enhetens årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter. Det er usikkerhet rundt konsekvenser av lønnsoppgjøret. 3. Budsjettendringer: Det er ingen vesentlige endinger bortsett fra justeringer i forbindelse med lønnsoppgjøret. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 1,4 0,3 0,7 8,4 0,2 6,8 1,70 8,70 0,90 7,80 Oppfølging i h.h.t. IA-avtale på langtidssykmelding. HMS-tiltak i h.h.t. årsplan for virksomhetsområdet. 6.9 Vinne og Vuku omsorgsdistrikt 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 48 277 874 47 211 885 102 63 619 609 66 030 609 73 45 596 042 12 Øvrige kostnader 4 239 412 4 187 986 101 5 518 981 5 583 981 76 2 336 974 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -9 586 511-8 119 871 146-10 510 268-11 310 268 85-6 808 103 T o t a l t 42 930 774 43 280 000 100 58 628 322 60 304 322 71 41 124 913

22 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Pr dags dato ser regnskapet for virksomhetsområdet bra ut, med et samlet underforbuk ca. 350.000 kr.. Det er holdt trykk igjennom hele året for å holde forbruket nede. Dette gjelder både i forholdt til innkjøp og innleie. Forbruket blir hele tiden vurdert opp mot virkningen på ansattes arbeidsmiljø og brukernes rett til tjenester. Distriktet har fått tildelt 740 000,- mer i statstilskudd for ressurskrevende brukere enn det som var opprinnelig ert. Dette er da lagt inn gjennom en regulering i august, med en økning av posten statstilskudd på 740.000 kr og en tilsvarende økning av lønnsposter på utgiftssida på ansvar 1322. Det er store belastninger på hjemmesykepleien da tilgangen til institusjonsplasser er liten. Dette betyr at flere pasienter fra sykehusene kommer direkte hjem og færre hjemmeboende får plass på kortidsopphold og avlastning. Beboere i trygghetsboligene får etter hvert større behov og det må i perioder settes inn høyere bemanning for å gi forsvarlig tilbud. Dette gjelder blant annet i forhold til urolige demente brukere som ikke får plass i institusjon pga manglende institusjonsplasser. Dette kan gi store utgifter siste kvartal. På bakgrunn av dette er det vanskelig å antyde hvordan forholdet mellom og regnskap vil utvikle seg siste kvartal. Etter 3. kvartal ligger distriktet an til et underforbruk på ca 350 000,-. Virksomhetsleder ved Vinne- Vuku distrikt regner med å ramma for skal holde ved årets slutt. Lønnsutgifter: Virksomhetens årsverk er bra i samsvar med erte lønnsutgifter pr. 30.09.. Når det gjelder sparekravet på 1 % av lønnset, så kan dette spares i år på lønnsutgifter i forhold til en ressurskrevende bruker, som har falt fra i løpet av året.. I tillegg så har det kommet inn noe mer sykelønnsrefusjon enn ert. En ser samtidig at enheten vil ha store problemer med å videreføre denne sparingen for 2009. En sparing tilsvarende 1 % utgjør ca. 600.000 kr, som igjen tilsvarer en reduksjon av antall årsverk med 1,5 årsverk. 3. Budsjettendringer: Budsjettendring 1: Postene lønn faste stillinger og tilleggslønn er økt i samsvar med det sentrale lønnsoppgjøret pr. 31.05.. Budsjettendring 2: Lønnsene for det enkelte virksomhetsområder er justert ned med 1 % jfr. vedtak i Kommunestyret i sak 082/08. Dette tilsvarer kr 656 000,- for Vinne; Vuku omsorg og velferdsdistrikt. Budsjettendring nr 3: Posten statstilskudd ressurskrevende brukere (ansvar 1322) er økt med 740.000 kr, og med en tilsvarende økning lønn faste stillinger, tilleggslønn + sosiale utgifter. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 7,43 9,53 7,70 8,80

23 1 16 2,80 8,80 1 16 2,80 10,0 1 16 1,90 8,00 Tiltak for å redusere sykefraværet: Langtidsfraværet er høyt. Dette kommer blant annet av at vi har en del ansatte med slitasjeskader og sykdommer etter et langt arbeidsliv. En del har kroniske sykdommer. I tillegg kommer andre ikke arbeidsrelaterte sykdommer og hendelser på fritid som fører til sykmelding. Alle har oppfølgingsplan og der det er mulig er den ansatte i arbeidsrelatert aktivitet. Aktivt IA-arbeid: Det arbeides spesielt med at ansatte skal være i en tidlig dialog med leder om tilrettelegging for evt å hindre uheldig belastninger og sykmeldinger. Fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen i hjemmetjenesten. Det arbeides spesielt med arbeidsmiljøproblematikk i enkelte avdelinger. HMS plan og nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Refleksjonsgrupper. 6.10 Øra omsorgsdistrikt. 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 61 681 543 59 631 791 103 77 820 106 83 401 106 74 57 934 914 12 Øvrige kostnader 9 350 753 8 927 725 105 11 694 633 11 903 633 79 7 674 914 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -15 433 861-14 175 081 109-17 272 063-19 772 063 78-13 917 104 T o t a l t 55 598 435 54 384 435 102 72 242 676 75 532 676 74 51 692 723 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Det er beregnet en periodisering på 72 % pr. Totalt sett ligger virksomhetsområdet på 74 % forbruk etter 3. kvartal, som gir et merforbruk på 1.214.000 kr. Korrigerer vi dette for manglende inntektsføring på psykiatritilskuddet, statstilskudd til undervisningssykehjemmet, og andel av disposisjonsfondet på Arken, så, så ligger distrikt Øra brukbart an med et mindreforbruk på ca. 350.000 kr pr 30.09.. Felles for flere avdelinger er at utgifter til leasing av biler er langt høyere enn ert. Det samme gjelder drivstoffutgiftene, noe som skyldes økte drivstoffpriser. Hjemmetjenesten med sju biler er spesielt berørt av dette avviket i regnskapet. Ved Kvisla bofellesskap er det fra mai et reelt merforbruk på 1.1 årsverk knyttet til opprettelse av BPA-tjeneste til en beboer se halvårsrapport. Som oppgitt der brukes miljøteamet og noe

24 ekstra innleie til dette pr dato. Det tas i bruk ordinær BPA-tjeneste fra nov-08, miljøteamet brukes fra da ift eksisterende bruker på Reinsholm, samt planlegging av mottak nye brukere der. Verdal bo- og helsetun: begge institusjonsavdelinger ligger i balanse pr dato. En beregner økt aktivitet dersom de stengte plassene i 2. etasje reåpnes, noe vi avventer politisk behandling på. Kjøkkentjenesten antas å gå i balanse. Tiltak funksjonshemmede: Hjemmetjenesten Lysgård har et merforbruk som skyldes innleie i forbindelse med høyt sykefravær, også beskrevet i første kvartalsrapport og halvårsrapport. Se også beskrivelse av endringer nedenfor refusjon ressurskrevende brukere. Refusjon for utgifter til opphold ved Conrad Svendsens Senter (ca 1 mill kr) er fra i år lagt i kommunens ramme, og kommer ikke til enheten som har utgiften. Resten av driften innenfor tiltak funksjonshemmede er i tråd med med mindre avvik ift periodisering. BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) har etablert barnebolig som i er finansiert med 1.1 mill kr fra disp.fond, jfr sak 83/08 i kommunestyret. Refusjonskrav fra videregående skoler anslås til å bli kr. 150.000,- i forbruk som ikke er ert se halvårsrapport. Dette er kr. 100.000,- mindre enn antatt i halvårsrapporten. I tillegg var det ert med stimuleringstilskudd fra RO på kr. 650.000,- Det viser seg at vi ikke får på alle brukerne det var søkt for, tilskuddet ble på kr. 300.000,- - en inntektsvikt på kr. 350.000,- Noe av dette kompenseres ved at de pålagte 30.000,- pr pers til utgifter kurs ikke blir brukt. Utgifter (ikke erte) til videregående skoler blir ca kr. 150.000,- Hjemmetjenesten ved Øra forbruker fortsatt 1,2 årsverk mer enn ert i tillegg til ekstra innleie og overtidsbruk for å imøtekomme et kontinuerlig høyt antall tungt pleietrengende hjemmeboende brukere (hovedsaklig som følge av manglende sykehjemsplasser) og et høyt sykefravær. Situasjonen er beskrevet i tidligere kvartalsrapporter, samt i tekstdokument til forslag og 2009. Totalt sett ser det etter tredje kvartal ut til at Øra distrikt vil ha et merforbruk på i overkant av ca. 1,6 mill kroner. Merforbruket vil kompenseres gjennom merinntekter på statstilskudd på ressurskrevende tjenester på 1,68 mill kroner. Ut i fra dette så ser det ut som om rammen for Øra distrikt skal holde ved årets slutt, forutsatt at det ikke kommer noen negative overraskelser på pensjonspremie eller andre uforutsette utgifter.. Lønnsutgifter: Ved hjemmetjenesten forbruker enheten jevnlig 1.2 årsverk over, og forbruket på BPA-ordningen ligger også over med ca. 160.000 kr pr.. Når det gjelder sparekravet på 1 % av lønnset, så ser enheten ingen mulighet til å spare dette beløpet tilsvarende 760.000 kr. Det som enheten kontinuerlig gjør, er å vurdere innleie av vikarer ved sykdom og annet fravær, der dette er mulig. Annen sparing på driftsposter gjennom den daglige driften gjennomføres, men kan vanskelig prosentfastsettes. 3. Budsjettendringer: Budsjettendring 1 Posten lønn faste stillinger og tilleggslønn er kompensert i forhold til det sentrale lønnsoppgjøret pr. 01.05.. Budsjettendring 2 Det er lagt inn tilsvarende 1,1 mill kroner til ny barnebolig. merutgiftene er finansiert ved bruk av disposisjonsfondet. Budsjettendring 3 Inntektsposten Statstilskudd ressurskrevende tjenester er økt med

25 1.680.000 kr. Budsjettpostene lønn faste stillinger, tilleggslønn, pensjonspremie og arbeidsgiveravgift på hjemmetjenesten Lysgård (1336) er økt med tilsvarende beløp.. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 7,46 6,77 8,60 13,28 1 16 3,30 11,40 1 16 3,00 Tiltak for å redusere sykefraværet: 8,40 1 16 2,50 6,0 Det er iverksatt en del tiltak beskrevet i halvårsrapport. I tillegg startes i november et arbeid med oppfølging av medarbeiderskap for alle ansatte ved Øra distrikt. Vi har stor tro på at dette skal virke positivt inn på arbeidsmiljøet. Dette vil fortsette i 2009. 6.11 NAV 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr. 30.09.07 11 Netto lønn 11 103 453 14 555 271 76 19 518 023 20 357 023 55 5 288 688 12 Øvrige kostnader 12 784 782 11 907 681 107 15 949 908 15 876 908 81 9 659 469 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -4 489 741-5 604 752 80-6 933 000-7 933 000 57-3 271 051 T o t a l t 19 398 494 20 858 200 93 28 534 931 28 300 931 69 11 677 107 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Avvik: NAV ligger pr. 30.09. med et samlet underforbruk på 1.460.000 kr, og en ren framskriving av dette beløpet skulle tilsi et samlet underforbruk på ca. 1.950.000 kr ved årets slutt. Det er imidlertid en del forhold som gjør at resultatet pr. 31.12.08 ikke vil utvikle seg slik. Aktiviteten i forhold til deltakere inn i kvalifiseringsprogrammet er trappet opp utover høsten, og dette vil medføre større utbetalinger til kvalifiseringsstønad som disse deltakerne har krav på. Dette vil på sikt ha en positiv effekt i forhold til økonomisk sosialhjelp, men i oppstarten vil man ha en merutgift på den enkelte deltaker.

26 Det har også i høst blitt bosatte mange flyktninger, bl.a. gjennom flere store familiegjenforeninger. Dette medfører økte utgifter i forhold til etablering, boutgifter og livsopphold. Det er også øket antall deltaker på introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og innvandrere. Dette medfører også økte utbetalinger av introduksjonsstønad. På personalsiden hadde man en del vakanser i første halvår. Det er nå full bemanning, og dette tilsier at utbetaling til lønn vil være en god del høyere siste halvår enn første halvår. Hvis man ser isolert på posten netto lønn ovenfor, så ser det ut som at tjenesten har et veldig stort underforbruk på lønn. Det gjøres derfor oppmerksom på at posten lønn her ikke bare gjelder lønn til fast ansatte, men gjenspeiler også underforbruk på kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad som nevnt ovenfor. Disse stønadene defineres også som lønn. Videre så er det gjennom året vært meget nøkternt uttak av midler til andre driftsutgifter, da tjenesten vil ha behov for en god del midler til innkjøp av kontorutstyr i forbindelse med utvidelsen av kontorareal gjennom den sammenbyggingen av Kinogården og Fokusgården som pågår i disse. Dette vil som den øvrige driften av NAV-kontoret være et spleiselag mellom staten og kommunen. Dette skjer i form av en årlig avregning i slutten av hvert år. Det er også i år slik at staten har forskuttert det meste av driftsutgiftene, slik at kommunen må refundere en del til staten for å dekke felles driftsutgifter. For å dekke de ekstra utgiftene kommunen får som følge av kvalifiseringsprogrammet, så får kommunen øremerkede tilskudd fra staten. Dette medfører at tjenesten får tilført en inntekt på ca. kr. 950 000 som blir innteksført i 4. kvartal. Dette er med på å dekke en del av utgiftene det er redegjort for ovenfor. Det er vanskelig å si helt eksakt hva det endelige resultatet vil bli, men prognosen synes å være at virksomheten vil holde seg godt innenfor ramma ved årets slutt. Lønnsutgifter. Enhetens årsverk er bra i samsvar med de erte årsverk i NAV. I forhold til sparekravet på 1 % av lønnset, så har det vært en del vakanser på personalsida i løpet av 1. halvår, så enheten mener å kunne ta ut denne spareeffekten med god margin for. 3. Budsjettendringer: - Budsjettendring 1: Det er foretatt endinger på postene lønn faste stillinger, pensjonspremie og arbeidsgiveravgift i samsvar med lønnsoppgjøret pr. 01.05.. - Budsjettendring 2: Det er foretatt endring ved at stillingen som flyktningeguidekoordinator er flyttet fra NAV til Ressurssenter oppvekst. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 3,34 1,66 3,58 9,28

27 1 16 1,30 5,50 1 16 0,10 7,10 1 16 0,30 0,70 Tiltak for å redusere sykefraværet: Tjenesten har hatt langtidsfravær. Individuell oppfølging av den enkelte sykmeldte, bruk av bedriftshelsetjeneste og tilrettelegging av arbeidssituasjon har bidratt til at tjenesten pr. idag har lavt sykefravær. Medarbeiderundersøkelser kjøres halvårlig og vedtatte tiltaksplaner følges opp. Alle ansatte ved NAV Verdal skal i løpet av 2. halvår gjennomføre programmet Medarbeiderskap. 6.12 Ressurssenter Helse, omsorg og velferd 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Rev. Periodisert Forbruk Forbruk pr. Hovedgruppe i % 30.09.07 11 Netto lønn 9 815 546 9 679 375 101 15 139 820 13 537 587 73 9 346 820 12 Øvrige kostnader 7 712 228 7 495 382 103 9 353 793 9 993 843 77 6 898 089 13 Inntekter eks. sykelønnsrefusjon -5 206 960-4 954 557 105-8 497 816-6 984 816 75-6 091 895 T o t a l t 12 320 814 12 220 200 103 15 995 797 16 546 614 74 10 153 014 2. Avvik mellom og regnskap pr. 31.12.08. Avvik: o Ressurssentret har et negativt avvik på ca. 100.000 kr ved utgangen av 3. kvartal. Det er et merforbruk på kr. 400.000,- innen legetjenesten som i hovedsak skyldes økte utgifter til vikarinntak og manglende refusjoner i forhold til periodisert. Ved de andre tjensteområdene er forbruket i rute eller litt under periodisert pr.. o Det forventes et merforbruk ved årets slutt på ca 300.000 kr. Lønnsutgifter: Er enhetens årsverk i samsvar med erte lønnsutgifter? Kommunestyret vedtok å opprette 0,8 årsverk hjelpepersonell ved Stekke legesenter 1.6.08 uten at virksomhetsområdet ble tildelt lønnsmidler. Kr. 160.000 0,4 årsverk ved booppfølgingstjenesten ble flyttet fra Øra omsorg og velferd 1.1.08. Ressurssenter helse, omsorg og velferd har hatt lønnsutgiften uten at lønnsmidlene er blitt overført. Dette utgjør 160.000 kr på årsbasis.