- 1 - IDÉDUGNADER FOR botsfor METODIKK Tore Solberg, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Med dette innlegget vil jeg forsøke å gi dere en opplevelse av metode og oppbygging av et slikt seminar, til forskjell fra en mer tradisjonelt analytisk og rasjonell plantilnærming. Rammen for botsfor er by derfor har alle de åtte dugnadene vi har arrangert tilknytning til by. Overføringsverdien for bruk i andre plansammenhenger er til stede, dette er metoder vi har beskrevet i håndbok 229, og som er videreutviklet og tilpasset den intense formen et todagers møte har. Det er den muligheten deltakerne har til å rettferdiggjøre tidsbruken. En botsfor - idédugnad er et verksted der nasjonal spesialkompetanse møter de lokale kunnskapsbærere og problemeiere. Handlingsrom Med handlingsrom mener jeg her de muligheter og de rammer en kan arbeide innenfor i løpet av en 2-dagers problemløsning. Det kan være et avgrenset fysisk område, et avgrenset temamessig område - eller det kan være et oppdrag som er mer eller mindre helt åpent. Det er viktig at oppdragsgiveren/problemeieren definerer hva som er det aktuelle handlingsrommet. Et tydelig og reelt handlingsrom er med på å klargjøre hva problemeieren ønsker innspill på Et klargjort handlingsrom er motiverende for deltakelse både før og under idédugnaden. Det er viktig at planleggerne/prosjektlederne også har tro på arbeidsopplegget og forplikter seg til å bruke resultatene. De dugnadene vi har hatt hittil, er initiert av botsfor, kommunen eller vegvesenet lokalt., og planlagt i samarbeid med vegvesenet og kommunen. I Elverum og Larvik har kommunen vært en sterk pådriver til å gjennomføre en idédugnad. Eksempler på handlingsrom: - Bygater i Arendal sentrum - E6 gjennom Narvik og koblingen til byen - E136 og gateutforming i Ålesund sentrum
- 2 - - Rv 168 Bogstadveien / Hegdehaugsveien i Oslo rehabilitering av gateløp med trikk - Hovedvegsystem og byutvikling i Larvik - Fredrikstad: Miljøvennlig transport i et trangt bysentrum - Elverum: Hovedvegsystemet i Elverum sentrum (rv 3, rv 25. rv 20) - Tromsø: Tromsdalsbyen Målsetting hva skal vi oppnå? Dette temaet er ofte det som kommer foran handlingsrommet. Men bevisstgjøringen som ligger i å tenke gjennom hva en egentlig ønsker å oppnå med en dugnad, er viktig. Deri ligger også å se på hva en kan tenke seg å bruke resultatene til. I Bogstadveien var dette veldig tydelig: Resultatene skulle brukes i reguleringsplanarbeidet, som da var i oppstarten. Konsulentene som hadde fått oppdraget deltok i dugnaden, og ble på den måten bærere av innspill og tanker som overgår det som skrives i rapporten. De åtte dugnadene stilt ved siden av hverandre viser at vi har blitt mer bevisste på å utvikle mål for konferansene, sammen med de lokale arrangørene. Læring og mobilisering er også to momenter som er viktige mål for en slik konferanse. Fra oss om arrangør, er det dessuten viktig at de lokale medarrangørene aksepterer arbeidsformen; tror på dialog og aksepterer resultatene som kommer ut av en slik konferanse som noe verdifullt som blir vurdert og tatt hensyn til i planarbeidet. Deltakere sammensetning og utvelgelse En av tankene med forumet botsfor, er å la kompetanse møtes, og utfordre på sammen å finne løsninger på oppdraget. Arbeidsformen og en håndfull nasjonalt faglige topper er botsfors bidrag, mens det lokalt inviteres vegvesen-folk fra distrikt og region, kommunale byråkrater og politikere, lokale interessenter velforeninger, næringsforeninger, store bedrifter med tunge interesser eller spesielle behov. Maks antall deltakere er 40. med om lag 10 på hver av de fire gruppene. Kommunen og vegvesenet velger selv deltakere, og interessenter velges i samarbeid med de lokale. Interessentanalyse er en effektiv måte å velge ut deltakerne på., og kan med fordel brukes for å velge ut deltakere på et slikt seminar. Handlingsrom og det geografiske område for en dugnad gir innspill til hvilke lokale interessenter en skal invitere.
- 3 - Program innspill Programmet består av arbeid i grupper og plenum, men med nødvendig oppdatering på området/situasjonen. En befaring i det aktuelle området, innspill/foredrag fra de tilreisende med et tema som løfter og inspirerer folk til å tenke i nye baner. Å få et inntrykk av det lokale stedet er viktig, både for de som er tilreisende og for lokale. De færreste er turister eller blir guidet i egen by. Mengden innspill er begrenset til å gi et tilstrekkelig bakteppe for å gå i gang med problemløsningen. Den metodiske tenkinga baserer seg på at den kompetansen deltakerne har, skal aktiveres. Det er eierskapet til problemet, representert ved de lokale deltakerne, som utgjør den ene basen og den tilreisendes evne til å se ting med nye øyne som er den andre. Gjennom å lytte til hverandre og løse oppgavene sammen, får mange et eierskap til løsningene og en bredere forståelse for problemkomplekset. Varigheten på en dugnad er to hele eller fire halve dager. Erfaringene er at to overnattinger gir bedre tid for modning og variasjon i løsninger. Grupper En viktig funksjon i en slik dugnad, er arbeid i grupper. Gruppene settes sammen først i en likeartet eller homogen gruppe og når vi går over til problemløsningen, blandes de med størst mulig miks. Da er vi ute etter å få interessemotsetninger og meningsforskjeller tydeliggjorte. Men hele tiden er det en dialogisk tenking som ligger i bunnen, dialogen er grunnlaget for møtene mellom deltakerne. Og bare ved å være villig til å lytte, kan det være mulig å trenge inn i hverandres perspektiver og bruke summen av kunnskap i gruppa. På de to siste dugnadene har deltakerne blitt invitert til selvvalgt gruppesammensetning, basert på bruk av sosiometriske metoder. Gruppeoppgavene eller dugnadens puls Oppgavene er bygd opp rundt et trinnvis løsningstilnærming. For å få innsikt og modning fram mot det som er den endelige løsningsskissen fra gruppa. Gruppeoppgavene kan beskrives på mange måter, men det starter alltid med
- 4 - problembeskrivelse og problemforståelse. Uten at man har en felles oppfatning av hva som er problemet, er det vanskelig å finne gode løsninger. Det er ofte forskjellig oppfatning av hva som egentlig er problemet, derfor går vi flere runder for å finne en god problemforståelse. Så går vi over til løsninger i første rekke som prinsippløsninger. Vi forsøker å få gruppene til å bruke skissepapir og lage mange, enkle skisser for deretter å gjøre et utvalg. Kollegastøtte er å la andre grupper komme med innspill til forslagene. Det gjøres på en måte som ikke gir anledning til å forsvare egne løsninger. Spørsmålene blir notert i dette modus: Har dere tenkt på:.. Selve bearbeidelsen av innspillene foregår når gruppa sammen går gjennom og vurderer innspillene for å se om de skal bli tatt i betraktning i løsningene. De grove skissene blir bearbeidet til mer detaljerte løsninger, der gruppene blir utfordret på å se sammenhenger og peke på viktige detaljer. Visjonsbilder, med et perspektiv på 50 år fram i tid blir også brukt, spesielt det hvor det er nyttig å heve blikket og sette løsninger inn i et langsiktig perspektiv. Da kan dette også bli et korrektiv til hvordan det er viktig å tenke i dag for å få fram gode, levedyktige løsninger. Hva sier deltakerne? Ved avslutningen på hver av dugnadene, har vi invitert deltakerne til å gi gruppevis tilbakemeldinger. De har fått to enkle spørsmål å reflektere over: Hva har dere lært? Og hva kan vi gjøre for å forbedre opplegget for dugnaden? Arendal: - viktigheten av rommet dugnaden holdes i at alle er til stede i det samme rommet hele tiden. - savnet info om trafikkbildet - savnet handelsstanden representert - positivt med å veksle gruppesammensetningen. - egenlæring i å snakke med endre (dialog)
- 5 - Narvik: - viktige grunneiere tilstede, - politisk ledelse bør delta. - mediedekning er positivt - noe uklar målsetting? og hvem eier resultatene? - gruppearbeidene med lokale og eksterne har gitt andre løsninger og tanker. Ålesund: - definere problem før forslag til løsning - øyevasking - lært om forskjell mellom vei og gate - Ålesund har ikke trafikkproblemer slik vi trodde lokalt - lært å legge vekk politikken og tenke mer helhetlig - samspill politikere fagfolk - vanskelig å forstå i starten hva vi skulle gjøre Bogstadveien - bekreftelse på oppgavens kompleksitet - Statens vegvesen åpner for samarbeid, viktig å bli kjent med hverandre - skylapper kan løftes - det har kommet fram mye detaljkunnskap fra de som bor, jobber og driver næring. - hvor er barn og ungdom? - det er positivt at motsetninger blir tydeliggjort - en fruktbar metodikk i oppstart på et komplekst prosjekt - Sluttkommentarer Har metodene bidratt til at vi har fått løsninger som har noen verdi utover å ha det morsomt de dagene det pågår? Mitt inntrykk fra Arendal er at det har skjedd lite etterpå. Sentrum bygges om, men jeg kan ikke se at løsningene dugnaden bidro med er tatt hensyn til. I Narvik bidro dugnaden til å reparere forholdet mellom vegvesen og kommunen. Det ser ut til at de kommer i gang igjen etter å ha erkjent at gjeldende reguleringsplan for E6
- 6 - gjennom Narvik er vanskelig gjennomførbar. Nå er det satt i gang et nytt kdp-arbeid for E6 gjennom byen. I Ålesund sto planleggerne i kommunens utbyggingsselskap klar til å benytte ideene til utbyggingsprosjektene i sentrum og alle erkjente at Ålesund ikke har noe trafikkproblem. E136 i tunnel gjennom sentrum ikke er realistisk. Kommunen bruker innspillene til reguleringsplan for utvikling av to kvartaler i havneområdet. I Oslo ble dugnaden en arena for dialog mellom vegvesen og næringsliv, beboere, Oslo sporveier og Oslo kommune. Dialogen ble det viktigste resultatet, et grunnlag for samarbeidet mellom de berørte i planområdet og tiltakshaver. I Larvik har innspillene blitt brukt i korevisjon av kommuneplanen men uten konkrete forpliktelser for Statens vegvesen. I Fredrikstad fikk vi innspill til løsning av vegsystemet gjennom byen og utvidet bruk av elva som kommunikasjonsåre. I Elverum vil løsningene bli brukt for kommunens arealbindinger i sentrumsutviklingen og for å påvirke vegvesenets prioriteringer i distriktet. I Tromsø er innspillene tenkt brukt til avklaring for vegsystemet i Tromsdalen og eventuelt utvikling av en mer urban bydel med kommersielle interessenter som aktører. Vår erfaring etter åtte samlinger er at: Idédugnader er en måte å planlegge på, en måte å bygge relasjoner på og en måte å lære på. Litteratur for å finne mer om temaet: Amdam, Jørgen og Roar Amdam (2000): Kommunikativ planlegging. Oslo: Det Norske Samlaget Brokhaug, Ivar K., Ulf Haraldsen, Tore Solberg (2001). Kreativitet i veg- og transportplanleggingen. Statens Vegvesens håndbokserie, nr 229. Farner, Asle (2003): Verksted som verktøy i plan- og utviklingsprosesser.oslo: Kommuneforlaget Levin, Morten og Roger Klev (2002). Forandring som praksis. Læring og utvikling i organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Weisbord, M.R and S. Janoff (1995). Future Search. An Action Guide to Finding Common Ground in Organizations & Communities. San Francisco: Berrett- Koehler Publishers.