Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 24.11.2014 Tid: 11:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 24.11.2014 Tid: 11:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 265/14 12/1281 Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring og offentlig ettersyn 266/14 14/9223 Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing 267/14 14/8959 Etablering av datasentre i Fjellregionen 268/14 14/9221 Tilskudd til prosjektet Effektiv logistikkløsning for skognæringa Effektiv logistikkløsning for skognæringen 269/14 14/9220 Søknad om støtte til forprosjekt "Nasjonalt motorflysenter i Hedmark" 270/14 14/10527 Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole 271/14 14/10254 Høringsuttalelse Tynset kommune kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026 272/14 14/9426 Søknad om støtte til Idrettsgalla 2015

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 24.11.2014 Saknr. 12/1281-28 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 265/14 Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring og offentlig ettersyn Saksnr.: Utvalg Møtedato 265/14 Fylkesrådet 24.11.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven 8-3, at forslag til Regional plan for Dovrefjellområdet med planomtale, mål og retningslinjer, plankart datert 29.09.2014 og handlingsprogram datert 24.10.2014, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse settes til 1. mars 2015. Det fremmes likelydende forslag til vedtak i Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Vedlegg: Vedlegg som følger saken: 1. Planomtale med konsekvensutredning 2. Mål og retningslinjer 3. Plankart 4. Handlingsprogram Andre refererte dokumenter i saken: Nettside med alle møtereferat og annen informasjon om prosessen: http://www.oppland.org/rpvillrein/dovrefjellomradet/ Hamar, 07.11.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 265/14 Saksutredning Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring og offentlig ettersyn Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Berørte fylkeskommuner mottok i april 2007 brev fra Miljøverndepartementet med anmodning om å utarbeide regionale planer for fjellområdene som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Departementet forutsatte at man i planene skulle avgrense Nasjonale villreinområder og fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern. Planene skal være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Foreliggende planforslag er en revidering av gjeldende Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet, og skal først og fremst kartfeste grensen til det nasjonale villreinområdet, jf. Miljøverndepartementets godkjenningsbrev til Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet datert 05.03.2009. Saksopplysninger fakta Planområdet til den regionale planen berører 4 fylkeskommuner; Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Oppland og Hedmark. Disse 4 fylkeskommunene har derfor i fellesskap utarbeidet Regional plan for Dovrefjellområdet i tett samarbeid og dialog med berørte kommuner (Lesja, Dovre, Folldal, Alvdal, Tynset, Rennebu, Oppdal, Sunndal, Nesset, Rauma) og andre berørte parter. Styringsgruppa for arbeidet er Dovrefjell nasjonalpark-styre (supplert med to fra villreinnemda) og ledet av Ola Røtvei, ordfører i Oppdal kommune. Fylkesmennene har hatt møte- og talerett. Innledningsvis i planprosessen er det avholdt ca. 40 møter, fordelt på åpne møter, parter og kommuner, og prosjektleder har besøkt samtlige kommuner. Det vil også bli avholdt en to dagers høringskonferanse i Oppdal 13.-14. januar 2015. Planen bygger på kunnskapsgrunnlag og utredninger fra gjeldende fylkesdelplan, supplert med bl.a. NINA rapport 800: «Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet», og «Horisont Snøhetta» som er sluttrapporten til et flerårig FoU- arbeid ang. villrein og ferdsel i Dovrefjellområdet. Styringsgruppa har behandlet planutkast i to møter; 23. juni og 29. september. I septembermøtet vedtok styringsgruppa å sende forslaget over til fylkeskommunene for videre behandling.

Sak 265/14 Målsetting med planarbeidet Hovedmålet for planarbeidet er fastsatt gjennom Miljøverndepartementets bestillingsbrev fra april 2007: Fylkesdelplanen (regional plan) skal fastlegge en langsiktig og helhetlig strategi for arealforvaltningen i planområdet. Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Styringsgruppa har lagt Miljøverndepartementets bestilling til grunn og formulert denne hovedmålsetting for arbeidet: «Målet med den regionale planen for Dovrefjellområdet er å sikre ei bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvalting i planområdet. Dette innebærer å ivareta fjelløkosystemet med villreinen som nykkjelart, sikre inngrepsfrie naturområde, sikre kulturminne og kulturlandskap og legge til rette for eit aktivt friluftsliv. Det skal kunne leggast til rette for bærekraftig næringsutvikling i planområdet som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Dette skal skje på ein slik måte at det ikkje reduserer verneverdiane.» Der er i tillegg satt følgende delmål: Lokal forståing, auka kompetanse og forankring av vern og ressursforvalting. Sikre ei bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning. Legge til rette for bærekraftig næringsutvikling. Sikre lokal forvaltning av verneområdene. Planarbeidet har videre følgende føringer: Villreinen skal sikres tilstrekkelige leveområder for en levedyktig bestand i et langsiktig perspektiv. Planen skal sikre en konsekvent behandling av planforslag i planområdet og kommuner, grunneiere og næringsliv skal gis forutsigbare rammer for utvikling. Store deler av planområdet er vernet og i verneområdene er det verneforskrifter og forvaltningsplaner som i hovedsak styrer bruken av områdene. Regional plan for Dovrefjellområdet er utarbeidet etter plan- og bygningslovens kap. III. Det betyr at planen skal være resultat av en politisk avveining mellom ulike sektorinteresser, og det er Fylkestingene i Oppland, Møre- og Romsdal, Sør Trøndelag og Hedmark som skal vedta planen. Fylkesrådmennene (fylkesrådet) har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planforslag, fremskaffe kunnskapsgrunnlag og sørge for at alle berørte parter blir involvert i planprosessen. Planen deler området inn i soner: Nasjonalt villreinområde, Buffersone og Bygdenære områder. Store deler av planområdet er preget av at det er kort avstand fra fjell- og fjordbygder og inn til områder med villrein. Den korte avstanden mellom fjell og bygd gjør at det derfor ofte ikke plass til randsone/buffersone mellom bygdesona og nasjonalt villreinområde. Bruken av randsone er derfor begrenset til de områder der det er praktisk mulig og der det er hensiktsmessig å ha ei buffersone mellom villreinområdene og de bygdenære områdene.

Sak 265/14 Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet er grovmasket og omhandler overordna bruk av planen. I følge plan- og bygningsloven skal handlingsprogrammet rulleres årlig. Handlingsprogrammet har disse hovedpunktene: 1)Program for å følge med på villreinen sin arealbruk og bestandsutvikling, 2)Program for å følge med på utviklingen av ferdsel og annen bruk av området, 3)Besøksstrategi for Dovrefjellområdet, 4)Kulturminner og 5)Årsmelding. Offentlig ettersyn og høring Planen foreslås lagt ut på høring og offentlig ettersyn med fire dokument: Planomtale med konsekvensutredning (KU), datert 29.09.2014 Mål og retningslinjer, datert 29.09.2014 Plankart med soneinndeling, datert 29.09.2014 Handlingsprogram datert 24.10.2014 Det vises også til følgende nettside med plandokumenter, alle møtereferat, annen informasjon om prosessen: http://www.oppland.org/rpvillrein/dovrefjellomradet/ Vurderinger/Konklusjon Fylkesrådet viser til enstemmig vedtak i styringsgruppa 29.09.2014 om at forslaget sendes over til fylkeskommunene for videre behandling. Administrasjonen i de fire samarbeidene fylker har utarbeidet et felles saksframlegg med lik innstilling. Fylkesrådet oppfatter det slik at forslaget er i samsvar med bestillingen fra Departementet og vedtatt planprogram, og anbefaler at forslaget går til ut til høring og offentlig ettersyn. Planen sluttbehandles av fylkestingene, senest i junitingene 2015.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 24.11.2014 Saknr. 14/9223-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 266/14 Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing Saksnr.: Utvalg Møtedato 266/14 Fylkesrådet 24.11.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at prosjektet Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing er viktig strategisk satsing for økt verdiskaping innen Trysils opplevelsesnæringer. Tilskudd til tiltaket begrenses imidlertid av statsstøtteregelverket. Med bakgrunn i at søker oppgir at de allerede har mottatt støtte for de tre siste årene som har nådd lovlig grense for bagatellmessig støtte, finner fylkesrådet ikke å kunne tildele støtte. Søknaden må derfor avslås. Vedlegg: - Søknad 2014-0251 i regionalforvaltning - Bekreftelse på mottatt Hamar, 31.10.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 266/14 Saksutredning Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Prosjektet Norway Home of Skiing er et samarbeid mellom skidestinasjonene Hemsedal, Geilo og Beitostølen. Prosjektet har pågått siden januar 2012 med støtte fra Buskerud og Oppland fylkeskommune. Trysil er tatt inn i prosjektet for 2014/2015 som fjerde destinasjon. Geilo, Beitostølen og Hemsedal har gjennom prosjektet jobbet med å skaffe charterfly til flyplassen Leirin i Fagernes på vinteren. Prosjektet går i hovedsak ut på å jobbe direkte med salg mot turoperatører internasjonalt. Vinteren 2013/14 var første vinteren med ukentlige flyvninger av skiturister fra England, noe som resulterte i 10 000 gjestedøgn fordelt på de tre destinasjonene. Etterhvert har man sett at rutefly via Gardermoen er interessant å jobbe med, og prosjektet har etablert samarbeid med operatører som er ruteflybasert. Ski Star avd. Trysil søker fylkeskommunen om støtte til å delta i prosjektet og til markedsmidler rettet mot det engelske markedet. Innledning og bakgrunn "Norway Home of Skiing" er et salgs- og markedssamarbeid som ble etablert av destinasjonene Geilo, Hemsedal og Beitostølen i 2012, og som har bred støtte hos Oppland og Buskerud fylkeskommune. Ideen var å få flere internasjonale gjester til destinasjonene som ankommer med fly til Leirin flyplass i Fagernes på vinteren. Trysil har i ett år jobbet mot det engelske markedet og med det som bakgrunn har de søkt om opptakelse i prosjektet for vinteren 2014/2015. Hensikten er å samarbeide om direkte salg mot engelske turoperatører som selger skiferier. Trysil har tro på at markedsarbeidet kan gi en viktig kobling mot den fremtidige flyplassen i Sälen (Scandinavian Airport Centre). Saksopplysninger fakta Alpindestinasjonene i Norge har samlet opplevd en stagnasjon i trafikken gjennom de siste årene. Samtidig har kapasiteten økt. Trysil mener de kan ta nye markedsandeler i England ved å samarbeide med andre vinterdestinasjoner om markedsføring og salg, og ved å øke sin tilgjengelighet fra nye markeder. Prosjektet kan ha overføringsverdi til flyplass i Rörbäcksnäs i Sälen (Scandinavian Airport Centre) når den blir en realitet i 2017. Buskerud og Oppland Fylkeskommune er inne med midler for å understøtte de tre nevnte destinasjonenes satsing i prosjektet. Oppland fylkeskommune tildelte prosjektet tilskudd kr. 425 000,- for 2014 til prosjektledelse og markedsstøtte i Tyskland og England. Buskerud fylkeskommune tildelte prosjektet kr. 500 000,- for 2014/2015 gjennom deres markedsprogram «markedsaktiviteter mot utlandet». Dette gjøres bevisst for å gjøre reiselivsnæringen i fylket i

Sak 266/14 stand til å nå markedene med høyst verdiskapningspotensiale inntil landsdelsselskapene blir formaliserte og vil være i stand til å ta over disse oppgavene. Markedsmidlene er gjort tilgjengelige under forutsetning av at de skal ha direkte salgsutløsende effekt, og dette har Buskerud sett effekten av gjennom støtten til "Norway Home Of Skiing" og det markeds- og salgsarbeidet de gjør. Slik Buskerud vurderer dette, så vil det som skjer innenfor prosjektet være direkte overførbart når Fjell Norge samarbeidet er formalisert, og det vil derfor også gi den nødvendige regionale effekten som man er ute etter. Oppland fylkeskommune har valgt å støtte prosjektet med bakgrunn i at man har funnet en arbeidsform som gir resultat. Inngangsbilletten for Trysil i prosjektet er kr 50 000,-. Ski Star avd. Trysil søker fylkeskommunen om støtte til deltakelsen i tillegg til markedsmidler kr 200 000,- som skal dekke markedssamarbeid med de andre destinasjonene rettet mot det engelske markedet. Markedskampanjer som Ski Star her vil kjøpe seg inn i er delfinansiert i utgangspunktet av Innovasjon Norge men kommer da i tillegg til de 200 000,- fra Trysil. I prosjektbudsjettet inngår kostnader til visningsturer for turoperatører, messedeltakelse i London og administrative kostnader som Ski Star dekker selv. Skistar Norge avd. Trysil er formell søker, men prosjektet vil ha betydning for hele reiselivet i Trysil. Gjennom avtaler i reiselivet i Trysil har SkiStar tatt markedsansvar for hele destinasjonen når det gjelder vintersesongen, mens Destinasjon Trysil ivaretar markedsarbeidet for barmarksesongen, dvs. vår, sommer og høstsesong. Destinasjon Trysil med sine medlemmer vil være deltaker i prosjektet, men er ikke inne med egen finansiering. I søknaden fremgår det at Trysil anser prosjektet Norway Home of Skiing som starten på samarbeid med nye turoperatører som kan gi nødvendig inngang i det engelske markedet. Arbeidet kan ha overføringsverdi til den nye flyplassen i Sälen og posisjonen Trysil ønsker å ta i internasjonale markeder. Prosjektmål Målet er å øke tilgjengeligheten og attraktiviteten til destinasjon Trysil, og fordoble britiske skiinteresserte gjester til Trysil i vintersesongen fra 12 000 i 2013/14 til 24 000 gjestedøgn i 2015/2016. Videre er målet å finne frem til operatører og samarbeidspartnere som vil satse sammen med Trysil på Scandinavian Airport Centre. Aktiviteter Tidsplanen for prosjektet går over en treårs periode hvor første år allerede er gjennomført. Søknaden gjelder for kommende vintersesong 2014/2015. Midlene (kr. 200 000,- i markedsmidler) som SkiStar avd. Trysil har søkt om vil bli brukt til annonsering og kjøp av reklame i Magasiner og dagsaviser, samt internettannonsering. Dette er både direkte markedsføring og markedsføring sammen med turoperatør og agenter. I tillegg gjennomføres en del PR-aktiviteter i prosjektet som dekkes av disse midlene, f.eks. besøk og opplæring av agenter og operatører, stand og tilrettelegging av Norway Home of Skiings satsing på ski og snowboardmesse i London. Avlønning av prosjektleder ligger inne i budsjettet.

Sak 266/14 Vurderinger SkiStar avd. Trysil søker HFK om kr. 200.000,- samtidig som de selv matcher dette beløpet med kr. 200.000,- fra næringsaktørene i Trysil. Dette er mye i tråd med hvordan skidestinasjonene gjør det i Buskerud og Oppland, og de oppfyller kravet om 50 % egenfinansiering. Normalt støtter ikke fylkeskommunen enkeltbedrifter, men for sterkt spesialiserte destinasjoner, som f.eks. Trysil, vil det være naturlig at en bedrift som Skistar representerer hele destinasjonen på vintersatsingen. Dette skjer normalt gjennom formaliserte avtaler mellom partene på destinasjonen (næringsaktører, destinasjonsselskap, kommune mv). Skistar avd. Trysil refererer til slik avtale med reiselivet i Trysil. Mye tyder på at «Norway Home of Skiing» er et velorganisert prosjekt som har fokus på samarbeid mellom vinterdestinasjoner over fylkesgrenser. Satsingen er i tråd med reiselivsstrategien til Trysil og har støtte fra Destinasjon Trysil og sine medlemmer. Prosjektet er godt organisert og det er positivt at det samarbeides innenfor strukturen Fjell Norge. Fylkeskommunen er normalt restriktive med å bevilge midler til markedsføring, da markedsføring strengt tatt kan sees som bedriftene sitt eget ansvar. Slik strukturen for reiselivet i Hedmark er nå, er det vanskelig å gi støtte til enkelte destinasjoner, og ikke til alle. Tidligere bidro vi med midler inn til Hedmark Reiseliv for å dekke profilering av hele fylket. Dersom landsdelsselskap blir en realitet i fremtiden, kan det bli aktuelt for fylkeskommunene å bistå med midler inn i den nye strukturen der markedsføring vil være en sentral oppgave. Fylkeskommunen vektlegger tiltak som har regional effekt utover en kommune. Prosjektets aktiviteter skjer i Trysil og vil primært ha lokal deltakelse. Prosjektet kan allikevel anses som attraktivt for andre og kan trekke oppmerksomhet utenfra til hele fylket. En viktig ringvirkning kan være at reiselivet utnytter effekten av Scandinavian Airport Centre, når flyplassen blir realisert. Det pågår et samarbeidsprosjekt SITE der viktige utfordringer for regionen er tatt opp. Regionen er preget av sterk sesongbasert turisme. For å løse utfordringer dette medfører, samarbeides det i dag med nabokommunene om å styrke regionen som internasjonalt reisemål. Det er viktig å koble tiltaket opp mot dette arbeidet. Arbeidet med å knytte relasjoner er viktig for å øke verdiskapingen i den lokale reiselivsnæringen. Spesielt er dette viktig for de som ønsker å markedsføre seg internasjonalt. For å bidra til at reiselivsbedriftene utvikler flere kommersielle reiselivsprodukter og produktpakker av god kvalitet, har fylkeskommunen, fylkesmannen og Innovasjon Norge gått sammen om å engasjere en prosjektleder for et 3-årig utviklingsløp. Prosjektet «Norway Home of Skiing» er således i tråd med satsingen og bør kobles til dette der det er naturlig. Slik kan markedsarbeidet få ytterligere støtte i form av veiledning. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Prosjektsøker er et enkeltforetak. SkiStar avd. Trysil vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet. Det vil ikke være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om prosjektet gjennomføres. Tiltaket vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode.

Sak 266/14 Støttegiver plikter å informere mottaker om at støtten er de minimis (bagatellmessig støtte). Støttegiver må innhente informasjon fra mottakeren om tidligere mottak av bagatellmessig støtte. Fylkeskommunen kan kun gi støtte etter å ha sjekket at taket ikke er overskredet. Tiltaksmottaker er ansvarlig for at de ikke har mottatt bagatellmessig støtte de to foregående år, samt i inneværende år, ut over taket for slik støtte tilsvarende 200 000 Euro. Feilvurderinger kan medføre tilbakebetaling som søker må stå ansvarlig for. Skistar Norge AS er én juridisk enhet, og det er selskapet (samlet) som beregnes mht. bagatellstøtte. Flere avdelinger gir ikke større ramme. SkiStar avd. Trysil har oppgitt at SkiStar Norge As ligger over taket for bagatellmessig støtte for de to siste årene, samt inneværende år. Konklusjon Prosjektet kan anses å være et ekstraordinært tiltak som kan gagne regionen og som bygger på samarbeid med andre skidestinasjoner. Trysil har gjennom sin satsning på reiseliv i mange år opparbeidet en særskilt god kompetanse på marked, fasiliteter, håndtering av gjester, service og vertskap. Trysil har et sterkt markedsapparat og er en kjent merkevare nasjonalt og internasjonalt. Forutsetningene for å lykkes med det engelske markedet må anses som gode. Tiltaket kan bidra til økt omsetning i næringen og gjøre reiselivsnæringa i fylket i stand til å nå markedene med høyst verdiskapningspotensiale inntil landsdelsselskapene blir formaliserte. Fylkesrådet ser imidlertid ikke grunnlag for å kunne støtte tiltaket da tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket. Feilvurderinger kan medføre tilbakebetaling som søker må stå ansvarlig for. Med bakgrunn i at søker har oppgitt at SkiStar Norge As ligger over taket for mottatt bagatellmessig støtte for de to siste årene, samt inneværende år, avslås søknaden.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 24.11.2014 Saknr. 14/8959-2 Saksbehandler: Espen Køhn SAK 267/14 Etablering av datasentre i Fjellregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 267/14 Fylkesrådet 24.11.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Etablering av datasentre i Fjellregionen» bygger opp under fylkesrådets strategiske satsninger og bevilger Regionrådet for Fjellregionen inntil kr. 334 000 som regional medfinansiering for 2015. Fylkesrådets vedtak forutsetter: 1. at Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilger midler i samsvar med godkjent finansieringsplan. 2. at Regionrådet framlegger årlige søknader for 2. og 3. år av prosjektet. Tilskudd bevilges fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar 11606 tjeneste 6510 Vedlegg: - Søknad «Etablering av datasentre i Fjellregionen» Hamar, 05.11.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 267/14 Saksutredning Etablering av datasentre i Fjellregionen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Regionrådet for Fjellregionen har søkt om regional medfinansiering til et prosjekt hvor hovedmålet er å få etablert større datasentre i regionen. Prosjektet er utviklet på bakgrunn av henvendelse fra eksterne aktører. Bakgrunnen for dette er at datalagring og datasentre er en sterk vekstbransje globalt. I denne sammenheng har Fjellregionen klare fortrinn mht. f.eks. temperatur og stabil strømproduksjon basert på fornybar energi. Det er søkt om midler til et treårig prosjekt (2015-2017). Totalkostnaden for prosjektet er stipulert til kr 3 400 000. Godkjent kostnadsplan er imidlertid kr. 2 900 000. Fylkesrådet ser at konkurransen om etablering av denne type bedrifter er stor. Dette øker usikkerheten rundt prosjektet. Ved å støtte prosjektet vil man på den andre siden kunne bidra til at regionen øker sine muligheter mht. etablering. Om man ikke lykkes med etablering vil regionen ha utviklet kompetanse mht. akkvisisjon av større bedrifter samt fått markedsført regionen internasjonalt. Disse indirekte effektene vil også bidra til en positiv arbeidsplassutvikling og økt attraktivitet. På bakgrunn av ovennevnte bevilger fylkesrådet kr 334 000 til prosjektet for 2015. Det må søkes årlig om regional medfinansiering til prosjektet for 2016 og 2017. Innledning og bakgrunn Datalagring og datasenter er en næring i sterk vekst globalt og Norden vurderes av internasjonale aktører som et attraktivt område for å etablere datasentre. En etablering av et datasenter vil kunne gi muligheten for en ny og fremtidsrettet næring som gir en vekstmulighet både økonomisk og i antall arbeidsplasser Mengden data som lagres vokser på verdensbasis tilnærmet eksponentielt. Det forventes etablert 60 nye store, datasentre i Vest-Europa innen 2020. Fjellregionen har store komparative fortrinn i forhold til viktige lokaliseringskriteriene: God plass (tomter inntil 1000 da) Politisk, geologisk og klimatisk stabilitet Store mengder grønn energi (elektrisitet 40-150 MW) med flere tilførselslinjer og helst egen produksjon i tillegg Kaldt klima (kjøling) God infrastruktur på fiber

Sak 267/14 På bakgrunn av av ovennevte søker Regionrådet for Fjellregionen om kr.400 000 pr.år i regional medfinansiering. Prosjektet er 3-årig og har en kostnadsramme på kr.3,4 millioner. Denne saken gjelder regional medfinansiering for første prosjektår. For eventuell finansiering i år to og tre av prosjektet må det fremmes egne søknader. Saksopplysninger fakta En vid definisjon av et datasenter er at det er en frittstående bygning som er designet for å huse mange dataservere med stor lagringskapasitet. Bygningen(e) har tilrettelagt infrastruktur med hensyn til kjøling av datautstyr, tilgang på strøm og nettverk. Det er en miljøkontrollert, sentralisert fasilitet som tilbyr forretningstjenester ved å levere applikasjoner og data til et nettverk av fjerne og nære brukere. M.a.o. er datasentrenes funksjon at brukere kan få tilgang til data, lagre data eller vedlikeholde data som ikke er lagret lokalt på egen harddisk. Krav til datasenterlokasjon Norge har ren strøm fra vannkraft, naturlig kulde og få naturkatastrofer. I tillegg kjennetegnes Norge av økonomisk og politisk stabilitet De viktigste innsats- og kostnadsdrivende faktorer ved etablering og drift av datasenter er knyttet til tilgang på tilstrekkelig energi, nett/fiber, energieffektiv kjøling, egnede fysiske lokaliteter (bygg og areal), effektiv logistikk og tilgang til nødvendig kompetanse. Energi Sikker tilgang på miljøvennlig og rimelig strøm er et av Norges og regionens store fortrinn. I datasentersammenheng er energi stort sett elektrisk energi som igjen deles inn i kraft brukt til ren dataprosessering og lagring samt kraft som brukes til kjøling i datasenteret. Forholdet mellom disse danner grunnlaget for effektivitetsmåling av energibruket i anlegget. Større anlegg kan kreve fra 20-120 MW i effekt. Dette og etableringskostnader knyttet til tilgang på elektrisitet, pris og leveransesikkerhet er derfor svært viktig for etablering og datasenterdrift. Nett- tilgang Nest etter energi er tilstrekkelig tilgang på nett-tilgang / datalinjer det som oftest kan være utfordringen i norsk sammenheng. I følge rapport utarbeidet av Røros næringshage har deler av Fjellregionen i dag god dekning på fiber og har muligheten til å levere redundant oppkobling tre «veier». Dette er fra Oslo, Trondheim og Östersund/Stockholm. Dette gjennom blant annet aktørene Eidsiva og Infonett Røros AS. Eidsiva er i tillegg i gang med å oppgradere nettet sitt fra Os i Østerdalen til Trondheim slik at de kan levere kapasitet fra Oslo til Trondheim via Røros. Det vil si muligheten for hastigheter over 400Gbit/s. Byggningsmessige forhold og arealer Hvordan og hvor datasenter skal bygges er avhengig av de ulike kundenes krav og ønsker. Pr. i dag er det ikke like viktig at datasentrene skal bygges i fjell, men de kan realiseres i andre typer bygg. Dette i tillegg til at det satses stort på modulbaserte datasenterløsninger som også tåler å stå i friluft. Den modulbaserte containerløsningen gjør at oppstartskostnadene reduseres betraktelig og det er lettere å vokse fortløpende etter behov. Hvilken type data som skal lagres vil være avgjørende for hvilken type datasenter som skal bygges. Enkelte aktører vil fremdeles ha

Sak 267/14 behov for høysikkerhetssenter, men samtidig finnes det god skjermingsteknologi og vaktholdløsninger som gjør det mulig å tilfredsstille de fleste av kravene i et vanlig lager/logistikkbygg. Kjøling Kjøling er den største konstnadsdriveren for datasenter i verden. Dette spesielt med tanke på datasenter som er lokalisert i varmere strøk. Normalt brukes enten vann eller luft som kjøling for datasentre. Googles etablering i Hamina (Finland) bruker vann, mens Facebook i Luleå (Sverige) kombinerer luft og vannkjøling. Tilgang på billig kjøling i form av enten kaldt vann eller kald luft er derfor viktig. I denne sammenheng har Fjellregionen komparativt fortrinn. Lokal IKT kompetanse Fjellregionen har pr i dag ikke et spesielt stort IT miljø. Infonett Røros AS tilbyr datalagring/skytjenester i eget nybygd datarom og datakommunikasjon både lokalt og nasjonalt. De har investert i et lite datasenter og eier fiberlinjer på Røros og over til Sverige. Daldata er et større konsern som også har investert i et mindre datasenter på Tynset, og tilbyr blant annet datalagring/skytjenester. Fordeler Fjellregionen Datalagring og datasenter er en næring i sterk vekst globalt og Norden vurderes av internasjonale aktører som et attraktivt område å etablere datasentre. En etablering av et datasenter vil kunne gi muligheten for en ny og fremtidsrettet næring som gir en vekstmulighet både økonomisk og i antall arbeidsplasser. Miljøfaktorer Miljø og miljøbevissthet er viktig i forhold til etablering av datasenter. Viktigheten av dette internasjonalt understrekes av blant annet aktører som Google og Facebook. Etablering av et datasenter i Fjellregionen vil kunne kreve noen mindre inngrep i naturen med hensyn til f.eks. strømnett. Dette er avhengig av størrelsen på datasenter og kraftbehov. Andre positive miljøaspekter ved en etablering i Fjellregionen er: All elektrisitet er produsert av vannkraft i nærheten Overskuddsvarme vil kunne bli brukt av andre aktører i industriområdet Kjølig og stabilt klima vil kreve mindre energiforbruk ved drift av et datasenter Markedsmuligheter Datalagring er en næring som er i vekst og at behovet for lagringskapasitet dobles årlig. Bare i Europa forbruker datasentre 30 GW og det anslås en økning nybygging av 250 000 kvadratmeter med datasentre i året. Det eksisterer med andre ord et stort marked i Europa, og dette er i vekst. Det kommersielle markedet i Norge vurderes som lite selv om det også er i vekst. Det som er av

Sak 267/14 interesse er offentlig sektor som mulig kundegruppe. Pr. i dag har offentlig sektor mange små datasenteret og dermed en drift som ikke er like effektiv som den kunne ha vært. Offentlig sektor i Danmark har kommet langt på dette området der antallet datasenter er redusert betraktelig til fordel for større og mer moderne datasenter. Norge har ikke klart å etablere seg som en datasenternasjon. Det er likevel relativt mange aktører som forsøker å få til større etableringer i Norge. I følge Invest in Norway er det i hvert fall elleve andre kommuner/regioner som jobber med dette. Prosjektbeskrivelse På bakgrunn av at aktører i Fjellregionen har blitt kontaktet av eksterne intressenter om mulig etablering fra to store internsjonale selskap, formidlet gjennom Invest Norway, vil regionen jobbe videre med mulige etablering(er) av datalagringsfirmaer. I tillegg er det også gjennomført en forstudie i regi av Røros Næringshage mht.etablering av denne typen firma på Røros. Deler av denne rapporten er referert ovenfor. Basert på eksisterende infrastruktur (linjenett, kraftproduksjon, bredbånd) mener søker at regionen har noen av landets, beste lokaliseringsalternativer for de største etableringene. Rendalen, Tynset og Alvdal kommuner har spesielt gode forutsetninger i følge søknad. For de andre kommunene i regionen vil arbeid for mindre etableringer etter målsetting og strategi 2 beskrevet nedenfor være aktuelle. Etablering av et evt stort datasenter vil få store ringvirkninger for hele regionen. Strategier 1. Etablering av datasenter for cloud-gigant i Fjellregionen Tett og åpent samarbeid mellom tre kommuner Regulering og klargjøring av tomter/ lokaliteter Arbeid med infrastruktur (kraft og bredbånd) Utarbeide en profesjonell presentasjon av lokalitetene i regionen til Invest in Norway Deltakelse i nettverk: IKT Norge og Forum for grønne datasentre Kontaktarbeid 2. Etablere av ett eller flere datasentre i mindre størrelse Oppfølging av anbefalinger fra forstudie, Røros Kontaktarbeid mot offentlige etater, eks helse, arkiv, DiFI om framtidige behov Etablering av selskap for utleie 3. Læring og økt kompetanse for framtidige etableringer Involvering av flere, bruk av egne ressurser i samspill med eksterne eksperter Aktivt nettverksarbeid Deltakelse på samlinger, studieturer m.m Forankring Arbeidet er forankret i arbeidsutvalget i regionrådet, de enkelte kommuner og noen aktuelle samarbeidspartnere ellers i regionen.

Sak 267/14 Prosjektorganisering Arbeidet foreslås organisert som et utviklingsprosjekt 01.01 2015 31.12.2017. Prosjekteier Regionrådet for Fjellregionen. Prosjektansvarlig Bersvend Salbu, Regionrådet for Fjellregionen. Prosjektledelse Thomas Breen, Rendalen kommune og Arild Løvik, Regionrådet for Fjellregionen. Arbeidsgruppe(r) opprettes etter behov. Nedenfor er søknadens kostnads- og finansieringsplan gjengitt i sin helhet Kostnadsplan Post 2014 2015 2016 2017 SUM Ekstern bistand 400 000 400 000 400 000 1 200 000 Informasjon 100 000 50 000 50 000 200 000 Møter/reiser 100 000 100 000 100 000 300 000 Prosjektledelse 400 000 400 000 400 000 1 200 000 Reguleringsplaner kommuner 200 000 250 000 450 000 Uforutsett 50 000 50 000 Sum kostnad 1 200 000 1 200 000 1 000 000 3 400 000 Finansieringsplan Aktør 2014 2015 2016 2017 SUM Innovasjon og entreprenørskap 400 000 400 000 350 000 1 150 000 Regionråd/kommuner egeninnsats 400 000 400 000 400 000 1 200 000 Regionråd/kommuner, egne midler 300 000 300 000 200 000 800 000 Sør-Trøndelag fylkeskommune 100 000 100 000 50 000 250 000 Sum finansiering 1 200 000 1 200 000 1 000 000 3 400 000 Vurderinger Datalagring og datasentre er en næring og/eller tjeneste i sterk vekst både nasjonalt og internasjonalt. Drivere i denne sammenheng er både av teknologisk karakter (mht. muligheter) og behovsrelatert. På den bakgrunn er det liten usikkerhet mht. til markedspotensialet for denne type bedrifter. Fjellregionen har flere fortrinn mht. eventuelle etableringer. Klimaet tilsier at utgifter til kjøling av datasentre vil ligge lavere enn i f.eks. i Europa for øvrig. I tillegg har regionen en stabil strømproduksjon basert på fornybar energi. Denne energien, vann, kan også brukes mht. kjøleteknologi og vil bidra til lavere driftsutgifter. Ved siden av konkurransefortrinn mht. utgifter

Sak 267/14 vil den miljøvennlige produksjonen vektlegges av potensielle etablere. Både Googles og Facebook vektla dette sterkt ved sine etableringer av datasentre i Skandinavia (Finland og Sverige). Regionen har også et sterkt fortrinn mht. etablering av datasentre med store sikkerhetskrav fordi senteret kan legges i fjell. For å kunne etablere datasentre vil en være avhengig av datatilknytting via fiber fordi det vil være behov for stor kapasitet i nettet. Flere av kommunene har pr. i dag mulighet til dette. Andre kommuner har ikke dette, men vil ha et potensiale til å etablere mindre datasentre. Risikofaktoren for prosjektet er knyttet til to forhold. Et element er at det er mange andre kommuner og regioner som også har fått invitasjon/blitt kontaktet mht. etablering av denne type sentre. Denne konkurransesituasjonen gjør at man kan risikere at det ikke blir noen etablering av betydning. Det store fortrinnet til Fjellregionen, sammenliknet med mange av de andre som jobber med denne typen etablering, er lav gjennomsnittlig temperatur samt tilgang til vann. Dette påvirker kjølingsutgiftene. Et annet usikkerhetselement er tilgangen på kompetent arbeidskraft. Verken i søknad eller i utredningen fra Røros næringshage er dette vurdert. Det er pr. i dag noen datamiljøer i regionen, men det vil også være behov for nyrekruttering. Ved siden av omfang er det heller ikke sagt noe om type kompetanse det er behov for. På den annen side er det heller ikke gitt at andre regioner/kommuner som jobber med det samme har noe større tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse. I «markedsføringen» av denne type sentre opplyses det ofte at en etablering av denne type sentre vil ha en høy multiplikatoreffekt (skape nye arbeidsplasser i tillegg til selve etableringen). Det foreligger ingen god dokumentasjon på hvor stor denne faktisk er. Ved siden av etablering av et datasenter ønsker man gjennom prosjektet å etablere kunnskap om akkvisisjon (få etablerte bedrifter til å flytte produksjon eller starte opp nye virksomhet) av større bedrifter til regionen. Denne kunnskapen, samt markedsføring av Fjellregionen, vil kunne ha både direkte og indirekte effekt for regionen. Selv om det er noe usikkerhet knyttet til prosjektet kan dette bli et positivt bidrag til arbeidsplassutvikling i Fjellregionen. Saken er drøftet administrativt med Sør-Trøndelag fylkeskommune. De signaliserer at de er positive. Vurdering av kostnads- og finansieringsplan I søknaden er det lagt til grunn et tre-årig prosjekt. Totalkostnaden til prosjektet er stipulert til 3,4 mill. Foreliggende sak behandler kun finansiering for 2015. Dette medfører at søker må fremme årlige søknader. Dette begrunnes mht. prosjektoppfølging. Ytterlige finansiering vil bli knyttet opp til dokumenterte resultater av prosjektet. På bakgrunn av at reguleringsplaner er et kommunalt ansvar er denne posten trukket ut fra godkjent kostnadsplan. For 2017 er det også lagt inn en post på kr.50 000 til uforutsette kostnader. Denne er også tatt ut. Det kan evt. innarbeides i søknad for 2017. Dette medfører at godkjent kostnadsplan for 2015 blir på kr. 1 mill. og for hele prosjektet samlet kr 2 900 000 På bakgrunn av at kostnadsplanen for 2015 er redusert med kr 200 000 (tilsvarer 16,67 %), så er tilskuddet fra de forskjellige finansiørene redusert med samme prosentandel. For Hedmarks vedkommende medfører dette en regional medfinansiering på kr 334 000. (Søknadsbeløp 400 000

Sak 267/14 kr) Når det gjelder egeninnsats er det lagt til grunn en timepris på kr.500,-. Dette vil utgjøre i underkant av 18 ukesverk. Godkjent kostnads- og finansieringsplan er da som følger: 2015 Ekstern bistand 400 000 Informasjon 100 000 Møter/reiser 100 000 Prosjektledelse 400 000 Reguleringsplaner kommuner 0 Uforutsett Sum kostnad 1 000 000 Finansieringsplan 2015 Innovasjon og entreprenørskap 334 000 Regionråd/kommuner egeninnsats 333 000 Regionråd/kommuner, egne midler 250 000 Sør-Trøndelag fylkeskommune 83 000 Sum finansiering 1 000 000 Konklusjon Etter fylkesrådets vurdering er mulig etablering av datalagringsbedrift(er) i Fjellregionen et spennende prosjekt. Etablering av kompetansearbeidsplasser i denne regionen vil være en viktig faktor i videreutvikling og omstilling i Nord-Østerdalen og Rørosområdet. En evt. etablering av datasentre i regionen vil være basert på fortrinn som regionen har. I denne sammenheng vektlegger fylkesrådet spesielt at utbyggingen har en klar grønn profil. Energi til drift av anlegg og kjøling vil være basert på fornybar energi. Et annet interessant element i denne sammenheng er at en etablering av datalagringsvirksomhet også vil ha effekt i forhold til andre etableringer og eksisterende virksomheter i regionen. Etablering av arkiv på Tynset og de sterke regnskapsmiljøene i regionen er eksempler på dette. Denne typen miljøer vil kunne tjene på en etablering av datasentre. I tillegg vil også miljøene kunne være bidragsytere til datalagringsmiljøene. Over tid vil dette kunne utvikle seg til en viktig næringsklynge i og for regionen. Fylkesrådet ser at konkurransen om etablering av denne type bedrifter er stor. Dette øker usikkerheten rundt etableringen, men ved å støtte prosjektet vil man kunne bidra til at regionen øker sine muligheter mht. etablering. Om man ikke lykkes med etablering vil regionen ha utviklet kompetanse mht. akkvisisjon av større bedrifter samt markedsført regionen internasjonalt. Disse indirekte effektene vil også bidra til en positiv arbeidsplassutvikling og økt attraktivitet.

Sak 267/14 På bakgrunn av ovennevnte bevilger fylkesrådet kr 334. 000 til prosjektet for 2015. Det må søkes årlig om regional medfinansiering til prosjektet for 2016 og 2017.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 24.11.2014 Saknr. 14/9221-2 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen SAK 268/14 Tilskudd til prosjektet Effektiv logistikkløsning for skognæringa Effektiv logistikkløsning for skognæringen Saksnr.: Utvalg Møtedato 268/14 Fylkesrådet 24.11.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner søknad om tilskudd til prosjekt «Effektiv logistikkløsning for skognæringa» i tråd med skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland, og satsinga i Innlandet kalt «skogoffensiven», og innvilger Våler kommune et tilskudd inntil kr 172.500. Det forutsettes at arbeidet ses i sammenheng med annet arbeid med felles berøringspunkter, og at en nyttegjør seg kunnskap og kompetanse framkommet gjennom slikt utredningsarbeid. Tilskuddet dekkes inn av midler avsatt til næringsutvikling og spesielt innenfor skog og trenæringa, ansvar 1160, tjeneste 6110 prosjekt 2844. Tilskuddet utgjør 50 % av de godkjente prosjektkostnader. Prosjektet avsluttes innen 01. 06.2015. Vedlegg: - Søknad fra Våler kommune til prosjekt «Effektiv logistikkløsning for skognæringa.» Hamar, 06.11.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 268/14 Saksutredning Tilskudd til prosjektet Effektiv logistikkløsning for skognæringa Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Våler kommune i samarbeid med Tømmerterminalen AS ønsker å utrede terminalstrukturen lang Røros/Solørbanen. I tillegg ønsker de å effektivisere driften av terminalen på Braskereidfoss. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr 345.000 og det søkes om kr 172.500 i tilskudd Innledning og bakgrunn Skognæringa har utfordringer spesielt på transportsida, som er avgjørende for konkurransekraften. Målet er å flytte mer av tømmertransport fra vei til bane. Dette er kostnadseffektivt og positivt for miljøet. Tilgjengeligheten er ikke tilpasset dagens tømmermarked, fordi mesteparten av massevirket går på eksport. Det er uhensiktsmessige terminaler som er for små, og som gir en uforholdsmessig høy kostnad i tillegg til logistikkutfordringer. Løsningen er å kunne etablere færre, men større terminaler for å få ned kostnadene gjennom effektivisering og kompetanse. Saksopplysninger fakta Organisering og målsetninger Det er Våler kommune som er prosjekteier og søker, men arbeidet vil organiseres med ei styringsgruppe representert ved: Våler kommune Åsnes kommune Tømmerterminaler AS. Prosjektgruppa vil bestå av: Treindustrien, Transportnæringa Åsnes kommune Våler kommune Jernbaneverket Statens vegvesen. Det skal i forprosjektet gjennomføres følgende aktiviteter: Behovsanalyse Beregning av kostnader ved effektivisering av terminalstruktur, Teknisk utredning av investeringer Braskereidfoss, Eierskap og finansiering

Sak 268/14 Gjennomføring Behovsanalyse 01.11.2014 Beregning av kostnader 30.01.2015 Tekniske utredninger 30.01.2015 Eierskap og finansiering 28.02.2015 Kostnadsplan Tittel 2014 2015 SUM Fagkonsulent kr 50 000,00 kr 120 000,00 kr 170 000,00 Prosjektgruppe kr 20 000,00 kr 30 000,00 kr 50 000,00 Prosjektledelse kr 50 000,00 kr 50 000,00 kr 100 000,00 Styringsgruppe kr 10 000,00 kr 15 000,00 kr 25 000,00 Sum kostnad kr 130 000,00 kr 215 000,00 kr 345 000,00 Fiansieringsplan Egeninnsats kr 30 000,00 kr 42 500,00 kr 72 500,00 Hedmark Fylkeskommune kr 72 500,00 kr 100 000,00 kr 172 500,00 Egenkapital kr 15 000,00 kr 15 000,00 kr 30 000,00 Solørfondet kr 20 000,00 kr 20 000,00 kr 40 000,00 Tømmerterminalen AS kr 15 000,00 kr 15 000,00 kr 30 000,00 Sum finansiering kr 152 500,00 kr 192 500,00 kr 345 000,00 Vurderinger Et av hovedmålene i vedtatt «Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016» er å redusere skogsindustriens transportkostnader. Kostnader på dette området ligger langt over hva konkurrenter i det nordiske markedet har. Mye er gjort i forhold til oppgradering av veier for å utnytte de nye vekt- og lengdebestemmelsene, men det står mye igjen i forhold til å utnytte jernbanen på en mer rasjonell og kostnadseffektiv måte. Det er prisverdig at næringa sammen med kommunen tar tak i utfordringen og søker å finne gode løsninger. Skognæringa i Glåmdalen er viktig for regionen og Braskereidfoss spesielt har stor konsentrasjon av skogbasert industri Her ligger også en terminal hvor det ligger til rette for en utvidelse og som kan effektiviseres. Søkeren er informert om at saken blir behandlet litt i etterkant i forhold til den skisserte tidsplan. Det er avsatt midler til oppfølging av skogoffensiven, og prosjektet sammenfaller godt både med skog- og trestrategien, skogoffensiven og virkeområdet for de midler som er avsatt. I forbindelse med annet gjennomført og pågående arbeid er det både gjort utredninger og bygget opp kompetanse som kan være nyttig ift det prosjektet som her ønskes igangsatt. Dette er f.eks. arbeid ift NTP, Røsosbanen og Kongsvingerbanen ikke minst gjennom ulike forum. Fylkeskommunen er opptatt av at dette ses i sammenheng med man nå ønsker å gjennomføre.

Sak 268/14 Konklusjon Hedmark fylkeskommune ser positivt på prosjektet, som er i tråd med vedtatt strategi for skog- og tre og arbeidet sammen med Oppland gjennom skogoffensiven. Fylkesrådet setter særlig pris på at næringa sjøl har tatt initiativ og koblet på relevante aktører for å løse en av de største utfordringer i skognæringa regionalt i Glåmdalen. Søknaden fra Våler kommune innvilges som omsøkt med kr. 172.500. Dette dekkes av midler avsatt på disposisjonsfond til arbeidet med næringsutvikling og skog/tre spesielt. Det forutsettes at arbeidet ses i sammenheng med annet arbeid med felles berøringspunkter, og at en nyttegjør seg kunnskap og kompetanse framkommet gjennom slikt utredningsarbeid.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 24.11.2014 Saknr. 14/9220-2 Saksbehandler: Turid Lie SAK 269/14 Søknad om støtte til forprosjekt "Nasjonalt motorflysenter i Hedmark" Saksnr.: Utvalg Møtedato 269/14 Fylkesrådet 24.11.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner ikke at utvikling av et nasjonalt motorflysenter er i tråd med føringene som er vedtatt i gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark og Regional planstrategi 2012-15. Med grunnlag i dette avslås søknaden fra Våler kommune om støtte til forprosjektet «Nasjonalt motorflysenter i Hedmark». Vedlegg: - Søknad fra Våler kommune om støtte til forprosjekt Nasjonalt motorflysenter i Hedmark Hamar, 14.10.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 269/14 Saksutredning Søknad om støtte til forprosjekt «Nasjonalt motorflysenter i Hedmark» Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Våler kommune søker om tilskudd til et forprosjekt for å utrede utvikling av et nasjonalt motorflysenter på Haslemoen. Forprosjektet vil avklare omfang og kostnader ved en slik etablering, samt hvilke reguleringsplanendringer som er nødvendige. Det er kostnadsberegnet til kr 690.000 og er planlagt ferdigstilt våren 2015. Prosjektet har forankring hos flyklubber andre steder i Hedmark og Akershus. Det er i prosjektbeskrivelsen også tatt med at en ser for seg utvidelser av flyplassen til å omfatte charterdrift, flyskoler m.m. Senteret vurderes ikke å kunne få så store næringsmessige virkninger at rådet ønsker å støtte søknaden med grunnlag i dette. Innledning og bakgrunn Våler kommune søker Hedmark fylkeskommune i brev av 29.08.14 om kr 340.000 i støtte av et totalbudsjett på kr 690.000 til et forprosjekt for å avklare mulighetene for etablering av et nasjonalt motorflysenter på Haslemoen i Våler kommune. Forprosjektet er planlagt gjennomført høst 2014 og vår 2015. Saksopplysninger fakta Søker skriver at bakgrunnen for prosjektet er at eksisterende flyplasser i Østlandsområdet i stadig større grad presser ut småflyaktivitet, og at flyplassene på Lillestrøm og Hamar trolig vil bli avviklet. På Haslemoen er det i dag et mindre miljø for mikrofly. Flyklubbene på Hamar, Nedre Romerike og Kjeller har derfor tatt kontakt med Våler kommune, og kommunen har initiert prosjektet for å se på muligheten for å etablere et nasjonalt motorflysenter på Haslemoen. Våler kommune mener at et nasjonalt motorflysenter vil kunne bidra til økt attraktivitet for regionen og også fylket totalt. Hedmark har i dag et senter for luftsport i Åmot og seilfly i Elverum, og sammen med et senter for motorfly vil dette kunne skape et sterkt miljø for flysport i Hedmark. Søker mener også at et slikt motorflysenter vil kunne utfylle og komplettere trafikk- og motormiljøet som allerede er etablert i Våler. Et motorflymiljø vil kunne bidra med fagmiljøer som ikke er i regionen i dag, og som blant annet kan benyttes til flyopplæring i regi av flyklubbene. På næringsområdet ser en for seg at kommersielle aktører etablerer flyskoler, og at det vil ligge

Sak 269/14 muligheter for lokalt næringsliv til å benytte flyplassen til mindre charterfly, noe som kan være positivt for reiselivet i regionen. Søker mener også at aktivitet i motorflyklubben kan generere inntekter for næringslivet i regionen. Mål for forprosjektet: Prosjektet skal avklare omfang og kostnader ved etablering av flyplass, og en vil se på: - Endring av reguleringsbestemmelsene for området - Behov og brukere på kort og lang sikt - Tekniske krav til motorflyplass - Myndighetskrav, konsesjoner - Investeringer og etablering av motorflyplass - Eierskap og drift - Konsekvenser for natur og miljø Prosjektorganisering: Prosjekteier: Våler kommune Fagkonsulent (flytekniske krav og spesifikasjoner): Ekstern Prosjektgruppe: Representanter fra Våler kommune, Åsnes kommune, Hedmark fylkeskommune og Norsk luftsportforbund (lokalt ledd) Samarbeidspartnere: Nedre Romerike flyklubb, Hamar flyklubb Økonomi Budsjett Innleid fagkonsulent 300 000 Konsekvensutredning 150 000 Prosjektgruppe 100 000 Prosjektledelse 100 000 Styringsgruppe 40 000 Sum 690 000 Finansiering Egeninnsats 140 000 Egenkapital 100 000 Solørfondet 60 000 Åsnes kommune 50 000 Hedmark fylkeskommune 340 000 Sum 690 000

Sak 269/14 Vurderinger Fylkesrådet ser positivt på at Våler kommune ønsker å utvikle Haslemoen. Det er tidligere innvilga tilskudd fra fylkeskommunen til en forstudie til «Haslemoen Energipark». Fylkesrådet vurderte da at det kunne innvilges tilskudd for å utrede om en slik utnytting av området er mulig. Prosjektet omfatter utredning av flere forskjellige måter å drive energiproduksjon, inkludert mat- og fôrproduksjon. Det ble vurdert at dette er i tråd med andre strategier for kommunen og regionen, og det ble spesielt pekt på «Green Valley»-tankegangen. Søknaden gjelder et forprosjekt der det skal avklares omfang og kostnader ved etablering av et motorflysenter. Ikke alle delene av prosjektet er støtteberettiga. En av aktivitetene gjelder endring av reguleringsbestemmelsene for området. De regionale utviklingsmidlene brukes ikke til å finansiere kommunale planprosesser. Ei konsekvensutredning av natur og miljø ser også ut til å komme svært tidlig i prosjektet. Søker mener at etableringa av et motorflysenter vil kunne generere næringsutvikling i form av flyopplæring/flyskoler, og også gi mulighet for at charterfly kan lande og dermed gi muligheter for mer kunder til reiselivet. Fylkesrådet vurderer at flyopplæring er en interessant mulighet, men er mer skeptiske til om det vil være mulig å få til chartervirksomhet på en slik flyplass. Dette fordi Haslemoen i denne sammenhengen vil ligge nær både Gardermoen og den planlagte nye flyplassen i Sälen. Fylkesrådet ønsker derfor ikke å støtte Våler kommunes søknad om støtte til et forprosjekt for utredning av et nasjonalt motorflysenter på Haslemoen. Konklusjon Fylkesrådet avslår søknaden fra Våler kommune om støtte til et forprosjekt for å utrede et nasjonalt motorflysenter på Haslemoen.