Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator for universell utforming, SVV, Region nord

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april A).ppt 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten: A) Belønningsordningen; Øremerket for storbyområder - B) Kollektivtransport i distriktene (KID); Foreløpig lagt på is! C) Framtidens byer; Støtteordning for «medlemmer» 13 største byer. D) «BRA-programmet» En støtteordning for mer tilgjengelig kollektivtransport i kommunesektoren. BRA-programmet kom inn i NTP 2006-2015 med 1. gangs bevilgning i 2006., der «BRA» sto for Bedre infrastruktur, Rullende materiell og Aktiv logistikkforbedring. Etter hvert har en fjernet tilskuddsmuligheten materiell (R-èn) slik at føringen er nå; Samarbeid, Planlegging og Tiltak.

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april BRA-ordningen En viktig satsning fra regjeringens side er tilskuddsordningen til kommunale og fylkeskommunale tiltak for bedre tilgjengelighet, BRA-ordningen, som jeg vet dere kjenner godt. Siden 2006 har vi bevilget omlag 50 mill kr til denne støtteordningen. Formålet er å bidra til raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører. Det har blitt gitt støtte til et bredt spekter av tiltak, flest på infrastruktur og informasjon. I fortsettelsen vil nok infrastrukturtiltak få den største delen av midlene, fordi det er her behovet er klarest formulert og kanskje størst. Det er for eksempel 65.000 holdeplasser for buss i Norge, og bare et fåtall av disse er universelt utformet. I tillegg har vi sett noen svært interessante tiltak for opplæring av personell i kollektivtransporten. Denne typen tiltak vil bli prioritert videre, rett og slett fordi det er så viktig med kompetente sjåfører, som kan og vil yte service til de som trenger litt ekstra bistand. I tillegg må sjåførene vite hvordan man skal kjøre for å utnytte en universelt utformet holdeplass. Det nytter ikke at det er fine ledelinjer hvis ikke sjåføren vet at han skal stoppe bussen og åpne døra der ledelinjene viser veien for de svaksynte og blinde. Klipp fra et foredrag av statssekretæren Erik Lahnstein i samf.dep i 2008.

Tildeling av BRA-midler i Region nord 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kommune / beløp Lenvik/0,525 Tromsø/4,8 Bodø /2,099 Tromsø /5,53 Tromsø 2,0 Bodø/2,41 Bodø/2,49 Harstad/0,30 Rana /0,33 Sortland/1,125 Bodø / 1,983 Rana / 0,9 Sortland/0,5 Lenvik /0,6 Rana /0,33 Målselv/0,243 Alta / 0,9 Fauske/0,15 Hammerfest/0,5 TFK / 2,105 TFK / 0,45 FFK / 1,5 1,155 5,13 3,224 7,753 5,905 3,51 5,09 Totalt: 31,767 mill Ca4,5 pr år Søknader for 2013: Bodø k. - 4,875 / Tromsø k. - 4,076 / Vestvågøy k. - 0,848, / TFK - 3,825 / Harstad k. - 0,059 / Lenvik k. - 1,5 Alta k. - 5,412 / FFK - 1,5 Sum: 22,095 mill. Tiltakstyper: - Oppgradering av holdeplasser, - Støtte til planlegging (kollektivplaner, byggeplaner) - Opplæringstiltak, - Informasjon

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Det hjelper ikke at kollektivsystemet har universell utforming dersom ikke informasjonen er god og holdeplassene måkes for snø. Dette framgår av en førundersøkelse hvor TØI har kartlagt forhold som gjør det vanskelig å reise kollektivt. I en etterundersøkelse vil man se på om planlagte tiltak bidrar til at det blir enklere å reise kollektivt. Førundersøkelsen viser at et hovedproblem for funksjonshemmede brukere er tilgang på informasjon. Videre er utfordringene knyttet til hvordan transportsystemene driftes og opprettholdes, snarere enn hvordan de er utformet. For at universell utforming skal fungere i praksis, er man avhengig av at systemet holdes ryddig, at snø ryddes unna på riktig måte, og at førerne tar hensyn til funksjonshemmede brukere, og har kunnskap om hvilken assistanse de har behov for. Blant reisende uten funksjonshemminger var forhold som tung bagasje eller barnevogn de vanligst oppgitte årsakene til at det var vanskelig å reise kollektivt. Ellers var de vanligste problemene forsinkelser, manglende serviceinnstilling, trengsel og pris. Adgang til holdeplass ble av de fleste ikke oppfattet som problematisk, men blant dem som hadde problemer, var dette forbundet med avstand til holdeplass og snø og is. Tiltakene som inngår i undersøkelsen, fikk tilskudd fra den statlige ordningen for bedre tilgjengelighet i kollektivtransporten i kommunesektoren (de tidligere BRA-midlene). Undersøkelsen er finansiert av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Rapport: Førundersøkelse: Tiltak for bedre tilgjengelighet i kollektivtransporten TØI rapport 1174/2011. Forfattere: Jørgen Aarhaug, Beate Elvebakk, Nils Fearnley og Malin Lerudsmoen Publisert: 15-03-2012

Universell utforming og drift av vegnettet Hinderløp for å komme seg inn på bussen!

Strategi og tiltaksplan for universell utforming Hovedmål 1. Statens vegvesen skal være koordinator og pådriver i arbeidet med universell utforming innen vegtransportområdet (sektoransvar). 2. Valg av universelt utformede løsninger skal skje i nært samarbeid med brukerorganisasjoner, fylkeskommuner og andre aktører. 3. Statens vegvesen skal fremstå enhetlig og tydelig i forhold til universell utforming og bidra til en positiv utvikling av fagfeltet. 4. Statens vegvesen fremmer likestilling og likeverd slik at alle har mulighet til samfunnsdeltakelse, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming er viktig for Statens vegvesen av ulike grunner: Som vegeier, vegbygger og vegforvalter Som serviceorgan med trafikkstasjoner og brukere Som arbeidsgiver

Strukturering av dokumentet I utarbeidelse av strategien har en valgt å bruke 6 temakategorier. Disse vil til sammen representere de viktigste delene av universell utforming i Statens vegvesen. For at dokumentet skal bli et levende dokument er strategien supplert med tiltak (handlingsdel). Til hvert tiltak er det definert ansvar, tidsfrist og ressursbruk. Temaene er organisert etter følgende kategorier. 1. Planlegging og prosjektering 2. Bygging og gjennomføring 3. Drift og vedlikehold 4. Bygninger og miljø 5. Styringssystem 6. Kompetanse og kommunikasjon Evaluering og revisjon UU-koordinator på Veg- og Transportavdelingen har et spesielt ansvar for at planen blir oppdatert. Universell utforming er et fagfelt i stadig endring, derfor er det viktig at strategi- og tiltaksdelen er et levende dokument. Den bør revideres en gang i året. En oppdatert, elektronisk versjon av dokumentet skal finnes lett tilgjengelig for de ansatte.

Tema 1 Planlegging/ prosjektering Strategi- og tiltaksplan for universell utforming (UU) i Region nord MÅL: 1. Statens vegvesen skal ivareta prinsippene om universell utforming i all planlegging og prosjektering. 2. Representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner skal i størst mulig grad involveres i utarbeidelse av regulerings- og byggeplaner. 3. I planprosesser skal publikasjoner og rapporter, valg av møtelokale, publisering på nettet osv, i størst mulig grad være tilrettelagt for alle. 4. Statens vegvesen skal påse at universell utforming tas hensyn til i andre etaters planer gjennom SVV`s medvirkning og uttalelser til dokumenter.

Tema 2 Bygging og gjennomføring Strategi- og tiltaksplan for universell utforming (UU) i Region nord Mål: 1. Intensjoner og løsninger for UU valgt i planfasen skal følges opp i bygge- og anleggsfasen. 2. Midlertidige løsninger ved bygge- og anleggsarbeider skal sikre fremkommelighet for alle, så langt det lar seg gjøre. 3. Prosjekter som er viktige for erfaringsoverføring skal evalueres sammen med brukerorganisasjonen og andre involverte.

Tema 3 Drift og vedlikehold Strategi- og tiltaksplan for universell utforming (UU) i Region nord MÅL: 1. Drift og vedlikehold skal utføres slik at veganleggets generelle funksjon og krav om tilgjengelighet for alle også ivaretas i bruksfasen. 2. Færrest mulig skal ekskluderes fra å benytte infrastruktur som Statens vegvesen har ansvaret for, på grunn av at standard for drift og vedlikehold ikke er oppfylt. 3. Universell utforming skal, ivaretas i driftskontraktene og i entreprenørenes gjennomføring av sine oppgaver. Drift og vedlikeholdsrutinene i Statens vegvesen Region nord følger kravene i Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold.

Tema 4 Bygninger (tilrettelegging) Strategi- og tiltaksplan for universell utforming (UU) i Region nord MÅL: 1. Alle bygninger og uteområder som benyttes av Statens vegvesen skal så langt som mulig tilfredsstille kravene til universell utforming. 2. Alle ansatte skal behandles med respekt og tilbys tilrettelegging for å kunne gjøre en god jobb. 3. Publikum og samarbeidspartnere opplever at Statens vegvesen behandler dem med respekt og at våre funksjoner er tilrettelagt for alle. 4. Statens vegvesen har en bevisst møtekultur som gjør at møtene er tilpasset alle uavhengig av funksjonsevne. 5. Statens vegvesen skal ved relokalisering og nybygg legge vekt på tilgjengelighet til kollektivakser og gang- og sykkelvegnett. Statsbygg, som eier store deler av Statens vegvesen bygg, har gjennomført en kartlegging om eiendommenes tilgjengelighet, Se vvv.byggforalle.no I henhold til avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal minst 5 % av nyansatte rekrutteres blant personer med nedsatt funksjonsevne

Tema 5 Styringssystem Strategi- og tiltaksplan for universell utforming (UU) i Region nord Mål: 1. Universell utforming skal implementeres i resultatavtalene og i prosesstyringssystemet. 2. Statens vegvesen skal utvikle gode indikatorer for universell utforming i resultatavtalene i Region nord Statens vegvesens styringssystem består av ulike systemer som skal bidra til at mål og krav nås. For å få tilstrekkelig fokus på universell utforming, og for å følge opp målene i NTP 2010-2019, må universell utforming implementeres i Statens vegvesens styringssystem, både prosesstyringssystemet og målstyringen.

Tema 6 Kompetanse og kommunikasjon Strategi- og tiltaksplan for universell utforming (UU) i Region nord Mål: 1. Region nord skal implementere UU i alle fagfelt og ved det fremstå som et forbilde for arbeidet med universell utforming. 2. Statens vegvesen skal aktivt formidle egne prosjekter, utviklingsarbeider og eksempler som inspirasjon internt og eksternt. Kommunikasjon og formidling om temaet universell utforming har en intern og ekstern side. Den interne delen omhandler Statens vegvesen som organisasjon, mens den eksterne delen handler om kunder, brukere og samarbeidspartnere.