Støtteordningar til kollektivtransport Ruteendringsprosessen og bruttokontraktar. Frode Kvalheim, rådgivar samferdselsavdelinga

Transkript

1 Støtteordningar til kollektivtransport Ruteendringsprosessen og bruttokontraktar Frode Kvalheim, rådgivar samferdselsavdelinga

2 Formål KID-ordninga: Ønskje om å betre kollektivtransporten i distrikta gjennom øyremerka tiltak. Ordninga finansierast gjennom Samferdselsdep. budsjett. Teste ut nye måtar å samordne organiseringa av offentleg transport i distrikta - Nyttast til både investeringar og drift av prosjekt - Nyttast til planlegging og detaljutforming av prosjekt Betre samarbeid mellom helseføretak og fylkeskommunar Stimulere til eit kollektivtilbod for auka livskvalitet og bolyst i spreidd bebygde områdar Støtteordningar

3 Løyvingar Løyvingane blir tildelt av Stortinget kvart år over Statsbudsjettet Midlane tildelast til kvart prosjekt for eit år av gangen og i maks 3 år Midlane kjem i tillegg til og ikkje som erstatning for midlar frå lokale myndigheiter Støtteordningar

4 Kven kan søkje og grunnlag for tildeling Fylkeskommunen det inviterast til samarbeid med alle instansar kommunar, etatar, helseføretak og verksemder Øyremerka tiltak til betre linje- og bestillingstrafikk og gode knutepunkt Prosjekt skal imøtekomme følgjande krav: - Auka mobilitet - Stabil gjennomføring etter prosjektperiode, må kunne vidareførast i lokal regi - 50 % eigendel - Kriterier bidra til betre kollektivtilbod, eller teste ut modellar for samarbeid på tvers av sektorar og forvaltningsnivå Støtteordningar

5 Prioritering av søknadar og rapportering Dei prosjekta som sannsynleg vil oppnå vellukka resultat Samordningsprosjekta: samarbeid mellom helseføretak og fylkeskommunar Ikkje garantert å få tildelt midlar i heile prosjektperioden Rapportering: Kortfatta samandrag dagens situasjon Verkemidlar som er brukt for å oppnå resultat Departementet og Riksrevisjonen kan sette i verk kontroll med bruken av midlane Støtteordningar

6 Tilskott for ein meir tilgjenge for kollektivtransporten i kommunar og fylkeskommunar Tidlegare BRA-ordninga, BRA = Betre infrastruktur, Rullande materiell, Aktiv logistikkforbetring. Oppretta i 2006 for å delfinansiere tiltak som betrar tilgjengelegheita for kollektive transportmidlar, administrerast av Statens vegvesen. Mål: betre tilgjengelegheita til kollektivtransportsystemet for å nå målet for universell utforma transportsystem i NTP Ordninga delfinansierar kommunale og fylkeskommunale tiltak som støtter oppunder statlege etatar og verksemds arbeid for betre tilgjengelegheit. Støtteordningar

7 Kven kan søkje: Kommunar og fylkeskommunar som deltar i prosjekta knytt til K1 nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommunar. Randkommunar til storbyane I dei seinare åra har også distriktskommunar søkt og fått tilskott. Støtteordningar

8 Kriteria for tildeling Ordninga kan finansiere inntil 75% av godkjente kommunale og fylkeskommunale tiltak / prosjekt, lokal eigendel minst 25% av tiltakets totale kostnad. Tilskottsmidlane skal, ved fysiske tiltak, nyttast til å oppgradere eksisterande infrastruktur. - NB! Det er ikkje anledning til å søkje om midlar til nye anlegg eller tiltak knytt til riksveg eller jernbane. Tiltaka gjennomførast i samarbeid med råda for nedsett funksjonsevne og / eller organisasjonar for funksjonshemming. Støtteordningar

9 Type tiltak og prioritering: Tiltak: Heilskapleg planlegging der føremålet er systematisk og koordinert arbeid for å betre tilgjengelegheita til kollektivtransporten. Informasjonstiltak Tiltak for oppgradering av kommunal / fylkeskommunal infrastruktur Prioritering: Prosjekt / tiltak på trafikktunge strekningar, knutepunkt og ved sentrale målpunkt. Prosjekt / tiltak som bygger opp under statleg satsing. Tiltak på heile reisestrekningar, uavhengig av infrastruktureigar / forvaltningsnivå. Støtteordningar

10 Økonomistyring, rapportering og utbetaling Status for prosjektet skal rapporterast 3 gonger i året, jf. invitasjon frå Statens vegvesen. Dersom rapportering utelatast, kan tilskottet trekkast tilbake og omfordelast til anna tiltak. Tilskotsmidlane utbetalast når: - Tiltaket er ferdigstilt - Når rapportskjema for ferdige tiltak er utfylt - Ferdigbefaring er gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen. Støtteordningar

11 KID BRA Garnes- prosjektet Støtteordningar

12 Målsetting for prosjektet Auke tal bussavgangar mellom dei forskjellige stadane / kommunane Etablere knutepunkt Garnes Samordne bussruter / hurtigbåtruter / ferjeruter Målsetjing: Nye ruter f.o.m. skulestart Endres i topp-/bunntekst

13 Framdrift ruteendringsprosessen og nye krav 2 årsaker til at vi har startet ruteendringsprosessen tidligere: - Meir ryddig prosess og for å få levert rutehefta rettidig - Nye krav frå Samferdselsdepartementet og vegdirektoratet: - Kunne søkje på rutedata med gyldigheit minst 3 månader fram i tid. - På lengre sikt er målsettinga at ein skal kunne søkje på rutedata med gyldigheit 6 månader fram i tid Rutekonferansen

14 Aktivitet Ansvarleg Start Frist Brev til kommunar, skoler, helseføretaka etc. om å gje innspel (med bla dato for levering av elevlister for grunnskolen) Fylkeskommunen Frist for melding om flytting av elever og/eller nedlegging av skoler, skoleåret Skulane Rutekonferanse Fylkeskommunen Utarbeide forslag til ruteendringar Operatørane Legge fram framlegg til ruteendringar for fylket Operatørane Høyringsrunde med kommunane ved større endringar Fylkeskommunen Avslutte endringar SVV SVV Innsending av 1.utkast til tidtabellar Operatørane Godkjenning av ruteplan Fylket Alle rutedata tilgjengeleg for 177 på web Operatørane Trykt ferdig ruteinformasjon Operatørane eks. av nye hefter til fylket Operatørane Ruteendringsdato Rutekonferansen

15 Nye krav: utfordringar / konsekvensar Fleire ruteendringsdatoar: - Buss, hurtigbåt og ferje: 1. mai - Buss: skoleslutt og skolestart - Tog: ingen fast dato - Fly: Fleire varierande datoar (ca. 1. april 15. juni 20. august 25. oktober) Kan bli ei utfordring å få datautgaven og papirutgaven til å stemme overens. 3 månader likevel realistisk, men krev innstramming i prosessen. Rutekonferansen

16 Anbod og bruttokontrakt Kvifor anbod? - Pålagt i samband med EØS-avtalen og vedtak i Stortinget Møre og Romsdal fylkeskommune har valt å gjennomføre bussanboda som bruttokontraktar - Fylkeskommunen har inntektsansvaret - Operatør har kostnadsansvaret - Inndeling i anbodspakkar Støtteordningar

17 Kontraktar vi driftar i dag Forhandla nettoavtale Hovuddelen av bussproduksjonen Anbods nettoavtale Dei fleste ferjekontraktar, samt hurtigbåt Anbods bruttoavtale Buss i Ålesund og omegn Buss i Kristiansund og omegn frå nyttår 3 ferjekontraktar og Kystekspressen Opning 4. ferjekontrakt september 2013 Alt av buss i løpet av 2015 Endres i topp-/bunntekst

18 Anbods bruttokontrakt Kundefokus Kvalitetsparameter: UU Miljø Fartøyrokering Reservekapasitet Kundekontakt Kvalitetskontroll Kontraktsoppfølging Ruteplanlegging Handtering av avvik Marknadsarbeid Aktiv takstspolitikk Endres i topp-/bunntekst

19 Pkt Oppgaver Trafikk og 1 driftsledelse Oppdragsgiver Operatør H 2 Ruteplanlegging D 3 Kostnadsansvar H H Langsiktig planlegging strategi - frekvens kapasiteter Budsjett produksjonsvolum endringsordrer avregnign - fakturakontroll Ruteplaner til rutetermin / helligdager / ekstraordinære perioder 4 Inntektsansvar Billettmaskiner/- 5 system D D H H Budsjett resultatregnskap bonusordning takstfastsetting billettkontroll - kvalitetskontroll Innkjøp Drift av maskiner reparasjon utsending Oppdatering hardware og software 6 Takstsystem H Markedsføring informasjon budsjett strategi 7 Skoleskyss D H Langsiktig behov skyssplanlegging avregning kommuner statistikk Individuelt tilrettelagt 8 skoleskyss D H Langsiktig behov vedtak bestilling kontroll avregning operatør og kommune

20 Pkt Oppgaver Oppdragsgiver Operatør 9 Ruteinformasjon D H Markedsføring informasjon utvikling Holdeplasser og 10 leskur D H Markedsføring informasjon utvikling samarbeid med vegeier 11 Hittegodsservice H Håndtering av bussgods 12 (småpakker) H Kontakt med tilstøtende 13 transportselskap D H Samordning rutekonferanser planlegging f.eks buss/båt/ferje/fly strategier 14 Markedsansvar D H Budsjett måloppnåelse utvikling - markedsorientert Media- og Tydelig ansvarlig kundeorientert D H 15 pressehåndtering Rødt nye oppgaver for fylkeskommunen