MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016



Like dokumenter
MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Det var i Telemark det begynte

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Hva er demens - kjennetegn

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Smertelindring til personer med demens

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Smerte og smertekartlegging

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Kartlegging av smerte hos demente pasienter

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012

TID for praktisk samhandling

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes


Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Problemstilling: «Hvordan kan sykepleieren forebygge utfordrende atferd hos pasienter med demens i skjermet enhet på sykehjem?»

Psykisk helse hos eldre

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Velferdsteknologi satt i system!

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

hva virker og hva virker ikke?

Prosjekt smertelindring og demens

I Trygge Hender på Rokilde

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

HUKOMMELSESTEAMET I BEIARN KOMMUNE

Alle har vi noen minner

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova Overlege Dagfinn Green

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Smertekartlegging og demens

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Geriatri. Jurek 2016

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Demens og utfordrende atferd

Depresjonsbehandling i sykehjem

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

Fallskader på sykehjem i Drammen kommune

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens. Psykologiske og kognitive aspekter

Masfjorden kommune vil gi god smertelindring, også til personer med demens!

Omsorg i livets siste fase.

DEMENS OG PALLIASJON: Å SE MED HJERNEN OG MED HJERTET INA RIMBERG SYKEHJEMSLEGE LAMBERTSETER ALDERS OG SYKEHJEM

GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN

Delir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Transkript:

MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne Gundersen (hjelpepleier Solberglia) Ingunn H. Hovland (sykehjemsoverlege) Roy Arne Hansen (tjenesteleder demens) MÅL Pasienter med kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging Øke kompetanse og ansvarsfølelse hos personalet Implementere MOBID-2 som kartleggingsverktøy for hele kommunen 1

MOBID-2 Utviklet av Bettina Husebø Utviklet for pasienter med demens Sikre kompetent smertebehandling DEMENS Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer, og som er kjennetegnet ved en kronisk og irreversibel kognitiv svikt( ) (Engedal og Haugen 2006) Norge 2014: Ca 70 000 demensrammede, 1000 nye tilfeller hvert år Norge 2040: 140 000 mennesker med demens Ca 80 % av sykehjemspasienter har en demenssykdom 2

Trenger god pleie og omsorg i rolige, avgrensede omgivelser Fokus på den subjektive verdenen til pasienten, skape trygghet og forutsigbarhet Klassifikajson Degenerative hjernesykdommer (50%) M.Parkinson og C.Huntington Primære: Alzheimers sykdom, Lewy body demens og frontotemporallappdemens Vaskulær demens (40%) Skyldes sykdom i hjernens blodårer Sekundære typer demens (10%) Alkohol, svulst/økt trykk, traumer, vitaminmangel Symptomer 1.Kognitive symptomer: Svekket oppmerksomhet, språk, læringsevne og hukommelse Apraxi, Agnosi, svikt i forståelse av og handling i rom og intellektuelle evner 3

Symptomer 2.Atferdsmessige symptomer: Depresjon, tilbaketrekking, angst og katastrofereaksjon, vrangforestillinger og hallusinasjoner, personlighetsendring, apati og interesseløshet, rastløs motorisk atferd, roping, klamring, repetering, endret døgnrytme. Symptomer 3. Motoriske symptomer: Muskelstyringsproblemer, inkontinens Smerter hos pasienter med demens Pasienter med alvorlig kognitiv svikt står i fare for å få undervurdert og underbehandlet smerte, og krever særskilt evaluering Wyller 2012. 4

Demens/smerte 60-80% av sykehjemspasienter har smerte 80% av sykehjemspasienter har demens Ubehandlet smerte atferdsproblemer 70% av sykehjemspasienter har atferdsproblemer (Husebø 2009) Demens/smerte Demensatferd er lik smerteatferd Klarer ikke formidle smerte Personalet må observere atferd 5

Uttrykk for smerte Ansiktsuttrykk Smertelyder Endrede kroppsbevegelser Forandring i mellommenneskelig handling Forandring i aktivitetsmønster Endring i mental status Kartleggingsverktøy ESAS, VAS, NRS, colourscale, facescale MOBID-2, Doloplus 2, CNPI, (PAIC) 6

Skår over 3=Smertelindring Skår over 6= ø.hjelp Solberglia sykehjem Avdeling for demens ca 96% med demensdiagnose Avdeling for somatikk ca 80% med demensdiagnose 7

Pilotavdeling 1 6/8 med demensdiagnose 4/8 med smertelindring 3/4 økte smertebehandling Pilotavdeling 2 8/8 med demensdiagnose 4/8 med smertelindring 4/4 økte smertebehandling Solberglia sykehjem 57 pasienter, 12,5 sykepleiere 51 pasienter utførte MOBID-2 27 pasienter har endret eller økt smertebehandling 8

Omsorgsboliger Heldøgns bemanning 3 somatiske- 24 pasienter, 1,8 sykepleier 4 demens -30 pasienter, 3 sykepleier Omsorgsboliger 54 pasienter i boligene 44 pasienter utførte MOBID-2 11 pasienter har endret eller økt smertebehandling Bråta MOBID-2 er lagt inn i pakkeforløp demens 9

Evaluering Personalet - egenevaluering Pasientene - mindre uro Medikamentbruk - benzodiazepiner halvert MOBID-2 lagt inn i eksisterende rutiner Rutine Ved innkomst, daglig i 3 dager Før årskontroller Ved atferdsendring eller delirium Ved mistanke om smerter og 1 time etter gitt behovsmedisin. Skåre over 3 pasienten får smertelindring. Skåre over 6 ø.hjelp-lege kontaktes snarest Ved oppstart og økning av smertebehandling (før og etter) 10

Rutine Når smerte oppdages: Sykepleier gir smertelindring Pasienten kartlegges i forhold til: Hyppighet Effekt av behovsmedisin Døgnrytme Lege informeres om funn Sykepleier/vernepleier har ansvar for at det blir tatt oppfølgingsskjema etter medisinendring. Erfaringer Avdekket smerte hos pasienter vi trodde var godt smertelindret Viktig med lege som følger opp Personalet tar i bruk MOBID-2 ved mistanke om smerter og synes det er et godt verktøy 11

Erfaringer Undervise små grupper og følge opp Mobid-2 til døende? Fast smertelindring kontra behovsmedisin? Kjent personale Erfaringer Små endringer kan utgjøre store forskjeller Utfordringer og veien videre Legedekning i kommunen Engasjement hos personalet Pårørende en viktig ressurs Koble inn demensnettverk/ressursnettverk Internundervisning 12