U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
|
|
- Hanna Margrethe Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for alders og sykehjemsmedisin
2 Tema Smertevurdering og -behandling: Hvorfor er det så vanskelig? Forekomsten av demens og smerte MOBID-2 smerteskala Smerte og atferdsproblemer Trinnvis plan for smertebehandling
3 Smertevurdering og -behandling: Hvorfor er det så vanskelig? Institutt for global helse og samfunnsmedisin Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Proxy tester Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel- og skjelettsystemet vs. indre organer Smertenettverk i hjernen kan rammes av demensutviklingen Smerteatferd kan ligne på demensatferd
4 Demens - klassifikasjon 1. Degenerative hjernesykdommer (50%) Alzheimers Type (AD), tidlig eller sen start Frontotemporallappsdemens Demens med Lewylegemer M. Parkinson, Chorea Huntington 2. Vaskulær demens (VaD) (40%) Apopleksia cerebri, TIA, hjerteinfarkt Småkarsykdom Kombinasjon ADVaD (hyppigst på sykehjem) 3. Sekundær demens (10%) Tumor, traume, vitaminmangel, infeksjon
5 Smerte hos sykehjemspasienter med demens Pasienter på sykehjem lider av vedvarende, underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte (AGS-Panel 1998; Weiner 1999; Frampton 2003). 83% av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet (Ferrell 1995). Pasienter uten kognitiv svikt får 3 ganger mer analgetika enn pasienter med demens (Cohen- Mansfield 2002).
6 Definisjon av smerte En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse forbundet med aktuell eller mulig vevsødeleggelse eller beskrevet som dette. Smerte er alltid subjektiv ( Smerte kan formidles til andre enten ved hjelp av selvrapportering dersom dette er mulig, eller gjennom forskjellige former for smerterelatert atferd (Kaasalainen 2007).
7 Smerte varighet Akutt smerte Smertene avtar når årsaken leges Smertene har kort varighet, mindre enn tre måneder (McCaffery 2005). Langvarig smerte Smerte som har vart mer enn 3-6 måneder, eller at den fortsetter etter at en normal tilhelingsprosess er avsluttet etter skade eller operasjon (Statens legemiddelverket, «Terapianbefaling» 2002).
8 Inndeling av smertetyper Nociseptiv smerte Somatisk smerte Visceral smerte Nevropatisk smerte Smerte av uklar årsak (idiopatisk) HUSK: smerte er alltid en kombinasjon av fysiske, psykiske, åndelige og sosiale aspekter!
9 Nociseptiv somatisk smerte Oppstår i skjelett, hud og bindevev (Moroz a 2008) Lett å lokalisere Skarpt avgrenset Murrende Stikkende
10 Nociseptiv visceral smerte Smerte fra indre organer (Norsk legemiddelhåndbok, 2009) Inntrer mer langsomt Diffus Verkende Murrende Vanskelig å lokalisere Ofte med smerte referert til kroppens overflate
11 Nevropatisk smerte Smerte oppstått ved skade eller dysfunksjon av nervevev (Jørum E, 2009) Perifer og sentral nevropatisk smerte Spontan (uavhengig av stimulus) Vedvarende Anfallsvis (lynsmerter) Verkende, brennende, sviende, skjærende Provosert smerte
12 What do we know? % av sykehjemspasienter har smerte (Husebø 2009; Achterberg 2012) >70 % av sykehjemspasienter har atferdsproblemer (Selbæk 2007) Provoserer atferdsproblemer : Agitasjon, aggresjon, uro, vandring, klaging, depresjon, apati, søvnproblemer, spiseforstyrrelser (Husebo 2011; Husebo 2014)
13 I. Verbal smerteuttrykk Verbalt smerteuttrykk og smertelyder må registreres Lyder eller ord: Au, det gjør vondt, stønning, roping, klaging Vær oppmerksom på: Afasi, fremmed språk Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
14 II. Ansiktsuttrykk Rynker på pannen Lukker øynene Presser munnen Vær oppmerksom på: Hud, rynker, gebiss, parese, Parkinsons sykdom Kronisk akutt smerte Angst Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
15 III. Avverge reaksjoner Kroppsspråk Stivner, holder pusten Avverger Beskytter seg Uro, agitasjon, aggresjon, apati Vandring, søvn, appetitt Vær oppmerksom på: Immobilitet (parese) Kontraktur, Parkinsons sykdom Manglende evne til å forvente smerte Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
16 Pleiepersonalet Tettest kontakt med pasient under morgenstell - eksperter Observasjon er avhengig av opplæring og oppmerksomhet Tilvenningseffekt? Selvbeskyttelse? Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
17 Referanser Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R et al. Mobilization-Observation-Behaviour-Intensity-Dementia (MOBID) Pain Scale: A Nurse-Administered Pain Assessment Tool for Use in Dementia. J Pain Sympt Manage 2007;34(1): Corbett A, Husebo B, Malcangio M et al. Assessment and treatment of pain in people with dementia. Nat. Rev. Neurol. 8, (2012). Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R et al. Who suffers most? Dementia and Pain in Nursing Home Patients. J Am Med Dir Assoc 2008;9: Husebo B, Ballard C, Cohen-Mansfi eld J et al. The Response of Agitated Behavior to Pain Management in Persons with Dementia. Am J Geriatr Psychiatry 2013;article in press. Husebo BS. Smerteevaluering ved demens. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129: Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R et al. Pain in older persons with severe dementia. Psychometric properties of the MOBID-2 Pain Scale in a clinical setting. Scand J Caring Sci 2010;24(2): Husebo BS, Ballard C, Sandvik R et al. Effi cacy of treating pain to reduce behavioural disturbances in residents of nursing homes with dementia: cluster randomised clinical trial. BMJ 2011;343:d4065 doi: /bmj.d4065.
18 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for global helse og samfunnsmedisin MOBID-2 smerteskala Vurdering av smerte hos pasienter med demens
19 MOBID-2 smerteskala Mobilization Observation Behaviour Intensity Dementia
20 MOBID-2 smerteskala Pasienter med moderat og alvorlig demens er ikke lenger i stand til egen- rapportering av smerte. Pasienter er avhengig av at pleiepersonale og andre har evne til å tolke verbale og ikke-verbale tegn som uttrykk for smerte. MOBID-2 er tilpasset pasientens hverdag i sykehjem med vekt på personalets observasjon av atferd som kan være relatert til smerte i: Muskulatur, ledd og skjelett (MOBID-2 del 1) Indre organer, hode og hud (MOBID-2 del 2)
21 Generelt Observer pasienten FØR du starter mobilisering Forklar pasienten hva du vil gjøre Hjelp pasienten, og gjennomfør bevegelsene med forsiktighet Stopp bevegelsen om du observerer smerteatferd Fyll ut skjemaet umiddelbart etter hver bevegelse Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
22 MOBID-2 Del 1 Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
23 MOBID-2 Del 1 Aktiv mobilisering Pleiepersonalet som kjenner pasienten registrerer hennes smerteatferd under 5 standardiserte aktive mobiliseringer hvor pasienten ledes til å: 1. Åpne og lukke begge hender hver for seg 2. Strekke og senke armene mot hodet hver for seg 3. Bøye og strekke ankler, knær og hofte hver for seg 4. Snu seg i sengen til høyre og venstre side (husk sengehest!) 5. Sette seg opp på sengekanten STOPP mobiliseringen dersom du observerer atferd forbundet med smerte! Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
24 Smerteatferd Vurder fortløpende pasientens respons i forhold til observert smerteatferd. Etter hver fullført bevegelse krysses det av for følgende observasjoner: Lyder («Au!» stønner, ynker seg, gisper, skriker) Ansiktsuttrykk (lager grimaser, rynker pannen, strammer munnen, lukker øynene) Avvergereaksjon (stivner, beskytter seg, skyver fra seg, holder pusten, krymper seg) Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
25 Smerteintensitet Smerteatferd under mobilisering tolkes deretter som smerteintensitet på en 0 10 punkts skala En skåring på 0 betyr ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
26 MOBID-2 Del 2 Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
27 MOBID-2 Del 2 Inkluder observasjoner fra den siste uken i vurderingen Vær oppmerksom på pasientens atferd som kan være relatert til smerte fra indre organer, hode og hud Sett kryss på kroppsskissen for å lokalisere observert smerteatferd Observert smerteatferd blir tolket til smerteintensitet 6. Hode, munn og hals 7. Bryst, lunge og hjerte 8. Øvre del av mage 9. Bekken, nedre del av mage 10. Hud, infeksjon, sår 6. Hode, munn og hals 7. Bryst, lunge og hjerte 8. Øvre del av mage 9. Bekken, nedre del av mage 10. Hud, infeksjon, sår Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
28 Helhetlig vurdering av smertetilstand Gi deretter en helhetlig vurdering av pasientens smerteintensitet på en skala fra 0-10 basert på alle observasjoner Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
29 Når bør MOBID-2 brukes? Ved mistanke om akutt eller langvarig smerte - minst 2 ganger i året Ved atferdsproblemer: agitasjon, aggresjon, depresjon 2-4 dager etter oppstart av smerte behandling Ved endring av smertemedikasjon HUSK! Unngå at en pasient blir stående unødig lenge på Medikamenter hun ikke har behov for Vurderinger bør gjøres regelmessig, feks. hver 8-12 uke Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde
Smerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerSmertevurdering- og behandling hos personer med demens. Bettina Husebø, MD, phd, prof Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
Smertevurdering- og behandling hos personer med demens Bettina Husebø, MD, phd, prof Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Medikamentbruk på norske sykehjem 9.4 faste medikamenter
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerSmertekartlegging. Reidun K. Sandvik, PhD- kandidat Senter for alders og sykehjemsmedisin, UiB Institutt for sykepleiefag, Høgskolen i Bergen
Smertekartlegging Reidun K. Sandvik, PhD- kandidat Senter for alders og sykehjemsmedisin, UiB Institutt for sykepleiefag, Høgskolen i Bergen 1. 09.00 Eldre og smerter 2. 10.00 Demens og smertekartlegging
DetaljerMOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016
MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne
DetaljerSMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem
SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem Pasienteksempler Ei faglig uro Et ønske om å hjelpe Å føle seg hjelpeløs Hva er smerte og hva er demens? Dette vil jeg
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerSmerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
DetaljerNFR: Forskning for et bedre helsevesen 2011, Oslo
NFR: Forskning for et bedre helsevesen 2011, Oslo The Impact of Pain on Behavioural Disturbances in Patients with Moderate and Severe Dementia. A Cluster Randomized Trial Norwegian Research Council (Sponsor
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerSmerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet
Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte
DetaljerSmerte hos personer med demens
Smerte hos personer med demens Kartlegging og behandling Reidun K.N.M Sandvik Campus Kronstad 25. januar 2017 Agenda Smerte Smerte og demens Smertevurdering Ikke-medikamentelle tiltak Analgetika 2 Definisjon
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerSmertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Innlegg på Konferanse om «Forskning knyttet til helse- og omsorgstjenestene i kommunene». Tromsø 12. mars 2013 Førstelektor Toril Agnete
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerSmertevurdering ved kognitiv svikt
Smertevurdering ved kognitiv svikt Har pasienten vondt? Det finnes kartleggingsverktøy for å vurdere smerte hos mennesker med moderat til alvorlig demens. Av Reidun Karin Sandvik, høyskolelektor ved Høyskolen
DetaljerKartlegging av smerte hos demente pasienter
Kartlegging av smerte hos demente pasienter Hvordan kan sykepleier kartlegge smerte hos demente pasienter, ved bruk av systematiske kartleggingsverktøy? Kandidatnummer: 113 Bacheloroppgave Bachelor i sykepleie
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
DetaljerMOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016
MOBID-2 KONFERANSE GARDERMOEN OMSORG VED LIVETS SLUTT 27 og 28 oktober 2016 Hvordan kan Mobid-2 gi personer som ikke selv kan gi uttrykk for smerte, livskvalitet helt til det siste? Varighet: 2014 2016
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerSmertelindring til personer med demens
Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag
DetaljerFLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerSmertevurdering,- behandling og atferdsproblemer hos pasienter med demens
TROMSØ, 29.03.11 Smertevurdering,- behandling og atferdsproblemer hos pasienter med demens Bettina Sandgathe Husebø, MD, PhD University of Bergen Bergen Red Cross Nursing Home Kavli Research Centre for
DetaljerKapittel 4. Kroppen min
Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.
DetaljerHvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
DetaljerTil bruk ved avsluttende eksamen i sykepleie ved høyskolen Diakonova. Tittel: Hvordan kan sykepleier observere smerter hos personer med demens?
Til bruk ved avsluttende eksamen i sykepleie ved høyskolen Diakonova Tittel: Hvordan kan sykepleier observere smerter hos personer med demens? Tillater du at oppgaven din publiseres i Brage? http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54764
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerOmsorg i livets slutt hos personer med demens
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt hos personer med demens Bettina S. Husebø Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS) Den
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerSmertevurdering og demens på sykehjem
Smertevurdering og demens på sykehjem Kristian Jansen, PhD, spes. allmennmedisin Landskonferansen i Palliasjon Bodø 13 september 2018 Oversikt Smerte Demens Smertevurdering Utfordringer og muligheter Konklusjon
DetaljerHvordan kan bruk av MOBID-2 smertekartleggingsverktøy bidra til bedre smertebehandling hos personer med demens på sykehjem?
Hvordan kan bruk av MOBID-2 smertekartleggingsverktøy bidra til bedre smertebehandling hos personer med demens på sykehjem? Kandidatnummer: 111 Lovisenberg diakonale høgskole Fordypningsoppgave i Videreutdanning
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerKartlegging av smerte
Kartlegging av smerte Hvordan kan sykepleier kartlegge smerter hos demente pasienter i sykehjem? Bacheloroppgave i sykepleie Kull 09 SYK Kandidatnummer: 124 Dato: 21.03.2013 Antall ord: 9286 Skal man hjelpe
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerBergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.
Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Irene Aasmul Stipendiat v/ Senter for alders og sykehjemsmedisin UIB og Høgskolelektor ved HVL Veiledere phd. prosjekt: Elisabeth Flo og Bettina Husebø 1 Forskningsprosjekt
DetaljerSmertekartlegging og demens
Smertekartlegging og demens Hvordan kan sykepleiere kartlegge smerter hos pasienter som er rammet av alvorlig demens i sykehjem? SYK 180H Bacheloroppgave i sykepleie Kandidatnr: 13 og 46 Antall Ord: 8628
DetaljerErfaring med bruk av smertevurderingsverktøy
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerDiffuse nevrologiske lidelser
Diffuse nevrologiske lidelser - fordi vi er kropp og sjel Jana Midelfart Hoff, nevrolog HUS mai 2018 Innhold Det svimler for meg Hodet mitt vil sprenges Det må være noe (galt) med nervesystemet mitt Terapeutisk
DetaljerBACHELOROPPGAVE I SYKEPLEIE
BACHELOROPPGAVE I SYKEPLEIE Smerter hos pasienter med demens i sykehjem Betydningen av sykepleierens kunnskaper om smertevurdering og smertebehandling hos denne pasientgruppen Pain in patients with dementia
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerSmerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper
Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?
DetaljerSmerter hos personer med psykisk utviklingshemning
FAGUTVIKLING Smerter hos personer med psykisk utviklingshemning Smertekartleggingsverktøyet MOBID-2 er beregnet på personer med demens. Det kan også fungere på personer med utviklingshemning, viser en
DetaljerProfilen tilhører:...
Profilen tilhører:... Bakgrunn til Pediatrisk profil Pediatrisk profil er et verktøy som er utviklet for å kunne observere og vurdere r hos barn med alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Materialet
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerHjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?
Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerDet var i Telemark det begynte
Pasienter med demens og deres behov for god palliativ symptomlindring Ingunn Holmefoss Hovland Sykehjemsoverlege ved langtidsavdelingene i Nedre Eiker kommune Det var i Telemark det begynte Behandlingsavklaring
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerDen gode døden i sykehjem
Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for
DetaljerDemens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk
DetaljerSmerter, demens og atferdsendring
Smerter, demens og atferdsendring Atferdsforstyrrelser er vanlig hos demente påsykehjem 50 % 40 30 20 10 0 Aggresjon Apati Hemningsløshet Irritabilitet Motorisk uro Symptom Klin.sign.symptom Alvorlig symptom
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerHvordan skal vi best legge til rette for den eldre hjemmeboende pasienten?
UNIVERSITETET I BERGEN Hvordan skal vi best legge til rette for den eldre hjemmeboende pasienten? Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerIntensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten
Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerOSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens
OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerØvelser som til sammen gir ca 5000 skritt
Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerAu! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerBachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave Sykepleie og smertelindring. Smertekartlegging av pasienter med langtkommen demens i sykehus. Nursing and Pain relief. Pain mapping to hospitalized patients with advanced dementia.
DetaljerSmerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus
Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerSustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?
Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for
DetaljerVedrørende: Bruk av Liverpool Care Pathway hos sykehjemspasienter med demens
Universitetet i Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for alders- og sykehjemsmedisin Til Rådet for legeetikk v/leder Svein Aarseth Den Norske Legeforening Vedrørende: Bruk av Liverpool
DetaljerPasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem
Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer