Velferdsteknologi satt i system!

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi satt i system!"

Alfred Mortensen
8 år siden
Visninger:

1 Velferdsteknologi satt i system! En utfordring og mange muligheter? Seminar HINT

2 Hva er teknologi? 2

3 Teknologi som begrep Innbefatter mer en hardware Teknologi (av gresk, techne, håndverk, dyktighet, kunst, logia, lære) er læren og kunnskapen om de metoder og hjelpemidler (teknikk) som kan brukes for å omdanne råstoffer til ferdige produkter. Mer generelt kan teknologi defineres som anvendelse av kunnskap og vitenskap i løsningen av praktiske oppgaver. 3

4 Heldøgnstilbud for voksne med demens Politisk vedtak fra høst 2010: Første trinn i gjennomføring av vedtatt Pleie og omsorgsplan fra Tre byggetrinn totalt ca. 60 plasser med et dagsenter Første byggetrinn = 20 plasser og et dagsenter for hjemmeboende demente 4

5 Demensavdeling 5

6 Fysiske omgivelser for mennesker med Demens Oppsummering av Rapport fra Kunnskapssenteret nr Landmark, B.F., Kirkehei, I., Brurberg, K.G., Reinar, L.M. Botilbud til mennesker med demens. Rapport nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2009.

7 Demografi Årlig er det ca nye tilfeller av demens i Norge (incidens). Totalt lider ca mennesker i Norge av ulike demenstilstander, med eldrebølgen ventes antallet å dobles i løpet av 30 år Raskest stigning fra Til tross for at nesten 80 % av de som bor på norske sykehjem har en demenssykdom, er mange sykehjem ikke bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. 7

8 Om Demens Demens kjennetegnes ved progressivt tap av hukommelse, kognitive evner, fysisk,sosial, emosjonell og funksjonell status Kriterier for demensdiagnosen ifølge ICD - 10 er Svekket hukommelse, især for nyere data Svekkelse av andre kognitive funksjoner, for eksempel abstraksjonsevne,språkevne, osv Den kognitive svikten går ut over dagliglivets funksjoner Klar bevissthet Endret adferd (for eksempel initiativløshet, passivitet, endret sosial adferd) Varighet i 6 måneder eller mer Demens som opptrer før 65 års alder kalles presenil demens, og etter 65 års alder: aldersdemens eller senil demens. 8

9 Adferdsforstyrrelser I 74 % av tilfellene er det uønsket adferd som fører til innleggelse i sykeheim. (APSD adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens): vanligste er søvnforstyrrelser, vandring, fall, desorientering/forvirring, manglende romsans, psykiske forandringer med angst, mistenksomhet, utfordrende adferd, vrangforestillinger, personlighetsforandringer, nedsatt dømmekraft. Medfører også dårlig retningssans eller har vansker med å kle på seg, lage mat og utføre praktiske handlinger. 10

10 Metode Det ble utført systematiske søk i følgende databaser t.o.m : Cochrane Database of Systematic Reviews, Cochrane CENTRAL, DARE (Database of Abstracts of Reviews of Effects), HTA, MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, SveMed, OT Seeker og SINTEF Byggforsk publikasjoner for å identifisere systematiske oversiktsartikler og primærstudier. I tillegg ble det utført manuelle søk i referanselistene i relevante rapporter, ekskluderte oversiktsartikler og grålitteratur. Etter gjennomlesning av tittel og sammendrag ble aktuelle artikler innhentet i fulltekst. Vi vurderte deretter studienes metodiske kvalitet.. 11

11 Resultat Søket ga 3388 unike treff. Etter gjennomlesning av tittel og abstrakt ble 191 artikler vurdert som mulig relevante og innhentet i fulltekst. Etter gjennomgang av inklusjonskriteriene og vurdering av metodisk kvalitet ble 106 enkeltstudier gjengitt i 8 systematiske oversikter og 11 primærstudier inkludert i denne rapporten. Studiene lot seg ikke sammenstille i meta-analyse på grunn av stor heterogenitet, og resultatene er gjengitt i narrativ med eksempler i figur og tabeller. 12

12 Konklusjoner Bygningsplan, bo-størrelse, grad av institusjonspreg og sansestimuleringsnivå er generelle trekk som påvirker mennesker med demens Spesifikke elementer er dårlig definert. Studiene viste at forhold i fysiske omgivelser har vist bedring for personer med demens på fire hovedområder: Nivå på dagligfunksjoner Nivå på adferdsforstyrrelser Nivå på positiv adferd Nivå på livskvalitet. 13

13 Konklusjoner Dokumentasjon taler for at små, tilrettelagte enheter med hjemlig miljø og lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens. Overordnet bygningskonfigurasjon kan svekke orienteringevne. Enkel utforming, grupper av rom med tilknyttede fellesarealer og korte korridorer fremmet rom- og stedssans og fremkommelighet. Særpreg på hvert rom, rolige omgivelser og få beslutningspunkter lettet orienteringevne. 14

14 Konklusjoner Omgivelsene kan påvirke urolig adferd, med høystimulus på bad, i heiser og korridorer og ved opplevd fortetning. Nøytral design og farger, bedre kvalitet og færre stimuli (kontrollerte og forståelige, ikke støy) ga færre katastrofereaksjoner og lavere medikamentbruk. 15

15 Konklusjoner Visuell modifisering og tilrettelegging kan omdirigere vandrere til trygge områder. Skilting og fargekoder hadde liten effekt, avhengig av grad av kognitiv svikt. Det ble ikke funnet overbevisende effekt av fallforebygging eller subjektive barrierer. Det foreligger noe evidens for å kamuflere utgangsdør eller håndtak mot utgang. 16

16 Konklusjoner Høyere lysstyrke på dagtid hadde en beskjeden effekt på økning av søvnlengde, reduserte adferdsavvik og fremmet orienteringsevne. Enerom med muligheten for personlig og hjemlig preg, eiendeler og innredning ga mindre psykiske symptomer. Beboere uten kognitiv svikt blir negativt påvirket av å dele rom med mennesker med demens. 17

17 Konklusjoner Toalett som var lett tilgjengelig (synlig, åpen dør, nær soverom eller oppholdsrom) førte til økt bruk blant beboere med demens. Det er ikke vist at endringer i fysiske omgivelser bedrer kognitiv funksjon. Formålsmessig bygd fysisk miljø har positiv effekt på livskvalitet. 18

18 Men En person med demens: er et friskt menneske med et handikap, som fremdeles har muligheter restfunksjoner, og som kan ta noen valg om ikke alle er et menneske i en sjukdomsprosess er ofte et menneske med flere sjukdommer og tilleggsproblemer er noens mor, far, ektefelle, bestemor eller venn er et menneske som har behov for å være noe, være til for noen, oppleve noe, føle at de blir satt pris på og respektert ref. Tove Dubland 19

19 Konklusjoner fra SINTEF sin rapport til KS For å gjøre brukerne mer selvhjulpne og lette arbeidet for medarbeiderne, har man i prosjektet kartlagt behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi. Følgende aktiviteter har potensial for teknologiske løsninger: 20

20 Potensielle områder Morgenstell Forflytning Tilsyn Sikkerhet Overvåkning av helse og varsling Aktiviteter og sosial kontakt Forefallende arbeid Rapportering Samhandling Tilgang på informasjon Måltider Medisinering 21

21 Planlegging for en bedre omsorg 22

22 Planlegging for en bedre omsorg 23

23 Men Vi trenger gode prosesser og et fokus på at det å utnytte ikke er ensbetydende med fremmedgjøring og kommunal unnlatelse. Samarbeid og brukermedvirkning er stikkord 24

Like dokumenter

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,