Landstrøm, energi og miljø på Drammen havn Drammen mai 2016 Drammen havn har jobbet i et par år med en ny masterplan for hele Holmen. Dette arbeidet er nå videreført med en reguleringsplan for Holmen med mange fagrapporter, høringer osv. I denne sammenhengen vil det legges frem en fagrapport om energi og miljø rett over sommeren/tidlig høst. Her vil det bli belyst flere områder som energibruk, infrastruktur m.m. for å bli en enda bedre aktør enn i dag. Allikevel belyses flere områder av dette temaet her og nå. Regjeringens politikk Regjeringens politikk fremkommer spesielt i St.melding nr 25 Energimeldingen. I meldingen kommer det frem at de nordiske landene har opplevd en jevn økonomisk vekst uten tilsvarende vekst i klimagassutslippene, og det er bra. Det fremkommer også at det er store mengder kraft i verden som produseres med kull og andre medier som ikke er klimavennlige, bl.a i Polen og Kina. Norge er i en særstilling med mye vannkraft. Regjeringen vil prioritere fire hovedområder frem mot 2030. Dette er: - Styrke forsyningssikkerhet - Lønnsom utbygging av fornybar energi - Mer effektiv og klimavennlig bruk av energi - Næringsutvikling og verdiskapning gjennom effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybare ressurser Regjeringen har her også satt av noen midler til Enova, slik at disse kan brukes til bl.a landstrøm. Grønn teknologiutvikling De nærmeste årene skal 60 fylkeskommunale fergesamband (75 ferger) og om lag ti riksfergesamband lyses ut. Hordaland fylkeskommunen har nylig lyst ut 17 fergesamband med til sammen 20 ferger. De andre kystfylkene står for tur. Grønn kyst og fjordturisme er også i utvikling. Dette er altså fergesamband og fjordturisme internt i Norge, og betyr selvfølgelig at regjeringen har fokus på det som skjer i Norge i første rekke. Enova Enova har fått i oppdrag å gi støtte til tiltak som fremmer mer effektiv og klimavennlig bruk av energi. I Norge er det bl.a bruk av tog til transport. De gir også
noe støtte til landstømanlegg, med fokus på størst nytte og brukstid i forhold til investeringen som foretas. Derfor er det en del skipsverft og oljebaser som har fått bidrag. Der ligger de samme båtene lenge. Oslo, Kristiansand og Bergen fremheves spesielt som aktuelle innenfor offentlige havner. Støtte til havner, verft og klynger Enovas støtte til landstrømanlegg organiseres som konkurranser. I alt 13 av de 24 kvalifiserte søknadene i den første utlysingen nådde opp i konkurransen. I tillegg til havnene i Kristiansand, Arendal og Sandefjord, får følgende aktører støtte fra Enova: Aibel Yard Haugesund, Averøy Industripark, Bømlo Skipsservice, KS Coast Center Base (Sotra), Fjord Base (Florø), Karmsund Offshorebase, Vard Group (Søviknes og Langsten i Møre og Romsdal), og Westcon Yards (Ølen og Florø). I konkurransen rangeres prosjektene etter brukspotensialet til anlegget målt opp mot hvor mye støtte det er søkt om. Dermed får vi hjulpet i gang de aller mest kostnadseffektive prosjektene først, slik at samfunnet får mest landstrøm igjen for pengene. Bergen havn fikk ikke tildeling denne gang. Den 23. mai åpner neste runde av konkurransen, med søknadsfrist i september. Hva er gjort frem til nå på landstrøm i Norge? Det er bygd noen få anlegg i Norge og noen ytterst få ellers i verden. Og anleggene har fått investeringsstøtte fra redere (Colorline), fra fylkeskommuner og fra kommuner. Som et eksempel er landstrøm anlegget for supply-skip i Bergen finansiert av : Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Enova med kr 5 mill. mens havna har bidratt med kr 2 mill. Det er også investert i landstrøm på et par fergeforbindelser til/fra utlandet, der rederen tar den største investeringen og fylke /kommune /Enova tar mye og havna en brøkdel på 20 til 40 % Hva er gjort ute i verden? I USA har staten California investert i to anlegg så vidt vi vet. Ett i Los Angeles og ett i San Fransisco. I Europa har Barcelona investert i et mobilt anlegg som går på gass/miljøvennlig drivstoff.
Jernbanetilknytning til havner Regjeringens politikk er å overføre mest mulig trafikk fra vei til sjø og bane. Det gjøres best ved å bygge jernbanespor helt ned til kaia. I øyeblikket investerer fylkeskommunen i Vest Agder i jernbanespor ned på havna i Kristiansand og Vestfold fylke investerer 8,5 MNOK i nye jernbanespor til havna i Larvik. Så fylkeskommunen engasjerer seg også med midler flere steder. Hva gjør redere? De redere som kommer med skip til Drammen havn og de som er aktuelle/potensielle fremtidige brukere av Drammen havn er konvensjonelle bilbåter, containerbåter, bulkbåter og andre godsbåter. Av de vi kjenner til er det ingen som har planer for å bygge inn mulighet for landstrømtilkobling. Vi har sendt ut forespørsel og det er bilskipsrederiet UECC som nå bygger to nye båter med mulighet for gassdrift. Vi vet at det finnes en cementbåt med gassdrift og Norlines har bygget to båter med gassdrift. De båtene som er aktuelle for slike løsninger med mulighet for landstrøm i dag er i første rekke cruiseskip og ferger som går i fast rute. Vi ser at Colorline f.eks investerer i slike anlegg. ESPO (Eurpean seaport organisation) Under besøket hos Espo på styreturen fikk vi noen tips innen miljøområdet. Det er noe vi vil lære av. Det vil derfor være naturlig å melde seg på det miljøarbeidet de har igangsatt. Det er tips og anbefalinger å hente innen ESPÅ Green guide der de har utviklet en SDM (Self diagnostic method). De har opprettet et ECOport nettverk der vi ønsker å gå inn for å lære mer. Vi ser av opplysningene at de ser på luftkvalitet, energiforbruk, støy, søppel og vannkvalitet. I Drammen har vi kommet langt på enkelte områder, mens vi har fortsatt noe å løse på andre områder. Når det f.eks gjelder vannkvalitet så har Drammenssamfunnet gjort mye og vi har bidratt aktivt til det med bl.a å opprette prosjektet Ren Drammensfjord sammen med Fylkesmannen og Drammen kommune Hva gjør Drammen havn som en miljøvennlig havn? Vi gir nå miljørabatter etter ESI (enviromental ship index) standarden på skip som anløper Drammen havn. ESI baserer seg på flere miljøkriterier bl.a lave luftutslipp, energieffektivisering ombord, bruk av katalysator og tilrettelegging for landstrøm. Vi har altså en slik ordning, og selv om vi teknisk neppe klarer å tilby landstrøm på alle kaiplasser i fremtiden er vi likevel med på å fremme utviklingen på området.
Vi er i lavutslippssonen SECA som ble innført 1.1.2015 som krever lave svovelutslipp fra skip. SECA (sulphur emission control area) ble innført 1.1.2015 og omfatter Nord Europa opp til Ålesund, men ikke Middelhavet. Dette er en regional effektiv måte å endre sjøtransporten i en mer miljøeffektiv retning. I praksis betyr det at alle båter hos oss nå har reinere avgasser enn tidligere. Intermodal havn er kanskje den aller beste investeringen som blir gjort på Drammen havn i forhold til miljø i øyeblikket. Når jernbaneanlegget blir ferdig, med 2 anløpsspor og 5 laste/lossespor for biler og vi kan bruke våre to tidligere spor, samt bygger ett eller to nye containerspor så får vi det mest effektive intermodale knutepunktet i sørøst Norge. Slik vi har definert det i visjonen vår. Kanskje det beste intermodale anlegget i Norge? Da flytter vi store varestrømmer direkte fra skip til bane og det er de mest energivennlige transportformene vi har. Vi vil daglig spare store mengder CO2 utslipp både lokalt og nasjonalt. Jernbaneverket investerer i øyeblikket mer enn 200 MNOK på dette prosjektet. På Holmen ser vi nå på muligheten for å gå over til LED-lys. Årsaken er at det er stort energiforbruk og høy kostnad forbundet med belysning på så store områder som vi har, og på en arbeidsplass med til tider så høy intensitet. I løpet av sommeren byttes de konvensjonelle lysene med LED-belysning. Batteritrucker og annet energivennlig utstyr hos oss selv og hos våre brukere er viktige bidrag. Her er det gjort en del ved bytte av utstyr, men mer kan gjøres. Noe vi vil ta opp med de som opererer på havna. Hvis vi tenker litt fremover så ligger det trolig an til en rokkering i kranparken. Da blir kaikranene på Holmen syd gamle og klare for utskifting. Kanskje vi flytter Odin (den eldste mobilkrana) dit. Da får vi økt løftekapasitet og en mer fleksibel kran der. Samtidig som vi får økt kapasitet på Kattegat, ved å kjøpe ei kran som er like stor (144 tonn) som vår siste mobilkran-anskaffelse. Ved å elektrifisere kranene og anskaffe utstyr for samløft får vi en stor og miljøvennlig kapasitet på Kattegat. Det å elektrifisere mobilkranene nå er en kostbar affære, men trolig den beste investeringen i forhold til miljø utenom jernbanesporene. Vi står nå midt oppi et forslag til reguleringsplan av hele Holmen. Vi har jobbet lenge med en masterplan og har et godt grunnlag for hvordan vi mener Holmen kan bli. De formelle møtene med kommunen har en jevn frekvens og konsulentene jobber med fagrapportene. En av disse fagrapportene belyser energi og miljø. Den tar for seg infrastruktur og mange andre elementer. En av de tingene vi er usikre på er den totale kapasiteten på hele Holmen. Vi har fått signaler på at det er et tak på den kapasiteten. Disse fagrapportene skal være ferdige i høst.
Biler Drammen havn har så langt ingen elektriske biler. Det er nå på tide å starte en utskifting av bilparken med en eller to biler pr år. Det er en bil i driftsavdelingen og en bil i maritim avdelingen som bør prioriteres nå. Landstrømanlegg Når det konkret gjelder landstrømanlegg i Drammen havn har vi fått noen grove overslag over hva dette kan koste. Det ligger mellom 5 og 12 MNOK, men det er ikke ferdig utredet. I fremtiden er det Holmen vi jobber med og det er 3 kai-områder, Holmen Syd, Risgarden og Kattegat. Kaia på Risgarden blir gjenfylt i løpet av en 5 års periode. På Holmen syd er det flere båtplasser da kaia er så lang og det er mange ulike båter, men ingen fast rute. Kattegat er derfor rett sted å starte når vi kommer så langt at vi og markedet er klar for dette. Slik situasjonen er nå koster det både CO2 og penger å bygge landstrømanlegg uten at vi har brukere. Standarder Standarder for landstrømanlegg for båter ratifiseres i IMO (International Maritime Standard). De har så langt ikke lagd standarder for dette. Allikevel er det et par ulike løsninger som begynner å dominere og som må ligge til grunn når det søkes støtte fra Enova. Konklusjon Drammen havn vil få en stor forbedring innen miljø når de nye jernbanesporene tas i bruk i desember dette året. CO2 utslippene reduseres både lokalt og nasjonalt Når det gjelder landstrøm i Drammen er dette for tidlig av tre årsaker. 1. Det er ingen båter som er klare for dette eller har planer om det. 2. Vi vet ikke om det blir nok kapasitet i infrastrukturen ut på Holmen, og det utarbeides nå en fagrapport om energi og miljø som er ferdig i høst. 3. Vi vil neppe få støtte fra Enova. Drammen havn ønsker å bidra til et bedre miljø og jobber nå med fagrapporter som belyser dette temaet med forslag til tiltak. Allikevel legger vi om til LED-lys på Holmen Syd og foreslår å skifte ut to gamle biler med nye elektriske biler.