Energimelding: vs 2016

Transkript

1 Energimelding: vs 2016 Hvor forskjellig er klimaprofilen, hva kan forklare dette og hva blir konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO ZERO seminar om Energimeldingen, Håndverkeren

2 Innhold - Energimeldingen 1999 og 2016: sammenligning av klimavirkemidler - Ny fornybar, energieffektivisering, landbasert gasskraft, vannkraft, nasjonalt internasjonalt - Hva kan forklare forskjellen? - Samfunnsendringer - Ulike politiske strategier - Hvilke konsekvenser kan vi vente at energimeldingen 2016 vil gi fremover?

3 Energimelding 1999 Energimelding 2016 Overordnede mål Mål og tiltak ny fornybar energi En energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Oppmerksomheten mot sikkerheten i elsystemet må økes. Styrket forsyningssikkerhet Lønnsom utbygging fornybar energi Mer effektiv og klimavennlig energibruk Næringsutvikling og verdiskapning gj. lønnsomme fornybar ressurser Mål og tiltak energieffektivisering Gasskraft på land Vannkraft

4 Energimelding 1999 Energimelding 2016 Overordnede mål Mål og tiltak ny fornybar energi Mål og tiltak energieffektivisering Gasskraft på land En energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Oppmerksomheten mot sikkerheten i elsystemet må økes. Utbygging av vindkraft på 3 TWh/år, og vannbåren varme på 4 TWh/år innen Styrket forsyningssikkerhet Lønnsom utbygging fornybar energi Mer effektiv og klimavennlig energibruk Næringsutvikling og verdiskapning gj. lønnsomme fornybar ressurser Ikke elsertifikater etter Vil lage egen strategi for satsning på hydrogen. En mest mulig sømløs virkemiddelbruk i innovasjonskjeden. Vannkraft

5 Energimelding 1999 Energimelding 2016 Overordnede mål Mål og tiltak ny fornybar energi Mål og tiltak energieffektivisering Gasskraft på land En energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Oppmerksomheten mot sikkerheten i elsystemet må økes. Utbygging av vindkraft på 3 TWh/år, og vannbåren varme på 4 TWh/år innen Energiforbruket må begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Styrket forsyningssikkerhet Lønnsom utbygging fornybar energi Mer effektiv og klimavennlig energibruk Næringsutvikling og verdiskapning gj. lønnsomme fornybar ressurser. Vil lage egen strategi for satsning på hydrogen. En mest mulig sømløs virkemiddelbruk i innovasjonskjeden. Ikke elsertifikater etter 2021 Mål om å redusere energiintensiteten (energibruk/bnp) med 30 % innen Vannkraft

6 Energimelding 1999 Energimelding 2016 Overordnede mål Mål og tiltak ny fornybar energi Mål og tiltak energieffektivisering Gasskraft på land Vannkraft En energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Oppmerksomheten mot sikkerheten i elsystemet må økes. Utbygging av vindkraft på 3 TWh/år, og vannbåren varme på 4 TWh/år innen Energiforbruket må begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Imot bygging av gasskraftverk som ikke baserer seg på en teknologi for rensing av CO2 som gir minimale utslipp. Styrket forsyningssikkerhet Lønnsom utbygging fornybar energi Mer effektiv og klimavennlig energibruk Næringsutvikling og verdiskapning gj. lønnsomme fornybar ressurser Vil lage egen strategi for satsning på hydrogen. En mest mulig sømløs virkemiddelbruk i innovasjonskjeden. Ikke elsertifikater etter 2021 Mål om å redusere energiintensiteten (energibruk/bnp) med 30 % innen IKKE POLITISK TEMA I MELDINGEN

7 Energimelding 1999 Energimelding 2016 Overordnede mål Mål og tiltak ny fornybar energi Mål og tiltak energieffektivisering Gasskraft på land Vannkraft En energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Oppmerksomheten mot sikkerheten i elsystemet må økes. Utbygging av vindkraft på 3 TWh/år, og vannbåren varme på 4 TWh/år innen Energiforbruket må begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Imot bygging av gasskraftverk som ikke baserer seg på en teknologi for rensing av CO2 som gir minimale utslipp. For å spare verdifull vassdragsnatur, kan det bli aktuelt å begrense eller si nei til enkelte prosjekter (i kategori 1 i samlet plan). Styrket forsyningssikkerhet Lønnsom utbygging fornybar energi Mer effektiv og klimavennlig energibruk Næringsutvikling og verdiskapning gj. lønnsomme fornybar ressurser Vil lage egen strategi for satsning på hydrogen. En mest mulig sømløs virkemiddelbruk i innovasjonskjeden. Ikke elsertifikater etter 2021 Mål om å redusere energiintensiteten (energibruk/bnp) med 30 % innen IKKE POLITISK TEMA I MELDINGEN Mer effektiv konsesjonsbehandling. Avvikle Samlet plan for vassdrag. Økt oppmerksomhet om vannkraftreguleringens bidrag til flomdemping.

8 Slående likheter i meldingene - Energipolitikken forstås i nasjonalt kontekst - I stadig sterkere kontrast til markedsstrukturen, flernivåstyring i Europa og Statkrafts virksomhet - Det landbasert energisystemet vurderes nokså isolert fra petroleumsvirksomhet, transport og bygg - Til tross for økende erkjennelse av at energisystemet består av flere sektorer

9 Store endringer siden Gasskraftsaken er løst - Fra norsk kraftunderskudd til nordisk overskudd - Fra stigende til synkende energiforbruk - Fra nullpunkt fornybarstøtte til etablert ordning - Fra bittelitt ENØK til virkemiddelbonanza - Fra nasjonal klimastyring under Kyoto til EUdrevet klimastyring under Paris - Nordiske naboer gjør stadig mer for å kutte atom og kull, men økt politisk usikkerhet - Internasjonalisert Statkraft

10 Ulike politiske strategier - Energimeldingen Foreslår avklaringer på de store klimapolitiske stridstema knyttet til energisektoren i samtiden - Relativt kort og svært provoserende - Forsøk på å skape klimapolitiske helter og syndebukker (?) - Energimeldingen Gir svært få politiske avklaringer sakene som bør avklares er enda mer komplekse enn før - Veldig lang og full av interessant informasjon - Forsøk på å avpolitisere energipolitikken (?)

11 Mulige konsekvenser - Det vil gå lang tid før kraftbransjen får stabile rammevilkår - Vil fortsette å streve med å identifisere sine klimainteresser - Forvaltningen vil mangle rettesnor for fortolkning på EUs politikk og Brussel vil mangel signaler om hva Norge vil (på andre områder enn gass) - Norske folkevalgte mister makt og myndigheten - Til tilfeldige forhandlinger i Brussel - Til kraftbransen og forvaltningen som får fred til å diskutere seg frem til løsninger

12 Takk for meg!